| |
DATO: 1997-10-10
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
FNs klimapanel har konkludert i sine rapporter at det globale utslippet av CO2 må reduseres med 60 % dersom man skal være rimelig sikker på at menneskeskapte utslipp til atmosfæren ikke skal forårsake alvorlige klimatiske ubalanser. 85 % av verdens energisalg utgjøres av kommersielle fossile energikilder og det forventes en betydelig økning i forbruk av fossile brensler fram mot 2020 som vil føre til en økning av CO2-utslippene med 70 %. På denne bakgrunn er det nå nødvendig å introdusere store endringer i globalt energiforbruk.
World Energy Council har beregnet at fornybar energi kan utgjøre 12 % av det globale energibehovet i 2020, dersom man videre også regner med tradisjonell biomasse og vannkraft vil dette omfatte 30 % - noe som er åtte ganger høyere enn i dag.
Nødvendigheten av en forandring er i høyeste grad tilstede og potensialet i form av nye fornybare energikilder ligger der. Infrastruktur, teknologi, brukervennlighet og økonomi må forbedres og kunnskapen må økes. Til dette trengs det betydelige midler til forskning og utvikling. Internasjonalt satses det i mye større grad enn i Norge på FoU innen nye fornybare energikilder. Både USA og EU-landene inkludert de andre nordiske landene satser betydelig større ressurser på dette enn hva vi gjør. I Sverige er det nå besluttet å bevilge 9 milliarder kroner til FoU innen alternative energikilder over en fireårsperiode.
Den norske satsingen på forskning innen nye fornybare energikilder startet i 1978 og hadde bevilgningsmessig topp i 1980 på 72 mill. Bevilgningene har variert betydelig over årene med en bunn-notering i årene 1984-89 på vel 20 mill./år. Bevilgningene i 1994 og 1995 er på 25 mill./år. Gjennomsnitt de 10 årene 1986-1995 er på 32 mill./år.
I Regjeringens Langtidsprogram 1998-2001 står det på side 15 at det er et mål at landet i 2005 skal være preget av bl.a. « Veksten i energiforbruket er dempet og alt elforbruk er i et normalår basert på fornybare energikilder. Energisparing, vannkraft, bioenergi og økt tilgang på andre fornybare energikilder sikrer dette. » Dette målet kan bare nås ved effektiv satsing på forskning og utvikling. Dette underbygges av regjeringa på s. 78 i St.meld.nr.58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, hvor de skriver:
| « Den teknologiske utviklingen og ressursgrunnlaget for produksjon av fornybar energi i Norge gir et godt grunnlag for arbeide med å fremme bruken av fornybar energi i Norge, jf. kapittel 17. Med denne som utgangspunkt har Regjeringens program for energiøkonomisering og fornybar energi følgende hovedpunkter: |
| - | videreføre og styrke arbeidet overfor alle viktige samfunnssektorer for energiøkonomisering gjennom et virkemiddelapparat som er landsdekkende. |
| - | stimulere til bruk av andre oppvarmingssystemer enn direkte bruk av elektrisitet (vannbårne oppvarmingssystemer og økt bruk av bl.a. varmepumper) |
| - | effektivisere og styrke vannkraftproduksjonen innenfor rammene av Samlet Plan og Verneplanene, og gå til en forsvarlig og effektiv saksbehandling av alle de mindre prosjektene som vil komme. |
| - | legge forholdene til rette for fornybare energikilder |
| - | bygge opp infrastruktur for bioenergi |
| - | styrke kommunenes varmeplanlegging |
| - | støtte forskning, utvikling og introduksjon av teknologi for effektivisering av energibruken og for fornybar energiproduksjon, slik at den kan introduseres i markedet på lik linje med andre teknologier. » |
Potensialet i Norge for utnyttelse av nye fornybare energikilder innenfor en energikostnad på mindre enn 50 øre/kWh er i størrelsesorden 20-25 TWh/år og utgjøres i hovedsak av biomasse og vindkraft med noe solenergi. Prisen på bølgekraft i dag er noe høyere, men også denne ressursen har et betydelig potensial.
Nye fornybare energikilder er en lokal energiressurs, og økt satsing vil gi varige arbeidsplasser i distriktene. En årlig energiproduksjon på 20 TWh fra biomasse vil kunne gi opp mot 10000 nye arbeidsplasser i distriktene. Produkter som utvikles vil i tillegg kunne eksporteres og gi betydelige eksportinntekter. Som eksempel eksporterer Danmark vindenergiteknologi for 3,5 milliarder kroner i 1995, dette betyr at vindenergi er blant landets 10 største eksportnæringer. Til sammenligning utgjorde den norske eksporten av vannkraftteknologi 2 milliarder kroner.
Opprettelsen av et nasjonalt program for å samle aktivitetene i et felles organ har mange fordeler og synergieffekter. Ingen energikilde kan alene løse de problemene vi i dag står overfor. De ulike energikildene har ulik karakter som gjør at nettopp samspilleffekter er viktige. Kombinasjonen av kunnskap fra ulike fagdisipliner vil også kunne føre til mer effektiv energiutnyttelse og nye produktmuligheter for norsk industri. Samspilleffekten mellom de nye fornybare energikildene og vannkraften bør være et av de viktige områdene for nærmere studier. Samlet representerer de ulike universitets- og forskningsmiljøene, som f.eks. på NTNU i Trondheim, tilstrekkelig kompetanse til å starte et nasjonalt forskningsprogram på fornybare energikilder. De eksisterende miljøene i Norge dekker bioenergi, solenergi, vindenergi, bølgeenergi samt tilgrensende områder som energilagring og hydrogenteknologi.
Et nasjonalt program bør ha ansvar for forskning og undervisning om energibruk og teknologi i samfunnet, med hovedvekt på bærekraftig energibruk/-teknologi i nasjonal og internasjonal sammenheng og i et langsiktig perspektiv. Videre er forskningsmessige problemstillinger innen infrastruktur, tilrettelegging, effekten av ulike støtteordninger og implementering av ny miljøvennlig teknologi viktig i et samfunnsmessig perspektiv.
Norge vil med opprettelsen av et slikt program ha en unik mulighet til å markere seg som en internasjonal pådriver innen FoU for utvikling av nye fornybare energikilder, som samtidig vil ha en positiv effekt på sysselsetting i distriktene og for industriutvikling for det neste århundret.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt program for forskning om alternativ fornybar energibruk og teknologi. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen legge fram en finansieringsplan for driften av forskningsprogrammet
med utgangspunkt i en startbevilgning på 1 mrd. kroner i 1998. |