| |
DATO: 1997-10-24
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Det har aldri foreligget en ubetinget lovhjemlet rett til å få godtgjort utgifter fra folketrygden ved sykehusbehandling i utlandet. Dette innebærer for det første at den enkelte pasient ikke kan få dom ved norsk domstol for at han har rett til slik behandling selv om han tilfredsstiller vilkårene for slik behandling. Dette innebærer at hans mulighet for slik behandling er avhengig av svært skjønnsmessige vurderinger fra sykehusmyndighetenes side, der medisinske, etiske, prioriteringsmessige og økonomiske vurderinger kan trekkes inn.
For det annet har heller ikke sykehusmyndighetene noen klar lovmessig plikt til å legge til rette for slik sykehusbehandling i utlandet siden kriteriene er så skjønnsmessige. Det kan derfor fastslås at hverken rettslig eller praktisk er utenlandsbehandling et reelt alternativ til pasienter som venter på ubestemt tid i Norge.
EØS-loven har endret dette bildet. Rådsforordning (EØF) 1408/71 artikkel 22 samt nødvendige definisjoner gir borgere som omfattes av EØS-reglene og som har rett til behandling i bostedslandet, rett til å reise til et annet EØS-land for å få nødvendig behandling for sykdom på lik linje med andre borgere i det aktuelle landet. Dette gjelder såfremt behandlingen ellers kan ytes i Norge og pasienten har stått på prioritert venteliste i mer enn 6 måneder uten å få tilbud om behandling.
Denne rådsforordning er et skritt i retning av å åpne for et felles helsemarked i EØS, slik at ledig kapasitet i ett land når det gjelder behandling av visse sykdommer, kan komme pasienter i andre land med dårligere kapasitet til gode. Dette muliggjør en bedre utnyttelse av den eksisterende behandlingskapasitet i EØS-området, noe som både helsemessig og ressursmessig er en fordel for alle EØS-land.
Ventelisteforskriften har en klar frist for hvor lenge alvorlig trengende pasienter skal måtte vente. Rikstrygdeverket kan etter forordningens artikkel 22 nr. 2 andre ledd ikke nekte å gi samtykke når behandlingen er ansett som en av de tjenester som ytes i Norge, og behandlingen ikke kan gis innen den frist som « vanligvis gjelder ».
Ved vurdering av hva som er normal behandlingstid skal det tas hensyn til pasientenes helsetilstand og utsiktene til hvordan pasientenes sykdom utvikler seg. Dette er forordningens ordlyd. Ordlyden åpner i stor grad mulighet for skjønnspregede avgjørelser. Forslagsstillerne mener imidlertid at norsk lov skal gi norske pasienter som opplever brudd på ventetidsgarantien en klar juridisk rett til behandling i Norge eller i et annet EØS-land.
I en situasjon der de medisinske og teknologiske nyvinninger går fremover med stormskritt, vil risikoen for at det kan oppstå over- eller underkapasitet i forhold til pasientenes behov, øke. Dette vil særlig være tilfelle for et lite land som Norge, som ikke har mulighet for å utbygge de forskjellige kapasiteter tilfredsstillende raskt.
På denne bakgrunn bør norske pasienter gis en juridisk rett til slik behandling i EØS-området ved brudd på ventetidsgarantien. Sykehusmyndighetene bør pålegges en tilsvarende plikt.
Forslagsstillerne ber om at Regjeringen fremmer en endring i sykehusloven og endrer forskriftene i tråd med dette forslaget. Forslaget er ment som positiv regulering, og ikke som et uttrykk for en målsetting, men slik at fylkeskommunen skal skaffe pasienter som er omfattet av ventetidsgarantien helsehjelp ved annet offentlig eller privat sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunen ikke kan yte slik helsehjelp. Fylkeskommunen skal dernest skaffe pasienter som har ventet på behandling ved norske sykehus utover fristen i ventetidsgarantien behandling ved sykehus i EØS-området.
Vi vil også be Regjeringen sørge for at sykehusene har en best mulig ajourført oversikt over sykehus i EØS som har ledig kapasitet, slik at det kan søkes om plass der for pasienter som har rett til behandling i utlandet.
Med denne begrunnelse fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av sykehusloven § 12 slik at pasienter får rett til
sykehusbehandling i Norge eller i utlandet når ventetidsgarantien er
overskredet.