| |
DATO: 1997-10-23
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Undertegnede representanter tar med dette opp forslag om at Stortinget skal be Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gi markedsføringsloven bestemmelser som gjør det mulig å bekjempe de såkalte kataloghaiene som gjennom forskjellige former for fakturasvindel påfører næringslivet betydelige utgifter.
Bakgrunnen for forslaget er at stadig flere bedrifter blir utsatt for falske fakturaer, som gjerne blir etterfulgt av trusler om inkasso. « Kataloghaienes » fremgangsmåte er gjerne at en bedrift blir oppringt av en person for å sjekke om de opplysningene de har om bedriften er riktige. På dette tidspunkt blir det ikke opplyst om at det dreier seg om salg om en annonse i en katalog eller et register. Det oppdager bedriften først senere når en faktura plutselig dukker opp i posten.
I andre tilfeller sender « kataloghaien » bare en faktura, som f.eks. enten kan henvise til oppføringer i fiktive kataloger eller som viser seg å være bestilling (med forhåndsbetaling) av senere oppføring i en katalog.
Det er heller ikke uvanlig at « kataloghaiene » utstyrer sine fakturaer med en logo som ligger nær opp til kjente og seriøse katalogfirmaer.
Selv om hver enkelt faktura ikke gjelder store beløp, utgjør disse stadige fakturaer og inkassovarsler samlet en betydelig belastning for de bedrifter som blir rammet av denne virksomheten.
Både Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Bedriftsforbund har derfor engasjert seg i arbeidet for å bekjempe ondet. Dette arbeidet har blant annet ført til at langt flere saker enn tidligere har blitt anmeldt til politiet, som gir disse anmeldelsene høy prioritet.
Flere saker er endt med fellende dom, men samtidig viser det seg ofte vanskelig å nå frem på tradisjonell strafferettslig måte. Justisdepartementet har i brev til tidligere stortingsrepresentant Anders C Sjaastad beskrevet dette slik:
| « Den strafferettslige håndtering av denne type saker er imidlertid ikke problemfri. Det kan være vanskelig å bevise bedragersk hensikt, etterforskningen er ofte ressurskrevende da det kan være mange fornærmede, og det kan være vanskelig å begrense bevisførselen. Forsvareren krever gjerne avhør av alle eller de fleste fornærmede i saken. Videre kan det være problematisk å avklare det reelle omfang av virksomheten, noe som avspeiles i straffeutmålingen eller erstatningen. Så selv om man oppnår domfellelse, vil domfelte likevel kunne sitte igjen med en ikke så ubetydelig fortjeneste. Det er derfor ikke tilstrekkelig å søke å bekjempe denne type kriminalitet på tradisjonell måte. » |
Det synes derfor både ønskelig og nødvendig å søke å finne nye virkemidler i kampen mot « kataloghaiene », og undertegnede forslagsstillere mener derfor at det også i Norge kan være naturlig å prøve den samme løsning som er valgt i Sverige: å bruke markedsføringsloven til å lovfeste et uttrykkelig forbud mot å levere produkter til noen som ikke har bestilt dem, mot å sende faktura eller lignende for produkter som ikke er bestilt. I praksis vil det bety en skriftlig ordrebekreftelse før det er tillatt å sende varer eller faktura.
Forslaget tar ikke sikte på å ramme humanitære og andre « non-profit »-organisasjoners innsamlingsarbeid, men ønsker utelukkende å forhindre « kataloghaienes » virksomhet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremlegge
forslag om endring av markedsføringsloven, med sikte på å innarbeide et
uttrykkelig forbud mot å levere produkter til noen som ikke har bestilt dem,
og mot å sende faktura eller lignende for varer som ikke er bestilt.