| |
DATO: 1997-10-27
SIDETALL: 1
(* Om endring av arbeidsmiljøloven § 58A *)
Til Odelstinget.
Undertegnede representanter setter med dette frem forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 58A slik at bestemmelsen ivaretar hensynet til arbeidstakers stillingsvern uten å hindre ny sysselsetting.
Arbeidsmiljøloven § 58A ble behandlet av Stortinget i oktober 1994 og sanksjonert i januar 1995. Den nye § 58A avløste den gamle § 58 nr. 7 og innebar en vesentlig innskjerping av adgangen til midlertidig tilsetting. Bestemmelen skulle i henhold til stortingsflertallets innstilling redusere skjønnutøvelsen knyttet til paragrafens materielle innhold. Flertallet mente derfor at det for fremtiden ikke bare skulle tas hensyn til arbeidets art. I tillegg stillet flertallet opp et krav om at det aktuelle arbeid måtte « adskille seg fra det arbeid som normalt utføres i bedriften ».
Debatten i Stortinget gjorde det klart at det innen de partier som utgjorde flertallet, ikke var noen sikker forståelse for hvor grensen for det tillatte midlertidige arbeid faktisk skulle gå. I tillegg ble det fra kompetent juridisk hold påpekt at flertallets uttalte intensjoner ikke samsvarte med den formulering flertallet hadde anvendt i forslaget til lovtekst. Flertallets lovtekst ble likevel vedtatt. Undertegnede representanter har merket seg at det i dokumentet « Politisk grunnlag for en sentrumsregjering » går frem at en sentrumsregjering vil utarbeide en veiledning til § 58A slik at « loven praktiseres i tråd med Stortingets intensjon ». Dette er neppe en betryggende målsetting idet stortingsflertallets « intensjon » i beste fall kan karakteriseres som uklar.
Etter Stortingets forrige behandling av dette forslaget fra Høyre har de politiske partier mottatt et ekstraordinært antall henvendelser fra norske bedrifter og virksomheter som gjennomgående gir uttrykk for samme budskap som ble fremhevet av mindretallet i Stortinget: Den vedtatte lovbestemmelse om midlertidige tilsettinger er ikke mulig å leve med i praksis. Årsaken er at den ikke gjør det mulig for en arbeidsgiver å ansette midlertidig for å avhjelpe arbeidstopper. Det er videre usikkert om sesongarbeid kan foregå uten at dette utløser en juridisk rett for arbeidstageren om å bli fast ansatt. Fra mange hold blir det understreket at den nye bestemmelse om midlertidig tilsetting i realiteten bidrar til økt bruk av overtid, og innebærer et effektivt hinder for å skape nye arbeidsplasser.
Forslagsstillerne ønsker å forandre arbeidsmiljøloven § 58A slik at bestemmelsen kan bidra til et forsvarlig vern av arbeidstagerens interesser samtidig som bestemmelsen ikke hindrer ny sysselsetting eller stimulerer til omgåelse av andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Det kan etter forslagsstillernes oppfatning hevdes at praktiseringen av daværende § 58 nr. 7 i arbeidsmiljøloven ikke var så restriktiv som opprinnelig ment fra lovgivers side. Dette skyldtes ikke noen svakhet ved lovens formulering. Forslagsstillernes intensjon er derfor å presisere at den opprinnelige intensjon fra lovgiver skal legges til grunn. Det er imidlertid uheldig å frata domstolene muligheten for å utøve skjønn i den enkelte sak, idet dette gjennomgående bidrar til et godt resultat i den enkelte rettstvist.
Forslagstillerne vil på denne bakgrunn
fremme følgende
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 58A nr. 1 a) skal lyde:
når arbeidets karakter tilsier det.
Denne lov trer i kraft straks.