| |
DATO: 1997-11-05
SIDETALL: 2
(* Forslag om ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift *)
Til Stortinget.
Det fremmes forslag om å be Regjeringen sørge for at det legges til rette for tekniske løsninger slik at det kan utdeles ytterligere konsesjoner for lokalfjernsyn både i Oslo og i andre større områder, i tillegg til dem som allerede er gitt.
Før den siste konsesjonstildelingen for lokal-TV-konsesjoner drev en rekke ideelle og kristne organisasjoner lokal-TV-sendinger i Oslo og andre større byer. I Oslo sendte 5 kristne TV-stasjoner program store deler av døgnet. De fleste søkerne som tidligere sendte egenproduserte program, fikk ikke sine konsesjoner fornyet. De mistet sine sendetillatelser til sterkere kommersielle interesser. Mange eldre mennesker mistet et verdifullt tilbud som bidro til å gjøre hverdagene noe lysere. Spesielt for mennesker som på grunn av alderdomssvekkelse eller ulike funksjonshemninger hadde vanskelig for å komme seg til kirke eller bedehus, var disse programmene avgjørende for livskvaliteten. Dersom det hadde blitt tildelt to lokal-TV-frekvenser i Oslo-området, ville det vært mulig å bruke den ene frekvensen til de ikke-kommersielle selskapene uten å ødelegge inntektsgrunnlaget for de sterke kommersielle interessene. Departementet valgte likevel å bare tilby en frekvens. I praksis betyr det at det nå er i ferd med å bli etablert lokale TV-monopoler med myndighetenes støtte og velsignelse.
Med utgangspunkt i det demokratiske prinsipp om ytringsfrihet er det kritikkverdig å tildele konsesjoner til kun en frekvens dersom det er teknisk mulig med flere frekvenser og det er flere aktuelle søkere. Dersom man i tillegg legger den stortingsvedtatte nærkringkastingsmodellen til grunn, og bruker den ene frekvensen til kommersielle selskap, og den andre frekvensen til ikke-kommersielt fjernsyn, med en konsesjonær på hver frekvens, vil det være et brukbart kompromiss mellom hensynet til ytringsfrihet og hensynet til å finne en hensiktsmessig og praktisk løsning som kan gi to fullgode lokale fjernsynskanaler med enhetlige profiler og brukbare rammevilkår. De kristne TV-selskapene vil da kunne samarbeide om en felles søknad som sikrer en enhetlig profil på den ikke-kommersielle kanalen.
I Innst.S.nr.190 (1994-1995) fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomit, skrev komiteens flertall følgende:
| « Komiteens fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, og representanten Roy N Wetterstad, ser at i landet vårt kan topografiske tilhøve laga vanskar for fullgod formidling av radio- og fjernsynssignal. Samstundes bør ein, der det er teknisk mogleg, leggje til rette for ytringsmangfaldet gjennom fleire frekvensar. » |
Ved konsesjonstildelingen tok ikke departementet hensyn til denne klare oppfordringen fra komitflertallet. I januar 1996 fremmet representanten Jan Simonsen et forslag om å be Regjeringen åpne for minst en ekstra frekvens for lokal-TV i Oslo og andre byer der det finnes interessenter. Under behandlingen av dette forslaget foreslo Høyre, Kristelig Folkeparti og den uavhengige representanten Roy N Wetterstad følgende:
| « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges til rette for tekniske løsninger slik at det kan utdeles ytterligere en konsesjon for lokalfjernsyn både i Oslo og i andre større områder, i tillegg til de som allerede er gitt. » |
Dette forslaget ble nedstemt av det daværende Storting. Det er å håpe at et nytt Storting vil se med andre øyne på et slikt forslag, som nå tas opp på nytt. Enkelte kristne TV-selskap har nå fått anledning til å sende på NRK2s frekvens, men sendetiden innskrenker seg til tidsrommet fra kl. 06.00 til 17.00. Det er ingen fullgod løsning. Norge har nå fått en ny regjering som vektlegger verdispørsmål. Stortingsflertallet bør gjøre det samme, og tillate verdipregede program også på kveldstid, til hjelp og glede for mange mennesker.
Et argument mot å tillate flere frekvenser i Oslo og andre områder har vært påstander fra Statens Mediaforvaltning med støtte fra Statens Teleforvaltning om at en slik løsning er teknisk nesten umulig. Slike påstander er blitt fremført med jevne mellomrom de siste 15 årene også når det gjelder nærradiofrekvenser. Det har likevel etter noen tid vist seg å være mulig med flere frekvenser. Når det gjelder TV-frekvenser er det grunn til å vise til at man nå i Paris har 6 etersendte lokal-TV-stasjoner, Roma har 20 og New York har 30. At det da skulle være teknisk umulig med en ekstra frekvens i en storby som Oslo virker lite troverdig. Det er snarere grunn til tro at negative holdninger til nye frekvenser skyldes konservative og lite nytenkende holdninger i Statens Teleforvaltning. I Innst.S.nr.195 (1995-1996) viser da også mindretallet til følgende formulering i skriv fra Statens Teleforvaltning:
| « Det er selvsagt ikke noe i veien for at det teoretisk kan frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer. » |
Komitémedlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, samt representanten Roy N Wetterstad, konkluderer med følgende:
| « Disse medlemmer mener at det er nødvendig å legge til rette for at det kan gis flere konsesjoner for lokalfjernsyn i Oslo og andre store konsesjonsområder slik at også organisasjonsdrevne fjernsynstilbud blir et tilbud til det lokale fjernsynspublikum. Disse medlemmer forutsetter at departementet finner de nødvendige tekniske løsninger på dette. » |
Det er også undertegnedes oppfatning.
Det fremmes derfor følgende
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det legges til rette for tekniske løsninger slik at det kan utdeles
ytterligere en konsesjon for lokalfjernsyn både i Oslo og i andre større
områder, i tillegg til dem som allerede er gitt.