| |
DATO: 1997-11-12
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Landbruksmyndighetene vedtok den 27. januar 1997 en basiskvote for Per Idar Vingebakken for 1997 på 336.640 liter melk. Etter at vedtaket ble påklaget er kvoten, som følge av antatt feil i landbruksmyndighetenes saksbehandling, økt til 360.000 liter. Pr. 31. desember 1996 var Vingebakkens produksjon tilsvarende en årsproduksjon på ca 1,1 mill. liter melk. Kvotefastsettelsen innebærer således en reduksjon i produksjon og inntekter med ca 70 %. Videre medfører vedtaket at Vingebakkens melkeproduksjon vil bli ulønnsom og i henhold til budsjett og driftsplaner må den opphøre innen 1998. Som følge av usikkerheten med hensyn til ileggelse av overproduksjonsavgift for 1997, var det nødvendig for Vingebakken å redusere sin produksjon i første halvår inneværende år. Dette har medført et betydelig inntektstap og en meget vanskelig likviditetssituasjon. Forslagsstilleren mener Vingebakken må innvilges en overgangsordning som hensyntar hans investeringer og økonomi slik at han unngår konkurs og kan fortsette med en lønnsom gårdsdrift.
Med oppstart i juni 1995 var Per Idar Vingebakken den første, og hittil eneste i Norge som etter innføringen av toprisordningen i 1983 har iverksatt melkeproduksjon uten statsstøtte til produksjonen. All produsert melk har siden starten blitt levert til Nordås Gårdsmeieri AS, som med oppstart i juli 1995 var det første gårdsmeieri i Norge. Meieriet utøver sin virksomhet i samme bygning som Vingebakkens melkeproduksjon. Gårdsmeierikonseptet medfører at meieriet er i stand til å levere dagfrisk melk til forbrukerne gjennom dagligvarehandelen. Per Idar Vingebakken var initiativtaker til gårdsmeierikonseptet og har hele tiden vært meieriets største melkeleverandør. Meierivirksomheten er eiet av et eget aksjeselskap hvor Vingebakken eier 25 % av aksjekapitalen.
Ideen til gårdsmeierikonseptet ble unnfanget og prosjekteringen iverksatt med bakgrunn i de politiske signaler som Stortinget og Regjeringen gav i henhold til Innst.S.nr.92 (1992-1993) og St.prp.nr.8 (1992-1993). I nevnte innstilling fra landbrukskomiteen gav komiteens flertall i kapittel 7.2 uttrykk for bl.a. følgende:
| « Fleirtalet,....er samd med departementet at lokalt sal og omsetnad av matvarer bør kunne bli eit viktig supplement og alternativ til tradisjonell omsetnad. Vidareforedling i mindre målestokk, gjerne på eigen gard, kan utnytte særskilde smaks- og kvalitetsføremoner, i tillegg til at kostnadene ved omsetnaden kan bli haldne nede. Fleirtalet stør ein større fleksibilitet for den einskilde produsenten til sjølv å velje si omsetnadsform. » |
På grunn av det restriktive regelverket i kapittel III i lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper, var det i 1995-96 nærmest umulig for Nordås Gårdsmeieri å få leveranser fra eksterne melkeprodusenter tilknyttet meierisamvirket. Konseptet med dagfrisk melk til forbrukerne umuliggjorde også leveranser av samlemelk fra samvirket. Gårdsmeierikonseptet var derfor avhengig av at Vingebakken startet egen melkeproduksjon. Etter oppstart ble melkeprodusent Vingebakken ilagt en utjevningsavgift på kroner 1,15 pr. liter. Den ble senere oppregulert til kroner 1,60. Utjevningsavgiften og reguleringen av den nødvendiggjorde en økning i melkeproduksjonen fordi man måtte produsere større volum for å oppnå lønnsom drift. I tillegg måtte man øke produksjonen pga. stigende etterspørsel etter meieriets produkter.
I henhold til gjeldende lovverk i 1995 var det tillatt å produsere melk uten kvote. Men det innebar at produsenten ikke oppnådde statsstøtte til melkeproduksjonen. For å være på den sikre siden kontaktet Vingebakken landbruksmyndighetene for å få deres syn på saken. Før produksjonsstart fikk Vingebakken i mai 1995 brev fra Landbruksdepartementet ved statsråden og statssekretæren, hvor man uttalte at Vingebakken kunne drive melkeproduksjon uten melkekvoter. Den eneste begrensningen som ble påpekt var at han ikke ville få utbetalt tilskudd til melkeproduksjonen. Videre uttalte landbruksdirektøren i brev at det ikke var noe forbud mot å etablere meierier i Norge.
Som det fremgår av det forannevnte ble melke- og gårdsmeieriproduksjonen iverksatt innenfor gjeldende lover og regler og i samsvar med både Stortingets og Regjeringens intensjoner.
Som følge av en lovendring i lov av 10. juli 1936 nr. 6 om lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, må all melkeproduksjon fra 1. januar 1997 foregå innenfor kvotesystemet. All produksjon utover tildelt kvote vil bli ilagt en overproduksjonsavgift i en størrelsesorden som gjør virksomheten ulønnsom. Det er derfor ikke lenger mulig å etablere melkeproduksjon utenfor kvotesystemet.
Som følge av nevnte lovendring ble Per Idar Vingebakken tildelt en kvote på 336640 liter melk. Vedtaket ble påklaget og landbruksmyndighetene ble anmodet om å innvilge Vingebakken en overgangsordning. På grunn av saksbehandlingsfeil ble kvoten oppregulert til 360.000 liter, men Landbruksdepartementet avslo søknaden om en reell overgangsordning. Vingebakken ble innvilget en nedtrappingsplan som innebærer at han må redusere sin melkeproduksjon med 10.000 liter pr. måned fra 1. juli til 31. desember 1997. Fra 1. januar 1998 kan han kun produsere 30 % av den produksjon som dannet grunnlaget for hans investeringer på ca 10 mill. kroner hvorav 7 mill. kroner var lånefinansiert. Vedtaket innebærer at Per Idar Vingebakkens melkeproduksjon blir ulønnsom som følge av de endrede rammebetingelser.
Per Idar Vingebakken har vært en foregangsperson som har etablert sin egen bedrift basert på lokale ressurser med verdiskapning i distriktene. Forbrukerne i de aktuelle salgsområder har satt pris på den valgmulighet de har fått som følge av Nordåsmelken og selskapet har en markedsandel i sitt distrikt på 30-50 %. Som følge av det suksessfulle foregangsarbeidet er det nå planlagt flere gårdsmeierier rundt om i landet. Per Idar Vingebakken startet opp sin virksomhet i samsvar med gjeldende lovverk og politiske signaler. Pga. virksomhetens langsiktighet er man avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Den tildelte melkekvote og vedtatte nedtrappingsplan for 1997 innebærer en reduksjon i produksjonen på 70 % i løpet av 11 måneder. Dette medfører at melkeproduksjonen blir ulønnsom og må opphøre innen kort tid.
Forslagsstilleren mener Vingebakken må
få innvilget en reell overgangsordning, og fremmer følgende
Stortinget ber Regjeringen om å
innvilge Per Idar Vingebakken en reell overgangsordning som hensyntar hans
investeringer og økonomi slik at han unngår opphør og konkurs, og kan
fortsette med en lønnsom gårdsdrift.