| |
DATO: 1997-11-13
SIDETALL: 2
(* Om en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger *)
Til Stortinget.
Det fremmes forslag om å be Regjeringen utforme en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger hvor det blant annet inngår at det økonomiske ansvaret for bo- og omsorgstilbudene overføres til folketrygden og rettighetsfestes, at det utarbeides bedre informasjonsmateriell til foreldre, at tolketjenesten styrkes, at tilgjengeligheten til tegnspråkkyndig personell ved sykehusene innarbeides i deres internkontrollsystem, og at utdanningsmulighetene styrkes. I arbeidet med denne handlingsplanen bør foreldreforeningen trekkes inn som en betydelig ressurs.
I 1996 var det registert 332 døvblinde personer i Norge. Av disse var 86 født døvblinde. De andre var blitt døvblinde senere i livet. En person som hverken kan se eller høre er i en svært vanskelig livssituasjon, og burde ha krav på all mulig støtte og hjelp fra felleskapet for å bli satt i stand til å leve et best mulig liv med sitt handicap. Enkelte døvblinde har i tillegg problemer med andre funksjonhemninger som autisme, psykisk utviklingshemning, stoffskiftesykdommer, psykiske lidelser osv. Det sier seg selv at disse personene har det svært vanskelig. Samfunnet bør ha råd til å gi denne gruppen funksjonshemmede og deres familier den hjelpen de trenger.
En utredning som er foretatt av Heidi Woll og Ole Tom Røed for fylkeslegen i Vestfold, med støtte fra Sosial- og helsedepartementet om rettsikkerheten for døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger viser likevel at den eksisterende helse- og sosiallovgivning ikke har sikret døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger de spesialiserte tilbud som er nødvendige for at disse menneskene skal bli i stand til å utvikle og bruke sine ressurser best mulig. Prosjektlederne har intervjuet en rekke familier til døvblinde og døvblinde med andre funksjonshemninger. Resultatet viser stor utilfredshet med situasjonen. Samtlige av de spurte som har botilbud til barna i hjemkommunen og ikke i et tegnspråklig miljø føler seg ikke trygge for den døvblindes/døves fremtid dersom de selv skulle falle fra. De pårørende føler at de mangler informasjon om rettigheter, klageadgang, aktuelle tilbud og om sykdomsbilde/diagnose, og klager over at det ikke er noen instans de kan henvende seg til med slike spørsmål. Det fremgår også at flere av de pårørende har måttet føre en kamp for å få adekvat tilbud til de døvblinde og døve familiemedlemmer. Mange opplever sommerferiene som spesielt belastende, og savner et avlastningstilbud.
Utredningen fra fylkeslegen i Vestfold viser at det er behov for en handlingsplan med konkrete tiltak som kan bedre situasjonen for døvblinde og flerfunksjonshemmede døve/døvblinde. Det mest omfattende tiltaket vil være å sikre denne gruppen lovbestemte rettigheter knyttet til folketrygden. Selv om gruppen døvblinde og døve/døvblinde med andre funksjonshemninger er liten i antall, og derfor ikke vil belaste folketrygden særlig sterkt, er det slik at et faglig forsvarlig tilbud for den enkelte er svært kostbart. Utgiftene dekkes i dag av bostedskommunen. Det medfører en fare for at tilbudene er avhengige av i hvilken kommune man bor. Det vil derfor være en vesentlig forbedring for denne gruppen dersom ansvaret for bo- og omsorgstilbudene flyttes over på folketrygden og rettighetsfestes.
I tillegg er det behov for en del tiltak av mer konkret karakter, slik intervjuene med foresatte dokumenterer.
Det legges derfor frem følgende
Stortinget ber Regjeringen utforme en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger hvor det blant annet inngår følgende tiltak:
| - | Det økonomiske ansvaret for bo- og omsorgstilbud for døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger flyttes over på folketrygden og rettighetsfestes. |
| - | Det utarbeides en egen brosjyre eller informasjonshefte for foreldre og rådgivere om rettigheter som er aktuelle. |
| - | Døve og døvblinde gis rett til ett ekstra skoleår i grunnskolen og inntil to ekstra år i den videregående skole. |
| - | Personer som har hatt en utvikling og som ikke har nådd nødvendig kunnskapsnivå etter at de avsluttet videregående opplæring gis rett til voksenopplæring i de tilfellene der det virker helt klart at de har et utviklingspotensial som kan utnyttes og gi muligheter for et mer selvstendig liv. |
| - | Helsetilsynet blir pålagt å sikre at tilgjengeligheten til tegnspråkkyndig personell eller tolk innarbeides i sykehusenes internkontroll i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenester. |
| - | Det bygges opp et system som kan gi avlastningstilbud i tegnspråklige miljøer, spesielt i forbindelse med sommerferier og lengre ferier. |
| - | Tolketjenesten
rustes opp. |