| |
DATO: 1997-11-13
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Da regjeringen Bondevik trakk tilbake Ot.prp.nr.3 (1997-1998) , fremmet av regjeringen Jagland, legges med dette fram privat lovforslag om opphevelse av lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring, med virkning fra 1. januar 1998. Lovforslaget innebærer at statens tilbud om varekrigsforsikring opphører.
Statens varekrigsforsikring ble etablert ved lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. Loven skal sikre forsyninger til landet i tilfelle av krig, og sikre norske interesser mot tap som følge av krig. Videre skal ordningen muliggjøre opprettholdelse av næringsvirksomhet i en krigssituasjon.
Statens varekrigsforsikring er underlagt et eget styre. Fram til 1. april 1994 hadde Statens varekrigsforsikring egne ansatte som forvaltet forsikringsordningen. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) overtok administrasjonen av ordningen med virkning fra 1. april 1994, i henhold til en avtale av 15. november 1993. Statens varekrigsforsikring har derfor ikke lenger egne ansatte. Forvaltningstjenestene kjøpes fra GIEK.
Statens varekrigsforsikring tilbyr forsikring av varetransport mot krigsfare. Ordningen forvaltes av GIEK. Ved utgangen av 1996 hadde Statens varekrigsforsikring 5 agenter.
I 1996 var 51 % av forsikringsansvaret knyttet til eksportforsendelser og 40 % knyttet til importforsendelser. De resterende 9 % relaterte seg til utenlandske og innenlandske forsendelser. Det totale forsikringsansvaret var i 1996 på om lag 16 mrd. kroner. Utviklingen i forsikringsansvaret under ordningen har vist en fallende tendens i perioden etter 1975.
I 1996 har Statens varekrigsforsikring tilbudt 3 ulike forsikringsprodukter:
| - | Omsetningsforsikring: Kundens totale omsetning er vanligvis forsikret. Premiesatsen bestemmes ut fra hvor mye av omsetningen som anses relevant for krigsforsikring. Premie betales forskuddsvis med utgangspunkt i budsjettert omsetning, og avregnes årlig etterskuddsvis mot regnskapsført omsetning. |
| - | Deklarasjonsforsikring: Kunden inngår en generell avtale om hvilke forsendelser som skal krigsforsikres. Disse forsendelsene deklareres (beskrives) av kunden fortløpende etterskuddsvis med avtalte intervaller. Ved mottak av deklarasjonen beregner agenten premien ut fra gjeldende satser i premietariffen. Det beregnes en minimumspremie ved avtaler om deklarasjonsforsikring. |
| - | Forsikringsbevis: Forsikring enkeltvis av transporter mot premie i henhold til tariff eller etter individuell vurdering. |
Det har vært en tendens de siste årene til at omsetningskontrakter blir mer etterspurt i forhold til deklarasjonsforsikring. I 1996 kom 64 % av premieinntektene fra omsetningspoliser. 35 % kom fra deklarasjonspoliser, mens 16 % kom fra forsikringsbevis.
Statens varekrigsforsikring har en
reassuranseavtale med Lloyds i London. Denne avtalen avlaster noe av
risikoen for Statens varekrigsforsikring. Siden ordningen ble etablert har
det bygget seg opp en betydelig kapital. Ved utgangen av 1996 hadde Statens
varekrigsforsikring følgende eiendeler:
| Eiendeler | Kr. beløp |
| Bankinnskudd | 1.383.517.800 |
| Verdipapirer | 720.481.488 |
| Kontolån til staten | 100.000.000 |
| Påløpte renter | 24.962.830 |
| Andre tilgodehavender | 1.418.793 |
| Sum eiendeler | 2.230.380.911 |
Inntektene i 1996 var i hovedsak renteinntekter, kr 118.270.557. Premieinntektene utgjorde kr 2.229.927, mens administrasjonskostnadene utgjorde kr 1.903.918. Resultatet for 1996 var kr 114.337.472.
Det finnes et internasjonalt marked for krigsforsikring i London. Statens varekrigsforsikring tilbyr krigsforsikring både etter egne og engelske vilkår. De egne vilkårene dekker noe mer enn de engelske. De engelske vilkårene, som det er et internasjonalt marked for, omfatter ikke varetransport til lands. Slik transport kan forsikres av Statens varekrigsforsikring.
I forbindelse med de fleste typer påført skade og oppstått ansvar på statens eiendom vil omfanget normalt være bagatellmessig i forhold til statens totale eierforhold. Staten har videre en risikospredning som minst er like god som forsikringsselskapene. Derfor vil staten normalt stå som selvassurandør, jf. kgl.res. av 26. januar 1966. I forbindelse med transport til/gjennom områder som er krigsutsatt, vil statens interesser fortsatt dekkes ved at staten er selvassurandør.
I den perioden Statens varekrigsforsikring har eksistert har ordningen gitt et betydelig overskudd. Erstatningsutbetalingene har gjennomgående vært små. Som følge av premie- og kapitalinntekter har det bygget seg opp eiendeler i Statens varekrigsforsikring som pr. 31. desember 1996 var på 2,23 mrd. kroner.
I spesielle tilfeller kan det være i statens interesse å sikre transport i regi av private organisasjoner eller næringslivet til eller gjennom krigsutsatte områder. Regjeringen bør utrede hvordan slike samfunnsmessige hensyn kan ivaretas. Regjeringen bør vurdere nærmere eventuelle framtidige ordninger for å sikre en tjenlig ordning i situasjoner der viktige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Det bør tas sikte på å avvikle lov om Statens varekrigsforsikring med virkning fra 1. januar 1998. Det vil innebære at det tilbudet Statens varekrigsforsikring i dag har, opphører fra denne dato. Videre bør det tas sikte på at det akkumulerte overskuddet for ordningen på anslagsvis 2,3 mrd. kroner inntektsføres i statsbudsjettet for 1998 under kap. 5343 Statens varekrigsforsikring, post 50 Avvikling. Se for øvrig St.prp.nr.1 (1997-1998) . Realisering av verdiene vil kunne ta noe tid pga. at selskapets midler er plassert i norske banker, verdipapirer og kontolån til staten.
Statens varekrigsforsikring vil ha forsikringsforpliktelser som vil løpe ut over 1. januar 1998. Dette ansvaret bør dekkes ved at GIEK får en garantifullmakt fra staten på 1 mrd. kroner for forpliktelser som er pådratt fram til 1. januar 1998 av Statens varekrigsforsikring. GIEK bør videre få oppgaven med oppfølging av de forpliktelsene som vil løpe etter 1.januar 1998.
Administrativt vil lovforslaget medføre at GIEK blir fritatt for forvaltningsoppgavene knyttet til fondet. Videre bør styret for Statens varekrigsforsikring tre ut av funksjon.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Lov av 3. desember 1948 nr. 8 om
Statens varekrigsforsikring oppheves.
Loven trer i kraft 1. januar 1998.