Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:39 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Per Sandberg om å legge forholdene til rette for og stille seg positive til en konsesjonssøknad fra Industrikraft Midt-Norge DA om etablering av kraftvarmeverk basert på bruk av naturgass i Skogn i Nord-Trøndelag.


DATO: 1997-12-05

SIDETALL: 2


INNHOLD

Bakgrunn

Forslag


Til Stortinget.

Bakgrunn

       Norske Skog og Elkem har omfattende utviklingsplaner for sine fabrikker i Norge. Disse planene vil øke kraftbehovet med omkring 3 TWh/år fram til omkring år 2005. Samtidig er selskapenes langsiktige kraftkontakter i ferd med å løpe ut. Uten tilgang på ny kraftoppdekning vil Norske Skog og Elkem ha et udekket årlig kraftbehov på 5 TWh i 2005 og 12 TWh i 2012.

       For å møte denne situasjonen planlegger Norske Skog og Elkem å bygge et kraftvarmeverk (cogenerator) basert på naturgass fra Haltenbanken. Forskjellen på et frittstående gasskraftverk og et kraftvarmeverk er at det siste produserer både el-kraft og varme som kan utnyttes. Anlegget integreres med Norske Skogs avispapirfabrikk i Skogn. Dette gir en effektiv og miljømessig god utnyttelse av gassen, samtidig som det danner basis for en meget stor industriutbygging i distrikts-Norge.

       Planene går ut på å bygge et kraftvarmeverk med en kapasitet for el-kraft på omkring 2 x 350 MW som beregnes ferdigstilt i 2002 (første aggregat) og 2004 (andre aggregat). Anlegget vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 5,6 TWh, som vil dekke 35 % av framtidig el-behov til Norske Skog og Elkems fabrikker i Norge. I tillegg kan det bli mulig å utnytte omkring 750 GWh varme til returpapiranlegg. Varmeuttaket vil være tilnærmet konstant på et høyt nivå året rundt.

       Internasjonalt finnes det få eksempler på så høy varmeutnyttelse fra noe kraftverk.

       De totale investeringene ved kraftvarmeverket og gassrørledning fra Tjeldbergodden vil beløpe seg til 3-4 milliarder kroner.

       Krafttilgangen vil videre sikre virksomheten og kan utløse andre, betydelige investeringer i Elkem og Norske Skog. Selskapenes fabrikker i Norge har ca 9 .000 ansatte, som alle ligger i distriktene. Inkludert ringvirkninger hos underleverandører gir virksomhetene en sysselsetting på 25-30.000 årsverk. Kraftvarmeverket vil sysselsette 30-40 ansatte, og den totale sysselsettingseffekten i etableringsperioden er beregnet av aktørene til 300-400 sysselsatte.

       CO2-utslippene fra kraftvarmeverket vil være ca 2 millioner tonn pr. år. Isolert sett vil dette bidra til å øke utslippene av CO2 i Norge. Men i et internasjonalt kraftmarked kan naturgass som energikilde erstatte produksjon av mer forurensende kullkraft i Europa. Naturgass gir betydelig lavere utslipp enn andre fossile brensler, og betraktes derfor som en miljøvennlig energikilde i Europa. I Danmark får gassdrevne kraftvarmeverk miljøstøtte fra myndighetene.

       Lokalisering av et kraftvarmeverk ved papirfabrikken i Skogn vil gi betydelige miljøfordeler, også sammenlignet med alternativ bruk av norsk gass. Bare omkring 7 % av kraftverkene i EU utnytter varme i fjernvarmesystemer. Ved et anlegg i Skogn kan store mengder spillvarme utnyttes i produksjonsprosessen. Dette gir høy energieffektivitet og lavere utslipp pr. utnyttet energienhet enn andre typer gasskraftverk. Virkningsgrad på årsbasis vil ligge rundt 65 %.

       Sammenlignet med kullkraftverk i Europa er utslippene av CO2 under halvparten, mens utslippene av nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2) også er betydelig lavere.

       Norske Skog er Norges klart største produsent og bruker av bioenergi, med en årlig kapasitet på omkring 3,5 TWh. Norske Skog Skogn kan alene produsere en bioenergimengde på 300 GWh fra kraftvarmeverket. Dette vil øke kraftvarmeverkets virkningsgrad, samtidig som en stor mengde bioenergi frigjøres til andre formål. Fuktig bioslam fra renseanlegg kan tørkes med spillvarme fra kraftvarmeverket slik at det blir et fullverdig biobrensel. Dette vil øke tilgjengelig mengde bioenergi, som kan frigjøres og selges til norske virksomheter som i dag bruker kull. Dette vil gi direkte og betydelige utslippsreduksjoner for både CO2, NOx og SO2.

       Skogplanting og andre tiltak som kan øke bindingen av CO2 vil også bli utredet. Tilveksten i skogen i Norge binder årlig omkring 27 millioner tonn CO2 (brutto). Dette tilsvarer omkring 70 % av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge. Nettobindingen, korrigert for avvirkning og naturlig nedbryting, er ca 15 millioner tonn, tilsvarende ca 40 prosent av norske CO2-utslipp.

       Økt satsing på skogkultur og andre tiltak med små miljøkonsekvenser kan øke bindingen i norsk skog med 4-5 millioner tonn pr. år. Dette er mer enn dobbelt så mye som utslippene fra et kraftvarmeverk i Skogn. Økt skogplanting i andre deler av verden kan gi enda større utslag.

       Industrikraft Midt-Norge DA, som eies av Norske Skog (40 %), Elkem (40 %) og Statoil (20 %), la mandag den 24. november d.å. frem en forhåndsmelding som blir grunnlag for endelig konsesjonssøknad. Arbeidet med konsesjonssøknad er således igangsatt. Dette forslaget fremsettes for å sikre en politisk avklaring på dette, samt undersøke ønskeligheten av et slikt kraftvarmeverk. Dersom det skulle være et flertall i Stortinget som av ikke faglige grunner vil stoppe bruken av norsk naturgass til industrireising i Norge, bør dette avklares snarest mulig slik at det ikke gjennomføres et betydelig og unødvendig plan- og søknadsarbeid.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen om å legge forholdene til rette for og stille seg positiv til en konsesjonssøknad fra Industrikraft Midt-Norge DA om etablering av kraftvarmeverk basert på bruk av naturgass i Skogn i Nord-Trøndelag.

5. desember 1977.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon