Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:47 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen, Lodve Solholm og Jan Simonsen om å trekke tilbake Regjeringens nye retningslinjer for oppmyking av asylkriteriene og gjeninnføre Arbeiderpartiregjeringens retningslinjer.

DATO: 1998-01-15

SIDETALL: 3

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Til Stortinget.

Bakgrunn

       Justisdepartementet sendte ut nye retningslinjer for forvaltningens praktisering av lovreglene og forskriftene om norsk flyktning- og asylpolitikk 13. januar 1998. Innholdet i disse nye retningslinjer ble presentert for offentligheten gjennom følgende pressemelding:

Styrking av asylretten
       Justisdepartementet har i dag sendt ut retningslinjer for oppmykningen av asylkriteriene som Regjeringen har besluttet.
       Retningslinjene vil gi asylrettslig status til flere asylsøkere, sier justisminister Aud-Inger Aure. Hun peker på at Flykningekonvensjonen (FNs konvensjon av 28. juli om flyktningers rettsstilling) åpner for en romsligere praksis enn hittil, selv om gjeldende praksis også har vært i samsvar med konvensjonen.
       Derfor sender vi nå ut nye retningslinjer som vil myke opp praksis i asylsaker. I tillegg har regjeringen bestemt at den såkalt førsteasylland-regelen skal mykes opp slik at flere vil få behandlet sine asylsaker her i landet, sier Aud-Inger Aure.
       Disse endringene er en følge av at regjeringen i sin tiltredelseserklæring pekte på at asylretten må styrkes for dem som med rette føler seg forfulgt og ikke kan vende tilbake til sitt hjemland uten fare for liv og sikkerhet.

1) Endringene i asylkriteriene gjelder følgende områder:
Kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare
       Kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare som grunnlag for asyl skal senkes. Det innebærer at tvilen i sterkere grad skal komme søkeren til gode også i relasjon til statusspørsmålet. Etter gjeldende praksis er det som vilkår for å gi asyl i utgangspunktet krevd sannsynlighetsovervekt for at søkeren virkelig risikerer forfølgelse ved retur. Ved oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har man operert med lavere beviskrav.

Forfølgelse fra andre enn hjemlandets myndigheter
       Endringene innebærer at alle som kan vise til velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som er omhandlet i Flyktningkonvensjonen (for eksempel på grunn av rase, religion eller politisk oppfatning) i prinsippet skal likestilles i forhold til spørsmålet om asyl, uavhengig av hvem forfølgeren er, og uavhengig av skillet mellom manglende vilje og evne hos myndighetene til å yte beskyttelse.
       Til nå er det er det tidligere bare gitt asyl der man har lagt til grunn at faren for slik forfølgelse skyldes at hjemlandets myndigheter mangler vilje til å beskytte søkeren, , for eksempel grunnet religiøse eller lignende motsetninger. Der behovet for slik beskyttelse alene skyldes manglende evne hos myndighetene, for eksempel på grunn av manglende effektivitet og infrastruktur hos ordensmakt og rettsvesen, har utgangspunktet vært at beskyttelse er blitt gitt i form av opphold på humanitært grunnlag.

Forfølgelse av spesielle grupper:
       - på grunn av kjønn
       Det er viktig å sette fokus på kvinners flyktningrettslige stilling. Derfor vil asyl bli gitt også ved fare for kjønnsrelatert forfølgelse. Det siktes i første rekke til situasjoner der kvinner gjennom sine handlinger og meningsytringer bryter med skrevne og uskrevne regler for det sosiale liv, for eksempel når det gjelder påkledning eller arbeid utenfor hjemmet. Dersom brudd på slike regler straffes med reaksjoner av alvorlig karakter, skal det i utgangspunktet gis asyl.

       - på grunn av homofil legning
       Personer som ved retur til hjemlandet risikerer forfølgelse og alvorlige overgrep på grunn av sin homofile legning skal anses omfattet av flyktningbegrepet.

       - på grunn av deltagelse i væpnet kamp
       Personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter skal i noe større grad enn hittil kunne gis asyl. Utgangspunktet har vært at straffereaksjoner mot personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter ikke i seg selv har gitt grunnlag for asyl. Unntak har vært gjort i helt spesielle tilfeller, først og fremst når den væpnede kampen har rettet seg mot et regime som baserer sin maktstilling på nærværet av en fremmed okkupasjonsmakt.
       Spørsmålet om asyl i slike saker vil heretter bli avgjort utfra en bredere helhetsvurdering. Ikke alle former for væpnet kamp vil gi grunnlag for asyl. Grupper og enkeltpersoner som har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser, terrorhandlinger e.l. vil også i fremtiden bli holdt utenfor.

2) Oppmykning av førsteasylland-regelen
       Som et ledd i styrkingen av asylretten har Regjeringen besluttet å myke opp praktiseringen av førsteasylland-regelen. Det innebærer at flere asylsøkere nå vil få sin søknad realitetsbehandlet i Norge, i tilfeller der man tidligere henviste vedkommende til å fremme søknaden i trygge land han eller hun hadde oppholdt seg i før innreisen til Norge.
       Det gjelder i saker hvor asylsøkeren har en tilknytning til Norge ved å ha ektefelle/samboer, barn, foreldre eller søsken med oppholdstillatelse her, eller ved tidligere å ha oppholdt seg her lovlig i mer enn ett år.

Andre aktuelle saker på utlendingsfeltet
       Opphold på humanitært grunnlag
       Arbeidet med gjennomgangen av praksis for opphold på humanitært grunnlag med sikte på en oppmykning er godt igang, men ennå ikke ferdig. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid på et så komplisert, for å få et godt resultat som ivaretar hensynet til rettferdighet og likebehandling.
       Samtidig har Justisdepartementet gjennomgått en rekke enkeltsaker ut ifra regjeringens vektlegging av humanitære hensyn hvor flere har resultert i omgjøring av tidligere avslag. Det dreier seg om saker som gjelder både opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og studenter.

       Familiegjenforening
       En vurdering av praksis i familiegjenforeningssaker er også igangsatt. Justisminister Aud-Inger Aure tar sikte på å komme tilbake til dette i løpet av våren 1998.

       Opprettelse av klagenemnd
       Justisdepartementet har sendt ut et høringsbrev hvor det foreslås opprettet en klagenemnd for flyktning- og asylsaker, alternativt en klagenemnd for alle utlendingssaker. Dette er et ledd i arbeidet med å styrke rettssikkerheten til de som søker opphold i Norge.

       Asylavhør til UDI
       Regjeringen har bestemt at ansvaret for asylavhør skal overføres fra politiet til UDI.

       Barns situasjon i utlendingssaker
       Justisminister Aud-Inger Aure har tatt initiativ til å gjennomgå praksis i saker der barn er involvert. I den forbindelse har hun hatt møter med aktuelle organisasjoner for å høre deres syn på dette. Justisminister Aure vil senere komme tilbake til spørsmål om endringer av praksis i saker med barn involvert.

       Mishandlede kvinner
       Tilsvarende initiativ er tatt når det gjelder praksis for mishandlede kvinner som søker fortsatt opphold etter samlivsbrudd.

       Uttransportering
       Nye retningslinjer om uttransportering av personer som har fått avslag på sine søknader om opphold i landet, vil bli sendt ut om kort tid. Disse skal sikre at utsendelsen skjer på en betryggende og hensynsfull måte.

Oslo, 13. janaur 1998

       Som det fremgår av denne pressemelding innføres det nå tre nye kriterier for å gi asyl og derved automatisk også opphold på humanitært grunnlag, nemlig på grunn av kjønn, på grunn av homofil legning og på grunn av deltagelse i væpnet kamp. Dette betyr at alle kvinner i enkelte sterkt muslimske land hvor det er forbundet med straff å gå uten slør eller ta arbeid utenfor hjemmet vil være garantert asyl i Norge hvis de via menneskesmuglere eller på annen måte kommer til Norge. Som følge av familiegjenforeningspolitikken kan de ha med sin ektemann og barn omtrent automatisk. Homofile eller de som påstår at de er homofile fra land hvor homofili er straffbart eller medfører sosial forfølgelse eller alvorlige overgrep vil også være sikret opphold i Norge for skattebetalernes samme.

       Oppmykingen av førsteasylland-regelen åpner for at asylsøkere som har fått avslått sin søknad i alle andre europeiske land slipper nå å reise hjem idet de kan reise til Norge og søke her og da med godt håp om å få opphold slik de nye retningslinjene er utformet. Dette skyldes blant annet at det nå skal innføres senkede krav til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare, la tvil falle asylsøkeren til gode. Profesjonelle menneskesmuglere med kunnskaper i å oppkonstruere personhistorier og persondokumenter er nå sikret et sikkert mottaksland i den naive og blåøyde velferdsstaten Norge. I tillegg til de senkede krav til sannsynliggjøring skal også de erfarne politifolk som har stått for avhørene av asylsøkerne erstattes av uerfarne personer med andre fagkategorier i Utlendingsdirektoratet. Summen er altså at det blir langt lettere å få asyl i Norge fordi kravene til forklaringenes kontrollerbarhet er senket og mulighetene for å avsløre falske historier via dyktige og erfarne etterforskere er redusert betydelig.

       Konsekvensene av oppmykingen og liberaliseringene av retningslinjene for behandling av asylsaker kan medføre en betydelig økning i asylinnvandringen til Norge, særlig i en tid hvor andre europeiske land strammer inn sine kriterier og retningslinjer for opphold. Fremskrittspartiet ser intet behov for nye retningslinjer på dette område idet den tidligere AP-regjerings retningslinjer var til å leve med selv om også de var i det snillistiske laget.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake de nye retningslinjer for praktisering av asylpolitikken ved å gjeninnføre de retningslinjer som rådde under den forrige regjering.

15. januar 1998.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon