| |
DATO: 1998-01-14
SIDETALL: 2
Behov for signal i forbindelse med lønnsoppgjørene
Til Stortinget.
Lønnsomheten i norsk næringsliv har, blant annet som en følge av den såkalte moderasjonslinja i inntektsoppgjørene, økt betydelig de siste årene. Fordelingen av verdiskapningen mellom eiere og lønnsmottakere går i økende grad i favør av eierne. En gjennomgang av tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at i perioden 1988 til 1996 er lønnsutbetalingene økt med 38 %, mens driftsresultatet (eierinntektene) er økt med hele 85,5 %. BNP er i denne perioden økt med 57 %. Andelen av verdiskapningen som tilfaller lønnsmottakerne er redusert fra 53,1 % i 1988 til 46,6 % i 1996, mens eiernes andel er økt fra 34,6 % til 40,8 % i samme periode. Den såkalte faktorinntekten forfordeles med andre ord i disfavør av lønnsmottakerne.
En økende grad av lønnsomhetsforbedringene tas ut i form av aksjeutbytte. Ifølge Økonomiske Analyser 5/97 fra Statistisk sentralbyrå er det særlig aksjeutbytte som har ført til at inntektsfordelingen har blitt mer ujevn:
| « Aksjeutbytte har tradisjonelt vært en liten inntektskilde for husholdningene. Ifølge selvangivelsen ble det ikke utbetalt mer enn i underkant av 2 milliarder kroner i utbytte til husholdningene for hvert av årene 1990 til 1992. Dette endret seg betydelig i 1993 da 7,6 milliarder 1995 kroner ble utbetalt i aksjeutbytte. Utbetalt utbytte økte ytterligere både i 1994 og 1995. Fra å utgjøre mindre enn en prosent av husholdningenes brutto kapitalinntekter i 1986, utgjorde aksjeutbytte hele 36 prosent av kapitalinntektene i 1995. » |
På denne bakgrunnen kan det ikke lenger antas at de høye utbetalingene av aksjeutbytte er et tidsbegrenset fenomen (ettervirkninger) som en følge av skattereformen fra 1992. De økte utbytteutbetalingene må ses på som en konsekvens av økt inntjening og høyere markedsverdi i selskapene, i tillegg til skattefritaket av denne inntektskilden på mottakers hånd.
Utviklingen viser at selv om inntektsmottakerne har fått reallønnsforbedringer de siste årene, så tilfaller en økende andel av verdiskapningen kapitaleierne - ikke minst som en følge av skattereglene for aksjeutbytte. Resultatet er økte inntektsforskjeller.
Ifølge Økonomiske analyser 5/97 er det særlig kapitalinntektene som har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet, og spesielt har utviklingen i aksjeutbytte bidratt til økende forskjeller:
| « I tillegg til at den sterke økningen i utbytte i seg selv har ført til større inntektsulikhet, så kan også endringer i skattesystemet ha medvirket til å forsterke denne ulikheten. Etter skattereformen i 1992 ble aksjeutbytte i praksis skattefri inntekt for aksjonærene, ettersom all skatt på utbytte nå ble betalt av selskapets hånd. (I praksis blir selskapets skatt « godtgjort » aksjonærene i form av et skattefradrag. I 1995 ble nærmere 3 mrd. kr på denne måten godtgjort norske aksjonærer.) Den sterke økningen i aksjeutbytte er dermed en medvirkende årsak til at progressiviteten i skattesystemet har blitt noe svekket de siste årene. » |
Fordelingen av aksjeutbytte er ekstremt skjev. Eksempelvis mottok de 5 prosentene (170.000 personer) med høyest inntekt 89,7 % av alt aksjeutbytte i 1995.
Det viser seg at gjennomsnittsskatten bare er progressiv for et begrenset inntektsintervall: Personer med 150.000 kroner i bruttoinntekt betalte i 1995 skatt tilsvarende 19 prosent av bruttoinntekten, økende til 28 prosent for bruttoinntekter på 300.000 kroner for å nå toppen på 35 prosent for bruttoinntekter på 650.000 kroner. Deretter fungerer skattesystemet regressivt ved at gjennomsnittsskatten synker til 33 prosent for inntekter på 1 million kroner, 27 prosent for bruttoinntekter på 2 millioner kroner og helt ned til under 20 prosent for bruttoinntekter over 5 millioner kroner.
Denne omvendte skatten etter evne har en klar sammenheng med mottak av aksjeutbytte: Når gjennomsnittsskatten flater ut og reduseres så øker aksjeutbytte. I tillegg kommer at økende bruttoinntekt også betyr økt innslag av kapitalinntekter. Eksempelvis mottok kvartilen (25 prosent) med høyest bruttoinntekt mer enn 70 prosent av alle kapitalinntekter og 97,1 prosent av alt aksjeutbytte i 1995.
Utviklingen som er beskrevet ovenfor skaper et uheldig klima foran årets lønnsoppgjør. Det fører til et klart behov for at Stortinget gir et signal til partene i lønnsoppgjøret om at forskjellsutviklingen skal snus. Det virker neppe modererende på lønnsmottakerne når man ser at den økte inntjeningen klart forfordeles i retning av eierne.
Lønnsomhetsforbedringer og økt inntjening kan brukes på ulike måter: Økt uttak av utbytte, økt lønn, økte inntekter til det offentlige, investeringer i realkapital i bedriftene eller etterutdanning og oppbygging av fonds er alle alternative måter å disponere økt verdiskapning på. De siste årene er uttak av utbytte forfordelt - noe som har skapt grobunn for en uheldig forskjellsutvikling.
Den beste måten å sikre en langsiktig stabil og lønnsom utvikling både i privat og offentlig sektor er å satse mer på etterutdanning. Flere ulike beregninger har anslått verdiene av de menneskelige ressursene i Norge til omlag 2/3 av nasjonalformuen. I Langtidsprogrammet for perioden 1998-2001 er eksempelvis den neddiskonterte verdien av arbeid anslått til mer enn 4 millioner kroner pr. innbygger, mens oljeformuen til sammenlikning utgjør ca 340.000 kr pr. innbygger.
Beregningene gir en solid indikasjon på hvor viktig det er å videreutvikle kunnskapskapitalen - verdien av arbeidskraften. Den framtidige verdien av den menneskelige kapitalen avhenger sterkt av i hvilken grad denne kompetansen vedlikeholdes og videreutvikles. I denne sammenhengen står omfanget og kvaliteten på etter- og videreutdanningen helt sentralt.
Innføring av pålagt avsetning til et etterutdanningsfond som en andel av utbetalt aksjeutbytte, vil bidra til flere positive effekter: Det vil virke positivt i forhold til den uheldige forskjellsutviklingen vi har sett de siste årene, det vil føre til at de som har blitt mest begunstiget av moderasjonslinja nå må bidra noe mer og det vil være et klart signal i forkant av lønnsoppgjørene om at myndighetene er villige til å legge til rette for både reduserte forskjeller og et etterutdanningsløft.
På denne bakgrunn fremmes følgende
« Stortinget ber Regjeringen i forkant
av årets lønnsoppgjør fremme forslag om regler som sikrer at en andel
(anslagsvis 1/3) av utbetalingene til aksjeutbytte avsettes i et fond for
finansiering av etterutdanning for lønnsmottakerne. »