| |
DATO: 1998-01-27
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
I forskriften til folketrygdloven § 13-4 sidestilles endel yrkessykdommer med yrkesskade, og når dokumentert yrkessykdom foreligger, kan dette etter nærmere gitte retningslinjer gi rett til ytelser fra folketrygden på linje med en yrkesskade. Godkjennelse av en sykdom som yrkessykdom etter forskriften knytter seg til to forhold:
| - | Sykdommens art. |
| - | Påvirkningens grad. |
Yrkessykdommer vil skille seg fra yrkesskader ved at det ikke er en plutselig og uforutsett hendelse i en arbeidssituasjon som vektlegges, men en i arbeidssituasjonen vedvarende sykdomsutløsende belastning over tid. I forbindelse med yrkessykdommer brukes gjerne begrepet « eksponering ». Her innebærer det at man blir påvirket av skadelige stoffer som kan forårsake sykdom. Men ved belastningslidelser vil også vibrasjonene fra et trykkluftbor kunne ansees som « et skadelig stoff » fordi vibrasjonene som trykkluftboret gir, vil kunne medføre varige skader på særlig hånd- og fingerledd.
Andre eksempler på godkjente yrkessykdommer vil være lungelidelser som asbestose eller silikose når lidelsene ansees å skyldes arbeidets art, hørselstap betinget av yrkesrelatert støyeksposisjon, eller løsemiddelskader som skyldes langvarig yrkesrelatert løsemiddeleksposisjon.
Forslagsstillerne har merket seg at det i kommentarene til folketrydloven § 13-4 er angitt for slitasje- og belastningslidelser:
| « Det er medisinsk akseptert at mange slitasjelidelser skyldes påvirkninger/ belastninger som arbeidstakere blir utsatt for under utførelsen av sine arbeidsoppgaver. Tungt og ensidig arbeid over tid kan f.eks. forårsake belastningsskader i nakke, skuldre, rygg, hofter, knær o.l. Slike slitasje/ belastningslidelser faller generelt utenfor forskriften. De vil heller ikke kunne godkjennes som yrkesskade, ... Sykdommer i armer og hender forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy vil imidlertid kunne godkjennes, ... » |
Forslagsstillerne har stor forståelse for at det ved en dokumentert eller overveiende sannsynlig sammenheng mellom bruk av arbeidsredskap og virbrasjonsskader er rimelig å gi lovmessig aksept for at det foreligger en yrkessykdom. Derimot finner forslagsstillerne det urimelig at eksempelvis gruppen av omsorgsarbeidere og rengjøringshjelper som over tid har utviklet dokumenterbare lidelser som overveiende sannsynlig kan tilbakeføres til arbeidets art, skal ekskluderes fra den samme retten til å få lidelsene godkjent som yrkessykdommer.
En rengjøringsassistent som har hatt et mangeårig vaskearbeid, kan i et tenkt tilfelle få dokumenterte slitasjegiktforandringer i hånd- og fingerledd, som oppfattes som yrkesrelaterte med overveiende sannsynlighet ved en sakkyndightesvurdering. I et annet tenkt tilfelle kan en omsorgsarbeider få dokumentert at varige rygglidelser som har medført to operasjoner for skiveutglidning med overveiende sannsynlighet skyldes arbeidets art, bestående av daglige, tunge løft av hjelpetrengende pasienter.
For begge eksemplers del vil dagens lovverk (folketrygloven § 13-4), og de begrensninger som forskriften og kommentarene til dette gir, ekskludere de to gruppene fra å få godkjent nevnte besvær som yrkessykdommer.
Forslagsstillerne ønsker snarest råd å få fjernet det vi opplever som en klar, og urimelig forskjellsbehandling av ulike yrkesgrupper.
Med denne begrunnelse fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av folketrygdloven (§ 13-4), inkludert forskriften og
kommentarene til denne), slik at slitasje- og belastningsrelaterte lidelser
som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer.