| |
DATO: 1998-01-28
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Det i dag heleide selskapet Telenor AS har et akutt behov for en profesjonell eier som både stiller krav til styre og ledelse om gode resultater, men som også forstår og aksepterer at den samme ledelse og styre må gis nødvendige frihet hvis den skal utvise handlekraft. Regjeringen Bondeviks opptreden som såkalt eier i spørsmålet om samtaler om samarbeid, herunder mulig fusjon, mellom Telenor AS og Telia AB viser dette til fulle. I denne saken ble eierrollen blandet sammen med eierens andre funksjoner som lovregulator av telemarkedet og konkurransemyndighet. Disse funksjoner er selvsagt meget viktige, men et selskap som opererer i et konkurransemarked må ha en eier som ensidig er interessert i å ivareta selskapets forretningsmessige og bedriftsøkonomiske interesser. Hensynet til konkurranse og forbrukernes interesser må ivaretas av helt andre enn et konkurranseutsatt selskaps eier og når eventuelt staten skal regulere telemarkedet eller sikre konkurransen i telemarkedet må det skje gjennom ordinære virkemidler for slikt helt uavhengig av Telenor som selskap. Hvis f.eks. staten ønsker å subsidiere et teletilbud i visse strøk av landet eller lignende må Telenor delta i en negativ anbudskonkurranse på lik linje med andre selskaper. En eier som setter interessene til kunder og konkurrenter først ved utøvelse av et aktivt eierskap, vil før eller senere automatisk sende sitt eget selskap til skifteretten med konkursbegjæring.
Dersom f.eks. landets myndigheter har ønske om å utjevne takster eller sikre et tilbud om tjenester som ikke i seg selv er bedriftsøkonomisk regningssvarende for teleselskapet Telenor AS må myndighetene betale Telenor AS eller andre selskaper for disse goder eller pålegge samtlige operatører i markedet de samme forpliktelser som lovgiver, forskriftsprodusent eller som konsesjonsmyndighet. Hvis et selskap i et konkurransemarked ensidig skal bære kostnadene ved politiske ønsker vil det selskapet ikke kunne overleve i konkurransen med andre selskaper som slipper slike særpålegg.
Telenor AS må derfor uten opphold gis en eier som helt ensidig ivaretar de forretningsmessige og bedriftsøkonomiske interesser til selskapet og overlater andre såkalte samfunnsinteresser til andre aktører. Det foreslås derfor at eierrollen og aksjene i Telenor AS uten opphold overføres fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet som første ledd i denne foreslåtte omorganisering.
Telemarkedet er nå omsider åpnet for konkurranse og det hersker en kraftig og voksende konkurranse på et lite, men meget lukrativt telemarked i Norge. Alle eventuelle tidligere begrunnelser for et statlig eierskap av Telenor AS er derved bortfalt i og med at alle samfunnshensyn nå må ivaretas og gjennomføres gjennom myndighetsutøvelse og ikke gjennom eierstyring av et selskap i et konkurransemarked. I utgangspunktet er det således ingen grunn til at staten skal forbli en eier av Telenor AS når det gjelder telemarkedet i Norge. Eventuelle monopoloppgaver bør søkes skilt ut fra Telenor som et eget monopolselskap som så må behandle alle de konkurranseutsatte teleselskaper, herunder Telenor AS, likt, eventuelt etter modell av Statnett.
Staten eller det offentlige kan imidlertid som myndighet også ha andre hensyn å ta enn de rent bedriftsøkonomiske når det gjelder det norske næringsliv generelt, altså allmenne næringspolitiske formål. Et slikt formål kan slå inn når det gjelder Telenor AS fordi dette selskap er et av landets største bedrifter og er sentralt når det gjelder teknologiutvikling, forskning, arbeidsgiver og eksportør av tjenester. Et slikt lokomotiv i industriell næringsutvikling vil det være mange gode grunner til å bevare i Norge for å sikre den nødvendige kompetanseutvikling og kunnskapsoppbygging i det norske samfunn. Et enkelt og greit salg av Telenor AS til høystbydende vil sannsynlig medføre at et internasjonalt selskap ville overta selskapet som et datterselskap og all forskning, utvikling og eksport fra Norge ville raskt kunne opphøre. Lokomotivfunksjonene ville forsvinne og det vil kunne være negativt for utviklingen av en norsk kunnskapsindustri. Det er derfor gode samfunnsmessige grunner til for å sikre en viss nasjonal styring og et nasjonalt eierskap over spesielle deler av Telenor AS' virksomhet, men innenfor godt akseptable bedriftsøkonomiske og forretningsmessige kriterier slik at konkurransesituasjonen ikke forringes.
Ved en børsnotering av selskapet som kan gjennomføres sammen med en kombinasjon av en rettet emisjon og et allment salg av aksjer kan dette gjennomføres ved utstedelse av en såkalt « gyldne aksje », en særskilt aksje som gis vetorett i visse helt sentrale spørsmål i selskapets vedtekter. Slike spørsmål kan være hvor selskapets hovedkontor skal lokaliseres, utvidelse av aksjekapitalen, godkjennelse av fusjoner og oppkjøp, lokalisering av forskningsavdeling, utflytting av oppgaver til utlandet, mm. Utover spesielle definerte særrettigheter som krever samtykke fra staten som innehaver av den « gyldne aksje » er det ingen grunn til at staten som stat skal eie aksjer i Telenor AS. Etter at denne foreslåtte omorganisering av eierforholdene i Telenor AS er gjennomført bør derfor de gjenværende ordinære aksjer som staten eier overføres til Folketrygdfondet. Dette skyldes ikke statlige styringsbehov, men enkelt og greit behovet for å sikre at aksjene ikke selges på billigsalg og behovet for å fondssikre de fremtidige pensjonsutbetalinger ved å gjøre disse fondsbasert til erstatning for det nåværende skattebetalte « pay as you go » system. Det er nemlig ikke slik at dagens pensjonister og eldre ikke har bygget opp fond for å sikre sine folketrygdpensjoner idet problemet er at sparingen ikke er plassert i fond, men i formuesoppbygging hos staten. Det er nemlig de som har betalt skatt og brukt det gamle Televerkets tjenester som har betalt for den verdi på rundt 25.000 mill. kr som Telenor AS i dag er verdt. Da er det bare rett og rimelig at den finansielle oppsparing som ligger i verdiene av aksjene i Telenor AS overføres til et omorganisert Folketrygdfond hvor avkastningen bidrar til pensjonsutbetalingene. Det foreslås derfor at alle statens ordinære aksjer i Telenor AS etter børsnoteringen overlates vederlagsfritt til Folketrygdfondet, eventuelt med klausuler som hindrer et for raskt salg, dersom fondet finner at andre plasseringer er mer fornuftig i forhold til Folketrygdfondets formål. I denne sammenheng må det erindres at styringsformålene ivaretas av den « gyldne aksje » og ikke de finansielle ordinære aksjer.
Telenor AS er i dag som et børsnotert normalt selskap verdt ca 25.000 mill. kr basert på en ordinær børsnotering. Da blir spørsmålet hvem som egentlig er de reelle eiere av dette i dag unoterte beløp. Unotert fordi beløpet ikke forefinnes i statsregnskapets balanse hvor bare den nominelle aksjekapital er notert. Diskusjonen om hvem som har bidratt til de oppsparte verdier nedfelt i selskapets egenverdi eller omsetningsverdi kan selvsagt pågå i det uendelige. Noen vil hevde at de som har betalt mest skatt eier mer enn de som har betalt lite, de som har ringt mye eller benyttet Televerkets tjenester mye har bidratt mer enn de som har brukt lite tjenester, de som er gamle og benyttet tjenestene i lang tid har bidratt mer enn de som bare har benyttet tjeneste noen år, osv. En slik vurdering blir derfor ikke forsøkt påbegynt i dette dokumentforslag, men det forutsettes at spørsmålet vurderes og avgjøres dersom dette forslag om en utdeling av en viss del av aksjene i Telenor AS til den norske befolkning blir vedtatt. Det foreslås nemlig at de som i egenskap av skattebetaler og brukere av Televerkets tjenester gjennom mange år har bidratt til selskapets verdi i dag på ca 25.000 mill. kr selv skal få en del av aksjene i det nye børsnoterte selskapet Telenor AS. Det kan også hevdes at når staten er eier av Telenor så er det på vegne av det norske folk og når det ikke lenger er nødvendig for staten på eie selskapet så kan eierskapet overføres til hver enkelt skattebetaler som en reell eier. Den enkelte eier kan da selv styre sitt eierskap eller avgjøre om det er mer ønskelig å selge eierandelen i Telenor til fordel for en alternativ anvendelse av pengene. Ved å gi aksjer tilsvarende 5 av de ca 25 mrd. kr Telenor er verdt til befolkningen vil det også oppnås en gigantisk voksenopplæring ved at alle blir registrert i aksjonærregisteret og alle må selv avgjøre om de vil forbli aksjonær eller om og når de vil selge sine aksjer. Personer som aldri har fulgt med i børskurser og slikt vil plutselig få en liten egeninteresse i å følge med og det vil kunne stimulere nye personer til å spare i aksjer. Bare dette formålet burde nesten være nok til å forsvare forslaget om å omdanne Telenor til et børsnotert selskap og dele ut en del av aksjene til norske borgere.
Samtidig med denne omorganisering bør selskapet gis anledning til å hente inn inntil 5 mrd. kr fra det eksisterende ordinære kapitalmarked, både ved rettede og en generell emisjon av nye aksjer. Selskapet må selv vurdere innrettingen på innhenting av kapital og fastsettelse av aksjenes pålydende ved børsnoteringen, samt emisjonskurs, m.m.
Denne børsnotering og omorganisering kan gjennomføres i følgende rekkefølge basert på at dagens verdi av selskapet baseres på ca 25 mrd. kr og aksjekapitalen er på 7,2 mrd. kr.
Som første ledd overføres ansvaret som generalforsamling i selskapet fra samferdselsministeren til næringsministeren.
Deretter gjennomføres en pakke av endringer samtidig slik at når endringene er gjennomført er følgende oppnådd:
| a. | Det norske folk har mottatt 20 % av aksjene i Telenor AS før aksjeutvidelsen. |
| b. | Telenor AS er tilført minst 3 mrd. kr maksimum 5 mrd. kr i ny aksjekapital. |
| c. | Vedtektene er endret slik at det er etablert en «gyldne aksje» med definerte rettigheter. |
| d. | Vedtektene er endret slik de fremstår som normale vedtekter for et børsnotert selskap uten nåværende § 10. |
| e. | Alle såkalte monopoltjenester er eliminert fra selskapet eller skilt ut som egne avtaler mellom selskapet og staten hvor staten behandles som en kunde som har betalt selskapet for visse særskilte tjenester eller særskilt prissetting. |
Nå denne pakkeløsning er gjennomført og Telenor AS er et ordinært børsnotert selskap overføres så statens aksjer fra næringsdepartementet og statsbudsjettet til Folketrygdfondet, eventuelt med noen klausuler om tidsbinding før eventuelt nedslag av aksjene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen overføre
generalforsamlingsansvaret i Telenor AS fra Samferdselsdepartementet til
Nærings- og handelsdepartementet, omgjøre Telenor AS til et børsnotert
selskap, innføre en « gylden aksje », dele ut noe av aksjene til norske borgere,
innhente frisk egenkapital fra det private kapitalmarked og deretter å
overføre statens gjenværende ordinære aksjer til Folketrygdfondet.