Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:61 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Per Roar Bredvold og John I Alvheim om utformingen av en kontantstøtte til foreldre med barn under skolepliktig alder.


DATO: 1998-01-30

SIDETALL: 2


INNHOLD

Bakgrunn

Forslag


Til Stortinget.

Bakgrunn

       Ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1998 ble det dannet et flertall for innføring av kontantstøtte til foreldre med barn på ett år, som ikke har plass i statssubsidiert barnehage, fra 1. august 1998. Flertallet besto, i tillegg til regjeringspartiene, av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Ingen andre kriterier for rett til støtten ble lagt til grunn for ordningen. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en proposisjon i vårsesjonen om utformingen av ordningen med kontantstøtte ifølge B.innst.S.nr.1 (1997-1998).

       Fremskrittspartiets forslag til utformingen av en kontantstøtte er basert på de retningslinjer som er tatt inn i stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gudersens merknader i Innst.S.nr.263 (1984-1985). I innstillingen tok Fridtjof Frank Gundersen, på vegne av Fremskrittspartiet, til orde for en ordning med kontant utbetaling til småbarnsforeldre, som da kanskje ville se seg istand til å være mer sammen med sine barn.

       Denne ordningen skulle være istedenfor statssubsidierte barnehageplasser som ble ansett som en usosial og vilkårlig støtte, slik stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen uttalte i sin merknad i innstillingen:

       « Dette medlem vil konkludere med at barnehavesubsidier er en usosial og vilkårlig støtte som i stor grad tilfaller toinntektsektepar som fra før av har den høyeste familieinntekten, betaler lite skatt i forhold til eninntektsektepar med tilsvarende inntekt, og som i tillegg nyder godt av en rekke andre subsidier ».

       Fremskrittspartiet ønsker en styrking av småbarnsfamilienes økonomiske situasjon som er rettferdig og som setter foreldre istand til å utøve det daglige ansvaret for egne barn som de har i henhold til norsk lov. Etter Fremskrittspartiets syn er foreldres omsorg og nærhet det grunnleggende beste for barns videre utvikling.

       Fremskrittspartiet konstaterer at det er foreldrene som har det hele og fulle ansvar for sine barns oppvekst, dersom ikke spesielle omstendigheter gjør dem uskikket til dette og samfunnet griper inn og overtar ansvaret i henhold til gjeldende lovverk, f.eks. barnevernloven. Politikere og eksperter av forskjellige kategorier skal ikke ta avgjørelser på foreldres vegne og har ikke den nødvendige følelsesmessige og biologiske tilknytning til barnet til å treffe avgjørelser som naturlig tilligger foreldre.

       Fremskrittspartiet ønsker derfor en økonomisk overføring fra det offentlige som gir foreldre valgfrihet når det gjelder hvilken omsorgsform som er den beste for deres barn. Derfor er det Fremskrittspartiets mål at alle foreldre med barn under skolepliktig alder bør få utbetalt et likt beløp til omsorgstiltak for barnet og ut fra dette grunnlag velge om en av foreldrene skal være hjemme mens barna er små og selv stå for omsorgen eller betale for at andre påtar seg dette. Barnehageplass - korttidsplass, heldagsplass, døgnplass, barnepark - er mulige alternativer. Andre vil velge dagmamma eller engasjere et familiemedlem eller en annen kvalifisert person til å ta seg av barnet i et gitt tidsrom.

       Ytelsen bør utbetales sammen med barnetrygden som en økning av småbarnstillegget gradert etter alder, slik denne ordningen allerede er utformet. Dette vil ikke gi behov for nye systemer eller rutiner, kun en økning innenfor allerede etablerte ordninger.

       En ordning der bare de som ikke velger barnehageplass for sine barn får tildelt kontantstøtte vil måtte føre til en søknads- og utvelgelsesprosess og en registrering som vil gjøre ordningen byråkratisk tung og føre til stor usikkerhet blant aktuelle brukere av ordningen. En slik ordning vil, ifølge Kommunenes Sentralforbund i « Politisk kvarter » på P2 radio den 28. januar 1998, koste kommunene ca 250.000.000 kroner å administrere for å sikre at de som har krav på støtten virkelig får den. Leder i KS, Halfdan Skard, mener også at det bør etableres en klageordning og at det vil bli nødvendig for de ansatte i barnehagene å fylle ut flere skjemaer.

       For å finansiere denne ordningen vil Fremskrittspartiet primært, fjerne de statlige subsidiene til barnehagene for de aldersgrupper som får kontantstøtte og fordele disse pengene til samtlige foreldre med barn i den aktuelle aldersgruppe slik at de selv kan velge om pengene skal brukes til kjøp av barnehageplass, annen betalt omsorg, eller til å la en av foreldrene være hjemme og ta omsorgen for sine barn. Dette vil bety at behovet for barnehageplasser vil bli regulert av etterspørselen og de midlene som i dag overføres fra staten til barnehagene vil kanaliseres gjennom foreldrenes valg.

       En slik finansiering vil også være en rettferdig løsning overfor alle småbarnsforeldre fordi alle vil motta det samme beløp fra det offentlige. I dagens situasjon med barnehagesubsidier er overføringene til de familier der begge foreldre er utearbeidende, og således går foran ved tildeling av barnehageplass, vesentlig høyere enn den til foreldre som, i tillegg, velger å avstå fra en inntekt ved å være hjemme for å ta omsorgen for egne barn.

Forslag

       På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en kontantstøtte til småbarnsforeldre basert på retningslinjene i dette dokumentforslaget.

30. januar 1998.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon