| |
DATO: 1998-02-09
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Kroatiske serbere fra Øst-Slavonia er i løpet av kort tid blitt den største gruppen asylsøkere til Norge. Informasjonene om Norges liberalisering av flyktning- og asylpolitikken spres tydeligvis hurtig blant potensielle asylinnvandrere. Forslagsstillerne er enig med personer i fagmiljøene og blant dem som arbeider med asylsøkerne at signalene om liberalisering bidrar til den kraftige økningen.
UDIs samlede oversikt over tilstrømningen viser at 720 utlendinger har søkt om asyl i Norge hittil i år. Det er tre ganger så mange som i fjor på samme tid. Av de 720 asylsøkerne hittil i år, er 100 somaliere og 370 etniske serbere fra Kroatia. Før oktober måned i fjor kom det mellom 15-20 asylsøkere av serbisk avstamning til Norge ukentlig. Nå kommer det mellom 80 og 100 hver uke. Torsdag, fredag og lørdag i uke seks 1998 kom 120 asylsøkere fra det tidligere Jugoslavia til Fornebu.
Øst-Slavonia var en del av den kroatiske delrepublikken da Jugoslavia ennå eksisterte. Serberne okkuperte området i 1991-92 og drev etniske kroater på flukt. Daværende fredsmegler Thorvald Stoltenberg utarbeidet på midten av 1990-tallet en fredsplan der serbere og kroater skulle leve i fred og fordragelighet.
I dag bor det mellom 100.000 og 150.000 serbere i Øst-Slavonia. Kroatene vender nå hjem til den regionen de måtte forlate for noen år siden. Selv om det foreløpig ikke er rapportert om alvorlige brudd på menneskerettighetene, er det mange etniske serbere som frykter hevnaksjoner fra kroatene.
En del serbere er i ferd med å flytte til Serbia, men pga dårlig økonomi og en synkende levestandard, kan dette fortone seg som et lite fristende alternativ for mange.
Oppholdet i Serbia betyr til å begynne med opphold i oppsamlingsleire. Kun de med god økonomi antas å ha råd til å leie seg inn i private hjem. For reelle flyktninger fra tortur, fengsling og alvorlig forfølgelse vil imidlertid ikke et opphold i oppsamlingsleire være noe problem når man er hos sin egen etniske befolkning som man er i Serbia eller Rest-Jugoslavia. Hvis man egentlig søker en bedre levestandard og bedre livsvilkår er selvsagt saken annerledes, men da er man ikke flyktning i Flyktningkonvensjonens forstand. Flukt fra nød, vanskeligheter med jobb, dårlig levestandard, dårlig helsevesen etc. er ikke flukt etter konvensjonen, men i realiteten utvandring og innvandring. Slik innvandring til Norge er ikke forenlig med den norske innvandringsstoppen eller med norske lovbestemmelser.
Ifølge Aftenposten mandag 9. februar 1998 uttaler seksjonsleder Pål Nesse i Flyktningerådet følgende: « Etter vår vurdering er det ikke grunnlag for å gi kollektivt asyl til serberne som nå kommer, slik bosnierne fikk. » Ifølge NRK tekst-TV samme dag så har ikke FNs internasjonale politistyrke registrert noen systematisk forfølgelse av den serbiske minoriteten. Den norske sjefen for styrken, Halvor Hartz, sier at han tror serberne vesentlig reiser til Norge av økonomiske grunner. (Dagsrevyen 8. februar 1998). « Jeg er ikke kjent med at det har vært noen dramatisk forverring av menneskerettssituasjonen der den siste tida, » sier Helsingsforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland til NTB (Dagbladet 9. februar 1998).
Forslagsstillerne antar at de fleste av de serbiske kroatene som ankommer til landet er økonomiske flyktninger. Det merkelige er at ikke andre land i Europa opplever en slik tilstrømning som Norge. Mye tyder på at kunnskapen om en liberalisering av asyl- og flyktningepolitikken i Norge har fristet mange serbere fra Øst-Slavonia til å reise til Norge istedenfor det helt selvfølgelige, nemlig Serbia eller Rest-Jugoslavia. Økningen i antallet asylsøkere fra dette området må derfor skyldes oppmykingen av den norske asylpolitikken og ikke dramatiske endringer av situasjonen i regionen.
Forslagsstillerne finner det derfor formålstjenlig å følge i Sveriges fotspor og innføre visumplikt for dette landets statsborgere. På denne måten oppnår man en rekke ting. Kroatiske serbere gis ikke så lett falske forhåpninger om opphold, myndighetenes kontrollarbeid underlettes, innsatsen kan i større grad konsentreres om personer med et reelt beskyttelsesbehov, og det blir mulig å redusere tilsiget av personer som ikke tilfredsstiller kriteriene for opphold i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen innføre
visumplikt for alle kroatiske statsborgere ved innreise til Norge.