Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:78 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Johnsen og Jan Tore Sanner om en handlingsplan for økt bruk av varmepumper i bygninger og industrielle anlegg.


DATO: 1998-02-19

SIDETALL: 2


INNHOLD

Bakgrunn

Forslag


Til Stortinget.

Bakgrunn

       Det finnes nesten ubegrensede mengder med opplagret solenergi i omgivelsene, fornybar energi i sjøvann, grunnvann, fjell, jord og luft. Denne energien finnes i form av varme, men ved en temperatur som gjør at den ikke kan brukes direkte. Varmepumper utnytter denne energien. Gjennom tilførsel av elektrisitet kan varmepumper heve temperaturen på varmen fra omgivelsene, slik at den kan brukes til oppvarmingsformål. Fordi varmepumper genererer mer kraft i form av varme enn de forbruker i form av elektrisitet, kan de frigjøre store mengder energi. Forholdet mellom varmepumpens evne til å yte energi og dens forbruk av elektrisk kraft måles ved den såkalte varmefaktoren. For varmepumper i boliger vil varmefaktoren være mellom 2,5 og 3,5 og for varmepumper i større bygg fra 3 til 4,5. I industrielle anlegg vil varmefaktoren være fra 5 til 25. Sammenlignet med tradisjonelle oppvarmingssystemer som er basert på direkte bruk av elektrisitet, olje eller gass reduserer derfor varmepumper bruken av disse energiformene med 50 til 90 %.

       Det finnes i dag omkring 22.000 varmepumpeanlegg i Norge med en årlig varmeproduksjon på ca 4,5 Twh, eller nærmere 7 % av Norges totale varmebehov på 60 TWh. Varmepumper er dermed Norges fjerde største energikilde etter elektrisitet, olje og biobrensel. Potensialet er imidlertid adskillig større. I dag brukes om lag 30 TWh elektrisk kraft til oppvarmingsformål i bygninger. Et prosjekt utført av Energidata AS i 1990, viste at dersom 25 TWh av den elektriske oppvarmingen ble erstattet med varmepumper, ville det frigjøre 16 TWh pr. år. Tilsvarende, dersom 10 TWh med elektrisk oppvarming ble erstattet, ville det frigjøre 6 TWh p.a. Det dreier seg m.a.o. om omfattende besparelser som på sikt kan bli et vesentlig bidrag til norsk energiforsyning.

       Varmepumper er også god miljøpolitikk. Dersom varmepumper kunne erstatte olje- og gassfyrte kjeleanlegg, ville det redusere de norske utslippene av CO2 og SO2 med mellom 90 og 100 %. Fyringsolje står i dag for 12 TWh av det årlige energiforbruket i norske bygninger. Dersom 10 TWh av dette ble erstattet med varmepumper ville det alene redusere Norges CO2-utslipp med 10 % i forhold til det samlede utslippet i 1996.

       Brosjyren « Heat pumps can cut global CO2 emissions by more than 6 % » fra IEAs Heat Pump Program. Med en slik investering alene ville Norge dermed overoppfylle forpliktelsene fra Kyoto.

       Andre land ser i økende grad hvilke muligheter varmepumpeteknologien representerer. I Sverige er det installert 300.000 varmepumper med en varmeproduksjon på over 17 TWh pr. år. Vannkraftlandet Sveits har siden 1991 gjennomført et ambisiøst energi- og miljøprogram som har som målsetting å redusere bruken av fossile brensler og elektrisk kraft, og øke bruken av fornybare energikilder. Varmepumper spiller en viktig rolle i programmet. Målet er å installere 100.000 varmepumpeanlegg med en samlet ytelse på 8 TWh.

       Selv om høye strømpriser og lav rente har gjort varmepumper mer lønnsomme, er det flere forhold som fører til at installasjonstakten av varmepumper fortsatt er relativt lav i Norge. Investeringskostnadene for varmepumper er forholdsvis høye. Tilbakebetalingstiden varierer fra tre til fem år, noe som gjør at varmepumpeteknologi blir uaktuelt for de fleste huseiere. Samtidig er det en økende tendens til å se på investeringskostnader fremfor driftskostnader ved nybygg. Byggherrene velger derfor ofte billigste løsning, eksempelvis velges panelovner istedenfor varmepumper som først blir lønnsomme i et lengre perspektiv. Manglende kunnskaper og kompetanse om varmepumpeteknologi blant eiere, byggherrer, enøk-rådgivere, rørleggere, VVS-spesialister og andre som prosjekterer og installerer varme- og kjøleanlegg i bygninger og industri er en annen årsak. Kostnadshensyn og tekniske årsaker gjør det samtidig ofte uaktuelt å etterinstallere varmepumpeteknologi i bygninger som ikke har sentralvarmeanlegg.

       Forslagsstillerne ønsker å stimulere til økt bruk av varmepumpeteknologi og foreslår derfor:

-å satse på bred spredning av informasjon om varmepumpeteknologi.
-planmessig opplæringsvirksomhet overfor enøk-rådgivere og andre fagfolk.
-krav til varmepumpeinstallasjon i nye statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg.
-stimulere E-verkene/Husbanken til å tilrettelegge gunstige finansieringstilbud til enøk-tiltak, herunder varmepumper.
-fritak for investeringsavgift på varmepumper.
-krav i nye byggeforskrifter om at varmepumper skal vurderes på linje med konvensjonelle oppvarmingssystemer ved rehabilitering og nybygg.

Forslag

       Det fremsettes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for økt bruk av varmepumper i bygninger og industrianlegg i tråd med forslagene i dette dokumentet.

19. februar 1998.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon