| |
DATO: 1998-02-24
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Kystverneplanen for Nordland skal danne grunnlag for samtlige fylkesvise kystverneplaner som skal iverksettes i Norge. Stortingsrepresentant Steinar Bastesen har tidligere, i spørretimen 17. desember 1997, stilt spørsmål til miljøvernministeren om statsråden vil ta initiativ til politisk behandling i Stortinget av Kystverneplanen for Nordland. Hennes negative svar finner jeg svært utilfredstillende.
Av verneforskriftene framgår det at det ikke er tillatt med oppdrett i naturreservat. Naturreservat er den dominerende verneform i Kystverneplanen Nordland. Det betyr at alle former for oppdrett blir ekskludert fra store og verdifulle arealer i Nordland. Til grunn for å utelukke oppdrett, henviser Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland/Direktoratet for Naturforvaltning (FMA/DN) til uheldige miljøvirkninger av havbruk redegjort for i St.meld.nr.62 (1991-1992) « Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder uten tilgrensende bosetting og som blir foreslått med status som nasjonalpark og/eller reservat, tillates ikke etablering av oppdrettsanlegg. » Stortingsmeldingen bygger på NOU 1986:13 « Ny landsplan for nasjonalparker ». Med andre ord legges omstridte uheldige miljøvirkninger av havbruksnæringen som går hele 12 år tilbake i tid, som grunnlag for å forby havbruk i naturreservat. Havbruksnæringen anno 1998 kan ikke sammenlignes med den som rådet på midten av 80-tallet. Næringen har tatt kjempeskritt innen helse, miljø og sikkerhet på disse 12 årene. Det er urimelig at næringens belønning for dette skal være ytterligere arealbegrensning. Denne endrete forutsetningen gjør det nødvendig for Stortinget å behandle problemstillingen havbruk i naturreservat/nasjonalparker på nytt. I den forbindelse vil jeg henvise til Fiskeridepartementets / Fiskeridirektoratets uttalelse til planen der de konkluderer med at spørsmålet om oppdrett kan forenes med verneformålet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. De foreslår derfor at det i verneforskriftene for alle naturreservat blir presisert at vernebestemmelsene ikke er til hinder for sjøbasert oppdrett.
Det er ikke sammenheng mellom forslaget om å forby oppdrett og verneformålets ivaretakelse av botaniske eller geologiske verdier på land. Det kan ikke ha vært Stortingets mening at retningslinjene skulle tolkes slik da nasjonalparkmeldingen ble vedtatt.
Regjeringen har nylig behandlet Verneplanen for Våtmarksområder i Nordland. Flere av de foreslåtte områdene ble det ikke tatt standpunkt til i denne omgang, begrunnet med behovet for en nærmere avklaring blant annet i forhold til fiskeri- og oppdrettsinteressene. Dette er meget positivt. Og jeg finner det rimelig at Stortinget også får delta i en slik tvingende nødvendig prinsipiell drøfting av ulike verneplaners forhold til fiskeri- og oppdrettsnæringen.
Det er opplagt at her er det kryssende interesser mellom Fiskeridepartementet (FD) og Miljøverndepartementet (MD). I forslag til kystverneplan forsøker MD å anvende naturvernloven på områder som klart reguleres av farvannsloven og saltvannsfiskeriloven. Her trengs det en grenseoppgang som må gjøres av Stortinget. Kystverneplanen i sin nåværende form innføres uten en slik grenseoppgang. Jeg viser i den forbindelse spesielt til den høringsuttalelse som Fiskeridepartementet har avgitt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge fram
for Stortinget en vurdering av hensiktsmessigheten med og lovgrunnlaget for
innføring av omfattende vern av store områder i sjø i form av
naturreservater og marine verneområder i konflikt med lov om saltvannsfiske
og farvannsloven, før Kystverneplan Nordland, som den første i en lang rekke
kystverneplaner, innføres.