| |
DATO: 1998-03-11
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Undertegnede representanter setter med dette fram forslag om å sette i verk tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosial støtte til aktive tiltak, herunder en ordning med utarbeidelse av individuelle kvalifiseringsplaner. Representantene fremmer også forslag om prøveprosjekt med arbeidssenter for flyktninger.
Stortinget behandlet våren 1997 St.meld.nr.17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Dette var en grundig behandling av innvandrernes situasjon og hvilke tiltak som må settes i kraft for at disse reelt sett skal få de samme muligheter som alle andre i dette landet.
Ved behandlingen av St.meld.nr.17 var det enighet om å vurdere alternative inntektssikringer for nyankomne flyktninger og innvandrere. Dette bør nå følges opp gjennom aktive tiltak. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven har i mange tilfeller blitt en form for langvarig inntektssikring blant grupper av innvandrere. Dette gjelder særlig flyktninger. I forhold til den øvrige befolkning, mottar tre ganger så mange innvandrere sosial stønad. En ordning med rutinemessig avhengighet av sosialhjelp for nyankomne flyktninger og innvandrere virker stigmatiserende på gruppen og passiviserende for den enkelte. Situasjonen bidrar både til frustrasjon blant flyktninger og innvandrere og forhindrer at det norske samfunn kan ta i bruk de ressursene som disse representerer.
Det er derfor viktig å ta initiativ til alternativ inntektssikring slik at forbindelsen mellom hva nyankomne innvandrere mottar i offentlige stønader og deres deltakelse i kvalifiseringstiltak blir styrket og tydeliggjort. Derfor mener forslagsstillerne at flyktninger og andre som gis opphold i landet, kort tid etter ankomst, må få sine kvalifikasjoner gjennomgått og oversatt til norske standarder. Deretter må det for hver enkelt utarbeides en plan for videre utdanning og kvalifisering. Det bør knyttes en form for stipend eller avlønning til den enkeltes gjennomføring av kvalifiseringsplanene.
Forslagsstillerne mener videre at det bør opprettes forsøksprosjekt med arbeidssenter for flyktninger i utvalgte kommuner. Målet med slike prosjekt bør være å få flest mulig i jobb. Tilbudene bør ta utgangspunkt i flyktningenes kompetanse og erfaring. Et viktig poeng med disse prosjektene er at flyktningene kan begynne å jobbe før de kan norsk. På denne måten kan prosjektdeltakerne unngå å bli sosialhjelpsmottakere i lengre perioder. Arbeidssentrene kan også brukes som praksisplasser for ungdom i videregående skole og for arbeidsledig ungdom. Dette kan gi positive følger både når det gjelder samarbeid og holdninger i de respektive kommunene. Forslagsstillerne viser til at et slik prosjekt er prøvd ut i Hemnes kommune i Nordland med positive resultater. Av 50 flyktninger i kommunen mottar bare 4 personer i dag sosialhjelp. Disse er arbeidsuføre.
Muligheten for mottakere av sosialhjelp til å komme i arbeid eller annen aktiv virksomhet bør også forbedres ved økt samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten og mellom ulike etater i kommunen. For arbeidsuføre som ikke har opparbeidet seg trygderettigheter bør en også kunne vurdere alternative inntektssikringer, for eksempel gjennom deltakelse på ordinære attføringstiltak eller sysselsetting i arbeidsmarkedsbedrifter.
Forslagsstillerne vil på denne
bakgrunn fremme følgende
Stortinget ber Regjeringen sette i
verk tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere fra
passiv sosial støtte til aktive tiltak gjennom utarbeidelse av individuelle
kvalifiseringsplaner og prøveprosjekt med arbeidssentre for flyktninger i
utvalgte kommuner.