Dok.nr.8:94 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Mimmi Bæivi og Kjell Opseth om etablering av et offentlig kontrollverk for blåskjell.

DATO: 1998-03-31

SIDETALL: 2

INNHOLD

Bakgrunn

Oppdrett

Forslag

Til Stortinget.

Bakgrunn

       Oppdrettsnæringa representerer en av våre store eksportnæringer. Vår lange kyst, et godt miljø og rent, næringsrikt vann er gode naturgitte forhold for oppdrett.

       I havbruksmeldingen, St.meld.nr.48 (1994-1995), ble oppdrett av nye marine arter, herunder skjellproduksjon, fremhevet som et av de framtidige satsingsområdene innen havbruk.

       Fiskeoppdrett har blitt en betydelig eksportnæring. Næringen mottar ingen offentlige subsidier. Oppdrett av skjell har, slik fiskeoppdrett ble vurdert for 20 år siden, et stort potensial. Næringen kan bidra ytterligere til Norges rolle som nettoeksportør av mat.

       I Europa er det et stort udekket behov for blåskjell. På grunn av geografisk nærhet vil dette være Norges viktigste marked. Av næringen blir Norges framtidige eksportpotensial til Europa anslått til 100.000 tonn blåskjell pr. år. Dette vil, ved dagens markedspriser, representere en eksportverdi på 1,2 milliarder kroner. Den europeiske produksjonen er for 1997 anslått til 400.000 tonn blåskjell, med Spania som det viktigste produsentlandet.

Oppdrett

       Oppdrett av skjell kan bli en god og lønnsom distriktsnæring med basis i lokale dyrkere, og med ringvirkninger for lokalmiljøene. Dyrking av blåskjell krever lite arbeid og lave investeringer og driftskostnader. For den enkelte dyrker kan en forvente en årlig inntekt på 65.000 til 165.000 kr. En slik inntekt vil virke positivt på sysselsettingen i distriktene, og bidra til å redusere fraflyttingen.

       Våre fjorder og indre kyststrøk er meget godt egnet for denne type oppdrett. Ifølge Havbruksmeldingen er ikke norske skjellbestander rammet av parasitter og smittsomme sykdommer slik tilfellet er i Europa. Andre komparative fordeler for Norge er en godt utbygd infrastruktur og erfaring fra oppdrett av fisk.

       Den største utfordringen for blåskjelloppdrett er problemer med algetoksiner. De skjellene som slippes ut på markedet må være garantert rene og fri for giftstoffer. Dette er en absolutt faktor for å kunne lykkes på et konkurranseutsatt europeisk marked. Europeisk import av skjell krever helseattestasjon på fravær av toksiner og andre giftstoffer i skjellene, samt attestasjon på miljøstandarden til oppdrettsanleggene.

       Næringens store utfordring nå er mangelen på et offentlig organ for kontroll, godkjenning og sertifisering av blåskjell, i tråd med EUs direktiver.

       I havbruksmeldingen er det beskrevet et statlig system for helseovervåking og kontroll av naturlige skjellpopulasjoner som skal etableres i Norge.

       Et tilfredsstillende norsk overvåkingssystem må ifølge havbruksmeldingen inneholde følgende hovedkomponenter:

       Disse momenter er en forutsetning for å kunne dokumentere helsestatus overfor det internasjonale skjellmarkedet.

       Arbeidet med kontrollsystemet og etablering av kvalitetstesting på skjell må effektiviseres og iverksettes slik at næringen kan etablere produksjon i større målestokk.

       Skjellnæringen er en ny næring under etablering. Det forventes at næringen er subsidiefri, slik lakseoppdrettsnæringen er. Men som for andre nye næringer bør det offentlige sørge for rammebetingelser som gjør at næringen kan lykkes. Det offentlige bør derfor påta seg større finansielt ansvar i oppgaver som naturlig hører det offentlige til. Av den grunn bør staten i en overgangsperiode bære hoveddelen av kostnadene ved kontrolltesting. Bedriftenes utgifter til kontrolltesting bør reduseres vesentlig.

       Fra 1. januar 1996 overtok staten ansvaret for tilsyn med virksomheter som produserer animalske næringsmidler for større regioner innenlands og for eksport. Tilsynet blir utført av det kommunale næringsmiddeltilsyn, med Statens næringsmiddeltilsyn som ansvarlig. Utgiftene dekkes over statsbudsjettet samt av en avgift tillagt næringsmidler, råvarer og halvfabrikata. Det ble samtidig innført et system med internkontroll i henhold til internkontrollforskriften.

       Ved Norges Veterinærhøgskole, Institutt for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene, er det bygget opp et fagmiljø innen marine algetoksiner. Videre har Statens laboratorietjenester for næringsmiddelanalyser (under SNT) etablert et nettverkssamarbeid mellom flere statlige spesiallaboratorier, blant annet Folkehelsa, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Statens veterinære laboratorier og Pesticid-laboratoriet. Dette viser at vi har fagmiljøene i Norge.

       Ved kontroll av skjell bør avgiften til Statens næringsmiddeltilsyn settes lavest mulig i en etablererfase.

       Som ny distriktsnæring bør skjelloppdrettsnæringen ha tilgang på det offentlige virkemiddelapparatet på linje med andre næringer. Offentlige finansielle virkemidler er blant annet SND, Landbruksbanken og SIVA. Særlig i oppstartingsfasen er det nødvendig med tilskudd og lån til investeringer i anlegg, infrastruktur etc.

Forslag

       For å legge forholdene til rette for at det kan etableres en lønnsom skjelloppdrettsnæring, fremmes følgende