| |
DATO: 1998-04-23
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
I brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmennene 10. mars 1998 sier Barne- og familiedepartementet at av hensyn til barnet presiseres det at praksis for godkjenning av fosterhjem skal gjelde for godkjenning av besøks- og avlastningshjem. I brevet sies følgende:
| « Ved anvendelse av disse retningslinjene for godkjenning av besøks- og avlastningshjem står vi igjen med at homofile par som hovedregel ikke kan godkjennes som besøks- og avlastningshjem. Unntakene fra denne regelen knytter seg til kriteriet om en særlig tilknytning mellom barnet og det aktuelle hjemmet. » |
De pålegg som gis i dette brevet fra departementet er en klar innstramming. Retningslinjene fra 1993 nevner ikke besøks- og avlastningshjem, og praksis i barnevernet og på sosialkontor har frem til nå ikke vært lik for godkjenning av fosterhjem og for besøks- og avlastningshjem.
I dag mangler man en store mengde besøks- og avlastningshjem over hele landet.
Fra barnevernet rundt om i kommunene rapporteres det om et meget stort behov for ressurspersoner som er kvalifisert og har mulighet til å stille opp.
Når godkjenning av besøks- og avlastningshjem som tiltak etter lov om barneverntjenester skal gjøres må det skje ut fra hensynet til barnet og mulighet for en god oppvekst må være avgjørende. Det viktigste er den trygghet, omsorg og oppdragelse barnet kan få. Alle som søker om å få være besøks- og avlastningshjem må gjennom faste godkjenningsrutiner for å vise sin skikkethet. Gjennom denne prosessen vil den enkelte vise sin egnethet, uavhengig av seksuell identitet og/eller samlivsform.
Mange lesbiske og homofile er i dag foreldre, og har ansvar for egne barn. Det er ikke gjort noen undersøkelse i Norge på hvor mange barn det gjelder, men i Sverige har man stipulert at ca 40.000 barn i dag vokser opp med lesbiske/homofile foreldre.
Lesbiske og homofile har daglig, gjennom sine yrker, omsorg for andres barn. De er lærere, barnehagepersonell, psykologer, jobber i PP-tjenesten, barnevern og barnevernsinstitusjoner, samt alle andre yrker hvor man har omsorg for barn, driver oppdragervirksomhet samt ivaretar barn og unges interesser og rettigheter. Det er ille nok at myndighetene avviser en hel gruppe mennesker på grunn av seksuell legning eller samlivsform. Innstrammingen betyr at barnevernet mister allerede godkjente personer, samtidig som de også mister fremtidige resurspersoner. Flere og flere barn trenger trygge voksenpersoner som er i stand til å gi omsorg, trygghet samt å sette grenser.
I tillegg finnes det også mange enslige, uavhengig av seksuell legning, som kan gjøre en utmerket jobb med barn som trenger besøks- og avlastningshjem. Departementet utelukker grupper av mennesker uten å forklare hvorfor.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen klargjøre
retningslinjene for godkjenning av besøks- og avlastningshjem, slik at det
ikke innføres utelukking basert på seksuell legning og/eller samlivsform.