| |
DATO: 1998-04-28
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske Komité har i mange år drevet en aktiv kamp mot bruk av dopingmidler, både innad blant medlemmene i NIF/NOK og i de senere år også en aktiv kamp mot dopingbruk i bl.a. helsestudiomiljøene.
Medlemmer av Norges Idrettsforbund er som kjent omfattet av lov for Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komité, hvor det i § 12-1 fremgår at det er forbudt å bruke dopingmidler. I straffeloven § 162b som ble vedtatt av Stortinget i 1992 fremgår det at den som ulovlig tilvirker, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av kongen er ansett som dopingmiddel, straffes for dopingforbrytelser.
Det er altså ikke ulovlig å bruke dopingmidler ifølge norsk lov.
Da endringene av straffeloven § 162b var til behandling i 1992 ba Norges Idrettsforbund om at det også måtte bli ulovlig å bruke dopingmidler. Den gang valgte Stortinget å holde bruk utenfor loven, med den merknad om at det skal foretas en etterkontroll av virkningene av lovendringen når den har vært praktisert i 2-3 år og at en i den forbindelse bør vurdere på nytt om bruk av midlene også skal gjøres straffbart.
I tiden som har gått etter at § 162b ble vedtatt har en sett at bruk av dopingmidler er sterkt redusert innad i den organiserte idretten, men at problemet har vokst utenfor. Dette til tross for at Norges Idrettsforbund også har gått ut med tilbud om å foreta kontroller i helsestudioer, noe som mange har benyttet seg av. I 1997 ble hver fjerde dopingprøve tatt i miljøer utenfor den organiserte idretten, og 27 % av disse prøvene var positive. Av prøver tatt blant medlemmene i Norges Idrettsforbund var 5 promille positive. Dette ifølge opplysninger fra Anti-doping/etikk avdelingen i Norges Idrettsforbund. Straffereaksjonene overfor de som er tatt innenfor Norges Idrettsforbund og de som tas i andre miljøer er svært forskjellige, de siste kan kun bli utestengt fra det helsestudio hvor de blir testet og tatt.
Halvårsrapportene 1997 fra PNT-prosjektet til Toll- og avgiftsdirektoratet viser en klar økning i dopingbeslag i første halvdel av 1997 i forhold til tilsvarende periode året før. Antallet beslag økte fra 37 til 61. Samtidig antar en at mørketallene er svært store og at rapporten viser at postsendinger er den mest brukte smuglingsmetoden. At det ikke er vanskelig å få tak i dopingmidler ved å ha kontakter i de rette miljøer, får en på en måte bekreftelse på ved at bladet Bodybuilding i sitt siste nummer har oppskrifter på dopingkurer og anbefalinger om bruk av forbudt omsatte anabole steroider og veksthormoner.
Idretten har ved bruk av holdningsskapende arbeid og lovforbudet kommet langt i sitt arbeid med å redusere dopingbruk. Problemet med de miljøer hvor dopingbruk nå øker, er at en ikke på samme måte når frem med holdningskampanjer.
Norges Idrettsforbund mener at dopingpreparater må forbys på lik linje med narkotika. Det vises for øvrig til at bruk av dopingmidler også ble omtalt i St.meld.nr.16 (1996-1997) Narkotikapolitikken.
Sverige har de samme problemene med en økt bruk av dopingmidler, og der har en statlig oppnevnt gruppe sett på dopingproblematikken. De har konkludert i SOU 1996:126 Doping i folkhälsoperspektiv, konkludert at bruk av doping bør forbys. Sverige har til nå hatt samme lovgivning som Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å utvide straffeloven § 162b til også å omfatte bruk av
dopingmidler.