| |
DATO: 1998-05-06
SIDETALL: 2
Interdepartemental arbeidsgruppe
Grøholt-utvalgets konklusjoner
Tilbakeblikk vedrørende tariffavtaler som styringsmiddel i skolen
Til Stortinget.
Dagens forhandlingsordning i skoleverket innebærer at arbeidsgiveransvaret i praksis er delt. Kommuner og fylkeskommuner har arbeidsgiveransvaret i forhold til den enkelte arbeidskontrakt. Staten er forhandlingspart, har myndighet til å gi instrukser m.v. Denne ansvarsfordelingen medfører en del problemer både av praktisk og prinsipiell karakter. Lærerne i Norge er altså den eneste yrkesgruppen i hele Norden hvor arbeidsgiver ikke har forhandlingsrett og vanlig styringsrett overfor sine arbeidstakere.
I regjeringskonferansen 31. januar 1990 ble det besluttet nedsatt en arbeidsgruppe for gjennomgang av innholdet i og ansvaret for tariffavtaleområdet for lærerne. Etter regjeringsskiftet høsten 1990 besluttet den nye regjeringen at arbeidsgruppen skulle sluttføre sitt arbeid.
Arbeidsgruppen var en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av departementsråd Knut Grøholt, der innstillingen forelå i april 1991.
Det såkalte « Grøholt-Utvalget » kom til følgende hovedkonklusjon:
| - | Dagens ordning er spesiell sett i forhold til andre sektorer ved at forhandlingsansvaret ligger til staten, mens arbeidsgiveransvaret ligger hos kommune og fylkeskommune. |
| - | Etter utvalgets vurdering er det nåværende tariffavtalesystem i liten grad egnet som virkemiddel for å søke nasjonal styring i skolesektoren. Lov, forskrifter, budsjettvedtak m.v., bør være tilstrekkelige styringsmidler for skoleverket på samme måte som for andre sektorer, jf. f.eks. helsesektoren. |
| - | Overføring av forhandlingsansvaret vil være i samsvar med det finansielle ansvarsprinsippet. |
| - | En overføring av forhandlingsansvaret til kommuner og fylkeskommuner vil innebære at alle sider av arbeidsgiveransvaret samles. |
| - | Utvalget peker på at tariffavtalene for skoleverket ikke har vært brukt som styringsmiddel, men at disse snarere har vært til hinder for oppnåelse av nasjonale mål så vel som effektiv drift. Utvalget peker videre på at særavtalene hindrer statens styring av skoleverket. Dette har sammenheng med avtalens utforming, uavhengig av hvor forhandlingsansvaret blir plassert. Det er en forutsetning for nasjonal styring av skoleverket og for effektiv og hensiktsmessig drift av skoleverket at tariffavtalene for undervisningspersonalet revideres og normaliseres. |
Etter tidligere lovgivning ble lærernes lønn fastsatt av den enkelte kommune, likevel slik at Stortinget fastsatte minstelønnene. Dette systemet ble endret ved lønnsregulativet av 1948 og ved lovendring samme år, som bestemte at Stortinget skulle fastsette lønningene. Endringen ble begrunnet i et ønske om at det skulle være ensartede lønnsvilkår for hele landet. Det ble kun opprettholdt en sterkt begrenset adgang til å gi kommunale tillegg.
Lærerne ble ført inn under tjenestetvistloven ved kgl.res av 5. september 1958. Begrunnelsen for dette var først og fremst at siden staten var lønnsfastsettende myndighet, skulle de grupper som sto i samme stilling som egentlige statstjenestemenn ha rett til å forhandle og slutte tariffavtalen med statsmyndighetene om sine lønninger.
Ved utarbeidelsen av grunnskoleloven av 1969 ble det bestemt at timetallet i hele lærerstillinger skulle fastsettes i regulativet i samband med lønnsavtaler. Dette skulle også gjelde for videregående opplæring, selv om dette ikke ble fastsatt i lovs form.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen om å
overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til
fylkeskommunen/kommunen.
Stortinget ber Regjeringen om å
oppheve kongelig resolusjon av 5. september 1958 (lærere i folke-,
framhalds- og folkehøgskole), av 18. mars 1960 (den høyere allmennskole) og
av 29. november 1963 (husstellærerinner).