Dok.nr.8:112 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Einar Johansen, Svein
Ludvigsen, Ivar Kristiansen, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen om
strukturen i havbruksnæringen.
DATO: 1998-06-03
SIDETALL: 2
INNHOLD
Bakgrunn
Forslag
Til Stortinget.
Bakgrunn
Stortinget behandlet våren 1996
St.meld.nr.48 (1994-1995) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring,
framlagt av regjeringen Harlem Brundtland. Om aktørene i oppdrettsnæringen
heter det i meldingen:
| « Variert
bedriftsstruktur, mangfold og integrasjon skal etterstrebes », |
Om tildeling av tillatelser for
oppdrett av laks og ørret heter det bl.a.:
| « Dersom
flere søkere har avgitt likelydende bud, vil søkerne måtte rangeres i henhold
til kriteriene som beskrives i det følgende. |
| Dokumentasjon
av finansiell styrke ut over minimumskravet, tidligere gode resultater i oppdrettsnæringen
eller beslektede næringer, samt ytteligere kompetanse knyttet til fiskeoppdrett
vil være kriterier for fiskerimyndighetenes prioritering mellom flere søkere
som har budt samme beløp. |
| Med
utgangspunkt i oppdrettslovens formålsparagraf, herunder særlig lønnsomhetsmålet
og mål knyttet til norsk kystnæring, forstås disse hensynene som ulike former
for integrasjon med annet lokalt næringsliv. Det tenkes i denne sammenheng først
og fremst på samarbeid med settefiskprodusenter, andre oppdrettere, slakterier
og foredlingsbedrifter, transportbedrifter, eksportører etc. |
| Kommunen
der anlegget søkes lokalisert kan avgi en uttalelse til fiskerimyndighetene om
prioritering blant søkere som tilfredsstiller ovennevnte minimumskrav. Uttalelsen
vil bli vurdert sammen med andre relevante momenter som framkommer gjennom behandlingen
av søknaden. I kommunens uttalelse kan søkerne prioriteres etter deres evne til
å sikre at virksomheten medvirker til en positiv utvikling i distriktet og etter
den løkale tilknytning anlegget vil ha. |
| Søkers
lokale tilhørighet er et kriterium som kan vurderes opp mot fordelene ved tilknytning
til annet lokalt næringsliv. |
| En
forutsetning for at oppdrettsvirksomhet skal kunne bidra til sysselsetting og
verdiskaping og derigjennom en positiv utvikling i lokalsamfunnene, er at slik
næringsvirksomhet gis prioritet innenfor offentlig planlegging. Fiskerimyndighetene
vil derfor legge vekt på at kommunen det søkes om etablering i har lagt til rette
for å dekke nåværende og framtidig behov for lokaliteter, avlastningslokaliteter,
mulighet for smitteforebyggende organisering, avfallshåndtering etc. ved nåværende
og framtidig oppdrettsvirksomhet. |
| Fiskeridepartementet
er opptatt av at anvendelse av ovennevnte kriterier bidrar til en fortsatt variert
bedriftsstruktur. » |
I innstillingen til meldingen,
Innst.S.nr.150
(1995-1996), uttaler flertallet i Stortingets næringskomité:
| « Flertallet
mener at tildelinger av nye konsesjoner fortsatt bør gis til næringssvake kommuner
dersom det ikke kommer i konflikt med andre næringspolitiske målsettinger. »
|
Videre:
| « Flertallet
mener det er viktig at norsk oppdrettsnæring har en konkurransedyktig struktur
og at det er sannsynlig at omstruktureringen i Norge til en viss grad vil fortsette.
|
| Flertallet
mener at den fortsatte omstruktureringen i hovedsak vil være et resultat av næringens
initiativer. Målet må være en sunn og lønnsom næringsutvikling. » |
Et mindretall i komiteen, medlemmene
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte:
| « Antall
konsesjoner for hvert anlegg bør imidlertid begrenses, slik at virksomheten kan
fordeles på flere bedrifter langs kysten. Ved nytildeling av konsesjoner og ved
retildeling av konsesjoner ved eierskifte, må slike hensyn vektlegges. Selskap
hvor det ikke er lokalt majoritetseierskap kan ikke tildeles konsesjoner ved
nytildeling, retildeling eller ved oppkjøp av majoritetsinteresser i selskap.
|
| Disse
medlemmer vil i tråd med dette foreslå at lokalt majoritetseierskap skal ha prioritet
og at dette skal tas inn som bestemmelse i oppdrettsloven. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag: |
| « Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endring i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett
av fisk, skalldyr m.v. |
| 1. | At
oppdrettsnæringen såvidt mulig får en eierstruktur der majoriteten av eierinteressene
i anlegget har lokal tilknytning. |
| 2. | Uten
at det foreligger særlige hensyn, kan ingen inneha majoritetsinteresser i mer
enn tre anlegg. » » |
Forslaget fikk ikke flertall.
Fiskeridepartementet har i brev av 27.
april 1998 sendt utkast til forskrift om retildeling av tillatelser til å
drive oppdrett av matfisk av laks og ørret i Troms og Finnmark på høring til
en rekke høringsinstanser. I utkastet til forskrift går departementet blant
annet inn for at ingen kan tildeles konsesjon ved retildelingen dersom
søkeren fra før innehar majoritetsinteresser i fem eller flere tillatelser
til oppdrett av matfisk av laks og ørret. Retildeling kan heller ikke skje
hvis dette medfører at noen fysisk eller juridisk person får direkte eller
indirekte kontroll med mer enn fem tillatelser. Videre går departementet
inn for at en retildelt konsesjon ikke kan overdras i løpet av de tre første
årene etter retildelingsvedtaket, og at det i dette tidsrommet heller ikke
kan overdras eierandeler i det selskap som har fått tillatelsen.
Videre framgår det i utkastet at
departementet foreløpig vil utlyse et begrenset antall av de konsesjoner som
er forutsatt retildelt. Forslagsstillerne mener at alle retildelingene bør
foretas så snart som mulig.
På denne bakgrunn er
Fiskeridepartementets utkast til høring i strid med Stortingets
forutsetninger for strukturpolitikken i havbruksnæringen. Det vises til at
forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som er omtalt foran
ble forkastet ved Stortingets behandling av havbruksmeldingen.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn St.meld.nr.48 (1994-1995), jf.
Innst.S.nr.150
(1995-1996) ved tildeling av tillatelser for oppdrett av laks og ørret. Det
kan da ikke innføres en begrensning som tilsier at søker som allerede har
majoritetsinteresser i mer enn et gitt antall tillatelser er forhindret fra
å kunne få nye tillatelser.
3. juni 1998.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon