Dok.nr.8:115 (1997-1998)
Forslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Hernæs, Trond Helleland og Ivar Kristiansen om endring av viltloven slik at det igjen blir anledning til å felle skadedyr « under fare for direkte angrep på bufe og tamrein ».

DATO: 1998-06-09

SIDETALL: 2

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Til Stortinget.

Bakgrunn

       Viltloven § 11 gir i dag anledning til felling av skadedyr til forsvar av person, bufe og tamrein. Bestemmelsen gjelder uten hensyn til fredning. Adgangen til å felle vilt til forsvar for bufe og tamrein ble imidlertid innskjerpet ved revisjon av viltloven 25. august 1995. Vilt kan nå bare felles under direkte angrep på bufe og tamrein. Tidligere kunne skadedyr felles under fare for direkte angrep på bufe eller tamrein. Endringen har gjort det vanskeligere å ta ut skadedyr. Før var det tilstrekkelig å påvise at rovvilt som gjentatte ganger hadde forvoldt skade på bufe eller tamrein, befant seg i umiddelbar nærhet av bufe eller tamrein og gjorde seg klar til angrep. I dag må angrepet være i full gang før felling lovlig kan finne sted. Sammen med de siste års økninger i rovviltstammene har dette ført til store økonomiske belastninger for næringsdrivende i tamreindrift og husdyrhold. De påførte skadenes art har dessuten medført store følelsesmessige påkjenninger for berørte næringsdrivende.

       Beiting i rovdyrutsatte utmarksområder krever i dag kontinuerlig gjeting. Dette er nødvendig siden felling krever at den enkelte bufe- eller tamreineier er vitne til et direkte angrep. Det er ikke lenger nok å konstatere at et skadedyr som over lengre tid beviselig har drept eller skadet bufe eller tamrein, fortsatt befinner seg i beiteområdet. Store og til dels uoversiktlige områder medfører at en slik driftsmåte nødvendigvis blir kostbar og ulønnsom. Kombinasjonen av lovendringen og økte rovviltstammer har derfor medført at store deler av de norske utmarksressursene i dag ikke kan benyttes.

       Viltloven § 12 åpner for at departementet uten hensyn til fredning kan « gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe eller tamrein. Fellingstillatelsen skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom. » Dette er en viktig bestemmelse som kan gi anledning til å ta ut spesielt pågående rovdyr. Siden fellingstillatelse bare gis etter søknad, og behandlingen av slik søknad tar tid, kan skadedyret/dyra imidlertid rekke å gjøre ubotelig skade før felling kan finne sted. Det er derfor behov for å reversere den endringen av § 11 som fant sted i 1995.

       I Ot.prp.nr.54 (1992-1993) ble det pekt på at Bern-konvensjonen, som ble ratifisert av Stortinget 27. mai 1986, forutsetter at partslandene ubetinget vektlegger å opprettholde levedyktige rovdyrbestander i sin forvaltning og lovgivning. Det fremgikk i proposisjonen at Miljøverndepartementet mente at Bern-konvensjonen tilsa at viltloven § 11 ble endret i tråd med den revisjonen som fant sted 25. august 1995. I Innst.O.nr.111 (1992-1993) fant imidlertid flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet at proposisjonen ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å endre § 11. Flertallet viste til « at det i forbindelse med Stortingets behandling av Bern-konvensjonen ble gitt uttrykk for at gjeldende lov ikke var i strid med Bern-konvensjonens krav. »

       Ved behandlingen av St.meld.nr.35 (1996-1997) , Innst.S.nr.301 (1996-1997) het det:

       Forslagsstillerne ønsker med dette å følge opp det løftet som Høyre, Senterpartiet og representanten Hillgaar ga den gang. Forslaget fikk også støtte fra Fremskrittspartiet.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av viltloven § 11 slik at vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person og under fare for direkte angrep på bufe og tamrein. Felling må straks meldes til viltnemnda.