| |
DATO: 1998-06-10
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e) lyder som følger:
| « En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak |
| e) | når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken ». |
I takt med økningen i antall heleide kommunale aksjeselskaper er det reist spørmål knyttet til habiliteten til offentlige tjenestemenn som sitter i disse selskapenes styrende organer. I mange tilfeller sitter f.eks. kommunestyre/fylkestingsrepresentanter i styrene for kommunale aksjeselskaper.
I slike tilfeller sitter de aktuelle representanter « på begge sider av bordet » når det gjelder kommunale avgjørelser knyttet til selskapene. Dette vil være uheldig f.eks. i en konkurransesituasjon mellom et kommunalt AS og et privat AS. De aktuelle politikere vil da kunne være med på å forfordele det kommunale AS. Et klassisk eksempel vil være en kommunes kjøp av strøm. Skal det skje hos det lokale E-verket som er organisert som et AS, eller hos en ekstern leverandør?
Tilsvarende problemstilling dukker opp dersom et kommunalt eiendomsselskap med politikere i styret ønsker å kjøpe en konsesjonsbelagt eiendom. Selskapet kan legge inn bud i trygg forvissning om at politikerne i styret vil bidra til å innvilge konsesjonssøknaden når de senere skal behandle den i de kommunale organene.
En annen viktig grunn til å la inhabilitetsreglene gjelde også her, er folks tillit til politikerne. Når en ser at politikerne sitter « ved begge sider av bordet », er dette med på å støtte opp om den stadig økende politikerforakten i det norske folk.
Hensiktsmessigheten i å skille mellom hvorvidt en politiker sitter i et kommunalt AS contra et privat AS slik forvaltningsloven gjør i dag, er ytterst tvilsom.
Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at kommunen/fylkeskommunen kan plassere sentrale politikere i selskapenes organer, dersom de som eiere finner dette hensiktsmessig. En naturlig konsekvens bør imidlertid være at disse må fratre når folkevalgte organer, hvor de selv er medlemmer, behandler saker som angår selskapet hvor de eventuelt måtte sitte i styret eller andre ledende posisjoner.
Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at reservasjonen « og ikke helt ut eies av stat eller kommune » fjernes fra § 6 første ledd bokstav e) i forvaltningsloven av 10. februar 1967.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
I lov av 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende
endring:
§ 6 første ledd bokstav e skal lyde:
| e) | når
han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling
for, et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse
som er part i saken. |
Loven trer i kraft straks.