| |
DATO: 1998-06-10
SIDETALL: 3
Til Odelstinget.
Det grunnleggende prinsipp, slik det er uttalt i forarbeidene til kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 og valgloven av 1. mars 1985 nr. 3, er at færrest mulig skal utelukkes fra valg. Fremskrittspartiet støtter dette prinsippet, men finner grunn til å fremme noen endringsforslag for å innskrenke kommunalt ansattes anledning til å delta i folkevalgte verv i egen kommune/fylkeskommune.
Kommuneloven § 14 nr. 1 lyder i dag:
| « Ved valg til |
| - | formannskap og fylkesutvalg |
| - | faste utvalg |
| - | kommunedelsutvalg |
| - | kontrollutvalg |
| - | kommuneråd og fylkesråd |
| - | kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover |
gjelder følgende regler:
| b) | Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er formannskapssekretær eller sekretær for fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. » |
Dette innebærer at alle som ikke innehar en av de ovennevnte stillinger, kan bli valgt inn i de ovennevnte organer. Flere kommuner ønsket imidlertid å utvide kretsen av ikke-valgbare personer blant de ansatte i vedkommende kommune/fylkeskommune i forbindelse med vedtakelsen av kommuneloven. En kommune gikk så langt som til å mene at alle ansatte i sentraladministrasjonen og i etatskontorene burde utelukkes.
Fremskrittspartiet ser det som klart uheldig at viktige premissleverandører i saksforberedelsen til folkevalgte organer samtidig skal være med i det besluttende organ. Forvaltningsloven gir bestemmelser om inhabilitet for saksbehandlere i den enkelte sak. Det er imidlertid en kjensgjerning at premissene for saksunderlaget og innstillingen ofte gis av ulike ledere i de kommunale avdelingene/etatene snarere enn den enkelte saksbehandler.
Analyser av dagens sammensetning av kommunestyrene gir bemerkelsesverdige funn. Larsen/Offerdal viser til følgende sammensetning av kommunestyrer i boken « Demokrati uten deltakere »:
| - | 26 % er ansatt i kommunen |
| - | 10 % er ansatt i fylkeskommunen |
| - | 11 % er ansatt i staten |
| - | 47 % er ansatt i det private |
Larsen/Offerdal uttrykker det slik:
| «Den typiske kommunestyrerepresentanten, slik han fremstår i alle undersøkelser av de folkevalgtes sosiale bakgrunn, er mann, han er mellom 40 og 60 år, han har langt høyere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet i befolkningen, han er funksjonær tilsatt i det offentlige, og han er gift». |
Som tallene ovenfor viser, sitter altså av representantene i kommunestyrene «på begge sider av bordet» når politikken i en kommune skal fastlegges, dvs de både forbereder og vedtar kommunens politikk. Dette gjelder spesielt i de små kommunene, hvor prosentandelen av kommunalt ansatte ofte er enda større.
Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at kretsen av ikke-valgbare personer utvides til også å omfatte nestledere av forvaltninggren, og personer med annet ledelses-, personal- eller økonomiansvar.
Da kommuneloven bare inneholder regler om valg til de ovennevnte organer foreslås det også endringer i valgloven av 1. mars 1985 nr. 3, § 13, annet og tredje ledd, som omhandler hvem som er utelukket fra valg til henholdsvis fylkesting og kommunestyret. At lovene foreslås endret på tilsvarende måte grunnes i harmoni i regelverket. Skulle en legge seg på en strengere grenseoppgang i kommuneloven, vil en få en uholdbar situasjon ved at en i første omgang kunne ha blitt valgt inn i fylkesting/kommunestyre, men var forhindret fra å delta i det videre arbeid som her blir foretatt.
Valgloven § 13, annet ledd lyder som følger:
| « Utelukket fra valg til fylkestinget er fylkesmannen, assisterende fylkesmann og den som i vedkommende fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i fylkeskommunen eller foretar revisjon for fylkeskommunen ». |
Valgloven § 13, tredje ledd lyder som følger:
| « Utelukket fra valg til kommunestyret er fylkesmannen, assisterende fylkesmann og den som i vedkommende kommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er formannskapssekretær, er leder av forvaltningsgren, har ansvar for regnskapsfunksjon i kommunen, eller foretar revisjon for kommunen ». |
Begrunnelsen for å utelukke disse grupper av tjenestemenn er dels at de har viktige kontrolloppgaver overfor kommunestyre og fylkesting, og dels at de står sentralt i forberedelsene av de vedtak som skal treffes i disse organer.
Når det gjelder lederne av forvaltningsgren i fylkeskommunene har departementet i Ot.prp.nr.2 (1984-1985) uttalt at
| « disse gjennom saksforberedelse innen administrasjonen er med på å legge grunnlaget for de avgjørelser som skal treffes av kommunestyre eller fylkesting. Innstillinger fra administrasjonen fremmes av fylkesrådmannen i fylkestinget, mens det i kommunestyret er rådmannen/kontorsjefen som legger frem innstillingene. En etatssjef som også er folkevalgt, vil i den sistnevnte funksjon være med på å overprøve sin overordnedes forslag. Han/hun vil - i de tilfelle den endelige innstillingen fra administrasjonen ikke følger forslaget fra fagetaten - få en ekstra anledning til å øve påvirkning overfor de folkevalgte. Det må anses uheldig prinsipielt sett at en og samme person opptrer i samme sak både som administrator og folkevalgt. Det kan skape uklare skillelinjer mellom administrasjonen og de folkevalgte. Det kan også skape uheldige forhold innad i administrasjonen, mellom administrasjonssjefen/fylkesrådmannen og vedkommende underordnede ». |
Det avgjørende er altså hvorvidt en stilling er av en slik art at den går inn under begrepet « leder av forvaltningsgren ». Det er her uttalt fra departementets side at dette i stor grad vil avhenge av hvordan administrasjonen er bygd opp i vedkommende fylkeskommune. Og, det er stillingens reelle innhold og ikke nødvendigvis stillingsbetegnelsen som er det avgjørende her. Det må altså foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid klart at vedkommende stillingsinnehaver må ha selvstendig ansvar for et saksområde i forhold til andre ansatte og at etaten har et eget kontorbudsjett. Eksempler på tjenestemenn som er utelukket fra valg til fylkestinget er fylkesskolesjefen, vegsjefen, sykehussjefen, utbyggingssjefen og fylkeskultursjefen. Disses nestledere vil derimot være valgbare til fylkestinget etter dagens lovbestemmelser.
Fremskrittspartiet vil fremholde at organiseringen i kommune-Norge går i retning av stadig flere selvstendige avdelinger/resultatenheter, hvor lederne av disse enhetene får selvstendig ansvar for saksområde, tjenesteproduksjon og resultat. Departementets prinsipielle innvendinger mot at underordnede i administrasjonen får anledning til å overprøve rådmannen gjennom verv i folkevalgte organ vil derfor omfatte stadig flere personer i den kommunale organisasjonen, og ikke bare « ledere av forvaltningsgren ».
Dette undebygger behovet for å utvide bestemmelsene om ikke-valgbarhet i kommuneloven og valgloven til også å omfatte kommunalt ansatte med selvstendig ledelses-, personal- eller økonomiansvar.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er grunn til å utelukke andre ansatte i kommunens/fylkeskommunens sentralorganisasjon til valg, ble det i Ot.prp.nr.2 (1984-1985) også uttalt følgende:
| « Selv om de ansatte deltar i den prosess som leder frem til beslutning fra administrasjonen eller innstilling overfor de folkevalgte, mener departementet at de står i en annen stilling enn lederne for vedkommende forvaltningsgren. Det må legges avgjørende vekt på hvem som har ansvaret i forhold til andre organer. Det er de det er naturlig å utelukke, ikke enhver ansatt som får befatning med en sak. Disse synspunkter må også gjelde i forhold til saksbehandlere hos administrasjonssjef/fylkesrådmann. Selv om disse deltar i siste ledd av den forberedende prosess før sakene presenteres for de folkevalgte, er det ikke de som har ansvaret for det som blir lagt frem ». |
Fremskrittspartiet vil understreke at omtalte personer med ledelses-, personal- og økonomiansvar selvsagt vil være valgbare dersom de er ansatt i en annen kommune/fylkeskommune enn den de stiller til valg i.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om
stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres
følgende endringer:
§ 13 annet ledd skal lyde:
Utelukket fra valg til fylkestinget er
fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende
fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær
for fylkestinget, er leder/nestleder av forvaltningsgren, har annet
ledelses-, personal- eller økonomiansvar, har ansvaret for
regnskapsfunksjonen i fylkeskommunen, eller foretar revisjon for
fylkeskommunen.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Utelukket fra valg til kommunestyret
er fylkesmannen, assisterende fylkesmann og den som i vedkommende kommune er
administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er formannskapssekretær, er
leder/nestleder av forvaltningsgren, har annet ledelses-, personal- eller
økonomiansvar, har ansvar for regnskapsfunksjonen i kommunen, eller foretar
revisjon for kommunen.
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:
§ 14 nr. 1 b) skal lyde:
Utelukket fra valg er fylkesmannen,
assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller
fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er
formannskapssekretær eller sekretær for fylkestinget, er leder/nestleder av
forvaltningsgren, har annet ledelses-, personal- eller økonomiansvar, har
ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller
foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.
Loven trer i kraft straks.