Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:04 (1998-1999)
Forslag fra stortingsrepresentantene Harald Tom Nesvik, John I Alvheim og Øyvind Vaksdal om at legemiddelet Aricept, og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom, kommer inn under ordningen med blå resept.

[pdf-format]

DATO: 1998-10-20

SIDETALL: 2


       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag


Bakgrunn

       Det er nå kommet et medikament, Aricept, på markedet i Norge som er virksomt mot symptomene ved Alzheimers sykdom. Flere produkter er under forberedelse og venter på godkjenning i EU og Norge. Det arbeides med å få godkjent et medikament som, i tillegg til å ha en positiv virkning på Alzheimers sykdom, vil kunne ha en positiv virkning på vaskulær demens.

       Alzheimer sykdom og vaskulær demens er de to vanligste formene for demens, og utgjør henholdsvis 55-60 % og 15-30 % av tilfellene, mens blandingsformen av de to utgjør ca 10 %.

       Det er i overkant av 50.000 demente pasienter i Norge, og en regner med at det er ca 7.000 som årlig får denne diagnosen. Demens rammer først og fremst eldre mennesker. Med det stadig økende antall eldre, er demens et problem som bare vil øke i omfang.

       Pasienter med Alzheimers sykdom har, iflg. firmaet som produserer Aricept og dr Andreas Schillinger, nedsatt produksjon av signalstoffet acetylkolin, som står svært sentralt når det gjelder tankeprosesser. Aricept virker ved at hjernen utnytter stoffet acetylkolin bedre. Aricept hjelper pasienter med mild og moderat grad av Alzheimers sykdom og bidrar til å gjøre pasienten mer selvhjulpen. Alzheimer sykdom er en sykdom og ikke en alderssvekkelse.

       Det er rimelig å anta at dersom man kan bruke et medikament som reduserer sykdommens utviklingshastighet over en tid, slik f.eks. Aricept kan gjøre iflg. produsenten, så vil dette også være besparende for samfunnet da den enkelte kan klare seg med mindre hjelp enn det som ville vært tilfelle uten dette medikamentet og institusjonalisering utsettes.

       Iflg. overlege Sigurd Sparr ved Regionssykehuset i Tromsø, Geriatrisk avd., vil medikamentet kunne bidra til at pasienten får en noe lengre periode i hjemmet før det blir behov for institusjon, og at denne perioden blir preget av mindre symptomer, større grad av selvhjulpenhet og mindre behov for hjelpetiltak, både fra de pårørendes side og utenfra.

       Aricept er et godkjent legemiddel, og nyttes i dag til behandling av lette og moderate tilfeller av Alzheimer. Det er disse gruppene pasienter som er aktuelle for behandling med Aricept.

       Kostnadene ved et års bruk av Aricept er, iflg. helseminister Dagfinn Høybråten, satt til kr 15-18.000 pr. pasient. Uten refusjon fra Rikstrygdeverket blir kostnaden for høy for mange pasienter med denne sykdommen. Det er ikke akseptabelt at det er den enkeltes økonomi som skal avgjøre om vedkommende kan benytte seg av denne muligheten til bedre livskvalitet over en periode, en periode som også er en enorm påkjenning for de pårørende.

       Kostnadene ved innføring av bruk av Aricept på blå resept er av departementet anslått til å ligge mellom 50 og 150 mill. kroner pr. år. Når det oppdemmede behov er dekket og bare den årlige tilgangen av nye pasienter kommer til vil, etter departementets mening, kostnadene sansynligvis ligge nærmest det laveste tallet, nemlig ca 50 mill kroner pr. år. I en langtidsstudie er det benyttet en behandlingstid på 62 - 63 uker og det er tatt utgangspunkt i en tilstrømming av nye pasienter på 3-4.000 pr. år. Departementet finner at dette vil være en rimelig utvikling med bakgrunn i demografisk utvikling og forekomst av Alzheimers sykdom.

       På denne bakgrunn mener forslagsstillerne det må være riktig å gi denne pasientgruppen og deres pårørende muligheten til bedre livskvalitet, mindre angst og stressende situasjoner. Det er urimelig at høy alder og sykdommens beskaffenhet ikke skal betraktes som like alvorlig og berettiget til økonomisk refusjon som medisinske tilstander hos andre grupper pasienter.

       Det synes rimelig at denne typen medikamenter skal kunne anskaffes på blå resept, og at alle som kan ha nytte av dette medikamentet får en mulighet til å bruke det. Uten en slik ordning vil Aricept og etterhvert tilsvarende legemidler kun bli til gavn for dem som har anledning til å betale det det koster.

       I de fleste europeiske land gis Aricept med varierende grad av refusjon. I Sverige, Tyskland, Sveits og Frankrike gis det full refusjon.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at legemidlet Aricept og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom kommer inn under ordningen med blå resept.

20. oktober 1998.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon