Dok.nr.8:51 (1998-1999)
Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I Alvheim og Harald T Nesvik om videreføring av den akuttmedisinske beredskapen ved Sykehuset Østfold - Askim.

DATO: 1999-04-21

SIDETALL: 4

INNHOLD

1. Bakgrunn for forslaget

2. Innledning

3. Situasjonsbeskrivelse

3.1 NOU 1998:9 Hvis det haster ... Faglige krav til akutt medisinsk beredskap

3.2 Konsekvenser av å flytte akuttmedisinen fra Askim til Moss

3.3 Fordeler og ulemper ved store og små sykehus

4. Konklusjon

5. Forslag

Til Stortinget.

1. Bakgrunn for forslaget

       Fylkestinget i Østfold fattet i 1996 vedtak om å nedlegge akuttmedisinen ved sykehuset i Askim innen 1. juli 1999. 18. mai er nå satt som endelig flyttedato.

       Befolkningen i Indre Østfold er dypt bekymret for at de ikke får et akuttilbud preget av nærhet, tilgjengelighet og god total kvalitet når transporttiden økes med 40 minutter.

       Dessuten legger NOU 1998:9 til grunn at sykehus på Askims størrelse - opptaksområde 42.477 fra 8 kommuner er et mellomstort sykehus. Utvalgslederens erfaringer er at sykehus på denne størrelse er godt egnet for å ha medisinsk akuttberedskap.

       I tillegg kommer at sykehuset i Moss, som skal ta imot akuttmedisinske pasienter fra Indre Østfold, ikke vil stå ferdig utbygget 18. mai og neppe har tilstrekkelig adekvat bemanningsmessig kapasitet til å ta imot 2.000 tilleggspasienter fra denne delen av fylket.

       Sykehuset i Askim har i alle år hatt et godt faglig tilbud til akuttmedisinske pasienter.

       Målet med forslaget er å sikre at befolkningen i Indre Østfold ikke skal føle at det begås urett mot deres rettigheter som samfunnsborgere.

2. Innledning

       Forslagsstillerne har registrert at en nedleggelse av akuttmedisinen i Askim vekker sterke følelser og holdninger. Medieoppmerksomheten rundt saken er stor, og oppfatningene om konsekvensene av en nedleggelse av akuttmedisinen i Askim er sterkt preget av polarisering mellom Indre Østfold og de som står bak det forslaget som ble vedtatt i 1996 med én stemmes overvekt.

       Det har gått flere år og fylkeskommunen har ikke klart å rydde av veien den utrygghet og usikkerhet som rår blant befolkningen i Indre Østfold.

       Stortinget skal behandle sak med bakgrunn i NOU 1998:9 « Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap », sansynligvis i høstsesjonen 1999. Forslagsstillerne mener det er fornuftig å videreføre den nåværende akuttberedskapen inntil Stortinget har behandlet saken.

3. Situasjonsbeskrivelse

       Debatten i Østfold om sykehusstruktur og organisering av helsetjenestene har pågått i mange år. I 1993 ble akuttkirurgien i fylket samlet i Fredrikstad og Moss. I 1996 ble det vedtatt å nedlegge akuttmedisinen i Halden og Sarpsborg fra 1998 og i Askim fra 1. juli 1999. I tillegg til dette er det utarbeidet en hovedrapport om Østfold-sykehuset etter år 2010 med høringsfrist i april. Der foreslås en full sentralisering av akutt og elektiv virksomhet i ett nytt sykehus til en total investeringskostnad på 3.659 millioner. Protestene i befolkningen i Indre Østfold har vært sterke mot en stadig sterkere sentralisering.

       I Indre Østfold ble Sykehusets Venner etablert i 1992. Det er en tverrpolitisk folkeallianse som hele tiden har hatt sterk støtte for sitt arbeid i befolkning, organisasjoner, kommunene, næringsliv og bankene. Foreningen har med innsamlede midler investert mange millioner i sykehuset i Askim - CT, ryggmikroskop, pasienttelefoner, spesialinnredede rom for cancerpasienter i terminal fase etc. Fra 1998 har en politisk sammensatt sykehuskomité bidratt sterkt i arbeidet for å ivareta Indre Østfold-befolkningens interesser i sykehussaken. Sentrale ordførere og politikere deltar aktivt i Sykehuskomiteen. Sykehusets Venner og Sykehuskomiteen samordner sitt arbeid for sykehuset i Askim.

       Forslagsstillerne vil også påpeke de positive effekter et lokalsykehus har i nærområdet.

       Forslagsstillerne vil sette fokus på:

3.1 NOU 1998:9 Hvis det haster ... Faglige krav til akutt medisinsk beredskap

       NOU 1998:9 drøfter faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. På flere områder har utvalget trukket konklusjoner/foretatt vurderinger som sammenfaller med erfaringer som er gjort i Värmland, ellers i Sverige, i England og i andre vestlige land. Det gjelder de ofte anførte sammenhengene mellom volum og kvalitet på utførte inngrep - der utvalget har bøyd seg for påvisninger om manglende synlige sammenhenger og deretter konstatert at slike eventuelle sammenhenger skal det ses bort fra.

       Også tidsfaktoren i alvorlige akuttmedisinske situasjoner er understreket. « Pasienten må raskt bringes til det nærmeste sykehuset som har kompetanse til å gi nødvendig behandling ». I Värmland brukes uttrykket « The Golden Hour » ofte. Slik bør det være i Østfold også, og da bør sykehuset i Askim ha akuttmedisinsk beredskap.

       I utredningen pekes det på tre modeller for akuttberedskap med basis i bl.a følgende forutsetninger:

Modell A

       Utredningens modell A er den som ønskes i Askim av befolkningen i Indre Østfold. Den er beskrevet slik:

Diagnosegrupper dette vil gjelde:

       Vaktteamet i et akuttsykehus av type Modell A:

Indremedisin

Anestesi

Laboratorie- og transfusjonsservice

       Behov for samlet 29 stillinger (ekskl. pleiebemanning m.v) for å dekke opp et vaktteam ved et Modell A-sykehus. Begrensede kostnader på årsbasis i forhold til et Modell B-sykehus og ikke vesentlig forskjell fra dagens bemanningssituasjon.

       Forslagsstillerne anser at det blir feil å iverksette en nedleggelse av et akuttmedisinsk tilbud i Askim mens NOU 1998:9 fortsatt er til høring/behandling.

3.2 Konsekvenser av å flytte akuttmedisinen fra Askim til Moss

       Forslagsstillerne anser at konsekvensene av å flytte akuttmedisinen ikke er avklart godt nok til å skape trygghet og sikkerhetsmessig beredskap for pasientene fra Indre Østfold.

3.3 Fordeler og ulemper ved store og små sykehus

       Faren for å få overraskelser av en ubehagelig type øker når konsekvensvurderinger og fordeler og ulemper ved valg av ulike alternativer som for Askims del ikke blir tilstrekkelig utredet.

       Hensikten med å nedlegge akuttmedisinen i Askim og endre organiseringen var bl.a å spare penger og å bedre kvaliteten. Resultatet har blitt høyere kostnader og neppe synlig bedret totalkvalitet på behandlingstilbudet (samlet vurdering av transporttid, nærhet til familie/lokalmiljø, diagnostisering, behandling etc.).

       Tilknyttet Østfold fylkeskommunes hovedrapport om Østfold-sykehuset etter år 2010, uttaler den eksterne kvalitetsgruppen at « materialet burde vært noe mer balansert med hensyn til fordeler og ulemper ved sentraliserte kontra lokale løsningsmodeller ». Dessuten påpeker kvalitetsgruppen at mandatet gir store begrensninger med hensyn til å kunne se behovet for sykehustjenester i Østfold i et regionalt og nasjonalt perspektiv.

       Sykehuskomiteen og Sykehusets Venner i Indre Østfold har i sin høringsuttalelse til fylkeskommunen derfor påpekt:

       Ett nytt sykehus i Østfold med kostnadsramme som et « Rikshospital » er etter forslagsstillernes mening urealistisk. Investeringer i Østfold må naturligvis også ses i sammenheng med investeringer i et eventuelt nytt Follo-sykehus.

       Sykehuskomiteen og Sykehusets Venner trekker i sin uttalelse inn internasjonal forskning om fordeler og ulemper ved store og små sykehus. Avsnittet siteres nedenfor. Forslagsstillerne velger å ta det med som et viktig innspill i debatten om akuttberedskap ved store og små sykehus.

       Forslagsstillerne vil ikke ta stilling til innholdet i alle deler av rapportene som ligger til grunn for punktene 1-3 ovenfor, men anser at materialet er godt relevant i forhold til spørsmålet om akuttmedisin på sykehus med opptaksområde som i Askim.

4. Konklusjon

       Forslagsstillerne vil hevde at Regjering og Storting ikke lenger kan abdisere fra sitt ansvar ved å skylde på de lokale folkevalgte organers prioriteringer. Den tid da Stortinget passivt kan slå seg til ro med standardsvaret til Regjeringen om at helsetilbudet er et ansvar for fylkeskommunene og at alt ansvar hviler på fylkespolitikerne er nå forbi.

       Forslagsstillerne mener Regjering og Storting må påta seg et direkte styringsansvar og inngrepsansvar når forholdene for syke mennesker med store smerter og et akutt behandlingsbehov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Man kan ikke som en kelner toe sine hender ved å si oppgitt: « Det er ikke mitt bord! ».

       Regjeringen og Stortinget har alle nødvendige virkemidler tilgjengelig hvis det er politisk vilje hos flertallet til å handle. Det kan gjennomføres lovendringer som overfører ansvaret for behandlingen ved fylkeskommunale sykehus til et statlig finansielt ansvar utenfor det ordinære oppdelte og oppstykkede helsevesen.

       Forslagsstillerne vil ikke unnlate å peke på at dersom Fremskrittspartiets helsepolitikk slik den ble fremlagt i Dok.nr.8:11 (1985-1986) « Om et behovsstyrt helsevesen » og Dok.nr.8:54 (1992-1993) « Om et pasientstyrt helsevesen » hadde vært gjennomført, ville problemene ikke ha oppstått.

       Når nedenforstående forslag fremmes er det således et subsidiært forslag basert på de håpløse mangler Regjeringen og stortingsflertallet har ansvaret for når det gjelder helsevesenet i Norge.

       Forslagsstillerne mener at den akuttmedisinske beredskapen ved Sykehuset Østfold - Askim skal videreføres inntil Stortinget har behandlet Akuttmeldingen basert på NOU 1998:9 etter den pågående høring.

5. Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen basert på NOU 1998:9 « Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap » er behandlet av Stortinget.