| |
[pdf-format]
DATO: 2000-04-27
SIDETALL: 2
Til Stortinget
Stortinget behandlet våren 1999 St.meld.nr.11 (1998-1999) om Regionfelt Østlandet, St.meld.nr.23 (1998-1999) om Forsvarets Investeringsprofil og St.prp.nr.65 (1998-1999) om Forsvarets Investeringer. Gjennom behandlingen av disse ga Stortinget klarsignal for en rekke store investeringer i nytt forsvarsmateriell. Dette dreier seg om kjøp av fem nye fregatter og kjøp av nye kampfly - to prosjekter som til sammen har en kostnadsramme på langt mer enn 20 mrd. kroner. Det har i tillegg den senere tid framkommet opplysninger om at kostnadsrammen for fregattkontrakten kan bli vesentlig større enn det som så langt er kjent. I tillegg til dette kommer nye MTBer, nytt kystvaktfartøy og skytefelt i Åmot som har en langt mindre ramme.
De siste årene har det vært en økende debatt om rasjonalet for den forsvarsstruktur og de konsepter vi har sett i forhold til det endrede trusselbildet etter den kalde krigen. Regjeringen nedsatte i 1999 et Forsvarspolitisk utvalg som fikk i mandat å vurdere forsvarets struktur og virksomhet og foreslå endringer i denne. Utvalget skal levere innstillingen sommeren 2000. Senere nedsatte regjeringen også et Sårbarhetsutvalg som skulle se på trusler mot det sivile samfunn. Med omtrent samme frist arbeider forsvarssjefen med « Forsvarsstudie 2000 » som skal gi fagmilitære anbefalinger om fremtidens forsvar. Forsvarets Forskningsinstitutt har i lengre tid arbeidet med en dyptpløyende forsvarsanalyse som skal være ferdig i løpet av året. De politiske og fagmilitære vurderinger vil danne bakgrunnsmateriale for en langtidsmelding om Forsvaret som Stortinget trolig vil behandle i 2001.
Alle disse dokumenter skal forholde seg til grunnleggende spørsmål knyttet til vårt framtidige forsvarskonsept og de oppgaver det skal kunne løse. Et endret trusselbilde, en akselererende teknologisk utvikling og endringer i de internasjonale rammevilkår er blant de forhold som vil påvirke Forsvarets fremtid. Mange vesteuropeiske land har gjort store endringer i sitt forsvar. Sverige har for eksempel vedtatt en omfattende omstilling av forsvaret. I en situasjon der Stortinget ikke har tatt stilling til hvordan det framtidige forsvar skal se ut, vil det være uheldig å binde strukturen opp med store anskaffelser av materiell.
Det har blitt hevdet at enkelte av disse investeringene er strukturavhengige. Dette medfører ikke riktighet. For eksempel er fregattene sterkt knyttet til kapasitet til anti-ubåtoperasjoner og til å bevare forsyningslinjer mellom nord og sør (se St.prp.nr.65 (1998-1999) ). Begge disse oppgavene er mest realistiske i sammenheng med et konvensjonelt angrep på norsk territorium og fordrer en viss type struktur. Skytefeltet i Åmot har sterke føringer for de geografiske vurderinger som må gjøres i fremtiden. De kapasiteter vi velger å legge til kampflyvåpenet vil likeledes ikke være uavhengig av hvilken forsvarsstruktur vi ønsker.
Det siste halve året har det blitt rettet adskillig oppmerksomhet mot problemer knyttet til Forsvarets økonomi. Enkelte av disse er velkjente. Den såkalte doble ubalansen - en ubalanse mellom oppgaver og ressurser og mellom drift og investeringer - har utviklet seg over tid. Det er også kjent at behovet for rasjonaliseringer av Forsvarets drift er stort. I vinter har det imidlertid også blitt stilt spørsmålstegn ved to økonomiske forhold som har særlig betydning for de store investeringene. Fra fagmilitært hold har det blitt antydet at gjennomføring av de planlagte investeringer sterkt vil begrense den økonomiske handlefriheten i fremtiden. Disse investeringene kan spise en så stor del av forsvarsutgiftene at det ikke vil bli rom for andre og helt nødvendige investeringer. Det har også blitt hevdet at driftsutgiftene knyttet til de nye investeringene vil bli langt høyere enn til de våpnene de erstatter, og at man bare delvis har tatt høyde for dette.
Disse usikkerhetene rundt Forsvarets økonomi er i seg selv meget uheldige. Det er viktig å bringe klarhet i i hvilken grad dette er riktig. Dersom det stemmer vil det ha svært alvorlige konsekvenser. Det er meget viktig å bevare en viss økonomisk handlefrihet for Forsvaret i en periode med omstilling. Dersom Forsvaret allerede har påtatt seg forpliktelser som begrenser denne vil det gjøre omstillingen vanskelig.
På bakgrunn av dette vil det være uheldig om man ikke ser nøyere på konsekvensene av disse investeringene, både konsekvensene for Forsvarets struktur og oppgaver og konsekvensene for den økonomiske situasjonen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen utsette de
planlagte investeringer i fregatter, kampfly, MTBer og skytefelt til etter
behandlingen av neste langtidsmelding for Forsvaret.