| |
[pdf-format]
DATO: 2000-05-03
SIDETALL: 2
Til Stortinget
Stadig flere unge har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dette skyldes at inngangsbilletten på boligmarkedet er svært høy, særlig i de store byene. Også i resten av landet er boligprisene stigende. Bare i 1. kvartal 2000 steg boligprisene med gjennomsnittlig 8 % pr. m2 ifølge den siste statistikken fra Norsk Eiendomsmeglerforening. Det er også en klar tendens til at mindre leiligheter stiger mer i pris enn større, noe som ytterlige bidrar til å forverre situasjonen for førstegangsetablerere.
Å bygge nye leiligheter for unge etablerere med fullt akseptabel størrelse, standard og arkitektonisk utforming til en overkommelig pris er uten tvil mulig i dag. Mange entreprenører er i stand til å gjøre dette for mellom 500.000 og 700.000 kroner. Slike rimelige leiligheter for førstegangsetablerere bygges imidlertid omtrent ikke i Norge, selv om behovet er udiskutabelt.
Forslagsstillerne mener dette er uholdbart, men tror det er fullt mulig å gjøre noe med denne situasjonen med forholdsvis enkle midler.
Stortinget har ved en rekke anledninger behandlet boligpolitikken, senest i forbindelse med St.meld.nr.49 (1998-1999) om boligetablering for unge og vanskeligstilte og i de to siste statsbudsjettene, hvor bl.a Husbankens utlånsrammer har blitt økt fra 8 til 11 mrd. kroner.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.49 (1998-1999) den 4. mars 1999 å be Regjeringen nedsette et utvalg som skal se på hele boligpolitikken, og innen to år legge fram en boligmelding for de neste ti årene. Dette utvalget ble nedsatt av Regjeringen i desember 1999, og skal legge fram resultatet av sitt arbeid innen utgangen av 2001.
Forslagsstillerne mener Boligutvalgets arbeid vil bli en viktig premissleverandør for en mer offensiv boligpolitikk, men ser det som ønskelig og nødvendig allerede nå å iverksette tiltak for å avhjelpe mangelen på billige boliger for ungdom. Husbanken har nylig beregnet at det er behov for minst 20.000 nye slike boliger de neste ti årene. I Oslo alene er det anslått behov for 1.200 nye etablererboliger pr. år de neste 15 årene. Situasjonen i hovedstaden står derfor i en særstilling som krever spesiell oppmerksomhet.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunnen be Regjeringen ta et raskt og bredt initiativ for å utarbeide en nasjonal strategi for bygging av minimum 20.000 billige boliger for ungdom de kommende ti årene. Ved å samle den kompetansen og de forslagene som allerede ligger på bordet fra store og små entreprenører, finansieringsinstitusjoner og offentlige myndigheter, bør en slik nasjonal strategi kunne presenteres som del av den handlingsplanen for boligpolitikk som skal legges fram før sommeren.
Det offentliges rolle må først og fremst være å bli en langt mer aktiv tilrettelegger i dag. Det kan dokumenteres at det til og med sentralt i storbyene våre er mulig å få til bygging av billige ungdomsboliger uten subsidiering, dersom det offentlige utviser den nødvendige politiske vilje, og disponerer tomtearealet i tråd med mål om bygging av boliger i en gitt prisklasse. Selve utbyggingen, forvaltningen og eierformen bør skje i et mangfold av løsninger. Behovet vil være voksende både for utleieboliger og selveierboliger med lavt behov for egenkapital. Forvaltningsordninger kan være innenfor Husbanken, men også i regi av boligkooperasjoner eller private finansieringsinstitusjoner som legger til rette for det.
Viktige momenter Regjeringen bes ta inn i en strategi for 20.000 billige ungdomsboliger er:
| - | Ta initiativ til et samarbeid mellom offentlige myndigheter, entreprenører og finansieringsinstitusjoner om å presentere modeller for bygging av ungdomsboliger, i eller utenfor Husbanken. Det kan i denne sammenheng vises til prøveprosjektet Vågå kommune og Husbanken gikk sammen om i fjor høst, hvor Vågå kommune stilte gratis tomt til disposisjon til en anbudskonkurranse med krav om enheter til 400.000 kroner pr. stykk. Interessante modeller har også i senere tid kommet fra mange entreprenører, bl.a Selvaagbygg og Block Watne, og rent kommersielle finansieringsinstitusjoner utenfor Husbanken, f.eks Postbanken. |
| - | Se på hvordan Husbankens rammevilkår er tilpasset behovet for storstilt bygging av billige ungdomsboliger. Husbanken må i stadig større grad rettes inn mot å bli en bank for de som etablerer seg for første gang. |
| - | Skille ut en egen avdeling av Husbanken for Oslo, som får frihet og virkemidler tilpasset den helt spesielle situasjonen på boligmarkedet i hovedstaden. Oslo-Husbanken bør arbeide ut fra en målsetting om bygging av minimum 1.200 etablererboliger pr. år i hovedstaden de neste 15 årene. |
| - | Oppmuntre til og medvirke til at kommunene legger til rette for økt boligbygging og raskere/enklere saksbehandling i byggesaker. Staten må i utgangspunktet stille seg positiv til friforsøk i kommunene som kan medvirke til dette. |
| - | Utvide ordningen med kommunale etableringslån. |
| - | Vurdere oppretting av et eget studentboligfond, hvor staten, studiestedene og studentenes hjemkommuner bidrar. |
| - | For å hindre at offentlig eide boliger blir stående tomme over lang tid mens behovet for boliger er akutt, bes det vurdert å åpne for at leiligheter som har stått tomme over et visst tidsrom fritt kan tas i bruk av andre (etter modell av Amsterdam). |
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for bygging av minimum 20.000 billige boliger for ungdom de kommende ti årene. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å skille ut en egen avdeling av
Husbanken for Oslo, som får frihet og virkemidler tilpasset den helt spesielle
situasjonen på boligmarkedet i hovedstaden. |