| |
[pdf-format]
DATO: 2002-03-14
SIDETALL: 1
Til Stortinget
Den senere tids offentlige debatt om grådige bedriftsledere som sikrer seg gullkantede lønnstillegg, etterlønns- og pensjonsavtaler, gir etter forslagsstillernes mening svært negative signaler for den generelle lønnsdannelsen i samfunnet. Det som kan kalles en ukultur i næringslivet, undergraver både samfunnsmoral og forståelsen for moderasjon ved lønnsoppgjørene. Tall gjengitt i Dagbladet 26. februar 2002 viser at topplederne i Norges største bedrifter har hatt nesten fire ganger så høy lønnsøkning som sine ansatte de siste ti årene. Landets lønnstakere har siden 1991 plusset på lønnene med tilnærmet 50 %, mens gjennomsnittsøkningen for topplederstillingene er 180 %. Den desiderte lønnsvinneren er avtroppende konsernsjef Tormod Hermansen i Telenor ASA. Selskapet som har en statlig eierandel på 77,68 % har gitt Hermansen en lønnsøkning som gjør at lønnen i tidsperioden er fire og en halv gang så høy som ved tiltredelsen i 1991. I oversikten er ikke eventuelle bonuser og opsjonsprogrammer tatt med.
Forslagsstillerne viser til at lederlønninger var tema på Regjeringens kontaktmøte med partene i arbeidslivet 1. mars 2002. Fra regjeringshold ble det uttrykt bekymring for at grådige ledere kan gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. Ifølge NTB uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik følgende:
| « Selv om disse er i fåtall blant landets næringslivsledere, så er det undergravende og et veldig uheldig signal overfor arbeidstakerne foran et viktig og spennende oppgjør. » |
Forslagsstillerne sier seg enige i disse uttalelsene. For høye lederlønninger og fallskjermer gir uheldige signaler for lønnsoppgjøret. Det er imidlertid lite som kan gjøres politisk for å stoppe denne utviklingen i private virksomheter annet enn å komme med anbefalinger og henstillinger. Man kan imidlertid forvente at styret i et aksjeselskap setter seg selv i et svært dårlig lys dersom det forvalter aksjonærenes verdier på en for selskapet ufordelaktig måte. Styrer som opptrer ufornuftig og uansvarlig gjennom å gi for høye lønnstillegg, samt gullkantede etterlønns- og pensjonsavtaler, kan stilles til ansvar og skiftes ut.
Forslagsstillerne mener det stiller seg annerledes i selskaper med statlig medeierskap. I denne typen selskaper er det ønskelig å utarbeide visse retningslinjer for ansettelsesvilkår. Fordi det norske folk i realiteten har medbestemmelse, bør eierskapet forvaltes på en for eierne fordelaktig måte. Dette har ikke alltid vært tilfelle. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til det tidligere Statoilstyrets mangelfulle kompetanse i forbindelse med lederlønns- og fallskjermavtaler overfor tidligere konsernsjef i selskapet, Harald Norvik. Det at Norvik i ettertid frasa seg deler av avtalen, fritar ikke styret for ansvaret for det som skjedde.
Forslagsstillerne har forståelse for at selskaper med statlig medeierskap må ha gode arbeids- og lønnsvilkår for å tiltrekke seg de beste lederene i konkurranse med andre selskaper. Likevel er det viktig at myndighetene påser at eierskapet forvaltes uten å være lønnsdrivende. Regelverket bør fungere slik at det kan være en rettesnor for andre selskaper og ikke vanskeliggjøre lønnsoppgjøret. I henhold til ovennevnte argumentasjon mener forslagsstillerne det er hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap. Det bør vurderes å sette et øvre tak for etterlønn. Slike retningslinjer praktiseres i en del andre land, blant annet i Sverige.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med
statlig medeierskap.