Dok.nr.8:62 (2005-2006)
Forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth
Svendsen, Robert Eriksson, Harald T Nesvik og Thore Aksel Nistad om at
rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en maksimal hastighet
på inntil 10 km/t kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne
rullestoler
[pdf-format]
DATO: 2006-03-29
SIDETALL: 3
INNHOLD
Bakgrunn
Konklusjon
Forslag
Til Stortinget
Bakgrunn
Full deltakelse og likestilling har
vært et uttalt mål i politikken for funksjonshemmede siden midten av
1980-tallet. Et aktivt og selvstendig liv forutsetter at man har tilgang på
hjelpemidler som kan bidra til å kompensere for den enkeltes reduserte
funksjonsevne. I dag finnes det kun en produsent av en motorisert rullestol
beregnet for utendørs bruk. Denne motordrevne rullestolen som går under
betegnelsen « Terrengen » er det beste, og til tider det eneste hjelpemiddelet
som kan benyttes til forflytning av en person med redusert eller tapt
gangevne, i områder med vanskelige kjøreforhold og dårlig fremkommelighet.
En sammenlikning av Terrengens
tekniske data og en vanlig rullestol i forhold til veitrafikkloven og
kjøretøyforskriftens definisjon av rullestol, er følgende:
| Vekt |
270 kg | 250 kg |
| Lengde |
200 cm | 180 cm |
| Bredde |
118 cm | 80 cm |
| Høyde |
150 cm | - |
| Motor |
14 hk | Elektrisk |
| Energikilde |
95 blyfri bensin | Batterier |
| Maks fart |
9,8 km/t | 10 km/t |
Den første Terrengen var klar for salg
i 1989. Ultimo 1996 fantes det ca 50 brukere av Terrengen. Innen utgangen
av 1999 var det produsert og solgt ca 100 eksemplarer. Pr. dags dato er det
solgt ca 200 stykker, hvorav 98-99 % er solgt til Rikstrygdeverket. Det vil
si at noe i underkant av 200 brukere frem til i dag har fått Terrengen som
hjelpemiddel fra Trygdeetaten.
Denne type rullestol erstatter en
redusert/tapt gangfunksjon hos bruker på lik linje med den tradisjonelle
batteridrevne rullestolen. Med andre ord fungerer den som en rullestol, og
den kjører med en hastighet som ikke overstiger det tillatte for ordinære
batteridrevne rullestoler, som i dag er 10 km/t.
Funksjonshemmede som trenger et
hjelpemiddel til å forflytte seg utendørs, benytter vanligvis en elektrisk
rullestol. For et mindretall av de funksjonshemmede er derimot ikke en
elektrisk rullestol et godt nok hjelpemiddel. For denne lille gruppen
funksjonshemmede dekker denne type rullestoler behovet bedre enn en
tradisjonell elektrisk rullestol, spesielt der hvor det er dårlige veier,
ulendt terreng, og i de deler av landet hvor det normalt er svært kaldt om
vinteren fordi:
| - | Den
har mye bedre mobilitet i bratt og ulendt terreng |
| - | Den
tar seg lett frem på dårlig veidekke og glatt underlag |
| - | Den
har vesentlig lengre rekkevidde |
| - | Den
er drevet med bensinmotor og fungerer derfor utmerket i deler av landet med kaldt
vær om vinteren |
| - | Den
er lett å vedlikeholde/reparere da kompetanse og deler finnes i hele landet |
Denne type rullestoler med sin
spesielle konstruksjon og gode fremkommelighet vil for en liten gruppe
funksjonshemmede med redusert eller tapt gangevne, være den rullestolen som
kan gi dem en mulighet til et aktivt og selvstendig liv. Slike rullestoler
vil i mange tilfeller være det eneste alternativet for en liten gruppe
funksjonshemmede til blant annet å kunne bevege seg utendørs på vinterstid.
Dagens brukere har så langt søkt om å
få denne type rullestoler etter samme regler som for elektrisk rullestol
(stønad til tekniske hjelpemidler). Prisen på en elektrisk rullestol og
Terrengen er tilnærmet lik, og vil derfor ikke medføre større utgifter til
anskaffelse. Flere funksjonshemmede har også fått medhold i anskaffelse av
en slik rullestol i Trygderetten, etter først å ha fått avslag fra
hjelpemiddelsentralene. Etter mange års erfaringer og tilbakemeldinger til
Norges Handikapforbund fra brukere av Terrengen dokumenteres det at den er
et vesentlig hjelpemiddel for dem det gjelder. Det er for denne
brukergruppen, om den ikke er stor, av avgjørende betydning at slike
rullestoler med så gode og allsidige kjøreegenskaper blir inkludert i
rullestolsortimentet. Pr. i dag finnes det ingen alternative
produkter/hjelpemidler som kan erstatte Terrengen for dem som kan
dokumentere et behov etter lovens krav om « nødvendig og hensiktsmessig ».
Denne type rullestoler er i dag
klassifisert som motorsykkel, og kommer ikke inn under kategorien
rullestoler på grunn av for store ytre mål og at bensin brukes som
energikilde til motoren. Dagens krav til rullestoler er bl.a at de skal
kunne brukes innen- og utendørs. Denne type rullestol er ikke egnet til
innendørs bruk, mest fordi den er drevet av en bensinmotor.
Norges Handikapforbund har siden
Terrengen kom i salg i 1989, gjentatte ganger prøvd å få den godkjent som et
hjelpemiddel på lik linje med en rullestol med elektrisk motor. Så langt
har det vært liten, eller ingen, forståelse fra myndighetene for å
imøtekomme ønskene fra de funksjonshemmede om et bredere tilbud på
hjelpemiddelområdet.
Hvilken lovmessig løsning som velges,
vil ha noen implikasjoner i forhold til hva som blir konsekvensene. Noen av
disse er ikke ønskelig, sett ut fra hva som kan bli resultatet for brukerne.
Av alternative løsninger finnes bl.a.:
| - | Beholde
denne type rullestol som det den er definert som i dag, motorsykkel med fire
hjul. Konsekvensene av dette vil være at den blir registreringspliktig, får andre
og dyrere forsikringsordninger, andre avgifter, blir dyrere i anskaffelse med
større utgifter for folketrygden. I tillegg vil en 4-hjuls motorsykkel etter
folketrygdloven falle inn under regelverket for tilståelse av stønad til bil.
Folketrygden gir ikke stønad til to slike kjøretøyer, og bruker må da velge mellom
denne type rullestol eller bil. |
| - | Innlemme
denne type rullestol i bestemmelsene om motorredskap. Dette kan gjøres på to
måter: |
| - | Ved
å be produsenten om å senke hastigheten til 6 km/t. Da vil denne type rullestoler
automatisk bli klassifisert som motorredskap på grunn av hastigheten (jf. kjøretøyforskriftene
§ 2-3 og § 2-5 fjerde ledd). |
| - | Alternativt
argumentere for at denne type rullestoler ikke er beregnet til å kjøre på vei,
og derfor innlemme rullestolen i kategorien motorredskap under kjøretøyforskriften
§ 2-5 pkt. 4 annet ledd, hvor øvre hastighetsgrense er 25 km/t. |
| Dette
er ingen gode løsninger for brukerne. Maksfart på 10 km/t er vanlig for rullestoler
til utendørs bruk (jf. produkt- og prisoversikt « Elektriske rullestoler »,
Rikstrygdeverket 2005). Maksfart på 6 km/t innebærer at slike rullestoler vil
gå betydelig saktere enn en rullestol beregnet på utendørs bruk. Hensikten med
denne type rullestoler er den samme som for elektriske rullestoler for utendørs
bruk, å komme frem innen rimelig tid. Mange kjører over lange avstander med Terrengen
i kaldt vær og på vinterføre, hastighet har derfor betydning. |
| Å
få denne type rullestoler klassifisert som motorredskap med øvre grense på 25
km/t, er heller ingen ønskelig løsning. Dette vil innebære at man ikke har lov
til å kjøre rullestolen på offentlig vei. En slik begrensning vil føre til at
brukerne ikke vil få nytte av rullestolen som et hjelpemiddel som skal nyttes
til å erstatte redusert eller tapt gangfunksjon. En viktig del av nytten med
hjelpemiddelet vil derfor forsvinne. |
| - | Endre
definisjon av rullestol i veitrafikkloven og kjøretøyforskriftene, slik at rullestolsortimentet
utvides, og at rullestoler til utendørs bruk kan inkluderes. |
| Dette
kan gjøres på to måter: |
| a) | Endre
kjøretøyforskriftene og veitrafikklovens krav til tekniske spesifikasjoner vedrørende
lengde, bredde og vekt for rullestoler beregnet på utendørs bruk, eller |
| b) | Opprette
en ny kategori for store rullestoler kun beregnet på utendørs bruk, hvor det
gis noen andre spesifikasjoner som ikke gjelder for den ordinære rullestolkategorien.
|
| Konsekvensene
av å endre de tekniske spesifikasjonene er at det forutsettes at man skal ha
tilgang til offentlige bygninger. Bredden på 80 cm på en vanlig rullestol er
bl.a fordi den skal kunne passere vanlige standarddører, selv om sannsynligheten
for at rullestoler av denne typen vil bli benyttet til innendørs bruk, besøk
på offentlige kontorer eller tilsvarende, er minimal. Muligheten vil allikevel
være nedfelt i regelverket. Dette vil åpenbart være et praktisk problem og derfor
ingen god løsning. Bensinmotoren gjør den også helt uegnet til innendørs bruk.
Konsekvensene av å opprette en ny rullestolkategori er flersidig. Den teknologiske
utviklingen vil sannsynligvis bidra til at det etter hvert utvikles nye typer
hjelpemidler/rullestoler som kan gi bevegelseshemmede en enda bedre mulighet
til å leve et aktivt og selvstendig liv. Terrengen vil ikke være den eneste rullestolen
som kommer til å bryte med grensene for hva som er definisjonen for en rullestol
i fremtiden. |
Konklusjon
Det er viktig å ha et regelverk som
ikke legger unødvendige byråkratiske begrensninger på muligheten for
funksjonshemmede til å ta i bruk nye tekniske hjelpemidler etter hvert som
de utvikles og kommer på markedet. Dagens kravspesifikasjoner til
rullestoler for utendørs bruk bør omarbeides, slik at de ikke forhindrer
funksjonshemmede i gleden og muligheten av å kunne nyttiggjøre seg det som i
dag finnes av gode og praktiske hjelpemidler. Det er svært uheldig at
Statens vegvesen og Vegdirektoratet overprøver Rikstrygdeverkets definisjon
av hva som er et nødvendig hjelpemiddel for funksjonshemmede med sterkt
redusert eller helt manglende gangevne. Det handler om å ha et fleksibelt
regelverk som ikke legger hindringer i veien for utnyttelsen av den
tilgjengelige teknologien som kan være med på å bedre de funksjonshemmedes
livskvalitet.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I.
Stortinget ber Regjeringen gjøre de
nødvendige forskriftsmessige endringer som må til for at rullestoler som kun
er til utendørs bruk, drevet med bensinmotor, og som har en maksimal
hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik linje med ordinære
rullestoler.
II.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at rullestoler av denne typen gis midlertidig dispensasjon fra gjeldende
hastighetsbestemmelser inntil nye forskrifter er på plass.
29. mars 2006
Sist oppdatert 3. april 2006 av Stortingets administrasjon