MØTE
i EØS-utvalet
torsdag den 31. mai 2007 kl. 16.45
Møtet blei leidd av leiaren i utanrikskomiteen, Olav Akselsen.
Medlemmene i næringskomiteen var innkalla for å delta under behandlinga av sak nr. 1.
Leiaren: Då begynner me med namneopprop. Eg er klar over at me har konkurrerande møte som pågår både i Lagtinget og i Odelstinget. Likevel vil eg tilrå at me begynner. Så blir det kanskje slik at det blir avstemming undervegs, og då får me ta ein pause. Men først namneopprop.
Til stades var: Olav Akselsen, Erna Solberg, Marit Nybakk, Morten Høglund, Anne Margrethe Larsen, Alf Ivar Samuelsen, Anette Trettebergstuen, Ågot Valle, Finn Martin Vallersnes, Svein Roald Hansen, Marianne Aasen Agdestein, Gjermund Hagesæter, Lena Jensen, Steinar Gullvåg, Tor Arne Strøm, Sonja Mandt-Bartholsen og Ketil Solvik-Olsen.
Frå næringskomiteen; Lars Peder Brekk, Sigvald Oppebøen Hansen og Torbjørn Hansen.
Frå Regjeringa var utanriksminister Jonas Gahr Støre og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen til stades.
Følgjande embetsmenn fekk tilgjenge til møtet: Departementsråd Per Sanderud, Nærings- og handelsdepartementet, underdirektør Sølve Monica Steffensen, Nærings- og handelsdepartementet, ekspedisjonssjef Elisabeth Roderburg, Utanriksdepartementet, avdelingsdirektør Siri Sletner, Utanriksdepartementet og underdirektør Else Underdal, Utanriksdepartementet.
Vidare var Christian Syse, komiteens faste sekretær, til stades.
Leiaren: På bakgrunn av dette litt skrale oppmøtet vil eg spørja om det er nokon som har motførestellingar mot å begynna med utgreiingane, eller om me skal venta i nokre minuttar for å sjå om det kan koma fleire representantar, kanskje særleg frå opposisjonspartia.
Litt av utfordringa er at dersom me ikkje begynner no, blir det ei avstemming, og då går folk, men dei fleste partia er jo representerte. – Folk nikkar, og dermed trur eg me går vidare.
Då er det slik at me dei to siste møta har gjort unntak frå gjeldande regelverk om at referatet først skal bli gjort kjent etter eitt år, men no blir det gjort kjent umiddelbart, med mindre statsrådane gjev klar beskjed om at delar av utgreiingane er hemmelege. Det får statsrådane signalisera når ein kjem så langt.
1. Redegjørelse ved næringsministeren om tjenestedirektivet.
2. Redegjørelse ved utenriksministeren om aktuelle saker.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 8. juni 2007. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 17. april d.å., med oversikt over relevante rettsakter.
4. Eventuelt.
Redegjørelse ved næringsministeren om tjenestedirektivet.
Leiaren: Eg gjev då ordet til næringsministeren.
Statsråd Dag Terje Andersen: For min del skulle det ikke være behov for noe hemmelighold av den redegjørelsen som blir gitt. Jeg takker for muligheten til å gi denne redegjørelsen som jeg oppfatter at har sin bakgrunn bl.a. i spørsmål i den muntlige spørretimen sist jeg var der, for 14 dager tilbake, der det ble uttrykt ønske om å få en orientering om status og framdrift i forhold til tjenestedirektivet og behandlingen av det.
I og med at Regjeringen fremdeles ikke har lagt fram noe forslag, ligger det i sakens natur at ikke alle spørsmål er avklart, og blir det mange oppfølgingsspørsmål, ber jeg om forståelse for det. Hadde alle svar vært klare, ville saken vært framlagt til Stortinget på ordinær måte. Men jeg takker for denne muligheten til å si noe kort om hvordan vi jobber med saken, i hovedsak om det og litt om substans.
Jeg tar utgangspunkt i Europaparlamentets og rådets direktiv om tjenester i det indre markedet som ble vedtatt den 12. desember 2006. Prosessen har vært lang og omfattende før direktivet ble vedtatt. Norge har deltatt aktivt i den prosessen og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Det vedtatte forslaget avviker vesentlig fra det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen på en rekke viktige punkter.
Retten til å tilby tjenester over landegrensene og å etablere seg i et annet EØS-land følger allerede av EF-traktaten og EØS-avtalen. Disse grunnleggende prinsippene er Norge altså allerede forpliktet til å følge.
Tjenestedirektivet innebærer i stor grad en samling og stadfesting av EF-domstolens og EFTA-domstolens praksis om innholdet av disse rettighetene. Målet med direktivet er å gjøre det enklere å bruke rettighetene i praksis.
Direktivet stiller krav til samarbeid mellom medlemsstatene. Det er nytt. I dag kan f.eks. ikke norske myndigheter ta for gitt at en får bistand fra andre land når en trenger det. Medlemsstatene må også gjennomgå og forenkle regelverket og prosedyrer for etablering og midlertidig tjenesteyting for å sørge for at det ikke inneholder hindringer som er forbudt etter EØS-avtalen. Det kan f.eks. være krav om at en tjenesteyter skal ha en bestemt nasjonalitet for å kunne etablere seg i et land.
Direktivet krever også at informasjon om etableringsadgang og fri bevegelse av tjenester gjøres elektronisk tilgjengelig for tjenesteytere i et kontaktpunkt. Hvis en vil drive restaurant, skal en f.eks. kunne søke om serveringsbevilling elektronisk. Regjeringen la i januar i år fram en handlingsplan for elektroniske tjenester til næringslivet. Altinn tilbyr i dag næringsdrivende å forholde seg til myndighetene elektronisk på en rekke områder.
Flere tjenester er underveis i prosessen unntatt fra tjenestedirektivet. Det gjelder bl.a. helsetjenester og sosiale tjenester. Direktivet berører ikke strafferettslige regler, arbeidsrett eller offentlige tjenester som ikke har et økonomisk tilsnitt. I tillegg er en rekke tjenester regulert gjennom egen sektorlovgivning.
Unntakene fra tjenestedirektivet er omfattende. Det vi står igjen med som reguleres av direktivet, er tjenester som forretningsrådgivning, arkitekttjenester, sertifisering, testing, tjenester innenfor turisme, bygg- og anlegg og bilutleie.
Når det gjelder helsetjenester, foreslo fagkomiteen i Europaparlamentet 10. mai i år at parlamentet burde oppfordre Europakommisjonen til å legge fram et eget forslag om regulering av helsetjenester. To representanter i fagkomiteen foreslo at Kommisjonen bør vurdere om helsetjenester skal tas inn i tjenestedirektivet igjen. Dette ble sist nedstemt 23. mai, men parlamentet besluttet å be Kommisjonen om å finne det nødvendige verktøy for å kodifisere gjeldende rett når det gjelder helsetjenester. Helse- og omsorgsministeren følger den utviklingen nøye.
Etter vedtakelsen av tjenestedirektivet sendte Nærings- og handelsdepartementet direktivet ut på bred høring med høringsfrist 22. februar i år. Vi har mottatt 102 høringssvar. Flere høringsuttalelser kom fra ulike deler av samme organisasjon, f.eks. flere lokallag av en organisasjon eller et parti. Når det tas hensyn til det, mottok departementet svar fra 68 forskjellige institusjoner.
Arbeidsgiverorganisasjonene er positive til direktivet. De mener imidlertid at direktivet ikke vil gi det økonomiske løftet som var tilsiktet, fordi det ble gjort mange endringer i forhold til det opprinnelige forslaget. De er likevel fornøyde med at EU og medlemslandene kom fram til et kompromiss.
Flere arbeidstakerorganisasjoner stiller spørsmål ved om direktivet fører til økt sosial dumping. Lønns- og arbeidsvilkår berøres ikke av tjenestedirektivet. Det framgår av direktivteksten. Det ble også presisert av kommissær for det indre markedet, McCreevy, under voteringen i Europaparlamentet. Regjeringen er opptatt av å bekjempe sosial dumping og har lagt fram en handlingsplan for å motvirke sosial dumping. 4. mai i år la vi fram ytterligere forslag til konkrete tiltak for å følge opp handlingsplanen. Disse tiltakene anses ikke å være i strid med tjenestedirektivet.
Både arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske partier er bekymret for om tjenestedirektivet kan ha en uheldig innvirkning på organiseringen av offentlige tjenester og føre til økt liberalisering av de tjenestene. Direktivet kommer til anvendelse på offentlige tjenester som er konkurranseutsatte, det vil si tjenester av allmenn økonomisk interesse. Et eksempel kan være renovasjonstjenester, dersom en medlemsstat har valgt å konkurranseutsette disse tjenestene. Det er bare reglene om etableringsretten som gjelder for disse tjenestene, og ikke reglene om midlertidig tjenesteyting. Det betyr at tjenesteyteren, dersom han ønsker det, skal kunne søke elektronisk via kontaktpunktet om nødvendige tillatelser for å yte tjenesten. Vilkårene for å få de nødvendige tillatelsene skal være objektive og ikke-diskriminerende. Det siste er opplagt i Norge, men ikke nødvendigvis i alle europeiske land. Når tjenesteyteren er etablert i et land, må han følge reglene i det landet. Slik er det også i dag.
Tjenestedirektivet omfatter ikke offentlige tjenester som ikke er konkurranseutsatte. Medlemsstatene står fritt til å bestemme hvilke offentlige tjenester de vil konkurranseutsette, og hvordan de skal organiseres eller finansieres. Tjenestedirektivet berører ikke statens eller kommunenes adgang til å bestemme om tjenester skal re-kommunaliseres.
Flere høringsinstanser har reist spørsmål om hva slags tilsyn med tjenesteytere som kan videreføres med tjenestedirektivet. På samme måten som i dag vil norske myndigheter føre tilsyn med bestemmelser som kan anvendes overfor utenlandske tjenesteytere. Dersom tjenesteytere fra andre land etablerer seg i Norge, fører norske myndigheter tilsyn med dem på samme måte som med norske tjenesteytere. Tjenestedirektivet gir også medlemslandenes myndigheter plikt til å samarbeide, noe de i dag ikke har. For eksempel dersom en tysk snekker tilbyr tjenester midlertidig i Norge, kan norske myndigheter få informasjon fra tyske myndigheter om hvorvidt snekkeren har oppfylt tyske regler om etablering. Motsatt er det norske myndigheter som skal føre tilsyn med at norske tjenesteytere overholder norske regler om etablering, regnskap og lignende o.l., dersom norske tjenesteytere tilbyr tjenester i utlandet.
Nærings- og handelsdepartementet har mottatt få innspill om regelendringer som må gjennomføres som følge av tjenestedirektivet, dersom det implementeres i Norge.
Regjeringen er opptatt av et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi gjennomgår høringsuttalelsene og vurderer innspillene som er kommet fra høringsinstansene. De spørsmålene tjenestedirektivet reiser, vil bli analysert punkt for punkt. Vi vurderer også om det er behov for lov- eller forskriftsendringer, som ikke er framkommet så langt i prosessen. Vurderingene skjer i nært samarbeid mellom alle berørte departementer.
Når Regjeringen har gjennomført disse omfattende vurderingene, vil det tas endelig stilling til innlemming av direktivet i EØS-avtalen og implementering i norsk rett.
Då er det ope for spørsmål og kommentarar.
Finn Martin Vallersnes (H): Beklager at jeg kom for sent, men møtet pågikk lenge i Lagtinget for en gangs skyld – kryss i taket. Så jeg beklager at jeg gikk glipp av noe av redegjørelsen.
Jeg sier takk for redegjørelsen. Vi har ventet på å få den, og den var kjærkommen.
Jeg har lyst til ganske kort å resymere at vi ser så langt ut fra det vi har arbeidet med direktivet, at det er en del utfordringer, og det er en del fordeler. Men vi synes fordelene og mulighetene langt oppveier ulempene. Vi mener direktivet sikrer fri tjenestehandel i Europa, sammen med beskyttelse av sosiale rettigheter. Vi er for så vidt fornøyd med at man under behandlingen i EU har droppet det såkalte opprinnelseslandsprinsippet, men sikringen sosialt ser vi ved å se dette direktivet i sammenheng med utstasjoneringsdirektivet. I helhet synes vi det gir en god forsikring.
Vi imøteser den videre behandlingen i departementet og avslutning på saken.
Marit Nybakk (A): Fra Arbeiderpartiet takker vi for en veldig grundig redegjørelse fra næringsministeren, som vi på nåværende tidspunkt tar til etterretning. Vi har selvfølgelig tillit til at Regjeringen har en prosess og en handlemåte som gjør at vi kommer ut som best mulig vi kan. Vi ser også at det er behov for tid. Så vi takker for redegjørelsen og ser fram til at det jobbes videre med tjenestedirektivet på best mulig måte.
Lars Peder Brekk (Sp): Også jeg vil på vegne av vårt parti takke for redegjørelsen, og vi tar den også til etterretning på nåværende tidspunkt.
Vi ser at det er saker som fortsatt må avklares, og det ble det også lagt vekt på av statsråden som redegjorde for at Regjeringen er inne i den prosessen. Jeg har lyst til å understreke at det fra mitt parti og andres parti er uttrykt stor interesse for denne saken, og det er ikke til å legge skjul på at det er mange som mener at direktivet på enkelte områder er problematisk. De områdene som her ble omtalt av statsråden, bl.a. sosial dumping, er et av de områdene der det vanligvis er spørsmål om samfunnsmessige oppgaver i offentlig sektor bl.a.
Det vi er opptatt av, er at vi får en grundig konsekvensutredning av de forholdene som det her settes spørsmålstegn ved, og at en etter det får lagt fram det forslaget som Regjeringen kommer fram til. Vi ser fram til det. Men vi er opptatt av at det skal skje en grundig gjennomgang av det i det videre.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil òg takke for ei god utgreiing.
Dette er eit direktiv som det har vore ganske mykje fokusering på, både under prosessen og etter vedtaket. Det har vore mange spekulasjonar og synsing omkring korleis det ville slå ut i forhold til arbeidstakarar osv. Derfor er det veldig positivt at ein etter eit vidare arbeid med dette får ei konsekvensutgreiing, slik at ein får mest mogleg fakta på bordet. Då trur eg nok at dei fleste vil sjå at dette er eit fornuftig direktiv. Vi trur vel òg at dette openbert er eit direktiv som går i rett retning.
Som det blei sagt, følgjer i utgangspunktet mykje av dette av EØS-avtalen, men i praksis har det vore ein del hindringar, som forhåpentleg fell bort med dette direktivet, slik at ein får ein betre tenesteflyt over landegrensene.
Næringsministeren nemnde bilutleige spesifikt. Eg fekk ikkje heilt med meg kva som blei sagt. Så vidt eg forstår, gjeld også tenestedirektivet for bilutleige, og då er spørsmålet: Kva konsekvensar vil dette gi? Fører det med seg at ein f.eks. kan leige ein bil i Sverige og køyre han i Noreg? Kva vil dette ha å seie for flyten av desse tenestene over landegrensene?
Ågot Valle (SV): Jeg vil også takke for utredninga. Som næringsministeren sa, har det vært stort engasjement rundt denne saken, og det er mange som har kommet med innspill.
Jeg er veldig glad for at næringsministeren så tydelig sa at man her måtte ha et best mulig beslutningsgrunnlag, ikke minst fordi den beslutningen man kommer fram til, skal ha størst mulig legitimitet, slik at man er sikker på at beslutningene tas på riktig grunnlag. Det har jeg full tillit til at Regjeringa gjør.
Vi ser også fram til å få en grundig konsekvensutredning på grunnlag av de spørsmålene som er stilt underveis. Så takk for redegjørelsen.
Statsråd Dag Terje Andersen: Når det gjelder bilutleie, er ikke jeg kjent med at det i dag skulle være noe problem å leie bil i Sverige og bruke den til kjøring i Norge. Når jeg nevnte bilutleie, var det, slik representanten Hagesæter hadde oppfattet, ett eksempel på de tjenester som ikke var unntatt fra direktivet, i den sekvensen der jeg snakket om de mange tjenester som faktisk ikke omfattes av direktivet. Så det er riktig oppfattet.
Ellers har flere av representantene vært inne på at det har vært mye oppmerksomhet om saken, og understreket behovet for en grundig saksbehandling. Det har vært en gjennomgangsmelodi i de kommentarene som har kommet. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi i denne saken – enkelte har ønsket å framstille det i media som en hasteprosess – hele tiden vært åpne for, til tross for at denne saken har vært på høring flere ganger tidligere i prosessen, at det blir en spesielt grundig høring i denne sammenhengen.
Representantene er sikkert kjent med at det mest vanlige – jeg sier det mest vanlige, for det er en del unntak – er at direktiver behandles på den måten at vi innen åtte uker erklærer at vi anser direktivet for å være relevant og akseptabelt, og deretter starter vi prosessen. Det spesielle med den prosessen vi legger opp til nå, er at vi går mye lenger i retning av å se på og analysere framtidige behov for lov- og forskriftsendringer som eventuelt følger av direktivene, enn det som er vanlig i behandling av EØS-direktiver, nettopp på grunn av den oppmerksomheten som denne saken har hatt. Vi skal være sikre på at vi har en grundig behandling av konkrete spørsmål som kommer i høringsrunden.
Ellers er det normale at når vi har varslet de øvrige EØS-landene om at vi er klare til å anta et direktiv, med forbehold om Stortingets godkjenning, har vi seks måneder på oss til å få Stortingets godkjenning, og parallelt med det begynner vi arbeidet med lovendringsforslag. Denne gangen vil selvfølgelig eventuelle lovendringer bli foretatt med nødvendig lovlig høringsfrist, når den tid kommer. Men vi går altså lenger i å skaffe oss innsyn i behovet for lov- og forskriftsendringer enn det som er vanlig, nettopp for å ha en grundig prosess. Jeg oppfatter det slik at i hvert fall de representanter som har hatt ordet her, synes det er riktig at vi gjør det så grundig og på den måten.
Leiaren: Då seier me takk til næringsministeren og går vidare til punkt 2. Før me gjer det, kan me òg permittera næringskomiteens medlemmer og næringsministeren.
Sak nr. 2
Redegjørelse ved utenriksministeren om aktuelle saker.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal gå gjennom noen saker som jeg mener det er riktig å informere komiteen om. Det første punktet er om det portugisiske formannskapets prioriteringer.
Portugal overtar formannskapet i EU den 1.juli i år etter Tyskland. Selv om Tyskland, Portugal og Slovenia har en felles formannskapsplattform for en 18 måneders periode, er vektleggingen noe ulik mellom de enkelte formannskapslandene. For Norge er det viktig å ha en nær dialog med det påtroppende formannskapslandet for å gjøre oppmerksom på saker av særlig betydning for oss. Statsminister Stoltenberg besøkte Lisboa for samtaler med president Silva og statsminister Sócrates 21. mai, og jeg tar sikte på samtaler med min motpart i Lisboa i slutten av juli.
Portugal har varslet at det øverst på deres agenda vil stå en videreføring av arbeidet med en ny revidert traktat på grunnlag av toppmøtet i juni. Det vil også bli lagt vekt på oppfølging av vedtakene fra toppmøtet i mars i år med hensyn til energi og klima, der det trolig vil bli Portugals ansvar å gjennomføre forhandlinger om byrdefordelingen mellom medlemslandene.
Videre har Portugal på det utenrikspolitiske området varslet at de særlig vil rette søkelyset på EUs forhold til Sør – særlig Afrika – men også til Brasil. Det er snakk om å ha et EU–Afrika-møte på slutten av høsten. Det er også snakk om et eget uformelt toppmøte med Brasil, som skal avholdes 4. juli. Den portugisiske statsminister tok initiativ til at den norske statsminister skulle bli invitert til å delta på middagen med president Lula, hvilket Stoltenberg har takket ja til.
Portugals havområder utgjør rundt 50 pst. av EUs økonomiske sone, og EUs maritime politikk er således en annen naturlig hovedprioritering for portugiserne. I EØS-utvalget 24. april redegjorde jeg utførlig for det norske innspillet til EUs grønnbok om maritim politikk, som ble overlevert til kommisjonen 2. april. De nasjonale høringsuttalelsene i EU om Grønnboken skal leveres innen sommeren, og kommisjonen forventes å komme med en uttalelse 10. oktober. Fordi dette er et område som er av stor viktighet også for oss, vil dette bli ett av de temaene vi vil fokusere mye på i vår kontakt med det portugisiske formannskapet.
Lisboastrategien, med vekt på konkurransekraft, teknologi og sysselsetting, vil bli videreført under det portugisiske formannskapet. Denne prosessen har også en viktig nasjonal dimensjon ettersom regjeringen Sócrates har startet et omfattende reformarbeid for å revitalisere den portugisiske økonomien.
Vi har god dialog med Portugal, og vi er blitt invitert til å fremme de ønsker vi har med hensyn til deltakelse på uformelle ministermøter. Det foregår en løpende besøksutveksling hvor vi som nevnt understreker norske mål. Statssekretær Stubholt gjennomførte et besøk i Lisboa 16. – 17. april i år. Samferdselsminister Navarsete skal ha samtaler 27. juni. Det arbeides også med å få til møte for justisministeren før sommeren og for fiskeriministeren til høsten.
En annen sak gjelder tilknytning til ”Open Skies”-avtalen mellom EU og USA. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked på luftfartens område. Derfor ha EUs samarbeid med tredjeland om luftfartsspørsmål betydning for oss.
Forhandlinger mellom EU og USA om en transatlantisk luftfartsavtale ble innledet på det transatlantiske toppmøtet i 2003, og etter elleve forhandlingsrunder ble en avtale parafert den 2. mars i år og undertegnet av partene i Washington den 30. april 2007. Luftfartsavtalen vil tre i kraft midlertidig den 30. mars 2008, i påvente av ratifisering av alle parter, inkludert alle EUs medlemsland. Avtalen er beregnet å omfatte 60 pst. av flytrafikken i verden.
Avtalen har som målsetting ”å arbeide for å maksimere nytten for forbrukere, flyselskap, arbeidere og lokalsamfunn på begge sider av Atlanteren, ved å utvide denne avtalen til også å omfatte tredjeland”.
Fra norsk side er det et ønske å kunne tilslutte seg denne luftfartsavtalen, bl.a. fordi norsk luftfartspolitikk går ut på å tilpasse seg den luftfartspolitiske utviklingen i Europa, dels for å sikre fortsatt SAS-samarbeid ved å opprettholde like rammevilkår for luftfarten i alle de tre skandinaviske land, og dels for å gi norske flyselskap like konkurransevilkår med hva som gjelder for deres danske, svenske og øvrige europeiske konkurrenter.
En norsk tilslutning til avtalen vil igjen likestille de skandinaviske landene på dette området. En ”Open Skies”-avtale med USA vil gi oss utstrakte trafikkrettigheter med fri prisfastsetting og kapasitetsinnsats.
Luftfartsavtalen mellom EU og USA omfatter også bestemmelser for utviklingen av en felles opptreden i internasjonale organisasjoner og i forholdet til tredjeland. Den omfatter også teknisk samarbeid for å forhindre klimaendringer. Videre omfatter avtalen en regulatorisk harmonisering, spesielt med tanke på konkurranse, statsstøtte og sikkerhetsarbeid. Det siste er en avgjørende betingelse for at transatlantiske passasjerer i fremtiden fortsatt skal slippe med bare én sikkerhetskontroll. Det kan vel alle se på som et fremskritt.
EU anslår at denne avtalen vil danne grunnlaget for opprettelsen av inntil 80 000 nye arbeidsplasser fordelt likelig i EU og USA, og at den skjerpede konkurransen vil føre til lavere billettpriser for forretningslivet og private. EU så i utgangspunktet for seg at avtalen med USA skulle bli noe i likhet med en utvidelse av det indre marked på luftfartens område til også å inkludere USA. I første omgang har ikke USA vært rede til å inngå en slik omfattende avtale, men begge parter er enige om at den inngåtte avtalen bare er et første steg, og at partene skal komme sammen ikke senere enn mai måned 2008 for å starte forhandlingene om en andre og siste fase. Som nevnt innledningsvis vil Norge søke å tilslutte seg avtalen så snart som mulig, og vi vil også nøye følge utviklingen i forhandlingene mot en fase to. Vi er rede til å innlede drøftelser, men vi er avhengige av at EU-siden innleder prosessen.
Så tredje sak: Laval- og Viking Line-saken – arbeids- og lønnsforhold for utsendte arbeidstakere. I desembermøtet orienterte jeg om tre saker for EF-domstolen som er viktige for kampen mot sosial dumping ved tjenesteyting over landegrensene. Kampen mot sosial dumping står sentralt i Regjeringens politikk, og Norge avholdt innlegg i alle sakene.
Onsdag i forrige uke kom Generaladvokaten med sin innstilling til avgjørelse i EF-domstolen i to av sakene, hvor fagforeningenes rolle står særlig sentralt. Det gjelder den såkalte Laval-saken, eller Växholm-saken, og Viking Line-saken, som begge omhandler fagforeningers adgang til å benytte seg av kollektiv arbeidskamp mot sosial dumping.
I Laval-saken aksjonerte svensk fagbevegelse mot et latvisk selskap som betalte sine arbeidstakere latviske lønninger for bygningsoppdrag i Sverige. Her uttaler Generaladvokaten at fagforeninger kan benytte kollektiv arbeidskamp når dette er begrunnet i formål av allmenn interesse og er forholdsmessig, for å framtvinge lønnsnivå fastsatt i en kollektiv avtale i vertslandet.
Viking Line-saken gjaldt kollektiv arbeidskamp for å hindre at en virksomhet foretar en utflagging av skip – i dette tilfellet ferje – innenfor EU-fellesskapet i den hensikt å senke virksomhetens lønnskostnader. Generaladvokaten innstiller på at slik arbeidskamp er i samsvar med EF-retten, såfremt dette ikke har som virkning at arbeidsmarkedet oppdeles langs nasjonale grenser eller forhindrer en virksomhet som er utflagget i å yte tjenester i en annen medlemsstat.
Innstillingene fra Generaladvokaten i de to sakene er i tråd med norsk holdning. De er blitt godt mottatt av både norsk og europeisk fagbevegelse. Det er likevel grunn til å understreke at innstillingen ikke er det samme som en dom, selv om slike innstillinger følges av EF-domstolen i rundt 80 pst. av sakene. Endelig avgjørelse ventes i løpet av neste halvår.
Jeg vil også nevne et nytt forslag til direktiv som 16. mai ble framlagt av kommissær Frattini. Forslaget legger opp til straffetiltak for arbeidsgivere som benytter seg av ulovlig arbeidskraft, og har som mål å sørge for likelydende regler og effektiv gjennomføring på europeisk nivå. Regjeringen vil vurdere hvilken betydning dette initiativet vil kunne få for Norge.
Så har jeg en ny sak, kraftregimer i Spania og Frankrike. Dette er oppfølging av spørsmål som ble stilt til meg på forrige møte. På forrige møtet i EØS-utvalget, 24. april, stilte representanten Tor-Arne Strøm spørsmål om hvorvidt man i Frankrike og Spania har fått på plass kraftregimer som utfordrer EU-systemet.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett omtalt ordninger for kraftintensiv industri i utvalgte EU-land. Det framgår at Regjeringen ikke har funnet holdepunkter for påstander om at EU har gitt medlemsstatene et utvidet handlingsrom til å utforme ordninger for den kraftintensive industrien som innebærer nye subsidier. I denne sammenheng er ordningene i Spania og Frankrike undersøkt, noe jeg vil utdype i det følgende.
I Spania kjøper de fleste kraftforbrukerne, herunder kraftintensive bedrifter, kraft på regulerte tariffer. Dette er en ordning Spania har hatt siden 1997, som en overgangsordning inntil et liberalisert marked er innført. Ordningen skulle vært utfaset i 2007, men har blitt forlenget til 2010.
Kommisjonen åpnet 25. januar en formell undersøkelse av denne ordningen for å finne ut om den innebærer ulovlig statsstøtte, bl.a. til bedrifter i kraftkrevende industri.
Generelt arbeider kommisjonen for å få innført kraftmarked i alle EUs medlemsland i tråd med elmarkedsdirektivet.
Når det gjelder Frankrike, har kraftintensive bedrifter gått sammen for å opprette et innkjøpskonsortium, som kalles Exeltium. Konsortiet ble dannet etter at det i 2006 ble gjort tilføyelser i lovverket som tilrettela for opprettelse av et slikt konsortium.
Konsortiet gjennomførte sommeren 2006 en anbudsrunde blant europeiske kraftselskaper for kjøp av langsiktige kraftkontrakter. Tre leverandører leverte tilbud. 3. april i år tegnet konsortiet en slik kontrakt med det delvis statlig eide Electricité de France.
Informasjon fra pressen tyder på at avtaleprisen mellom konsortiet og EdF er på 30–32 øre/kWh, noe som tilsvarte markedspris i Frankrike på dette tidspunktet. Avtalen dekker kun drøyt halvparten av volumet konsortiet etterspurte, dvs. omtrent 15 TWh/år. Imidlertid sikrer avtalen bedriftene en langsiktig tilgang på kraft.
I Frankrike har EdF 90 pst. av kraftproduksjonen og leverer 75 pst. av kraftforbruket til de bedriftene som har valgt å operere i det liberaliserte markedet. Konsortiet danner slik sett en konkurransemessig motvekt mot en sterkt dominerende aktør på selgersiden.
Ordningen og opprettelsen av konsortiet er ikke notifisert, men det må forventes at kommisjonen kjenner til ordningen. Ordningen er godkjent av franske konkurransemyndigheter, og avtalen med EdF skal presenteres for relevante europeiske konkurransemyndigheter.
Så til artikkel 19-forhandlinger – det er også oppfølging av et spørsmål på forrige møte. Representanten Per-Kristian Foss reiste spørsmål i forrige møte om hvorvidt det er planer om nye forhandlinger med EU etter EØS-avtalens artikkel 19 om liberalisering av handelen med basis landbruksvarer. En ny artikkel 19-runde ble formelt igangsatt i mai i fjor. Hittil er to innledende møter avholdt. Neste møte er berammet til 28. juni.
Forhandlingene kan bli vanskelige, og vi ser for oss til dels betydelige krav fra EU om norske tollettelser. Det er imidlertid klart at også utviklingen i WTO-forhandlingene i Doha-runden vil ha betydning for progresjonen i artikkel 19-forhandlingene. Jeg vil komme tilbake for å redegjøre for status når reelle forhandlinger kommer i gang, dvs. etter møtet vi har hatt den 28. juni, og hva som eventuelt måtte skje på Doha-rundefronten.
Så vil jeg kort omtale EFTAs ministermøte 28. juni i år. Det halvårlige ministermøte vil finne sted da i Vaduz, Liechtenstein. Nærings- og handelsministeren vil delta fra norsk side. Liechtenstein vil med dette overlate formannskapet i EFTA til Norge for høsten 2007.
Hovedpunktene på dagsordenen er
- forholdet EFTA-landene seg imellom og EFTAs forhold til tredjeland, herunder status for pågående frihandelsforhandlinger
- forholdet til EU, herunder EØS-avtalen samt det bilaterale forholdet mellom EU og Sveits
Når det gjelder EFTAs forhold til tredjeland, vil sentrale samtaletemaer være ønske om og mulighet for frihandelsavtaleforhandlinger med Russland samt status for EFTAs dialog med India, Sveits’ bilaterale forhandlinger med Japan og henholdsvis Norges og Islands bilaterale prosess med Kina.
I tillegg til møtet ministrene imellom er det satt av en og en halv times møte med henholdsvis EFTAs parlamentarikerkomite og konsultative komite. Begge komiteer ønsker å drøfte så vel tredjelandsforhold som sentrale temaer i EØS-sammenheng.
Så har vi pågående MoU-drøftelser med Bulgaria og Romania. Dette skjer selvfølgelig under forutsetning om Stortingets tilslutning til proposisjonen 12. juni, da den er planlagt å komme opp her. Som redegjort for i mitt innlegg i utvalget forrige måned, skal Norge som en del av EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania bidra med ca. 1,1 milliarder kr til økonomisk og sosial utvikling i de to landene fram til 30. april 2009.
Det er nå innledet drøftelser om nærmere operasjonalisering – i form av rammeavtaler, MoU – av både EØS-ordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene for de to land. Man håper å kunne sluttføre disse drøftelsene slik at MoU-ene med begge land kan undertegnes umiddelbart etter at EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft. Drøftelsene har kommet lengst med Romania, og har vært åpne og konstruktive. Nye drøftelser er planlagt med begge land i juni.
På grunn av ordningenes korte varighet for Bulgaria og Romania vil innsatsen bli konsentrert om noen færre områder enn det som er tilfellet for dagens mottakerland. Fra norsk side er det foreslått at det under EØS-ordningen fokuseres på miljø, helse og barn, utvikling av menneskelige ressurser samt opprettelse av et NGO-fond. For de bilaterale programmene drøftes nærmere prioriteringer innenfor hovedområdene for programmene, dvs. klima, energi og bærekraftig produksjon samt helseområdet i Romania og Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria. Det legges opp til at de bilaterale programmene administreres av Innovasjon Norge.
Et sentralt punkt fra norsk side i drøftelsene vil være å sikre solide bestemmelser knyttet til overvåking, revisjon og kontroll av ordningene.
Så vil jeg bare avslutningsvis omtale EFTA-domstolens avgjørelse i Ladbrokes-saken 30. mai 2007.
I går kom EFTA-domstolen med en rådgivende uttalelse til Oslo Tingrett i en viktig sak som det britiske spilleselskapet Ladbrokes anla mot staten med påstand om at Norsk Tipping og Rikstotos tradisjonelle monopoler strider mot EØS-avtalen.
Dommen er en klar seier for Norge og for en fortsatt forsvarlig norsk pengespillpolitikk. EFTA-domstolen bekrefter at det er adgang for Norge til å opprettholde og videreføre den tradisjonelle modellen med regulering av pengespill gjennom restriktive enerettsordninger – Norsk Tipping og Rikstoto – under offentlig styring og kontroll.
Dommen gir et godt rettslig grunnlag for fortsatt å stå imot de rettslige og politiske krav om økt privatisering og kommersialisering av gambling som utenlandske pengespilloperatører i de senere år har reist, med Ladbrokes i spissen.
Dommen er klart i vår favør, selv om den stiller en del krav som norsk lovgivning må oppfylle for å kunne aksepteres, herunder krav til at enerettene må være ”nødvendige”. Dette er krav som staten mener at dagens regelverk oppfyller, men det vil nok bety at saken får noen ekstra runder i det norske rettssystemet. Det vil fortsatt være meget viktig å føre og synliggjøre en sammenhengende og systematisk og moderat pengespillpolitikk.
Avgjørelsen vil sikkert bli lagt merke til i utlandet, og vi regner med at den vil bli positivt mottatt der. Norge fikk støtte fra ti stater i saken, og det har utvilsomt gjort inntrykk på EFTA-domstolen at man står overfor en felleseuropeisk problemstilling. Slik sett viser saken betydningen av en aktiv europapolitikk også i de rettslige domstolsprosessene for EFTA-domstolen og EF-domstolen.
Så vil jeg, leder, hvis jeg får lov, si at jeg skal ha en redegjørelse den 4. juni om europapolitiske/EØS-politiske spørsmål. Jeg har valgt å gjøre det slik at jeg kommer til å gi en ganske bred omtale av utviklingstrekk i EU. Vi har ikke mye anledning til å diskutere den typen ting. Man kan ha en tolkningsdebatt. Det heter i komiteens innstilling om europapolitikken: ”EU/EØS-saker”. Jeg føler at dette har vært ”saker”. Det har vi et forum for, men jeg prøver å bredde det noe.
Så har Presidentskapet lagt debatten umiddelbart etterpå. For å gjøre det etter mitt skjønn litt enklere for representantene, har jeg tenkt å sende over på morgenen en side med kulepunkter om hva som er mine hovedpunkter, som kanskje kan gi en pekepinn om hvilke temaer jeg kommer inn på.
Jeg går ut fra at Presidentskapet kanskje ved senere redegjørelser legger debatten noe tid etter redegjørelsen. Så ikke den 4. juni. Jeg håper at dette kan være hjelp. Redegjørelsen er kl. 12, så hvis jeg sørger for at det iallfall søndag kveld er sendt over på nett en side med disposisjon og punkter, håper jeg det kan være til hjelp.
Leiaren: Takk skal du ha, og takk for den serviceinnstillinga.
Me har no den utfordringa at det ringjer til avstemming, men på den anna side er det berre ein person som har bedt om ordet. Eg legg ikkje noko som helst vinn på å greia dette, men spørsmålet er om Erna Solberg trur det innafor den tida som er igjen, er mogleg både å fremsetja spørsmål og å få eit fornuftig svar. Dersom ikkje, trur eg me må ta pause.
Erna Solberg (H): Jeg tror kanskje det kan gå.
Jeg har bare noen få kommentarer til redegjørelsen. Jeg vil gjerne vite litt om artikkel 19-forhandlingene. En ting er at vi regner med at det kommer forslag og krav fra EU-siden. Spørsmålet er om vi også har offensive krav i forhold til dette, og hvilke offensive krav vi i så fall måtte ha, pluss at det bør være noen ting vi etter hvert kan gi. Jeg må få lov å si det. Vi har nå holdt på en stund – jeg satt i den forrige regjeringen, så jeg vet noe om dette. Vi har holdt på en stund og sagt at på grunn av Doha-runden skal vi ikke gi noe i disse forhandlingene. Men det betyr at vi sitter igjen med noen litt rare reguleringer, f.eks. på durumhvete, som blir høyt tollbelagt inn til Norge, men som i praksis stort sett bare forhindrer pastaproduksjon i vårt land. Hvis noen vil sjekke det, vil man bli klar over at her kan det bli vanskeligere og vanskeligere. Det er en del ting vi burde gi.
Det er ett tema som i og for seg er en utfordring fortsatt, og som var tema for en interpellasjon fra hr. Vallersnes før jul. Det går bl.a. på spørsmålet om videreutvikling av frihandelsavtaler uten å få løst dette voldgiftspørsmålet som Norge har i forhold til Grunnloven. Mitt mest presserende spørsmål er bare: Hvor står nå den saken å få avklart om Norge kan binde seg opp til internasjonale voldgifter også for innbyggerne i dette landet?
Leiaren: Er det mogleg å få eit veldig kort svar?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Ja, jeg kan gi et kort svar på det.
Det er ikke veldig mange offensive krav vi har i artikkel 19. Jeg må konsultere landbruksministeren i forberedelsene til det. Men nå har jeg hatt noen ganske intensive WTO-timer i dag, bl.a. med den sveitsiske handelsministeren, som har vært på besøk i Norge. Det vi kan stå overfor der av krav og utfordringer, er av et sånt omfang at vi skal holde oss fast i svingene i forhold til artikkel 19, som skjer parallelt. Egentlig skulle vi ikke ha artikkel 19-forhandlinger før Doha var ferdig. Men i og med at Doha har trukket ut, har vi begynt med det formelt.
Durumhvete skal jeg sjekke opp. Jeg må også sjekke opp om status på dette med voldgift og frihandelsavtalene.
S a k n r . 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 8. juni 2007.
Leiaren: Ingen har bedt om ordet.
S a k n r . 4
Eventuelt
Leiaren: Ingen har bedt om ordet.
Møtet slutt kl. 17.30.
-----
Oppdatert av Stortingets administrasjon