B.innst.S.nr.6 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Nærings- og energidepartementet.

II.  Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, fra Senterpartiet, Gudmund Restad, Magnhild Meltveit Kleppa og Per Olaf Lundteigen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, Harald Ellefsen og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, fra Venstre, Lars Sponheim, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, slutter seg uten ytterligere merknader til forslagene til bevilgning under følgende kapitler:

       Komiteen vil avgi innstilling til kap. 5690 Utbytte av statens kapital i Norges kommunalbank i en tilleggsinnstilling til denne innstilling, jf. også Ot.prp. nr. 6 (1993-1994) .

A.  UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 120 og 3120  Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (gamle GIEK)

       Stortinget fattet 25. mai 1993 vedtak om nye rammevilkår for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), der GIEK ble besluttet omdannet fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. Omtale av den nye forvaltningsbedriften og de garantiordninger bedriften tilbyr, samt budsjett for 1994, er innarbeidet under nytt kap. 2460.

Garantiordninger

       GIEK kunne i 1992 gi garantier under følgende ordninger:

       GIEK administrerte i 1992 også andre garantiordninger der nye garantitilsagn ikke lenger ble gitt, men der GIEK har forestått oppfølgingen av løpende poliser/krav:

Utviklingen av garantiansvaret

       Totalt nytt garantiansvar var i 1992 ca 3,8 mrd. kroner. Utestående akkumulert ansvar var ca 4,6 mrd. kroner pr. 31. desember 1992.

Økonomisk resultat

       Den alminnelige ordning viser for 1992 et overskudd på 13,5 mill. kroner, mot et underskudd på 12,3 mill. kroner i 1991. For kommersiell risiko ble resultatet 0,3 mill. kroner og for politisk risiko 13,2 mill. kroner. Overskuddet i 1992 skyldes i hovedsak bevilgning til gjeldslette for Polen på 73 mill. kroner. GIEKs utestående på trekkfullmakten pr. 1. januar 1993 utgjorde ca 73,3 mill. kroner.

       Utgiftene til anbudsgarantiordningen utgjorde 4,4 mill. kroner, herav erstatningsutbetalinger 3,6 mill. kroner og administrasjonsutgifter 0,7 mill. kroner.

       Den opphørte særordningen for utviklingsland hadde i 1992 et driftsoverskudd på 141,6 mill. kroner mot et underskudd på 228,3 mill. kroner i 1991. Forbedringen i resultatet skyldes i stor grad bevilgning til gjeldslette på Benin. GIEKs utestående på trekkfullmakten utgjorde pr. 1. januar 1993 for NORAD-anbefalte engasjementer 402 mill. kroner og for de øvrige engasjementer 121,4 mill. kroner.

Erstatninger og gjenvinninger, herunder moratorieavtaler og regress

       De totale erstatningsutbetalinger i 1992 var 463,2 mill. kroner (553,6 mill. kroner i 1991).

       Netto gjenvinninger i 1992 var 300,4 mill. kroner (290,9 mill. kroner i 1991), fordelt med 114,2 mill. kroner på den alminnelige garantiordning og 171,3 mill. kroner på særordningen for utviklingsland.

       Ved utgangen av 1992 hadde Norge gjennom Parisklubben 62 løpende multilaterale moratorieavtaler med i alt 21 land. Utestående krav mot landene under avtalene var pr. 31. desember 1992 ca 5 mrd. kroner. Av dette var ca 332 mill. kroner forfalt ved årets slutt. I 1992 ble ca 209 mill. kroner betalt.

       En del av arbeidet med gjenvinninger bestod i 1992 i å inndrive eksportørenes egenandeler (regressen) av de erstatningsutbetalinger GIEK har hatt. GIEK hadde ved utgangen av 1992 utestående regress mot norske eksportører på i alt 176,3 mill. kroner (203,7 mill. kroner i 1991), og mottok i løpet av året 40,3 mill. kroner til dekning av regresskrav.

       I St.prp. nr. 55 (1992-1993) fremmet Regjeringen forslag om å ettergi eksportørenes regressansvar der debitorlandet har fått sin betalingsplikt utsatt eller redusert i en moratorieavtale. 19. mars 1993 fattet Stortinget vedtak i tråd med ovennevnte forslag, men i tillegg ble ordningen utvidet til også å gjelde frafall av regress ved prosjekter fra Skipseksportkampanjen som ikke er dekket av moratorieavtaler.

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 2460  Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

       Stortinget fattet 25. mai 1993 vedtak om nye rammevilkår for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), jf. St.prp. nr. 64, Innst.S.nr.179 (1992-1993). I denne forbindelse samtykket Stortinget i å omorganisere GIEK til forvaltningsbedrift på grunnlag av de prinsipper og hovedretningslinjer som fremgår av proposisjonen. Forvaltningsbedriftsmodellen ble valgt for å understreke den fleksibilitet som ligger i at GIEK skal ha et selvstendig ansvar for å ivareta formålet med virksomheten: å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet, og for å drive virksomheten i samsvar med balansekravene. GIEK får et nytt styre på syv medlemmer, som får ansvar for at resultatet av driften blir i samsvar med målsettingene i lys av de endrede rammebetingelser.

       De nye rammevilkårene legger opp til økt aktivitetsnivå for GIEK ved at garantitilbudet blir mer omfattende og konkurransedyktig gjennom en høyere risikotaking og konkurransedyktig premie.

       Rammeverket for forvaltningsbedriften GIEK vil være på plass 1. januar 1994. GIEK vil imidlertid kunne ha behov for en tilpasningsperiode for å få rammeverket til å fungere fullt ut og vinne erfaring med driften.

       I den forbindelse vises det også til at Stortinget i Innst.S.nr.179 (1992-1993) sa seg enig i at GIEKs nye regelverk må vurderes kontinuerlig på bakgrunn av de internasjonale rammevilkår, slik at GIEK kan tilby garantier som mest mulig tilsvarer konkurrentenes. På denne bakgrunn ble det også lagt opp til at GIEKs virksomhet innenfor de endrede rammevilkår bør undergis en nærmere evaluering etter en treårs periode, og at det i den forbindelse skal vurderes å utarbeide en lov om GIEK. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for organiseringen av GIEK, mål og resultatkrav, styrets funksjon og rolle, GIEKs nye rammebetingelser og hovedpunktene i forvaltningsbedriften GIEKs budsjettsystem.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.179 (1992-1993) og vedtaket 25. mai d.å. der det ble bestemt at Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) skal omorganiseres som en egen forvaltningsbedrift og i samsvar med gitte rammevilkår kunne operere friere for å kunne gi tilbud om garantier som er konkurransedyktig internasjonalt.

       Flertallet har merket seg at omorganiseringen går etter planen, at nytt styre er utpekt og at det er lagt til rette for at Garanti-Instituttet vil fungere som en forvaltningsbedrift fra 1. januar 1994.

       Flertallet viser til følgende merknader fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i Innst.S.nr.179 (1992-1993):

       Flertallet vil peke på at det er viktig at norsk næringsliv kan regne med tilsvarende betingelser på garantisiden som bedriftene i konkurrerende land nyter godt av. Flertallet påpeker at det bør tas utgangspunkt i det som er gjennomsnittspremienivå for de ulike typer garantier i OECD.

       Flertallet viser til at GIEK skal stå fritt til å fastsette premier. Flertallet mener at GIEKs utgangspunkt ved premiefastsettelse bør være den premie som synes forsvarlig ut fra de gitte målsettinger, herunder balansekravet. I konkrete tilfeller vil det imidlertid være påkrevd å sette premien lavere for at prisen på garantitilbudet skal bli sammenlignbart med prisen som en bestemt eksportør i våre viktigste konkurrentland betaler for tilsvarende garantitilbud. For disse spesielle tilfeller (matching) benyttes risikoavsetningsordningen.

       Flertallet legger vekt på at GIEK's garantipremier ikke skal begrense mulighetene for norske eksportbedrifter sammenlignet med eksportbedrifter i viktige konkurrentland.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på prisipielt grunnlag er motstandere av de garantier som gis gjennom GIEK.

       Det faktum at andre land subsidierer sin eksport finner dette medlem ikke som et selvstendig argument for at Norge skal gjøre det samme. Subsidiene vil enten tilfalle norske bedrifter som dermed vil få et større overskudd, eller de vil tilfalle næringlivet i andre land. Dette medlem kan ikke se at det er gitt gode nok argumenter for hvorfor skattebetalerne i Norge skal øke norske bedrifters overskudd eller subsidiere andre lands næringsliv eller innbyggere. Dette medlem kan heller ikke se at det dokumenteres at GIEK bidrar til høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn en situasjon uten eksportgarantier. Selv om det finnes imperfeksjoner i markedene som kan begrunne statlig støtte, så har dette medlem ingen tro på at GIEK finner frem til disse prosjektene. Da måtte GIEK ikke gi garantier til dårlige prosjekter, og heller ikke til prosjekter som allikevel ville klart seg. De store offentlige utbetalinger i form av garantier blir skattefinansiert og bidrar således til et effektivitetstap for samfunnet.

       Dette medlem viser forøvrig til tidligere merknader om garantier og går imot at garantier skal gis.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse er for økonomisk samarbeid mellom Norge og 3. verden-land og mellom Norge og land i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen. Dette medlem ønsker at slikt samarbeid skal bygge på likeverdighet og ta hensyn til hva slags økonomisk utvikling befolkninga i samarbeidslandet har bruk for. GIEK er lagt opp etter helt andre prinsipper enn dette, og dette medlem vil derfor stemme imot bevilgningene til GIEK, selv om det sikkert finnes enkeltprosjekter som kunne støttes. Dette medlem synes det er særlig uheldig at GIEK skal gi norske investorer « garanti mot revolusjon » i samarbeidslandet. Dette skaper en situasjon der den norske staten får økonomisk interesse i at folkelige omveltninger ikke lykkes i land med GIEK-garanterte investeringer.

Budsjett for 1994

Operative garantiordninger

       GIEK kan gi nye garantier under følgende ordninger:

       Komiteen har merket seg at rammen som er rullerende vil fordele seg med 3 mrd. kroner på forretningsdelen og 13 mrd. kroner på samfunnsdelen. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen foreslår at det opprettes en trekkfullmakt på h.h.v. 20 mill. kroner på forretningsdelen og 50 mill. kroner på samfunnsdelen til dekning av eventuelle erstatningsutbetalinger om andre kapitalressurser er oppbrukt.

       Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag V, VI, X.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslagene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslagene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 3.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslagene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, viser til at rammen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land på 1,8 mrd. kroner til nå i hovedsak er ubrukt. Flertallet viser til at det i denne sammenheng er pekt på problemstillinger knyttet til det krav som er satt til motgarantier fra mottakerlandet. Flertallet vil be Regjeringen om en tilbakemelding om hvordan motgarantikravet virker, senest i Revidert nasjonalbudsjett 1994. Flertallet ber i denne forbindelse om at det foretas en vurdering av anvendelsen av eksport- og investeringsgarantiordningen.

       Flertallet slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 1.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

       Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, har merket seg at garantiordningen for politisk risiko ved investeringer i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn (Øst-Europa-ordningen) med en ramme på 300 mill. kroner langt på vei har fungert etter forutsetningene og at disse landene er inne en positiv økonomisk utvikling. Dersom tendensen fortsetter er det bare et tidsspørsmål før eksport til og investeringer i Tsjekkia og flere av de andre tidligere øst-europeiske land kan baseres på GIEK's ordinære garantiordninger.

       Flertallet slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 5.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

       Komiteens flertall, alle untatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 2.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

       Komiteen viser til at GIEK fra 1. januar 1994 skal administrere investeringer i og eksport til utviklingsland.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak XI.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

Inoperative garantiordninger

       GIEK har også ansvaret for oppfølgingen av løpende poliser og gjenstående krav under flere garantiordninger som er opphørt slik at nye garantier ikke gis. Disse ordningene er:

       Komiteen har ingen merknad.

       Komiteen har ingen merknad.

       Komiteen har ingen merknad.

       Komiteen har ingen merknad.

Trekkfullmakt

       Det foreslås opprettet en egen trekkfullmakt som skal dekke det finansieringsbehov som oppstår i den grad erstatningsutbetalinger og andre utgifter er større enn inntektene. Da prognosene for inntekter og utbetalinger er meget usikre, må trekkfullmakten settes høyere enn det beregnede finansieringsbehov. Trekkfullmakten foreslås derfor satt til 1.100 mill. kroner i 1994, jf. utkast til vedtak VII i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak VII.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

Andre inoperative garantiordninger

       Garantiordningen for eksport av tørrfisk til Nigeria, jf. St.prp. nr. 1 (1982-1983). Det er ikke utestående ansvar under ordningen da GIEK i samsvar med moratorieavtale har benyttet adgangen til å selge den utestående fordring. Pr. 31. desember 1993 vil trekk på trekkfullmakten i forbindelse med tidligere erstatningsutbetalinger utgjøre ca 94 mill. kroner. Denne gjelden til statskassen skal rentebelastes og Utenriksdepartementet foreslår således gitt fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning inntil 10 mill. kroner til dekning av beregnede renter i 1994, jf. utkast til vedtak IX i proposisjonen. Støttetiltak for fiskerinæringen, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (1983-1984). Ordningen dekker eksport av fisk til et fåtall land. Garantiansvaret er opphørt. Pr. 31. desember 1993 utgjør utestående på trekkfullmakten ca 2,1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak IX.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslaget.

Opprydning i GIEKs gamle portefølje

       I St.prp. nr. 64 (1992-1993) uttaler Regjeringen at man vil foreta en nærmere vurdering av GIEKs gamle portefølje med sikte på en opprydning. Utenriksdepartementet viser til at det nå er foretatt en hensiktsmessig opprydning i den gamle porteføljen gjennom den organisasjonsmodell det nye GIEK får, hvor den gamle portefølje behandles som eget virksomhetsområde med eget regnskap. Tidligere og framtidige erstatningsutbetalinger, som i stor grad er et resultat av stortingsvedtak om særskilte garantiordninger som det er blitt pålagt GIEK å iverksette og som ikke har vært en følge av GIEKs ordinære garantivirksomhet, belastes således ikke forvaltningsbedriften GIEKs kjernevirksomhet.

       Under de gjenværende garantiordningene som hører inn under virksomhetsdelen Gammel portefølje, er det betydelige utestående fordringer. I tillegg er det under den gamle særordningen store mislighold som vil komme til utbetaling de nærmeste år. På den annen side er det under særordningen også samlet betydelige fordringer som forventes gjenvunnet over tid, blant annet gjennom moratorieavtaler med debitorlandene i regi av Paris-klubben. I tillegg vil de omfattende gjeldslettetiltak som er iverksatt for de fattigste land på 50 %, sette disse land bedre i stand til å betale tilbake de utestående beløp. Som kjent har Norge internasjonalt også tatt til orde for gjeldslette opp imot 80 % for denne kategori land. Gjenvinninger, inkludert gjennom gjeldslette, vil for GIEK dermed i årene fremover kunne forventes å ville balansere ut såvel den gjeld som er påløpt ved trekk på trekkfullmakten som framtidige erstatningsutbetalinger. Regjeringen vil eventuelt vurdere ytterligere opprydninger i den gamle portefølje på et senere tidspunkt.

       Komiteen har ingen merknader.

Start- og grunnkapital. Administrasjonsgebyr. Stillingshjemler

       Det foreslås at forretningsdelen tilstås et engangsbeløp som startkapital på i alt 3,65 mill. kroner. Dette beløp forutsettes å dekke driftsutgifter før innbetalinger kan forventes, og som tilsvarer 6 måneders drift. Startkapitalen foreslås bevilget som lån. Lånet plasseres som kontolån til staten i Norges Bank.

       Det foreslås videre at samfunnsdelen for 1994 tilstås en grunnkapital på 11,18 mill. kroner i 1994 som tilsvarer 1 års drift. Grunnkapitalen foreslås bevilget som lån. GIEKs behov for ytterligere grunnkapital i 1995 vil departementet komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.

       Virksomhetsområdet Gammel portefølje omfatter den gamle alminnelige ordning, den gamle særordningen, Jugoslavia-ordningen og Venezuela-ordningen. For administrasjon av dette virksomhetsområdet skal samfunnsdelen motta et årlig administrasjonsgebyr. For 1994 er dette beregnet til 8,150 mill. kroner med følgende fordelingsnøkkel: 6/10 fra særordningen, 3/10 fra gammel alminnelig ordning og 1/10 fra Jugoslavia-ordningen. Beløpene dekkes av de enkelte ordningers egne inntekter.

       Virksomhetsområdet Særskilte garantivedtak fattet av Stortinget, omfatter SUS/Baltikum-ordningen, Polen II og Øst-Europa-ordningen. For administrasjon av dette virksomhetsområdet skal samfunnsdelen motta et årlig administrasjonsgebyr. Dette settes for 1994 til 1,430 mill. kroner. Beløpet skal trekkes fra de tre garantiordningene som omfattes av Særskilte Stortingsvedtak etter følgende fordelingsnøkkel: 7/10 fra SUS/Baltikum-ordningen, 2/10 fra Øst-Europa-ordningen og 1/10 fra Polen II.

       For administrasjon av anbudsgarantiordningen, GI og garantier ved investeringer i og eksport til u-land, skal samfunnsdelen motta årlige administrasjonsgebyr. For 1994 settes dette til ialt 2,090 mill. kroner.

       Det foreslås at forvaltningsbedriften GIEK for 1994 får tilført 7 nye stillingshjemler. I tillegg foreslås 1 hjemmel overført fra NORAD i forbindelse med overføringen av særordningen for utviklingsland. Total stillingsramme i 1994 blir da på 47 stillingshjemler.

       I samsvar med forventet økt aktivitetsnivå som følge av de nye rammevilkår, og behovet for å styrke GIEK som ledd i den økte selvstendighet og det utvidede ansvar som det nå legges opp til, jf. St.prp. nr. 64, Innst.S.nr.179 (1992-1993), vil stillingsbehovet bli vurdert på nytt i forbindelse med statsbudsjettet for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om at GIEK tilstås et engangsbeløp på 3,65 mill. kroner som startkapital, og at dette beløpet plasseres som kontolån til staten i Norges Bank. Flertallet er videre enig i at samfunnsdelen for 1994 tilstås en grunnkapital på 11,18 mill. kroner, bevilget som lån.

       Flertallet slutter seg til forslaget om at forvaltningsbedriften GIEK får tilført 7 nye stillingshjemler for 1994, og at 1 hjemmel overføres fra NORAD, slik at total stillingsramme blir 47 hjemler, jf. forslag til vedtak II.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil gå imot forslagene til bevilgning og stillingshjemler.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin merknad foran angående garantiordningene under GIEK og vil stemme imot forslagene til bevilgning og stillingshjemler.

Kap. 124  Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer

       Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer A/S (GI) ble etablert 5. desember 1975 i henhold til Stortingets vedtak av 27. november 1975, jf. St.prp. nr. 17, Innst.S.nr.58 (1975-1976).

       Selv om samtlige garantier nå er innfridd, gjenstår det for instituttet å ivareta dets interesser i Rekstensaken. Det ble i løpet av våren 1990 tatt ut stevning mot Hambros Bank Ltd, London. For å sluttføre dette arbeidet er det nødvendig å bruke ekstern advokat/revisorbistand. Instituttet kan først oppløses når alle engasjementer er avviklet. Ved stortingsvedtak av 14. mai 1987 ble det fastsatt en garantiramme på 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 70 og Innst.S.nr.156 (1987-1988).

       Administrasjonen av GI er tillagt GIEK som for 1994 vil motta et refusjonsbeløp for dette arbeid på kr 400.000, jf. kap. 2460.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at GIEK for 1994 vil motta et refusjonsbeløp på kr 400.000 for administrasjonen av Garantiinstituttet for skip og borefartøyer.

       Flertallet slutter seg dessuten til forslag til vedtak IV.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

Kap. 125  Garantier under Utenriks- departementet

       Ordningen med statsgaranti for norske låneopptak i utlandet ble etablert ved stortingsvedtak av 29. april 1975 med en ramme på 1.000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 110, Innst.S.nr.253 (1974-1975). Rammen, som siden 1975 er blitt fornyet årlig, har variert opp til et maksimum på 2.500 mill. kroner. Fra 1985 har den årlige fornyelse skjedd gjennom St.prp. nr. 1. Rammen, som er revolverende, er for inneværende år 1.400 mill. kroner.

       Målsettingen med denne ordning var å sikre kontrakter ved norske verft. På grunn av verftenes svake økonomiske stilling, ble det krevet sikkerhet fra bankens side som vilkår for byggefinansiering. Siden etableringen har ordningen bidratt til å sikre kontrakter ved norske verft for ca 16 mrd. kroner. Opprinnelig dekket ordningen bare lån til bygging av skip. I 1984 ble den utvidet til også å omfatte ombygging. Denne ordning har siden etableringen i 1975 vært basert enten på låneopptak i utlandet eller lisensierte valutalån. Bakgrunnen for denne finansieringsform var basert på den da gjeldende kredittpolitikk. Fra 1. januar 1992 er det åpnet adgang for norske banker til å stille byggelån direkte i norske kroner. Denne endring bidrar til å gjøre ordningen mer fleksibel, lettere å administrere og også mer formålstjenlig, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993).

Rapport

       Det var ingen utbetalinger under ordningen i 1992. Pr. 1. juli 1993 var det i alt ca 265,2 mill. kroner disponert av garantirammen.

       For å dekke forventet behov foreslås ordningen videreført med en uendret ramme på 1.400 mill. kroner i 1994, jf. utkast til vedtak III pkt. 4 i proposisjonen. En vil i denne sammenheng peke på det store utskiftningsbehov i verdens skipstonnasje. Dette vil kunne medføre økt etterspørsel etter byggelånsgarantier.

       Tidligere ble det innkrevet en provisjon til staten fra låntakere på 1 % p.a. av den del av garantien som til enhver tid er utnyttet. Dette har pga. måten det statsgaranterte lån er blitt utnyttet på, medført at garantibeløpet utnyttes fullt ut bare i en kortere periode. Resultatene er blitt mindre garantiprovisjon.

       Ved å utvise større fleksibilitet når garantiprovisjonen skal fastsettes, bør det være mulig å øke inntektene. Garantiprovisjonen kan derfor fra 1. januar 1992 vurderes særskilt i hver enkelt garantisak.

       Til dekning av eventuelle erstatningsutbetalinger er det etablert en trekkfullmakt som i 1993 utgjør 60 mill. kroner. I lys av garantiansvaret foreslås trekkfullmakten for 1994 videreført med en ramme på 60 mill. kroner, jf. utkast til vedtak VIII i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 4 og VIII.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger, jf. merknad nedenfor, og vil gå mot forslaget.

Kap. 3125  Garantier under Utenriksdepartementet

Post 72  Garantiprovisjon (byggelånsgarantier)

       Innbetaling av garantiprovisjon avhenger av hvor meget som er trukket på det statsgaranterte byggelånet til enhver tid på det enkelte prosjekt.

       Samlede garantiprovisjoner for 1994 antas å bli ca 1,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget under kap. 3125.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger, jf. merknad nedenfor, og vil gå mot forslaget.

B.  ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Kap. 1580  Pristilskudd

       Det utbetales nå pristilskudd til fraktutjevning for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Forbrukersubsidier til melk og ost bortfalt fra 1. juli 1993. Fra samme tidsrom ble ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for melk, ost og kjøtt opprettet, jf. kap. 1581.

       For 1994 foreslås bevilget 163.177.000 kroner under post 70.

       De beregnede fraktkostnader for bensin og autodiesel økte i begynnelsen av 1993. For å unngå sterk vekst i utbetalingene bør egenandelene samlet sett økes på bakgrunn av kostnadsutviklingen. Det foreslås at egenandelen i Nord-Norge økes fra 3 til 7 øre pr. liter (inkl. mva.). Dette gjelder både for bensin, autodiesel, fyringsolje og parafin. I Sør-Norge økes egenandelen for bensin fra 6 til 7 øre pr. liter (inkl. mva.), mens egenandelen for autodiesel holdes uendret. Forslagene innebærer at utbetalingene til fraktutjevning holdes på omtrent samme nivå som ble lagt til grunn i S. III 1993.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993) ble det signalisert at departementet ville vurdere tilskuddet til kull og koks i forbindelse med budsjettet for 1994. Det utbetales i dag tilskudd for kull levert av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til handelsimportørene i Nord-Norge. Tilskuddet har siden 1981 vært 20 øre pr. kilo. Utbetalingene har de siste årene reelt sett blitt stadig mindre og var i 1992 om lag 1 mill. kroner. Det bør også tas med i betraktning at det fra 1. juli 1992 ble innført en avgift på kull og koks til energiformål. Avgiften er nå på 40 øre pr. kilo. Ut fra disse forholdene foreslås det at tilskuddet til kull og koks oppheves med virkning fra 1. januar 1994.

Generelle merknader

       Komiteen viser til at de foreslåtte bevilgninger for 1994, ifølge svarbrev fra finansministeren av 12. november 1993, fordeler seg slik:

(i mill. kroner)

       Komiteen har merket seg at forbrukersubsidiene til melk og ost, som tidligere er blitt bevilget under kap. 1580, er falt bort fra 1. juli 1993 og erstattet med en ordning med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har ingen merknader til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå at de gjenværende prissubsidier avvikles, og vil stemme imot de fremsatte bevilgningsforslag under kap. 1580. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag til statsbudsjett som ville betydd lavere skatter og avgifter for både bedrifter og husholdninger også i distriktene. Disse medlemmer vil videre vise til at en økning av merverdiavgiften, vil ha negative virkninger både sosialt og distriktspolitisk. Disse medlemmer vil bemerke at distrikts-Norge vil være bedre tjent med at skatte- og avgiftstrykket blir redusert, fremfor spesielle prissubsidier for å motvirke noe av skadevirkningene av den politikk som føres. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til sine forslag om ytterligere nedsettelse av fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms. Disse medlemmer viser videre til overføringsutvalgets flertall, som gikk inn for å avvikle forbrukersubsidiene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått inn for å opprettholde ordningen med pristilskudd i stedet for momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at omlegging til momskompensasjonsordningen kom som et alternativ til gradert merverdiavgift i forbindelse med økningen av merverdiavgiften til 22 %. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1992-1993) fremmet forslag om å heve merverdiavgiften til 21 % og at disse medlemmer gikk inn for gradert merverdiavgift eller opprettholdelse av pristilskuddene fremfor momskompensasjonsordningen.

       Disse medlemmer mener også at den sosiale profilen blir bedre av å konsentrere kompensasjon/subsidier til melk og ost, og at ernæringsgrunner taler for at fisk burde erstatte kjøtt i momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil ikke fremme eget forslag, men slutter seg til Regjeringens forslag til satser.

       Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1580.

       Dette medlem viser for øvrig til merknad under kap. 1581 hvor dette medlem, sammen med medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, går imot bevilgning til momskompensasjon.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse var uenig i den etappevise fjerningen av forbrukersubsidier som ble fullført for melk og osts vedkommende 1. juli 1993. Når ordningen nå er opphevet, vil Rød Valgallianse støtte Regjeringens forslag til satser for momskompensasjon for 1994.

Bensin og autodiesel

       Komiteen har merket seg at de beregnede fraktkostnader for bensin og autodiesel er økt, og at Regjeringen, for å unngå sterk vekst i utbetalingene, foreslår økte egenandeler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at drivstoffprisene i distriktene fra før er tildels betydelig høyere enn i sentrale strøk, noe som er både miljø- og fordelingspolitisk betenkelig. Økte egenandeler vil forsterke dette forholdet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å øke egenandelen fra 3 øre pr. liter til 7 øre pr. liter (inkl. mva) i Nord-Norge og fra 6 til 7 øre pr. liter (inkl. mva) i Sør-Norge. I Nord-Norge skal økningen gjelde både for bensin, autodiesel, fyringsolje og parafin, mens økningen i Sør-Norge kun skal gjelde for bensin.

       Disse medlemmer mener at forskjellene i drivstoffpriser landsdeler og kommuner imellom ikke bør økes ytterligere slik Regjeringen foreslår, men heller reduseres eller helst fjernes helt.

       Miljømessig er Regjeringens forslag uheldig, idet drivstoffprisene burde vært høyest der kollektivtilbudene er et godt alternativ til bruk av egen bil.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om økte egenandeler og foreslår bevilgningen over kap. 1580 økt med 30 mill. kroner, som er merkostnader med å opprettholde dagens frakttilskuddssatser i følge finansministerens brev av 12. november 1993.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1580.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningene til dette formål videreføres på det nivå som er etablert etter en opptrapping, også i en situasjon hvor overføringsordninger gjennomgås kritisk.

       Disse medlemmer har merket seg at det har vært en markant økning i kostnadene ved å holde en gitt prisforskjell.

       Disse medlemmer vil be om at det i Salderingsproposisjonen redegjøres nærmere for dette, og slutter seg for øvrig til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknad foran og går imot forslaget til bevilgning.

Selvfinansierende fraktutjevningsfond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil gå imot forslag til selvfinansierende fraktutjevningsfond.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at fraktutgiftene på drivstoff bør utjevnes slik at forbrukerne betaler tilnærmet det samme pr. liter drivstoff uansett hvor i landet vedkommende bor eller fyller drivstoff.

       Disse medlemmer mener at fraktutjevningen bør skje via et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Oljeselskapene bør innbetale et visst antall øre pr. liter omsatt drivstoff til fondet. Fra fondet får så selskapene dekket sine faktiske fraktutgifter etter terminvise oppgaver. Disse medlemmer viser til at en slik fondsordning vil medføre full fraktutjevning i motsetning til dagens ordning. Dessuten vil ordningen frigjøre ca 134 mill. kroner av utgiftene over statsbudsjettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes et selvfinansierende fraktutjevningsfond for bensin og autodiesel så snart som praktisk mulig. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til merknader fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Aune-lista i B.innst.S.nr.6 (1992-1993).

Kull og koks

       Komiteen har merket seg at betydningen av tilskuddet for kull levert av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til handelsimportører i Nord-Norge er blitt stadig mindre. Komiteen viser også til at det fra 1. juli 1992 ble innført en avgift på kull og koks til energiformål. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om å oppheve ordningen med tilskudd til kull og koks med virkning fra 1. januar 1994.

Kap. 1581  Lovfestet merverdiavgiftskompensasjon

       Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon gjelder for melk, ost og kjøtt, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift for matvarer. Lovens § 2 lyder: « Kompensasjon fastsettes slik at den tilsvarer forskjellen mellom gjeldende merverdiavgiftssats og 15 pst ». Utbetalingene er knyttet til omsatt kvantum og ikke til selve merverdiavgiften. Varene som kommer inn under ordningen får samme merverdiavgiftssats som andre varer. Teknisk sett virker ordningen på samme måte som forbrukersubsidier. Ordningen ble opprettet fra 1. juli 1993. Fra samme tidspunkt bortfalt ordningen med forbrukersubsidier på melk og ost, jf. kap. 1580.

       For 1994 foreslås bevilget 969.661.000 kroner under post 70.

       Bevilgningen under kap. 1581 foreslås gitt som en samlet sum uten spesifikasjoner på tilskuddsordninger. Merverdiavgiftskompensasjon basert på kompensasjonssatser pr. 1. januar 1994 svarer til om lag 0,3 % på konsumprisindeksen. Tilskuddene over kap. 1581 må til dels ses i sammenheng med de ordninger som finansieres over Landbruksdepartementets kap. 1150 Til gjennomføring av Jordbruksavtalen m.m.

       I forhold til tilskuddssatsene for annet halvår 1993 er satsene foreslått å bli redusert med:

       Reduksjonen skyldes nye prisberegninger og gjennomgang av forutsetningene om avansestrukturen i foredlings- og videresalgsleddene.

Generelt

       Komiteen viser til at det med virkning fra 1. juli 1993 ble innført en ordning med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon for melk, ost og kjøtt. Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddssatsene med 1 øre/l på melk, 43 øre/kg på ost og 50 øre/kg på kjøtt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, forutsetter at dette skjer innenfor lovens ramme slik at tilskuddet fortsatt vil dekke forskjellen mellom gjeldende merverdiavgiftssats og 15 %, slik dette ble skissert i Revidert nasjonalbudsjett for 1993. Flertallet har under denne forutsetning ingen merknader til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil gå imot ordningen med merverdiavgiftskompensasjon og vil stemme imot forslaget til bevilgning under kap. 1581.

       Disse medlemmer viser til merknader i Innst.O.nr.141 (1992-1993):

Fisk og mel

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1993-1994) gikk imot heving av merverdiavgiftssatsen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å øke den generelle merverdiavgiftssatsen med 1 prosentpoeng fra 22 % til 23 % fra 1. januar 1994, og disse medlemmer vil ta opp forslag om dette i B.innst.S.nr.13 (1992-1993). For å motvirke prisvirkningen for grupper som bruker en vesentlig del av sine inntekter til mat, vil disse medlemmer foreslå at også matvaregruppene fisk og mel skal omfattes av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift for matvarer slik at også varegruppene fisk og mel omfattes av ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon fra 1. januar 1994. De bevilgningsmessige konsekvenser bes innarbeidet i salderingsproposisjonen for budsjettåret 1994. »

Særtilskudd på frukt og melk i Nord-Norge

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om særtilskudd på frukt og melk i Nord-Norge med bevilgninger på henholdsvis 17 og 3 mill. kroner i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader foran og går imot bevilningsforslaget.

C. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Statlige garantier

       Komiteen viser til Gul bok, pkt. 30, hvor det fremgår at totalrammen for statlig garantiansvar i 1994 etter Regjeringens opplegg er på 72.626 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknad til dette.

Tapsavsetninger i statsbudsjettet for statlige garantiordninger

       Finanskomiteen anmodet i B.innst.S.nr.6 (1992-1993) om at det i salderingsproposisjonen høsten 1992 ble foretatt en gjennomgang av alle statlige garantiordninger med angivelse av hvilke garantiordninger det synes hensiktsmessig å foreta tapsavsetninger for.

       Følgende svar på anmodningen ble innarbeidet i salderingsproposisjonen:

       På denne bakgrunn har alle departementer gjennomgått og vurdert hensiktsmessigheten ved å foreta tapsavsetninger for de garantiordninger det enkelte departement administrerer.

       Hensikten med å foreta tapsavsetninger er å redusere bindinger i framtidige års budsjetter, og å bidra til at den reelle kostnad ved den enkelte garantiordning kommer fram og blir prioritert i forhold til andre utgifter, samtidig med at garantifullmakten gis. For at en tapsavsetning skal være hensiktsmessig i forhold til disse formålene må det være mulig å beregne det framtidige tapet. Departementene har rapportert at for svært mange av de statlige garantiordningene som de administrerer, er risikoen for at tap skal oppstå svært liten. Samtidig vil tapet, hvis det skulle oppstå, kunne bli svært stort. Som eksempel på en slik garantiordning kan nevnes Kulturdepartementets fullmakt til å garantere for utstillingen « Fransk symbolisme » i Nasjonalgalleriet. Risikoen for at staten må innfri garantien er svært liten, men hvis hele ansvaret gjøres gjeldende kan tapet bli på 600 mill. kroner. I dette tilfellet er det åpenbart ikke hensiktsmessig med tapsavsetninger. Svært mange av de statlige garantiordningene har likhetstrekk med ordningen under Kulturdepartementet.

       For garantiordningene vedrørende realinvesteringer og driftskapital under SND er det bevilget avsetninger til framtidige tap. Dette er en videreføring av ordningene under Industrifondet og Småbedriftsfondet. For disse ordningene beregnes framtidige tap. Når det gjelder GIEK vises det til egen omtale under pkt. 2.1.1 - VIII.

       Utover dette er det ikke funnet hensiktsmessig å bevilge avsetninger til tap for statlige garantier. For nærmere vurdering av de enkelte ordninger vises det til fagproposisjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har ingen merknad.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er en offentlig oppgave å benytte skattebetalernes penger til garantiordninger, idet det private finans- og kredittvesen står for tilbud om slike garantiordninger til realistiske premier. Da disse forslag gjentatte ganger er falt vil dette medlem subsidiært gå inn for at det innføres en fast ordning med årlige tapsavsetninger, jf. Fremskrittspartiets merknad til B.innst.S.nr.6 (1991-1992).

Kommunenes og fylkeskommunenes garantiansvar

       Komiteen viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.II (1992-1993):

       Komiteen viser til komiteens merknad i B.innst.S.nr.II (1992-1993) og imøteser Kommunaldepartementets kartlegging av garantisituasjonen i kommunesektoren.

Garantiordninger under Finansdepartementet

       Komiteen viser til at det foreslås garantier under Finansdepartementet med en samlet fullmakt for nye og gamle garantier på 35.938 801.000 kroner for 1994.

       Komiteen har ingen generelle merknader til dette og viser til merknader under de enkelte garantiforslag nedenfor.

De statsgaranterte banker

       Statens garantiansvar i forbindelse med statsbankene er dels knyttet til bankenes egne innlån fra andre enn statskassen, og dels knyttet til garantier som statsbankene stiller på vegne av staten for utlån til publikum fra andre finansinstitusjoner. Den sistnevnte gruppen av garantiordninger er behandlet i vedkommende fagdepartements budsjettproposisjon. I det nedenstående behandles garantier for statsbankenes innlån - som er samlet i Finansdepartementets fagproposisjon - samt de garantier som stilles fra hhv. Lånekassen for aviser og Kommunalbanken (til skolebygg).

       Statens garantiansvar vedrørende statsbankenes innlån fra andre enn statskassen er enten fastsatt i lov for vedkommende statsbank eller ved særskilt stortingsvedtak. Det er nå bare Norges Kommunalbank av statsbankene som tar opp lån i markedet i eget navn. I tillegg formidler Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (tidligere Distriktenes utbyggingsfond) visse lån som blir ytt av Den nordiske investeringsbank. De øvrige bankene finansierer sine nye utlån ved innlån fra staten (over kap. 2430 post 90). Dette innebærer at disse garantiordningene er under nedtrapping, og at det ikke innvilges nye garantier under disse - jf. også at det ikke bes om fullmakt til nye garantier i 1994 for disse ordningene.

Statens Landbruksbank

       Garantiansvaret vedrørende Landbruksbanken, som ved utgangen av 1992 var redusert til 1.000 kroner, gjelder oppsagte uhevede obligasjoner, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader foran om offentlige garantier og vil stemme imot forslaget.

Norges Kommunalbank

       I henhold til lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949 nr. 1 § 10 garanterer staten for de lån som Kommunalbanken tar opp. Banken finansierer sin virksomhet ved innlån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. Ved utgangen av 1992 beløp statens garantiansvar seg til knapt 20,2 mrd. kroner. Garantirammen er utvidet til 25 mrd. kroner ved Stortingets vedtak på grunnlag av St.prp. nr. 78 (1992-1993), Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1993.

       På grunnlag av de rammer for bankens utlån som er fastsatt for 1993 og som for 1994 skal fastsettes i Nasjonalbudsjettet 1994, ventes en garantiramme for Kommunalbankens innlån på 28.000 mill. kroner å være tilstrekkelig, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 2.

       Ifølge § 10, jf. § 1 f, i kommunalbankloven hefter staten videre for Kommunalbankens garantiansvar for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Denne garantirammen er for 1993 fastsatt til 1.250 mill. kroner, som også vurderes som tilstrekkelig for 1994, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslagene i XIV pkt. 2 og pkt. 3.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader foran om offentlige garantier og vil stemme imot forslagene.

Den Norske Stats Husbank

       Pr. 31. desember 1992 utgjorde Husbankens statsgaranterte innlån fra bl.a. folketrygdfondet knapt 8,8 mill. kroner. En betydelig andel av dette forfaller i løpet av 1993, og en samlet garantiramme for 1994 på 150.000 kroner vil derfor være tilstrekkelig, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 4.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt. 4.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

A/S Låneinstituttet for skipsbyggeriene

       Finansdepartementet fikk ved Stortingets vedtak 19. juni 1986 (jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.263 (1985-1986)) fullmakt til på vegne av den norske stat å garantere for utestående obligasjoner som er lagt ut av Låneinstituttet for skipsbyggeriene. Rammen for slike garantier er for 1993 satt til 115 mill. kroner. Det stilles ikke nye garantier under ordningen, slik at garantiansvaret vil bli redusert etter hvert som avdrag blir betalt på lånene. For 1994 vil en garantiramme på 38,4 mill. kroner være tilstrekkelig, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 5.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt 5.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       I henhold til (tidligere) lov om Den Norske Industribank A/S (av 25. mars 1977 nr. 14, jf. § 5) skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Ved utløpet av 1992 var samlet garantiansvar på knapt 8,6 mrd. kroner.

       Etter opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingfond (SND) ved inngangen til 1993, finansieres nye utlån også til grunnfinansiering nå ved lån fra staten. Statens garantiansvar overfor Industribankens tidligere innlån vil bli redusert i løpet av 1993, og for 1994 vil en garantiramme på 6.500 mill. kroner være tilstrekkelig, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 6.

       Den nordiske investeringsbank (NIB) yter visse lån som tidligere ble utbetalt via Distriktenes utbyggingsfond, nå via SND. Disse statsgaranterte lånene i NIB utgjorde pr. 31. desember 1992 vel 59 mill. kroner. Garantirammen for fondets innlån fra NIB foreslås for 1994 satt til 100,25 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 7, dvs. uendret ramme fra 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt. 6 og pkt. 7.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

Statens lånekasse for aviser

       I henhold til Stortingets vedtak 12. mai 1972 (jf. St.prp. nr. 98 og Innst.S.nr.209 (1971-1972)) kan Lånekassen for aviser på vegne av den norske stat stille garantier for utlån fra andre finansinstitusjoner. Rammen er satt til 50 mill. kroner. Garantirammen foreslås videreført uendret i 1994, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 8.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt. 8.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

ANDRE GARANTIER

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk og midlertidig lån i Norges Bank til oppdrettsanlegg for laks og ørret i Finnmark og Nord-Troms

       For 1993 vedtok Stortinget fullmakt til å stille statsgarantier for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge og midlertidig lån i Norges Bank til oppdrettsanlegg for laks og ørret i Finnmark og Nord-Troms innenfor en samlet ramme på 420 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner kan nyttes til den midlertidige låneordningen for oppdrettsanlegg for laks og ørret i Finnmark og Nord-Troms.

       Norges Bank anslår behovet for ordinære fiskelån (eksklusiv oppdrett) i 1994 til 300 mill. kroner, dvs. en økning på 40 mill. kroner i forhold til 1993.

       Når det gjelder den midlertidige ordningen med statsgarantert driftskreditt til oppdrettsnæringen opplyser Norges Bank at låneordningen ikke har vært benyttet hittil, noe som antas å skyldes næringens omsetnings- og lønnsomhetsproblemer.

       Finansdepartementet slutter seg til Norges Banks vurderinger av behovet for låneordningen i 1994 og tilrår at statsgarantien for ordinære lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk settes til 300 mill. kroner i 1994, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 9.

       Lån under statsgarantien gis i henhold til vedtatte retningslinjer for ett år om gangen og fornyes 30. april påfølgende år. Statsgarantien vil således kunne bli gjort effektiv for løpende lån utover årsskriftet og fram til 30. april påfølgende år.

       Finansdepartementet vil videre tilrå at den midlertidige låneordningen for oppdrettsanlegg i Finnmark og Nord-Troms utløper pr. 31. desember 1993. Det vises her til Stortingets behandling av St.prp. nr. 104 (1988-1989), hvor låneordningen var forutsatt å gå fram til 31. desember 1993. Det har hittil ikke vært bevilget lån under ordningen og etterspørselen etter lån til dette formål framover antas å ville kunne dekkes opp i det ordinære kredittmarked.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt. 9 første og annen setning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

Rentejustering av statsgaranterte fiskelån

       Norges Bank har tatt opp spørsmål om justering av renten for statsgaranterte fiskelån. I henhold til vilkårene for låneordningen fastsetter Norges Bank renten i samråd med Finansdepartementet. For tiden utgjør renten 13 % p.a. I tillegg betales provisjon med 0,5 % av bevilget lån. Med en utnyttelsesgrad på 75 % gir dette en effektiv gjennomsnittsrente på 14,1 %. I henhold til Norges Banks rentestatistikk ligger renten nå om lag på nivå med gjennomsnittsrenten på kasse-, drifts- og brukskreditter i forretningsbankene.

       Renten på de statsgaranterte fiskelån har historisk ligget fast i lange perioder. Med de raske renteendringer som nå preger kredittmarkedet mener Norges Bank at det kan være hensiktsmessig å foreta hyppigere rentejustering og foreslår at slik rentejustering knyttes opp mot en markedsbestemt normrente for tilsvarende lån. Det foreslås at den effektive rente inkl. provisjon for disse lånene, målt etter en utnyttelsesgrad på 75 % knyttes til den effektive veide gjennomsnittsrenten inkl. provisjon for kasse-, drifts- og brukskreditter slik den gjengis i Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk. Rentejusteringen foretas årlig og foreslås iverksatt fra 1. januar 1994.

       Finansdepartementet vil vise til at låneordningen ikke er forutsatt å innebære rentesubsidier. Den internasjonale utvikling tilsier også at driftskredittrenten bør være markedsbasert.

       Finansdepartementet er derfor enig i at renten på statsgaranterte fiskelån knyttes opp mot en markedsbasert rente som foreslått av Norges Bank, jf. forslag til vedtak XIV pkt. 9. En antar videre at en årlig justering er hensiktsmessig bl.a. ut fra at lånene har en løpetid på ett år. Ved justering avrundes den nominelle renten til nærmeste hele eller halve prosentpoeng. Provisjonssatsen på 0,5 % av bevilget kreditt beholdes uendret. Ordningen iverksettes fra 1. januar 1994.

       Komiteen slutter seg til forslag XIV pkt. 9 tredje setning.

Nordisk prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

       Nordisk ministerråd innførte fra 1. juli 1982 en ordning med prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB). Låneordningen ble gjort gjeldende for prosjekter i u-land og statshandelsland. Lånene gis på bankmessige vilkår, til prosjekter som må være av interesse for minst to nordiske land. De nordiske landene har avgitt særskilte garantier i forbindelse med ordningen. Garantirammen ble sist utvidet i 1990, til 175.860.000 SDR (jf. St.prp. nr. 91 (1989-1990)). Statens samlede garantiansvar for Den nordiske investeringsbank var pr. 31. desember 1992 om lag 1.674,4 mill. kroner (etter valutakurs pr. samme dato).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag XIV pkt. 10.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran vedrørende offentlige garantiordninger og vil stemme imot forslaget.

Kap. 1633 Eksportfinans

       Stortinget vedtok 27. april 1978 å opprette en ordning med rentesubsidier og valutakurssikring ved finansiering av eksport av kapitalvarer (den såkalte 108-ordningen), jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.228 (1977-1978). Hensikten med ordningen er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem.

       Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer innenfor den avgrensning som praktiseres for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt. Ordningen omfatter ikke skip og fiskebåter som faller inn under kap. 946 i Nærings- og energidepartementets budsjett, Støtteordninger ved bygging av skip og fiskebåter.

       Det ble i 1992 utbetalt nye lån knyttet til tidligere aksepterte tilsagn om lån under 108-ordningen på 659 mill. kroner, som er noe lavere enn nivået de siste årene med unntak av 1990. Av utbetalingene i 1992 gjaldt 249 mill. kroner blandede kreditter (kombinasjoner av eksportkreditt på fulle eller tilnærmede markedsvilkår og et bistandselement).

       For 1993 anslås at utbetalingene av nye lån vil bli noe høyere enn i 1992. Det er imidlertid knyttet en viss usikkerhet til anslaget bl.a. på bakgrunn av variasjoner fra år til år i volumet av nye tilsagn om lån gitt av Eksportfinans, i den andelen av disse tilsagnene som faktisk kommer til utbetaling og i lengden på tidsperioden fra tilsagn til utbetaling. Videre vil tallene for det enkelte år ofte avhenge betydelig av utbetalingstidspunkt for et lite antall større kontrakter.

       Regnskap for 108-ordningen for 1992, mottatt fra A/S Eksportfinans, viser et underskudd på kr 167.935.125.

       På bakgrunn av det omtalte tilsagn om dekning av underskuddet på avregningskontoen oppstått i 1992 som Stortinget vedtok høsten 1991 (jf. pkt. IX i B.innst.S.nr.6 (1991-1992)), vil Finansdepartementet foreslå at det i statsbudsjettet 1994 under kap. 1633, A/S Eksportfinans, føres opp kr 190.000.000.

       Ordningen er lagt opp slik at underskuddet på avregningskontoen i året 1992 med tillegg av renter til Eksportfinans fram til betalingstidspunktet, blir belastet staten i 1994. Det foreslåtte beløpet er beregnet ut fra dette.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1994, vises til pkt. XIII i vedlagte utkast til vedtak, hvor det foreslås at Finansdepartementet også for 1994 gis fullmakt til å gi A/S Eksportfinans tilsagn om dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, har merket seg at det i 1993 ventes at utbetalingene av nye lån blir noe høyere enn i 1992, men at anslaget er forbundet med usikkerhet fordi det er uklart hvor stor del av tilsagnene som faktisk vil komme til utbetaling.

       Flertallet konstaterer at samarbeidet mellom Eksportfinans og den statlige garantigivningen ved Utenriksdepartementet synes å fungere godt.

       Flertallet viser til at Utenriksdepartementet også bruker Eksportfinans som forhandlingsrepresentant for felles interesser, bl.a. i saker som gjelder betalingsbalansestøtte overfor baltiske land, samt Romania og Bulgaria. Flertallet er tilfreds med at slike praktiske samarbeidsløsninger utvikles, og at kompetansen kan utnyttes effektivt både fra private kredittgivere og fra offentlige myndigheters side.

       Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1633 og til forslaget til fullmakt, jf. forslag til vedtak XIII.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.15 (1993-1994), der Sosialistisk Venstreparti går imot blandede kreditter under U-hjelps-budsjettet. Disse medlemmer mener at blandede kreditter er en garantiordning for norsk næringsliv, uten vesentlig bistandselement.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger, jf. merknad foran, og vil stemme mot forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under kapitlet om GIEK, og vil av samme grunn stemme imot bevilgningen til Eksportfinans.

Kap. 1637 EF, indre marked

       Det foreslås til sammen bevilget 15.500.000 kroner under kap. 1637 for 1994.

       For 1994 er det foreslått bevilget 3,0 mill. kroner til dekning av departementenes behov for ekstern utredningsbistand i forbindelse med utvikling av EF's indre marked, oppfølging av EØS-avtalen og forhandlingene om norsk medlemskap i EF (kap. 1637, post 21). Dette er midler som skal komme i tillegg til utredninger og løpende saksbehandling om EF som må gjøres i departementene. Det er lagt vekt på at disse utredningsmidlene ikke bare skal bidra til å få utført nødvendige utredningsoppdrag, men også stimulere til at flere institusjoner bygger opp kompetanse om EF-spørsmål og bidrar til større spredning av kunnskapene om EF.

       Også for 1994 er det foreslått å avsette 4,5 mill. kroner til dekning av frivillige organisasjoners utredning om EF's indre marked, oppfølging av EØS-avtalen og forhandlingene om norsk medlemskap i EF (kap. 1637, post 70). Det er forutsatt at midlene skal gå til faglig kvalifiserte utredningsprosjekter som ut fra ulike premisser kan bidra til å belyse virkningene av EF for det norske samfunn. Ved fordeling av midlene skal det legges særlig vekt på det behov arbeidslivets organisasjoner har for informasjon og utredning om EF. Det er opprettet et mindre utvalg som på faglig grunnlag vurderer søknadene.

       I tillegg foreslås det også for 1994 avsatt 2,0 mill. kroner under kap. 1637, post 70, som et generelt tilskudd til informasjon til Nei til EF og Europabevegelsen i Norge, fordelt likt på de to organisasjonene.

       Utviklingen av EF's indre marked og EF/EFTA-samarbeidet har økt de politiske partienes behov for å informere om integrasjonsprosessen i Vest-Europa og dens virkninger for Norge (kap. 1637, post 71). På budsjettet for 1994 er det derfor foreslått avsatt 6 mill. kroner til de politiske partienes informasjonsarbeid om europaspørsmål. Midlene vil bli fordelt forholdsvis mellom offentlig godkjente politiske partier med mer enn 2,5 % velgeroppslutning ved stortingsvalget høsten 1993.

Post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmer fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget fra Regjeringen om bevilgning med 3 mill. kroner under post 21.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget til bevilgning under post 21.

Post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin motstand mot så vel EØS-avtalen som norsk EF-medlemskap. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at flertallet i Stortinget har vedtatt EØS-avtalen og at Norge skulle søke om medlemskap i EF-unionen. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget i proposisjonen om bevilgning under kap. 1637, men går inn for en annen fordeling av pengene.

       Disse medlemmer viser til at medlemskapsforhandlingene i følge Regjeringens forhandlingsopplegg vil være sluttført våren 1994. Det blir dermed et stort behov for informasjon og debatt. Europabevegelsen og Nei til EF har en viktig rolle i denne forbindelse.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag under post 70:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til merknad under post 71 og vil gå imot forslagene til bevilgning under post 70.

Post 71

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at de politiske partiene bør få 2 mill. kroner til fordeling, mens Europabevegelsen og Nei til EF bør få 6 mill. kroner som fordeles med en halvpart på hver.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en grundig utredning om EF-tilknytning, og viser til at departementene holder på med omfattende utredninger. Dette medlem mener imidlertid at de politiske partiene og de frivillige organisasjoner med fordel kan benytte seg av det arbeid som departementene utfører, og oppfatter bevilgningene til de politiske partier som en skjult partistøtte, da det ikke stilles noe krav til bruken av midlene.

       Dette medlem vil stemme imot bevilgningsforslagene under postene 70 og 71 som er ført opp med til sammen kr 12.500.000 i proposisjonen.

Kap. 1640 Omstilling i banksektoren

       For å lette overgangen til annet arbeid for de som må sies opp i Den norske Bank, Fokus Bank og Kreditkassen som følge av forutsatte kostnadsreduksjoner, har Administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet i samråd med bankene arbeidet for å opprette et selskap som skal kunne tilby opplæring m.v. for de ansatte som sies opp fra bankene i løpet av 1993 og 1994. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993), og B.innst.S.nr.II (1992-1993).

       Selskapet er organisert som et aksjeselskap, Bankenes Personalutvikling A/S, der stifterne er Norske Bankfunksjonærers Forbund, Fokus Bank, Kreditkassen og Den norske Bank. Finansdepartementet er representert i styret i selskapet.

       Ansettelsesforholdet i det nye selskapet vil kunne vare i inntil ett år for hver enkelt. Det nye selskapet skal gi kvalifisering og trening i jobbsøking med sikte på formidling til annet arbeid. De ansatte gis lønn tilsvarende hva de ellers ville fått i arbeidsledighetstrygd. Selskapets lønnskostnader dekkes over kap. 1640. Utgifter til arbeidsmarkedsopplæring til selskapets ansatte dekkes over kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak, og skjer i samarbeid med Arbeidsformidlingen med utgangspunkt i eksisterende retningslinjer for arbeidsmarkedsopplæring.

       Bankenes Personalutvikling A/S bistår også personell som er på virkemiddelpakke eller som er tatt inn på kortvarige vikariater i bankene.

       For 1994 foreslås avsatt 15,0 mill. kroner til dekning av statens tilskudd under kap. 1640 Omstilling i banksektoren.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1640.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidsledighet er vanskelig for alle det gjelder, også de som mister arbeidet i selskaper der staten ikke har en dominerende eierposisjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten gjennom spesielt gunstige ordninger for noen, gir urimelige fordeler til en gruppe arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at Høyre også går imot bevilgninger til tilsvarende ordninger i NSB og Televerket. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot bevilgningen til omstilling i banksektoren.

Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.

       Til rente på den innenlandske statsgjeld er ført opp kr 15.433.000.000 for 1994.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 20 mill. kroner under post 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sine respektive budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og slutter seg til Regjeringens forslag under post 89.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmers budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er litt over 6 milliarder lavere enn i Regjeringens opplegg og at dette anslagsvis vil innebære 450 mill. kroner i lavere renteutgifter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1993-1994), som viser en bedre budsjettbalanse i forhold til budsjettforslaget fra Regjeringen med tilsvarende lavere renteutgifter under post 89. Disse medlemmer viser til dette og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 89.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets budsjettopplegg innebærer et lavere budsjettunderskudd som er over 15 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg og at dette anslagsvis vil innebære 1,125 mill. kroner i lavere renteutgifter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2430 Lån til statsbankene m.v.

       Statsbankene, med unntak av Kommunalbanken, finansierer i hovedsak sine utlån ved lån fra staten, i tillegg til evt. overskudd ved driften. Statens lån bevilget under post 90 ytes som avdragsfrie 5-årslån med fast rente. Lån til SND følger en annen rentefastsettelse enn vanlige utlån til statsbankene, og er derfor ført opp under post 92. Når det gjelder rentebetalingen, vises til kap. 5601 Renter fra statsbankene.

       Statens samlede rentebærende lån til statsbankene utgjorde 161.244 mill. kroner pr. 31. desember 1992, jf. tabell under kap. 5601.

Post 90 Lån til statsbankene, overslagsbevilgning

       For 1994 foreslås ført opp 12.402.000 mill. kroner som lån fra staten til statsbankene under post 90. Forslaget er basert på tidligere års tilsagn om lån i statsbankene, og de innvilgningsrammene som er fastsatt for statsbankene i 1993 samt de rammer for statsbankene som er ført opp i Nasjonalbudsjettet for 1994.

       Komiteen viser til at det er delte meninger i komiteen om Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1994, jf. B.innst.S.nr.I (1993-1994). Det beløp som over statsbudsjettet må overføres til statsbankene er bl.a. avhengig av endringer i innvilgningsrammene. Komiteen viser til at Regjeringen ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1993-1994) fikk tilslutning til sitt opplegg for statsbankrammer i 1994 med unntak for rammen for Statens Lånekasse for utdanning, som ble vedtatt redusert med 180 mill. kroner, som følge av forslag om økning av stipendandelen fra 18 % til 22 %.

       Komiteen viser til at nevnte reduksjon vil innebære en reduksjon av bevilgningen under post 90 med 95 mill. kroner i 1994. Kap. 2430 føres etter dette opp med 16.344 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjoners merknader vedrørende statsbankenes rammer i 1994 i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning

       Under (ny) post 92 foreslås det ført opp 4.037 mill. kroner som lån fra staten til SND.

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 92 Tilbakebetaling av lån til Luftfartsverket (ny)

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 94 (1992-1993), Innst.S.nr.216 (1992-1993) ble bevilgningen i 1993 på kap. 2450 Luftfartsverket, post 30 Flyplassanlegg, økt med 55 mill. kroner finansiert gjennom låneopptak i statskassen. Lånet ble forutsatt tilbakebetalt i 1994. Samferdselsdepartementet ble videre gitt fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning på post 30 for å utbetale erstatning til grunnerverv til hovedflyplassen. Luftfartsverket regner nå med grunnerverv i 1993 på 120 mill. kroner i forbindelse med hovedflyplassen. Det vises til nærmere omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sin motstand mot å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass for Østlandsområdet. Disse medlemmer må imidlertid ta til etterretning at flertallet i Stortinget har ønsket en utbygging av Gardermoen til hovedflyplass.

       Disse medlemmer finner derfor ikke å ville gå imot de bevilgninger som er foreslått i proposisjonen, men forutsetter at grunnerverv i denne omgang ikke omfatter grunn til en rullebane nr. to.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti er imot en ny storflyplass på Gardermoen, fordi denne er planlagt ut fra at flytrafikken skal øke kraftig. Disse medlemmer mener at dette ikke er forenlig med overordnede miljøpolitiske målsettinger.

       Disse medlemmer mener at flyplassen på Gardermoen skal begrenses til én rullebane og forutsetter at den foreslåtte bevilgning til grunnerverv begrenses til én rullebane.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer tidligere har gått imot å bygge ut ny hovedflyplass på Gardermoen. Disse medlemmer tar til etterretning at et flertall vil bygge hovedflyplassen og at grunnerverv skjer i samsvar med planene for denne.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse av samferdsels- og miljøpolitiske hensyn er uenig i bygging av storflyplass, og at Rød Valgallianse derfor vil stemme mot bevilgninger og andre vedtak som har til formål å gjennomføre prosjektet.

Post 97 Ekstraordinært avdrag på statens kapital i Televerket

       Som ekstraordinært avdrag på statens kapital i Televerket er det ført opp 2.750 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i Samferdselsdepartementets fagproposisjon for 1993 under kap. 2453/5453.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under post 97.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er uenig i at Televerket skal pålegges å betale ekstraordinære avdrag til staten med 2,7 mrd. kroner i 1994, og ser dette kravet fra staten som ett av flere tiltak som framtvinger nedbemanning og omorganisering i retning av framtidig privatisering.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader under kap. 5341.

Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond (nytt)

Post 80 Avkastning (ny)

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet høsten 1991 med oppgave å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Fondets kapital er bevilget i form av statlig kapitalinnskudd (90-post). Det er bevilget 4,5 mrd. kroner til fondet jf. St.prp. nr. 16 (1991-1992), Innst.S.nr.36 (1991-1992).

       Fondet vil betale avkastning til staten på den kapitalen som er bevilget og stilt til fondets disposisjon, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) , kap. 4.

       Etter § 2 i lov om Statens Bankinvesteringsfond er det Kongen som fastsetter den årlige avkastningen av kapitalen som betales til staten. Avkastningen for inntektsåret 1993 - som inntektsføres i statsbudsjettet for 1994 - vil først bli endelig fastsatt på grunnlag av fondets årsoppgjør for 1993. Finansdepartementet vil foreløpig legge til grunn et utbytte fra fondet i 1993 på 300 mill. kroner. Dette føres som anslag på inntekt i 1994. Størrelsen på utbyttet vil bli vurdert på ny i Salderingsproposisjonen for 1994.

       Det vises til nærmere omtale av Statens Bankinvesteringsfond i St.meld. nr. 1 (1993-1994) Nasjonalbudsjettet 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknad.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at rentesatsen her forventes å bli lav, og langt lavere enn f.eks. rentesatsen på kap. 5603, som er renter av statens kapital i Statens forretningsdrift. På sistnevnte område er rentesatsen fastsatt til 9,8 % i 1994. Det gis således en betydelig rentesubsidie via Statens Banksikringsfond.

D. SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Kap. 5527 Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m.

Utbygging av Vinmonopolets anlegg på Hasle

       A/S Vinmonopolet skal iverksette en utbygging av tapperi- og lageranlegget på Hasle i Oslo.

       Som følge av den omorganiserings- og rasjonaliseringsprosess som Vinmonopolet nå gjennomgår, er det behov for å iverksette en rekke omstillingstiltak på personalområdet. Det er inngått en avtale mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner om bemanningsreduksjoner ved naturlig avgang, særskilt sluttvederlag, førtidspensjon og eventuelle oppsigelser. Hva angår førtidspensjon, ønsker man å kunne tilby pensjon fra fylte 60 år til medarbeidere som måtte ønske det - i samsvar med de sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten. Vinmonopolet har i sine beregninger lagt til grunn at 65 medarbeidere i løpet av perioden 1994-96 vil benytte seg av et slikt tilbud. Innsparingen for Vinmonopolet anslås til ca 7 mill. kroner fra det tredje året i perioden 1994-96. Beløpet utgjør differansen mellom lønnskostnadene og pensjonskostnadene til 65 personer. Vinmonopolet vil bli belastet kostnadene ved førtidspensjonsordningen. Statens pensjonskasse, som skal administrere ordningen med førtidspensjon, vil i tilfelle få overført midler til dette i størrelsesorden ca 10 mill. kroner fra Vinmonopolet.

       Forslaget fra Vinmonopolet har vært forelagt Administrasjonsdepartementet som ikke har noen merknader.

       Det foreslås på denne bakgrunn at Vinmonopolet gis samtykke til å tilby en ordning med førtidspensjon slik som beskrevet ovenfor.

       Komiteen merker seg at Vinmonopolet følger opp arbeidet med å tilrettelegge for en mer rasjonell og effektiv drift der førtidspensjonering inngår som et virkemiddel. Komiteen vil understreke at effektiviseringen må omfatte alle sider ved forretningsdriften der både administrative kostnader og andre driftskostnader inngår. Som ledd i å redusere personalkostnadene, har komiteen ingen merknader til den foreslåtte ordning til førtidspensjonering.

       Komiteen fremmer i denne forbindelse følgende forslag, som blir forslag XV:

       « Stortinget samtykker i at A/S Vinmonopolet i perioden 1994-96 kan tilby sine arbeidstakere over 60 år førtidspensjon. »

       Komiteen viser til at det i en rekke statlige bedrifter foregår omstillinger som reduserer antall arbeidsplasser og medfører bl.a. tilbud om førtidspensjonering.

       Komiteen godtar at også ansatte ved Vinmonopolet A/S gis et slikt tilbud, men ber om at spørsmålet om førtidspensjonering i statlige bedrifter gis en prinsipiell og samlet behandling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at avtalen med de ansattes organisasjoner er feil gjengitt. I protokoll av 10. juni 1993 mellom partene er det forutsatt at « oppsigelse eller permittering ikke skal brukes som virkemiddel i nedbemanningen ».

       Disse medlemmer kan slutte seg til at tilbud om førtidspensjonering gis ved A/S Vinmonopolet innenfor rammen av det som er avtalt i protokollen av 10. juni 1993. I dette ligger ikke en generell tilslutning til førtidspensjonering som virkemiddel for å fjerne statlige arbeidsplasser.

Post 71 Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet

       Statens overskuddsandel fastsettes som en prosentandel av selskapets resultat/overskudd, og statens inntekter er avhengig av selskapets økonomiske resultater.

       Sosial- og helsedepartementet vil opprettholde prinsippet om at A/S Vinmonopolet som hovedregel ikke skal kunne lånefinansiere sine investeringer, men større investeringsprosjekter skal forelegges Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet, og i den forbindelse kan det etter en konkret vurdering bli aktuelt med delvis lånefinansiering og/eller nedsettelse av statens andel av overskuddet i en viss periode.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne post i 1994 - særskilt vedtak - fastsettes til 45 % av A/S Vinmonopolets resultat i 1993, før ekstraordinære poster og etter statsskatt og vinmonopolavgift. Jf. vedtak V bak i proposisjonen.

       Statens andel av overskuddet anslås til ca 72,2 mill. kroner og føres opp som inntekt under denne post for 1993.

       Komiteen tar til etterretning at utbyggingen av tapperi- og lageranlegget på Hasle gjennomføres uten at statens andel av driftsoverskuddet for A/S Vinmonopolet blir redusert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at statens inntekter ved drift av Vinmonopolet, i størst mulig grad settes inn i forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at finansiering av helseforebyggende arbeid i størst mulig grad ved hjelp av Vinmonopolets overskudd må antas å være omtrent like hensiktsmessig som f.eks. å finansiere brannforebyggende arbeid ved å innkreve en egenandel fra pyromaner.

       Det eneste som kan ha en helseforebyggende virkning er at omsetninga av alkohol blir redusert.

Post 73 Vinmonopolavgiften

       Stortinget har ved behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (1989-1990) Om lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. sluttet seg til forslaget om at vinmonopolavgiften opprettholdes og disponeres til forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren.

       Inntektene tilsvarer det beløp A/S Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt. Ut fra A/S Vinmonopolets regnskap for 1992 kan inntektene anslås til ca 73 mill. kroner. A/S Vinmonopolet skal betale inn avgiften som posteres under denne inntektspost i januar 1994.

       Motsvarende utgifter til forebyggende tiltak er budsjettert under kap. 719, post 62 Tilskudd til forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren.

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

E. LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Kap. 5571 Totalisatoravgift

       I 1992 vart den samla omsetninga i totalisatorspelet på 1.485 mill. kroner. Dette var ein auke på om lag 100 mill. kroner frå året før. Ein har hatt stor nedgang i omsetninga på V-6 og Dagens Dobbel-spelet i 1993. Samstundes har ein fått tilgang til det ordinære banespelet via totomatar, slik at desse speleformene har gjeve ein viss auke i omsetninga. Det blei i siste del av 1993 utplassert 500 nye totomatar i tillegg til dei 500 ein har hatt frå før. Budsjettert inntekt det siste året har vist seg sett noko høgt i høve til omsetning og avgiftssats. Budsjettert inntekt 1994 er difor sett noko ned, samstundes som avgiftssatsen blir auka frå 3 til 3,5 % av omsetninga. For 1994 er det foreslått bevilget kr 53.500.000 under post 70.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5571.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at komiteen i B.innst.S.nr.6 (1991-1992) gikk grundig inn på den vanskelige økonomiske situasjonen hestesporten befinner seg i, samt bakgrunnen for at Rikstotalisatorspillet ble innført i Norge i 1982. I forskriftene går det frem at formålet med etableringen av Rikstotospillet var å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl.

       Disse medlemmer mener at avgiften til staten på totalisatorspill ikke kan økes på et tidspunkt når hestesporten fortsatt sliter med store økonomiske problemer, og vil derfor gå imot den foreslåtte avgiftsøkning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag: