B.innst.S.nr.7 (1993-1994)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

VI.  Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

Ny kapittelstruktur

       Budsjettforslaget for 1994 fremmes med ny kapittelstruktur hvor det er lagt vekt på samsvar mellom tildelingsmyndighet og resultatansvar med sikte på en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Den viktigste endringen er sammenslåingen av tidligere kap. 1730 og 1740 til egne forsvarsgrensvise kapitler og eget kapittel for Heimevernet. Det er også opprettet et nytt kapittel for Etterretningstjenesten.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg de prinsipper som ligger til grunn for den nye kapittelstruktur og at forsvarsgrenvise kapitler også gir bedre mulighet for helhetlig styring lokalt. I tillegg ser komiteen den nye struktur som mer hensiktsmessig for den politiske behandling av budsjettet.

Kap. 42  Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen har ingen merknad.

Kap. 0199  Handels- og skipsfartsberedskap

       Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 481  Direktoratet for sivilt beredskap

       Kapitlet omfattar Direktoratet for sivilt beredskap og Sivilforsvaret.

       Komiteen har merka seg at departementet skal omorganisera Sivilforsvaret som ei oppfylgjing av føresetnaden i St.meld. nr. 24 og Innst.S.nr.163 (1992-1993) om å gjera den sivile beredskap meir kostnadseffektiv. Komiteen har og merka seg at den sivile beredskapen dei næraste åra skal omstillast til eit endra risikobilete og ei betre ressursutnytting i fredstid. Komiteen legg til grunn at eventuell reduksjon av talet på stillingsheimlar helst bør skje ved naturleg avgong, men er også innstilt på at det, på tilsvarande måte som for Forsvaret, kan verta aktuelt for departementet å fremja framlegg om bruk av førtidspensjonering i samband med omorganiseringa.

       Komiteen ser det som positivt at det vert lagt opp til eit meir kostnadseffektivt sivilt beredskap m.a. innan bruk av edb-basert rekneskapssystem og system for datakommunikasjon og verksemdsplan knytta til budsjett og rekneskap. Komiteen vil peika på at der kan liggja eit innsparingspotensiale på fylkesplanet dersom der vart ei samordning av rekneskapssystemet hjå fylkesmannen si beredskapsavdeling og Sivilforsvarskrinsen i det respektive fylket.

       Komiteen er munnleg gjort kjend med at det føregår eit prøveprosjekt hjå fylkesmannen i Oppland for å finna effektive rekneskapsrutinar på dette området og komiteen vil difor avventa evaluering av dette prosjektet.

       Komiteen er merksam på at fylkene får midlar over andre budsjettkapittel frå andre departement. Dette er ikkje alltid synkronisert i høve til planar frå DSB. I visse høve kan planar og økonomi ikkje samsvara det same året.

       Komiteen ber om at dette vert vurdert og eventuelt samordna meir.

       Komiteen meiner at den vidare beredskapsplanlegginga det er lagt opp til, er positiv med tanke på effektiviseringa av den sivile beredskapen. Samarbeid med og inkludering av frivillige organisasjonar sine ressursar er etter komiteen si vurdering eit viktig element i dette arbeidet.

       Etter komiteen si meining bør beredskapsplanar for kommunar, fylke og etatar fylgjast opp med evaluering og øvingar noko oftare enn det som skjer i dag. Med sikte på å kunna møta større ulukker, kriser eller katastrofar i fredstid er dette nødvendig.

       Komiteen stør den auka vekt på fredstidsinnsats som går fram av proposisjonen, m.a. bruk av analysar på risiko og sårbarheit i planlegginga og sivilforsvaret si innsats av mannskap og materiell ved ulike hendingar.

       Komiteen har merka seg at nye fredsinnsatsgrupper har fungert godt, m.a. i samband med naturkatastrofar i Odda og Bømlo.

       Komiteen er kjent med dialogen mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) vedrørende et prosjekt med det siktemål å bidra til et gjennomarbeidet totalkonsept for beskyttelse av befolkningen og samfunnet for øvrig. Prosjektet vil også kunne støtte opp under løpende prioritering av beskyttelsestiltak. Komiteen vil samtidig påpeke nødvendigheten av at også DSB viderutvikler sin utredningskompetanse for kontinuerlig å tilpasse organisasjonen til endrede forutsetninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at støtte til flyktninger er en del av en helhetlig sikkerhetspolitikk. Dette medlem mener at Sivilforsvaret må bygge opp kompetanse og beredskap for å kunne bidra til å håndtere mottak av flyktninger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anser Den sivile beredskap som en viktig del av totalforsvarskonseptet som må tilføres nødvendige midler, og foreslår derfor en økning på 3 mill. kroner som blant annet bør brukes til vedlikehold av beredskapslagringen og nytt materiell. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1700  Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at bevilgningen øker med 13,6 mill. kroner i forhold til 1993-bevilgningen. Dette skyldes imidlertid ny kapittelstruktur, med overføring av midler som tidligere har vært budsjettert under kap. 1719 Fellesutgifter. Dessuten er det en nyopprettet post for forskning og utvikling, budsjettert med 1,6 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at den reduksjon av virksomheten som finner sted i Forsvaret generelt også må gjenspeiles i departementets virksomhet.

       Dette medlem vil derfor foreslå at post 11 reduseres med 4,4 mill. kroner og at post 76 strykes idet dette medlem er uening i at Forsvarsdepartementet engasjerer seg i forskningsoppgaver utover det som budsjettet inneholder på andre kapitler.

       Dette medlem har merket seg den omorganisering som er iverksatt fra september 1993. Dette medlem har videre merket seg at antall stillingshjemler er uendret. Bl.a. på bakgrunn av at flere institusjoner som tidligere lå direkte under departementet nå er overført til FO, samt med bakgrunn i de generelle innsparingsmål som gjelder Forsvaret generelt, forutsettes det at FD tilpasser seg en målsetting om innsparing på postene 01-11 på 10 % over 3 år. Det tas av denne grunn opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å utarbeide forslag om en videre omorganisering av Forsvarsdepartementet som gir en innsparing på driftssiden på minimum 10 % over 3 år. »

Kap. 1711 og 4711  Forsvarets forskningsinstitutt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil i samråd med departementet fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at Forsvarets utgifter til Forskning og Utvikling utgjør betydelige beløp. Det vises i denne sammenheng til at kostnadene av dette i 1992 er oppgitt til 1022 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til at ca 83 % av de totale utgiftene på området er kanalisert til utviklingsarbeid og at 75 % av de totale utgifter er kanalisert over investeringsbudsjettet. Sett i forhold til det totale beløp for investeringer i Forsvaret utgjør dette en betydelig andel, med om lag 15-20 %.

       Dette medlem vil peke på at i en tid med redusert tilgang på midler til Forsvaret må det vurderes løpende i hvilken grad det skal satses på eget utviklet materiell og i hvilken grad det bør investeres i « hyllevarer. » Dette medlem vil peke på at virksomheten knyttet til FFI i stigende grad må organiseres slik at det ikke drives et forskningsarbeid som gir Forsvaret unødige utviklingskostnader.

Kap. 1712 og 4712  Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen har merket seg at bevilgningen på dette kapittel er redusert med 98,5 mill. kroner, noe som svarer til budsjettreduksjonen på posten Varer og tjenester. En økning på vel 4 mill. kroner til lønn og godtgjørelser skyldes i hovedsak overføring av prosjektstillinger, tidligere budsjettert under kap. 1760. Posten Rentestønad er redusert med nærmere 4 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at endringene har ført til en netto årsverksøkning på 23, mens antall ordinære årsverk er redusert med 16. Komiteen har også merket seg at driftsbudsjettet er reelt redusert med 112,7 mill. kroner, men at dette også er en konsekvens av lavere energikostnader og energiøkonomiseringstiltak. Komiteen regner med at miljøprosjektene vil bli videreført.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene foreslår komiteens medlemmer fra Høyre å redusere dette kapitlet med 23 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at bevilgningen til Forsvarets Bygningstjeneste bør tilpasses et lavere aktivitetsnivå, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om at miljøtruslene i våre nærområder er en del av de helhetlige sikkerhetsutfordringene. Dette medlem mener på denne bakgrunn at Norges Naturvernforbund, Framtiden i Våre Hender og andre aktuelle organisasjoner bør få tilskudd til å utrede miljøforsvar, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader i B.innst.S.nr.7 (1992-1993) og vil med samme begrunnelse gå mot bevilgningen til Stiftelsen Akershus festning på kr 428.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1719  Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsdepartementet

       Komiteen viser til Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor et flertall ba Regjeringen utarbeide « en samlet plan » for å lette omstillingsarbeidet i de kommuner som sterkest blir rammet av omstillingene i Forsvaret. Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp anmodningen ved at det avsettes 60 mill. kroner over 3 år, med 30 mill. kroner i 1994.

       Komiteens flertall, aller unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at midlene overføres KAD, som har et særskilt ansvar for å følge opp og koordinere bruken av statlige virkemidler for næringsutvikling i kommunene. Flertallet understreker for øvrig at midlene skal nyttes til næringsvirksomhet som retter seg mot det sivile samfunn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at eventuell støtte til kommuner som følge av omorganiseringen i Forsvaret hører inn under Kommunaldepartementets generelle ansvar for kommuneøkonomien. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Disse medlemmer viser til Høyres merknad i B.innst.S.nr.7 (1992-1993) og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at Regjeringen delvis har fulgt opp Sosialistisk Venstrepartis forslag i budsjettet for 1993 om å bevilge 100 mill. kroner til å skape alternative arbeidsplasser i sterkt forsvarsavhengige kommuner. Mange av disse kommunene vil få store problemer når Forsvaret bygges ned. Dette medlem viser til at det er bevilget 30 mill. kroner på Forsvarsdepartementets budsjett og 30 mill. kroner på Kommunaldepartementets budsjett til omstilling med sikte på etablering av nye sivile arbeidsplasser i disse kommunene. Dette medlem mener det er behov for å øke denne støtten, slik at den totalt blir 100 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at de midler som stilles til rådighet for Forsvaret må være målrettet, og i en tid med knapphet på midler må det i tillegg legges vekt på at midlene går til virksomheter som er fast forankret i Forsvarets primære oppgaver. Disse medlemmer vil derfor gå imot bevilgningen under post 11 til prosjektet « Narvik fredssenter i Nord » og viser i denne sammenheng til merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.7 (1992-1993). Videre vil disse medlemmer foreslå at post 43. Til disposisjon for FD strykes, samt at post 60. Tilskudd til kommuner, ikke bevilges.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 1720 og 4720  Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget og har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen og økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at bevilgningene til Forsvarets felles ledelse og kommandoapparat bør reduseres i forhold til et lavere aktivitetsnivå, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1725 og 4725  Fellesinstitusjoner og -utgifter under FO

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at utgifter til drift av de fellesinstitusjonene som er oppført under kapittel 1725 bør reduseres i forhold til et lavere aktivitetsnivå, og går derfor inn for reduksjoner i forhold til Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den omtale som er gitt om samordning av militære og sivile flyruter i proposisjonen under hovedavsnitt IV, Informasjonssaker. Disse medlemmer viser til at det av denne informasjonen fremgår at den prøveordning som pågår har blitt 40-50 mill. kroner dyrere enn budsjettert. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget blir forelagt forslag til tilleggsbevilgninger/omposteringer for 1993. Disse medlemmer vil videre peke på at departementet skal ha en grundig gjennomgang av alle sider ved prøveordningen og forutsetter at Stortinget blir informert om saken på egnet måte når evaluering og høringer er foretatt.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at det på annet sted i budsjettproposisjonen fra departementet tas til orde for at tjenester utført av Forsvaret i samvirke med andre brukere skal prises, slik at disse kostnader kan belastes bruker. Disse medlemmer legger til grunn at den prøveordning som nå foregår under flysamordningen vil ha elementer av kostnader som ikke direkte er forsvarsrelaterte, og at prinsippet om riktig belastning også legges til grunn for denne tjenesten når ordningen nå er blitt langt dyrere for Forsvaret enn tidligere ordninger og i forhold til departementets egne økonomiske forutsetninger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil videre gå imot bevilgningene til sivilt/militært Studiesenter ved 6. Div./TLF basert på Forsvarets totale økonomiske situasjon. Det vises for øvrig til at dette prosjektet ikke fremgår av Forsvarssjefens utkast til budsjett. Dette innebærer at post 01 reduseres med 3 mill. kroner og post 11 med 1,8 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1731 og 4731  Hæren

       Kapitlet dekker utgiftene til drift av Hæren, inklusive Hærstaben i Forsvarets overkommando og Hærens forsyningskommando (HFK). Kapitlet er nytt i 1994 og er i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn for den nye kapittelstruktur. Materiellanskaffelser under HFK som i 1993 ble budsjettert under kap. 1740 post 45 er også innarbeidet i kapitlet, men budsjetteres i 1994 under post 11. Bevilgningen under kapitlet foreslås reelt redusert med 235,7 mill. kroner fordelt med 53,7 mill. kroner under post 01 og 182 mill. kroner under post 11. Reduksjonene er større enn planlagt som følge av merbehovet til FN-operasjoner i det tidligere Jugoslavia. Hæren vil i 1994 være sterkt engasjert i omlegningen av soldatproduksjonsapparatet samt andre omfattende organisasjonsendringer som er omhandlet i St.prp. nr. 99 (1991-1992) og St.prp. nr. 83 (1992-1993), og senere vedtatt av Stortinget. I krigsorganisasjonen nedlegges 4 brigader som operative forband samt en del lokalvern- og forsyningsavdelinger som ikke skal inngå i ny struktur. Det arbeides aktivt med å skape en personellstruktur som tilfredsstiller mobiliseringshærens kvantitative og kvalitative behov samtidig med at reduksjonsmålene blir gjennomført. Dette innebærer bl.a. reduksjon og omlegning av befalsutdannelsen og endring av tjenestemønster og kvantitet når det gjelder vernepliktige. Øvingsnivået reduseres vesentlig. Bl.a. vil bare en brigade bli øvet i 1994, og tjenestegjørende dager for repetisjonsøvelser for befal og vernepliktige reduseres med hhv. 29 og 36 %. I HFK vil tilpasning av beredskapsbeholdninger av intendanturmateriell til ny struktur bli foretatt og forsøk med utgiftsbelastning på avdelinger som får støtte fra lager- og verkstedorganisasjonen vil bli gjennomført. HFK fortsetter i 1994 innføringen av PRINSIX med tilhørende utdanning av personell. Arbeidet med regionalisert system for mobiliseringslagring basert på containere vil fortsette.

       Komiteen viser til at repetisjonsøvelser for befal foreslås redusert med 30 %, kadreøvelser med 14 % og repetisjonsøvelser for menige med 37 %.

       Komiteen tar til etterretning at denne meget sterke reduksjonen bl.a. henger sammen med at Hæren i 1994 vil måtte bruke store personellressurser til den pågående omorganisering.

       Komiteen har merket seg at det under høringer med FD og FO har fremkommet at det ikke vil være mulig eller ønskelig å holde oppe øvingsnivået på 1993-nivå i 1994. Komiteen har merket seg at det videre har kommet frem at forberedelser og planlegging av øvelser er tidkrevende slik at det er vanskelig å gjennomføre endringer i øvelsesnivået dersom dette gjøres i innstillingen til budsjettproposisjonen med anvendelse for budsjetterminen.

       Komiteen vil imidlertid understreke at tilstrekkelig øving er nødvendig for å sikre at Forsvaret har den nødvendige kvalitet. Anskaffelse av moderne utstyr har liten mening dersom mannskapet ikke trenes skikkelig i å bruke det.

       Komiteen forutsetter derfor at øvingsaktiviteten bringes opp på et tilfredsstillende nivå i 1995 ut fra den aktuelle krigsstruktur. 1993-nivå kan i denne sammenheng være retningsgivende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen og økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at utgiftene til varer og tjenester i hæren bør reduseres i forhold til et lavere aktivitetsnivå. Imidlertid spiller Hæren en viktig rolle i Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept, og har dessuten forpliktelser i forhold til Norges deltakelse i FN-operasjoner. Derfor går dette medlem inn for å redusere utgifter til varer og tjenester i forhold til Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1732 og 4732  Sjøforsvaret

       Kapitlet dekker utgiftene til drift av Sjøforsvaret inklusive sjøforsvarsstaben og Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK). Kapitlet er nyopprettet i 1994 og er utarbeidet i henhold til de prinsipper som ligger til grunn for ny kapittelstruktur. Materiellanskaffelser under SFK som i 1993 ble budsjettert på kap. 1740 post 45 er også innarbeidet i kapitlet, men budsjetteres i 1994 under post 11. Bevilgningene under kapitlet foreslås reelt redusert med 72,1 mill. kroner som tilsvarer en reell reduksjon på 3 %. Reduksjonen er fordelt med 17,7 mill. kroner på post 01 og 54,4 mill. kroner på post 11.

       Komiteen har merket seg de tiltak og vurderinger som skal gjennomføres i 1994 for å tilpasses Sjøforsvarets fredsorganisasjon til den framtidige krigsstruktur.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at gjennomføringen av tiltakene følger den tempoplan som departementet legger opp til.

       Komiteen ser dette som viktig for at den skal få best mulig effekt av driftsinnsparinger på både kort og lang sikt. Komiteen ser svært positivt på at Sjøforsvaret innenfor de mest sentrale aktivitetsområdene, legger stor vekt på å øke motivasjon, kvalifikasjoner og kvalitet. Det er komiteens oppfatning at den kvalitative forbedring, herunder den økte vektlegging på baseorientert øvingsmønster som det legges opp til, vil oppveie konsekvensene av en mindre reduksjon av antall fartøyseilingstimer med tanke på Sjøforsvarets muligheter til å løse sine freds- og krigsoppgaver.

       Komiteen er tilfreds med prosjektene og tiltakene SFK er i gang med og planlegger som oppfølging av Forsvarets handlingsplan for miljø.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg økningen av antall vervede til 60, og understreker at det ved en økning av antall vervede må også de praktiske forholdene legges til rette for å ta imot et større antall av denne personellgruppen.

       Flertallet har videre merket seg at departementet ønsker å gi lokal sjef større frihet til å fastsette individuell lønn iht. gjeldende fullmakter. Flertallet viser til at ingen lokal sjef har frihet til å fastsette lønn. Dette skjer etter forhandlinger med organisasjonene, og for inneværende tariffavtale er forhandlingsnivået i Forsvaret fastsatt til FO.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen og økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at utgiftene til varer og tjenester i Sjøforsvaret bør reduseres i forhold til et lavere aktivitetsnivå, og går derfor inn for en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1733 og 4733  Luftforsvaret

       Kapitlet dekkjer utgifter til drift og store nye innkjøp. Driftsbudsjettet vert reelt redusert med 0,9 % i 1994.

       Når det gjeld oppdateringa av F-16 jagarflya forutset komiteens fleirtall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, at moderniseringsfasen fylgjer det vedtekne tidsskjemaet og kostnadsramma.

       Komiteen viser elles til tidlegare merknader vedrørande denne saka.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen og økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at utgiftene til varer og tjenester i Luftforsvaret bør reduseres i forhold til et lavere aktivitetsnivå, og i forhold til Luftforsvarets rolle i Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1734 og 4734  Heimevernet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde øvingsaktiviteten i Heimevernet på 1993-nivå. Kapitlet økes derfor med 6,5 mill. kroner fordelt med 4,5 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen, og til Sosialistisk Venstrepartis merknader om forsvarsstrukturen i Innst.S.nr.150 (1992-1993):

       Dette medlem mener det er vesentlig å opprettholde Heimevernets øvingskapasitet.

Kap. 1735  Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen viser til at den nasjonale del av kostnadene til investering og drift av Forsvarets etterretningstjeneste tidligere har vært budsjettert under flere kapitler og poster i forsvarsbudsjettet.

       Komiteen er enig i at tiden nå er moden til å samle disse utgifter under ett kapitel og at det er hensiktmessig ikke å skjelne mellom investerings- og driftsutgifter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at utgifter til nytt kontorbygg i Lutvann leir og i Vadsø videreføres under dette kapitel, og at prosjektet nytt fartøy i overvåkingstjenesten avsluttes i inneværende år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om ovennevnte prosjekter i tidligere innstillinger.

Kap. 1740 og 4740  Allierte lagre m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem mener at Norge bør avvikle militære fellesarrangementer med USA og NATO. Dette dreier seg spesielt om forhåndslagring og forsyningsstøtte. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1760 og 4760  Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 45  Store nyanskaffelser

       Komiteen har merket seg at posten for store nyanskaffelser har fått en viss realøkning, og at materiellinvesteringene under kap. 1760, 1790 og 1791 utgjør mer enn 25 % av totalbudsjettet. Utnyttelsen av disse midler vil også etter komiteens mening være avhengig av de pristilbud som kan oppnås. Komiteen ser det ellers som viktig at innkjøpsplanen rulleres og tilpasses nye behov.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser strategien for bruk av underpostene 8 og 9 som svært viktig for norsk næringsliv.

       Komiteen sier seg enig med departementet i at bruken av midlene må være begrunnet og forankret i Forsvarets egne behov og interesser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ellers merket seg de omfattende gjenkjøpsavtaler som er forhandlet fram ved store materiellinnkjøp i utlandet.

       Komiteen har ellers merket seg at de store moderniseringsarbeidene som gjelder stridsvogner, fly og KOBBEN-kl. u-båter utføres etter oppsatt plan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under III A Økonomiske rammer. Disse medlemmer ønsker å styrke Forsvarets materiellanskaffelser med 90 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Disse medlemmer viser til at forsvarsbudsjettet for 1994 innebærer en reell reduksjon på ca 201 mill. kroner og at denne reduksjonen også vil gå ut over forutsatte materiellkjøp i 1994. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Som et ledd i anstrengelsene for å styrke materiellanskaffelsene fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen, og til merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) om Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept. Dette medlem viser også til at Norge er det NATO-land som har nest størst andel til materiellinvesteringer av det totale forsvarsbudsjett. På denne bakgrunn går dette medlem inn for reduksjoner på de ulike postene under kapitlet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 46 Ombygninger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelsen under post 45 og fremmer følgende forslag:

Post 47  Nybygg og nyanlegg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, gir sin tilslutning til de nybygg og nyanlegg som starter opp i 1994 og som betinger oppfølging i senere budsjetter. Flertallet har merket seg de forbedringer for personell og de besparelser disse prosjektene vil innebære Komiteen vil ellers understreke viktigheten av å videreføre ENØK-tiltakene.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene, fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepart viser til begrunnelse under post 45 og fremmer følgende forslag:

Brønnøysund

       Komiteen viser til at ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1992-1993) jf. Innst.S.nr.196 (1992-1993) sluttet Stortingets flertall seg til at Brønnøysund flyplass kunne prefinansieres nasjonalt i påvente av om prosjektet kunne opptas som fellesfinansiert prosjekt. Av innstillingen fremgår det at komiteen i møte med forsvarsministeren og representant for forsvarssjefen fikk bekreftet at Brønnøysund flyplass var et prioritert nasjonalt prosjekt å få påbegynt.

       Komiteen viser videre til at komiteen under høringer med forsvarsministeren og representant for forsvarssjefen under behandlingen av budsjettet for 1994 fikk bekreftet at USA har sagt opp COB-avtalen. Jf. FD Pressemelding nr. 092/93. Videre bekreftet forsvarssjefens representant at prosjektet på Brønnøysund flyplass ikke lenger var et prioritert prosjekt for Forsvaret.

       Komiteen viser videre til at kostnadsanslaget som lå til grunn for Storingets vedtak knyttet til Innst.S.nr.196 (1992-1993) nå er økt med 41 mill. kroner som en følge av at moms nå er regnet inn sammen med prisstigning og andre nasjonale kostnader.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Stortinget får saken tilbake og fremmer slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen stoppe videre arbeide med utbygging av Brønnøysund flyplass inntil det er avklart om Forsvarets behov for utvidelsen fremdeles er tilstede, etter at USA har bedt om reforhandling av COB-avtalen og revidert kostnadsanslag og finansiering foreligger. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.196 (1992-1993), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot Brønnøysundprosjektet, og blant annet uttaler som begrunnelse i sine merknader:

       Dette medlem vil peke på at denne antakelsen var riktig og fremmer følgende forslag:

       « Forlengelse av rullebanen og bygging av oppstillingsplattform på Brønnøysund flyplass, og nytt drivstofflager på Brønnøysund havn, videreføres ikke. »

Sørreisa

       Komiteen viser videre til utrykte vedlegg til budsjettproposisjonen og Innst.S.nr.196 (1992-1993) knyttet til modernisering av Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Komiteen viser til at prosjektet nå fremstår med merkostnader på 59 mill. kroner. Komiteen har merket seg at merkostnadene skyldes at det ikke var innregnet moms for byggearbeidene ved prosjektet, samt andre nasjonale kostnader da saken sist ble lagt inn for Stortinget og at prisjustering pr. 1. juli 1994 nå er foretatt. Komiteen vil peke på at Stortinget ved sin tilslutning til prosjektet ikke hadde alle relevante tall tilgjengelig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner prosjektet så viktig at den vil innstille på at merkostnadene tas til følge og at prosjektet dekkes opp innenfor den vedtatte budsjettramme.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.196 (1992-1993), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot prosjektet i Sørreisa.

IRF-bn.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.241 (1992-1993) knyttet til opprettelsen av IRF-bataljonen på Heistadmoen. Komiteen har merket seg at departementet nå peker på behovet for en nødvendig utvidelse av det tidligere godkjente bygg kostnadsberegnet til ca 4,4 mill. kroner. Komiteen vil bemerke at de behov et slikt prosjekt krever bør fremgå av saksdokumentene når saken reises for Stortinget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser imidlertid behovet for at IRF-bataljonen får en egnet infrastruktur og forutsetter at beløpet til utvidelsen av kontorbygget finansieres innenfor rammen av 1994-budsjettet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.241 (1992-1993), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk imot å opprette IRF-bataljonen på Heistadmoen.

Post 48  Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeide

       Komiteen har merket seg at den NATO-finansierte bygge- og anleggsvirksomhet i 1994 i hovedsak vil bestå av videreføring av igangsatte prosjekter og at det hersker usikkerhet om hvilke prosjekter som vil få refusjon fra NATO. Komiteen avventer en gjennomgang av aktuelle prosjekter som vil måtte prioriteres innenfor nasjonale bygge- og anleggsbevilgninger.

       Komiteen er enig i at fullmakten til salg av fast eiendom videreføres og at 60 % av inntektene tilbakeføres Forsvarsdepartementets budsjett (kap. 1760).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem mener at bevilgningene til fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider bør avvikles, fordi prosjekter som øker USAs offensive slagkraft i våre nærområder er et galt signal til andre stater, og fremmer følgende forslag:

Post 49  Kjøp av eiendom

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelsen under post 45 og fremmer følgende forslag:

Kap. 1761 og 4761 Gardermoen-utbyggingen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, tar proposisjonens omtale av Gardermoen-utbyggingen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått inn for en redusert utbygging av Gardermoen, og til merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994). Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets merknader til St.prp. nr. 90 (1991-1992) og Innst.S.nr.1 (1992-1993) når det gjelder Gardermoutbyggingen, der Fremskrittspartiet gikk mot utbyggingen bl.a. av hensyn til Forsvaret.

       Dette medlem viser i denne sammenheng til merknader i forsvarskomiteens uttalelse til Innst.S.nr.1 (1992-1993). Dette medlem viser til at vedtaket forutsetter en inndekning av nettoutgifter ved relokalisering med 2 mrd. 1992-kroner fordelt mellom Aksjeselskapet for hovedflyplass og som rammeøkning på forsvarsbudsjettet. Dette medlem forutsetter at kostnadene for Forsvaret som en følge av utbyggingen på Gardermoen er i tråd med de vedtak som stortingsflertallet fattet.

Kap. 1790 og 4790  Kystvakten

       Kystvaktens driftsbudsjett øker reelt med 6,7 mill. kroner. Totalt sett er det imidlertid en mindre reell reduksjon under Kystvaktens budsjett som følge av mindre behov i 1994 når det gjelder midler til forprosjektering av et nytt kystvaktfartøy.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at behovet for økt tilstedeværelse i Kystvaktens ansvarsområde er ivaretatt ved en styrking av lønnsbudsjettet.

       Komiteen har merket seg at det også har vært nødvendig å styrke lønnsbudsjettet som følge av redusert tjenestetid for vernepliktige mannskaper. Dette er kompensert med økning av antall vervede mannskaper. Ved at det derved skapes et press for å øke Kystvaktens lønnsbudsjett legger komiteen desto større vekt på at det oppnås effektivitetsgevinster ved andre sider av Kystvaktens drift. Komiteen ser det derfor som svært positivt at det ved diverse produktivitetstiltak er oppnådd relativt store driftsinnsparinger, slik som ved Bardufoss flystasjon der det gjennomføres flere egenreparasjoner på fly og helikoptere til kystvaktformål.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen etter en samlet vurdering har sluttet seg til Kystforvaltningsutvalgets anbefalinger om at det skal etableres et indre kystoppsyn tilknyttet Forsvarsdepartementet som en utvidelse av den nåværende kystvakt og med utvidede myndighetsfullmakter.

       Komiteen har merket seg at det er et behov for en del utredningsarbeid slik som konsekvensene for Forsvarets organisasjon i forbindelse med drift av kystoppsynet, og at det må arbeides videre med spørsmålene om prising av Forsvarets tjenester. Komiteen er enig med departementet i at det bør være aktuelt å øremerke den utvidede Kystvaktens budsjettmidler for å unngå konkurranse med Forsvarets øvrige virksomhet. Komiteen har merket seg at forslagene angående den videre oppfølgingen av Kystforvaltningsutvalget vil bli fremmet i Stortinget i statsbudsjettet for 1995.

       Komiteen viser her til sine respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kystvaktens oppgaver mht. miljø- og ressursovervåkning har økt de senere år. Skal Kystvakten makte å ivareta de viktige kontroll- og overvåkningsoppgavene i det norske forvaltningsområdet til havs på en tilfredsstillende måte, er det etter disse medlemmers mening nødvendig å trappe opp antall seilingsdøgn.

       Disse medlemmer vil derfor gå inn for at antall seilingsdøgn for ett av kystvaktskipene for 1994 økes fra 230 til 290 døgn, og foreslår i den forbindelse:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av en effektiv kystvakt med en fast operativ flåte. Dette medlem mener det er positivt at det er satt av midler til forprosjektering av nytt isforsterket kystfartøy. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig sett i lys av de stadig økte krav til Kystvakten, og fremmer derfor forslag om bestillingsfullmakt på 2 ikke-isforsterkede fartøy og fullmakt til iverksetting av isforsterket fartøy når prosjekteringsfasen er utløpt. Departementet gis følgende bestillingsfullmakt:

Kap. 1791 og 4791  Redningstjenesten

       Komiteen har merket seg at den relativt store økningen under kapitlet skyldes anskaffelsesprogrammet for to nye redningshelikoptere under post 45.

       Komiteen har videre merket seg at det er foretatt en styrking av lønnsbudsjettet for å kunne ivareta ambulansetjenesten på en tilfredsstillende måte. Komiteen stiller seg positiv til det arbeid som skal gjøres i 1994 for å effektivisere også Redningstjenestens virksomhet.

       Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene frå Arbeiderpartiet, viser til merknad i B.innst.S.nr.7 (1992-1993) vedrørande fylgjande fleirtalsframlegg:

       Desse medlemmene etterlyser ei rask avklaring på dette framlegget som vart vedteke av Stortinget i desember 1992.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at spørsmålet om « flerbrukshelikopter » på Vigra er behandlet i Kystforvaltningsutvalgets innstilling, som i hovedsak blir fulgt opp i Statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der de ulike partier bortsett fra Senterpartiet ikke tar stilling til spørsmålet om « flerbrukshelikopter » på Vigra.

Kap. 1792 og 4792  FN-tjeneste

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14, jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993), hvor hovedretningslinjene for Norges deltagelse i FNs fredsoperasjoner ble trukket opp. Under henvisning til denne innstillingen slutter komiteen seg til at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å utvide den norske FN-beredskapsstyrken fra 1.330 til 2.022 mannskaper.

       Komiteen vil peke på at det norske engasjementet når det gjelder FN-operasjoner har økt kraftig, bl.a. som en konsekvens av nye engasjementer i Somalia og Bosnia-Hercegovina. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.S.nr.159 (1992-1993) og Innst.S.nr.247 (1992-1993).

       Komiteen viser til at lønn og godtgjørelser til norsk FN-personell reelt øker med 264,7 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst.S.nr.135 (1992-1993), hvor disse medlemmene mente det vil være prinsipielt riktig at utgiftene ved Norges militære engasjement i fredsbevarende styrker fortsatt går over Forsvarsdepartementets budsjett.

       Disse medlemmene, unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid understreke at det norske FN-engasjementet nå har fått et omfang som innebærer en betydelig belastning på forsvarsbudsjettet, og slutter seg derfor til proposisjonens forutsetning om at eventuelle nye FN-engasjementer må finansieres ved tilleggsbevilgninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.135 (1992-1993) Om Norges framtidige militære FN-engasjement, hvor en samlet komité uttaler:

       Dette medlem vil fortsatt støtte denne vurderingen om at Norges militære FN-engasjement har verdifulle virkninger for Forsvaret, og mener derfor at utgiftene til det norske militære FN-engasjement fortsatt bør dekkes innenfor Forsvarets totale økonomiske rammer.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet over tid har foreslått at utgifter til FN-engasjement skal bevilges særskilt og ikke belastes forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst.S.nr.135 (1992-1993). På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at den norske UNIFIL-styrken avvikles i løpet av 1994 og foreslår derfor en reduksjon av kap. 1792 på 200,182 mill. kroner.

       Videre viser dette medlem til St.meld. nr. 14 og Innst.S.nr.135 (1992-1993) der det påpekes at forsvarssjefen ser det som viktig at det utstyr som brukes av FN-styrkene bevilges særskilt og ikke belastes mobiliseringslagrene. Dette medlem vil derfor foreslå en bevilgning til utstyr øremerket til FN-oppdrag på 149 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget for 1994 er forutsatt en betydelig reduksjon i refusjonen fra FN for Norges personellutgifter. Komiteen vil understreke at manglende refusjon fra FN innebærer en ytterligere finansiell belastning på Norge og viser til at utestående krav overfor FN pr. 30. juli 1993 beløp seg til 131,2 mill. kroner samt ca 50 mill. kroner fra tidligere FN-oppdrag i Kongo og Gaza.

       Komiteen viser til sine merknader i Innst.S.nr.135 (1992-1993) hvor komiteen slo fast at de deltagende land i dag må bære en urimelig høy andel av FNs totale utgifter til ulike fredsoperasjoner, og at Norge må stille krav om en bedre byrdefordeling.

       Komiteen viser til at anslaget om redusert tilbakebetaling fra FN er begrunnet i signaler om en mer generell redusert betalingsevne i FN-systemet. Komiteen vil peke på at en her står overfor et grunnleggende problem når det gjelder FNs muligheter til å fylle den rolle verdensorganisasjonen er gitt i henhold til FN-pakten. Komiteen er kjent med at FNs betalingsproblemer i hovedsak skyldes at stormaktene ikke i tide innbetaler sine bidrag til FN.

       Komiteen vil understreke at FNs fredsbevarende rolle kan bli alvorlig svekket, dersom ikke organisasjonen settes i stand til å dekke kostnadene ved de økende antall FN-engasjementer. Komiteen forutsetter mot denne bakgrunn at Norge i FN bidrar til å legge press på medlemslandene slik at FN blir i stand til å spille den rolle som organisasjonen er tiltenkt. Komiteen ser det som positivt at statsminister Gro Harlem Brundtland i sin tale til FNs hovedforsamling høsten 1993 kom med en sterk advarsel til de land som unnlater å oppfylle sine forpliktelser overfor FN.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til forsvarsministerens forslag om å kalle den norske kontingenten i Somalia hjem 31. mars 1994. Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1793 og 4793  Vaksenopplæring

       Komiteen har merka seg at det vert satsa ekstra på tiltak som skal kunna betra dei vernepliktige sine moglegheiter til arbeid eller utdanning etter endt fyrstegongsteneste. Med dei store arbeidsledighetstala vi har i dag, især innan ungdomsgruppene, er det etter komiteen si meining særs viktig å satsa på slik verksemd.

Kap. 1795 og 4795  Kulturelle og allmennyttige formål

       Kapitlet omfatter forsvarsmuseet, Forsvarets musikk og støtte til OL-94 og Paralympics-94. Komiteen har merket seg at det er budsjettert med 14,5 mill. kroner til støtte til OL-94 og 5 mill. kroner for 18 nye stillinger ved Forsvarets musikk (St.meld. nr. 19 (1992-1993)). Øvrige lønnsutgifter er redusert med ca 2,7 mill. kroner, men utgiftene til OL-94 er økt med 2,1 mill. kroner. På inntektssiden er det budsjettert med 5 mill. kroner i driftsinntekter, som utgjøres av tilskudd fra Kulturdepartementet til Forsvarets musikk, samt 14 mill. kroner salgsinntekter, hvorav 12,5 mill. kroner fra Lillehammer OL-94 A/S.

       Komiteen merker seg at Forsvarets støtte til gjennomføringen av OL-94 og Paralympics-94 skal gjennomføres etter inngåtte avtaler. Imidlertid er utgiftene økt med 2,1 mill. kroner uten tilsvarende inntektsøkning.

       Komiteen har merket seg at Forsvaret yter en betydelig støtte til det sivile samfunn. Komiteen er enig i at det er viktig at befolkningen gjennom Forsvarets daglige virke får forståelse for Forsvarets ansvar for å dekke det nasjonale sikkerhetsbehov. Komiteen deler departementets syn på at det er viktig å synliggjøre fordelingen av midler på ulike formål under forsvarsbudsjettet.

       Komiteen er videre enig med departementet i at det er et viktig prinsipp at den som rekvirerer tjenester av Forsvaret også betaler for de tjenester Forsvaret yter.

       Komiteen er òg enig med departementet i at en med dette synliggjør utgifter og får en kostnadsbevissthet som ivaretar de samfunnsøkonomiske hensyn, gjennom en prising av Forsvarets tjenester.

       Komiteen ser det derfor som viktig at departementet utvikler et regnskapssystem som bedre synliggjør Forsvarets ytelser til det sivile samfunn. Komiteen har merket seg at en med dagens regnskapssystemer har vist at forbruk ved bistand til sivile formål i 1992 var 921,2 mill. kroner. Komiteen vil peke på at i en situasjon der tilgangen på midler til Forsvaret reduseres, vil en slik synliggjøring av utgifter som ikke går til Forsvarets primæroppgaver legge et bedre grunnlag for å veie ulike politiske prioriteringer. Komiteen peker i den sammenheng på proposisjonens behandling av konsekvenser av Kystforvaltningsutvalgets innstilling.

       I forståelse med departementet vil komiteen gjøre oppmerksom på at flysamlingen på Gardermoen verken skal drives, videreutvikles eller holdes åpen for publikum i 1994, slik det ved en inkurie er kommet med i proposisjonen. Når det gjelder plassering av fly og gjenstander som ikke skal stilles ut i Luftforsvarsmuseet, viser komiteen til Innst.S.nr.123 (1991-1992).

Kap. 2462  Statens kantiner

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at departementet har satt i gang arbeide med å utarbeide endret styrings- og organisasjonsform og nye retningslinjer og rammebetingelser for Forsvarets og statsetatenes utøving av velferdspolitikken.

       Disse medlemmer viser til at det for 1994 er forventet en betydelig reduksjon i mannskapsstyrken, noe som kan føre til betydelig omsetningssvikt ved flere kantiner.

       Disse medlemmer vil peke på at bl.a. Forsvarsdepartementet og Administrasjonsdepartementet yter tilskudd til driften av Statens kantiner på ca 18,5 mill. kroner for 1994.

       Disse medlemmer vil peke på at den fristilling som det nå legges opp til i staten bør muliggjøre en fristilling også av lunsjrom og kantinedriften.

       På bakgrunn av disse merknader fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å utarbeide forslag til en privatisert drift av kantine- og lunsjromtjenesten under Statens kantiner. »

Kap. 4799  Udisponible inntekter

       Den store reduksjonen under kapitlet skyldes overgangen til ny kapittelstruktur. I 1994 er det budsjettert kun med inntekter i forbindelse med militære bøter. Øvrige inntektsarter er overført til andre kapitler.

       Komiteen har ingen merknader.