B.innst.S.nr.11 (1993-1994)
Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Sosial- og helsedepartementet.

III. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosialdepartementet

       Det foreslås bevilget 81,3 mill. kroner for 1994 mot 73,3 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg det pågående arbeidet med omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen og at den samlede framstilling av oppgavefordeling og ressurskonsekvenser ikke kan foreligge før i Revidert nasjonalbudsjett for 1994. Komiteen vil igjen påpeke den klare forutsetning at den nye organiseringen skal medføre effektiviseringsgevinst.

       Komiteen registrerer at økningen i kap. 600 i all hovedsak skyldes at statsetaten skal begynne å betale husleie til Statsbygg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for redusert vekst i de offentlige utgifter, og at det må legges større vekt på effektivisering og omstilling i sektoren.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.O.nr.88 (1991-1992).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det store budsjettunderskuddet og finner ikke rom for opprettelse av to nye saksbehandlerstillinger i Sosialdepartementet.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 603 Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet

       Det foreslås bevilget 20,3 mill. kroner for 1994 mot 19,5 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at denne utrednings- og forsøksbevilgningen er en av de få muligheter departementet har til å gjennomføre systematiske vurderinger av hvordan etablerte ordninger virker og til eventuelt å prøve ut alternative ordninger. Bevilgningen benyttes bare til tidsavgrensede prosjekter.

       Komiteen slutter seg til innsatsen på forsknings- og utviklingsområdet som kan utvikle trygde- og sosialsystemet slik at det kan føre flere mennesker tilbake til arbeidslivet, framfor en passiv trygdetilværelse. Bedre helse i arbeidslivet og redusert yrkesrelatert sykdom vil være viktige målsettinger i denne sammenheng. Komiteen har merket seg at det er avsatt 3 mill. kroner som ledd i myndighetenes helhetlige satsing for å redusere sykefraværet og sykepengeutgiftene øremerket forskningsprogram om arbeidsmiljø og helse i Norges Forskningsråd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det har vært økninger på dette kapitlet i en årrekke, og vil derfor av hensyn til behovet for å redusere offentlige utgifter og for å redusere underskuddet på statsbudsjettet foreslå:

Kap. 604 Frivillighetssentraler

       Det foreslås bevilget 28,0 mill. kroner for 1994 mot 29,3 mill. kroner i 1993. Forsøksprogrammet med frivillighetssentraler skulle avsluttes i 1994. Komiteen vil be om at denne ordningen videreføres. Frivillighetssentralene er et godt virkemiddel for å organisere det frivillige hjelpeapparatet. Det vil være et stort behov for frivillig innsats i tillegg til de betalte ordningene.

       Komiteen mener at det er behov for å stimulere og utvikle det frivillige arbeidet. Det offentlige kan gjennom frivillighetssentralene bidra til å legge forholdene til rette for at organisasjoner og nettverk av frivillige kan spille bedre sammen.

       Komiteen mener at arbeidet med frivillighetssentraler bør få en sterkere posisjon i kommunene. Ordningen med frivillighetssentraler bør videreutvikles. Kommuner som ønsker det, bør etterhvert få bistand til å etablere sentraler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

       Det foreslås bevilget 57,3 mill. kroner for 1994 mot 56,7 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil framheve betydningen av det rusforebyggende arbeid og sier seg tilfreds med at det er funnet rom for en økning i tilskudd til styrking av rusfrie miljøtilbud. Komiteen mener det må være riktig å styrke kommunenes engasjement når det gjelder rusforebyggende arbeid, da de lokale forhold som har betydning for dette området, vil variere og det er på lokalplanet man best vil kunne ha innsikt i hvilke ressurser som er nødvendige, og hvor disse skal settes inn.

       Komiteen viser til at det i dag finnes et betydelig antall av behandlingsinstitusjoner, offentlige og private, innen rusmiddelomsorgen. Komiteen viser videre til at det over statsbudsjettet årlig bevilges betydelige midler til drift av ulike behandlingsinstitusjoner.

       Komiteen savner en nøktern samlet evaluering av disse institusjonene. Det synes for komiteen å være store variasjoner i kvaliteten på den behandling som tilbys og likeledes store variasjoner i kostprisen ved de enkelte institusjoner og kollektiver.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ved Rusmiddeldirektoratet å foreta en evaluering av kost/nytte effekten, kriteriene for inntak for behandling og kravene til etterbehandling og den faglige kvaliteten ved de ulike private og offentlige institusjoner og kollektiver innen rusmiddelomsorgen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at priselementets betydning i alkoholpolitikken ikke må nedvurderes. Med Regjeringens forslag til avgiftslettelser gjøres brennevinet billigere og dermed lettere tilgjengelig. En avgiftsøkning samtidig på de lette øltyper og på alkoholfrie drikker kan medføre større forbruk av sterkere drikkevarer og med det større skadevirkninger. Dette er en politisk linje disse medlemmer finner beklagelig. Det er framsynt helsepolitikk å satse på forebyggende tiltak også innen alkoholpolitikken, og da er det viktig å ha kontroll med omsetningen. Derfor finner disse medlemmer det riktig å understreke nødvendigheten av å få beholde Vinmonopolet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å redusere veksten i de offentlige utgifter og vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner med henvisning til underskuddet i statsbudsjettet også å måtte foreta en reduksjon på dette kapittel.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m.

       Komiteen viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1993 gikk inn for en bevilgning på 1 mill. kroner til Avholdsfolkets Landsnemnd.

       Komiteen mener denne bevilgningen bør videreføres med en økning i 1994, og vil derfor foreslå:

Post 73 Tilskudd til Blå Kors

       Komiteen vil peke på det viktige arbeid Blå Kors sosialavdeling gjør bl.a. for å koordinere virksomheten i de alkoholistinstitusjonene Blå Kors driver.

       Komiteen mener det er behov for å øke administrasjonstilskuddet og foreslår:

Kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

       Det foreslås bevilget 4,9 mill. kroner for 1994 mot 5,5 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke det nødvendige arbeid Statens Institutt for alkohol- og narkotikaforskning gjør. Det er viktig at forskningsprosjekter kan videreføres og virksomheten opprettholdes.

       Flertallet vil derfor foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre støtter det forslag Regjeringen har lagt fram i proposisjonen, og fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det store budsjettunderskuddet som bør føre til mere nøktern bruk av offentlige midler. Dette medlem mener at Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning ved en sterkere prioritering av sine prosjekter kan redusere sine driftsutgifter og fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v.

       Det foreslås bevilget 3,7 mill. kroner for 1994 - det samme som i 1993.

       Komiteen mener at Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder og tilskudd til styrking av rusfrie miljøer er viktige statlige virkemidler i det forebyggende arbeidet når det gjelder rusmidler.

       Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av viktigheten av å ta lokale hensyn når det gjelder bruk av disse virkemidlene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil legge sterk vekt på at det er stort behov for alkoholfrie tilbud, når det gjelder serveringssteder og overnatting. Særlig viktig er det å peke på at ungdommen trenger alkoholfrie arrangement og aktiviteter i lokaliteter der både foreldre og andre kan kjenne seg trygge på at det ikke skjer alkoholservering.

       Disse medlemmer ser også svært positivt på at direktoratet vil øke markedsføringen av fondet overfor kommunene i den hensikt å få etablert varige, rusfrie miljøtiltak gjennom en kombinasjon av lån fra fondet og tilskudd til ordningen. Som et ledd i det forebyggende ungdomsarbeid er dette riktig og viktig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til en tidligere evalueringsrapport fra Asplan Analyse A/S som stilte spørsmålstegn ved de edruskapsmessige virkningene av fondets disposisjoner. Disse medlemmer mener at så lenge det er tvil om den edruskapspolitiske effekt av disse midlene, bør bevilgningen utgå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 614 Tiltak for stoffmisbrukere

       Det foreslås bevilget 53,7 mill. kroner for 1994 mot 32,8 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at det på post 63 er avsatt 11 mill. kroner til et metadonforskrivningsprosjekt overfor en gruppe med tungt og pågående sprøytedominert misbruk i Oslo. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til sosialkomiteens merknad om saken i B.innst.S.nr.11 (1992-1993).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av det frivillige organisasjonsarbeidet i kampen mot stoffmisbruk. Evangeliesentrene driver et viktig arbeid blant rusmiddelbrukerne, og flertallet foreslår å øke bevilgningen til Evangeliesentrene med 3 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker en ytterligere styrking av tilskudd til rusmiddeltiltak og fremmer følgende forslag:

       Dette flertallet vil også trekke fram en del andre frivillige organisasjoner som driver arbeid blant stoffmisbrukere.

       Dette flertallet vil foreslå at 5 mill. kroner blir kanalisert gjennom disse institusjonenes paraplyorganisasjon KRAFT (Kristent rehabiliteringsarbeid og forebyggende tiltak). Dette er organisasjoner som i en årrekke har drevet sitt arbeid for stoffmisbrukere på frivillig basis uten offentlig støtte. Dette flertallet vil understreke at dette arbeid har en stor verdi i det forebyggende arbeid, og sparer samfunnet for store utgifter til behandling av narkomane og alkoholikere.

       Dette flertallet forutsetter at de ulike institusjonene under KRAFT drives innenfor gjeldende lov og forskrifter.

       Dette flertallet går videre inn for at 2 mill. kroner nyttes til tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Rusmiddelmeldinga hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet forslag om adgang til tvangsbehandling av gravide rusmisbrukere i ytterligere 3 pluss 3 måneder, for å verne fosteret mot skader som påføres av morens rusmiddelmisbruk. Dette fikk ikke flertall, men Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttalte i Innst.S.nr.122 (1992-1993) følgende:

       Disse medlemmer vil be departementet snarest komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som tar hensyn til fosteret.

       Disse medlemmer vil også vise til behovet for egnede institusjonsplasser slik at en kan få en forsvarlig behandling og oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå 5 mill. kroner mer til dette formålet.

       Disse medlemmer fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Disse medlemmer vil også vise til det arbeidet Pinsevennenes Evangeliesenter utfører for de mest nedkjørte rusmiddelmisbrukerne. En vil derfor foreslå en økning på i alt 5 mill. kroner til Pinsevennenes Evangeliesenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Disse medlemmer vil altså totalt øke kap. 614 post 63 med 10 mill. kroner, men ønsker en annen bruk av disse midlene enn hva som framgår av komiteens tilrådning i denne innstillingen.

Kap. 615 Tilsynsutvalg ved rusmiddel- institusjoner

       Det foreslås bevilget 3,0 mill. kroner for 1994 mot 2,6 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at fylkesmennene ble tillagt tilsynsansvaret ved rusmiddelinstitusjoner i forbindelse med ikrafttredelse av den nye sosialloven.

       Komiteen har brakt i erfaring at ca halvparten av fylkesmannsembetene utfører tilsynet fra eget kontor, mens den andre halvparten har oppnevnt tilsynsutvalg.

       Komiteen vil spesielt vise til viktigheten av at tilsynsmyndigheten følger opp tvangsbehandling av rusmiddelmisbrukere som den nye sosialloven har åpnet for.

Kap. 651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet innen sosialsektoren

       Det foreslås bevilget 51,1 mill. kroner for 1994 mot 46,2 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at Kirkens SOS gjør et verdifullt arbeid overfor folk som er i krisesituasjon. Arbeidet i Kirkens SOS drives for det meste av ubetalt frivillig innsats. Mye innsats må brukes på å skaffe penger til arbeidet. Disse medlemmer vil understreke at i dagens samfunn med mange mennesker i livskrise trengs tilbudet fra Kirkens SOS mer enn noen sinne. Disse medlemmer vil foreslå at bevilgninger til dette formål økes med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig å redusere offentlige utgifter med et så høyt underskudd i statsbudsjettet og vil foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tillegg foreslå:

Kap. 660 Krigspensjon

       Det foreslås bevilget 1.065,0 mill. kroner for 1994 mot 1.049,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at den norske krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjonering for krigsdeltakere, men at krigspensjon kan tilstås etter individuell vurdering. Komiteen er kjent med at mange veteraner, deriblant deltagere i Alta- og Narvikbataljonene, mener at de tilkommer krigspensjon. Komiteen vil derfor be departementet sørge for at de aktuelle trygdekontorer er behjelpelig med å gjennomgå aktuelle saker, slik at det kan foretas en ny vurdering av om de kan tilstås krigspensjon.

       Komiteen er blitt gjort oppmerksom på at krigspensjonistene som bor på Heimdal hjem for krigspensjonister, er blitt pålagt en egenandel på kr 10.000 pr. måned. Denne egenandel vil utgjøre en stor del av det den enkelte krigspensjonist får utbetalt i krigspensjon. Komiteen vil minne om at i bestemmelsene om krigspensjoneringen står det at den enkelte skal beholde 37 % av krigspensjon som egen inntekt.

       Komiteen viser til at det er viktig at ordinære systemer opprettholdes - i dette tilfelle ved å etablere det alminnelige betalingssystemet gjennom kontakt med hjemkommunene.

       Komiteen understreker at ved de ordinære systemene skal krigspensjonistene beholde sine 37 %.

Kap. 665 Bostøtte til pensjonister

       Det foreslås bevilget 464,0 mill. kroner for 1994 mot 454,5 mill. kroner i 1993.

       Komiteen ser positivt på en vurdering av ytterlig samordning av de ulike bostøtteordninger som i dag administreres av Husbanken, Sosial- og helsedepartementet og trygdeetaten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å la Husbanken overta administrasjonen av Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning fra 1. januar 1994. Flertallet forutsetter at en administrativ samordning av bostøtteordningen med Husbanken ikke må gi endringer i tildelingskriteriene før dette er forelagt Stortinget.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av omorganiseringen av bostøtteordningene og av hvordan en praktisering av nye tildelingskriterier slår ut for ulike grupper, og legge dette fram for Stortinget. »

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at bostøtteordningen er et effektivt virkemiddel for å jevne ut forskjeller i pensjonistenes disponible inntekt som følge av at pensjonistenes boutgifter varierer. Dette flertallet viser til at den økte informasjonen om ordningen det siste året har resultert i et økt antall søkere som faller inn under ordningen. Regjeringen har i denne forbindelse fremmet en tilleggsbevilgning for 1993 på 20 mill. kroner for å sikre en dekningsprosent for den opprinnelige målgruppen for ordningen (pensjonister med inntekt inntil minstepensjon pluss 10 prosent) på samme nivå som i 1992. For å ivareta det økte behovet som følger av økt antall søkere, og for å sikre en tilsvarende dekningsprosent i 1994 som tidligere, vil dette flertallet fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utviklingen i bostøtteordningene i Sosialdepartementet og Husbanken har vært lite tilfredsstillende de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det nå er nødvendig å øke den samlede bostøtten.

       Disse medlemmer vil minne om at tildelingskriteriene ble endret i 1993. Endringene ble gjennomført uten at konsekvensene for stønadsmottakerne ble skikkelig vurdert.

       Nå blir det foreslått en samordning av bostøtteordningene fra 1995 med felles administrasjon allerede fra 1994.

       For øvrig vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vise til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av budsjettet fra kommunalkomiteen for 1994 foreslår en økning av kap. 580 post 70 bostøtte med over 200 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader vedrørende bostøtteordning for pensjonister i tidligere budsjettinnstillinger. Fremskrittspartiet har der gitt uttrykk for at det må være et hovedmål å bedre minstepensjonistene og pensjonistenes levevilkår og bringe deres inntekter i samsvar med kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig.

       Dette medlem beklager at det fremdeles er nødvendig å opprettholde særordninger for å skaffe minstepensjonister muligheter til å beholde sin bostandard som pensjonist. Så lenge ytelsene til denne gruppen ikke står i samsvar med kostnadsnivået i samfunnet, vil dette medlem stemme for en ordning med offentlig bostøtte.

       Dette medlem mener at bostøtten må samles på ett sted, og dette medlem mener at det er naturlig å samle all bostøtte til pensjonister i kommunene, administrert av sosialetaten eller trygdeetaten. Dette medlem foreslår, i likhet med tidligere år, at bostøtten som administreres og innvilges av Husbanken og som er ført over Kommunaldepartementets budsjett, i sin helhet overføres til sosialbudsjettet. Dette medlem mener at det er enklere for primærkommunen, som kjenner behovene bedre, å fordele bostøtten på en mest mulig rettferdig måte.

       Dette medlem fremmer følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Dette medlem vil under behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett fremme forslag om en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til Husbanken.

Kap. 670 Tiltak for eldre

       Det foreslås bevilget 187,1 mill. kroner for 1994 mot 7,2 mill. kroner i 1993.

Post 61 Tilskudd til eldre

       Komiteen har merket seg at det på dette kapittel er foreslått en ny post (61) og bevilget 169,7 mill. kroner. Bevilgningen skal brukes på tiltak innen eldreomsorgen i kommunene. Komiteen har også merket seg at den foreslåtte bevilgningen er et øremerket tilskudd for å styrke tjenesteapparatet i kommunene, bl.a. de hjemmebaserte tjenestene.

       Komiteen er enig i dette, men vil be om at Regjeringen vurderer å videreføre dette som øremerket tilskudd utover 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre det øremerkede tilskuddet på kap. 670 post 61 Tilskudd til eldre også etter 1994. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at den foreslåtte bevilgning er altfor knapp i forhold til reelle behov. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å overføre 1 milliard ekstra til kommunene fra beredskapsbevilgningen for å skape sysselsetting i kommunene og gjøre kommunene i stand til sentrale omsorgsoppgaver. En viser også til Senterpartiets forslag om dette i B.innst.S.nr.5 (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen har foreslått 169,7 mill. kroner på denne posten. Bevilgningen skal være øremerket for 1994 for å styrke tjenesteapparatet i kommunene for de eldre.

       Dette medlem er enig i en slik bevilgning, men mener at behovet ikke vil bli dekket med Regjeringens forslag. Det er store forskjeller fra kommune til kommune, både når det gjelder utbygging av boliger og institusjoner, og når det gjelder den hjemmebaserte tjenesten. Tilbudet er bl.a. avhengig av den enkelte kommunes økonomi.

       Dette medlem mener at den beste måten å sikre et likeverdig tilbud på, uavhengig av hvor en bor, er å øremerke bevilgningene og å få lovfestet minstestandard på tjenestene. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dok.nr.8:05 (1993-1994) fra Sosialistisk Venstreparti.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 62 Styrking av geriatri

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 10 mill. kroner til utvikling og styrking av fagområdet geriatri. Å styrke den tverrfaglige kompetansen og utarbeide gode modeller for samarbeid mellom sykehus og kommunenes helse- og omsorgstjeneste er viktig.

Kap. 672 Rådet for funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 3,0 mill. kroner for 1994 mot 2,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i Stortinget om lovfesting av kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. Forslaget ble vedtatt oversendt Regjeringen.

       Disse medlemmer vil også vise til den fellesmerknaden som Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti hadde i B.innst.S.nr.11 (1992-1993) på dette kapitlet.

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 1.709,8 mill. kroner for 1994 mot 1.662,1 mill. kroner i 1993.

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen har merket seg av departementets spørreundersøkelse til kommunene, at det gjenstår en del når det gjelder tilbud om voksenopplæring og arbeid, og fortsatt mest når det gjelder kultur og fritidstilbud. Komiteen har merket seg at 1.300 personer fremdeles bor i såkalte avviklingsinstitusjoner. Komiteen viser til de forutsetninger som ble lagt inn i HVPU-reformen fra Stortingets side, og ber departementet se til at disse følges opp i kommunene.

       Komiteen vil understreke at det i forbindelse med ansvarsreformen lå til grunn at beboerne ved utflytting fra institusjon skulle få et kvalitativt bedre tilbud utenfor institusjon. Det må legges vekt på at den enkelte får en bolig som gir grunnlag for privatliv og samvær med andre. Tjenester i dagliglivet skal gis etter individuell vurdering, og bidra til en mest mulig selvstendig livsform. På grunnlag av tilbakemeldingene fra kommunene mener komiteen at tilbudene utenfor hjemmet om arbeid og dagaktiviteter og deltaking i fritiden bør styrkes.

       Komiteen mener det kan settes spørsmålstegn ved om det for alle vil være den beste løsning å flytte i egne leiligheter. I Innst.S.nr.240 (1989-1990), om Gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming støtter hele komiteen at en del mindre og nyere HVPU-institusjoner også i framtiden vil kunne egne seg som boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming.

       Komiteen mener at for en del psykisk utviklingshemmede vil en boligløsning innenfor en slik ramme kunne være det beste alternativet. Fleksibilitet med hensyn til boform er viktig for å kunne tilfredsstille ulike behov, og for å kunne finne tjenlige løsninger for den enkelte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil og peke på at det i mange tilfeller vil være en fordel med et interkommunalt samarbeid slik at klientene med størst omsorgsbehov får et tilbud de kan være tjent med.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til de store og belastende arbeidsoppgaver enkelte kommuner har fått i forbindelse med ansvarsreformen. Spesielt synes innsatsen å måtte styrkes overfor hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Enkelte kommuner har dessuten kostnader knyttet til personer med meget store omsorgs- og tilsynsbehov.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen holder fast ved at reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming skal gjennomføres innen utgangen av 1995.

       Disse medlemmer er derfor bekymret når det nå to år før tidsfristen viser seg å være et stort gap mellom de kommunale virksomhetsplaner og dagens situasjon. Mange kommuner har kommet mye kortere i gjennomføringen av reformen enn hva virksomhetsplanene tilsier. Dette gjelder både utbygging av boliger, dagsentra og et nødvendig antall stillinger i den hjemmebaserte tjenesten. Hjemmeboende psykisk utviklingshemmede ser så langt ut til å komme dårligst ut.

       Disse medlemmer er videre gjort kjent med at det fra flere hold er gjennomført kostnadsoverslag. Felles for disse beregningene er at de konkluderer med et behov for om lag 800 mill. kroner mer for å kunne realisere de mål Stortinget har nedfelt for reformen.

       Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har tilbakevist disse anslagene.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å styrke innsatsen for de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede med ialt 280 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng minne om at Stortinget i 1993 bevilget 90 millioner ekstra til denne gruppen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Den reelle økningen for budsjetterminen 1994 er derfor kun 190 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at kommuner hvor 30 % av personer fra HVPU opprinnelig har andre hjemkommuner, også skal komme inn under ordningen for vertskommunetilbudet.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til komiteens merknad i B.innst.S.nr.11 (1992-1993).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser nødvendigheten av å styrke reformarbeidet ytterligere slik at kommunene blir gjort bedre i stand til å innfri Stortingets målsetting, og vil på denne bakgrunn fremme følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det fortsatt er et stort gap mellom kommunenes utgifter til gjennomføringen av ansvarsreformen og de statlige overføringer til gjennomføringen.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av ansvarsreformen i Stortinget, i likhet med de fleste andre partier, lovet at det skulle tilføres kommunene tilstrekkelige midler for gjennomføring av reformen på en forsvarlig måte. Dette medlem må beklage at tilstrekkelige overføringer fra statens side ikke har skjedd til kommunene, og at kommunene ved gjennomføring av reformen har måttet redusere andre tjenesteytelser i helse- og sosialsektoren. Dette medlem er således engstelig for at en slik utvikling kan føre til reaksjoner i lokalmiljøene, noe som ville være svært uheldig for de psykisk utviklingshemmede.

       Dette medlem mener å ha registrert at så langt, har de kommuner som har tatt tilbake mennesker med multiple psykiske og fysiske funksjonshemninger som medfører høye omsorgsomkostninger har kommet særdeles dårlig ut i forhold til de statlige overføringer til reformen. Videre har dette medlem også registrert at de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede, så langt, i relativt liten grad har fått sin livssituasjon bedret ved reformen - dette også på grunn av manglende statlige overføringer.

       Dette medlem ønsker at kapitlet skal styrkes med en bevilgning som øremerkes til fylkesmennenes skjønnsmessige fordeling, og vil på denne bakgrunn fremme følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

Post 62 Handlingsplan for funksjonshemmede

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om å overføre 55,9 mill. kroner på denne posten til rammetilskuddet til kommunene.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av en handlingsplan for funksjonshemmede. En omlegging slik Regjeringen nå fremmer forslag om, mener dette medlem har en uheldig signaleffekt overfor kommunene i vektlegging av dette arbeidet.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om å videreføre de øremerkede midlene til handlingsplanen. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70 Praktisk arbeid, velferds- og trivselstiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke det viktige arbeidet funksjonshemmedes organisasjoner utfører overfor funksjonshemmede og deres velferd og levekår. Det er derfor av vesentlig betydning at dette arbeidet tilføres ressurser for at det kan videreføres og utvikles gjennom driftstilskudd til organisasjonene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil særlig peke på at organisasjonenes fylkesledd har stort behov for å få tilført midler, og vil derfor øke kap. 673. post 70 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 78,1 mill. kroner for 1994. Kapitlet er nytt i 1994 idet handlingsplan for funksjonshemmede inngikk som post 62 under kap. 673 i 1993-budsjettet.

       Komiteen ser det som positivt at avlastingstilbudene for funksjonshemmede videreutvikles og at nye tiltak iverksettes.

       Komiteen har merket seg forslaget om bruk av 6 mill. kroner som et stimuleringstilskudd til kommuner for utprøving av ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til fellesmerknad med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under kap. 673 post 70 og fremmer følgende forslag:

Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 427,9 mill. kroner for 1994. Kapitlet er nytt i 1994 og var i 1993-budsjettet teknisk plassert på kap. 761 post 60 Rammetilskudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste.

       Komiteen har merket seg de arbeidsintensive oppgavene kommunenes omsorgstjeneste har overfor eldre og funksjonshemmede. Komiteen er innforstått med at stillinger som opprettes på dette området, i stor grad må bli av varig karakter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er imot at midlene bare fordeles etter sysselsettingsmessige kriterier. Prioriteringen ved tildeling må fortsatt være basert på det reelle omsorgsbehovet. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å dekke omsorgsbehov for de eldste eldre, styrke tjenestetilbudet for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede og styrke avlastningstilbudet. Disse medlemmer minner om at Stortinget ønsker å styrke kompetansen i forhold til psykisk utviklingshemmede. Det vil derfor være uheldig å benytte først og fremst ufaglærte langtidsledige i denne omsorgen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer tidligere har gått imot å bevilge midler til dette formålet. Disse medlemmer mener det er positivt at man nå ikke lenger bare skal prioritere ufaglærte, men er fortsatt imot å bevilge midler til dette formålet etter sysselsettingsmessige kriterier. Disse medlemmer mener at disse midlene bør overføres til rammetilskuddene til kommunene, og vil komme tilbake til dette ved salderingen av budsjettet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil minne om at denne bevilgningen tidligere var plassert under kap. 761 post 60 Rammetilskudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste, men fordelt som øremerket tilskudd, noe disse medlemmer støttet.

       Disse medlemmer støtter den bevilgningen som er foreslått på dette kapittel, men vil samtidig understreke at det vil kunne bli nødvendig å øremerke bevilgningene utover 1994.

Kap. 700 Statens helsetilsyn m.m.

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 221,9 mill. kroner for 1994 mot 212,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at gjennomføringa av endringer i den statlige helseforvaltning vil føre til ny oppgavefordeling mellom departementet, Statens helsetilsyn og fylkeslegene, og er innforstått med at de ressursmessige fordelingskonsekvenser blir tatt opp i revidert budsjett 1994.

       Komiteen slutter seg til intensjonen om en styrking av fylkeslegeetaten slik at denne i enda sterkere grad vil kunne ivareta pasientens rettssikkerhet, også for å kunne ivareta de rettssikkerhetsproblem som ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming har reist.

       Komiteen viser til sin merknad under kap. 2750 post 72 Luftambulansetransport og sitt forslag der om at det stilles midler til rådighet for etablering av ny helikopterbase for Buskerud, Telemark og Oppland. For å følge dette opp med midler til helsepersonellbemanning 2. halvår 1994 fremmer komiteen følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandling av omorganisering av den statlige helseforvaltning. For Senterpartiet var det viktig at vi fikk et faglig uavhengig organ som skulle ivareta pasientens rettssikkerhet. Det er viktig at det blir bygd ut en sentral klage- og ankeinstans, slik at publikum har ett organ å forholde seg til i klagesaker. Senterpartiet vil arbeide for at det blir pasientombud i hvert fylke som kan hjelpe pasientene med råd og bistand.

       Disse medlemmer vil peke på at omorganiseringa av den sentrale helseforvaltninga skulle føre til effektivisering ved å unngå dobbeltkjøring i departement og helsetilsynet. Det er også forventet at mer av det forebyggende helsearbeid blir overført til kommunehelsetjenesten. Det er de som har nærhet til brukerne.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Innst.O.nr.88 (1991-1992) der flertallet ba departementet om i det videre arbeid med omorganiseringen å gjennomgå alle ledd i forvaltningen med sikte på en total rasjonalisering. Disse medlemmer forventer at dette arbeidet nå er i en slik fase at det må kunne avspeiles i budsjettet for 1994. Disse medlemmer vil videre peke på behovet for å redusere veksten i offentlig sektor, og at utredningsarbeidet i forbindelse med omorganiseringen av den statlige helseadministrasjon viste at det foregikk betydelig dobbeltarbeid i forvaltningen.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

Kap. 701 Forsøks- og effektiviseringsvirksomhet

       Det foreslås bevilget 61,0 mill. kroner for 1994 mot 58,4 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at behovet for økt behandlingskapasitet i somatiske sykehus er til stede, og er derfor enig i at de mange og omfattende forsøkene med modernisering og effektivisering føres videre. Dette vil i neste omgang være grunnlaget for erfaringsbasert overføring av kunnskaper mellom institusjonene.

       Flertallet har med tilfredshet merket seg en økt og målrettet satsing på kvalitetssikring og forbedrede kontroll- og meldesystemer ved skader, uhell og nesten-uhell.

       Flertallet er også enig i at oppbygging av et landsomfattende kommunikasjonssystem i helsetjenesten føres videre.

       Flertallet vil spesielt understreke betydningen av et landsdekkende og teknisk enhetlig nødmeldesystem. basert på fagkyndighetsprinsippet. Flertallet forutsetter at departementet foretar en grundig gjennomgang av de klagesaker som er kommet inn, der det også kan gis rom for videreføring av tidligere godt fungerende ordninger.

       Flertallet har merket seg at evaluering av forsøket med stykkprisfinansiering vil bli tatt opp i melding om helsepolitikk våren 1994. Flertallet forutsetter at meldinga også vil gå inn på ulike pasientombudsmodeller.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at innføringen av et landsdekkende og teknisk enhetlig nødmeldesystem ikke må medføre at tidligere etablerte lokale meldesystem som har vist seg å fungere bra, ikke får fortsatt godkjenning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at 80 % av alle dødsfall skjer på sykehus og helseinstitusjoner. Å legge til rette for en verdig død blir en sentral omsorgsoppgave for helsevesenets institusjoner, både overfor pasienten og de pårørende. Flertallet har merket seg at det nå settes i gang forsøksprosjekt med egne hospice-avdelinger. Disse legger bl.a. vekt på lindrende medisin der omsorgen ved livets slutt står sentralt. Flertallet er positiv til at begrenset prøvevirksomhet settes i gang ved Regionsykehuset i Trondheim.

       Flertallet vil dog bemerke at behandling, pleie og omsorg av pasienter i livets sluttfase bør skje innenfor de vanlige sykehusavdelinger og institusjoner. Flertallet vil også uttale at nettopp pleie og omsorg av døende samt medmenneskelig omtanke for de pårørende, må være en prioritert oppgave i våre sykehus og institusjoner.

       Flertallet har også merket seg den betydelige interesse og innsats Den norske Kreftforening har vist for hospice-saken i Trondheim. Samtidig er flertallet kjent med at diakonale institusjoner ønsker å starte slik virksomhet.

       Flertallet vil foreslå en bevilgning på 2,0 mill. kroner til en sengeavdeling for lindrende medisin ved Regionsykehuset i Trondheim. Flertallet forutsetter at denne bevilgning kommer i tillegg til det tilskudd som allerede gis til dette prosjektet ved Regionsykehuset i Trondheim. Flertallet går videre inn for at det bevilges 0,5 mill. kroner til hospiceprosjekt ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og 0,5 mill. kroner til Diakonissehjemmet Haraldsplass i Bergen.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det pågående Schizofreni-prosjektet i Molde har vist at det trengs en langt større innsats overfor psykiatriske pasienter. Det må snarest avklares hvordan ansvarsforholdet for disse pasientene skal være. Kommunene har fått en større oppgave for å tilrettelegge for integrering og tilbakeføring av langtidspasienter fra institusjonene, uten at dette er fulgt opp gjennom rammeoverføringene, og uten at kompetansen er økt. Det er viktig med et nært samarbeid mellom institusjonen, kommunen og fylket.

       Disse medlemmer vil også peke på at den økte polikliniske virksomheten ikke må føre til at en får flere såkalte « svingdørspasienter ». Det må lages et aktivitets- og oppfølgingsprogram for de langtidssyke.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgifter, og foreslår følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den betydelige forsøks- og effektiviseringsvirksomheten som har funnet sted innen det offentlige helsevesen de siste åra. Noe av denne virksomheten har vært positiv, og har ført til en bedre utnyttelse av ressursene uten at dette har forårsaket forringelse av kvaliteten på disse tjenestene.

       Dette medlem vil imidlertid minne om at Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger, bl.a. i B.innst.S.nr.II (1992-1993), har uttrykt sterk skepsis og motstand mot en rekke av de tiltakene som er igangsatt og senere forlenget.

       Disse tiltakene kombinert med en dårlig kommune- og fylkesøkonomi mener dette medlem har resultert i at kvaliteten på en rekke helsetjenester nå står i fare for å bli - eller allerede har blitt - svekket.

       Dette medlem har i den sammenheng med bekymring merket seg at både ansatte, brukere og styremedlemmer ved norske sykehus har reagert på de konsekvensene effektiviseringstiltakene nå har fått.

       Dette medlem vil i den forbindelse vise til at styret ved Aker sykehus har nedlagt sine styreverv i protest mot bl.a. effektiviserings- og rasjonaliseringstiltakene - tiltak som de nå mener går på helsa løs.

       Dette medlem kan ikke se at det i denne situasjonen er riktig å videreføre Regjeringas sterke satsing på dette området, og vil derfor fremme forslag om at bevilgningene til forsøk med stykkprisfinansiering og effektiviseringstiltak ved statlige sykehus bortfaller.

       Videre vil dette medlem fremme forslag om å redusere moderniserings- og effektiviseringstiltak med 10 millioner kroner.

       Til sammen vil dette medlem fremme forslag om en reduksjon på post 21 tilsvarende totalt 20,8 mill. kroner i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til nødvendigheten av å redusere offentlige utgifter på grunn av det store underskuddet i statsbudsjettet, og foreslår en reduksjon av kapitlet.

       Dette medlem foreslår følgende endringsforslag i forhold til det som er komiteens tilrådning i denne innstillingen:

Kap. 702 Nemnd for bioteknologi

       Det foreslås bevilget 4,0 mill. kroner for 1994 mot 3,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil peke på de oppgaver nemnda har, og understreke at det i den sammenheng bør gis en vurdering fra nemnda av de etiske og samfunnsmessige spørsmål som den bioteknologiske virksomheten reiser.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.214 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi, der Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet følgende forslag:

       Forslaget ble oversendt Regjeringen.

Kap. 703 Fengselshelsetjenesten

       Det foreslås bevilget 54,6 mill. kroner for 1994 mot 50,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at fengselshelsetjenesten i dag drives som en integrert del av den kommunale og fylkeskommunale helsetjeneste, men at det fortsatt står igjen noen få behandlingsavtaler med fylker og kommuner.

       Komiteen er kjent med at Sosial- og helsedepartementet nå utarbeider utkast til ny kommunehelsetjenestelov, og at lovutkastet legger opp til at fengselshelsetjenesten skal bli en lovpålagt oppgave for de kommuner som har fengsler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at integrering av fengselshelsetjenesten i den ordinære helsetjeneste fungerer rimelig bra, men at manglende kapasitet i det psykiatriske helsevern i noen grad fører til at innsatte med psykiatriske lidelser tilbakeføres fengslene for tidlig, noe som fører til reinnleggelser etter relativt kort tid.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.18 (1992-1993) om bygging av nytt fengsel for straffedømte og sikringsdømte med store atferdsavvik.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil anta at når dette fengselet er bygget og satt i drift, vil dette løse noen av problemene som enkelte fengsler har med de innsatte med store atferdsavvik.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det var bred tilslutning til å utvikle en ny institusjon for straffedømte og sikringsdømte med store atferdsavvik, men at det var forskjellig syn på lokalisering av institusjonen. Høyre gikk imot bygging av et nytt fengsel, og gikk i stedet inn for å etablere en institusjon i tilknytning til Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Disse medlemmer vil vise til at den løsningen som flertallet valgte har medført at planleggingen av institusjonen enda ikke er fullført. Det må derfor påregnes at helsehjelp i ordinære fengsler til denne gruppen straffe- og sikringsdømte ikke står foran noen snarlig avvikling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.18 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti stemte imot bygging av et nytt « Reitgjerdet ».

Kap. 704 Giftinformasjonssentralen

       Det foreslås bevilget 5,6 mill. kroner for 1994 mot 5,1 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at Giftinformasjonssentralen gir livreddende informasjon til sykehus, leger og annet helsepersonell ved akutte forgiftninger. Informasjonen er landsdekkende og inkluderer Svalbard og Oljeinstallasjonene i Nordsjøen.

       Komiteen sier seg godt tilfreds med at sentralen fra 1994 får tilført ressurser for heldøgns permanent vaktordning.

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 28,6 mill. kroner for 1994 mot 29,1 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på det misforhold som er mellom utdanningskapasitet på flere helseprofesjoner og behovet for slike spesialister.

       I Trondheim er det utarbeidet plan for embetsstudium i psykologi ved universitetet.

       Disse medlemmer vil vise til budsjettinnstilling fra Kirke- og undervisningskomiteen for 1993 hvor det heter:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at dette studiet ennå ikke er kommet i gang, men at det i budsjettet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for 1994 er avsatt 5.000 nye studieplasser som skal finansieres av beredskapsmidler.

       Disse medlemmer vil be om at studiet blir opprettet i 1994 og at hvis ikke midlene blir bevilget over kap. 262, må en bruke av beredskapsmidlene slik at en kan starte opp i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Finnmarks kommunale og fylkeskommunale helsetjeneste på en rekke områder er på høyde med resten av landet. Disse medlemmer vil bl.a. vise til at Finnmark nå har den høyeste dekningen av primærleger i landet. Videre vil disse medlemmer vise til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om å redusere fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms med en prosent utover Regjeringens opplegg for 1994. Høyre har som mål å fjerne fellesskatten i tiltakssonen i løpet av denne stortingsperioden. Generelle skattelettelser vil også ha betydning for å rekruttere nødvendig helsepersonell.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener på denne bakgrunn det er fullt forsvarlig å trappe ned de spesielle tiltakene for økt rekruttering og bedret stabilitet av helsepersonell, og vil foreslå:

Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

       Det foreslås bevilget 270,0 mill. kroner for 1994 mot 259,4 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil understreke instituttets viktige rolle i forhold til infeksjonssykdommer i forbindelse med større mobilitet, og dermed fare for økt innførsel av slike sykdommer.

       Økt bruk av genteknologi vil også bety skjerpede krav til biomedisinske kontrolltiltak.

       Når det gjelder både forebyggende og helsefremmende tiltak, vil komiteen påpeke betydningen av at dette arbeidet er forankret både i forskning og praktisk virksomhet, og at denne praktiske virksomheten betinger en bevisst satsing på slikt arbeid ute i befolkningen og overfor 1. og 2.-linjetjenestene i helsevesenet. Ressursene må styres i retning av slikt arbeid, og det vises til at forbedringer av systemer og effektiviseringstiltak skal gi gevinst, sammen med budsjettets økte ressurstilførsel generelt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens institutt for folkehelse har beregnet at det er nødvendig å investere i størrelsesorden 3,1 mrd. kroner for å kunne oppnå en tilfredsstillende kvalitet på drikkevannet i alle deler av landet. Dette medlem vil peke på at dårlig drikkevannskvalitet er et stort sykdomsproblem, og at bedring av vannkvaliteten derfor også er samfunnsøkonomisk fornuftig. Dette medlem vil også bemerke at de nødvendige tiltak vil ha god sysselsettingsmessig effekt.

       Etter dette medlems syn vil det i åra framover være behov for statlig støtte til tiltak for å bedre drikkevannskvaliteten. Dette medlem viser til at Statens institutt for folkehelse har kartlagt hvilke områder som har for dårlig drikkevannskvalitet, men at det gjenstår arbeid for å vurdere hvilke tiltak og metoder som er aktuelle de ulike steder. Dette medlem foreslår derfor at det for 1994 bevilges 2 mill. kroner til en slik vurdering, og forutsetter at dette arbeidet blir fulgt opp med tilskuddsmidler de kommende år.

       Følgende forslag fremmes:

       « Kap. 710 ny post Utredning av tiltak og metoder for å bedre drikkevannskvaliteten, bevilges med kr 2.000.000.

Kap. 712 Statens helseundersøkelser

       Det foreslås bevilget 29,0 mill. kroner for 1994 mot 28,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil bemerke at Statens helseundersøkelser som har som hovedoppgave å utføre servicefunksjoner for primærhelsetjenesten, helt siden 1940-tallet har gjort en unik innsats i den forebyggende helsetjeneste.

       Komiteen vil særlig bemerke det store arbeidet Statens helseundersøkelser den senere tid har gjort når det gjelder kartlegging, forebygging og årsakssammenhenger for hjerte- og karsykdommer.

       Komiteen ser det som særlig viktig at Statens helseundersøkelser i sitt videre forebyggende helsearbeid av ulik art, fortsatt holder nær kontakt med primærhelsetjenesten og lokalbefolkningen.

       Komiteen mener at effekten av forebyggende helsetiltak er avhengig av forståelsen i lokalbefolkningen.

       Komiteen forutsetter at Statens helseundersøkelser løpende følger opp de miljøer som selv i dag kan representere spredning av tuberkulose.

Kap. 713 Statens ernæringsråd

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 2,8 mill. kroner for 1994 mot 2,5 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil peke på at Statens ernæringsråd er en fagmyndighet på ernæring i Norge. Det skal vurdere kostholdsutviklingen i landet, fremme folkehelsa og forebygge sykdom. Det skal videre stimulere til en samfunnsutvikling som ivaretar ernæringspolitiske hensyn.

       St.meld. nr. 37 (1992-1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, ligger nå i sosialkomiteen klar til behandling. Med bakgrunn i denne meldinga vil komiteen derfor seinere komme tilbake med en bred vurdering av den framtidige ernæringspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det er en betydelig forskningsvirksomhet når det gjelder ernæring både her til lands og i utlandet. Disse medlemmer synes at Statens ernæringsråd i større grad må fange opp nye signaler innen ernæringsforskningen. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette i innstillingen fra komiteen om St.meld. nr. 37 (1992-1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det høye underskuddet på statsbudsjettet som gjør det nødvendig å redusere offentlige utgifter.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 714 Statens tobakkskaderåd

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 3,9 mill. kroner for 1994 mot 3,6 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at røykeloven nå også er utvidet til å gjelde restauranter og spisesteder. Statistisk sentralbyrå har gjort en markedsundersøkelse som viser at 65 % ønsker å spise røykfritt og 62 % ønsker å bo røykfritt.

       Flertallet mener en må sette inn større ressurser på å hjelpe barn til å få et røykfritt oppvekstmiljø.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at med det høye budsjettunderskuddet er det nødvendig å redusere offentlige utgifter, og dette medlem foreslår derfor en reduksjon av dette kapittel. Dette medlem foreslår:

Kap. 716 Kreftregisteret

       Det foreslås bevilget 17,2 mill. kroner for 1994 mot 16,8 mill. kroner i 1993.

       Komiteen er bekymret for den årlige økningen av antallet nye krefttilfeller, og mener at dette ytterligere styrker behovet for forskningsresultater som kan belyse årsaksforholdene og bidra til å effektivisere kreftforebyggende tiltak. I den sammenhengen har Kreftregisteret et stort ansvar, både som forvalter av data og som forskningsinstitusjon.

       Komiteen mener at Kreftregisteret ut fra forventet arbeidsbyrde, både innen service, informasjon og forskning, bør få økte ressurser. Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettet foreslår å øke kap. 716 med ca 360.000 kroner, og at det foreslås opprettet en ny stilling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil be om at Regjeringen i samarbeid med Kreftregisteret vurderer behovet for ytterligere økning av bemanningen, og at dette blir lagt fram for Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Kap. 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd

       Det foreslås bevilget 18,6 mill. kroner for 1994 mot 18,4 mill. kroner i 1993.

Post 70 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v.

       Komiteen mener at til tross for nedgang er aborttallene fortsatt for høye. Komiteen ser det som særs viktig med en aktiv innsats på ulike områder for å få redusert tallet på utførte svangerskapsavbrudd. Positivt er det at aborthyppigheten blant kvinner under 20 år i 1992 var den laveste som er registrert siden lov om selvbestemt abort trådte i kraft. Men ettersom aborttallene blant ungdom og unge voksne fortsatt er altfor høye, blir viktigheten av tiltak for å nå disse gruppene stor. Særlig må skoleverkets rolle understrekes.

       Komiteen ser derfor positivt på at arbeidet vedrørende handlingsplan med abortforebyggende tiltak, som ble satt i gang i 1991, videreføres for 1994. Komiteen vil og understreke viktigheten av å evaluere de tiltakene som allerede er satt i gang.

       Komiteen mener det er viktig at intensjonene i abortloven § 2 og § 5 om legers informasjonsplikt om hjelpetiltak som alternativ til abort håndheves.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter fullt ut det arbeidet som gjøres for det abortforebyggende arbeid. I dette arbeid er informasjon, undervisning og veiledningsvirksomhet viktig. I tillegg er det nødvendig å bygge ut hjelpeapparatet for dem som velger å fullføre svangerskapet. Dette medlem mener at dette primært er det offentliges ansvar.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 71 Tilskudd til AAN-kontorene

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til det viktige arbeidet som AAN-kontorene utfører på de mange steder, der de nå har opprettet kontorer. Disse medlemmer vil peke på at AANs virksomhet også når andre målgrupper enn de som er prioritert i handlingsplanen, og ser dette som særlig viktig.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet

       Det foreslås bevilget 31,0 mill. kroner for 1994 mot 30,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på at forskningsprogrammet totalt går over 4 år og avsluttes i 1995. Til forskningsprogrammet om krybbedød og spedbarnsdødelighet foreslås det 3 mill. kroner årlig. Komiteen er enig i dette, men vil understreke viktigheten av at forskningsprogrammene kan videreføres i regi av forskningsrådet.

       Komiteen har merket seg at spedbarnsdødeligheten har gått ned. Dette viser at handlingsprogrammet og forskningen rundt dette alvorlige problemet har gitt positive resultater.

       Komiteen er videre kjent med det viktige arbeidet Landsforeningen til støtte ved krybbedød gjør.

       Komiteen vil være åpen for å vurdere ytterligere bevilgninger til forskningsprogrammet utover 1995, i den grad utviklingen fortsatt skulle tilsi dette.

       Komiteen ønsker å styrke forskningsprogrammet om krybbedød og spedbarnsdødelighet og Landsforeningen til støtte ved krybbedød med 0,5 mill. kroner til hver, og fremmer følgende forslag:

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 194,3 mill. kroner for 1994 mot 160,7 mill. kroner i 1993.

Post 60 Yrkesmedisinske tiltak

       Komiteen har merket seg at denne posten har fått en økning på 2,3 mill. kroner og at den regionale utbyggingen av yrkesmedisinske avdelinger fortsetter. Dette er en viktig del av det forebyggende arbeid og komiteen forutsetter at dette fortsetter til alle regioner har fått et tilfredsstillende tilbud.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgifter og kan ikke støtte den fortsatt sterke veksten i opplysnings- og utredningsvirksomheten som ligger i budsjettet. Disse medlemmer foreslår:

Post 61 Mammografiscreening

       Komiteen har merket seg at nær 2.000 kvinner i Norge rammes av brystkreft hvert år. Mammografiundersøkelse er viktig for å kunne stille diagnosen så tidlig som mulig. Sikre undersøkelser og at så mange som mulig nås med tilbudet, er nødvendig før en setter i gang massescreening.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å starte et prøveprosjekt i to eller tre fylker for å sikre gode rutiner før en setter i gang en eventuell landsomfattende undersøkelse.

       Komiteen er imidlertid gjort kjent med at prøveprosjektet neppe kan komme i gang før medio 1994. På denne bakgrunn anser komiteen det forsvarlig å redusere bevilgningen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet sier seg glad for at departementet har funnet plass for en bevilgning på 30 mill. kroner for mammografiscreening. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet, allerede i statsbudsjettet for 1990, fremmet forslag om bevilgning for mammografiscreening, en screening som er særdeles viktig for å stille diagnosen brystkreft på et tidligst mulig stadium.

Post 62/65 Tilskudd til forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren/Handlingsplan for forebyggende helsevern

       Komiteen har merket seg at disse postene til sammen har en reduksjon i forhold til inneværende år. Komiteen vil bemerke at det forebyggende arbeid må ha en høy prioritet og forventer at den samlede innsatsen styrkes på dette området. Komiteen mener at investeringer i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid er lønnsomt også økonomisk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under post 60 og foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det store underskuddet i statsbudsjettet som gjør det nødvendig å redusere offentlige utgifter generelt. Dette medlem viser videre til det store omfang av ulike forebyggende tiltak som forutsettes gjennomført i budsjettet, og dette medlem er noe bekymret for den oppsplitting av tiltak som lett kan medføre at en mister oversikten og dermed får mindre effekt av forsøksordningene.

       Dette medlem foreslår:

Post 66 Handlingsplan mot selvmord

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår bevilget 6 mill. kroner til en handlingsplan mot selvmord som skal gå over 5 år fra og med 1994. Midlene skal gå til kompetanseoppbygging i kommunene, og styrking av samarbeid mellom de forskjellige nivåer og institusjoner. Komiteen støtter dette og mener som Regjeringen at det er riktig å bygge opp regionale kompetansesentra.

Kap. 720 Rehabilitering

       Det foreslås bevilget 31,9 mill. kroner for 1994 mot 31,6 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker en styrking av rehabiliteringstilbudet. Komiteen slutter seg til dette og vil i denne sammenheng spesielt peke på pasienter med kroniske smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet. Komiteen viser i denne forbindelse til at pasienter med slike diagnoser utgjør den desidert største gruppen av langtidssykmeldte. Komiteen vil også understreke betydningen av rehabilitering for å bedre den generelle livskvaliteten for langtidspasienter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for å styrke rehabiliteringstilbudet bl.a. overfor de som har kroniske lidelser i muskel- og skjelettsystemet og langtidspasientene. Både 1. og 2.-linjetjenesten i helsevesenet har store utfordringer innen dette arbeidet, og disse medlemmer vil derfor vise til Senterpartiets alternative budsjettopplegg og Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) der det foreslås 1.500 mill. kroner til styrking av kap. 571 Rammetilskuddsordningen.

Kap. 730 Nytt Rikshospital

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 1.590,0 mill. kroner for 1994 mot 136,6 mill. kroner i 1993. Tallene er ikke sammenliknbare da forslaget til bevilgning på kap. 730 for 1994 også omfatter følgende kapitler fra 1993-budsjettet: kap. 731 Rikshospitalet, kap. 732 Statens senter for ortopedi og kap. 733 Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen nå omfatter alle de tre sykehusene som skal inngå i det nye rikshospitalet og få felles styre fra årsskiftet, nemlig Rikshospitalet, Statens senter for ortopedi og Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus. Komiteen har videre merket seg at prosjektet er blitt forsinket pga. byggebehandlingen i Oslo kommune og at det nye sykehuset ikke vil stå ferdig før 1997 eller 1998.

       Komiteen slutter seg til at det er hensiktsmessig å etablere et lite sekretariat under fellesstyret for å bistå styret i det strategiske planarbeidet mot et nytt rikshospital.

       Komiteen vil påpeke at omstillingsarbeidet mot et nytt rikshospital krever en organisatorisk sammenslåing som må være på plass i god tid før sykehusbygget står klart i 1997-98. Komiteen gir derfor sin tilslutning til forslaget om å etablere en ny enhetlig fellesadministrasjon for nytt rikshospital, men dette må iverksettes så snart det er praktisk mulig.

       Når det gjelder et eventuelt fellesstyre mellom det nye rikshospitalet og Radiumhospitalet, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, i tvil om hensiktsmessigheten av dette. Flertallet vil understreke at det nye rikshospitalet først bør etableres og komme i drift før en vurderer felles styre og felles organisering av de to sykehusene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er riktig å vurdere om Radiumhospitalet skal legges inn under det nye fellesstyret 1. januar 1996.

       Uavhengig av dette vil komiteen understreke behovet for en faglig samordning mellom nytt rikshospital og Det norske Radiumhospital for å unngå overlappende funksjoner. Det er uansett viktig å sikre en mest mulig rasjonell arbeidsdeling og utnyttelse av ressursene mellom de to sykehusene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har forståelse for at det bør være et pasienthotell i tilknytning til det nye sykehuset enten ved å kjøpe hotellsenger i et nærliggende hotell eller ved bygging av et eget sykehotell. Flertallet ber departementet nøye vurdere sengekapasiteten for barneavdelingen, nevrokirurgien og revmatikerne slik at sengetallet ikke blir for knapt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det kan være behov for et pasienthotell i tilknytning til det nye rikshospitalet. Dette medlem ber om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kommer tilbake til Stortinget med en grundig vurdering av behovet for og kostnadene ved et slikt tilbud.

Rikshospitalet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg sykehusets arbeid med « ny profil » for overgangen til det nye rikshospitalet. Dette forutsetter ytterligere reduksjon og konsentrasjon av arbeid med pasienter i senger, og dreining av aktivitet mot poliklinisk behandling. Flertallet er enig i at dette gjør det nødvendig å ta i bruk pasienthotell.

       Flertallet vil peke på Rikshospitalets rolle som universitetssykehus, og mener derfor at det må legges vekt på å utvikle en bred kompetanse hos studentene og personalet ved sykehuset. Flertallet mener at det av denne grunn også er viktig at sykehusets rolle som allmennsykehus vektlegges, slik at ikke de høyspesialiserte funksjoner skjer på bekostning av de mer ordinære avdelinger.

       Flertallet viser til at Rikshospitalet, i tillegg til å være et regionsykehus for helseregion 2, er et landsdekkende sykehus for ulike former for høykostmedisin, slik som organtransplantasjon, barnehjertekirurgi og høyt avansert kreftbehandling for barn.

       Flertallet deler ikke den oppfatning som av og til kommer til uttrykk; at samfunnet bruker for store ressurser til høykostmedisin. Det er etter flertallets skjønn viktig at landet har et ledende landsdekkende sykehus med høy vitenskapelig forskningsstandard som gir sykehuset mulighet for å tilegne seg behandlingsformer innen de mest avanserte fagfelt i verdenssammenheng. I den forbindelse mener flertallet at det er særdeles viktig at sykehuset årlig tilføres tilstrekkelig med ressurser for utvikling og videreutvikling av høykostmedisinsk behandling.

       Det relativt sett høye kostnadsnivået sykehuset har, skyldes i vesentlig grad at det har spesiell kompetanse i å behandle en rekke sjeldne sykdommer. Slik behandling er kostbar både mht. arbeidsinnsats, driftsutgifter og infrastruktur. Utviklingen av nye behandlingstilbud som den medisinsk-faglige utvikling muliggjør, fører til at sykehuset får stadig flere ressurskrevende pasienter. Flertallet er innforstått med at dette gjør det vanskeligere å redusere utgiftsnivået.

       Flertallet har med forbauselse merket seg at en gjennomgang har vist at Rikshospitalet har 23 flere overlegestillinger enn det som er angitt i St.prp. nr. 1, ved at engasjementer er videreført. Flertallet kan ikke akseptere en slik praksis og er enig med departementet i at 5 andre legestillinger inndras før innflytting i det nye rikshospitalet. Tatt i betraktning av at mange av disse stillingene er blitt faste og er benyttet innenfor prioriterte områder, er flertallet enig i at 17 overlegestillinger og en sjefslegestilling formaliseres.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil likevel be departementet vurdere inndragning av ytterligere legestillinger i de kommende års budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om at Senterpartiet gikk mot bygging av nytt rikshospital på Gaustadjordet, og ba Regjeringen utrede en samordning av Ullevål sykehus og Rikshospitalet lokalisert til Ullevål.

       Disse medlemmer mener dette ville styrket mulighetene for et stort barnesenter med god kompetanse på høyteknologi og forskning. Med to barnesenter i Oslo kreves det et nært samarbeid slik at en får utviklet nok erfaring i forhold til de minste sjukdomsgruppene.

       Disse medlemmer viser også til debatten om hjertebarna som blir sendt til USA kontra det å bygge opp egen kompetanse. Senterpartiet vil be om at det blir utredet et nordisk samarbeid i forhold til de mest spesialiserte sjukdomsgruppene.

       Disse medlemmer vil peke på at Senterpartiet hele tiden har arbeidet for at Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus skulle opprettholdes. Vi mener at det er viktig at revmatikerne har et eget høyteknologisk behandlingssted, som kan være et kraftsenter for forskning innen dette området.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Norsk Revmatikerforbund heller ønsket en integrering i det nye rikshospitalet for operative inngrep og forskning. Det er derfor viktig at det i tillegg blir utbygd et desentralisert behandlingstilbud for revmatikere. Ventelistegarantien må ikke føre til at de med kronisk sykdom blir satt til side i forhold til behandling.

       Disse medlemmer mener at det nye rikshospitalet har nok arealer for de oppgavene de skal ivareta. En minner om at de høyteknologiske landsfunksjonene skal deles mellom de 4 universitetsklinikkene.

       Disse medlemmer vil gå imot bygging av nytt sykehotell. Prosjektet har fått en slik størrelse at kapasiteten bør dekkes innenfor den vedtatte utbyggingen.

       Disse medlemmer reagerer skarpt på at Rikshospitalet har 23 flere overlegestillinger enn det som er angitt i St.prp. nr. 1, og at det ikke er samsvar mellom strukturen av overordnede/underordnede leger i Stillingsstrukturutvalgets liste over det faktiske forhold. Disse medlemmer viser til notat fra Statssykehuskontoret av 15. november 1993 som er oversendt komiteen fra departementet. Der blir det redegjort for 16 av disse stillingene. Videre sies det:

       Disse medlemmer viser da til at det er 7 stillinger som en ikke vet noe om. Dette viser stor mangel på budsjettdisiplin. En slik budsjettbehandling gjør det umulig for Stortinget å foreta en riktig vurdering av den økonomiske situasjonen ved Rikshospitalet. Det er også betenkelig i forhold til fordeling av legespesialistene. Disse medlemmer vil be statsråden om en nærmere redegjørelse om disse forholdene, slik at en kan bringe budsjettet i orden.

       Disse medlemmer vil gå imot at en på dette grunnlag går inn for at 17 overlegestillinger og 1 sjefslegestilling formaliseres og gjøres om til faste stillinger. En står nå foran en stor omorganisering av Rikshospitalet og en sammenslåing av 4 sykehus. Tiden er ikke inne til å gjøre flere stillinger faste.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil minne om at Rikshospitalet er et landsdekkende sykehus for ulike former for høykostmedisin, slik som organtransplantasjon, barnehjertekirurgi og høyt avansert kreftbehandling for barn.

       På dette grunnlag vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslå følgende tilleggsbevilgning som er øremerket høykostmedisin:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at Rikshospitalet - som landsdekkende sykehus - i større grad enn nå må bli gjort i stand til å gi høykostbehandling til de pasienter som trenger dette, istedenfor å sende disse pasienter til behandling i utlandet.

       Dette medlem vil derfor foreslå en tilleggsbevilgning til Rikshospitalet som er øremerket høykostmedisin.

       Dette medlem foreslår:

Statens senter for ortopedi

       Komiteen har merket seg at sykehuset skal konsentrere seg om flerregionale og regionfunksjoner som utgjør 80 % av pasientene ved Statens sykehus i ortopedisk kirurgi. I planene for det nye rikshospitalet er det lagt til grunn at kapasiteten bygges ut i fylkene slik at senteret kan bygges noe ned til å dekke regionfunksjoner for helseregion 2 og landsfunksjoner. Også for dette sykehuset går utviklingen i retning av et mer ressurskrevende og komplisert pasientbelegg både operasjonsteknisk og pleiemessig.

Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus

       Komiteen vil som tidligere understreke viktigheten av at Revmatismesykehusets behov blir ivaretatt på en fullgod måte i det nye rikshospitalet. Selv om utviklingen også på dette området gjør det mulig å behandle flere revmatikere lokalt og poliklinisk, er kronikernes behov annerledes enn for mange andre pasienter. Dette kommer bl.a. til uttrykk i at antall liggedøgn er nesten tre ganger så høyt som for de andre sykehusene som skal inngå i det nye rikshospitalet.

       Komiteen har merket seg at sekretariatfunksjonen for behandlingsreiser til utlandet for pasienter med revmatiske lidelser vil bli overført til sykehuset fra 1. januar 1994. Komiteen viser for øvrig til merknader under kap. 739.

Kap. 734 Det norske Radiumhospital

       Det foreslås bevilget 497,2 mill. kroner for 1994 mot 487,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil understreke at Det norske Radiumhospital skal være landets spesialsykehus for kreftsykdom, samt være drivkraft i forebygging av kreft og rehabilitering av kreftpasienter.

       Komiteen har merket seg at antall nye kreftpasienter øker med 2-3 % i året. Det økende antall krefttilfeller gjør at det er behov for økt stråleterapikapasitet for dermed å gi kreftpasientene en økt livskvalitet. En slik kapasitetsøkning er lagt inn i budsjettet for 1994.

Kap. 735 Statens senter for epilepsi

       Det foreslås bevilget 93,8 mill. kroner for 1994 mot 73,9 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil peke på at det er av stor betydning å ha en spesialisert institusjon med sterk faglig kompetanse innen epileptologi og epilepsiomsorg. Det bør derfor opprettholdes et bredt fagmiljø på Statens senter for epilepsi også i framtiden.

       Komiteen mener det vil være en fordel at den kirurgiske behandling som drives i samarbeid med Rikshospitalet, fortsatt er sentralisert. Det må være et mål å øke operasjonskapasiteten slik at flere epilepsipasienter kan få hjelp på den måten. Komiteen vil også understreke viktigheten av den forskning som drives ved senteret.

       Komiteen har merket seg at det foreslås 16 mill. kroner i budsjettet til bygging av ny barneavdeling, og støtter denne bevilgning.

Kap. 737 Barnesykehus

       Det foreslås bevilget 42,3 mill. kroner for 1994 mot 44,2 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at barnesykehusene Geilomo, Hokksund og Voksentoppen hver på sitt felt har landsdekkende behandlingstilbud til barn.

       Geilomo gir behandling og rehabilitering til barn mellom 8 og 15 år med astma og allergi. Sykehuset fortsetter også å videreutvikle kompetanse på behandling av barn med astma og allergi.

       Hokksund barnesykehus gir spesiell omsorg til barn med alvorlig grad av nevrologisk betinget multi-funksjonshemming. Pasientene på Hokksund befinner seg på et særdeles lavt funksjonsnivå. Komiteen viser også til at Hokksund barnesykehus i utstrakt grad gir støtte og hjelp til foreldre og pårørende.

       Komiteen ser det som verdifullt at barnesykehuset på Hokksund formidler kompetanse til helsepersonell utenfor institusjonen.

       Komiteen har merket seg at det fortsatt er problemer ved utskriving av pasienter fra sykehuset, da behandlings- og omsorgstilbudene i nærmiljøet i mange tilfeller er utilstrekkelige. Komiteen ber departementet vurdere om noe kan gjøres for å bedre omsorgstilbudene i kommunene som pasientene fra Hokksund skrives ut til.

       Voksentoppen har oppgaver som ressurs- og kompetansesenter for barn og unge med allergi, astma og kroniske lungesykdommer samt deres familier. Komiteen vil særlig bemerke den verdifulle funksjon Voksentoppen har når det gjelder etterutdannelse av helsepersonell og deltakelse i forskningsprosjekter. Komiteen stiller seg positiv til at Voksentoppen tillegges større administrativt ansvar for behandlingsreiser til utlandet.

Kap. 739 Andre utgifter

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 132,3 mill. kroner for 1994 mot 127,6 mill. kroner i 1993.

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, minner om at tilskuddet til økt behandlingstilbud ved å overføre fra sykepengekapitlet til behandling ved somatiske sykehus av stortingsflertallet i fjor ble utvidet til å gjelde alle fylker og statssykehusene. Slik er ventelistene blitt redusert, det har medført innsparing av sykepenger og mange pasienter har kommet raskere tilbake i produktivt arbeid. Evaluering fram til utgangen av 1992 viser at ca 22.500 pasienter har fått behandling som følge av forsøksordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til Innst.O.nr.11 (1990-1991) der et stort flertall i komiteen sluttet seg til at forsøket med å bruke sykepengebevilgningen til å redusere ventelistene også kunne utvides til å kjøpe behandlingskapasitet utover ordinær driftstid i offentlige sykehus eller i godkjente, private institusjoner.

       Disse medlemmer foreslår at dette gjennomføres, at kap. 2650 post 70 reduseres med 100 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.11 (1990-1991) og går imot denne omposteringen. Dette medlem viser videre til sine merknader under kap. 2650.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

       Komiteen er kjent med at behandlingsreisene til utlandet for revmatikere og psoriatikere er midlertidig flyttet fra det tidligere Jugoslavia til Tyrkia, men at det av ulike grunner er usikkert om tilbudet fortsatt bør gis i Tyrkia. Komiteen forutsetter at Stortinget blir forelagt sak om flytting av behandlingsreisene. I vurderingen av eventuell ny lokalisering mener komiteen det bør tillegges vesentlig vekt at klimaet er stabilt slik at en kan få tilnærmet helårsdrift, og at landets eget helsevesen har tilstrekkelig ekspertise og erfaring slik at en slipper å bygge opp et norsk tilbud fra grunnen av. Det er også av betydning at behandlingstilbudet kan gis i et land med politisk stabilitet, og at brukerorganisasjonene blir tatt med i vurderingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er kjent med at Danmark i mange år har benyttet tilbudet ved Dødehavet i Israel. Her gis det behandling både til psoriatikere, revmatikere og astmatikere. Det stabile, varme klimaet gjør det mulig med helårsdrift. Flertallet mener dette også kunne være et aktuelt sted for de norske behandlingsreisene og ber om at dette blir vurdert.

       Komiteen viser til at egenbetalingen for behandlingsreisene for voksne bare er 50 kroner pr. døgn, mens det i mange innenlandske opptreningsinstitusjoner er flere hundre kroner pr. døgn.

       Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere egenbetalingen for behandlingsreiser til utlandet for voksne i forhold til øvrige betalingsordninger for f.eks. innenlandske opptreningsinstitusjoner, kurbad og rekonvalesenthjem. »

Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

       Det foreslås bevilget 74,4 mill. kroner for 1994 mot 75,1 mill. kroner i 1993.

       Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen har gått gjennom virksomheten for 1992 og slår fast at det har vært mangelfull styring av institusjonenes ressurser i 1992.

       Komiteen forutsetter at departementet utfører nødvendige tiltak med sikte på å få en forsvarlig drift og at bruk av overtid og avspasering bringes i orden.

Kap. 741 Statens klinikk for narkomane

       Det foreslås bevilget 18,7 mill. kroner for 1994 mot 18,6 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at det behandlingstilbud som blir gitt ved Statens klinikk for narkomane, er kraftig omlagt fra tidligere år. Inntaksbetingelsene er nå lagt om slik at klinikken gir tilbud utelukkende til familier. Omsorgsvurdering, opplæring, parterapi, sosial trening, undervisning og attføring er nå sentrale elementer i behandlingen. Klinikken gir i dag et behandlings- og rehabiliteringstilbud til stoffmisbrukende foreldre fra hele landet.

       Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av den rehabiliteringen av familier som foregår, og som gir klientbarna mulighet for en normal utvikling. Komiteen vil sterkt understreke viktigheten av at barn av narkomane gis de samme rammebetingelser og muligheter til utvikling som andre barn. Det er derfor svært viktig at behandlingen foregår i tett kontakt med barnevernet. Oppfølging av avtalekontrakter om oppfølging etter utskrivelse med enten innleggende instans eller barnevernet er helt nødvendig.

       Komiteen viser til at tidligere undersøkelser har synliggjort det behovet det har vært for en bedre utnyttelse og styring av de økonomiske midlene som blir gitt til institusjonen. Komiteen forutsetter at det også i framtiden vil bli stilt sterke krav til institusjonen om en best mulig utnyttelse av de tildelte økonomiske midler.

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

       Det foreslås bevilget 71,3 mill. kroner for 1994 mot 66,7 mill. kroner i 1993.

       Komiteen ser det som viktig at en prøver ut nye modeller for organisering av det psykiske helsevernet. Ansvarsforholdet mellom 1. og 2.-linjetjenesten må klargjøres. Det har skjedd en stor nedbygging av institusjonsomsorgen samtidig som en har fått flere langtidspasienter. Poliklinisk virksomhet er økt, samarbeidet med kommunene er kommet godt i gang mange steder, men det mangler mye på å få til et helhetlig tilbud over hele landet. Departementet sier selv at « En klargjøring av det felles ansvar for disse pasientene og fordeling av oppgaver vil være en viktig del av det videre arbeidet .. »

       Komiteen viser til at Sosial- og helsedepartementet i budsjettet for 1993 varslet at de skulle foreta en gjennomgang av psykiatrien med sikte på en tilrådning om ansvarsfordelingen mellom fylker og kommuner for personer i langtidsomsorg.

       Komiteen vil be om at en slik klargjøring blir foretatt, slik at en også ser på fordelingen av midlene mellom fylker og kommuner. Kommunene har fått økende ansvar for tilbud til psykiatriske pasienter uten at dette har gjenspeilet seg i økte overføringer til kommunene.

       Komiteen viser til at ventetidsgarantien gjelder også for mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig at tilbudet blir økt, slik at en kan innfri løftene også for denne pasientgruppen.

       Komiteen viser til at det i 1991 ble igangsatt en 5-årig handlingsplan for stimulering av psykisk helsevern og mental helse. Denne planen videreføres gjennom Regjeringens budsjettinnstilling for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å dempe veksten i de offentlige utgifter og foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er svært uheldig og stigmatiserende å etablere særordninger innen psykisk helsevern for flyktninger og asylsøkere. Dette medlem mener at asylsøkere og flyktninger må kunne benytte seg av det samlede behandlingstilbud innen psykisk helsevern som gis til norske borgere.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 750 Statens legemiddelkontroll

       Det foreslås bevilget 41,9 mill. kroner for 1994 mot 41,8 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil understreke den ansvarsfulle oppgaven Statens legemiddelkontroll har bl.a. med kontroll og utprøving av nye legemidler.

       Tilpasning til felles regelverk i EØS-området vil kreve stor innsats, og en forventet økning av legemidler på det norske markedet fra om lag 2.000 i 1992 til ca 2.700 legemidler i 1994 vil bety en sterk økning både av det kontrollmessige og det forvaltningsmessige ansvaret. Opplæring i EFs kompliserte regelverk vil også kreve både administrative og faglige tilpasninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil med bakgrunn i den siste tids avsløringer når det gjelder infisert blodplasma, spesielt påpeke det overordnet viktige i at legemiddelkontrollen skjerpes, spesielt i forhold til en friere flyt av legemiddel gjennom EØS-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å redusere veksten i de offentlige utgifter. Disse medlemmer mener det er både forsvarlig og mulig å utføre nødvendige kontrollfunksjoner innenfor lavere økonomiske rammer og fremmer følgende forslag:

Kap. 5632 Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot

       Det er budsjettert med en inntekt på 15,0 mill. kroner for 1994. Kapitlet er nytt i 1994.

       Komiteen tar til etterretning at departementet har satt avkastningen i aksjeutbyttet til 15 mill. kroner i 1994, men at eksakt utbytte først blir endelig fastsatt på NMDs generalforsamling i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er en utilfredsstillende og lite forutsigbar måte å bygge sine budsjetter på, og vil påpeke at dette skyldes den eierform som nå er mellom staten og NMD.

Kap. 751 Apotekvesenet

       Det foreslås bevilget 48,6 mill. kroner for 1994 mot 33,7 mill. kroner i 1993.

       Komiteen mener det er av overordnet viktighet å føre en politikk som sikrer brukere over hele landet god tilgjengelighet av nødvendige medisiner og lik pris til brukeren uavhengig av bosted.

       Komiteen støtter forslaget om at det statlige støttesystemet bør baseres på at apotekene i utgangspunktet skal stå på egne ben økonomisk.

       En omlegging av driftsstøtteordningen må sikre pasientene god medisintilgjengelighet. Apotekavgiftsfondet er et solidaritetsfond som skal sikre støtte spesielt til apotek i distriktene som ikke har forutsetninger for å oppnå lønnsom drift. Støtten skal først og fremst kanaliseres til apotek i distrikts-Norge med lav omsetning. Det skal legges til grunn at apotek i de større byene/tettstedene normalt ikke skal være berettiget til å motta driftsstøtte.

       Komiteen vil vise til en enstemmig merknad fra B.innst.S.nr.11 (1990-1991) hvor en uttalte:

       Komiteen vil likevel påpeke at det kan foreligge spesielle samfunnsmessige og sosialpolitiske vurderinger, f.eks. høy andel eldre og behov for døgnåpen drift, som tilsier at det kan gis støtte også i sentrale strøk, og mener at driftsstøtteordningen ikke bør basere seg på at man kun identifiserer de områder/strøk av landet med apotek som må anses som støtteberettiget.

       Komiteen har merket seg at gjennom landsplanen for apotekerdekning, som er retningsgivende for opprettelser og nedleggelser av apotek, arbeides det for å få til en desentralisert apotekstruktur her i landet. Dette har bl.a. medvirket til at det har blitt bedre tilgang til apotektjenester i distriktene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at bedre kommunikasjonsmuligheter har ført til at behovet for å få tilsendt legemidler vederlagsfritt er blitt noe redusert.

       På grunnlag av dette og fordi apotekene skal gå kritisk igjennom sine distribusjonsordninger, er det mulig å få til en innsparing i fraktrefusjonene, slik Regjeringen legger opp til. Dette endrer ikke intensjonen bak ordningen som er at pasienter som enten er for syke eller har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få sine legemidler tilsendt vederlagsfritt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å beholde fraktrefusjon. Uten slik refusjon vil det ikke være mulig å nå målsetningen om ens priser på legemidler til publikum over hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       For å sikre lik tilgang og pris på apotekvarer for alle, jf. Innst.S.nr.19 (1992-1993), vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslå at satsene for apotekavgift for 1993 holdes uendret i 1994. Dette vil gi en merinntekt på kap. 5577 på 5,7 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 3752 Apotekavgiftsfondet

       Kapitlet er ført opp med 106,3 mill. kroner for 1994 mot 97,2 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil minne om at utdanningskapasiteten av farmasøyter er utilstrekkelig, og at dette igjen gjør at det kan være vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, spesielt til utkantapotek.

       Komiteen vil i den forbindelse minne om at sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1992-1993) la vekt på at utdanningen ved Universitetet i Tromsø skulle gjøres fullstendig. Komiteen ba videre om at departementet skulle vurdere finansiering av farmasøytutdanningen bl.a. fra Apotekavgiftsfondet.

       Komiteen vil be om at dette følges opp av departementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt forslag om å styrke kap. 751 post 70 Tilskudd til apotek med 6,7 mill. kroner. Slik finansieringen for apotektilskuddet er lagt opp, vil disse medlemmer som følge av dette foreslå:

Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning

       Det er budsjettert med en inntekt på 54,8 mill. kroner for 1994 mot 43,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 751 og fremmer forslag om at satsene for apotekavgift for 1993 holdes uendret i 1994. Økt inntekt på kap. 5577 post 70 forutsettes nyttet under kap. 751 post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Av den avgiftspliktige omsetning ved apotekene i 1994 skal svares avgift etter disse satser:

Av de første kr 9.000.000: ingen avgift.

Av de neste kr 9.000.000: 2,5 %

Av resten 4 % »

Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 4.085,5 mill. kroner for 1994 mot 9.207,8 mill. kroner i 1993. Rammetilskuddet (post 60 i 1993) er slått sammen med tilskuddene til videregående opplæring og samferdselsformål til et samlet utgiftsutjevnende rammetilskudd for fylkeskommunene på kap. 572 post 70 under Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteen har merket seg at det stilles 520 mill. kroner til rådighet for fylkeskommunene til økt pasientbehandling av prioriterte grupper i tråd med ventetidsgarantien og nasjonale prioriteringer.

       Komiteen vil understreke at det er viktig at fylkeskommunene får tilsagnet om ekstra midler så snart som mulig slik at ventetidspasientene får behandlingstilbud raskt og slik at denne merbehandlingen som disse midler utløser, kan legges inn i sykehusenes samlede årsplaner på et tidlig stadium.

       Dette vil i særlig grad være viktig med tanke på styrkinga som ligger i budsjettet av den generelle rehabiliteringsvirksomheten og spesielt for de revmatologiske avdelinger.

       Komiteen viser til at det fortsatt er lange ventelister på sykehusbehandling, og at flere fylker har problemer med å innfri ventetidsgarantien. Komiteen finner grunn til å understreke at behandling for lidelser som ikke omfattes av ventetidsgarantien, også er nødvendig å ivareta.

       Komiteen vil komme nærmere tilbake til prioriteringer av helsetjenester og finansieringsordninger ved behandling av den varslede melding, men vil allerede nå signalisere at Regjeringen om nødvendig for å opprettholde et tilfredsstillende behandlingstilbud i sykehusene, må komme tilbake med forslag om økte bevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg ellers til at deltakende helseinstitusjoner i forsøket med stykkprisfinansiering får forlenget finansieringsordninga ut 1994 mens Stortinget evaluerer ordninga i forbindelse med behandlinga av den kommende meldinga om helsepolitikken.

       Komiteen har merket seg at Norge har en lav dekning av magnettomografer, som kan gi en tidlig avsløring av mange kreftformer. Hittil har MR-undersøkelser vært forbeholdt regionsykehusene, men komiteen har merket seg at departementets rådgivende utvalg for statlig styring av sykehusvirksomheten har anbefalt at MR-undersøkelser også bør være tilgjengelig ved sentralsykehus.

       Komiteen har videre merket seg at den nye behovsanalysen tilsier at vi i Norge bør ha 30 til 32 maskiner i drift. Dette tenkes oppnådd i løpet av en 10-årsperiode fordi en rask utbygging hindres av mangel på radiologer og radiografer. Komiteen mener det ikke er akseptabelt at kreftrammede skal måtte vente så lenge på et tilfredsstillende tilbud. Komiteen vil derfor be departementet vurdere muligheten av å utdanne fagpersonellet raskere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge har omtrent halvparten av den dekning på stråleterapi som verdens helseorganisasjon, WHO, mener det er behov for. Disse medlemmer vil be om at helseministeren påser at regionsykehusene medvirker til at vi får den utbyggingen som er anbefalt, og at tiltakene for å få en bedre personelldekning blir fulgt opp.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for helhet i helsetjenestene. Tjenesten og tilbudet må vurderes og måles ut fra de svakeste ledd i behandlings- og omsorgskjeden. Disse medlemmer viser til at også Regjeringen selv påpeker at effektivisering ved sykehusene har sammenheng med helsetjenester utenom sykehusene.

       Disse medlemmer mener derfor at basisøkonomien for kommunene og fylkeskommunene må styrkes dersom økonomien skal bli god nok for en helhetlig helsetjeneste. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til Senterpartiets alternative budsjettopplegg og Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) der det foreslås 1.500 mill. kroner til styrking av kommunesektoren gjennom rammetilskuddsordningen.

       Disse medlemmer vil påpeke at statens krav til aktivitetsøkning utover fastsatt/reell aktivitet i forbindelse med ventetidsgarantien igjen er avhengig av at fylkeskommunene har en basisøkonomi som tilsier at tidligere aktivitetsnivå kan opprettholdes for egen regning.

       Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med ventetidsgarantien og bruken av DRG-systemet fordrer gode registreringsrutiner ikke bare når det gjelder pasientdata, men også i forhold til fysisk og faglig kapasitetsutnyttelse. Disse medlemmer mener det bør utarbeides like systemer for dette for å kunne gi et sammenlignbart og helhetlig bilde av situasjonen, både for hver enkelt fylkeskommune og for landet som helhet. Gjennom en slik data- og registereringsbase vil utnyttelsesgraden kunne bedres også over fylkesgrenser og mellom ulike kategorier av helsetilbud.

       Disse medlemmer vil understreke behovet for en økt satsing på rehabilitering. Disse medlemmer vil peke på at tilleggsbevilgningen på 70 mill. kroner er en oppstarting i riktig retning. Midlene må imidlertid brukes primært til behandling og tjenestetilbud framfor omstilling og omorganisering.

       Disse medlemmer vil peke på at store pasientgrupper som slagpasientene har behov for rask behandling og spesialisttjenester bl.a. fra logoped. Oppbygging av rehabiliteringsteam i kommunehelsetjenesten er viktig bl.a. for mange revmatikere, som ved lokal oppfølging kan klare seg med kortere institusjonsopphold. Kommunale rehabiliteringsteam vil også ha en viktig oppgave innen eldreomsorgen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at til tross for årvisse løfter om å innfri ventetidsgarantien var det ved utgangen av september hele 5026 pasienter som ikke hadde fått behandling innen fristen på seks måneder. Det er videre 217.000 pasienter som nå venter på behandling ved norske sykehus.

       Dette medlem er av den oppfatning at det økonomiske opplegget fra Regjeringen for budsjetterminen 1994 i liten grad vil sette fylkene i stand til å løse de utfordringer de nå står overfor.

       Dette medlem vil i den forbindelse vise til St.prp. nr. 1 (1993-1994) fra Sosial- og helsedepartementet der det på s. 17 heter at

       Ut fra de økonomiske rammene Regjeringen og stortingsflertallet har lagt til grunn for fylkeskommunene de siste åra, og en forholdsvis ensidig vektlegging på ventetidsgarantien, har det nå kommet signaler om at en rekke pasientgrupper, bl.a. kronisk syke, eldre og smertepasienter med flere, er grupper som blir nedprioritert på en måte som gir grunnlag for en grundig gjennomgang og debatt i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er innforstått med den prioritering som ligger i ventetidsgarantien, men kan vanskelig se at Stortinget samtidig har gitt klarsignal til en forverring av behandlingstilbudet ved norske sykehus, slik det nå kommer meldinger om, til de grupper som her er nevnt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videre understreke den negative konsekvensen av Regjeringens sterke vektlegging av effektiviseringstiltak ved norske sykehus, med påfølgende fare for økt « svingdørseffekt », og viser i den sammenheng til merknader fra Sosialistisk Venstreparti under kapittel 701.

       Dette medlem mener at Regjeringens forslag til innsats overfor sykehusvesenet samlet sett er for liten og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke post 62 og 65 med henholdsvis 25 og 100 millioner kroner.

       Dette medlem vil for øvrig vise til kapittel 571 i kommunalkomiteens budsjettinnstilling for budsjetterminen 1994 der Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på 700 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at det neppe er diskutabelt at smertebehandlingstilbudet for kroniske smertepasienter og pasienter i marginalfasen i primærhelsetjenesten ikke er god nok. Dette medlem vil anslagsvis antyde at det finnes ca 200.000 pasienter av ulik kategori som er i behov for adekvat og god smertebehandling for å opprettholde tilnærmet livskvalitet. Dette medlem ser det slik, at for å bedre på disse forholdene bør helsepersonell fra primærhelsetjenesten i langt større grad enn hittil få spesialopplæring i moderne smertebehandling, enten ved regionsykehusene eller ved sentralsykehusene.

       I et moderne velferdssamfunn synes dette medlem at det må være en menneskerett at pasienter med sterke smerter av ulik årsak i vårt helsevesen kan få den nødvendige hjelp til smertelindring under sin sykdomstilstand.

       Dette medlem foreslår en tilleggsbevilgning til regionsykehusene som er øremerket til bruk for utdanning av helsepersonell fra primærhelsetjenesten i moderne smertebehandling.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem viser til at helsekøene fortsatt vokser. Dette gjelder også pasienter i ventelistegarantikøen. Når pasientkøene fortsatt vokser, mener dette medlem at det i hovedsak skyldes to forhold, nemlig fravær av pasientrettighetslov og uegnet finansieringsordning for norske sykehus.

       Dette medlem anser rammefinansiering som best egnet for rasjonering av helsetjenester; en finansieringsform som hemmer rasjonell sykehusdrift og der pasientene i forhold til budsjettet blir en utgiftspost, mens det ideelle burde være at sykehusene fikk betalt for den enkelte pasient de behandlet.

       Dette medlem viser for øvrig til de generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i den bebudede stortingsmelding om helsetjenesten våren 1994, å fremme forslag om en ny finansieringsordning for norske sykehus, der sykehusets inntekter følger pasientene. »

       Dette medlem mener ellers at det er uheldig at en har ulik eier- og driverstruktur for landets fem regionsykehus. Flere av regionsykehusene har landsdekkende behandlingsfunksjoner, eksempelvis Rikshospitalet som gir tilbud om transplantasjonskirurgi og kreftbehandling av barn, og Haukeland Sykehus som har landsdekkende avdeling for brannskader.

       Dette medlem mener at eier- og driveransvaret for landets fem regionsykehus bør ligge på ett og samme forvaltningsorgan, og dette medlem finner det mest hensiktsmessig at staten overtar driveransvaret for alle regionsykehusene. Et statlig eier- og driveransvar for regionsykehusene vil, etter dette medlems skjønn, føre til et større og mer likeverdig behandlingstilbud i regionene og gi en mer rasjonell og effektiv drift av regionsykehusene. Ved regionsykehusene foregår det betydelig forskningsvirksomhet, og med staten som eier og driver vil en, etter dette medlems skjønn, kunne høste betydelige gevinster ved en bedre koordinering av forskningsinnsatsen.

       Etter dette medlems mening betyr ikke en statlig overtakelse av regionsykehusene nødvendigvis at Staten må gå direkte inn i ledelsen av de enkelte sykehus. Regionsykehusene kan etableres som frie driftsenheter med statlig faglig og økonomisk driftsansvar.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en statlig overtakelse av de fylkeskommunale regionsykehusene. »

Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste

       Rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten i kommunene, som var på 13.695,2 mill. kroner i 1993, er fra 1994 foreslått sammenslått med rammetilskuddene til grunnskoleundervisning og kulturformål til et samlet utgiftsutjevnende rammetilskudd for kommunene. Bevilgningen er oppført på kap. 571 post 60 under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Det foreslås en endring av egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenestene, idet denne nå gjøres veiledende for kommunene, slik at kommunene gis anledning til å kreve mer i egenbetaling. Kommunenes merinntekter som følge av endringen anslås til ca 100 mill. kroner i 1994. Disse midlene er trukket ut av det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene.

Opphold i institusjon for eldre med særlige behov

       Komiteen er under budsjettbehandlingen blitt kjent med at mennesker fra enkelte trossamfunn møter vanskeligheter hvis de får tilbud om plass i kommunenes pleie- eller aldersinstitusjoner. Det gjelder f.eks. beboere som har strenge kostregler og/eller andre helligdager enn flertallet i Norge.

       Komiteen mener ikke en kan vente at alle kommuner kan legge til rette og oppfylle de krav disse beboerne har, men som de har rimelig rett til å få oppfylt. Komiteen finner det derfor naturlig at kommuner eller bydeler hvor det bor slike eldre, dekker utgiftene til opphold i institusjon i annen kommune eller bydel. Forutsetningen er at dette ikke blir dyrere enn i hjemkommunen, at det ikke fører til at antall institusjonsplasser utvides utover det den enkelte kommune ser som sitt behov, og at alders- og sykehjem er den tjenesteformen kommunen også ellers ville ha valgt.

       Komiteen er kjent med at departementet tidligere har sendt rundskriv til alle landets kommuner om disse forhold, og komiteen forutsetter at kommunene tar hensyn til dette. Praksis viser at en del kommuner likevel ikke følger Stortingets og departementets ønske om å ivareta disse eldres behov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil be departementet på nytt vurdere forskriftsendring som kan sikre at disse eldres hjemkommune betaler sykehjemsopphold utenfor hjemkommunen når alders- eller sykehjem er den tjenesteformen kommunen også ellers ville valgt, og når dette ikke fører til merkostnad for kommunen.

Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gi en tilbakemelding til Stortinget om hvordan den fristilte egenbetalingsfastsettelsen i kommunene slår ut i forhold til tidligere skjermede grupper. Slik tilbakemelding gis i forbindelse med budsjettet. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at Regjeringen i budsjettforslaget går inn for å endre forskriftene om egenbetaling for hjemmetjenester tilsvarende en merinntekt på 100 mill. kroner for kommunene.

       Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, der de to partier ble enige om å redusere kommunenes økte inntekter for egenbetaling med 30 mill. kroner. Dette innebærer at betalingsreglene vil bli mer gunstig for de hjelpetrengende enn hva Regjeringen opprinnelig la opp til.

       Disse medlemmer vil sterkt understreke, slik det også går fram av budsjettopplegget, at forskriftene om bruk av egenbetaling må inneholde sterke føringer om en sosialpolitisk fordelingsprofil som skjermer de med svakest økonomi og de med størst behov for hjelp. Det vises for øvrig til merknad i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) fra kommunalkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Senterpartiets merknad i kap. 10.3.9.2. i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen åpner for at kommunene selv skal kunne bestemme egenandeler for hjemmebaserte tjenester.

       Disse medlemmer kan støtte en slik ordning under forutsetning av at det blir utarbeidet forskrifter for egenbetaling i tråd med det som er foreslått i NOU 1993:11 Mindre til overføringer - mer sysselsetting (Kleppe II-utvalget), kap. 15 Folketrygdens helsetjeneste - finansiering (side 142).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringa å utarbeide forskrifter for egenbetaling for hjemmebaserte tjenester slik at:

       Disse medlemmer er uenig i måten Regjeringen vil gjennomføre dette på. Regjeringen trekker tilbake 100 mill. kroner av rammen, noe som får følger for funksjonshemmede og eldre. Dette skal brukes til å satse sterkere på de eldste eldre. Regjeringen oppfordrer således kommunene til å ta høyere egenandeler. Disse medlemmer mener dette kan komme i konflikt med den solidariske målsettingen som er en viktig del av velferdsstaten. Disse medlemmer vil styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ta hånd om alle sine hjelpetrengende på en god måte gjennom den generelle økningen av kommuneøkonomien som Senterpartiet foreslår ved en styrking av kap. 571 med 1.000 mill. kroner til kommunene og kap. 571 med 500 mill. kroner til fylkene gjennom rammetilskuddsordningen.

       Disse medlemmer vil også bemerke at dagens egenbetalingsordning slår uheldig ut.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å gjennomgå grunnlaget for beregning av egenandel slik at særfradraget blir fratrukket inntekten før det beregnes egenandel. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen nå har gått bort fra systemet med at departementet skal bestemme satsene for egenbetaling av hjemmetjenester ved de siste budsjettbehandlinger. Disse medlemmer vil peke på at Høyre siden dagens system ble innført har foreslått at satsene bør være veiledende, slik Regjeringen nå går inn for, men er dessverre blitt nedstemt. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen nå legger til rette for at satsene kan tilfredsstille forholdene i hver enkelt kommune, og har merket seg at dette medfører at kommunene får muligheter til merinntekter slik de hadde tidligere. Disse medlemmer vil derfor støtte proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår endringer av egenbetalingsordningen for de hjemmebaserte tjenestene. Ordningen skal nå gjøres veiledende for kommunene slik at den kan tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Kommunene gis større frihet til å fastsette betalingssatser og nivå på tjenestetilbud.

       Regjeringen forventer at kommunenes merinntekter vil bli på ca 100 mill. kroner ved denne endringen, og reduserer det utgiftsutjevnende tilskuddet tilsvarende.

       Dette medlem vil minne om at en rekke brukerorganisasjoner har reagert sterkt på denne endringen. Det påpekes at egenbetaling er usosialt, skatt på sykdom og pleie, og dette medlem støtter et slikt syn. Regjeringens forslag betyr også at den skjermingen de med de laveste inntektene tidligere hadde, nå forsvinner.

       Dette medlem vil også peke på at et system der kommunene stilles friere, også vil bety at det kan bli store forskjeller fra kommune til kommune med hensyn til egenbetalingsnivå, noe som gjør det enda mer usosialt. Dette medlem vil også minne om at kommunenes inntekter av egenbetaling i 1986 utgjorde 750 mill. kroner, mens den nå ligger på ca 2.100 mill. kroner. Hvor går grensa.

       På dette grunnlag vil Sosialistisk Venstreparti gå imot den foreslåtte endringen, og dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprettholde bindende forskrifter for egenbetaling for hjemmebaserte tjenester som sikrer skjerming av brukerne med svakest økonomi og størst behov for hjelp. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i det foreliggende statsbudsjett har fristilt kommunene i fastsettelse av egenandeler for hjemmehjelpstjenester, hjemmesykepleie og korttidsopphold i institusjon, og i den forbindelse har redusert de vanlige rammeoverføringene med 100 mill. kroner. Dette medlem stiller seg meget skeptisk til en fristilling av kommunene for å fastsette egenandeler i hjemmehjelpstjenestene, og dette medlem er redd for at vi vil få store ulikheter i egenbetalingssatsene fra kommune til kommune, og at kommunene i stor grad vil bruke egenandelene som salderingsposter i sine budsjetter. Dette medlem føler seg ikke beroliget av at Regjeringen i budsjettproposisjonen uttaler at departementet forutsetter at kommunene ivaretar en forsvarlig sosialpolitisk fordelingsprofil og skjermer de med svak økonomi ved fastsettelse av egenandeler.

       Dette medlem viser også til Kleppe II-innstillingen, NOU 1993:11 , der det uttales følgende i forbindelse med egenbetalinger i helse- og omsorgstjenestene:

       Dette medlem vil støtte Regjeringens fristilling av fastsettelse av egenandeler i kommunene kun på betingelse av at egenandelene får en sosialpolitisk profil i likhet med det som er anført i Kleppe II-innstillingen som ovenfor er sitert.

Overføring av rammetilskuddet under kap. 761 til et felles utgiftsutjevnende tilskudd

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Sosialistisk Venstreparti gikk imot å slå sammen rammetilskuddene til et felles utgiftsutjevnende tilskudd i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Dette medlem mener at omleggingen vil bety at muligheten for å legge føringer på de midlene som bevilges til kommunesektoren, blir mindre.

       Dette medlem vil bemerke at sosialkomiteen i forbindelse med B.innst.S.nr.11 (1992-1993) bevilget ca 14.486 mill. kroner under kap. 761. Nå er kapitlet borte. Dette medlem vil minne om at stadig flere og store oppgaver blir overført til kommunesektoren. Samtidig er det en rekke kommuner som sliter så tungt økonomisk at de har store vanskeligheter med å kunne opprettholde sine tilbud til eldre, syke, funksjonshemmede og andre sosiale tilbud.

       Dette medlem vil også bemerke at dagens høye arbeidsledighetstall, kombinert med strengere kriterier for å få trygd, vil bety en større belastning på kommunebudsjettene.

       Dette medlem vil med dette som bakgrunn vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettalternativ for 1994 foreslår å øke overføringene til kommunene med til sammen 9 %. Samtidig vil dette medlem påpeke at for å sikre at viktige reformer og oppgaver i kommunene skal bli gjennomført i tråd med intensjonene fra Stortinget, vil Sosialistisk Venstreparti vurdere behovet for større andel øremerking av bevilgningene.

Omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunene

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til en uttalelse fra sosialkomiteen ved budsjettbehandlingen for 1993 som hadde denne ordlyd:

       Dette medlem viser til foranstående uttalelse fra sosialkomiteen, men må dessverre konstatere at ventelistene for sykehjemsplass eller heldøgns omsorgsplass fremdeles øker, og at det antas at et sted mellom 10.000 og 15.000 eldre syke i dag venter på plass for heldøgns omsorg.

       Dette medlem sier seg glad for at Regjeringen i budsjettproposisjonen nå har tatt opp deler av et forslag fremsatt av Fremskrittspartiet under budsjettbehandlingen 1992 og 1993 om at det skal ytes investeringstilskudd til bygging av nye sykehjemsplasser og ombygging av flersengsrom til ensengsrom ved våre pleieinstitusjoner. Når det gjelder eldre sykes plassering i flersengsrom, viser dette medlem til at dette omfatter fremdeles ca 17.000 eldre syke mennesker. Dette medlem mener at den foreslåtte bevilgning på 217 mill. kroner som investeringstilskudd for bygging av nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser ikke vil være tilstrekkelig for å løse plassmangelen i kommunene.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn under behandlingen av Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett fremme forslag om at kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes med 100 mill. kroner.

Kap. 797 Helseberedskap

       Det foreslås bevilget 10,9 mill. kroner for 1994 mot 13,3 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Helsedirektoratet vil foreta en gjennomgang av landets totale legemiddelberedskap, og at departementet i den forbindelse vil komme tilbake til spørsmålet om omlegging av landets legemiddelberedskap og de budsjettmessige konsekvenser av dette.

       Disse medlemmer vil likevel peke på at den budsjettreduksjonen som Regjeringen har foreslått for 1994, ikke er forsvarlig av beredskapsmessige hensyn.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 2600 Trygdeetaten

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 2.426,1 mill. kroner for 1994 mot 2.391,3 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til at Trygdeetaten har fått en rekke nye oppgaver. Ved Stortingets behandling av Attføringsmeldinga, ble det uttrykt at Trygdeetaten skal ha hovedansvaret for attføringsarbeidet, men at deler av folketrygdens kap. 5 skulle overføres til Arbeidsmarkedsetaten. Trygdeetaten har også fått ansvaret for en aktiv oppfølging av sykmeldte etter 12. uke. Arbeidet med rehabilitering krever nært samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat, kommunen, arbeidsplassen og den enkelte klient.

       Komiteen vil uttrykke sin støtte til de opplegg som kan bringe spesielt kvinner med belastningslidelser tilbake til en funksjonsdyktig tilværelse. Komiteen vil imidlertid ikke generalisere disse lidelsene, og vil derfor understreke at også de nye reglene gir adgang til at kvinner med belastningslidelser fortsatt får uføretrygd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil framholde at dagens regelverk må praktiseres slik at også disse lidelser må berettige til uførepensjon.

       Komiteen vil for øvrig vise til rehabiliteringsprogrammet som er satt i gang for denne gruppen.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at EØS-avtalen vil medføre økt saksmengde for etaten.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994), hvor finanskomiteen har merket seg at Regjeringen har etablert et permanent beregningsutvalg for folketrygden, som skal videreutvikle et opplegg for løpende prognoser over regnskapsutviklingen for de regelstyrte ordninger som Rikstrygdeverket administrerer og at det legges opp til rullerende langtidsbudsjettering for folketrygden.

       I samme innstilling forutsettes det at den videre behandling av denne saken skjer i B.innst.S.nr.11 (1993-1994).

       Komiteen viser til dette, og vil understreke at folketrygden utgjør en stor andel av statens samlede utgifter. Som det dominerende økonomiske og sosialpolitiske omfordelingssystem spiller derfor folketrygdens utgifter en helt sentral rolle i den økonomiske politikken generelt og velferdspolitikken spesielt.

       Komiteen vil påpeke at de aller fleste postene på folketrygdens budsjett er overslagsbevilgninger. Dette forutsetter at Stortingets årlige bevilgninger til disse formål er basert på det best mulige prognosegrunnlag. Komiteen forutsetter derfor at det foreslåtte beregningsutvalget skal være et tjenlig middel til å sikre en mest mulig realistisk budsjettering av folketrygdens stønadsordninger.

       Komiteen vil understreke at endringer i folketrygdens stønadsordninger ofte kan få store budsjett- og fordelingsmessige konsekvenser. Det er derfor nødvendig at det er grundige analyser som ligger bak når slike forslag fremmes for Stortinget. Komiteen forutsetter derfor at beregningsutvalget vil bidra til at det etableres ordninger for en permanent og systematisk innsikt og kompetanse når det gjelder å kunne gi nødvendig informasjon om de budsjett- og fordelingsmessige konsekvenser av trygdetiltak.

       Komiteen regner videre med at det i etterhånd vil være behov for en evaluering av de regelendringer som foretas i de ulike stønadsordninger. Komiteen forutsetter derfor at beregningsutvalget vil få en sentral rolle i dette arbeidet. Dette vil være i tråd med Stortingets tidligere forutsetninger om at det generelt i budsjettproposisjonene skal legges økt vekt på resultatrapportering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at utviklingen i forholdet mellom antall pensjonister og yrkesaktive tilsier at arbeidet for løpende prognoser over regnskapsutviklingen og rullerende langtidsbudsjett for folketrygden må få økt prioritet. Disse medlemmer mener at det bør nedsettes en faglig og politisk bredt sammensatt folketrygdkommisjon som skal utrede folketrygdens fremtidige utfordringer. En slik kommisjon bør også vurdere hvilken rolle private og kollektive pensjonsordninger bør ha i årene fremover, og hvordan en best stimulerer sparing til egen alderdom. Utgangspunktet må være at slike private pensjonsordninger ikke skal samordnes med folketrygden.

       Disse medlemmer forventer at Regjeringen legger frem et forslag i Stortinget i inneværende sesjon om lavere pensjonsalder i private tjenestepensjonsordninger, og viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1992-1993).

       Disse medlemmer vil peke på at den økonomiske utviklingen medfører at det må utvises stor varsomhet med å utvide eller bedre støtteordninger i folketrygden. Både regelverk og omgang av den enkelte ordning og utvikling i grunnbeløpet må følges nøye.

       Videre vil disse medlemmer peke på at folketrygdens ytelser til folk i yrkesaktiv alder må gjennomgås kritisk for å spare samfunnet og næringslivet for utgifter. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til sine forslag om å redusere kostnadene ved sykelønnsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å sette i gang prøveprosjekt med 6-timers dag etter modell fra Kiruna i Sverige.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at en skal prioritere yrkesaktive som er sykmeldte foran andre i behandlingskøen. Dette vil kunne gå på bekostning av eldre, uføre og de arbeidsledige. Et system som vurderer behandlingstrengende ut fra sosial status, kan ikke dette medlem akseptere.

       Imidlertid ser dette medlem behovet for at statlige myndigheter aktivt støtter opp om lokale initiativ, slik som forsøksvirksomhet med 6-timers normalarbeidsdag.

       Dette medlem er av den oppfatning at 6-timers arbeidsdag vil kunne bidra til å redusere sykefraværet samtidig som nedkorting av arbeidsdagen vil bidra til en mer rettferdig fordeling av den lønna og ulønna arbeidsinnsatsen i samfunnet.

       Under denne forutsetning vil dette medlem kunne støtte Regjeringens forslag om å avsette 10 mill. kroner til forsøksvirksomhet finansiert over kap. 2600 post 21.

Tress 90

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at Rikstrygdeverket har knyttet 2 eksterne konsulenter til prosjektet.

       Flertallet vil i samarbeid med departementet be om å få tilbake en bredere omtale og forslag til tiltak for å sikre styringen av prosjektet i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har vedtatt å erstatte eksisterende EDB-utstyr og system med TRESS-90 systemet (Innst.S.nr.204 (1990-1991)).

       Prosjektet skal:

       Dette flertallet vil bemerke at Stortinget er blitt orientert i de årlige budsjettproposisjoner og gjennom muntlig orientering.

       Videre vil dette flertallet vise til de vansker som har oppstått når en skal gjennomføre en systemløsning med svært omfang og meget høyt teknologisk nivå.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at « Tress 90 » prosjektet i trygdeetaten synes å bli 35 mill. kroner dyrere enn forutsatt, og disse medlemmer kan ikke, på bakgrunn av det som er meddelt i budsjettproposisjonen, gå inn for den økede bevilgningen nå. Disse medlemmer forventer at Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994, kommer tilbake til saken med en fyldigere redegjørelse for hvorfor « Tress 90 » prosjektet er blitt dyrere enn forutsatt, og hva en vil gjøre for å få bedre styring med omlegging og kostnadene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteen har merket seg at bidragsinnkrevingen er overført fra Lensmannsetaten til Trygdeetaten. Bidragsgjelden var på 2,8 mrd. kroner. Det er forutsatt en langt bedre oppfølging av innkrevingsarbeidet. En regner med å redusere statens årlige utgifter med 450 mill. kroner de første årene, og med til sammen 4,2 mrd. kroner over en ti-års periode. Med nye EDB-rutiner regner en med å spare utgifter ved at en kan kontrollere opplysninger mot andre etater.

       Komiteen har merket seg at det vil bli lagt opp til kontroll av legeregningene. Syketransporten skal forsøkes samordnet ved administrasjon fra trygdekontorene.

       Komiteen vil også peke på at trygdekontorene har fått mulighet til å bruke sykepenger aktivt til å kjøpe behandlingskapasitet til de sykmeldte. Komiteen viser til at det er foretatt en desentralisering av beslutningsmyndighet fra Rikstrygdeverket til fylkeskontorene og trygdekontorene. Det er viktig at en slik desentralisert modell følges opp også når det gjelder fordelingen av kostnadene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil derfor gå imot at det opprettes 2 nye rådgiverstillinger i Rikstrygdeverket.

       Disse medlemmer vil videre gå imot at det opprettes 7 nye stillinger for å administrere fødselspenger for de statsansatte. Dette må kunne løses med nye EDB-rutiner og ved frigjort arbeidskraft med en desentralisert beslutningsmodell.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er avsatt 1,7 mill. kroner til utviklingskontrakter for norskproduserte hjelpemidler.

       Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative budsjett det det foreslås 15 mill. kroner for å opprette et Hjemmemarkedsråd. Målet er å gjenvinne markedsandeler ved å kjøpe og å produsere norske varer. Årlig brukes det 2 mrd. kroner til tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede. 8 % av dette er norskprodusert. Sverige produserer 60 % av disse hjelpemidlene selv.

       Disse medlemmer mener det må utarbeides en handlingsplan for å øke andelen av norskproduserte hjelpemidler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere de offentlige utgifter, og disse medlemmer foreslår:

Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 foreslås det bevilget 206,3 mill. kroner for 1994. Kapitlet er nytt og må ses i sammenheng med kap. 2663, post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler og 1993-budsjettets kap. 673, post 63 Hjelpemiddelsentraler.

       Komiteen vil uttrykke håp om at de forskjeller som i dag eksisterer i tilbudet fra hjelpemiddelsentralene vil utjevnes ved den statlige overtakelse av driften.

       Samtidig må det arbeides bevisst med å bedre innkjøps- og materialforvaltningssystemene og øke resirkuleringen, slik at den budsjetterte innsparingen blir realisert.

       Komiteen slutter seg til departementets råd om å la tolketjenesten for døve og døvblinde bli statlig og administrativt underlagt de administrative ledere av hjelpemiddelsentralen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har tidligere gått imot forslaget om å legge hjelpemiddelsentralene inn under trygdeetaten, men tar stortingsflertallets vedtak til etterretning. Disse medlemmer vil peke på at overføringen av ansvarsområdet ikke må føre til at det nødvendige arbeidet med effektivisering blir forsinket.

Kap. 2603 Trygderetten

       Det foreslås bevilget 23,9 mill. kroner for 1994 mot 23,6 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg økningen i antall innkomne saker, antall behandlede saker og i antall ubehandlede saker.

       Komiteen har også merket seg at antall nye saker i 1994 antas å bli færre enn for 1993. Komiteen forutsetter at arbeidet med økt effektivisering fortsetter slik at ventetiden reduseres så raskt som mulig.

Kap. 2650 Sykepenger

       Det foreslås bevilget 9.850,0 mill. kroner for 1994 mot 11.935,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at nedgangen i sykefraværet fortsetter. Det er sannsynligvis flere forhold som ligger til grunn for dette, men komiteen vil spesielt vise til de samarbeidsavtalene som er inngått mellom partene i arbeidslivet. Komiteen har ellers merket seg at pasienter med sykdommer i skjelett og muskelsykdommer utgjør den desidert største gruppen blant langtidssykmeldte. Komiteen ser derfor på den økte satsingen på rehabilitering som et viktig bidrag overfor denne gruppen. Komiteen har ellers merket seg de ulike tiltak som vil settes inn i det forebyggende arbeidet. Disse tiltakene vil ytterligere kunne redusere sykefraværet.

       Komiteen har merket seg at nær halvparten av de langtidssykemeldte har sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Blant disse utgjør rygg- og nakkelidelser den største gruppen. Ulike dokumentasjoner viser at kiropraktikk er et effektivt behandlingssystem både når det gjelder helbredelse og kostnadsmessig.

       Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 70 (1986-1987) og Innst.S.nr.84 (1987-1988) om autorisasjon av kiropraktorer. I denne innstillingen uttalte en enstemmig komité:

       Stortingets flertall ønsket den gang å opprettholde prinsippet om legehenvisning.

       Komiteen er gjort kjent med at henvisningene fra lege til kiropraktor er gått ned etter at autorisasjon trådte i kraft. Komiteen vil derfor be om at departementet vurderer tiltak som kan bidra til at en kan nyttiggjøre kiropraktorenes kompetanse på en mer tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for å få redusert utgiftene til sykelønn, og vil forbeholde seg retten til å komme tilbake til spørsmålet når prøveprosjektet mellom LO og NHO er avsluttet og en kan vurdere resultatet i forhold til de mål som ble satt.

       Disse medlemmer går ut fra at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994, eller i eget dokument, kommer tilbake til Stortinget med en bredere vurdering av sykelønnsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 739 post 63 og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen forutsetter at Folketrygdens sykelønnsutbetalinger reduseres med 9,4 % eller 700 mill. kroner uten at det foretas regelendringer i sykelønnsordningen. Disse medlemmer vil påpeke at erfaringene fra LOs og NHOs sykefraværsprosjekt tyder på at Regjeringens målsetting kan vise seg å være for ambisiøs.

       Disse medlemmer mener kostnadene ved sykelønnsordningen kun kan reduseres på varig basis ved å endre reglene, men konstaterer at Regjeringen heller ikke i år fremmer forslag om endringer til tross for at bl.a. Overføringsutvalgets leder, Per Kleppe, anbefalte dette.

       Disse medlemmer viser til at kostnadene ved sykefravær utgjør en betydelig belastning både for bedrifter og for de offentlige budsjetter. Høy behandlingskapasitet i helsevesenet, frivillige avtaler mellom partene i arbeidslivet om å redusere fraværet og en omlegging av sykelønnsordningen vil sammen ha betydning for hvor høye disse kostnadene blir. Disse medlemmer mener det nå er påkrevet å foreta endringer i sykelønnsordningen med sikte på å styrke folketrygdens økonomi og redusere det norske kostnadsnivået.

       Disse medlemmer vil foreslå at sykelønnsordningen legges om etter følgende modell med virkning fra 1. januar 1994:

       Disse medlemmer viser til at konsekvensene av Høyres forslag er at folketrygdens dekningsgrad f.o.m. tredje uke reduseres fra 100 % i dag til 70 %. Disse medlemmer vil påpeke at omleggingen må gjelde alle arbeidstakere og at tariffavtaler derfor må settes til side.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av en karensdag for alle sykefravær. Det forutsettes at ordningen gjelder likt for time- og månedslønte og at den kan gjøres gjeldende for 1994. »

       Videre vil disse medlemmer fremme lovforslag i innstilling til Ot.prp. nr. 4 (1993-1994) .

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de endringer som har vært foretatt de siste årene med direkte konsekvenser for kap. 2650 i budsjettet, og vil i den sammenheng vise til Sosialistisk Venstreparti sine merknader i Innst.O.nr.42 (1992-1993), Innst.O.nr.71 (1992-1993) og Innst.O.nr.110 (1992-1993).

       Dette medlem mener det nå er nødvendig å få klarlagt ulike sider av de innsparingstiltakene som stortingsflertallet har støttet. Det er god grunn til å anta at flere av de lovendringer som er foretatt vedrørende sykelønnsordningen, har fått svært uheldige og ikke tiltenkte konsekvenser.

       Dette medlem er imidlertid positiv til de besparelser i sykepengeutgifter som skyldes tiltak i den frivillige sykefraværsavtalen mellom partene i arbeidslivet.

       Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å avsette 10 millioner kroner til forsøksvirksomhet i trygdesektoren. I budsjettproposisjonen fra Sosial- og helsedepartementet står det på side 93 at det for eksempel skal gis adgang til « kjøp av behandlingstilbud » for disse midlene.

       Dette medlem er uenig i at man nå legger opp til et forsøksprosjekt som bryter med viktige prinsipper i norsk helsevesen uten at dette har vært gjenstand for en bred og grundig debatt i Stortinget. En slik debatt ville vært naturlig i forbindelse med Regjeringens bebudede melding våren 1994 om finansiering og prioriteringer i helsevesenet.

       Dette medlem mener at ordningen slik den nå er skissert, legger opp til et system som forskjellsbehandler de som har jobb, fra de som ikke har jobb. Det er ikke sykdommen i seg selv eller smerten som skal avgjøre om du får prioritert behandling, men hvorvidt man er arbeidstaker med opparbeidede rettigheter i sykelønnsordningen.

       Med etterkrigstidens største arbeidsledighet, med en stor gruppe ungdommer under utdanning, med mange hjemmeværende, med over 230.000 uførepensjonister og med over 600.000 alderspensjonister uten rett til sykepenger kan dette medlem ikke være med på å bevilge 10 mill. kroner til et prosjekt som skal sette et slikt usolidarisk opplegg i system. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad og sitt forslag under kap. 2600.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Det er der fremmet forslag om å endre sykelønnsordningen med innføring av en karensdag og 90 % lønnsdekning deretter. I omleggingen er det forutsatt at kronisk syke, fravær på grunn av barns sykdom og svangerskapspermisjon skal holdes utenfor innstrammingene. Forslaget fikk ikke flertall ved behandling i Stortinget og fremmes ikke på nytt nå. Dette medlem vil støtte forslaget fra Høyre om å innføre 1 karensdag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at utbetaling av sykepenger utgjør en betydelig del av folketrygdens utgifter. Dette medlem viser videre til at samarbeidsavtalen mellom organisasjonene i næringslivet om å redusere sykefraværet i 1993 har gitt godt resultat, men ikke tilstrekkelig.

       Dette medlem viser til at Norge har en særdeles gunstig sykelønnsordning, og dette medlem stiller derfor spørsmålstegn ved om nåværende sykepengeordning er forsvarlig sett på bakgrunn av Folketrygdens anstrengte økonomi og sett i forhold til de mange livsviktige oppgaver folketrygden skal løse.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om innføring av to karensdager i sykelønnsordningen, med påfølgende 80 % sykelønnsutbetaling. Dette medlem viser for øvrig til tidligere forslag i Innst.S.nr.11 (1990-1991), Innst.S.nr.11 (1991-1992) og Innst.S.nr.11 (1992-1993).

       Det forutsettes fra dette medlems side at hele innsparingen med to karensdager og 80 % sykelønn i sin helhet skal tilfalle folketrygden.

       Dette medlem kan ikke se at to karensdager vil få noen alvorlige økonomiske følger for mennesker som er i fast arbeid og sporadisk er syke. For de kronisk syke finnes i dag spesielle ordninger som kan videreføres i et sykepengeopplegg med karensdager.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen med innføring av to karensdager og derpå følgende 80 % sykelønnsutbetaling. Innsparingen ved to karensdager og 80 % sykelønn tilfaller i sin helhet folketrygden. »

Kap. 2660 Uførhet

       Det foreslås bevilget 21.253,0 mill. kroner for 1994 mot 21.507,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har registrert at for første gang siden innføringen av folketrygden i 1967 var det i 1992 en nedgang i antall nye uførepensjonister. Budsjettet for 1994 er dog basert på uendrede tall i forhold til registreringen pr. 30. juni 1993. Dette har sammenheng med en opphopning i attføringssystemet i de senere årene. Det ser likevel ut for at nedgangen i antall nye uførepensjonister oppveier denne opphopningen.

       Komiteen mener det er viktig at arbeidslinja i St.meld. nr. 39 (1991-1992) (Attføringsmeldinga) følges opp. Ved å tilby mennesker med redusert arbeidsevne mulighet til aktivt å delta på arbeidsmarkedet, vil dette kunne redusere antall nye uførepensjonister. Ikke minst er dette viktig pga. den store arbeidsledigheten som forsterker presset på uførepensjonsordningene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag under merknad til kap. 2670 om å øke særtilleggssatsen for gifte minstepensjonister. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under merknad til kap. 2670 om å likestille gifte og samboende pensjonister over en periode på 2 år. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Kap. 2663 Attføring

       Det foreslås bevilget 5.591,0 mill. kroner for 1994 mot 8.973,2 mill. kroner i 1993. Som en følge av at ansvaret for deler av folketrygdlovens kap. 5 er besluttet overført fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten, er det overført 3.800,0 mill. kroner til Kommunal- og arbeidsdepartementets område.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å videreføre den såkalte arbeidslinja. Dette innebærer blant annet en deling av post 70-78 Attføring mellom Sosialdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Dette innebærer at ytelser knyttet til yrkesrettet attføring blir en del av arbeidsmarkedsetatens ansvar, samtidig som trygdeetaten fortsatt skal ha et hovedansvar for hele attføringsprosessen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det utvikles gode samarbeidsrutiner mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, slik at brukerne ikke blir kasteballer i systemet.

       Komiteen legger vekt på at aktiv attføring er av betydning for å få flest mulig tilbake til det ordinære arbeidsmarked og dermed forhindre overgang til permanent uføretrygd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behandlinga av Attføringsmeldinga der Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ba departementet utrede spørsmålet om rett til yrkesmessig attføring for personer som har hatt omfattende omsorgsoppgaver over lang tid. Forslaget om dette ble oversendt Regjeringa.

       Disse medlemmer etterlyser en slik utredning.

Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 45.217,0 mill. kroner for 1994 mot 43.275,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til merknadene i B.innst.S.nr.11 (1992-1993) hvor et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mente at man bør komme fram til en løsning som innebærer at samboende ikke skal ha rett til høyere pensjonsytelser og bedre skatteregler enn gifte pensjonister. Flertallet ba departementet komme tilbake med forslag i løpet av våren 1993 som skulle medføre utjamning av forskjellene i ytelser og skatteregler mellom gifte og samboende pensjonister der det også skulle tas hensyn til folketrygdens økonomi.

       Komiteen viser til at spørsmålet om trygde- og skattemessig likebehandling av pensjonistektepar og samboende pensjonistpar ble drøftet i Revidert nasjonalbudsjett 1993.

       Komiteen har merket seg at et flertall i Stortinget ga sin tilslutning til Regjeringens opplegg med å utvide dagens system med en ordning (svensk modell) hvor samboende pensjonister som har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, likebehandles med pensjonistektepar når det gjelder trygde- og skatteregler.

       Komiteen har merket seg at det i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) var flertall for å øke særtillegget for minstepensjonistektepar, og at Regjeringen i statsbudsjettet for 1994 ble bedt om å fremme et forslag i tråd med dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (1993-1994) om endringer i pensjonsreglene m.v. til samboende pensjonister som innebærer at samboende som tidligere har vært gift med hverandre og/eller har felles barn, får tilsvarende grunnpensjon og ytelser (etterlattepensjon m.v.) som ektepar.

       Flertallet merker seg at ordningen gjelder for nye tilfeller, og at samboerpar som begge allerede har pensjon som enslige, ikke vil bli berørt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om lik sats for særtillegget som ytes alle minstepensjonister, uavhengig av om de er gift, samboende eller enslige. Dette vil kunne komme gruppen av pensjonister med en relativt svak økonomi til gode.

       Dette flertallet merker seg at særtilleggssatsen for gifte derfor heves til samme nivå som for enslige (og samboere), dvs. 60,5 % av G, og at dette også skal omfatte minstepensjonist med ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år. Videre at minstepensjonist som er gift med pensjonist som har tilleggspensjon, blir sikret samlet særtillegg/tilleggspensjon på minst samme nivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å lovfeste at samboende pensjonister ikke skal ha rett til høyere pensjon enn gifte pensjonister. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til den varslede gjennomgang av våre velferdsordninger. En gjennomgang og vurdering av overførings- og støtteordninger må etter Senterpartiets mening særlig sees i lys av de fordelings- og sysselsettingsmessige effekter de vil ha. Videre vil det også være naturlig å konsentrere seg om ordninger der det er innebygd en sterk vekstdynamikk. Folketrygden og tilleggspensjonene peker seg her særlig ut. I år 2020 regner en med overføringer på ca 80 mrd. kroner til folketrygden.

       Disse medlemmer vil arbeide for en ordning med mer rettferdig og lik pensjon. Det vil si at en må redusere de høyeste pensjonene og øke minstepensjonene slik at en får en pensjon som er stor nok til at alle kan ha en trygg alderdom. Fra 1. januar 1992 er det tatt et lite skritt i denne retning. Den fulle opptjening er redusert til 6 G og 1/3 godskrevet av inntekt mellom 6 og 12 G. Videre reduseres tilleggspensjonen fra 45 % til 42 %.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger der tilleggspensjonene reduseres ytterligere slik at en kan øke minstepensjonene og redusere misforholdet mellom utbetalinger og innbetalinger til folketrygden. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.11 (1991-1992), hvor det heter:

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra B.innst.S.nr.IV (1992-1993) hvor det bl.a. heter:

       Dette medlem ser Regjeringens forslag om å gjøre særtillegget likt for alle minstepensjonister, uavhengig av om de er gift, samboende eller enslige, som et skritt i riktig retning for å øke pensjonen for gifte minstepensjonister.

       Dette medlem vil likevel understreke at gifte minstepensjonister heller ikke med Regjeringens forslag vil bli reelt likestilt med samboende minstepensjonister. Så lenge grunnpensjonen for gifte minstepensjonister forblir uendret, dvs. en halv G mindre enn for samboende minstepensjonister, vil forskjellene mellom disse to gruppene fortsatt være stor.

       Regjeringens forslag om endring av særtilleggssatsene for gifte minstepensjonister vil dermed ikke være tilstrekkelig for å nå målet om reell likestilling av minstepensjonister.

       Dette medlem ser derfor behovet for en ytterligere økning av særtilleggssatsen for gifte minstepensjonister. For å nå målet om full likestilling av minstepensjonister må særtilleggssatsen for gifte minstepensjonister økes til 85,5 % av G. Dette er av Sosialdepartementet kostnadsberegnet til 575 mill. kroner fordelt på kap. 2660 og kap. 2670, og vil omfatte over 38.000 ektepar.

       En økning av særtilleggssatsen til samlet 171 % av G for gifte minstepensjonister vil i forhold til Regjeringens opplegg innebære en økning for minstepensjonistektepar på ca 20.000 kroner.

       På denne bakgrunn ser dette medlem nødvendigheten av en trinnvis opptrapping av særtillegget over en tidsperiode på to år og vil derfor fremme forslag om å bevilge 288 mill. kroner til dette formål for budsjetterminen 1994 fordelt med 18 mill. kroner på kap. 2660 og 270 mill. kroner på kap. 2670.

       For øvrig vil dette medlem peke på behovet for å redusere egenandelene og gjeninnføre bostøtten på 1992-nivå for å bedre minstepensjonistenes levekår.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « For en pensjonist med ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden, skal fullt særtillegg med virkning fra 1. januar 1994 utgjøre følgende:

       Særtilleggsloven § 2 gir i dag adgang for Stortinget til å fastsette særskilte satser for særtillegget til pensjonistektepar.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen bare delvis har fulgt opp flertallets merknader fra i fjor. Med de lovendringer som foreslås, vil fortsatt de fleste samboere ha rett på høyere pensjonsytelser enn gifte. Den svenske modellen retter derfor ikke opp uretten.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti primært ønsker å heve ekteparpensjonen slik at den blir lik med hva samboere i samme situasjon har krav på. Forslag om en økning av ektefellers grunnpensjon fra 75 % til 80 % av Grunnbeløpet ble fremmet under finansdebatten, men ble dessverre ikke vedtatt. Dette var ment som et første skritt i en 5-årig opptrappingsplan mot lik grunnpensjon.

       Dette medlem vil understreke at Kristelig Folkeparti er villig til å drøfte andre løsninger for å skape rettferdighet for gifte pensjonister. Hovedsaken er at ikke samboere lovmessig skal ha rett på høyere ytelser enn ektepar.

       Dette medlem mener primært at de lover som i dag virker til gunst for ektepar, så som f.eks. bestemmelsene om etterlattepensjon og forsørgertillegg, fortsatt bør forbeholdes ektepar.

       Dette medlem vil for øvrig komme nærmere tilbake til dette ved behandlingen av lovproposisjonen.

       Dette medlem vil gå inn for å heve særtillegget til 60,5 % av Grunnbeløpet for alle pensjonistektepar, ikke bare for ektepar der begge er minstepensjonister. Dersom dette blir vedtatt ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (1993-1994) , må Regjeringen komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvenser ved salderingen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil i forbindelse med trygdeoppgjøret 1994 komme tilbake med eget forslag om å bedre minstepensjonistenes livsvilkår, idet Fremskrittspartiet under behandling av trygdeoppgjøret i 1994 på nytt vil fremme forslag om en økning av særtillegget.

       Dette medlem viser til sine merknader i Innst.S.nr.239 (1989-1990), Innst.O.nr.58 (1990-1991) samt Innst.S.nr.157 (1990-1991) når det gjelder likestilling av samboende og gifte pensjonister.

       Selv om dette medlem har merket seg at Regjeringen i foreliggende statsbudsjett har foreslått ekstra særtillegg for pensjonistektepar, er det et godt stykke frem til man har fått full likestilling når det gjelder pensjonsutbetaling til ektepar og samboere.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at pensjonsutbetaling ikke skal være avhengig av sosial status, men at pensjonen skal være en individrettet utbetaling.

       For å fjerne forskjellsbehandlingen når det gjelder pensjonsutbetaling til henholdsvis ektepar og samboende pensjonister, vil Fremskrittspartiet på nytt fremme forslag om en individrettet pensjon også for pensjonistektepar. Tilpasningen skjer over 2 år og det fremmes følgende forslag:

       « Full likestilling mellom samboende og pensjonister oppnås over to år ved å øke grunnpensjonen til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1994 og tilsvarende opp til 100 % av G og fullt særtillegg fra 1995. »

       Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å lovfeste at gifte pensjonister ikke skal ha lavere pensjon enn samboende. »

Kap. 2683 Ugifte, skilte og separerte forsørgere

       Det foreslås bevilget 3.081,0 mill. kroner for 1994 mot 2.899,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1993 varslet at det er behov for en grundig gjennomgang av de ulike stønadsordningene for enslige forsørgere for å vurdere treffsikkerheten i ordningene. På grunnlag av arbeidet i en interdepartemental arbeidsgruppe skulle Regjeringen skissere enkelte mulige tiltak og omlegging av stønadsordningene.

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) (Gul bok) er støtteordningen beskrevet og drøftet. Flertallet har merket seg at Regjeringen påpeker en rekke svakheter ved overføringene til enslige forsørgere, men at det ikke foreslås endringer i budsjettåret 1994.

       Flertallet vil peke på at antall enslige forsørgere etter Statistisk sentralbyrås familiestatistikk økte med 56 % i perioden 1984-1990, og at dersom samboere med felles barn holdes utenfor, er det 110.000 enslige forsørgere med barn under 18 år ved utgangen av 1990. Dette utgjør ca 20 % av alle barnefamilier. Det er imidlertid usikkert hvor mange som er aleneboende enslige forsørgere. Utgiftene på trygdebudsjettene har hatt betydelig vekst, og det tilsier i seg selv en kritisk gjennomgang av ordningene. Når en økende andel av barnefamiliene mottar betydelige overføringer til omsorgsarbeid og utdanning, er det dessuten etter flertallets oppfatning viktig å utforme kriterier for ordningene som er treffsikre, og som oppfattes som rettferdige så vel av dem det angår, som av den øvrige befolkning.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens vektlegging av at stønadsordningene for enslige forsørgere gir rett til ytelser for personer som er i sin beste alder i forhold til arbeidslivet. Regjeringen mener at utgangspunktet derfor bør være at den enkelte skal forsørge seg selv gjennom eget arbeid, og at en gjennomgang av ordningene bør ha som siktemål å prioritere tiltak som kan fremme yrkesaktivitet. I tillegg mener Regjeringen at de ulike ordningene bør vurderes ut fra i hvilken utstrekning de tildeles andre enn de personer som ordningene primært er innrettet mot. Dette flertallet mener at dette er et godt utgangspunkt for å målrette støtten bedre.

Overgangsstønad

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at gjennomsnittlig stønadstid for overgangsstønad er 3 år, og at halvparten slutter å motta stønad fordi familiesituasjonen endrer seg. Bare 10 % slutter å motta stønaden på grunn av inntektsgivende arbeid.

       Regjeringen peker på at frem til barnet er ferdig med 3. skoleår kan forsørgeren velge å bli hjemme med barnet, og det stilles ingen krav til aktivitet på arbeidsmarkedet. Forsørgeren kan slutte i arbeid eller avslå gode arbeidstilbud, selv om tilfredsstillende tilsynsordning er tilgjengelig. I den sammenheng har flertallet merket seg at Regjeringen peker på en rekke endringer som kan tas opp til vurdering. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med nærmere drøfting og anbefalinger senest i budsjettet for 1995.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at departementet har satt i gang en gjennomgang av de ulike stønads- og trygdeordninger, og dette medlem forutsetter at denne gjennomgangen vil føre til en bedre kontroll av de enslige forsørgere som i henhold til loven ikke har krav på ytelser. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag om å redusere Post 70 - overgangsstønad.

       Dette medlem foreslår:

Nedkomststønad

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (Gul bok) peker på at den samtidige utbetalingen av nedkomststønaden for enslige forsørgere og engangsstønad eller løpende fødselspenger etter den generelle ordningen reelt sett anses å representere en overdekning. Regjeringen peker også på at nedkomststønaden ikke har noen varig virkning på de enslige forsørgeres økonomi.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner det riktig å målrette tiltakene overfor enslige forsørgere slik at de med størst behov også får den beste hjelp.

       Med det sammensatte familiemønster vi finner i dag, er ikke lenger begrepet aleneforsørgere entydig. Dette flertallet mener da det er viktig å slå fast at man må sikre livsvilkårene for de enslige aleneforsørgerne, dvs. der en voksen alene har omsorg for ett eller flere barn.

       Dette flertallet støtter Regjeringens forslag om at retten til utvidet barnetrygd faller bort ved samboerforhold av en viss varighet, eller når samboerparet får felles barn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser likevel en fare i Regjeringens forslag til innstramming som også vil ramme de av aleneforeldrene som har behov for å bruke tid hjemme sammen med sine barn.

       Disse medlemmer vil gå inn for å beholde nedkomststønaden i tillegg til fødselspenger eller engangsstønad.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til de ulike problemstillinger angående enslige forsørgere når rapporten fra den nedsatte arbeidsgruppen foreligger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.11 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å øke satsene for stønad til barnetilsyn og nedkomststønad.

       Dette medlem ser behovet for å videreføre denne satsinga og vil fremme forslag om å øke post 72 og 74 i tråd med dette.

       Dette medlem vil for øvrig vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti kommenterer Regjeringens gjennomgang av stønadsordningene for enslige forsørgere.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har avvist de forslag som er fremmet om nedskjæringer overfor enslige forsørgere. Enhver gjennomgang av stønadsordningene til enslige forsørgere må ha som overordnet perspektiv at 60 - 70 % av enslige forsørgere er blant dem i Norge som har de største økonomiske problemene.

       Dette medlem mener at eventuelle forandringer i stønadsordningene overfor enslige forsørgere ikke må bety innstramninger overfor enslige forsørgere samlet sett, men at det i sum er behov for å styrke inntektsgrunnlaget for denne gruppa.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Utdanningsstønad

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at utdanningsnivået hos enslige forsørgere varierer sterkt, men at spesielt de yngste kvinnene har lav utdanning. For denne gruppen vil en yrkesutdanning bedre mulighetene til å få lønnet arbeid. Regjeringen påpeker at det mangler data omkring hvorvidt dagens stønad faktisk fører til at enslige forsørgere kommer i arbeid. I Overføringsutvalgets innstilling ( NOU 1993:11 ) blir det dessuten påpekt at lovens kriterium om at vedkommende ikke er istand til å forsørge seg selv, er vanskelig å praktisere. Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake med en nærmere drøftelse og en vurdering av disse sider ved utdanningsstønaden.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i Regjeringens vurdering av at stønadsordningene i større grad må ta sikte på at enslige forsørgere aktivt kvalifiserer seg for arbeidsmarkedet. Dette kan etter dette flertallets oppfatning oppnås ved å stille større krav til aktivitet for å motta overgangsstønad, ved at enslige forsørgere får ta del i de tilbud arbeidsmarkedsetaten har, og ved en generell forbedring av studiefinansieringen.

       I tillegg til at effekten av utdanningsstønaden er ukjent, og at loven er vanskelig å praktisere, vil dette flertallet peke på at utformingen av stønadsordninger til enslige forsørgere må sees i forhold til de generelle offentlige låne- og stønadsordninger i samfunnet, og til den generelle samfunnsutviklingen. Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkeshyppigheten blant gifte småbarnsmødre er meget høy, og kravet til utdanning/kvalifikasjon til arbeidsmarkedet gjelder uansett sivilstand.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et stort antall småbarnsforeldre i dag tar utdanning, og de fleste finansierer dette ved lån i Statens lånekasse. Det kan synes urettferdig og tilfeldig at sivilstanden under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en meget lang periode etter at utdanningen er ferdig. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at utdanningsstønaden etter hvert bør avvikles i sin nåværende form.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti tok til orde for at ulike stønadsordninger for enslige forsørgere må ses i en helhetlig sammenheng. Dette medlem mener at Stortinget må få seg forelagt en samlet vurdering av de enslige forsørgernes levekår og konsekvensene av de ulike stønadsordninger som berører denne gruppen før eventuelle endringer foretas.

Kap. 2685 Forskuttering av underholdsbidrag

       Det foreslås bevilget 1.698,0 mill. kroner for 1994 mot 1.550,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har ingen merknader til dette kapitlet, men vil henlede oppmerksomheten mot punkt 4.10.22 i Gul bok for 1994, der det stilles spørsmålstegn ved retten til forskudd når moren nekter å oppgi barnefarens navn. Disse medlemmer vil understreke at dersom bidragsforskuddet kun går til de som oppgir barnefaren, vil det ramme mange svakstilte enslige mødre. Disse medlemmer vil signalisere at en slik omlegging er uønsket.

       Disse medlemmer mener det er viktig at barnet får vite hvem som er sitt opphav. En viser også til forslag ved behandling av meldinga om mennesker og bioteknologi der disse medlemmer foreslo at en skulle oppheve anonymiteten ved sæddonasjon ved kunstig befruktning.

Kap. 2686 Gravferdshjelp

       Det foreslås bevilget 195,0 mill. kroner for 1994 som er det samme som i 1993.

       Komiteen vil igjen understreke at kostnadene den enkelte må ut med i forbindelse med en begravelse, kan være urimelige, særlig for grupper med dårlig betalingsevne. Det anses nødvendig å få gjort noe med dette slik at alle kan bekoste en begravelse uten å få økonomiske problemer.

       Komiteen har tidligere bedt departementet om å vurdere ulike måter å løse disse problemene på. Både behovsprøving, endret støttebeløp, maksimalpriser, plikt til å oppgi ulike pristilbud, etableringsrett o.l. måtte vurderes i denne sammenheng.

       Komiteen har merket seg at Sosialdepartementet i samråd med Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge har vurdert disse spørsmålene i en felles arbeidsgruppe. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring med frist 16. august 1993. Departementet har varslet at det vil komme tilbake til utforming og organisering av gravferdshjelpen i en melding om de sosiale velferdsordningene i løpet av 1994. Komiteen vil avvente Sosial- og helsedepartementets vurderinger før den tar stilling til eventuelle endringer av gravferdshjelpen.

       Komiteen vil be departementet vurdere om gravferdshjelpen i større grad bør målrettes og styrkes for grupper med dårlig betalingsevne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at det for mange med middels og lave inntekter er vanskelig å finansiere en vanlig ordinær begravelse.

       Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å få vurdert ulike måter å løse dette på. Disse medlemmer vil minne om at sosialkomiteen ved flere anledninger de siste årene har tatt opp spørsmålet, og vil i den forbindelse vise til en enstemmig komitémerknad i B.innst.S.nr.11 (1991-1992) hvor følgende ble uttalt:

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at departementet nå burde ha lagt fram konkrete forslag til en forbedring av dagens støtteordning, som har stått uendret siden 1982, og vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram konkrete forslag til endringer/forbedringer av den statlige gravferdshjelp, seinest ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1994. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at gravferdshjelpen, som i dag er på 4.000 kroner, ikke har vært regulert siden 1982, mens utgiftene til en enkel begravelse i dag har en kostnad på mellom 10.000 og 12.000 kroner.

       Dette medlem vil beklage at Regjeringen heller ikke i dette statsbudsjettet har fremmet forslag om å endre gravferdshjelpen, dette til tross for at en enstemmig sosialkomité i B.innst.S.nr.11 (1991-1992) uttalte følgende:

       Dette medlem har merket seg at departementet ville komme tilbake til utforming og organisering av gravferdshjelpen i en melding om de sosiale tjenester i løpet av 1994. Dette medlem vil likevel fremme forslag om en økning av gravferdshjelpen med 2.000 kroner, gjeldende fra 1994. Dette medlem foreslår:

       « Gravferdshjelp etter folketrygdlovens § 9-1 settes til kr 6.000. »

Kap. 5701 Diverse inntekter

       Det er budsjettert med en inntekt på 2.463,0 mill. kroner for 1994 mot 1.950,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at Regjeringens arbeid med effektivisering av innkrevingsrutinene av bidragspliktige allerede har gitt resultater.

       Ot.prp. nr. 4 (1993-1994) , som omhandler lovendringer på dette området, vil tre i kraft fra 1. januar 1994 og vil gi en mer effektiv innkreving av underholdsbidrag. Dette er et ledd i å få nedbygd bidragsgjelden som vokste med om lag 1 mill. kroner daglig. Sosial- og helsedepartementet og trygdeetaten har nå snudd denne negative trenden. Dette vil også bedre den økonomiske situasjonen for bidragsmottakerne.

       Et viktig ledd i effektiviseringen er å få ned behandlingstiden, samt å gi adgang for bidragsfogden til å fastsette midlertidige bidrag. På denne måten unngås at bidragspliktige opparbeider seg gjeld i den tiden saken er under behandling. Det viser seg at slik gjeld er meget vanskelig å få nedbetalt senere.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at yrkesskadeforsikringen har ført til stor belastning for enkelte små bedrifter. De store bedriftene står sterkere i forhandling med forsikringsselskapene om lavere premie.

       Flertallet vil vise til at da ordningen ble innført i 1991, ble departementet bedt om å evaluere ordningen etter to år.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram evalueringen av den nye yrkesskadeforsikringen senest i budsjettet for 1995 og spesielt vurdere om de små bedriftenes kostnader kan reduseres. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at små bedrifter har dyrere yrkesskadeforsikringer enn større bedrifter. Dette problemet er tatt opp med forsikringsbransjen, og det arbeides med saken. Bransjen påpeker at grunnen bl.a. er at større bedrifter gjennomgående har større fokusering på forebyggende tiltak.

       Disse medlemmer er også kjent med at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen som skulle evalueres etter 2 år, er i gang. Rapporten skal etter planen foreligge i februar 1995, og disse medlemmer vil avvente denne rapporten.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelse- tjenesten m.v.

       Det foreslås bevilget 1.575,0 mill. kroner for 1994 mot 1.505,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen viser til sin merknad under kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene angående tiltak for å rekruttere helsepersonell til kommuner og fylkeskommuner som har dårlig dekning av leger, psykologer og fysioterapeuter.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går imot en omlegging av takstsystemet for leger med større vekt på driftstilskuddssatsene og reduksjon i trygderefusjonen.

       Disse medlemmer viser til den bebudede stortingsmeldingen om finansieringsordninger i helsevesenet og mener Stortinget bør drøfte takstsystemet i den sammenheng.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet opplyser i St.prp. nr. 1 (1993-1994) at « de budsjettmessige konsekvenser av omleggingen vil bli lagt fram i stortingsproposisjonen våren 1994 ». Det er uklart hvilke økonomiske konsekvenser omleggingen vil få, da det også avhenger av forhandlinger med legene. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen legger fram de økonomiske konsekvenser i salderingsproposisjonen dersom det anses nødvendig.

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

       Komiteen vil minne om at sosialkomiteen ved flere anledninger har omtalt Valnesfjord Helsesportssenter, og vil i den forbindelse vise til en merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.11 (1991-1992) hvor det heter:

       Komiteen er kjent med at Valnesfjord Helsesportssenter har konkrete planer for å utvide sin kapasitet i tråd med de uttalte mål og intensjoner fra Stortinget. For å komme videre i sine planer trenger Helsesportssenteret en foreløpig godkjenning fra departementet, og en bevilgning på ca 1,8 mill. kroner. Komiteen vil fremme følgende forslag til en bevilgning som skal være øremerket prosjektering for utbygging av Valnesfjord Helsesportssenter:

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at opptreningsinstitusjonene utgjør en vesentlig del av den medisinske rehabilitering. Opptreningsinstitusjonene, eller de tidligere rekonvalesenthjemmene, bidrar også i stor grad til å redusere ventelistene ved norske sykehus idet de er i stand til å overta etterbehandlingen av pasientene etter meget kort tid på sykehus.

       Flertallet viser til at nye forskrifter for opptreningsinstitusjoner ble fastsatt med virkning fra 1. januar 1992. Flere av de institusjonene som ikke ble godkjent i 1992, er senere blitt godkjent i 1993, ialt 8 opptreningsinstitusjoner. Flertallet viser imidlertid til at det ikke er foretatt noen budsjettøkning til opptreningsinstitusjonene i 1994 i forhold til 1993 til tross for at flere institusjoner omfattes av refusjonen.

       Flertallet er ikke enig i å redusere satsene for trygdens dekning av utgiftene og foreslår derfor å øke bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som ønskelig at de ulike opptreningsinstitusjoner inngår som en integrert del av de fylkeskommunale behandlingsopplegg. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen drøfte dette i den varslede meldingen om den framtidige helsepolitikken, og komme tilbake med forslag om hvordan dette praktisk kan gjennomføres.

       Disse medlemmer er oppmerksom på at utvidelsen av antall opptreningsinstitusjoner krever økte statlige midler for å holde klientenes egenbetalingssatser lavest mulig, og vil derfor høyne posten med kr 15.000.000.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av de egenbetalingssatser som behandlingsinstitusjonene nytter. »

       Komiteen viser for øvrig til merknad under kap. 739 post 70 vedrørende egenbetaling ved behandlingsreiser til utlandet.

Kap. 2750 Legehjelp m.m.

       Det foreslås bevilget 1.332,0 mill. kroner for 1994 mot 1.293,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg en forbedret styring av utgiftene i forbindelse med legeskyssbåtene.

       Komiteen har videre merket seg Regjeringens forslag om en innstramming i legenes bruk av drosje i forbindelse med legevakttjeneste og sykebesøk. Komiteen er usikker på hvilke konsekvenser en slik endring vil ha for den kommunale legevakttjenesten, og ber om at departementet i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1995 kommer tilbake med en rapport om konsekvensene av innskjerpingen.

Post 72 Luftambulansetransport

       Komiteen viser til at det indre Sør-Norge er dårlig dekket når det gjelder ambulansehelikopterbase. Dette fører til at det akuttmedisinske tilbudet ikke er på høyde med det resten av befolkningen har tilgang på. Komiteen uttalte i B.innst.S.nr.11 (1992-1993) at Buskerud, Telemark og Oppland burde prioriteres ved en eventuell ny etablering av base.

       Komiteen mener at ny luftambulanse i første omgang bør etableres som en prøveordning tilsvarende etableringen av Arendalsbasen. Behovet for basen bør evalueres etter ca 2 år før en tar stilling til om basen skal gjøres permanent.

       Komiteen er imidlertid oppmerksom på at innhenting av tilbud på luftambulansetjeneste krever grundighet og tid.

       Komiteen anbefaler derfor at oppstart av basen settes til 1. september 1994. »

       Komiteen viser for øvrig til sitt forslag om bevilgning til bemanning under kap. 700 post 62 med kr 1.000.000.

Kap. 2751 Medisiner m.v.

       Det foreslås bevilget 4.225,0 mill. kroner for 1994 mot 3.978,0 mill. kroner i 1993.

Post 70 Legemidler

       Komiteen viser til at det fra 1. september 1993 er innført et referanseprissystem som innebærer at trygdens refusjon fastsettes med utgangspunkt i billigste synonympreparat. Dersom legen/pasienten velger et dyrere preparat, må pasienten betale det overskytende beløp. Komiteen vil understreke at legen har ansvar for ikke å velge et dyrt preparat hvis det ikke er klare medisinske grunner som taler for det, idet pasienten i praksis er overgitt til legens vurdering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det ikke skal oppføres legemidler på referanseprislisten hvor gyldig patent ikke er utløpt. Dette er bl.a. viktig for å sikre en norsk utvikling og produksjon av legemidler.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at foreskriving av kolesterolsenkende medikamenter skjer for det meste på blå resept. Disse medlemmer vil be departementet om å overføre disse medikamenter til den ordinære refusjonsordningen.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

       Det foreslås bevilget 390,0 mill. kroner for 1994 mot 290,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utgiftstaket for 1994 er foreslått satt til samme beløp som for inneværende budsjettermin.

       Dette medlem har merket seg den kraftige økningen i egenbetaling de siste åra og viser i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.II (1992-1993).

       Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år i Stortinget har påpekt behovet for, og fremmet forslag om, å endre den usolidariske beskatningen på sykdom som skiftende regjeringer har støttet.

       Foruten den usolidariske profilen egenandeler har, vil dette medlem i likhet med en rekke brukerorganisasjoner uttrykke bekymring for at det nivået egenbetalingene nå er på, lett vil kunne føre til et underforbruk av nødvendige medisiner og helsetjenester. En slik utvikling vil føre til at det som i første omgang vil kunne være en samfunnsøkonomisk gevinst, over tid vil vise seg å kunne gi store merkostnader.

       Dette medlem ønsker på denne bakgrunn en nedtrapping av utgiftstaket og fremmer følgende forslag:

       « Utgiftstaket for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, viktigere legemidler m.v. reduseres til 800 kroner. »

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

       Det foreslås bevilget 2.035,0 mill. kroner for 1994 mot 1.970,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg at revmatikere kan ha særlig stort behov for fysioterapitjenester og vil be departementet vurdere å styrke denne tjenesten.

       Komiteen vil henvise til at det under kap. 700 Statens helsetilsyn m.m. er satt opp følgende mål: « Medvirke til god helse og helsetjeneste for alle. » Komiteen mener at dersom dette målet skal nås, er det viktig at det sikres noenlunde lik geografisk dekning av helsepersonell i hele landet.

       Komiteen er derfor enig i at det gis tilskudd til fastlegestillinger i forbindelse med listepasientordninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har kjennskap til at mange primærkommuner og fylkeskommuner har forsøkt med mange stimuleringstiltak, også økonomisk, for å sikre seg kvalifisert helsepersonale uten at dette synes å har gitt noen stabil tilgang på bl.a. leger. Flertallet viser for øvrig til at leger, psykologer og fysioterapeuter som etter 10. oktober 1992 etablerer privat praksis uten driftsavtale med fylkeskommuner eller kommuner, ikke har rett til trygderefusjon. Dette kan hindre opphoping av slike tjenester i sentrale strøk til fordel for bedre tilgang på personale i distriktene. Dette har også gyldighet for fylkeshelsetjenestene (se kap. 2711) der et gjennomgående trekk er stor mangel på leger og spesialistleger ved fylkessykehusene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener det er et viktig mål å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud, og at det innebærer at alle kommuner må ha tilgang på godt utdannet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Finansieringsordningene for helsepersonell må stimulere til at alle områder av landet får en rimelig dekning, men systemet må også stimulere til innsats og til effektiv bruk av offentlige midler.

       Disse medlemmer vil peke på at det ikke er noe som tilsier at et detaljregulert legemarked vil endre den geografiske fordeling, eller øke effektiviteten i behandlingen. En ytterligere svekkelse av privat drift og nedbygging av et takstsystem som stimulerer til innsats vil kunne redusere det totale legetilbudet. Disse medlemmer har tidligere gått mot forslaget om å frata privatpraktiserende leger uten offentlig avtale trygderefusjon for pasientbehandlinger. Disse medlemmer vil påpeke at veksten i slike legeårsverk nå ikke kommer i sentrale strøk.

       Disse medlemmer går, som også nevnt i merknad til kap. 2711, imot en omlegging av takstsystemet for leger med større vekt på driftstilskuddssatsene og reduksjon i trygderefusjonen. En slik omlegging vil føre til at det gis mindre stimulans til å øke behandlingskapasiteten, og vil dermed innebære lengre helsekøer. Det vil også medføre høyere egenandeler for pasienter som oppsøker leger som ikke har avtale med kommunen.

       Disse medlemmer viser til den bebudede stortingsmeldingen om finansieringsordninger i helsevesenet og mener Stortinget bør drøfte takstsystemet i den sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det bør arbeides aktivt med regulering av legemarkedet og for å øke utdanningskapasiteten av leger og andre nødvendige helseprofesjoner. Senterpartiet støtter ikke Regjeringens opplegg til endringer av driftstilskuddet til privatpraktiserende leger fra 1. juli 1994 slik at det i gjennomsnitt utgjør 50 % av legenes inntekter med en tilsvarende reduksjon av trygderefusjonene.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av meldingen om finansiering av helsetjenestene som er varslet til Stortinget våren 1994.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

       Det foreslås bevilget 202,0 mill. kroner for 1994 mot 174,0 mill. kroner i 1993.

       Komiteen vil bemerke at stønad til barn med synshemminger i dag bare omfatter noen få grupper. Komiteen mener det er riktig å få en gjennomgang av de ordninger som berettiger støtte under posten Andre helsetiltak. Komiteen vil derfor be Regjeringen evaluere dagens kriterier for stønad under denne posten.