B.innst.S.nr.12 (1993-1994)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet m.v.

II. Komiteens merknader

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter programkategoriene administrasjon, grunnskole, videregående opplæring, andre tiltak i utdanningen, voksenopplæring, høgre utdanning, særskilte forskningsformål, stipend og sosiale formål, samt Den norske kirke.

       Samlet budsjettforslag for dette departement er 22.865.555 mill. kroner, idet rammetilskuddet til kommunene for grunnskolen og til fylkeskommunene for videregående opplæring er overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett som ledd i forenklingen av inntektssystemet.

       Under Næringsdepartementets programkategori forskning og utvikling er kap. 920 Norges Forskningsråd oppført med 905 mill. kroner.

       Fiskeridepartementets programkategori forsking og utvikling er oppført med 433,45 mill. kroner.

       Landbruksdepartementets programkategori utdanning og forsking m.m. er oppført med 900,732 mill. kroner.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen, Kjell Terje Fevåg, Tomas Norvoll, Marit Nybakk, Trond Mathisen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og fra Fremskrittspartiet, Ellen Christiansen, har i det følgende innledende generelle merknader og deretter merknader til de aktuelle kapitler under ovennevnte departementers budsjett.

       Hva angår budsjettkapitler som ikke er særskilt omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

A. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

GENERELT

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke utdanningens betydning for en helhetlig og bærekraftig utvikling av det norske velferdssamfunnet og som et virkemiddel for utjevning av levekår og muligheter. Solidaritetsalternativet forutsetter at opplæring og utdanning prioriteres. Utdanning er viktig for å øke den enkeltes livskvalitet, øke verdiskapingen, oppnå full sysselsetting og tilrettelegge for en bedre fordeling. Et viktig mål er lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet.

       Miljøets betydning må vektlegges lokalt og globalt. For å kunne ta riktige beslutninger som sikrer en bærekraftig utvikling, må innbyggerne ha gode kunnskaper og være motiverte. Disse medlemmer slutter seg til departementets hovedstrategi der miljølære skal bli en del av det daglige arbeidet i opplæringa på alle nivåer og i alle deler av vårt utdanningssystem.

       Disse medlemmer slutter seg til proposisjonens hovedinnledning og vil spesielt framheve den betydning skolen har som holdningsskaper og verdiformidler, basert på vår kristne og humanistiske kulturarv. Disse medlemmer er tilfreds med at satsingen på kompetanseheving også gir seg utslag i nytenking og økte bevilgninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den viktige rollen som skolen spiller i vårt kunnskapsbaserte samfunn. I et samfunn i stadig endring er en videreutvikling av våre utdanningssystemer viktig og nødvendig for å møte utfordringene i morgendagens Norge.

       Disse medlemmer mener at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle uten hensyn til egne forutsetninger, sosial bakgrunn, geografiske forhold eller økonomisk evne. Enhetsskoletanken representerer verdier som det norske samfunn ikke har råd til å miste.

       Disse medlemmer legger stor vekt på skolens rolle i arbeidet med å skape og bevare harmoniske og livskraftige lokalsamfunn. Alle barn må tilbys likeverdige skoletilbud. Det er derfor viktig å ha overføringssystem til kommunene som gjør det mulig å sikre nasjonale standardkrav på våre skolesystem innen en desentralisert struktur. Skolen hører til i lokalsamfunnet og må organiseres slik at den blir en naturlig del av barns oppvekstvilkår i nærmiljøet med sterkt engasjement fra foreldre/foresatte.

       Disse medlemmer mener det viktig å etablere tilbud for ungdom som ikke vil gjøre seg nytte av de tilbud som Reform 94 gir rett til. Dette gjelder ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke har fått arbeid, ikke har tatt imot opplæringsplass eller som har sluttet midt i skoleåret. Meningsfulle tilbud til disse elevene er nødvendige for at retten til videregående opplæring skal bli reell.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterk satsning på forskning og høyere utdanning for å møte de utfordringer en stadig sterkere internasjonal konkurranse innebærer. Spesielt er det viktig at det offentlige ivaretar og sikrer grunnforskningen gode vilkår. Disse medlemmer ser det også som viktig at de regionale forskningsmiljøene gis mulighet til utvikling.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norgesnettet gis muligheter for utvikling og styrking av utdannings- og forskningstilbudet i hele landet.

       Disse medlemmer vil peke på betydningen av gode studiefinansieringsmuligheter og gode studentmiljø for å sikre alle lik rett til utdanning og muligheter til å gjennomføre studiene innen normert tidsramme. Det er viktig å hindre at kommende generasjoner blir gjeldsslaver under for tunge studielån.

       Disse medlemmer mener at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten. Kirken fyller i dag funksjonen som trossamfunn og er samtidig en viktig kulturbærer og miljøskaper i lokalsamfunnene. I et samfunn som stadig mer preges av normoppløsning og økende kriminalitet, er det viktig at kirken gis gode arbeidsvilkår i sitt viktige samfunnsbyggende arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger stor vekt på en aktiv og målrettet kunnskapspolitikk og har i sitt alternative budsjett for 1994 fulgt dette opp gjennom en klar prioritering av skole og utdannelse. Disse medlemmer mener at det er viktig å tillegge kravene til kvalitet, kunnskaper og kompetanse stor vekt i alle deler av utdannelsessystemet, og foreslår i denne innstilling bl.a. følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

       Disse medlemmer vil understreke at grunnskolen skal sørge for at alle elever, uansett hvor i landet de går på skole, arbeider med en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Målet er at elevene skal tilegne seg så mye av dette stoffet som deres forutsetninger tilsier. Det obligatoriske fellesstoffet skal sikre at alle elever i grunnskolen får innføring i grunnleggende basiskunnskaper i sentrale redskapsfag og kunnskaper om de viktigste deler av vår nasjonale kulturarv.

       Disse medlemmer mener at skolestart for 6-åringer må bygge på et pedagogisk opplegg som er forankret i den eksisterende småskole. Disse medlemmer vil øke timetallet i småskolen. Med en slik reform vil elevene få mer undervisningstid enn i dag, selv om første klassetrinn tilpasses yngre elever. Utvidelsen av undervisningstiden skal først og fremst brukes til kunnskapstilegnelse, med særlig vekt på norsk, matematikk og engelsk. Engelsk bør innføres fra 2. klasse. Disse medlemmer ønsker en systematisk evaluering av elevenes faglige utvikling fra 1. klasse, supplert med karakterer fra 4. klasse. Det bør også gis en evaluering for « innsats ».

       Disse medlemmer vil ha en ny Mønsterplan med sentralt fastsatte krav om hva elevene skal gjennomgå på hvert klassetrinn. Det bør avholdes årlige nasjonale kunnskapsprøver i grunnskolen, med særlig vekt på basiskunnskapene.

       Disse medlemmer understreker at en godt kvalifisert lærerstab er en av de viktigste forutsetninger for en kvalitetsmessig god skole. Det må satses mer på etterutdannelse, samtidig som det må innføres krav om at lærere som underviser i teorifagene på ungdomstrinnet skal ha minimum ett års utdannelse i sine undervisningsfag.

       Disse medlemmer mener at all ungdom mellom 16 og 19 år som ønsker det, skal kunne få et tilbud om treårig opplæring i videregående skole eller fagopplæring i arbeidslivet. Disse medlemmer vil motarbeide alle tendenser i retning av å gjøre også den videregående skole til en « enhetsskole », hvor flest mulig skal ha mest mulig felles undervisning. En slik utvikling vil gjøre det vanskeligere å oppfylle kravet om at elevene skal få en undervisning i samsvar med evner, interesser og forutsetninger. Disse medlemmer vil holde fast på at videregående opplæring må bygge på forskjellige, men likeverdige tilbud med differensiering i undervisningen ut fra elevenes ønsker, behov og forutsetninger. Dette kan oppnås ved at skolene får større frihet til å prøve ulike undervisningsopplegg. Elevene må sikres fritt skolevalg, og skolene organisatorisk og pedagogisk frihet. Det vil stimulere til nytenkning i form av nye undervisningsmetoder, spesialisering og utvikling av temaskoler. Disse medlemmer minner om at Høyre stemte imot Lovforslaget av Reform 94 og dessuten har foreslått reformen utsatt, men konstaterer nå at Reform 94 vil bli gjennomført fra skoleåret 1994-95. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet for å styrke det faglige nivå i alle deler av videregående opplæring.

       Disse medlemmer konstaterer at AMO-ordningen har utviklet seg til et slags eget utdannelsessystem på siden av det ordinære, både når det gjelder videregående opplæring og høyere utdannelse. Disse medlemmer mener at denne utviklingen har flere uheldige sider, bl.a.:

       Disse medlemmer mener at det er grunn til å vurdere AMO-ordningen meget kritisk, med sikte på at hovedtyngden av midlene settes inn i tiltak for å øke de ordinære tilbudene innenfor videregående og høyere opplæring.

       Disse medlemmer satser på fortsatt utbygging av høyere utdannelse, både gjennom en videre økning av antallet studieplasser og gjennom en sterkere satsing på kvalitet i undervisning og forskning. Disse medlemmer støtter arbeidet for å realisere Norgesnettet for høyere utdannelse, med sikte på en samlet kvalitativ styrkelse gjennom styrkede fagmiljøer, øket samarbeid mellom institusjonene og klarere nasjonal arbeidsdeling for å utvikle spisskompetanse. I budsjettet for 1994 legger disse medlemmer særlig vekt på tiltak for å styrke studiefinanseringen og på tiltak for å øke antallet studieplasser med 10.000 utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer henviser til opplysninger fra departementet som viser at Regjeringens forslag betyr at det ved opptaket høsten 1994 blir plass til 4.000 færre studenter enn ved opptaket i høst. Høyres forslag om å omdisponere arbeidsmarkedsmidler til økning av antallet studieplasser vil hindre en slik uheldig utvikling.

       Disse medlemmer mener at Den norske kirke er en viktig nasjonal institusjon, som ved siden av å være landets største trossamfunn også samler det norske folk om grunnleggende kristne og etiske verdier. Som en viktig tradisjonsbærer virker Kirken stabiliserende, skaper trygghet og er en motvekt til oppløsningstendenser i samfunnet. Disse medlemmer legger vekt på å gi Kirken gode arbeidsmuligheter som en åpen, tjenende folkekirke.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at enhetsskolen gir det beste grunnlag for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går på samme skole og i samme klasse. Dette gir innsikt, erfaring og kunnskap som er viktig både for å mestre egne liv og for å bidra til en demokratisk utvikling av samfunnet. Det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning om den allmenne skolen, og hindre at ressurssterke foreldre satser på privatskole for sine barn.

       Dette medlem er imot skolestart for 6-åringer og vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av den bebudede odelstingsproposisjonen.

       Dette medlem viser til at det er urovekkende store forskjeller mellom de kommunene som bruker mest og de som bruker minst ressurser pr. elev. Dette medlem mener at enhetsskolen skal gi et likeverdig tilbud til alle elever, men ikke et likedan tilbud. Undervisningen skal bidra til at hver enkelt elev får utviklet sine evner og anlegg. Sosialistisk Venstreparti legger vekt på høyere kvalitet på undervisningen bl.a. ved å bedre læreboktilbudet og tilføre tidsmessig utstyr for undervisningen.

       I årets budsjett vil dette medlem foreslå følgende endringer i Regjeringens budsjettopplegg for grunnskolen:

       « To rammetimer i småskolen hvorav minst en går til praktisk-estetiske fag, 20 mill. kroner går til styrking av læremidler og 13 mill. kroner til etterutdanning for lærere.

       Bevilgningen til skolefritidsordninger økes med 20 mill. kroner for å minske foreldrebetalingen og det foreslås 10 mill. kroner i økning til kommunale musikkskoler. »

       Dårlig kommuneøkonomi har ført til sterk sentralisering av skolesektoren og nedleggelse av en rekke utkant- og grendeskoler. Dette medlem vil arbeide for å endre kriteriene i inntektssystemet slik at en differensiert skolestruktur kan opprettholdes. Dette medlem foreslår 20 mill. kroner for å styrke mindre skoler/grendeskoler og en mer desentralisert skolestruktur.

       Dette medlem vil understreke at for mange innvandrerbarn er opplæring på morsmålet en forutsetning for å kunne mestre norsk som annetspråk. Fremmedspråklige barn i norsk skole skal derfor ha rett til morsmålsopplæring. Morsmålslærerne bør ha pedagogisk kompetanse.

       Den største utfordringen når det gjelder Reform 94 vil være å sørge for at denne reformen ikke bare blir en formell og kvantitativ rettighetsreform. Det er nødvendig å sette inn økonomiske, faglige og pedagogiske virkemidler for at reformen også blir en reelt kompetansehevende reform. I årets budsjett foreslår dette medlem en økning på tilsammen 275 mill. kroner. Disse midlene skal gå til etterutdanning av lærere, materiell og utstyr, samt lærlingordningene.

       Dette medlem viser for øvrig til B.innst.S.nr.5 (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti øker utgiftsutjevnende tilskott til fylkeskommunene med 700 mill. kroner bl.a. for å øke innsatsen i forhold til Reform 94.

       Dette medlem mener at alle som ønsker det skal sikres mulighet til høyere utdanning. Dette forutsetter en god studiefinansiering og en utbygging av kapasiteten i dagens utdanningssystem. Dette medlem mener at antallet studieplasser skal økes med 4.000, slik at det kan tas opp 39.000 nye studenter neste år. Reglene for opptak til høyere utdanning bør utformes slik at ingen grupper utdanningssøkende stenges ute på grunn av urimelig høye karakterkrav. Ved utdanningsretninger med særlig høy søkning bør det være kvotereguleringer. Dette medlem viser til at den enorme økningen i antallet studenter har ført til en forringelse av læringsmiljøene. Like viktig som å gi ungdom studieplass er det å sikre et godt læringsmiljø og høy kvalitet på utdanningen. Dette medlem har foreslått 25 mill. kroner fordelt på de fire universitetene for å styrke veiledningen.

       Dette medlem mener at den økonomiske støtte til utdanningssøkende må gjøre det mulig å studere på heltid. Deltidsarbeid fører til problemer for den enkelte student og det faglige miljøet og svekker gjennomstrømmingen gjennom utdanningssystemet. Dette medlem viser til forslag om å øke stipendandelen til 24 % fra 1994 og har lagt inn forslag om en opptrappingsplan til 30 % i løpet av fireårsperioden.

       Dette medlem viser til at studenter og elever i dag faller utenfor de generelle velferdsordninger som f.eks. arbeidsledighetstrygd og arbeidsmiljølov. Studenters rettigheter må sikres i forhold til lovverket og velferdstilbudet bør omorganiseres slik at det offentliges ansvar synliggjøres.

       Mange unge i etableringsfasen sliter med tilbakebetalingen av studielånet. Høye studielån skaper økonomiske problemer for mange. Dette medlem foreslår å sette renta til 7,5 % neste år. I tillegg mener dette medlem at en bør vurdere å innføre obligatorisk inntektsavhengig tilbakebetaling der det er mulig å avskrive gjeld for folk med lavest inntekt i enden av tilbakebetalingsperioden. Elever i videregående opplæring bør få behovsprøvd fullstipendiering. Dette medlem vil komme tilbake med konkrete forslag om dette i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om studiefinansieringen.

       For å gjenreise heltidsstudenten og gjøre tilbakebetalingsfasen lettere vil dette medlem foreslå å styrke studiefinansieringen med 780 mill. kroner for neste år.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har lenge vært kritisk til den måte dagens offentlige skoleverk er organisert og finansiert på. Dette medlem ønsker derfor en endring mot et undervisningssystem som ivaretar den enkeltes utviklingsmuligheter og har en høy kvalitet som følger utviklingen i samfunnet, hvilket betyr at undervisningssektoren skal dekke samfunnets behov for utdanning av kvalifisert arbeidskraft.

       Dette medlem avviser prinsippene som ligger til grunn for dagens enhetsskole; kunstig utjevning mellom elevene og en sterkt politisk styring av skolen. Dette medlem ønsker å bryte dagens offentlige skolemonopol og overføre makten over undervisningen fra politikere, byråkrater og organisasjoner til foreldrene og elevene.

       Dette medlem mener generelt at en vesentlig bedre tilpasning mellom tilbud og etterspørsel i utdanningssektoren kan oppnås ved å endre finansieringsordningen for skolene. Dette medlem mener staten direkte bør ta over ansvaret for finansieringen av hele sektoren, og overføre midler til den enkelte skole basert på antall elever. Indirekte betyr et slikt system at hver elev blir utstyrt med en anvisning som de kan finansiere sin skolegang med, samtidig som dette vil føre til at alle elever får de samme rettigheter uavhengig av bosted i og med at de geografiske inntakgrensene må oppheves.

       Dette medlem vil understreke at hovedpoenget med et slikt system er å skape konkurranse mellom skolene om å tiltrekke seg elever, og en bi-effekt av dette vil være at skolene blir nødt til å fokusere vesentlig mer på hvordan den enkelte skole utnytter sine samlede ressurser.

       Dette medlem vil fremheve at når skolene må konkurrere om elevene, er det det totalprodukt den enkelte skole tilbyr som vil avgjøre hvor mange elever skolen vil få. Elementer innenfor dette totalproduktet kan være: Kvaliteten på undervisningen, standard på læremidler og skolens bygningsmessige standard, læringsmiljøet, effektiv utnyttelse av ressurser, de ansattes og ledelsens kompetanse og erfaring, og tidligere oppnådde resultater.

       Dette medlem vil peke på at hovedforskjellen mellom dagens skolesystem og det systemet Fremskrittspartiet ønsker, er at skoleverket blir brukerstyrt. Det er foreldrene og elevene som bestemmer valg av skole. Dette vil i seg selv betyr kvalitetssikring. I tillegg vil systemet føre til at foreldre og elever blir trukket tettere inn i driften. Skolene vil måtte informere om problemer og fremskritt. Dette vil styrke samarbeidet mellom hjem og skole, noe som flere undersøkelser viser er pedagogisk heldig.

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti vil framheva at retten til fullverdig utdanning skal vere lik for alle utan omsyn til sosial bakgrunn, bustad og økonomisk evne.

       Denne medlemen meiner det er viktig å arbeide for eit desentralisert skuleverk for å utvikle harmoniske og livskraftige lokalsamfunn.

       Denne medlemen vil streke under at utdanninga skal hjelpe elevane til å utvikle sjølvstendige haldningar. Kunnskap og kompetanse vil kunne gi den einskilde moglegheit til auka trivsel og velferd, fordi ein derved aukar si evne til aktivt engasjement i samfunnet.

       Denne medlemen meiner at ein ved formidling av kunnskap skal søka å ta omsyn til så vel dei sterke som dei svake, og at skulen har ei sentral rolle som normdannande institusjon, slik at elevane kan gjere eigne vurderingar og val.

       Denne medlemen meiner kristendomsfaget i skulen må få ei fagleg og pedagogisk fornying. Det er i dag eit sterkt behov for formidling av faste normer og verdiar som dei unge kan orientere seg ut ifrå. Denne medlemen viser til at begrep som toleranse, nestekjærleik, respekt for menneskeverd i alle faser av livet og omsorg for dei svake i samfunnet, er djupt forankra i kristendommen og har sett eit sterkt preg på norsk kultur og norske verdinormer.

       Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti har programfesta nei til 6 års skulestart. Sidan saka vart handsama i Stortinget har motstanden i folket vokse, og det er skipa ein eigen folkeaksjon mot 6-årig skulestart. Både dei og Noregs Husmorforbund er samde i Kristeleg Folkeparti sitt standpunkt om at ein skal etablere eit friviljug pedagogisk tilbod til 6-åringane.

       Denne medlemen vil peike på at private skular, organisasjonar og institusjonar gir mange tilbod til fleire ved hjelp av dei midlar dei får til rådvelde, og at dei i tillegg har ein stor friviljug innsats. Denne medlemen meiner difor at det er grunn til å halde oppe støtta til dei private tiltaka.

       Denne medlemen er skuffa over at Regjeringa gjer framlegg om å redusere tilskotsprosenten til private helsefaghøgskular. Denne medlemen viser til at dette bryt med tidlegare vedtak i Stortinget, og vil gjera framlegg om å oppretthalde den tidlegare tilskotsprosenten. Denne medlemen er glad for at komiteen deler dette synet.

       Denne medlemen vil og peike på at mange friviljuge organisasjonar og kyrkjesamfunn gir eit sosialt tilbod til enkeltpersonar og familiar i ei tid er mange har auka krisar og problem, ikkje minst pga. den store arbeidsløysa i samfunnet. Denne medlemen legg difor stor vekt på å gi desse gode arbeidstilhøve.

       Denne medlemen vil og minne om dei store utfordringar og krav kyrkja no vert stilt overfor, og den trong kyrkja har for ei bemanning som svarar til dei auka oppgåvene.

       Denne medlemen vil utforma studiefinansieringa slik at ho gir alle rett til høgare utdanning. Problemane i dag er særleg knytta til låg stipendandel og akkumulering av gjeld. Kristeleg Folkeparti vil difor over tid auke stipendandelen til 40 prosent og samstundes streka under at renteutviklinga i Statens Lånekasse for utdanning følgjer markedet, men med eit lågare rentenivå. Denne medlemen avviser framlegget om månadlege utbetalingar av studielånet og å ta bort reisemoderasjonen. Det er også viktig å oppretthalde fødselsstipendet. Kristeleg Folkeparti vil ta stilling til heile studiefinansieringsordninga i samband med stortingsmeldinga på grunnlag av innstillinga frå Magistad-utvalget.

       Denne medlemen viser til at fylka og Kommunanes Sentralforbund meiner Reform -94 vil verta langt dyrare enn det Regjeringa har lagt til grunn når alle utgifter til etterutdanning, utstyr og naudsynte lokaler er teken med. Denne medlemen vil peike på kor viktig det er å samordne innsatsen i arbeidsmarknadsopplæringa med den vidaregåande skulen, og at det kan gjerast gjennom Reform -94. Dette kan mellom anna skje ved at skuleverket får det administrative ansvaret for all vidaregåande opplæring og at lokaler og utstyr innanfor AMO kan disponerast både av vidaregående skule og arbeidsmarknadsetaten. Denne medlemen vil her vise til det generelle budsjettframlegget frå Kristeleg Folkeparti, og punktet om dette i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristeleg Folkeparti ( B.innst.S.nr.I (1993-1994)).

ADMINISTRASJON

       Departementet legger vekt på målstyring og resultatvurdering i utdanningsadministrasjonen. Departementet vil i 1994 innføre et nytt system for økonomistyring, se nærmere på rutinene for etatstyring og videreføre kompetanseutviklingen i samsvar med de nye oppgavene.

       Komiteen ber departementet vurdere om det kan foretas endringer i presentasjonen av kommende års budsjetter som gjør budsjettet mer oversiktlig og lettere å finne frem i. Komiteen vil peke på behovet for flere måltall, at endringer fra foregående år kommer klarere frem og at de ulike kapitlene bygges opp på samme måte.

Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Komiteen understreket i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) betydningen av at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et selvstendig rådgivende organ som skal ivareta foreldreinteresser overfor departementet. Videre ba en om at det ble overveid å avsette midler til FUG som egen post på statsbudsjettet.

       Komiteen kan ikke se at denne henstillingen avspeiles i budsjettproposisjonen for 1994 og forutsetter at dette blir tatt opp i neste års budsjettforslag.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, går inn for å redusere bevilgningen under kap. 200 post 01 med 3,6 mill. kroner.

       Senterpartiet foreslår å redusere post 01 med 6 mill. kroner.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer vil minne om sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) og foreslår at kapitlet reduseres med 12 mill. kroner. Disse midlene kan etter disse medlemmers syn brukes til andre og bedre formål i utdanningssektoren.

       Sosialistisk Venstreparti opprettholder proposisjonens bevilgningsforslag.

       Fremskrittspartiet mener det ligger en stor mengde urealiserte effektiviseringsgevinster i det offentlige byråkratiet. Dette medlem vil derfor foreslå en redusert bevilgning til departementet for på den måten å tvinge frem en rasjonalisering. I en tid med store underskudd på statsbudsjettet er det viktig å gjøre det som er mulig når det gjelder både bemanningsreduksjoner og effektivisering ved en gjennomgang av bl.a. innkjøpsprosedyrer. Departementet vil videre få redusert behov for ansatte med de forslag til redusert virksomhet som dette medlem vil foreslå under de enkelte kapitler.

       Dette medlem foreslår derfor en samlet redusjon av dette kapittel på 15 mill. kroner, fordelt med 13 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 21.

Kap. 203 Statens utdanningskontor

       Komiteen viser til at utdanningskontorene som ble opprettet 1. august 1992, skal favne hele utdanningssektoren i en region, jf. St.meld. nr. 37 (1990-1991) og Innst.S.nr.186 (1990-1991). Komiteen har forståelse for at kontorene er inne i en overgangsfase sett på bakgrunn av at størstedelen av personalet tidligere har arbeidet med oppgaver knyttet til grunnskolen, og at det kan ta noe tid å omstille virksomheten til de nye oppgavene. Komiteen vil, som departementet, understreke viktigheten av en streng prioritering når det gjelder avgrensing av oppgaver, og er enig i at en del oppgaver som tidligere ble utført av skoledirektørkontorene, blir nedprioritert.

       Komiteen viser til budsjettforslaget hvor det fremgår at det spesielt vil bli arbeidet med tanke på avklaring av hvilke oppgaver som skal videreføres i kontorene etter gjennomføringen av omorganiseringen i høyskolesektoren. Komiteen vil minne om fylkeskommunenes selvstendige rolle i forhold til utbygging og drift av videregående opplæring gjennom mange år og at omorganiseringen innen høyskolesektoren til større og færre enheter må gi stor grad av frihet når det gjelder styring og drift. Komiteen mener dette må ligge til grunn for den avklaring som skal finne sted for virksomheten i utdanningskontorene.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, reduserer kap. 203 post. 01 med 4 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å etablere en liten, men effektiv organisasjon med klart avgrensede oppgaver og vil minne om komiteens merknader i Innst.S.nr.186 (1990-1991) når det gjelder fremtidig regioninndeling for utdanningskontorene.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under kapitlet med 6 mill. kroner. Disse midlene kan etter disse medlemmers syn brukes til andre og bedre formål i utdanningssektoren.

       Fremskrittspartiet viser til at utdanningskontorene etter nesten 1 ½ års drift burde være ferdig omstillet i forhold til de behov kontorene skal dekke. Dette medlem viser til sine merknader under kap. 200 vedrørende utgifter til offentlig administrasjon, og foreslår med samme begrunnelse en reduksjon på 9 mill. kroner.

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, går inn for en bevilgningsøkning på kr 100.000 til utvikling av sør-samiske læremidler over kap. 206 post 70.

       Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 200 vedrørende utgifter til offentlig administrasjon. Dette medlem er skeptisk til at administrasjonen av et tiltak som berører så få elever skal koste så mye. I tillegg er dette medlem skeptisk til denne type særtiltak rettet mot en spesiell etnisk gruppe. På denne bakgrunn mener dette medlem det vil være forsvarlig å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 70 med 0,3 mill. kroner.

GRUNNSKOLEN

       Departementet vil de nærmeste årene følge opp Innst.S.nr.234 (1992-1993). Skolestart for 6-åringer stiller nye krav til innholdet i organiseringen av hele grunnskolen.

       Departementet vil høsten 1993 fremme en proposisjon om endringer i grunnskoleloven i forbindelse med senket skolestart og innføring av 10-årig grunnskole. Et offentlig utvalg blir oppnevnt for å gjennomgå hele opplæringslovverket. Det blir også nødvendig å revidere mønsterplanen av 1987.

       Rammetilskuddet til grunnskolen er overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Departementet framholder at den samlede ressursinnsatsen fra stat og kommune i grunnskolen er stabil selv om elevtallet går ned. Dette er en følge av økte krav om tilpasset opplæring.

       Departementets bevilgningsforslag under denne programkategorien er på 1,129 mrd. kroner, hvorav ca 1,093 mrd. kroner går til øremerkede tilskudd. Blant disse er det særlig tilskudd til ekstra språkopplæring til fremmedspråklige elever og til skolefritidsordninger som foreslås økt. Bevilgningene til FoU og etterutdanning i grunnskolen foreslås redusert.

       Komiteen viser til at departementet har varslet en odelstingsproposisjon om de endringene i grunnskoleloven som er nødvendige for innføring av reformer i grunnskolen. Komiteen viser i den forbindelse til partienes merknader i Innst.S.nr.234 (1992-1993), og vil komme tilbake til ulike skolepolitiske spørsmål.

       Komiteen mener at et likeverdig skoletilbud i hele landet er viktigere enn noen gang. Men et likeverdig skoletilbud er ikke det samme som et helt likt skoletilbud. I tida framover må det være rom for ulike veier til målet. Forsøk og skoleutvikling må fortsatt stå sentralt i arbeidet.

       Komiteen vil peke på at ressursene til grunnskolen har økt de siste årene samtidig som det har vært en betydelig nedgang i elev- og klassetallene. Dette har bl.a. sammenheng med nye undervisningstilbud, et større omfang av spesialundervisning, økt bruk av gruppedeling og to-lærersystem og nedsatt leseplikt på barnetrinnet.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1992-1993) ... vi smaa en alen lange, ble vedtatt å innføre skolestart for 6-åringer fra og med skoleåret 1997-98.

       Etter flertallets oppfatning vil den praktiske tilretteleggingen i kommunene kunne tilpasses lokale forhold og behov. Praktiske forhold som f.eks. å utnytte eksisterende bygninger, ønske om å holde oppe små skoler, spørsmål om skoleskyss o.a., kan gjøre lokal tilpasning nødvendig. Flertallet ser ikke bort fra at det kan være formålstjenlig for noen kommuner å samlokalisere barnehagen og de første trinnene i grunnskolen, slik noen kommuner har gode erfaringer med.

       Et flertall, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, går inn for at det etableres et obligatorisk pedagogisk tilbud for 6-åringene. Dette tilbudet må utvikle grunnleggende verdier og holdninger i stor grad på 6-åringenes egne premisser der fri lek er et viktig element. Man må unngå tradisjonell klasseromsundervisning.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at en obligatorisk skole for 6-åringer også i løpet av det første året skal gi ei forberedende og begynnende innføring i å lese, skrive og regne. I ei første innføring i tall og andre symbol er det viktig å la barna følge sin egen utvikling og sin naturlige trang til å komme videre.

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens innsats for å videreføre arbeidet med å gi barn og unge trygge og rettferdige oppvekstvilkår. Retten til utdanning er viktig for å gi barn og unge likeverdige muligheter i livet. I et samarbeid mellom hjem, skole og nærmiljø er målet å gi barn og unge kunnskaper og ferdigheter for framtidig familie-, arbeids- og samfunnsliv. Det er derfor viktig å gi barns hverdag større helhet og sammenheng ved å utvikle skolen til et lokalt lærings-, kultur- og oppvekstsenter. Et senter der allsidig læring, faglig og personlig vekst og innsikt, lek og frie aktiviteter, omsorg, praktisk arbeid og kultur og nærmiljøvirksomhet inngår i en helhet til beste for barna og hele samfunnet. Grunnskolens opplæringstilbud skal tilpasses den enkelte, slik at alle får utfordringer i forhold til det de evner, og oppmuntres til flid og innsats.

       Arbeiderpartiet forutsetter at det utformes et skoletilbud som er tilpasset 6-åringenes modenhetsnivå. Elevenes alder og forutsetninger vil ha følger for innholdet og arbeidsformene, organiseringa av dagen og hvordan det fysiske miljøet ute og inne bør legges til rette. Arbeidsformer og framdriften skal være ulik dagens førsteklasse. 6-års-tilbudet skal bygge på en aktiv læringsform med variasjon, egenaktivitet, fortelling og mange ulike opplevelser.

       Disse medlemmer har merket seg arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 40 (1991-1992), der grunnskolens kulturelle, sosiale og praktiske funksjon i nærmiljøet skal utvikles og elevenes læringsmiljø skal bedres. Senket skolestart til 6 år og utvidelse av grunnskolen til 10 år er et viktig virkemiddel for å motvirke de forskjeller i læringsevne og læringsvilje som skyldes ulike oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Denne reformen er også viktig som et ledd i vår nasjonale strategi der økt kompetanse og større omstillingsevne er hjørnesteiner i sysselsettingspolitikken.

       Disse medlemmer vil også understreke satsingen på skolefritidsordninger som et ledd i arbeidet for et likeverdig skoletilbud. Skolefritidsordningene er samtidig et positivt eksempel på samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter som styrker lokalsamfunnene.

       Disse medlemmer vil satse på en videre utbygging av skolefritidsordningen slik at 6-åringene i framtida vil få et like omfattende tilbud som de har i dagens barnehage.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at rammetilskuddet nå er flyttet over til Kommunaldepartementet. Disse medlemmer frykter at skjevheter i kriterier for rammetilskudd kan føre til nedleggelser av små skoler og at enhetsskolen kommer i fare. Et framtidig inntektssystem for kommunene må i større grad ta hensyn til de strukturer på skolesektoren som eksisterer i den enkelte kommune i dag, enn hva dagens inntektssystem gjør.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha en høy standard på den offentlige skolen. Dette gjelder både av hensyn til elevene og samfunnets krav til høy kompetanse.

       Disse medlemmer legger stor vekt på å sikre foreldre/foresatte innflytelse over barn og unges oppvekstvilkår. Hovedansvaret for oppdragelse må fortsatt ligge i det enkelte hjem. Det er en stor utfordring å organisere morgendagens skolesystem på en slik måte at dette ansvar reelt kan ivaretas.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går i sine programmer mot skolestart for 6-åringer. Disse medlemmer vil ta spørsmålet om skolestart opp til ny behandling i Stortinget i forbindelse med bebudet lovproposisjon vedrørende endring av Grunnskoleloven som vil bli forelagt Stortinget til behandling på nyåret.

       Disse medlemmer mener kommunene må stå fritt med hensyn til lokalisering av 6-årstilbudet enten i tilknytning til skole eller barnehage. Dette vil kunne spare kommunene for store utgifter til lokaler. For å sikre en viss likhet i tilbudet i hele landet, må det utarbeides egne krav til både pedagogisk innhold, omfang og personell. Betydningen av at det i alle tilfeller er nødvendig med et nært samarbeid mellom barnehage og skole understrekes.

       Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med vedtaket om skolestart for 6-åringer er avsatt en del midler på årets budsjett til å forberede denne formen.

       Disse medlemmer mener at disse midlene fritt skal kunne omdisponeres til å forberede førskoletilbud for 6-åringer ved evt. omgjøring av vedtaket om skolestart for 6-åringer.

       Disse medlemmer mener at tallet på barn pr. voksen må holdes under vanlig klassenivå. Disse medlemmer mener at førskolepedagogikk bør ligge til grunn for opplæringen.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at ansvaret for barns oppvekst, oppdragelse og omsorg ligger hos foreldrene. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor skolen som institusjon overtar en stadig større del av dette ansvaret. Under hovedmålene for Grunnskolen i proposisjonen lyder strekpunkt tre:

       Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at grunnskolen skal utvikle seg til et « oppvekstsenter ». Skolen og den enkelte lærer skal vise elevene menneskelig omsorg, men omsorgsfunksjonene i skolen må ikke fortrenge skolens hovedoppgave som er å formidle kunnskap.

       Disse medlemmer vil understreke det positive i at ulike frivillige aktiviteter er knyttet til skolen, og at den således får en sentral plass i lokalmiljøet. Disse medlemmer oppfatter målsettingen om å « ... utvikle skolen til et ... lokalt oppvekstsenter » som et ønske om å utvide skolens ansvarsområde på bekostning av foreldrenes ansvar og det positive arbeidet som gjøres i de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer frykter at dette vil føre til en utvanning av skolebegrepet.

       Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av å bevare enhetsskolen. Dårlig økonomi i mange kommuner fører til at elever får forskjellig skoletilbud avhengig av hvor de bor. Dette medlem ser med bekymring på økende innslag av foreldrebetaling for ulike typer undervisningsmateriell. Dette skyldes at overføringene til skolesektoren går ned. Det nye systemet med en utgiftsutjamnende rammeoverføring til kommunene bidrar også til å tildekke skoleverkets behov og vanskeliggjøre politiske prioriteringer. Det viktigste virkemidlet for å bevare enhetsskolen er at kommunene tilføres tilstrekkelige ressurser.

       Dette medlem vil også understreke den uheldige virkning av kriteriene for skolen som fører til økende sentralisering av skolestrukturen. Dette medlem viser til eget forslag under kap. 221 post 64. Dette medlem viser for øvrig til sin generelle merknad foran.

       Dette medlem er imot obligatorisk skole for 6-åringene. Dette medlem mener at 6-åringene bør få et gratis og obligatorisk opplæringstilbud med vekt på fri lek. Det er særlig viktig at førskolepedagogikken legges til grunn for det opplegget som tilbys denne årsklassen. Dette medlem mener det er svært uheldig at vedtak om 6-årig skolestart forskutteres gjennom statsbudsjettene. Dette medlem viser for øvrig til behandlingen av den bebudede odelstingsproposisjonen om 6-åringene, der dette medlem vil komme tilbake med merknader og forslag.

       Fremskrittspartiet mener grunnskolen er en viktig fellesoppgave, men at dagens ordning ikke fungerer og bør avskaffes. Målet er å skape en grunnskole som er økonomisk rasjonell og effektiv, og som samtidig kan møte de utfordringer samfunnet står overfor når det gjelder å gi barn og unge et godt grunnlag for videre utdanning.

       Dette medlem går inn for at alderen for skolestart skal være 6 år. Hensikten er ikke et ekstra skoleår, men at elevene skal være ferdige i grunnskolen ett år tidligere enn i dag. Dette vil selvsagt også få konsekvenser for skolestart i den videregående skolen, når elevene etterhvert gjennomgående vil være ett år yngre enn nå. Dersom intensjonen med at alle skal ha rett til videregående opplæring oppfylles, er det imidlertid ingen grunn til å være bekymret for at barna er ferdig med grunnskolen tidligere enn i dag.

       Dette medlem er skeptisk til den utvidelse av skoledagen som i dag skjer. Dette medlem mener det bør skilles klart mellom skole og lek, og at ressurser heller bør brukes til å gi et tilbud om øket læring fremfor organisert lek. Dette medlem legger vekt på at barn i 6-års alderen har meget lett for å lære, og dette er avgjørende når partiet ønsker å senke alderen for skolestart. Dette medlem mener videre at undervisningstiden også på de lavere klassetrinn i større grad må konsentreres om basisfag som norsk, matematikk og fremmedspråk. Dette medlem vil peke på at norske barn har senere skolestart enn i de fleste andre europeiske land, og at dette - samt få undervisningstimer i barneskolen - kan være en del av forklaringen på at kunnskapsnivået blant norske skolebarn ved endt 12-årig skolegang gjennomgående er lavere sett i forhold til de samme land.

       Kristelig Folkeparti går inn for at det etableres et frivillig pedagogisk tilbud til alle 6-åringer. Dette er i samsvar med klare råd fra Foreldreaksjonen mot 6-årig skolestart og Norges Husmorforbund.

       Komiteen viser til at det i departementets forslag til budsjett for 1994 varsles at fagplanene i Mønsterplan av 1987 skal fornyes. Komiteen vil understreke viktigheten av dette slik at Mønsterplanen avspeiler de senere års reformer og sikrer helheten i skoletilbudet også i framtida.

       Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti forstår at ein i arbeidet med fornyinga av Mønsterplanen må få ein generell del med forholdsvis generelle formuleringar. Desse medlemene vil likevel streka under at grunnskulens formålsparagraf vert uendra og må presiserast nærare i læreplanane. Desse medlemene legg vekt på at formålsparagrafen for grunnskulen utdjupast og presiserast i tråd med gjeldande læreplan (M87).

       Desse medlemene vil vise til kva fleirtalet i kyrkje- og undervisningskomiteen sa i samband med Innst.S.nr.234 (1992-1993), der det mellom anna heiter:

       Desse medlemene vil og minne om at fleritalet streka under dei positive røynslene med lokale læreplanar ut frå M 87.

       Høyre og Fremskrittspartiet mener at Mønsterplanen åpner for betydelige ulikheter i skoletilbudene fordi den legger opp til stor grad av frihet for lokale tilpasninger. Disse medlemmer vil understreke at nye fagplaner må være mer presise enn dagens veiledende rammeplaner. Fastere fagplaner vil hindre at det oppstår store forskjeller mellom klasser, skoler og regioner og redusere problemene for elever som flytter. Samtidig vil det bli lettere å organisere undervisning på neste nivå, som med fastere fagplaner kan ta utgangspunkt i felles forutsetninger hos elevene. For å sikre et likeverdig skoletilbud og øke kunnskapsnivået bør det innføres landsomfattende kunnskapsprøver i grunnskolen.

       Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteen viser til at departementet har satt i gang et arbeid som tar sikte på å undersøke omfanget av kommuner som har merutgifter til lønn til tillitsvalgte i undervisningssektoren. Komiteen ber om at dette arbeidet sluttføres snarest mulig.

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at tillitsvalgtordningene i skoleverket avgjøres i forhandlingene mellom partene.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser St.prp. nr. 1 (1993-1994) Budsjett for Administrasjonsdepartementet, side 17, 5.4.1 Tillitsvalgtundersøkelsen i staten:

       Disse medlemmer viser til at kostnadene er høyere i skoleverket enn i staten fordi skoleverket er pålagt å skaffe vikar ved fravær. Utstrakt bruk av vikar svekker også undervisningen, noe som rammer elevene.

       Disse medlemmer viser til at någjeldende hovedavtale gjelder til og med 31. desember 1994. Når denne avtale skal reforhandles er det etter disse medlemmers oppfatning ønskelig å redusere omfanget av ressurser som går til tillitsvalgtordningen i skolen. Disse medlemmer mener at deler av de midler som i dag går til tillitsvalgtordningen da bør omprioriteres til fordel for kvalitetsforbedrende tiltak for elevene.

       Kristeleg Folkeparti viser til dei faglege rettar lærarane har, og meiner det er viktig å sikre lærarane aktiv deltaking i skulens gjeremål og utvikling. Samstundes er det eit faktum at kostnadane i samband med desse rettane er høgare i skulen enn i staten fordi skuleverket må skaffe vikar ved fråvær. Mykje bruk av vikar svekkar og undervisninga for elevane. Dette medlemet meiner enkelte element i ordninga må gjennomgåast og vurderast med sikte på forbetringar. Dette arbeidet må skje gjennom forhandlingar med lærarorganisasjonane.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeid Foreningen Norden driver på utdanningsområdet, bl.a. med utvekslingsordninger og brevveksling mellom skoleklasser samt evaluering av læreplaner i de nordiske land.

       Flertallet understreker betydningen av at Foreningen Norden kan utvikle dette arbeidet, og ber departementet vurdere støttemulighetene til formålet.

Kap. 220 Rammetilskudd til grunnskoleundervisning

       Komiteen viser til at rammetilskuddet til kommunene er overført til Kommunaldepartementets budsjett.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der en enstemmig komité uttalte at:

       Disse medlemmer vil be om at kriteriene for grunnskolen blir endret og lagt fram for Stortinget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1995.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå at antall undervisningstimer på barnetrinnet utvides med 3 timer fra og med høsten 1994, og at det avsettes 78 mill. kroner til dette. Inntil saldering er foretatt foreslås beløpet bevilget over kap. 220 post 60.

       Fremskrittspartiet ser dette som et skritt på veien mot en utvidelse av skoledager lagt opp etter den modell som er vanlig i flere andre europeiske land.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at timetallet i barneskolen er økt med 9 uketimer i løpet av de senere år. Dette medlem mener det er viktig at timetallet bygges ytterligere ut med 2 uketimer for skoleåret 1993/94.

       Dette medlem viser videre til at bare en uketime av økningen i timetallet de senere år har gått til praktisk-estetiske fag. Dette medlem mener derfor at minst en av de to foreslåtte timene går til å styrke praktisk-estetiske fag.

       Dette medlem vil fremme forslag om at kap. 220 post 60 bevilges med 52 mill. kroner.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen utenfor sektortilskuddet

Skolefritidsordninger (post 63)

       Komiteen vil understreke at innholdet i skolefritidsordningen ikke må utformes slik at foreldrene i praksis opplever tilbudet som obligatorisk.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil peke på at skolefritidsordningen skal være et frivillig aktivitetstilbud ut over den obligatoriske undervisningstiden. Skolefritidsordningene gir et trygt aktivitetstilbud for barn før og etter skoletid, et tilbud som samtidig gir barna nye sosiale og kulturelle utfordringer.

       Flertallet viser til hva flertallet i kirke- og undervisningskomiteen i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) sa om forholdet til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner:

       Flertallet ber departementet vurdere hvordan et slikt samarbeid i tråd med flertallets intensjon kan virkeliggjøres.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utbygging av disse ordningene er et positivt eksempel på samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Samarbeidet mellom foreldre, lærere og kommuner har gitt gode resultater som er med på å styrke nærmiljøet og bidrar til å støtte opp under familiens egen omsorg. Skolefritidsordningene bør være en del av våre levende lokalsamfunn og det er derfor viktig at lokalt kultur- og organisasjonsliv trekkes inn.

       Flertallet vil vise til at de erfaringer som er gjort med ulike modeller for skolefritidsordningene har tydeliggjort at driften ikke bare kan baseres på frivillige organisasjoners og foreldres innsats. Årsaken er at skolefritidsordningenes åpningstider faller sammen med arbeidstiden til de voksne dette gjelder.

       Flertallet vil vise til at skolefritidsordningen er lagt opp forskjellig fra kommune til kommune, hva angår både innhold, kvalitet og foreldrebetaling. Flertallet vil understreke behovet for lokal tilpasning, men mener det er nødvendig med retningslinjer for ordningen, bl.a. til kvalifisert leder.

       Flertallet ser med bekymring på at foreldrebetalingen for skolefritidsordningen varierer sterkt fra kommune til kommune. Disse ulikhetene undergraver prinsippet om likeverdig tilbud til barn uavhengig av foreldres økonomi og uavhengig av bosted.

       Flertallet slutter seg til arbeidet med å sikre gode rammevilkår for utbygging og drift av skolefritidsordningene. Flertallet vil vise til partienes merknader i Innst.S.nr.234 (1992-1993) og igjen understreke viktigheten av at funksjonshemmede barn gis et tilstrekkelig tilbud i skolefritidsordningen.

       Høyre vil gradvis øke timetallet i barneskolen til 6 timer daglig. Med 6 timers skoledag fra 1. klasse vil tiden i skolefritidsordninger bli kortere. Disse ordningene bør konsentreres seg om fritidsaktiviteter i regi av foreldre og frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil gradvis avvikle den statlige støtten til fritidsordningene, samtidig som antall timer i første til tredje klasse øker. Funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn, må sikres gjennom støtteordninger. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en reduksjon av bevilgningene under post 63 med 90 mill. kroner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag om å utvide timetallet i barneskolen med 3 timer, jf. foran.

       Sosialistisk Venstreparti mener at utgiftene til skolefritidsordninger i hovedsak skal bæres av kommuner og staten, og at foreldrebetalingen ikke skal overstige kr 600 pr. måned. For å oppnå dette foreslår dette medlemmet at post 63 økes med 20 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader i forbindelse med Innst.S.nr.234 (1992-1993) hvor partiet hevdet følgende:

       På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot å bevilge penger til dette formålet og vil foreslå en reduksjon på post 63 med 203 mill. kroner.

Grendeskoler (ny post 64)

       Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader under kap. 220, og foreslår en bevilgning under ny post 64 på 20 mill. kroner til dette formål.

Undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at denne særskilte tilskottsordninga til norsk- og morsmålsundervisning er å bidra til at dei framandspråklege elevane skal fungere i det norske samfunnet. Fleirtalet vil peike på at barn som veks opp i eit fleirspråkleg og fleirkulturelt miljø treng å utvikle ein positiv identitetsoppfatning i samband med sin kulturelle bakgrunn. Samtidig må dei få sjanse til å utvikle norsk språk og bli kjend med norsk kultur. Fleirtalet vil vidare peike på at i dei senare åra har bakgrunnen til innvandrarane vorte meir samansatt. Difor er det nødvendig å vurdere tilskottsordninga.

       Fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å bekoste undervisning i fremmedspråklige elevers morsmål.

       Det er dessverre slik at mange fremmedspråklige elever går ut av norsk grunnskole uten å ha tilskrekkelige norsk-kunnskaper til å kunne konkurrere på det norske arbeidsmarkedet eller til å kunne fortsette på den videregående skolen.

       Det bør derfor være et prioritert tiltak å sørge for at disse elevene snarest mulig lærer seg best mulig norsk, slik at de vil være i stand til å fungere i det norske samfunnet.

       Høyre viser for øvrig til den generelle økonomiske situasjonen og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene over post 65 reduseres med 100 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet viser til at det fra tid til annen hevdes at opplæring i morsmål er en nødvendighet for å kunne lære norsk. Imidlertid er det slik at flere land som har betraktelig lengre erfaring i spørsmålet om opplæring av fremmedspråklige barn - f.eks. Holland - har helt andre erfaringer.

       Dette medlem vil peke på at 1/3 av de midlene som bevilges i dag går til ren morsmålsundervisning. Dette medlem vil også understreke at Fremskrittspartiet i sitt budsjettforslag vil legge til grunn at det skal mottas langt færre flyktninger og asylsøkere - noe som også vil bety et mindre behov for slik norskundervisning. Dette medlem vil imidlertid også legge vekt på behovet for en bedre og mer intensiv norskopplæring. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon på 145 mill. kroner - og forutsetter med dette at morsmålsundervisningen fjernes og at norskopplæringen økes betraktelig innenfor disse rammene. Dersom det skal gis opplæring i morsmål, må dette bekostes av foreldrene.

Tilskudd til lønn for leirskolelærere (post 66)

       Fremskrittspartiet mener det er viktig at elevene og deres foreldre selv i større grad betaler for opphold på leirskoler. Klasser som ønsker å benytte seg av slike tilbud bør derfor i langt større grad selv skaffe penger til et slikt opphold f.eks. gjennom loppemarkeder, kakelotterier o.l. Dette medlem vil understreke at slike aktiviteter også har en egenverdi, idet ansvars- og fellesskapsfølelsen på denne måten blir styrket. Dette medlem mener videre at de rammene det offentlige setter av til skolevirksomhet i størst mulig grad bør kanaliseres til det som er hovedoppgaven - nemlig kunnskapsformidling - og i så liten grad som mulig brukes på mer fritidspregede aktiviteter.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om å redusere post 66 med 8 mill. kroner.

Kommunale musikkskoler (post 67)

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at de kommunale musikkskoler er et viktig grunnlag for den vekst og utfoldelse norsk musikkliv har hatt i de senere år. Flertallet vil understreke den store betydning musikkskolene har for sang og musikkliv i kommunene og for den enkelte musikkskoleelevs egenutvikling.

       Flertallet påpeker at opprettelsen av kommunale musikkskoler har gjort det mulig å ansette musikere og musikkpedagoger i kommunene. Dette sikrer profesjonell musikkompetanse i lokalmiljøene, noe som gir store bidrag til å styrke det frivillige sang- og musikklivet i lokalmiljøene. Lærerne ved musikkskolene tar oppdrag som dirigenter og instruktører for frivillige kor, korps og orkestre. Flertallet vil peke på at musikkskolene har ført til en kvalitetsheving av amatørmusikken i lokalmiljøene. Flertallet vil understreke den betydning som de kommunale musikkskolene har i utviklingen av skolefritidsordningene i kommunene.

       Flertallet vil på nytt minne om sin merknad senest i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) hvor det heter:

       Flertallet viser videre til de respektive partiers merknader i B.Innst.S.nr.234 (1992-1993) og B.innst.S.nr.12 (1992-1993).

       Flertallet vil minne om at forutsetningen for at kommunene får tilskudd er at musikkskolen er åpen for alle barn og unge i kommunen. Flertallet vil understreke at dette innebærer at egenbetalingen ikke må settes så høyt at det fører til at foreldreøkonomien blir til hinder for at barn og unge kan delta i musikkskolen.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det til grunn for bevilgningen er forutsatt at tilskuddet skal være 22 %, og at økningen i tilskuddet bør gå til å opprette flere kommunale musikkskoler.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår med bakgrunn i ovenstående at post 67 økes med 1,5 mill. kroner.

       Senterpartiet vil foreslå en økning av bevilgninger til kommunale musikkskoler over post 67 med 3 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets merknader ovenfor om verdien av kommunale musikkskoler. Fortsatt er det 130 kommuner som ikke har musikkskoletilbud til sine barn og ungdommer. Dette medlemmet viser til St.meld. nr. 40 (1992-1993) ... vi små en alen lange, der det langsiktige målet er at 30 % av alle grunnskoleelevene skal ha tilbud om plass på kommunale musikkskoler. I dag har bare 15,1 % av grunnskoleelevene dette tilbudet. Dette medlemmet savner en opptrappingsplan for de kommunale musikkskoler for å nå det oppsatte mål.

       Dette medlemmet viser til at foreldrebetalingen varierer sterkt fra kommune til kommune. Dette understreker behovet for å lovfeste musikkskolene og øke det statlige tilskuddet.

       Dette medlemmet vil forslå at den statlige timesatsen økes fra 22 % til 25 %. Dette innebærer et økt statlig tilskudd over post 67 på 10 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet ser det ikke som noen offentlig oppgave å finansiere musikkskoler - spesielt ikke i en tid med store budsjettunderskudd.

       Den opplæring som i dag gis i musikkskolene er meget givende for de rundt 15 % av grunnskoleelevene som deltar, og det burde derfor være foreldrene til disse elevene som dekker disse utgiftene.

       Videre er det slik i en del mindre kommuner at skolekorps og skoleorkestre er en integrert del av musikkskolens virksomhet. Dette er tiltak som i større kommuner ofte er avhengig av å skaffe seg egne inntekter gjennom f.eks. loppemarkeder og kakelotterier. Dette medlem ser ingen grunn til at denne forskjellsbehandlingen skal fortsette. Dette medlem vil derfor foreslå at statlig støtte til tiltaket avvikles fra skoleåret 94-95.

       Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 67 med 28 mill. kroner, fordelt slik:

Arbeidstidsavtalen (ny post)

       Sosialistisk Venstreparti viser til at kompensasjon for arbeidstidsavtalen i skoleverket er gitt gjennom utgiftsutjevnende tilskudd. Det er fra flere hold blitt påpekt bekymring for underdekning, noe som kan bidra til å danne et dårligere utgangspunkt for gjennomføring av avtalen. Dette medlem vil derfor foreslå en økning til dette formål, og foreslår at kap. 221 ny post, bevilges med 140 mill. kroner.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternater

       Kapitlet gjelder statsinternat i Finnmark, to kommunale og en statlig grunnskole for samer og skole på Svalbard.

       Komiteen viser til departementets forslag om å legge ned Sameskolen for Midt-Norge, Hattfjelldal, fra høsten 1994 med bakgrunn i den negative elevutviklingen i 80-årene og fram til skoleåret 1993-94; fra 16 elever i begynnelsen av perioden til 7 elever for skoleåret 1993-94. Det tas videre sikte på at elevene overføres til Sameskolen i Snåsa, noe som kan styrke det sørsamiske miljøet der, eller at elevene får et tilbud i hjemkommunene.

       Komiteen har merket seg reaksjonene fra Sameskolen for Midt-Norge, fylket og Hattfjelldal kommune.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, går inn for å øke bevilgningen til Sameskolen i Midt-Norge med 0,9 mill. kroner, og viser til merknader med ulike premisser for dette nedenfor.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at bevilgningen for Sameskolen for Midt-Norge blir videreført ut skoleåret 1994-95.

       Dette flertallet ber departementet om å vurdere tiltak i inneværende periode slik at det blir et riktig forhold mellom antall elever og antall ansatte.

       Dette flertallet er enig med departementet i at alle poster innenfor budsjettet må gjennomgå en kritisk vurdering.

       Dette flertallet ber departementet om at det blir utarbeidet en økonomisk og faglig rapport i forhold til de sørsamiske grunnskoleinternatene, med bakgrunn i departementets forslag om nedleggelse og de uttalelser som er kommet fra sameskolen for Midt-Norge, fylket og Hattfjelldal kommune. Det er også av interesse å få belyst de planer som sameskolen for Midt-Norge har i forhold til Reform 94.

       Dette flertallet ber om at spørsmålet blir behandlet i Samisk utdanningsråd og Sametinget før saken behandles i Stortinget.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, opprettholdes. Sameskolen i Hattfjelldal er ikke bare en skole. Det er også ved skolen bygd opp betydelig kompetanse i sør-samiske spørsmål. Skolen er derfor sammen med tilknyttede aktiviteter, en betydelig faktor i arbeidet med å berge den sørsamiske kultur.

       Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om effektivisering av administrasjon og innkjøp og vil foreslå å redusere post 01 med 1 mill. kroner og post 11 med 1,5 mill. kroner.

Skolen på Svalbard

       Komiteen viser til forslaget om å bevilge 6 mill. kroner som engangsbevilgning til utbygging av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole. Komiteen er kjent med behovet for undervisningslokaler og planene om privatfinansiert idrettshall og anmoder departementet om å vurdere alternativ bruk av nåværende gymnastikksal til andre skoleformål. Med denne endrede forutsetning støtter komiteen forslaget til startbevilgning, idet det også forutsettes at departementet vurderer den totale kostnadsrammen nærmere.

Kap. 228 Forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen

       Departementet foreslår å redusere bevilgningen under dette kapittel med 13 mill. kroner. Hensikten er å bedre budsjettbalansen.

       Når det gjelder utviklingsarbeid og etterutdanning, vil departementet prioritere planutvikling knyttet til oppvekstmiljøet og innholdet i skolen. Departementet legger også vekt på evaluering, resultatoppfølging og styring. Forskningsinnsatsen vil være rettet mot sentrale behov i utdanningen og i det politisk-administrative arbeidet.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til proposisjonens budsjettforslag. Flertallet vil peke på at midlene til gjennomføringen av Reform 94, jf. kap. 238, etter hvert kan omdisponeres til utviklingstiltak og etterutdanning i samband med grunnskolereformen.

       Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil minne om komiteens merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) når det gjelder behovet for å styrke etterutdanning av lærere. Disse medlemmer er på denne bakgrunn forundret over departementets forslag om å redusere bevilgningene under kapitlet med 13 mill. kroner i forhold til 1993. Disse medlemmer mener det er en nødvendig forutsetning for kvalitetsforbedringer i skolen at etterutdanningen tar opp de brede faglige, sosiale og spesialpedagogiske utfordringer 1990-årenes lærere vil møte. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er riktig å skjære ned på etterutdanningstilbudet i grunnskolen og vil på denne bakgrunn foreslå en økning av post 21 på 13 mill. kroner for å beholde fjorårsnivået.

       Fremskrittspartiet mener det i større grad bør vurderes hvilke utviklingsprosjekter som settes i gang. PUF har støttet 80 forskingsprosjekt siden opprettelsen hvilket er et ganske stort antall, og dette medlem mener det fremover må foretas en langt strammere prioritering.

       Dette medlem vil vise til sine tidligere merknader om skolefritidsordninger og vil gå imot videre planutvikling på dette området.

       Dette medlem foreslår å redusere post 21 med 3,5 mill. kroner.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Norsk Musikkskoleråd

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil peke på Norsk Musikkskoleråds rolle som pådriver i utviklingen av de kommunale musikkskolene. Flertallet har merket seg at det i dag er kommunale musikkskoler i 319 kommuner, men at det fortsatt er mange kommuner uten et slikt tilbud. Flertallet har også merket seg at Norsk Musikkskoleråd vil arbeide for at det i 1994 skal opprettes et tilbud i 30 nye kommuner.

       Flertallet går inn for å øke bevilgningen over post 70.8 til Norsk Musikkskoleråd med kr 200.000, og at beløpet går til rettledningsarbeid for å stimulere til musikkskoler i de 130 kommuner som fortsatt står uten dette undervisningstilbudet.

       Fremskrittspartiet viser til at undersøkelser har avdekket at karaktergivningen på de forskjellige skoler settes på meget forskjellige grunnlag. Dette understreker viktigheten av at det innføres skriftlig eksamen i alle obligatoriske fag og også gjennomføres muntlig eksamen i minst ett av fagene.

       Dette medlem vil videre gå imot støtte til Norsk skolehagelag, Det norsk hageselskap og støtten til Norsk Musikkskoleråd.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om reduksjoner på post 70 med 535.000 kroner.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

       I budsjettforslaget for 1994 er det tidligere statlige rammetilskuddet til videregående opplæring og til dels ekstratilskuddet til økte elevplasser overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Departementet redegjør i proposisjonen nærmere for tekniske og andre endringer i forhold til budsjettet for 1993.

       Departementets bevilgningsforslag på 1,195 mrd. kroner under denne programkategorien dekker i hovedsak øremerkede bevilgninger til fylkeskommuner og lærebedrifter. Departementet framholder at med de beløpene som er innlemmet i rammetilskuddet, er den samlede innsatsen innenfor området videregående opplæring økt i forhold til 1993.

       Komiteen vil be Regjeringen så snart som mulig, f.eks. i Salderingsproposisjonen, legge fram en vurdering om forholdet mellom arbeidsmarkedsopplæring AMO og videregående opplæring/Reform 94.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre en samordnet styring og mest mulig felles utnytting av felles ressurser.

       I forbindelse med gjennomføringen av Reform 94 bør ressurser til denne prioriteres.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil henlede oppmerksomheten på den situasjon at mange av søkerne til videregående opplæring er voksne. Dette flertallet har merket seg det positive samarbeidet som er etablert i mange fylker mellom studieforbund og utdanningsmyndigheter om å legge til rette videregående opplæring for denne gruppen. Dette flertallet vil peke på at samarbeidet mellom studieforbundene og fylkeskommunene også bør ha en sentral plass i opplæringen av voksne i Reform 94.

       Dette flertall vil også peke på den oppgaven folkehøgskolen har som et supplement før, under eller etter videregående opplæring.

       Et tredje flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg departementets oppfølging av St.meld. nr. 33 (1991-1992), og spesielt arbeidet med gjennomføring av Reform 94. Reformen gir en mer enhetlig utdanning med vekt på generell allmenndannelse, men gir også fleksibilitet i utdanningen. Samtidig som all ungdom mellom 16 og 19 år får lovfestet rett til 3 års videregående opplæring og gis mulighet til å nå fram til studiekompetanse, fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, ivaretas også arbeidslivets og samfunnets skiftende behov. Et viktig element i reformen er integreringen og samspillet mellom skolen og fagopplæringa i arbeidslivet. Dette er nødvendig fordi den teknologiske utviklingen stadig går raskere og øker behovet for en tidsmessig fagopplæring.

       Dette flertallet ber departementet påse at fylkeskommunen iverksetter den lovfestede oppfølgingstjenesten samtidig med Reform 94. Oppfølgingstjenesten har i oppgave å se til at alle ungdommer med rett til opplæring får et tilbud som er tilpasset deres evner og behov. Hovedansvaret for oppfølgingstjenesten skal tillegges fylkeskommunen, men arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten har et medansvar. Det tverretatlige fellesansvaret skal være reelt.

       Dette flertallet vil også understreke viktigheten av satsingen på kompetanseutvikling i lærerstanden både i videregående skole og grunnskole i forbindelse med reformen.

       Dette flertallet vil vise til at barn av innvandrere og flyktninger er arbeids- og ressurskrevende, bl.a. på grunn av språkproblemer og flerkulturell erfaringsbakgrunn. Dette flertallet vil be om at det ved fordeling av midler tas hensyn til andelen barn fra flerkulturelle miljøer, og at det utarbeides kriterier for ekstratilskudd på grunn av innvandrer- og flyktningeelever. Dette flertallet vil vise til merknadene under kap. 221, post 65: Undervisning for fremmedspråklige elever, og vil understreke både det ansvaret lokale skolemyndigheter, foreldre og innvandrerorganisasjonene har for å sikre at flerkulturelle elever behersker norsk ved overgang til videregående skole.

       Dette flertallet vil understreke behovet for en god voksenopplæring for de elever som ikke omfattes av den lovfestede retten til videregående opplæring. Dette flertallet ønsker et tettere samarbeid mellom den videregående skole og arbeidsmarkedsetaten. Det er av stor viktighet at den kompetanse som de videregående skoler besitter på voksenopplæring, føres videre. Dette flertallet mener at arbeidsmarkedsetaten fortrinnsvis skal benytte denne kompetansen til sin opplæring.

       Dette flertallet ber om at eksisterende AMO-senter knyttes organisatorisk og faglig til videregående opplæring i fylkeskommunene slik at undervisningspersonale kan ha fylkeskommunen som arbeidsgiver.

       Komiteen viser til hvor viktig det er å stimulere til etablering av egen næringsvirksomhet. Komiteen har merket seg at flere skoler har startet egne elevbedrifter for å gi elevene praktisk trening i en bedrifts ulike oppgaver fra idéutvikling via produksjon og markedsføring til det å etablere og lede en egen bedrift. En slik trening kan være en god selvhjelp til å skape sin egen arbeidsplass. Komiteen ser positivt på en slik skoleutvikling, og komiteen vil understreke hvor viktig det er å ta vare på og videreutvikle elevenes kreativitet og « gründerånd ». Komiteen ser på slike « gründerskoler » som et verdifullt og spennende element i skoletilbudet. Komiteen ber departementet inkludere dette i det videre arbeid med Reform 94.

       Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet er kjent med de uheldige konsekvenser grunnkursstrukturen får for formgivningsfaget, og for AF-HK området. Disse medlemmer foreslår at det opprettes to nye grunnkurs, ett for formgivningsfaget og ett for AF-HK området for å motvirke de uheldige konsekvenser for disse områdene. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst.S.nr.200 (1991-1992), Innst.O.nr.80 (1992-1993) og Innst.S.nr.234 (1992-1993).

       Disse medlemmer konstaterer at Reform 94 vil bli gjennomført fra skoleåret 1994-95. Det har vært reist berettiget kritikk mot innholdet i Reform 94 og det hastverk som har preget forarbeidet og gjennomføringen av reformen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det vises fleksibilitet og vilje til å rette opp svakheter ved reformen, også etter at den er iverksatt. Disse medlemmer har merket seg at departementet har imøtekommet deler av den kritikk som ulike fagmiljøer og Høyre har rettet mot innholdet i Reform 94. Disse medlemmer konstaterer at departementet foretok vesentlige endringer i en rekke av forslagene til læreplaner etter at det i høringsrunden ble reist meget krass kritikk mot det faglige innholdet i læreplanene. Disse medlemmer konstaterer også at kritikken har ført til at departementet har måttet skrinlegge forslagene om å svekke karakterer og eksamen. Disse medlemmer er av den oppfatning at felles læreplaner for yrkesfag og allmennfag svekker begge retningers faglige nivå og egenart. Det må derfor utarbeides egne yrkesrettede læreplaner for norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Disse medlemmer mener at flere grunnkurs er nødvendig dersom de faglige løpene skal være forsvarlige. Disse medlemmer mener at den faglige spesialisering i VK 1 må være dypere enn det departementet legger opp til. Små, spesielle fag må sikres egne faglige løp utenfor hovedmodellen. Disse medlemmer vil derfor anmode departementet om å foreta en inndeling av kursene i VK 1 i nært samarbeid med bransjene. Disse medlemmer konstaterer at departementet mener at reformen lar seg gjennomføre innen de foreslåtte økonomiske rammer, samtidig som det har kommet sterke advarsler fra de ulike organisasjonene innen skoleverket, Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommuner om at økonomien er utilstrekkelig. Disse medlemmer forutsetter at departementets forslag gjør det mulig for fylkeskommunene å gjennomføre den lovfestede retten til skoleplass på en forsvarlig måte.

       Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at reformen i videregående skole ikke ser ut til å bli tilført de midler som er nødvendig for at reformen skal bli en styrking av den videregående opplæringa. Ved innføring av andre store reformer i lokalforvaltningen har det vært vanlig i en overgangsfase å øremerke tilskuddene. Dette medlem mener at det burde ha skjedd også i dette tilfellet. Dette medlem frykter at den videregående opplæringa vil tape i budsjettbehandlinga i de ulike fylkeskommuner når bevilgningene i hovedsak ligger i rammeoverføringa.

       Dette medlem mener at en desentralisert skolestruktur er positivt, og at fylkene i størst mulig grad bør gi videregående skoletilbud i hele fylket. Dette medlem er kjent med at det vil i noen grad bety mindre klasser og økte kostnader for fylkene. Dette medlem ber departementet opprette en ny post benevnt « Videregående skoler i distriktene », med øremerkede tilskudd for aktuelle skoler. Departementet bes legge frem egen sak om dette.

       Fremskrittspartiet ønsker primært at den videregående skolen bør endres vesentlig når det gjelder styring, finansiering og administrasjon. Den videregående skolen bør fristilles fra den politiske styringen, slik at skolene kan bli selvstyrte uavhengige økonomiske enheter. Egne styrer ved de videregående skolene bør gis frihet til selv å organisere utdanningen slik de ønsker, og slik at undervisningen kan tilpasses behovet for kompetanse for opptak til universiteter og høyskoler.

       Dette medlem ønsker å innføre et skolesjekksystem hvor staten sikrer at alle får en økonomisk mulighet og rett til 12-årig utdanning. Imidlertid mener dette medlem at det også må stilles krav til elevene når de går ut av den 9-årig grunnskolen, slik at det kreves en viss kompetanse for å kunne fortsette tre år i den videregående skolen.

       Dersom staten tar det økonomiske ansvaret for videregående opplæring direkte slik dette medlem ønsker det, vil det gi alle unge i Norge de samme mulighetene og tilbudene uavhengig av hvilket fylke vedkommende bor i. Dette medlem mener en slik endring i det finansielle ansvaret bør gjøres i forbindelse med overgangen til Reform 94. Det er i dag stor uenighet mellom staten og fylkeskommunene om hva reformen i realiteten vil koste. Dersom staten overtar det totale finansielle ansvaret, vil man være sikret at økonomiske byrder ikke veltes over på andre forvaltningsledd uten tilstrekkelig økonomisk kompensasjon, slik man dessverre har opplevd ved tidligere reformer. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig overtakelse av det økonomiske ansvaret for den videregående skolen fra høsten 1994, og legge opp finansieringen på basis av en stykkprismodell. »

       For å få rett til å motta stykkpris mener dette medlem at den enkelte skole må stilles overfor det krav at undervisningen må sikre at elevene ved slutten av året har tilstrekkelig kompetanse innenfor et gitt pensum, noe som testes gjennom eksamen i alle skriftlige fag. Disse eksamenene skal utarbeides av departementet. Utover de basiskrav som ligger i dette bør skolene ideelt sett selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og som de mener best er tilpasset de utfordringer og krav elevene vil møte ved de høyere utdanningsinstitusjonene.

       Dette medlem vil videre vise til at de politiske myndigheter innen den videregående skolen til nå har vært alt for tilbakeholdne med å søke kontakt og samarbeid med næringslivet, både for å få tilgang på bedre undervisningsutstyr og praktisk opplæring av elevene gjennom utplassering.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor sektortilskuddet

       Kapitlet omfatter bl.a. utgifter til landslinjer, sentrale lærlingskoletilbud og nordiske utvekslingselever. Tilskuddet til fengselsundervisning bygger på bevilgningen for 1993. Det er i bevilgningsforslaget for undervisning i norsk og morsmål for fremmedspråklige elever ikke regnet med økning i elevtallet.

       Departementets forslag til ekstraordinære tilskudd til teknisk utstyr og tilpasning av lokaler i forbindelse med Reform 94 er på 176 mill. kroner. Bevilgningen skal i første rekke dekke behovet for opprettelse av nye grunnkurs i 1993 og forberedelsene til nye tilbud i VK I, som starter høsten 1995.

       Komiteen er kjent med at Forsøksgymnaset i Oslo er foreslått nedlagt i forbindelse med gjennomføringen av Reform 94.

       Forsøksgymnaset har som sin hovedmålsetting å drive forsøk, organisatorisk, faglig og pedagogisk. Mye av arbeidet som har vært gjort ved skolen har fått betydning for det øvrige skoleverket. Forsøksgymnaset vil ha en viktig rolle i videreutvikling av skolen og stimulans til lokal nytenking og har i dag elever fra store deler av landet.

       Komiteen mener at skolen bør opprettholdes og ber departementet medvirke til dette.

Fengselsundervisning (post 61)

       Komiteen ber Regjeringen vurdere den framtidige organiseringen av fengselsundervisningen og hvordan budsjettansvaret best kan ivaretas.

       Komiteen viser til at behovet for fengselsundervisning har økt kraftig i og med økningen av antall innsatte i forbindelse med satsingen for å redusere soningskøene.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskuddet til fengselsundervisning er ikke økt i takt med behovet. Undervisning i fengslene har som formål å hindre ny kriminalitet både ved at de straffedømte gjennom utdanning og skole kan få økt tiltro til seg selv og faglig bakgrunn som gjør det mulig for dem å skaffe seg en yrkesutdanning. Dette flertallet vil på denne bakgrunn øke tilskuddet til fengelsundervisning over post 61 med 10 mill. kroner.

       Høyre viser til proposisjonen hvor det legges til grunn at undervisningen i 1994 ikke skal reduseres. Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at departementet kommer tilbake med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger dersom departementets egne forutsetninger viser seg ikke å holde stikk.

       Fremskrittspartiet mener soning i fengeselsanstalt skal være en straff med frihetsberøvelse i henhold til dom, men dette medlem vil også legge vekt på at fengsel også må være et sted til trening for tilbakeføring til det sivile samfunn. Fengselsundervisning vil for mange unge lovbrytere kunne være en viktig forutsetning for rehabilitering. Dette medlem vil derfor foreslå en økning på post 61 med 5 mill. kroner.

Språkopplæring til fremmedspråklige elever (post 65)

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjonen og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene over post 65 reduseres med 10 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet viser videre til sin motstand mot å gi offentlig betalt morsmålsundervisning til fremmedspråklige elever. Det er imidlertid viktig å sørge for at disse lærer godt norsk slik at de skal kunne klare seg i det norske samfunn. Evt. morsmålsundervisning bør overlates til familien eller til frivillige organisasjoner. Dette medlem vil foreslå å redusere post 65 med 13 mill. kroner.

Lokaler og teknisk utstyr (post 66)

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, reduserer kap. 231 post 66 med 10 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti vil understreke at hvis reformen i videregående opplæring skal bli vellykket, er det en forutsetning at de nødvendige ressurser stilles til disposisjon. Reformen skal settes ut i livet fra august 1994, og det betyr at det må tas et krafttak på årets budsjett for å legge tilpasningene av lokaler og anskaffelse av nødvendig teknisk utstyr til rette for at reformen skal bli det løftet den var tenkt å være.

       Dette medlemmet vil derfor foreslå en økning av post 66 Tilskudd til lokaler og teknisk utstyr på 200 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet mener det av budsjettmessige grunner er nødvendig å redusere overføringene til landslinjer og statlige institusjoner, og forutsetter at det er mulig å effektivisere og rasjonalisere virksomhetene slik at denne reduksjon ikke fører til reduserte aktiviteter.

       Dette medlem vil foreslå å redusere post 60 med 9 mill. kroner og post 66 med 20 mill. kroner.

Kap. 232 Statens videregående skoler

       Kapitlet omfatter 4 videregående skoler utenfor lov om videregående opplæring, samt sikkerhetsopplæring for fiskere.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forbindelse med Reform 94 er naturlig og nødvendig å gjennomgå alle de eksisterende undervisningstilbud og vurdere hva som kan utformes både bedre og billigere gjennom andre ordninger. Ett eksempel på dette er departementets arbeid med å finne alternative måter å gi den praktiske opplæringen i navigasjon som M/S Sjøveien hittil har stått for. Flertallet vil understreke behovet for å finne mindre kostnadskrevende løsninger på dette området, ordninger som gjør at ressursene brukes mer rasjonelt og kommer flere til gode. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å avvikle drifta av Statens navigasjonsskolefartøy M/S Sjøveien fra neste skoleår.

       Flertallet reduserer kap. 232 post 21 med 4,7 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot den foreslåtte nedleggingen av Statens navigasjonsskole fartøy M/S « Sjøveien ». Disse medlemmer går også imot en eventuell overføring av fartøyet til Aust-Agder fylkeskommune. M/S « Sjøveien » representerer en uhyre viktig del av opplæringen for navigatørelevenes undervisning og er i dag den eneste muligheten for praktisk undervisning om bord i fartøy. Disse medlemmer mener at drift av M/S « Sjøveien » fremdeles skal være en statlig oppgave for å sikre et likeverdig og fullverdig undervisningstilbud til alle elever på de aktuelle maritime skolene.

       Disse medlemmer ber departementet utarbeide en rapport og komme tilbake til hvordan departementet tenker seg at navigatørelevenes opplæring er planlagt i framtiden.

       Disse medlemmer støtter departementets bevilgningsforslag.

       Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for sikkerhetsopplæring for fiskere. Målsetningen er at alle fiskere skal ha slik opplæring innen 1. januar 1996. I dag er det i underkant av 8.000 fiskere som ikke har fått sikkerhetsopplæring. Disse medlemmer vil understreke at med dagens kapasitet på ca 2.000 pr år, vil ikke denne målsetningen kunne nås. Disse medlemmer vil også understreke verdien av at slik opplæring inkluderer helikoptertrening. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at post 21 øker med 7,5 mill. kroner slik at opplæringskapasiteten kan økes med minst 1.000.

       Fremskrittspartiet viser til sine tidligere merknader om gjennomgang av innkjøpsrutiner og foreslår å redusere post 11 med 2,5 mill. kroner og post 45 med 1 mill. kroner.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Tilskuddene til lærlinger er ialt økt med ca 135 mill. kroner i forhold til 1993. Når det gjelder voksne lærlinger og lærlinger etter gjeldende ordning, er bevilgningene videreført.

       Departementet vil følge utviklingen av antall lærekontrakter og mener 22.000 løpende kontrakter vil være et realistisk mål ved utgangen av 1994.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der en enstemmig komité understreker behovet for bl.a. utvikling av modell for planlegging, utvikling av læremateriell, etablering av kvalitetssikringssystem for videregående opplæring, inkludert lærlingordningen. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må intensiveres før reformene i videregående opplæring trer i kraft 1. august 1994.

       Komiteen viser til at antallet nytegnede kontrakter viser en synkende tendens. Så langt i år er det tegnet om lag 4.400 kontrakter mot om lag 6.500 på samme tid i fjor. En stor utfordring ligger i arbeidet for å nå målet som er nedfelt i avtalen mellom LO og NHO om 20.000 nye lærlingplasser. Komiteen er bekymret over utviklingen av antall nye lærlingkontrakter.

       Erfaringene tilsier at økt lærlingtilskudd alene ikke har så stor effekt som en skulle ønske. Det er derfor etter komiteens oppfatning nødvendig å styrke informasjonen om lærlingordningen. Komiteen har merket seg at en gruppe sammensatt av LO, NHO, Kommunenes Sentralforbund, Administrasjonsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå utarbeider et informasjonsopplegg om lærlingordningen.

       Komiteen vil peke på at det er etablert svært få lærlingplasser i kommuner, fylkeskommuner og i staten. Komiteen ser det som positivt at det under vårens hovedoppgjør ble avsatt midler til en styrking av lærlingordningen i statlig sektor. Komiteen vil be om at arbeidet med å styrke lærlingordningen i offentlig sektor intensiveres.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.O.nr.80 (1992-1993) der komiteen understreket det offentliges ansvar for medvirkning i forhold til gjennomføring av et nytt system for fag- og yrkesopplæringen. I LOs og NHOs handlingsplan er det en forpliktende målsetting at en tredjedel av de unge skal kunne få fullføre sin fagutdanning ved å komme i lære i bedrifter eller institusjoner etter to år på skole. En vesentlig forutsetning i handlingsplanen er at det skal etableres en solidarisk refusjonsordning der alle arbeidsgivere bidrar, og hvor midlene brukes til å yte tilskudd til de bedrifter som tar ansvar for lærlinger.

       For å kunne få bedrifter og institusjoner til å ta inn 20.000 nye lærlinger i 1996 bør en refusjonsordning komme på plass snarest, fortrinnsvis fra kommende årsskifte. Flertallet ser behov for bestemmelser der alle arbeidsgivere gis plikt til å betale avgift til et organ, som ifølge forslaget fra LO/NHO skal kalles Arbeidsgivernes Refusjonsordning (AR).

       Flertallet vil understreke viktigheten av at avtalen mellom LO og NHO om 20.000 nye lærlingkontrakter i året oppnås. Hvis ikke dette oppnås, vil det bety en bekymringsfull svekkelse av fagopplæringa. Flertallet ber departementet vurdere følgende forslag som en mulighet til å øke antallet lærlingplasser. 1: Henstille til kommunene og fylkene om bare å gi offentlige anbud til bedrifter med lærlinger. 2: Vurdere hvilke tiltak som skal til for at flere med avlagt fag/svennebrev velger å gå videre til tekniske høyskoler. 3: Starte et prøveprosjekt knyttet til de små bedriftene for å se på mulighetene for inntak av lærlinger.

       Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det fortsatt må gis tilskudd til 6 mnd. forlenget læretid når lærlingen stryker til første gangs fagprøve.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst.O.nr.80 (1992-1993). Disse medlemmer frykter at Reform 94 vil gjøre det mindre gunstig å ta inn lærlinger, og at resultatet kan bli stor mangel på lærlingplasser. Disse medlemmer vil understreke at den enkelte bedrift selv må få velge lærling. Videre må prøvetiden for lærling og bedrift på 6 mnd. beholdes.

       Disse medlemmer viser til forslaget om å etablere en Arbeidsgivernes Refusjonsordning (AR), og gjennom lov pålegge alle arbeidsgivere å betale en medlemsavgift. Disse medlemmer kan ikke støtte at en slik ordning skal lovreguleres og være obligatorisk. Forslaget skiller seg i prinsippet ikke fra en ordinær ekstra skatt.

       Sosialistisk Venstreparti vil sterkt understreke at opplysning og informasjon til bedriftene er den beste måten å øke lærlingopptaket. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke post 60 Yrkesopplæringsnemnder med 15 mill. kroner, post 71 Tilskudd til drift av opplæringsringer med 5 mill. kroner og 5 mill. kroner til forsøksprosjekt for lærlinger i de små bedrifter.

       Fremskrittspartiet ser på lærlingordninger som en vesentlig del av den yrkesfaglige opplæringen. Spesielt er det viktig å stimulere bedriftene til å ta mot læringer i en tid hvor det legges opp til at den yrkesrettede videregående opplæringen vil bli mer teoretisert enn tidligere ved at antall grunnkurs reduseres dramatisk.

       Det er etter dette medlems oppfatning ikke naturlig at opplæringsbedriftene må betale arbeidsgiveravgift for lærlinger. Dette medlem forslår derfor følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om fjerning av arbeidsagiveravgiften for lærlinger. »

Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

       Kapitlet omfatter 11 statlige videregående skoler i studieretning landbruksfag og naturbruk. Departementets forslag til innsparing har dels sammenheng med overføring til fylkeskommunal drift.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merka seg at departementet har som mål å overføre til fylkeskommunen dei tre siste statskolane på dette kapitlet. Dette gjeld Statens gartnar- og blomsterdekoratørskole, Vea, Ørland meieriskole og Maskinførarskolen for landbruk, Vikeid.

       Flertallet vil understreke at det er eit dokumentert behov både sett frå næringslivet og frå søkjarunderlaget si side. Det er vidare gjort store investeringar i bygningar og utstyr for at skolane skal kunne innfri dei behov som er etterspurt.

       Flertallet vil be departementet ta det omsyn som ligg i at dei faga desse studietilboda representerer, blir vidareførde og eventuelt vurdert som eigne landsliner.

       Flertallet vil be departementet, dersom eigartilhøva og driftsansvaret skal over til fylkeskommunen, gi eit driftstilskot som både i omfang og tid kan sikre disse skoletilboda stabile arbeidsforhold.

       Flertallet går imot at skolane skal nedleggjast. Flertallet slutter seg til departementets bevilgningsforslag.

       Høyre viser til sine merknader i fjorårets budsjettinnstilling og foreslår å redusere postene 01 og 11 med 2,5 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet viser til utviklingen i landbrukspolitikken. Det er helt klart at utvikling uansett Norges forhold til EF vil tvinge frem til dels omfattende reformer innen landsbrukssektoren også i Norge, noe som igjen vil medføre færre produsenter i fremtiden. Dette medlem mener derfor det vil være uhensiktsmessig å legge opp til å utdanne unge mennesker på litt sikt til arbeidsløshet, og vil derfor fremme forslag om at bevilgningene til disse skolene blir trappet noe ned.

       Dette medlem vil videre peke på viktigheten av å redusere bruken av offentlige midler i en tid hvor staten gjør opp sine budsjetter med meget store underskudd. Dette medlem vil derfor foreslå at post 1 reduseres med 9 mill. kroner og post 11 reduseres med 5 mill. kroner.

Kap. 238 Utviklingsarbeid og etterutdanning i videregående opplæring

       Bevilgningen under dette kapittel foreslås økt i forbindelse med Reform 94.

       Departementet vil våren 1994 initiere et etterutdanningsopplegg for lærere i samarbeid med fylkeskommunene som arbeidsgivere. Det er lagt inn 50 mill. kroner ekstra i rammetilskuddet til dette.

       Komiteen mener at det bør gis tilbud om etterutdanning til lærere som blir midlertidig arbeidsledige som følge av et redusert antall grunnkurs.

       Dette vil være med på å heve kompetansen innen yrkesfaglig retning.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, vil påpeke det uheldige i at handlingsplanen for etterutdanning av lærere i forbindelse med Reform 94 ikke er ferdig, og at også læreplanarbeidet ble forsinket.

       Flertallet vil understreke at den viktigste forutsetning for Reform 94 skal kunne gjennomføres på et forsvarlig vis, er at de som arbeider i den videregående skole har den nødvendige kompetanse. Flertallet forutsetter derfor at det i statsbudsjettet blir bevilget nok midler til å øke kompetansen til lærere i videregående skole for 1995, slik at det til neste år blir bevilget nok midler til å øke kompetansen i forhold til VK1 og VK2.

       Flertallet vil også vektlegge at lærere i videregående skole vil ha stort behov for spesialpedagogisk kompetanse, da all ungdom mellom 16-19 år har rett til tre års videregående opplæring.

       Flertallet vil etter dette be om at samlet plan for etterutdanningsbehovet i den videregående skole snarest fullføres.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår på bakgrunn av ovenstående at kap. 238 post 60 økes med 50 mill. kroner. Midlene går ikke inn i rammetilskuddet, men øremerkes til etterutdanning for lærere i videregående skole.

       Fremskrittspartiet vil påpeke at også lærerne må ta sin del av innstramningene i dagens stramme budsjettsituasjon. Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at arbeidet i forbindelse med Reform 94 må settes i sentrum og at andre tiltak i stor grad bør utstå. Dette medlem vil spesielt peke på at områder som likestilling og miljøarbeid bør være blant de som prioriteres bort.

       På bakgrunn av dette vil dette medlem foreslå en reduksjon på post 11 med 10 mill. kroner.

Kap. 239 og 3239. Andre formål i videregående opplæring

       Kapitlet gjelder undervisningsfilm, eksamen, studieopphold i utlandet og ulike andre opplæringstiltak.

       Komiteen viser til departementets forslag om å endre eksamensgebyret for privatister og for særskilt eller ny prøve til samme avgift for alle på kr 350. Avgiften for privatister i dag er på kr 175, med unntak for visse grupper som er fritatt for gebyr. Komiteen er enig med departementet i at brukerne bør være med på å dekke en større del av utgiftene når eksamen avlegges flere ganger i samme fag. Komiteen finner det imidlertid urimelig at privatister som avlegger eksamen første gang, skal få et så høyt gebyr som departementet nå foreslår, og vil fremme forslag om at privatister ved første gangs avleggelse av eksamen betaler gebyr etter dagens sats på kr 175. Komiteen konstaterer at departementet ifølge brev fra statsråden av 17. november 1993 til komiteen ikke har noen form for registrering av hvor mange ganger en person som er oppmeldt til eksamen, har avlagt eksamen i samme fag tidligere. Komiteen regner med at slik informasjon vil være nødvendig for å kunne operere med ulike satser for eksamensgebyr, og forutsetter at departementet innfører en slik form for registrering ved oppmelding til eksamen. Komiteen vil fremme følgende forslag:

       « Privatister som avlegger eksamen for første gang i et fag betaler gebyr etter någjeldende sats på kr 175. »

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslagene.

       Fremskrittspartiet vil påpeke at det ikke kan være noen offentlig oppgave å sørge for at skolebarn får gå på kino. Subsidiering av kino- og filmvirksomhet kan og skal ikke være noen prioritert oppgave på stramme undervisningsbudsjett. Dette medlem vil derfor gå inn for å redusere post 11 med kr 980.000.

       Videre vil dette medlem påpeke det urimelige i at innsatte i fengsel er fritatte fra gebyret ved privatist-eksamen, mens vanlige norske elever som tar fag som privatister må betale. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å endre reglene for betaling av eksamensgebyr slik at innsatte i fengslene også må betale slikt gebyr dersom de går opp til eksamen. »

ANDRE FORMÅL I SKOLEVERKET

       Departementets forslag til en samlet sett økning av bevilgningen under denne programkategorien skyldes at det er innført husleie i statlige bygninger, og at bevilgningen til Nasjonalt læremiddelsenter er overført fra kap. 201.

Kap. 240 Private skoler m.m.

       Kapitlet gjelder 208 grunnskoler og videregående skoler med ca 18.000 elever (1993). Departementet mener det kan synes som om kapasiteten ved mange av skolene er større enn etterspørselen.

       Departementets bevilgningsforslag bygger på komitéflertallets forutsetning om at godkjente private skoler som representerer et livssyn eller pedagogisk alternativ, skal regnes inn i rammen for fylkeskommunal kapasitet i videregående opplæring (375 % av et årskull).

       Skoler som godkjennes ut fra kvantitative behov, vil ikke få tilskudd til grunnkurs etter 1. august 1994. Fylkeskommunen kan kjøpe elevplasser. Departementet mener dette vil sikre at gode tilbud fortsetter, samtidig som disse elevplassene blir fullt ut samordnet med de fylkeskommunale. Departementet vil foreslå endringer i privatskoleloven i tråd med dette.

       Departementet foreslår å øke tilskuddet til teknisk og maskinelt undervisningsutstyr. Tilskuddet til sjøaspirantskolene blir nærmere vurdert.

       Komiteen har merka seg at satsane for vidaregåande trinn ikkje er avstemde mot nokon kostnadsundersøkjing sidan 1986. Ein har vidare merka seg at departementet grunngjev dette med at dei faglege kvalitetane på undersøkjinga i 1990 var for dårleg.

       Komiteen ber om at departementet gjennomfører ei ny kostnadsundersøkjing og justerer satsane i samsvar med dette.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti, ser private skolar som eit verdifullt supplement til den offentlege skolen, og meiner det er viktig at lov om private skolar blir praktisert etter intensjonane. Denne lova ivaretek skolar som er etablerte på grunnlag av livssyn, eller som står for eit alternativt pedagogisk opplegg, samt skolar som dekkjer kvantitative lærebehov. Fleirtalet meiner dei private skolane er eit verdifullt supplement og alternativ til den offentlege skolen og representerer ei spennande utfordring.

       Fleirtalet er samd i at det vert arbeidd med å endra rutinar og retningsliner for å sikra betre oppfølging av dei private skolane. Det er ein føresetnad at endringar av retningsliner « for å sikre bedre avgrensing mellom foreldreretten på den ene siden og de unges rett til likeverdig utdanning og samfunnets rett til å forvalte offentlige midler på den andre side » ikkje er i strid med intensjonane i privatskolelova og med foreldreretten sjølv.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at når det gjeld vekst i elevtal ved livssynskular og skular med alternativ pedagogikk må desse ha rett til å vidareutviklast som supplement til offentlege skular.

       Høyre og Fremskrittspartiet mener at når det gjelder vekst i elevtall ved slike skoler, må disse ha rett til å videreutvikles som supplement til offentlige skolar.

       Komiteen ber departementet vurdere trekkordningen for de private skolene for funksjonshemmede med sikte på en ordning som innebærer samsvar mellom de reelle kostnadene og beløpet fylkeskommunene trekkes for.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget på post 70, underpost 9, Undervisningsutstyr, tilskot til teknisk og maskinelt utstyr. Samanlikna med dei store tilskota til teknisk utstyr og tilpassing av lokale i fylka si opplæring, m.a. som følgje av Reform 94, synest posten svært låg. Fleirtalet auker post 70.9 med 6 mill. kroner til dette formålet.

       Fleirtalet meiner at fleire samordningsoppgåver blir handsama av friskolane sine eigne organisasjonar, og går difor inn for at ein under post 75 opprettar ein ny underpost 2 Tilskot til friskoleorganisasjonar og at post 75 aukast med kr 200.000 til desse.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er kjent med at departementet i juli 1993 godkjente Grunnskolen Oslo Kristne Senter. Søknaden om godkjenning vart sendt i oktober 1992. På bakgrunn av denne godkjenning startet skulen undervisninga si høsten 1993.

       Dette fleirtalet ber departementet gje tilskott frå 1. januar 1994 og kome attende til Stortinget med kostnadene til dette i samband med salderingsproposisjonen.

       Et annet flertall, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ønsker å opprettholde dagens tilskuddsordning til de private skolene. Dette flertallet ønsker ikke at antall private skoler skal bli lavere enn dagens nivå. Dette flertallet vil ut fra dette foreslå å øke post 70 med 13 mill. kroner.

       Høyre og Fremskrittspartiet reagerer sterkt på forslaget fra departementet om å fjerne tilskuddet til de private videregående skolene som er godkjent etter § 3 d om kvantitativt behov. Det å kutte ut tilskuddet på denne måten vil være det samme som å fjerne driftsgrunnlaget for skolene. Disse medlemmer mener det er positivt at det offentlige skoleverket har en reell konkurranse også fra skoler som ikke skiller seg fra de offentlige på grunn av f.eks. livssynsspørsmål.

       Disse medlemmer vil hevde at Stortinget har et moralsk ansvar overfor de skolene som er etablert de siste årene ut fra de forutsetninger som er gitt i privatskoleloven.

       Disse medlemmer er uenig i at Reform 94 skal føre til at det ikke lenger kan gis tilskudd til disse skolene. Reform 94 øker behovet for det mangfold og den valgfrihet private skoler representerer. Argumentasjonen om at fylkeskommunene kan kjøpe plasser ved skolene er ikke betryggende - for det første ligger en del av disse private skolene i områder som allerede har god dekning innen videregående skoler og for det andre vil det være umulig for de skolene det gjelder rent planleggingsmessig å være i en situasjon hvor de først like før skoleåret starter opp er klar over hvor mange plasser de vil få refusjon for.

       Disse medlemmer vil understreke at en enstemmig komité i Innst.S.nr.186 (1990-1991) uttalte:

       Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere års merknader og vil understreke at de private videregående skolene ikke skal regnes inn i dekningsgraden på 375 % som fylkeskommunene er pliktige til å ha. Det betyr at fylkeskommunene i egen regi er pliktige til å ha en dekningsgrad på minimum 375 %, eventuelle private skoler skal ikke regnes inn i denne prosentenhetssatsen.

       Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet private skoler og elevplasser i Norge. Dette bl.a. fordi en fortsettelse av denne utviklingen vil føre til et endelig brudd med enhetsskole-tankegangen. Dette medlem vil understreke verdien av at barn fra forskjellig bakgrunn, med forskjellig livssyn m.m. lærer seg å fungere sammen og respektere hverandre.

       Dette medlem understreker at det private skoleverket kun skal være et supplement til og skolenes pedagogikk skal representere et klart alternativ til det offentlige skoleverket, jf. Steinerskolene.

       Dette medlem er enig i Regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet for skoler under § 3 d. Under denne kategorien kommer skoler som i stor grad tilbyr privat eksamensforbedrende undervisning, og som i liten grad vektlegger helhetlig læring.

       Dette medlem viser til Ot.prp. nr. 3 (1992-1993) som ble trukket tilbake. Dette medlem vil understreke at det er nødvendig med en snarlig gjennomgang og revisjon av tilskuddssystemet for de private skolene. Samtidig må en erkjenne at det økte omfang av private skoler medfører en utfordring for det offentlige skoleverket. Dette medlem vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen legger fram en melding for Stortinget om forholdet mellom offentlige og private skoler så snart som mulig.

       Dette medlem slutter seg for øvrig til proposisjonens forslag.

Kap. 242 Statens samiske videregående skoler

       Departementets budsjettforslag under dette kapitlet innebærer omtrent samme virksomhetsnivå som i 1992 ved de samiske skolene i Karasjok og Kautokeino som i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at utdanning og kompetanseoppbygging spiller inn for en bærekraftig reindrift, jf. St.meld. nr. 28 (1991-1992). I forbindelse med Reform 94 vil det også bli nødvendig å bygge ut tilbudet ved de to samiske videregående skolene i Kautokeino og i Karasjok. Ominnredning og ombygging bør straks settes igang ved Kautekeino videregående skole. Flertallet foreslår derfor at det over post 45 bevilges 4 mill. kroner til dette formål.

       Sosialistisk Venstreparti er kjent med de uavklarte leieforhold Statens samiske videregående skole i Kautokeino har i sine nåværende lokaler. Dette medlem frykter at hvis ikke skolen gis anledning til å bygge egne lokaler, kan det føre til en nedbygging av undervisningstilbudet ved skolen. Dette medlem ser undervisningstilbudet ved skolen som meget verdifullt knyttet til reindriftsnæringa og rekrutteringa til Samisk høgskole. Dette vil ha store negative konsekvenser for den samiskspråklige kompetansen i hele det samiske samfunn. Dette medlem mener det bør bevilges 10 mill. kroner til oppstarting av nybygg til skolen og viser til forslag i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) under kap. 2445 post 30.

       Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om effektivisering og gjennomgang av innkjøpsordninger og foreslår en reduksjon på post 01 med 1 mill. kroner og en reduksjon på post 11 med 2,5 mill. kroner.

Kap. 243 Kompetansesentre for spesialundervisning

       Departementet redegjør for omstruktureringsarbeidet på det spesialpedagogiske området, der de enkelte tiltakene nå er etablert som nye ordninger. Departementet ønsker å gi tilbud om førtidspensjonering for enkelte arbeidstakere. Kvalitetssikring står sentralt i arbeidet med å følge opp kompetansesentrene, FoU-program, PP-tjenesten og nettverksetablering. Forslaget til redusert bevilgning til store nyinnkjøp skyldes utsettelse av edb-programmet.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at et sentralt resultatmål for 1994 er å heve den spesialpedagogiske kompetanse ved kompetansesentrene. Flertallet er enig i dette, men viser til at omstruktureringen innebærer overtallighet i gruppen ufaglært personale. Komiteen er gjort kjent med at Styret for regionale statlige spesialpedagogiske kompetansesentra arbeider for en løsning med tilbud om overføring til en egen personalenhet med sikte på omskolering, omplassering, vikariater m.m. Flertallet stiller seg positiv til etablering av en slik enhet, og ser det som naturlig at denne personalenheten har et nært samarbeid med arbeidskraftsmyndighetene for at de ansatte skal få tilbud om arbeid, kurs og skolering og for evt. å få tilgang på arbeidsmarkedsmidler for å forebygge ledighet.

       Flertallet vil ut fra dette tilrå at det blir etablert en slik personalenhet.

       Komiteen viser til at fylkenes planer for behov, tiltak og nettverksutvikling for kompetansesentrene er sterkt varierende. Komiteen er enig med departementet i nødvendigheten av at dette arbeidet styrkes. Et godt plangrunnlag er også viktig for å få et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

       Komiteen har merket seg at Møreforsking har fått i oppdrag å evaluere omstruktureringen og forutsetter at resultatene av evalueringen blir lagt fram for Stortinget.

       Komiteen stiller seg positiv til planene om å utvikle senterfunksjoner for personer med Minimal Brain Dysfunction, Tourettes syndrom og Narkolepsi. Komiteen vil be om at det blir vurdert om det er behov for et kompetansesenter på videregående nivå for sterkt bevegelseshemmede, og viser til at det i Sauda er etablert et forsøk på opplæring i data for denne gruppa for å kvalifisere dem for arbeidslivet.

       Stiftelsen Hjemmet for Døve utvikler i samsvar med stortingsbehandlingen av Innst.S.nr.54 (1989-1990) et kompetansesenter for døve med sammensatte funksjonshemminger i i Andebu. Komiteen forutsetter at kompetansesenteret - også i fremtiden - skal gi undervisningstilbud til døve med sammensatte funksjonshemminger og døvblinde, slik komiteen sa i Innst.S.nr.54 (1989-1990).

       Komiteen er innforstått med at det må bevilges ytterligere midler til de nye kompetanse- og veiledningstjenester, samt nødvendige utvidelser av arealer.

       Komiteen slutter seg til departementets bevilgningsforslag under dette kapittel.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Nasjonalt læremiddelsenter har vært i virksomhet et år. Departementet mener det ennå vil ta tid før senteret kan bli et sterkt faglig-pedagogisk senter. Bevilgningsøkningen er bl.a. begrunnet ved arbeid for læremidler i forbindelse med Reform 94 og spesialpedagogikk. Økte særskilte driftsutgifter gjelder informasjonsteknologi i opplæringen.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag under dette kapittel.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under kapitlet med 3 mill. kroner. Disse midlene kan etter disse medlemmers syn brukes til andre og bedre formål i utdanningssektoren.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       Departementet har under dette kapitlet samlet bevilgninger til tiltak som gjelder hele skoleverket. Det dreier seg bl.a. om tiltak som gjelder miljø, internasjonale samarbeidsprosjekter, lærebokutvikling og privateide bygg.

Tilskott til lærebøker m.m. (Post 70)

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at behovet for fornyelse og oppdatering av det faglige innholdet i læremidler øker raskere og raskere. Samtidig skal behovet for læremidler på både bokmål og nynorsk imøtekommes. Flertallet viser til at lærebøkene skal foreligge på nynorsk og bokmål til samme tid og til samme pris. Den omfattende reformen i videregående opplæring vil innebære et økende behov for nye lærebøker og språklige parallellutgaver. Flertallet ser positivt på departementets arbeid med å vurdere reglene for produksjon for å få redusert kostnadene, slik at vi dermed få mer utradisjonelle læremidler.

       Flertallet vil samtidig be departementet vurdere mulighetene for læremidler i andre former. Den stadig bedre utbyggingen av EDB-kompetanse ved de ulike skoleslagene gjør at lærestoff som finnes i denne formen for eksempel kan oppdateres ved å skifte ut enkelte sider.

       Flertallet mener det er viktig å opprettholde krav om parallellutgaver til små fag med mellom 300 og 1.000 elever, dette for å opprettholde både nynorsk og bokmål som levedyktige språk. Reform 94 krever nye bøker i alle fag. Dette medfører store utgifter til trykking av bøker.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil foreslå å øke post 70.2 med 10 mill. kroner til dette.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser også positivt på departementets arbeid med å vurdere muligheten for å utvide prøveordningen med fellesspråklige utgaver der nynorsk og bokmål blir benyttet i samme utgave og vil understreke behovet for å vurdere nye former for fellesspråklige utgaver.

       Høyre støtter departementets bevilgningsforslag.

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke post 70.2 med 19 mill. kroner.

       Komiteen ser det som viktig at det legges vekt på å utarbeide læremidler for elevgrupper med spesielle behov. Reform 94 gir alle rett til tre års videregående skole. Dette blir en stor og uensartet gruppe som vil kreve et bredt spekter av tilpasset undervisningsmateriell. Lydbøker og punktskriftbøker er viktige, men det kreves også datautstyr og tilpasset bøker og materiell for ungdom med psykisk utviklingshemming. Komiteen foreslår at post 70.3 økes med 1 mill. kroner til dette.

Nordisk United World College (post 72)

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fremmes forslag om å bygge et Røde Kors United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane. Flertallet støtter byggingen av skolen og viser i den forbindelse til Innst.S.nr.240 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 78. Flertallet viser til at Stortinget satte vilkår for å frigi midler til skolen.

       Flertallet har merket seg at Stortingets forutsetninger ikke fullt ut er innfridd. Flertallet fremmer derfor forslag om å utsette bevilgning til United World College inntil alle vilkår for bygging er oppfylt.

       Flertallet vil på denne bakgrunn redusere post 72 med 16,9 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opprettholder departementets forslag.

Tilskott til privateide skole- og kirkebygg (post 73)

       Komiteen har merket seg at denne posten er redusert i forhold til 1993.

       Komiteen viser til at denne tilskuddsordningen ble innført i 1987, og siden har vært videreført.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at prosjekter som i stor grad tar sikte på frivillig innsats og dugnad, får kompensert deler av merverdiavgiften til staten idet mye av midlene til egne lokaler blir samlet inn. Flertallet mener at ordningen også er en viktig stimulans til frivillig innsats - en innsats som kommer hele samfunnet til gode. Flertallet vil på denne bakgrunn gå inn for å øke post 73 med 5,4 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en del av de tiltakene man bruker penger på over dette kapitelet ikke er prioriterte oppgaver.

       Dette medlem mener at tiltakene bør reduseres sterkt - spesielt når det gjelder både likestillingstiltak og miljøtiltak. Det at miljø regnes som et viktig satsningsområde må ikke bli et så altoverskyggende argument at man skal bruke midler til dette over nær sagt alle kapitler. Som en konsekvens av en sterk reduksjon er det ikke naturlig å opprettholde særskilte midler til administrasjon, og dette medlem vil foreslå at de administrative oppgavene legges inn under departementet.

       Videre mener dette medlem at det i mindre grad bør prioriteres å subsidiere språklige parallellutgaver. De midler som brukes på lærebøker bør uavkortet gå til å skaffe flest mulig oppdaterte bøker, uavhengig av målform. Ettersom alle elever bør være i stand til å lese og forstå bøkene enten disse er trykket på bokmål eller nynorsk, fremstår det som sløsing å betale for at det skal lages parallellutgaver - spesielt i fag hvor det er få elever.

       På bakgrunn av dette vil dette medlem foreslå en reduksjon av post 01 med 319.000 kroner, en reduksjon av post 11 med 2,3 mill. kroner, en reduksjon av post 60 med 80 mill. kroner, en reduksjon av post 70 med 12 mill. kroner, en reduksjon av post 71 med 5 mill. kroner og en reduksjon av post 72 med 16,9 mill. kroner.

VOKSENOPPLÆRING

       Departementets bevilgningsforslag på 854,8 mill. kroner under denne programkategorien innebærer en nedgang på 2,7 %. Departementet foreslår å øke ressursene til norskopplæring for fremmedspråklige og å redusere bevilgningene til fjernundervisningsinstitusjoner, studieforbund og folkehøgskoler. I tillegg kommer bevilgninger til voksenopplæring som en del av rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene og arbeidsmarkedstiltak.

       Det overordnede målet for voksenopplæring er å heve kompetansen i den voksne befolkningen og å fremme demokratisering, likestilling og personlig vekst. Departementet vil prioritere arbeidet med en samlet plan for etter- og videreutdanning for voksne.

       Komiteen mener at voksenopplæringen er et viktig ledd i en samlet strategi for livslang læring. Voksenopplæring øker kunnskap og innsikt og fremmer demokratisering, likestilling og aktiv deltakelse fra den enkelte i arbeids- og samfunnsliv. Den stadig akselererende teknologiske utviklingen gjør bredde i kunnskaper og fleksibilitet til rask omstilling stadig mer nødvendig. Dette krever opplæring i et samarbeid mellom skoleverket, arbeidsmarkedsetaten, voksenopplæringsorganisasjonene, næringslivet og myndighetene. Samarbeidet må styrkes og desentralisert utdanning må bygges ut i høyere grad. I dette arbeidet har voksenopplæringsorganisasjonene en viktig rolle å spille.

       Komiteen har merka seg at departementet legg vekt på å nytte bredda i vaksenopplæringa for å styrkje kunnskapar hos vaksne, og at tilbod om opplæring finst der vaksne bur og arbeider.

       Komiteen er samd med departementet i å byggje vidare på dei fleksible tilboda som studieforbunda og fjernundervisninga har.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke behovet for både grunnopplæring og livslang kompetanseoppbygging blant vaksne.

       Flertallet har merka seg departementet si satsing på opplæringstilbod for framandspråklege innvandrarar og flyktningar frå Bosnia-Hercegovinia.

       Flertallet er samd med departementet i denne prioriteringa.

       Fremskrittspartiet vil påpeke at mye av det som i dag går inn under begrepet voksenopplæring ikke fører frem til noen avsluttende eksamen, men mer bærer preg av å være kurs av mer fritidsmessig karakter. Dette medlem mener det her bør være et skille mellom hva som er et offentlig ansvar og hva den enkelte selv bør dekke kostnadene ved.

       Dette medlem vil videre understreke at en del kurs som gir kompetanse er kurs som for den enkelte kursdeltaker er en ren investering og heving av kompetansen. Det er ikke unaturlig at den enkelte også bærer utgiftene ved dette.

Kap. 250 Voksenopplæring under det offentliges ansvarsområde

       Departementet foreslår å øke støtten til opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne fremmedspråklige med til sammen 50 mill. kroner. Timetallet for dem med varig oppholdstillatelse foreslås økt fra 240 til 500 timer. Flyktninger vil som tidligere etter behovsvurdering kunne få opptil 750 timer. 30 av de 50 ekstra millionene er satt av for at opplæringstilbudet til personer fra Bosnia-Hercegovina skal bli som for flyktninger.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under post 01 Lønn og godtgjøring til Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) er redusert. SRV deltar blant annet i utvikling av undervisningstilbud tilpasset arbeidsledige med svak grunnutdanning. Flertallet vurderer dette arbeidet som svært viktig og går derfor inn for å øke post 01 med 1 mill. kroner.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, går i forbindelse med bevilgningsøkningen til SRV på 1 mill. kroner inn for en tilsvarende reduksjon av post 60 Voksenopplæring for flyktninger og innvandrere.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 58 mill. kroner, fordelt med 1 mill. kroner på post 11, 1 mill. kroner på post 21 og 56 mill. kroner på post 60.

       Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde bevilgningsforslaget for voksenopplæring for flyktninger og innvandrere under post 60 og vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Fremskrittspartiet vil vise til at partiet går inn for å motta betraktelig færre flyktninger og asylsøkere enn det Regjeringen legger opp til. I tråd med dette vil også partiet i sitt budsjettopplegg ha mindre behov for å yte voksenopplæring til disse. Dette medlem vil imidlertid understreke behovet for en styrket norskopplæring blant de som Norge tar imot. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke underpost 60.1 med 5 mill. kroner for å styrke norskundervisningen, samtidig som underpost 60.2 på sin side reduseres med 80 mill. kroner ut fra det reduserte antall dette medlem går inn for å motta.

       Videre vil dette medlem vise til tidligere merknader vedr. effektivisering.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om å redusere post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 1 mill. kroner og post 60 netto med 75 mill. kroner.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Departementet legger til grunn at bevilgningsforslaget vil føre til en nedgang i omfanget av studiearbeidet. Bevilgningen til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene og tiltak for særlige målgrupper er foreslått økt noe. Departementet vil legge vekt på kvalitet i opplæringen, lokalmiljøutvikling og Reform 94.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at voksenopplæringen i studieforbundene er redusert med 15,203 mill. kroner i forhold til 1993-nivå. Flertallet ser arbeidet for å styrke folkeopplysning og kompetansen for voksne som svært viktig. Flertallet er enig med departementet i resultatmålene og strategien for å nå disse.

       Flertallet vil understreke voksenopplæringsorganisasjonenes sentrale rolle i det norske utdanningssystemet og går inn for å øke bevilgningen under dette kapitlet med 15 mill. kroner.

       Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merka seg at Studieforbundet Akademikernes Fellesorganisasjon er godkjent som nytt studieforbund. Ein har vidare merka seg at departementet ikkje vil tildela forbundet midlar på grunn av reduksjonen i ramma for studiearbeid. Desse medlemane ber om at departementet innanfor den vedtekne ramma gjev AF eit etableringstilskot.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 42 mill. kroner, ved at post 70 reduseres med 32 mill. kroner og post 71 reduseres med 10 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet er av den oppfatning at all voksenopplæring på lik linje med annen statsstøttet opplæring skal konsentrere seg om opplæring som gir økt formell kompetanse i den form at den fører frem til en eller annen godkjent eksamen. Undervisning som kan betraktes helt eller delvis som en fritidssyssel bør etter dette medlems mening dekkes fullt ut av den enkelte deltager. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at kun rundt 20 % av virksomheten leder frem til en eksamen.

       Dette medlem mener studieforbund knyttet til forskjellige organisasjoner som organiserer kurs for organisasjonens egne medlemmer, også bør organisere sin kursvirksomhet innenfor de midler organisasjonen selv skaffer seg.

       Dette medlem mener for øvrig at det på dette kapitlet burde skilles klart mellom de organisasjoner/institusjoner som driver kompetansegivende studietilbud som fører frem til endelig eksamen, og de studieforbund som driver annen form for kursvirksomhet.

       Med en så radikal reduksjon av støtte som dette forslaget innebærer mener dette medlem det vil være mindre behov for administrasjon av tiltakene.

       Dette medlem vil også vise til tidligere års merknader hvor en går imot bevilgninger til kurs for ansatte i arbeidslivet.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå en reduksjon på post 70 med 100 mill. kroner, en reduksjon på post 71 med 30 mill. kroner og en reduksjon på post 72 med 2 mill.

Kap. 252 Fjernundervisning

       Departementet foreslår å redusere tilskuddet til de 17 frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. Støtten gis som rammetilskudd på grunnlag av tidligere aktivitet.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskuddsrammen for fjernundervisning er redusert med 12,250 mill. kroner i forhold til 1993-nivå. Flertallet går inn for å øke post 70.1 Fjernundervisning med 5 mill. kroner.

       Høyre støtter proposisjonens bevilgningsforslag.

       Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 251 og vil med samme begrunnelse fremme forslag om å redusere post 70 med 5 mill. kroner.

Kap. 253 Folkehøgskolar

       Departementet sitt budsjettframlegg innehelde ein monaleg nominell reduksjon av løyvingane til folkehøgskolane, som m.a. har samanheng med generell rentenedgang og lågare arbeidsgjevaravgift. Forslaget inneber ein reell reduksjon på vel 17 mill. kroner. For å oppretthalde same aktivitetsnivå som i 1993 må folkehøgskolane få inn desse midlane på anna vis, evt. med ein eigendel på kortkursa.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, er samd med departementet i at folkehøgskolen er bærar av viktige element i den allmenndanninga og heilskapskompetansen som ein ønskjer å formidle gjennom utdanningssystemet.

       Fleirtalet har merka seg at søkinga til folkehøgskolen er på eit stabilt jamt høgt nivå, med over 90 % utnytting av kapasiten. Folkehøgskolen har ein sjølvstendig og viktig plass i det samla utdanningssystem.

       Fleirtalet reknar med at departementet vil sluttføre arbeidet med å utgreie folkehøgskolen sin plass i utdanningsstilbodet og leggje til rette for dokumentasjon og verdsetjing av folkehøgskulen sin kompetanse.

       Fleirtalet har merka seg at departementet har redusert løyvinga under post 60 med 7 mill. kroner og post 70 med 37 mill. kroner. Dette er ein reell reduksjon på vel 17 mill. kroner når ein tek omsyn til den generelle rentenedgangen, lågare arbeidsgjevaravgift og tilskotsreglane.

       Fleirtalet, alle unnateke Framstegspartiet, er kjend med at folkehøgskolane sitt undervisningspersonale forhandlar med departementet om lønsforhold innafor ramma av « Hovedtariffavtalen ».

       Fleirtalet reknar med at verknadene av slike avtaler vert fulgt opp med nye løyvingar.

       Fleirtalet ber departementet syte for at slike midlar også vert tilført folkehøgskolane.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går imot å innføre eigenandel på folkehøgskulane og gjer framlegg om å auke løyvinga på post 60 med 2 mill. kroner og post 70 med 16 mill. kroner.

       Høyre og Fremskrittspartiet støtter departementets bevilgningsforslag.

       Fremskrittspartiet viser til at folkehøgskolen har et stabilt høyt antall søkere, og at den gir et tilbud til mange mennesker som skiller seg klart fra andre utdanningsinstitusjoner.

       Dette medlem velger også på dette område å understreke at det må skilles mellom de kurs som gir reell faglig kompetanse, og de kurs som ikke gjør det. Dette medlem vil komme tilbake til dette når departementet har sluttført arbeidet med å utrede folkehøgskolens plass i utdanningstilbudet.

       Dette medlem mener at også elever ved folkehøgskolene bør kunne dekke en større andel av kostnaden gjennom egenandel og støtter på dette grunnlag departementets fremlegg.

Kap. 255 Annen voksenopplæring

       Departementet vil i 1994 prioritere utviklingsarbeid som kan fremme dialog og samarbeid mellom de mange aktørene på feltet. Tiltak for kompetanseutbygging i arbeidslivet er prioritert.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at post 70.3 Kurs for representanter for ansatte i arbeidslivet, er redusert fra 4 mill. kroner i 1993 til 0. Flertallet vil understreke betydningen av denne type skolering og foreslår derfor å øke post 70.3 med 5 mill. kroner.

       Et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber departementet vurdere å gi kvinneuniversitetet Nord i Steigen støtte for å utvikle seg til et kompetansesenter. Dette bør ses i sammenheng med kvinneuniversitetet i Løten.

       Senterpartiet vil vise til at post 70.6 Særlege utviklingstiltak i Finnmark er redusert med 1 mill. kroner.

       Desse medlemene går inn for å auke løyvinga på post 70.6 med kr 500.000 og redusere løyvinga på post 70.1 tilsvarande.

       Høyre og Fremskrittspartiet går imot forslaget om å gi støtte til kurs for ansatte i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at partene i arbeidslivet selv må bære kostnadene ved denne type kurs for demokrati på arbeidsplassen.

       Disse medlemmer går imot støtte til Kornhaug fredssenter, og foreslår at bevilgningene på post 70.8 reduseres med 500.000 kroner.

       Fremskrittspartiet går imot bevilgningen til særlige utviklingstiltak for Finnmark og Kvinneuniversitetet. Videre vil dette medlem etterlyse en reduksjon i det forsking og utviklingsarbeid som er satt igang over dette kapittelet. Dette medlem foreslår en samlet reduksjon på post 70 med 6,2 mill. kroner.

HØGRE UTDANNING

       Departementet foreslår en videreføring av de 11.000 nye studieplassene som ble opprettet i 1993. I tillegg er det avsatt midler til 5.000 nye studieplasser fra høsten 1994 over kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak. Samlet antall studieplasser blir da 164.000. Økningen er fulgt opp med forslag om økte stillingsrammer.

       Departementet vil prioritere arbeidet med å få en raskere studiegjennomføring og tiltak som kan stimulere til kvalitet i utdanningen, gode læringsmiljøer og best mulig utnyttelse av ressursene.

       Som ledd i arbeidet med Norgesnettet blir de 98 statlige regionale høgskolene slått sammen til 26 nye høgskoler fra 1. august 1994. Departementet vil våren 1994 fremme en lovproposisjon på bakgrunn av Universitets- og høgskoleutvalgets innstilling om ny felles lov for universiteter og høgskoler, som nå er til høring.

       Departementet har i sitt budsjettforslag lagt til grunn at det må foretas en strengere prioritering av utgifter også innenfor høgre utdanning. Det er lagt vekt på å opprettholde aktiviteten ved universiteter og høgskoler. Utgiftene til utstyr er redusert på de fleste kapitler. Husleien for Statsbygg, som er innført fra 1993, vil komme i tillegg til de nåværende driftsutgiftene. Departementet krever også høyere inntekter av oppdragsvirksomhet. Nye oppdragshjemler foreslås.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å gjennomføre Norgesnettet for de regionale høgskolene, universitetene og forskningsinstitusjonene. Effektiviseringstiltak som dette er helt avgjørende for å utnytte ressursene optimalt.

       Komiteen er tilfreds med at framdriften i utvikling av Norgesnettet holdes. Det overordna målet i dette er å skape en integrert og helhetlig struktur i høyere utdanning, der universiteter og høyskoler deltar som likeverdige parter med til dels like og til dels overlappende oppgaver.

       Komiteen vil vise til at siktemålet med Norgesnettet er å konsolidere miljøene og øke kvaliteten totalt sett ved å styrke de enkelte fagmiljøene gjennom bedre ressursnytting, utvikle spisskompetanse og bygge ut kontaktnettet til internasjonale kompetansesentre. Etableringen av Norges-nettet krever tettere samarbeid og klarere arbeidsdeling. Komiteen vil i den forbindelse peke på det spesielle ansvaret som påhviler universitetene for å ivareta hovedfagsutdanning, forskerrekruttering og grunnforskning. Komiteen vil videre vise til at de regionale høyskolene skal stå for et bredt tilbud av utdanning. Dette er nærmere utdypet i merknad under kap. 274 Regionale høyskoler. De regionale høyskolene skal også kunne ha viktige knutepunktfunksjoner og i samarbeid med de regionale forskningsstiftelsene drive forsknings- og utviklingsarbeid, særlig retta mot egen region.

       Som knutepunktfunksjoner kan de nye regionale høgskolene ta ansvar for spesialiserte lengre løp, som f.eks. sivilingeniørutdanningen i Stavanger, Porsgrunn og Narvik, siviløkonomutdanningen i Bodø og Kristiansand, og i enkelte spesialiserte hovedfag, som matematisk didaktikk i Kristiansand.

       Komiteen ser det ut fra dette som viktig at både universitetene og de regionale høyskolene gis nødvendig armslag til så vel forskning som undervisning.

       Komiteen er enig med departementet i at hovedutfordringen også i 1994 er å ta vare på det store antallet studenter, samtidig som studietilbudenes kvalitet bedres.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, viser til at det i 1994 er forutsatt 5.000 nye studieplasser over beredskapsbevilgningen, dette er noe mindre enn i inneværende år. Flertallet mener at hoveddelen av de nye plassene må fordeles på grunn- og mellomfagsnivå samt kortere yrkesutdanninger innenfor det regionale høgskolesystemet, de øvrige på hovedfagsnivå spesielt på universitetene.

       Flertallet vil be Regjeringen vurdere muligheten for ytterligere økning i antall studieplasser over beredskapsbevilgningen.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at privat høyskoleutdanning i en del sammenhenger representerer et reelt alternativ og et nyttig supplement til offentlig utdanning. Det gjelder først og fremst utdanning som representerer et faglig og pedagogisk alternativ, høyskoler som er livssynsorienterte, og høyskoler som supplerer det offentlige tilbudet på områder der dette ikke dekker behovet.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser ikkje at studieplassar utan vidare kan erstatta arbeidsmarkedstilbod då mange av dei arbeidsledige korkje har ynskje om eller kompetanse til å studera Arbeidsmarkedstiltak og studietilbod vil såleis i stor grad nå ulike grupper.

       Høyre vil understreke at det er viktig med en fortsatt sterk satsing på høyere utdanning. Hovedutfordringene ligger i å sikre at kvaliteten i studietilbudene sikres og bedres for det store antall studenter. Samtidig må det iverksettes tiltak for å sikre en bedre studieprogresjon. Høyre viser i den sammenheng også til sine forslag om å øke antall studieplasser med 10.000 i forhold til Regjeringens forslag ved overføring av bevilgninger til ekstraordinære sysselsettingstiltak, jf. kap. 2310. Å tilby de unge et skikkelig utdanningstilbud må etter Høyres mening være langt bedre enn å bruke arbeidsmarkedsmidler som alternativ til ledighet på ulike tiltak, hvor den mer langvarige effekt i beste fall er omdiskutert. Høyre mener de nye studieplassene i første rekke bør benyttes til å fjerne « flaskehalser » i utdanningssektoren, spesielt på hovedfagsnivå. For øvrig bør ekstra plasser særlig opprettes innenfor utdanninger i høyskole- og universitetssektoren hvor kapasiteten i dag er for lav i forhold til behovet i arbeidsmarkedet. Høyre vil peke på bl.a. helsefagutdanning og lærer- og førskolelærerutdanning som områder hvor behovet er og vil bli økende i årene fremover.

       Høyre vil videre understreke betydningen av en god studiefinansiering som en del av utdanningspolitikken og viser til sine innledende merknader og forslag om bl.a. økt stipend og heving av om kostnadsnormen som et viktig virkemiddel for å gjenreise heltidsstudenten, jf. kap. 2410. Høyre viser for øvrig til en mer grundig og prinsipiell drøfting av tiltak for en forbedret studiefinansiering i forbindelse med den forestående behandlingen av St.meld. nr. 14 (1993-1994). Høyre vil også understreke betydningen av å opprettholde privat høyskoleutdanning som et reelt alternativ og nyttig supplement til offentlig utdanning. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde et forutsigbart offentlig tilskudd, som kan gi de private høyskolene bedre mulighet til langsiktighet i planlegging og drift. Disse medlemmer mener videre det er nødvendig med en gjennomgang av de offentlige tilskuddsordningene til private høyskoler for å fjerne urimelige forskjeller skolene imellom. Disse medlemmer vil understreke at offentlige tilskudd og stipend/lån i Statens Lånekasse må holde et nivå som forhindrer at skolepengenes størrelse kan stenge grupper av ungdom ute fra utdanning i private høyskoler. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under de enkelte kapitler nedenfor.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens forslag til antall studieplasser for 1994 ligger 4.000 under 1993-nivå. I 1993 var opptaket på 39.000, mens opptakskapasiteten for 1994 er satt til 35.000. Dette medlem viser til at om lag 26.000 unge utdanningsmotiverte ble stående uten studieplass etter opptaket høsten 1993. Dette medlem vil derfor foreslå en økning i antallet studieplasser på 4.000.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Antallet studieplasser økes med 4.000 til 39.000 for 1994. »

       Komiteen vil understreke behovet for en bedre balanse mellom utdanningskapasitet og samfunnets økende behov for kompetanse. Komiteen mener en trenger bedre kunnskap om sammenhengen mellom studiesøking, studietilbud og arbeidsmarked. Komiteen vil be Regjeringen legge fram en strategisk plan for å møte disse utfordringene.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at mange studenter iflg. en hovedoppgave oppgir faglig isolasjon som en viktig årsak til lav gjennomstrømning på høyere nivå. Flertallet vil understreke betydningen av nær og god oppfølging av studenter for å bedre studieprogresjonen. Flertallet mener derfor at veiledningsinnsatsen på hovedfagsnivå må øke.

       Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå inn for å styrke veiledningen for studenter med til sammen 25 mill. kroner fordelt på de fire universitetene, jf. forslag under kap. 260, 261, 262 og 263.

       Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag for Universitetet i Tromsø innebærer en realnedgang, og vil øke bevilgingen til universitetet med 10 mill. kroner, jf. forslag under kap. 263.

       Fremskrittspartiet er enig i at det de siste årene er satset på høyere utdanning gjennom opprettelse av nye studieplasser. Dette medlem vil imidlertid stille et spørsmålstegn ved hva slags tilbud som er opprettet, og vil peke på at opprettelse av nye kurs på grunnfagsnivå i større grad bør gjenspeile hva som er behovene i arbeidsmarkedet. Av de nye studieplassene det er satt av midler til gjennom sysselsettingstiltak vil dette medlem understreke behovet for utdannet personell innen helse- og sosialfag. Dette medlem vil også gå inn for at antall studieplasser innen medisin økes.

       Dette medlem vil vise til at de nye studieplassene også høsten 1994 skal opprettes over sysselsettingsmidler. Dette medlem vil advare mot å bruke studieplasser innen høyere utdanning som en form for kamuflering av arbeidsløsheten. De som belegger studieplassene bør primært være studenter som oppriktig ønsker en høyere utdanning, ikke studenter som studerer kun fordi de ikke har annet arbeid.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis de samme mulighetene som de offentlige. Økonomisk kan dette best ordnes ved at de enkelte studieinstitusjonene mottar en stykkpris basert på antall studenter. Det bør utarbeides standardsatser for de ulike typer utdanning og studieår. Privat høyskoleutdanning representerer en nyttig konkurransefaktor i forhold til det offentlige, uansett om tilsvarende tilbud finnes ved offentlige høyskoler eller ikke. Dette medlem ønsker å gi det private høgskoletilbudet muligheter for ekspansjon og utvikling.

       Dette medlem vil arbeide for en stykkprisfinansiering innen høyere utdanning i tråd med Norman-utvalgets innstilling på dette punkt.

       Dette medlem mener arbeidsmarkedsetatens kursvirksomhet bør overføres til undervisningsbudsjettet. Dette medlem mener dette bør gjøres både for å sikre en samordning av undervisningstilbudet samt å sikre at alle som gis et tilbud innen høyere utdanning likebehandles slik at ikke noen ender opp med studielån etter endt utdanning mens andre får samme utdanning gjennom AMO-kurs. Dette medlem mener en slik samordning vil kunne skape flere studieplasser samtidig som midlene på denne måten vil komme flere til gode. Dette medlem viser for øvrig til forslag som tas opp under behandlingen av B.innst.S.nr.5 (1993-1994).

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å videreføre de 240 nye studieplassene som ble opprettet høsten 1993.

       Komiteen viser i den forbindelse til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) hvor det ble pekt på at enkelte studier på lavere nivå kunne ta inn flere studenter forutsatt tildeling av ekstra ressurser. Komiteen konstaterer at departementet har besluttet at det ikke skulle være adgangsregulering ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet studieåret 1993-94. Komiteen er imidlertid gjort kjent med at det ikke er opprettet nye studieplasser som en konsekvens av dette, og har forståelse for at det kan skape problemer idet høstens opptak har ført til en ekstra tilstrømming av nye studenter ved fakultetet. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at det opprettes 300 nye studieplasser fra våren 1994 til dette formål ved overføring fra bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak kap. 2310.

       Komiteen har også merket seg at departementet tar sikte på å videreføre de 850 studieplassene på hovedfagsnivå som er finansiert ved sysselsettingsmidler i 1993. Komiteen er kjent med et ytterligere behov for nye hovedfagsplasser fra høsten 1994 på ca 400, selv ved videreføring av de 850 nye hovedfagsplassene som er kommet i 1993. Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) hvor ønsket om en bedre studentgjennomstrømning understrekes. Komiteen mener i tillegg at en ytterligere økning av antall studieplasser er viktig for å unngå alt for høye karakterkrav ved opptaket til hovedfag. Komiteen vil i den forbindelse understreke betydningen av at planlegging for disse ekstra hovedfagsplassene fra høsten 1994 kan komme i gang så raskt som mulig i budsjettåret.

       Komiteen er for øvrig tilfreds med at tilbudet for tannlegesekretærer nå blir overført til fylkeskommunen slik komiteen ba om i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) og forutsetter at overføringen senest kan skje fra 1. august 1994.

       Komiteen viser til sine merknader senest i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) hvor det ble utrykt bekymring over arbeidssituasjonen for studenter og ansatte. Komiteen konstaterer at departementets forslag til byggetiltak gir mulighet til å løse store deler av de svært presserende romproblemene som universitetet har slitt med i flere år. Komiteen vil imidlertid også peke på at selv med fullføring av Rammebygget i løpet av sommeren 1994 og igangsetting med bygging av Universitetsbiblioteket, står universitetet fortsatt overfor store uløste oppgaver på grunn av stor studentmasse og eksisterende bygningers alder. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med de foreslåtte midler til ombygging av De odontologiske klinikker i Geitmyrsveien. Komiteen vil imidlertid peke på betydningen av forberedende prosjektering i 1994 av et byggetrinn III for Preklinisk odontologi og Farmakologisk institutt. Bygget bør være en integrert del av det nye Rikshospitalet som en del av et sammenhengende bygningskompleks og følgelig realiseres samtidig med dette. Dette byggeprosjektet vil kunne gi effektiviseringsgevinster gjennom et nærmere samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet om begynnerutdanningen. Komiteen vil også peke på at dette vil kunne frigjøre bygningen for preklinisk odontologi som etter renovering kan benyttes av HF- og SV-fakultetene som i dag har spesielt vanskelige romforhold, og av Psykologisk institutt som derved får mulighet til økt opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Komiteen vil særlig understreke behovet for å finne løsninger for å øke opptaket til profesjonsstudiet i psykologi hvor ventetiden for studentene i dag er uakseptabelt lang samtidig som underdekningen i arbeidsmarkedet på ferdig utdannede psykologer er stor. Ifølge universitetet står for tiden 523 studenter på venteliste for opptak. Komiteen vil også peke på behovet for renovering av ZEB-bygningen, (bygg for Zoofysiologi, Ernæringsforskning og Biokjemi), og at dette bør komme i gang i løpet av 1994.

       Komiteen vil peke på at nye brannforskrifter medfører pålegg om store utbedringer når det gjelder brannsikring av bygninger, og vil understreke at universitetets høye studenttall og generell trangboddhet gjør det særlig viktig å sikre bygningene.

       Når det gjelder oppføring av nytt idrettsbygg i Gaustadbekkdalen, henvises til merknader under kap. 291. Komiteen viser for øvrig til sine merknader under kap. 263 når det gjelder samarbeidsavtalen om farmasiutdanning med Universitetet i Tromsø.

       Høyre viser til sine merknader og forslag om opprettelse av 10.000 ekstra studieplasser i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at universitetet bl.a. blir tildelt et antall ekstra studieplasser på hovedfagsnivå for å fjerne « flaskehalser » for å kunne opprettholde studieprogresjonen.

       Sosialistisk Venstreparti mener at veiledningen for studenter på hovedfagsnivå må styrkes for å bedre studieprogresjonen og gjennomstrømningen. Dette medlem vil derfor foreslå 9 mill. kroner over post 01 til Universitetet i Oslo til dette formål.

       Fremskrittspartiet vil vise til tidligere merknader om gjennomgang av innkjøpsrutiner o.a. Særlig i store institusjoner som universitetene burde det være et slikt innsparingspotensiale. Dette medlem foreslår derfor å redusere post 11 med 10 mill. kroner og post 21 med 7 mill. kroner.

       Dette medlem vil videre uttrykke forbauselse over noen av de fag universitetet i Oslo har valgt å sette i gang i forbindelse med de nye studieplassene som ble opprettet i 1992. Dette medlem er opptatt av at de studieplassene som opprettes er på områder som tilfredsstiller behov i samfunnet og på områder hvor det vil være mulig å få seg arbeid etter endt utdanning. Dette medlem mener fag som fulfulde og sanskrit ikke tyder på at fagene velges ut fra slike kriterier. Videre vil dette medlem understreke at slike fag som dette, sammen med fag som magistergrad i urdu dersom det er behov for folk med denne utdannelsen, er områder hvor man i større grad bør tenke internasjonalisering på den måten at de som er særlig interessert i å studere slike fag, i stedet bør søke seg til utlandet.

       Dette medlem vil peke på de store utfordringene innen helsevesenet og vil derfor gå inn for at det opprettes flere studieplasser i medisin.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Komiteen har merket seg den betydning Universitetet i Bergen har for høyere utdanning, forskning og næringsvirksomhet på Vestlandet. Gjennom sitt omfattende samarbeid med høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er universitetet en motor for høyere utdanning i landsdelen.

       Komiteen har merket seg den store økningen i studenttilstrømningen også de siste årene, særlig på hovedfagsnivå. For høstsemesteret 1993 har universitetet nådd måltallet på 15.875 studieplasser. Komiteen viser til at Universitetet i Bergen fikk tildelt 590 ekstra studieplasser for 1993. Regjeringens forslag til budsjett for universitetet innebærer at 1993-nivået ikke kan videreføres når det gjelder opptak av nye studenter. Dette kan blant annet få uheldige følger for gjennomføring av strategisk plan for studiekvalitet. Studieforberedende tiltak er viktig for å bedre gjennomstrømningen ved universitetet.

       Komiteen viser til at midlene til innkjøp av vitenskapelig utstyr blir sterkt redusert i Regjeringens budsjettforslag. Dette kan komme til å ramme medisin og naturvitenskap hardt. Komiteen er innforstått med at universitetet kan omdisponere slik at en unngår skjevfordeling mellom fag når det gjelder vitenskaplig utstyr.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, omtalte i fjorårets budsjettinnstilling både planene for et Grieg-akademi og hovedfag i logopedi som positive eksempler på « samarbeid og spesialisering innanfor ramma av eit Noregs-nett », og ba da departementet om « å kome attende til desse forslaga i budsjettproposisjonen neste år ». På bakgrunn av merknadene i årets budsjettproposisjon vil flertallet igjen be departementet følge opp saken, slik at Grieg-akademiet kan etableres i 1994. Planene for hovedfag i logopedi bør også bli realitetsbehandlet.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med de store byggeprosjektene ved Universitetet i Bergen fortsetter og slutter seg til proposisjonens forslag til bevilgninger.

       Både for 1992 og 1993 ble det gitt 3 mill. kroner i bevilgninger til planlegging av ombygging og nytt bygg for Det prekliniske institutt (PKI) på Årstadvollen. Behovet var begrunnet både med et helsefarlig arbeidsmiljø i dagens bygg og med mangel på areal.

       Komiteen er kjent med at Universitetet i Bergen har lagt fram nye planer basert på et nybygg for PKI i tilknytning til Haukeland sykehus, og at lokalene til PKI på Årstadvollen blir rehabilitert og stilt til disposisjon for Høyskolestyret i Hordaland, som ønsker å samle helsefagene og sosialfagene til den nye høyskolen i Bergen på dette området. Komiteen vil på denne bakgrunn avsette 3 mill. kroner også for 1994 til å fortsette prosjekteringen av nybygg og bruk av dagens PKI-område mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen til Trygdekassegården. Dels må man benytte midlene til å utrede mulighetene for å samle og utnytte dagens PKI-bygg til helsefagformål, dels må de benyttes til å føre videre prosjekteringen av et nybygg i tilknytning til Haukeland sykehus.

       På denne måte kan det etableres et godt fundament for å se helsefaglige utdanninger i sammenheng, både med hensyn til ressursbruk og innhold i fagene.

       Høyre viser til sine merknader og forslag om opprettelse av 10.000 ekstra studieplasser i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at universitetet bl.a. blir tildelt et antall ekstra studieplasser på hovedfagsnivå for å fjerne « flaskehalser » for å kunne opprettholde studieprogresjonen.

       Sosialistisk Venstreparti mener at veiledningen for studenter på hovedfagsnivå må styrkes for å bedre studieprogresjonen og gjennomstrømningen. Dette medlem vil derfor foreslå 8 mill. kroner over post 01 til Universitetet i Bergen til dette formål.

       Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 260 og vil foreslå en reduksjon på post 11 med 5 mill. kroner og en reduksjon på post 21 med 4 mill. kroner.

       Videre vil dette medlem gå inn for at det også ved Universitetet i Bergen opprettes nye studieplasser innen medisin fra høsten 1994.

Kap. 262 Universitetet i Trondheim

       Komiteen har merka seg at talet på studentar har auka vesentleg på alle nivå siste år. I 1992 vart det oppretta 750 nye studieplassar, av dei 100 på hovudfagsnivå. 156 hovudfagskandidatar vart uteksaminerte, dette er ei auke på 19 %.

       Komiteen har merka seg at universitetet i 1994 kan starta opp med profesjonsstudium i psykologi. Komiteen er kjent med at det vert vurdert om studiet kan verta 1 semester kortare enn tilsvarande studium andre stader, jf. medisinarstudiet i Trondheim, og ser positivt på dette. Komiteen antar at antal studentar i den einskilde gruppa kan aukast noko utan at dette går ut over det faglege innhaldet.

       Med utgangspunkt i dette meiner komiteen at universitetet i Trondheim bør få tildelt nye studieplassar til dette studiet innanfor ramma av dei nye studieplassane som skal finansierast over beredskapsløyvinga i 1994. Komiteen ser det som eit mål at antal studieplassar blir tatt opp over få år, evt. at det vert vurdert ei ekstra satsing dei første åra.

       Grunngjevinga for dette er først og fremst at omlegginga av systemet i Oslo og Bergen fører til at det vil ta 3 - 4 år å avvikla køen etter gamal ordning før opptak kan skje etter ny ordning. Etter dette skal alle som har teke grunnfag i mellomtida konkurrera på karakterar om opptak. Ein del av desse studentane kan ved etableringa av studiet i Trondheim konkurrera om plassane etter den nye ordninga.

       Komiteen vil vidare understreka at det for Universitetet i Trondheim er viktig å koma vidare i planlegginga av eit nytt realfagbygg der ein skal samla og organisera areal til forsking og undervisning innanfor dei matematisk-naturvitskaplege faga ved universitetet og SINTEF. Dette prosjektet skal og i ein viss grad samvirka med fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Arkitektkonkurranse for bygget er avslutta 17. desember 1993 og avgjerd i juryen vil liggja føre i mars 1994. Fleirtalet syner til kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskular, der det går fram at prosjekteringa av bygget bør starta opp sommaren 1994.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Høyre viser til sine merknader og forslag om opprettelse av 10.000 ekstra studieplasser i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at universitetet bl.a. blir tildelt et antall ekstra studieplasser på hovedfagsnivå for å fjerne « flaskehalser » for å kunne opprettholde studieprogresjonen.

       Sosialistisk Venstreparti mener at veiledningen for studenter på hovedfagsnivå må styrkes for å bedre studieprogresjonen og gjennomstrømningen. Dette medlem vil derfor foreslå 7 mill. kroner til Universitetet i Trondheim til dette formål.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av å starte prosjekteringen av Realfagsbygget umiddelbart etter at arkitektkonkurransen er overstått, og vil på denne bakgrunn gå inn for 3 mill. kroner til dette formål, jf. kap. 281.

       Fremskrittspartiet viser til sine tidligere merknader og foreslår derfor en reduksjon på post 11 med 5 mill. kroner og på post 21 med 2 mill. kroner.

       Dette medlem vil videre peke på at utgiftene ved UiT og UiTr er merkbart høyere enn for UiO og UiB, og mener at det derfor må være et rom her for effektivisering. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 01 med 10 mill.

       Videre viser dette medlem til sine tidligere merknader vedr. hva slags studier som bør prioriteres, og vil under dette kapitlet peke på fag som swahili.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Komiteen påpeker den betydning som Universitetet i Tromsø har så vel for forskningen som for næringsutviklingen. Universitetet har også en svært viktig funksjon i arbeidet med å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft til landsdelen. Komiteen registrerer at universitetet systematisk har videreutviklet og tilpasset sine tilbud til landsdelens behov.

       Komiteen er kjent med at den betydelige veksten av studenter ved Universitetet i Tromsø har ført til sterkt press på eksisterende lokaler, og at universitetet vil få en situasjon med spredt lokalisering i leide lokaler.

       Komiteen ber departementet legge til rette for at nødvendig prosjekteringsarbeid for det planlagte nybygget for 2.700 studenter i jus og samfunnsfagene kan komme i gang.

       Når det gjelder farmasistudiene, merker komiteen seg at disse ikke er fulgt opp på en slik måte som komiteen har uttrykt ønske om i sine tidligere budsjettinnstillinger. Komiteen viser til at både kirke- og undervisningskomiteen og sosialkomiteen har vært samstemmige i sine budsjettinnstillinger med hensyn til farmasistudium i Tromsø. I Innst.S.nr.12 (1991-1992) heter det:

       Komiteen vil videre vise til følgende i B.innst.S.nr.11 (1991-1992) fra sosialkomiteen:

       I B.innst.S.nr.12 (1992-1993) sa en enstemmig kirke- og undervisningskomité bl.a. følgende:

       Det er et stort behov for farmasøytiske kandidater i årene fremover, både til apoteketaten og til legemiddelindustrien. Nord-Norge er den landsdelen som har den største underdekning.

       Komiteen vil foreslå at det i 1994 settes i gang fullt embetsstudium i farmasi ved Universitetet i Tromsø, med opptak av minimum 20 studenter årlig.

       Komiteen går inn for at det bevilges 2,5 mill. kroner i 1994. Komiteen forutsetter at Apotekavgiftsfondet blir vurdert benyttet til nødvendig nybygg for studiet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har registrert det store behovet som foreligger for psykologer, og hvor det bare innen offentlig sektor er 350 ledige stillinger for denne yrkesgruppen.

       I Nord-Norge er det ca 100 ledige stillinger for psykologer. I 1991 ble det startet opp psykologistudium ved Universitet i Tromsø, og flertallet mener at dette er en satsing som vil bedre dekningsgraden i Nord-Norge.

       Flertallet ber departementet ta initiativ til å få en vurdering av muligheten for at studiet kan gjennomføres på noe kortere tid enn tilsvarende studier andre steder - jf. f.eks. den modellen som er utarbeidet for det medisinske studium i Trondheim.

       Flertallet antar også at antall studenter i den enkelte gruppe kan økes noe uten at dette går ut over det faglige innhold i studiet.

       Med utgangspunkt i dette mener flertallet at Universitetet i Tromsø må få tildelt en del av de nye studieplassene som skal finansieres over sysselsettingsmidlene.

       Høyre viser til sine merknader og forslag om opprettelse av 10.000 ekstra studieplasser i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at universitetet blir tildelt et antall ekstra studieplasser på hovedfagsnivå for å fjerne « flaskehalser » for å kunne opprettholde studieprogresjonen.

       Sosialistisk Venstreparti mener at veiledningen for studenter på hovedfagsnivå må styrkes for å bedre studieprogresjonen og gjennomstrømningen. Dette medlem vil derfor foreslå 3 mill. kroner over post 01 til Universitetet i Tromsø til dette formål.

       Dette medlem viser videre til at Universitetet i Tromsø får en realnedgang i rammebudsjettet. Universitetet i Tromsø er det eneste som har hoveddelen av sine fag åpne. Dette medlem vil derfor foreslå en økning på ytterligere 10 mill. kroner til Universitetet i Tromsø over post 11.

       Dette medlem er kjent med at det i Norges fiskerihøgskoles nybygg ikke er funnet midler til framføring av en saltvannsledning til bygget. Dette medlem mener denne mangelen er en vesentlig hindring for en forskningsmessig fornuftig utnyttelse av nybygget.

       Dette medlem foreslår 5 mill. kroner til fullføring av nybygget, jf. kap. 281.

       Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 262 og foreslår en reduksjon på post 01 med 10 mill., på post 11 med 5 mill. kroner og på post 21 med 2 mill. kroner.

Kap. 264 Norges Handelshøyskole

       Komiteen registrerer at Norges Handelshøyskole høsten 1992 tok opp 450 studenter til siviløkonomstudiet, en økning på 50 fra 1991. Dette innebærer at det årlig tas opp 100 flere studenter til dette studiet enn i 1990.

       Komiteen registrerer også at doktorgradsprogrammet fungerer som et nasjonalt program for rekruttering av forskere og lærere til de høyere økonomiske lærestedene i landet.

       Komiteen vil peke på viktigheten av at Norges Handelshøyskole gis mulighet til å fortsette sine tilbud og sin aktivitet på minst samme nivå som inneværende år.

       Komiteen finner at dette er ivaretatt gjennom det budsjettforslag som foreligger.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til generelle merknader nedenfor under programkategorien Forskningsformål, og reduserer kap. 264 post 01 med 1 mill. kroner.

       Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag.

       Fremskrittspartiet viser til sine tidligere merknader og foreslår en reduksjon på post 11 med 2 mill. kroner.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag.

       Fremskrittspartiet viser til sine tidligere merknader og foreslår en reduksjon på post 11 med 500.000 kroner.

Kap. 266 Statlige kunstakademi

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag.

       Fremskrittspartiet mener de statlige kunstakademiene ikke kan ansees for å være prioriterte utdanningsinstitusjoner, særlig når man tar i betraktning hvor få med denne utdannelsen som klarer å skaffe seg en inntekt utenfor offentlige budsjett. Dette medlem synes det er et tankekors at disse studieplassene i snitt koster opp mot 150.000 kroner. Dette medlem mener derfor at disse institusjonene må nedprioriteres til fordel for annen type utdanning.

       Dette medlem mener videre at Norge som land er for lite til at det kan forsvares å opprettholde tre kunstakademier. Dette medlem vil derfor gå inn for at disse slås sammen til én utdanningsinstitusjon for på den måten å utnytte ressursene bedre. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at den institusjonen som i dag har flest studenter er den som også har den laveste kostnaden pr. student. Videre mener dette medlem at antall studenter her bør reduseres, og at det fremover i større grad bør satses på at denne typen utdanninger tas i utlandet.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en sammenslåing av de statlige kunstakademier til én institusjon. »

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 med 4 mill. kroner og post 11 med 6 mill. kroner.

Kap. 267 Statens kunsthandverksskolar

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag.

       Fremskrittspartiet mener det også her bør foretas en gjennomgang med sikte på å redusere kostnadene.

       Dette medlem foreslår en innstramning på post 01 med 4 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag.

       Fremskrittspartiet mener bistandspolitikk bør føres over utenriksdepartementets budsjett og ikke fra enkeltinstitusjoner. Dette medlem vil derfor gå inn for at bistandsprosjektene i Zimbabwe og Kina, samt samarbeidsprosjektet med Universitetet i Dar es Salaam avvikles.

       Dette medlem går derfor inn for å redusere post 11 med 500.000 kroner.

Kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til de merknader som ble gitt i Innst.S.nr.12 (1991-1992) og Innst.S.nr.12 (1992-1993) om en analyse av hvilke muligheter som foreligger for arbeid for de uteksaminerte kandidatene.

       Flertallet har merket seg at departementet sier følgende i proposisjonen:

       Flertallet finner ut fra dette at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å opprettholde dagens omfang på virksomheten, og ser at dette er ivaretatt gjennom det budsjettforslag som foreligger.

       Høyre mener det må være mulig å redusere kostnadene uten at det forringer kvaliteten i studiet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under dette kapittel med 1,8 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet mener at denne typen utdannelse med fordel bør tas i utlandet hvor miljøene er større. Tanken om å dra fordeler ved internasjonalisering er spesielt fremtredende ved denne typen utdannelser.

       Dette medlem vil peke på at utgiftene pr. studieplass er i dag meget høye. F.eks. koster hver studieplass ved Statens operahøyskole over 270.000 kroner. Dette medlem går inn for at det ikke tas inn nye studenter ved denne skolen i 1994. Det settes i stedet av midler til 8 stipendier til kandidater som kommer inn ved slike studier i utlandet. Dette medlem går også imot å ta inn nye studenter ved statens teaterhøyskole.

       Dette medlem vil gå inn for at statens høyskoler for scenekunst avvikles, og at dette erstattes med en avsetning til stipendier til et visst antall studenter som tilfredsstiller inntakskravene til slike studier i utlandet. Dette vil både føre til reduserte kostnader over statsbudsjettet, samtidig som de studentene som får slikt stipend også vil få en utdannelse som gir dem større muligheter til internasjonal karriere.

       Dette medlem foreslår en reduksjon av post 01 med 9 mill. kroner og post 11 med 4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet med bakgrunn i en evaluering av Norsk Dukketeaterakademi, å ha som siktemål å innlemme akademiet i høgskolen i Østfold fra høsten 1994.

       Dette flertall slutter seg til departementets forslag under dette kapittel.

Kap. 274 Regionale høgskoler

       Kapitlet omfatter nå alle de 98 regionale høgskolene som skal inngå i nytt høgskolemønster. Videre er bevilgningene til høyskolestyrer overført hit fra kap. 203 og likeledes bevilgningene til fellestiltak og store nyinnkjøp innen regional sektor fra kap. 281. Byggebevilgningene for regional sektor er ført på kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet.

       Departementet redegjør nærmere for bl.a. etter- og videreutdanningstilbud, opprettelse av nye studier og administrative utviklings- og effektiviseringstiltak.

       Samlet ramme for ordinær tilsetting foreslås økt med 63 nye stillinger. I tillegg er det oppført 55 nye oppdragshjemler. Departementet ber om fullmakt til å omgjøre stillinger i gruppe I til høgskoledirektør og ellers for arbeid med økonomi-, personal- og studiesaker ved de nye høgskolene.

       Komiteen viser til at det i samband med budsjetthandsaminga i 1992 vart gitt klåre signal om det faglege armslag som komiteen meiner at dei regionale høgskulane må ha. I Innst.S.nr.12 (1992-1993) stod fylgjande samrøystes merknad frå komiteen:

       Komiteen vil be om at dette blir lagt til grunn for det videre arbeidet med å utvikle dei regionale høgskolane.

       Komiteen er nøgd med den auke av studieplassar som har funne stad i høgskulesektoren, og meiner at høgskulane har synt stor vilje og evne til å utvida kapasiteten på til tider kort varsel.

       Komiteen er oppteke av at studieplassar generelt og desse plassane spesielt får ei god geografisk fordeling der det vert teke omsyn til ledige stillingar. Desentralisert utdanning er et viktig tilbod som både fører til utvida kapasitet, og som gjer det mogleg for personar som bur i distrikt der slik utdanning ikkje finnest og som ikkje kan flytta, t.d. småbarnsforeldre, å få slik utdanning.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, viser til Innst.S.nr.230 (1990-1991) der komiteen gjekk i mot å setja ei øvre grense på 25 % av arbeidstida til FoU-arbeid, dette vart slått fast i eit stortingsvedtak. Det vart vidare gitt uttrykk for at ein her må visa stor grad av fleksibilitet, og at ein må leggja vekt på at det er utvikla sterke forskingsmiljø ved einskilde distriktshøgskular. Aktiviteten må få høve til å utvikla seg på same nivå som i dag.

       Fleirtalet vil understreke dette, og ber Regjeringa sikra at forskingsmidla vert rimeleg fordelte i høve til dette.

       Eit fleirtal, alle unnateke Høgre, ynskjer likevel at hovuddelen av dei nye studieplassane i 1994 vert fordelte til høgskulesektoren, og vil spesielt peika på at det framleis er mange ledige stillingar innan helse- og sosialsektoren og for førskulelærarar.

       Høyre viser til sine merknader og forslag om å opprette 10.000 ekstra studieplasser i forhold til Regjeringens forslag. En del av disse studieplassene bør opprettes innenfor utdanninger i regional høyskolesektor hvor kapasiteten er for lav i forhold til behovet i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil bl.a. peke på helsefagutdanninger og lærer- og førskolelærerutdanningen som områder hvor behovet er stort og vil øke i årene fremover.

       Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke antallet studieplasser med 4.000. Et betydelig antall av disse studieplassene bør tildeles regional sektor.

       Fremskrittspartiet mener at en del av de studieplasser som skal opprettes fra sysselsettingsmidlene bør kanaliseres til studieplasser innen sykepleie og andre helsefaglige utdanninger.

       Komiteen viser til at det i budsjettet for 1993 ble bevilget 10 mill. kroner til et ett-årig påbygningsstudium for ingeniører ved Stiftelsen Høgskolesenteret på Kjeller. Høsten 1993 ble det startet et årsstudium i miljø- og energiteknikk på Kjeller. Komiteen mener at dette studium må videreføres. Det finnes også planer om et deltidsstudium innen det samme fagområdet og dette bør også realiseres i 1994. Komiteen er videre kjent med at det arbeides med flere studietilbud på Kjeller, og vil peke på at det er naturlig å se dette i sammenheng med utviklingen av den nye Høgskolen i Akershus. På bakgrunn av dette går komiteen inn for at det avsettes kr 1.350.000 til Stiftelsen Høgskolesenteret på Kjeller for videreføring av årsstudiet og oppstarting av deltidsstudium i miljø- og energiteknikk.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at kr 1.350.000 avsettes innenfor bevilgningsrammen.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå å øke bevilgningsrammen for kap. 274 post 11 med kr 1.350.000.

       Komiteen viser til tidlegare merknader om Økonomisk College, seinast i budsjettinnstillingen i fjor der det m.a. går fram av merknaden:

       Komiteen meiner det må skjerast gjennom i diskusjonen mellom staten og Oslo kommune om Økonomisk College. Komiteen vil fremja fylgjande forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringa om å ta over Økonomisk College på vegne av staten med virkning fra 1. januar 1994. »

       Komiteen går på denne bakgrunn inn for at bevilgningene over post 60 til Økonomisk College for 1994 økes med 2 mill. kroner.

       Komiteen er for øvrig fornøyd med bevilgning til film- og fjernsynsutdanning i Lillehammer, og går ut fra at den kommer i gang som planlagt i 1995.

       Komiteen ber om at ressursfordelingen mellom de enkelte regionale høgskolene blir gjennomgått, og at eventuelle skjevheter blir rettet opp.

       Komiteen mener det er nødvendig med en løpende vurdering av arbeidet med omorganiseringen av høyskolestrukturen i forhold til de faglige, administrative og økonomiske mål som ble satt for omorganiseringen. Komiteen vil be om at en holdes orientert om framdrifta i prosessen.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, vil vise til B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der ein einstemmig komité uttalte at dei ville støtte ei vidare utvikling av folkekulturstudiet i Rauland til å omfatte oppretting av 3. påbyggingsår for handverker/kunsthandverker med ei praktisk orientert line for å styrke husflids- og handverksnæringa i distrikta.

       Tiltaket er ikkje gjeve løyving på budsjettet for 1994.

       Fleirtalet meiner det er viktig å ta vare på norsk kultur og tradisjon i ei tid med sterk internasjonalisering og gjer framlegg om ei løyving til formålet over kap. 274 post 11, på kr 300.000.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at lokalisering av dei estetiske høgskulane er under vurdering, og vil be om at det vert teke omsyn til at det ut frå eit byutviklingsperspektiv er viktig å få nyetableringar, serleg offentlege institusjonar, i indre Oslo aust.

       Eit anna fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil også be om ei vurdering av ei samlokalisering av Musikkonservatoriet med Musikkhøgskolen.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at det er stor underdekningen av førskolelærere. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det fastsettes 2.000 studieplasser som måltall for førskoleutdanningen fra høsten 1994-95.

Bygg

       Løyvingane til bygg for dei regionale høgskolane er førte på kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet. Komiteen seier seg i hovedtrekk samd i dei prioriteringar som her er gjort.

       Komiteen vil likevel peike på 5 prosjekt. Dette gjeld Sogndal Lærerhøgskole, Høgskolen i Narvik, Telemark Lærarhøgskole, Statens Lærarhøgskole i handels- og kontorfag og Høgskolen i Stord/Haugesund.

       Lærarhøgskolen i Sogndal er i budsjettet ført opp med ei løyving på 19 mill. kroner. Av denne summen vil 15-16 mill. kroner gå med til kjøp av bygg og tomt. Det vert derfor ein svært liten sum att til prosjektering og byggestart. Komiteen vil også be Regjeringa i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om å auke løyvinga til Lærerhøgskolen i Sogndal til 25 mill. kroner for å få ei raskare framdrift av prosjektet.

       Høgskolen i Narvik fekk i samband med budsjettinnstilling i fjor ei løyving på 5 mill. kroner til forprosjektering. Det er ikkje gjort framlegg om startløyving til dette prosjektet i budsjettforslaget for 1994. Komiteen vil be Regjeringa komme tilbake til ei startløyving til Høgskolen i Narvik i Revidert nasjonalbudsjett, slik at bygging kan starte som planlagt 1. oktober 1994.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) når det gjeld løyving til forprosjektering av bygg for Telemark Lærarhøgskule og prosjektering av bygg for Statens Lærarhøgskule for handels- og kontorfag.

       Komiteen vil be Regjeringa i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurdere ei løyving slik at framdrifta i desse byggeprosjekta kan halda fram.

       Komiteen ser det og som viktig at Høgskolen i Stord/Haugesund i Haugesund får nye lokaler i løpet av få år. Situasjonen i dag er at lokala er for små, for spredte og lite eigna. Komiteen vil også be Regjeringa i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å vurdere ei løyving til forprosjekt i Haugesund.

       Fremskrittspartiet viser til at departementet har besluttet at fellesadministrasjonen for Høgskolen i Buskerud skal ligge på Kongsberg. Dette medlem viser til at flertallet i høgskolestyret bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gikk inn for at denne burde lokaliseres i Dampsentralen i Drammen og vil støtte dette. Dette medlem ber således departementet om å omgjøre sin beslutning.

Kap. 280 Riksbibliotektenesta

       Departementet vil i samarbeid med Kulturdepartementet vurdere det framtidige forholdet mellom Nasjonalbiblioteket, Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten.

       Komiteen ber om at den framtidige organiseringen av bibliotektjenestene legges fram for Stortinget.

Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskoler

       Departementet foreslår under dette kapitlet en overførbar byggebevilgning på 694 mill. kroner til universitetene, Norges landbrukshøgskole og Norges idrettshøgskole. Bygg ved regionale høgskoler er fra 1993 ført under kap. 2445 Statsbygg, jf. også kap. 274.

       I forbindelse med forslaget om ekstraordinære studieplasser fra høsten 1994 foreslår departementet å opprette 500 nye stillinger, hvorav 50 i gruppe I. Midler til rekrutteringsstipendiatene blir videreført. Satsene for stimuleringstilskuddene foreslås nedjustert. Samarbeidstiltaket Universitetsstudiene på Svalbard vil bli organisert som en stiftelse og studenttallet utvidet til 45 våren 1994 og til 100 når det er bygget egne lokaler.

Rekrutteringsprogrammet

       Komiteen vil vise til den relativt høye alderen på vitenskapelig tilsatte og forskere ved universiteter og høyskoler og de tiltak som er blitt iverksatt de siste fire år for å styrke forskerutdanningen, bl.a. ved en kraftig økning av antall rekrutteringsstillinger. I siste fireårsperiode er det opprettet om lag 560 nye rekrutteringsstipend, og det er iverksatt en rekke tiltak for kvalitetsheving og effektivisering. Komiteen har merket seg at departementet i St.meld. nr. 36 (1992-1993) gir uttrykk for at det totalt sett nærmer seg samsvar mellom tilgang til og behov for rekrutteringsstillinger. Komiteen sluttet seg i Innst.S.nr.192 (1992-1993) til meldingens forslag om å bedre kvaliteten på forskerutdanningen og bedre gjennomføringsgraden for rekrutteringsstillinger fram til doktorgrad. Komiteen vil i den forbindelse vise til at doktorgradsstudiene har fått et nytt rammeverk med virkning fra 1993, et rammeverk som innebærer en rekke tiltak og virkemidler som vil påskynde gjennomføringen. Komiteen mener det nå er behov for konsolidering og oppfølging av de nye forskerrekruttene og stimuleringstiltak for fast tilsatte forskere til å ta doktorgrad. Komiteen er enig med departementet i at det er nødvendig med en sterkere innsats for å rettlede og motivere rekruttene til raskere gjennomføring av doktorgradsstudiet.

Prøveordning med tre-terminsordning

       Komiteen har merket seg at det sommeren 1992 ble satt i gang forsøk med tre-termins studieordning ved flere høyere læresteder. Parallelt med forsøkene har en utredning om tre-termins studieår vært ute til høring.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig med en bedre utnyttelse av det akademiske året ved norske universiteter og høyskoler og viser i den forbindelse til Innst.S.nr.230 (1991-1992).

       Sosialistisk Venstreparti er skeptisk til å legge om det akademiske året til tre semestre. Dette medlem vil imidlertid avvente resultatene av evalueringen fra forsøksordningen som ble satt i gang i 1992.

Bygg

       Ved universitetene begynner den kraftige satsingen på bygg de senere år å gi resultater. Komiteen er fornøyd med de bevilgninger som ligger inne for 1994 til byggeprosjekter ved Universitetet i Oslo, bevilgninger som muliggjør en løsning av de sterkt presserende romproblemene universitetet har slitt med gjennom flere år som følge av en voldsom studenttilstrømming etter 1989. Universitetet har høsten 1993 nærmere 36.000 studenter. Komiteen forutsetter at rammebygget blir ferdigstilt i august 1994, noe som vil gi tiltrengte undervisningsrom og lesesalsplasser og føre til en samling av de pedagogiske fagmiljøene.

       Komiteen vil be departementet bidra til at ytterligere noen byggearbeider kan planlegges i 1994 med tanke på start i 1995. Det dreier seg bl.a. om Byggetrinn III for Preklinisk odontologi, renovering av ZEB-bygget og ombygging av Urbygningen med Gamle festsal og viser for øvrig til merknader under kap. 260. Komiteen viser også til merknader om behov for brannsikringstiltak under kap. 260.

       Ved Universitetet i Bergen konstaterer komiteen at både SV-bygget, Dyrestallen og Det juridiske fakultet sluttfinansieres i 1994. Dette betyr mye for universitetet, som hadde en økning i studenttallet på 10,5 % fra 1991 til 1992 og har hatt en kraftig studentvekst siden 1989.

       Komiteen omprioriterer 3 mill. kroner til PKI-bygget mot en tilsvarende reduksjon på Trygdekassegården.

       Komiteen viser til merknad under kap. 261.

       Komiteen har merket seg at Dragvoll II ved Universitetet i Trondheim ferdigstilles i 1994. Komiteen vil vise til merknader under kap. 262 og vil understreke nødvendigheten av prosjektering av nytt realfagbygg for universitetet og SINTEF, en prosjektering som bør starte sommeren 1994.

       Også ved Universitetet i Tromsø er nå flere store bygg ferdigstilt eller vil stå ferdig i løpet av 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber departementet legge til rette for at nødvendige prosjekteringsarbeider for det planlagte nybygget for 2.700 studenter i jus- og samfunnsfagene, kan komme i gang.

       Flertallet mener at også forslaget til bevilgning for 1994 til nytt universitetsbibliotek, som vil inneholde auditorier, undervisningsrom og lesesalsplasser er viktig for å bedre situasjonen.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at et nytt velferds- og idrettsbygg i Gaustadbekkdalen er viktig for Studentsamskipnaden i Oslo. Dette flertallet vil vise til merknader og påplusning under kap. 291 og vil foreslå at kap. 281 post 30.18 reduseres med 10 mill. kroner.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil i tillegg til ovenstående redusere post 30 med 26 mill. kroner. Dette flertallet forutsetter at reduksjonen i begge bevilgningene ikke fører til forsinkelser i de enkelte prosjekter.

       Dette flertallet vil dessuten redusere post 11 med 10 mill. kroner.

       Senterpartiet og Høyre vil gå imot ovenstående reduksjoner under post 11 og 30 og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 261 om å bevilge 3 mill. kroner til prosjektering av realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim og under kap. 263 om å bevilge 5 mill. kroner til å føre en sjøvannledning til Fiskerihøgskolen i Tromsøs nybygg.

       Dette medlem foreslår en økning av kap. 281 post 30 med 8 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet mener man i lys av den vanskelige budsjettsituasjonen bør vente et år med å bygge et nytt bibliotek ved universitetet i Oslo og vil derfor foreslå en reduksjon på post 30 med 90 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår videre å redusere post 01 med 15 mill. kroner og post 11 med 9 mill. kroner. Det forutsettes at reduksjonen ikke berører rekrutteringsprogrammet.

       Dette medlem er positiv til at tiltakene som tar sikte på å få hovedfagstudentene raskere gjennom studiene ved å gi ekstra midler for hver student som avslutter studiene videreføres. Dette medlem går ut fra at departementet har vurdert muligheten for at reduksjonen i beløpet vil redusere virkningen som liten. Dette medlem er imidlertid sterkt uenig at det gis ulike beløp for kvinner og menn, og vil derfor gå inn for at beløpet settes til 10.000 kroner for hver enkelt hovedfagstudent.

       Dette medlem ser ingen grunn til at det offentlige skal subsidiere utgivelser av nye lærebøker innen høyere utdanning og vil derfor redusere post 70 med 5,7 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre at post 01 reduseres med 15 mill. kroner, post 11 reduseres med 9 mill. kroner og post 30 reduseres med 90 mill. kroner.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Kapitlet gjelder private høgskoler med statstilskudd innenfor områdene helsefag, teologisk/pedagogisk utdanning og ingeniør/data/økonomiutdanning.

       Departementet foreslår å redusere prosentsatsen ved de private høgskolene som har 100 % tilskudd til driftsutgiftene, og som i tillegg får dekket husleieutgifter. På bakgrunn av minsket behov for ingeniører, foreslås redusert tilskuddssats til slik utdanning. Enkelte institusjoner innenfor helsefag får særskilt eller økt husleietilskudd.

       Komiteen viser til at det finnes flere private høyskoler som i praksis har full statsstøtte. Dette er stort sett høyskoler som er etablert av religiøse eller etiske grunner, de fleste er innen helse- og sosialsektoren.

       Komiteen har registrert at departementet nå foreslår en tilskuddsendring til Helsefaghøyskolene og Dronning Mauds Minne fra 100 til 85 %.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.230 (1990-1991) der det sies om helsefagutdanning og førskoleutdanning:

       Komiteen vil henvise til Innst.S.nr.12 (1992-1993) der den viste til:

       Komiteen viser til dokumentasjon fra Samordnet Opptak, og kan ikke se at det kreves mindre poeng for å komme inn i de private helsefaghøyskolene enn i de offentlige. Disse høyskolene har landsomfattende opptak og må ikke bare sammenlignes med nærmeste offentlige høyskole.

       Komiteen finner at departementet fremmer et budsjettforslag som ikke dekker de intensjoner som ligger i Stortingets vedtak og anmerkninger.

       Komiteen vil på denne bakgrunn holde fast på tidligere vedtak om at disse skolene skal ha 100 % tilskudd og bevilger 14 mill. kroner til dette (post 70).

       Komiteen har lagt merke til at Rogaland Vernepleierhøyskole har gått dramatisk ned i tilskudd de siste 2 år. Komiteen går inn for 500.000 kroner for 1994 til skolen over post 70, og ber departementet gå gjennom grunnlaget for sammenligningen for skolen på nytt.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre påpeke, når det gjelder argumentasjonen om at en del av utdanningsinstitusjonene stiller særkrav om kirketilhørighet eller kristen tro, at dersom departementet ønsker å endre dette, bør det tas opp gjennom en revisjon av privathøyskoleloven og behandles som et prinsipielt spørsmål.

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere den praksis som er innført ved en del av utdanningsinstitusjonene om krav til kirketilhørighet eller kristen tro ved opptak.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at det er stor underdekning av utdannet personell innenfor helse- og sosialsektoren. Dette gjør at staten er avhengig av at private høgskoler gir et undervisningstilbud innenfor disse fagfeltene. Dette medlem mener på denne bakgrunn for det første at de skolene som utdanner personell som det er underdekning på må få 100 % tilskott. Videre mener dette medlem at det bør vurderes om staten på sikt bør overta ansvaret for disse skolene.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til tidligere vedtak om at departementet skulle vurdere studenttallet ved disse skolene (jf Innst.S.nr.12 (1991-1992) og Innst.S.nr.12 (1992-1993)) og til den redegjørelse som departementet gir til saken i proposisjonen.

       Flertallet er gjort kjent med at studenttallet ved disse livssynsinstitusjonene nå er langt høyere enn det de får tilskudd for. Disse høyskolene går nå vesentlig tilbake i tilskudd fordi det har skjedd en stor økning i studenttallet og ei rasjonalisering ved Universitetet i Oslo.

       Flertallet mener at hvis disse høyskolene skal få del i denne rasjonalisering, må også veksten i deres studenttall fanges opp. Reelt studenttall ved Menighetsfakultetet er nå 669 mens de får tilskudd for 552. Norsk Lærerakademi har reelt 558 studenter og tilskudd for 370. Menighetsfakultetet og Norsk Lærerakademi får derfor tildelt 100 nye plasser hver. Flertallet bevilger 6,3 mill. kroner til dette (post 70).

       Flertallet har registrert at Misjonshøyskolen i Stavanger har gått vesentlig ned i tilskudd. Høyskolen har, som et lite fullt utbygd fakultet, store grunnkostnader. Flertallet ber departementet å vurdere ei ordning med grunntilskudd på samme måte som en har for tilskuddsregel 6 (Bibelskolene).

       Flertallet mener at også de vitenskapelige livssynshøyskolene har rett til å få vurdert og godkjent økning i studenttallet etter søknad. Det vil true deres mulighet for vekst og utvikling hvis departementet ikke imøtekommer søknader fra også disse. Livssynsinstitusjonene synliggjør på en særlig måte de rettigheter på demokrati- og åndsfrihetens område som gjelder i vårt land. Skolene må derfor få vurdert og godkjent økt studenttall.

       Flertallet viser til forslaget om en reduksjon i tilskuddet til NKI Ingeniørhøyskole. Flertallet vil gå imot en slik reduksjon i prosentsatsen for tilskudd, og går inn for å øke bevilgningen med 6,1 mill. kroner til formålet (post 70).

       Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet har redusert tilskuddet til BI. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at BI stiftelsen kun får et statstilskudd tilsvarende tilskuddet for 160 siviløkonomplasser på årsbasis til tross for at institusjonen har ansvaret for rundt 480 studenter fra tidligere Oslo Handelshøyskole som er under siviløkonomutdanning i 1994. Disse medlemmer vil peke på at studieplassene ved BI stiftelsen generelt er meget rimelige for det offentlige og at statsstøtten kun utgjør rundt 15 % av totalkostnadene.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at statsstøtten for BI for 1994 økes med 6,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre be departementet vurdere om den ekstra statsstøtten i 1994-budsjettet for de 160 studieplassene kan inngå som en naturlig oppbygging av den totale utdanningskapasitet av siviløkonomer på BI. Spesielt mener komiteen dette bør være interessant med sikte på å fremskaffe studieplasser som påbygging for siviløkonomstudenter fra eksempelvis distriktshøyskolene.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener det er viktig at varslingstjenesten videreføres på dagens nivå og at det tas i bruk ny teknologi for å gi tilbudet bedre kvalitet.

       Flertallet ser verdien av at fyrstasjonene langs kysten er bemannet av sikkerhetsmessige grunner. Etter hvert som stadig flere av disse fyrstasjonene blir automatisert, vil den manuelle overvåkingen falle bort.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, ber departementet om at det utredes hvorvidt automatiseringen av fyrstasjonene medfører en nedsatt sikkerhet langs kysten og om det eventuelt er aktuelt å erstatte dette med annen bemannet overvåking.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil redusere kap. 283 post 01 med 3 mill. kroner.

       Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet støtter departementets forslag og vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Senterpartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at værmålingene på fyrstasjonene ikke bør automatiseres, men bidra til å opprettholde og styrke de arbeidsplassene som er der, dette av hensyn til overvåking av skipsfart, sikkerhet og miljø.

       Sosialistisk Venstreparti viser bl.a. til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.10 (1992-1993) der det advares mot automatiseringen av fyrstasjonene. Dette medlem mener at en heller bør stoppe automatiseringen, enn å utrede i ettertid om automatiseringen har ført til nedsatt sikkerhet.

FORSKNING ALLMENT

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for å samordne den nasjonale forskningspolitikken. Regjeringens politikk for hele feltet er derfor omtalt i budsjettproposisjonen for dette departementet, likeledes det internasjonale forskningssamarbeidet.

       Regjeringen vil legge vekt på å bruke forskning og utvikling for å nå målene om økt sysselsetting og verdiskapning, bærekraftig utvikling og livskvalitet, og økt kulturell forståelse. Prioriterte områder i fireårsperioden 1994-97 vil på denne bakgrunn være forskerrekruttering og forskerutdanning, grunnforskning i naturvitenskapelige, teknologiske og humanistiske fag, næringsrettet forskning og miljøvernforskning, herunder polarforskning.

       De samlede offentlige bevilgningene til forskning har i perioden 1990-93 hatt en realvekst på ca 20 % og utgjorde i 1993 ca 8,45 mrd. kroner. 27 % ble kanalisert gjennom det nye forskningsrådet. I statsbudsjettet for 1994 er den nominelle veksten for hele feltet 0,6 %.

       Regjeringen har lagt vekt på å videreføre aktiviteten ved universiteter og høyskoler og ellers prioritert internasjonalt samarbeid og tiltak for økt verdiskapning. Proposisjonen redegjør for de faglige prioriteringer i forskningsbevilgningene under de enkelte departementer. Endelig gir proposisjonen en oversikt over norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid.

       Komiteen er enig i vektleggingen av norsk forskning og behovet for et bedre samspill mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Komiteen vil legge vekt på forskningens betydning for å øke den totale kompetansen i samfunnet og vil vise til at forskning og utvikling vil utgjøre en stadig viktigere del av verdiskapingen i Norge. Forskning legger grunnlaget for endringer av folks hverdag og levekår og er nødvendig for å øke sysselsettingen i et samfunn i forandring. Det er derfor av stor verdi at vi på alle plan arbeider for å utvide vår kompetanse. Skal vi lykkes i et slikt arbeid, må både myndighetene og næringslivet legge til rette for og avsette midler til forskning og utvikling.

       Komiteen vil understreke samspillet mellom grunnforskning og anvendt forskning og forutsetter et økt samarbeid i årene framover. Komiteen vil understreke betydningen av gode rammevilkår for grunnforskning, som gir basiskunnskap som er avgjørende for det videre utviklingsarbeidet. Her spiller universitetene en sentral rolle.

       Komiteen ser det som viktig at forskinga er knytt opp til der fagmiljøet reelt er. I dette arbeidet må ein sjå til at det regionale forskings- og utdanningsmiljøet får ein viss del av forskarstillingane.

       Komiteen meiner ein må leggje vekt på å ha ein høg standard på forsking og studier som har verdi for vår utvikling som folk og nasjon.

       Komiteen vil vise til Innst.S.nr.192 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 36, der det pekes på nødvendigheten av et bedre samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene og det tas til orde for tiltak for å styrke forskningskompetansen i næringslivet.

       Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst.S.nr.192 (1992-1993) merket seg at den relative andelen av forskning i næringslivet i Norge er lav:

       Komiteen mener det er en viktig målsetting i kommende fireårsperiode å øke næringslivets andel av den totale forskningen.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.192 (1992-1993) og vil understreke at det må legges etiske normer til grunn for forskning og forskningsmetoder.

       Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, vil peke på den kraftige økningen i forskningsbudsjettene i de siste fire år.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det nå er viktig å konsolidere situasjonen og sikre kvalitet og forskningsresultater innenfor denne økningen.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener videre det er viktig å utvikle systemer for å sikre at samfunnet kan nyttiggjøre seg den kraftige innsatsen som har funnet sted på forskningssektoren de siste fire år.

       Dette flertallet går på bakgrunn av ovenstående og de økninger som er lagt inn under kap. 2410, inn for en samlet reduksjon av forskningskapitlene i denne innstilling for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Næringsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet på 107 mill. kroner.

       I tillegg reduseres bevilgninger til forskning over andre departementer med 28 mill. kroner.

       Samlet reduksjon på forskning over statsbudsjettet for 1994 blir etter dette 135 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil slutte seg til det nivået for satsing som er lagt opp frå departementet, men med større vekt på miljøforsking og forsking retta mot å stø opp om det lokale næringslivet.

       Fremskrittspartiet mener hovedansvaret for den produktrettede forskningen må ligge hos næringslivet selv, og at det offentliges innsats kun skal være et supplement og en oppmuntring til egen innsats.

       Dette medlem viser til tidligere mål om å øke andelen fra bedrifter og andre eksterne kilder til over 50 %. Dette medlem mener det er fornuftig å legge vekt på å øke denne andelen ytterligere.

       Dette medlem mener det er gunstig at næringslivet deltar både aktivt i selve forsknings- og utviklingsprosessen og passivt på finansieringssiden. Dette medlem vil påpeke nødvendigheten av at de som skal nyttiggjøre seg av resultatene gis mulighet til direkte medvirkning i de aktuelle programmene. Dette vil gi maksimal interesse og engasjement fra brukernes side og medvirke til at avstanden mellom forskning og anvendelse blir så liten som mulig

       Dette medlem vil påpeke det kraftige omfanget som statlig forskning etterhvert har fått. Det må være enhver forskers drøm å komme på en offentlig lønningsliste. Det kan se ut som om det ofte er slik at disse forskerne får de midler de selv ønsker seg ut fra en yrkesmessig nysgjerrighet, og ikke ut fra hva slags forskning samfunnet nøkternt sett har behov for. Ved å komme frem til oppsiktsvekkende resultater på et område, har man det beste utgangspunkt for å få økt sine bevilgninger påfølgende budsjettår.

       Dette medlem er enig i nødvendigheten av en offentlig innsats, men mener det er nødvendig å fremtvinge en strengere prioritering innen satsingsområdene.

Norges forskningsråd

       Norges forskningsråd skal være et nasjonalt, forskningsstrategisk organ med ansvar for å fremme grunnforskning og anvendt forskning på alle fagfelt. 85 % av de samlede statlige bevilgninger til forskningsrådet kommer som generelle tilskudd fra Nærings- og energidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. I tillegg mottar Norges forskningsråd bevilgninger som er øremerket til særskilte forskningsprogrammer, fra de fleste departementer. Reduserte spilleinntekter fra statlige pengespill og omlegging av fordelingsnøkkelen for overskuddet har gitt en nedgang i bevilgningene til Norges forskningsråd (over post 52) på ca 33 mill. kroner.

       I budsjettforslaget for 1994 er de førstnevnte bevilgningene redusert med ca 10,5 %, som tilsvarer vel 200 mill. kroner. Denne reduksjonen er i stor grad kompensert ved en økning av tilsagnsfullmaktene til Norges forskningsråd med 150 mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Nærings- og energidepartementets budsjetter. For at bruken av tilsagnsfullmakter ikke skal innebære aktivitetsnedgang i 1995, vil en oppjustering av bevilgningene i 1995-budsjettet være nødvendig.

       Komiteen viser til at Norges forskningsråd (NFR) ble etablert 1. januar 1993 som en sammenslutning av de tidligere fem forskningsråd.

       Komiteen viser videre til at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har forvaltningsansvaret for det nye forskningsrådet. Komiteen vil understreke at NFR gjennom Innst.S.nr.231 (1991-1992) har fått et viktig strategisk ansvar og et hovedansvar for å bygge opp en forskningsinfrastruktur som skal ivareta samspillet mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Komiteen forutsetter et nært samarbeid mellom NFR og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

       Komiteen har merket seg at det ligger omfattende faglige øremerkinger på mange departementers bevilgninger til NFR. Komiteen forutsetter at NFR får den nødvendige frihet til å disponere alle departementers bevilgninger slik at forskningsrådet også kan ivareta sine strategiske oppgaver.

       Komiteen vil slutte seg til Regjeringens ønske om å legge stor vekt på målet for innsatsen og en fornuftig ansvarsdeling mellom næringsliv og myndigheter. I enkelte tilfeller, særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter, må myndighetene sørge for å etablere nettverk mellom bedrifter og institusjoner. Komiteen vil be Regjeringen iverksette tiltak for å øke næringslivets forskning og utviklingsarbeid og vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.192 (1992-1993) , der komiteen forutsatte at tiltak innen næringsrettet forskning inngår som en del av en næringspolitisk strategi. Komiteen vil gjenta anmodningen fra Innst.S.nr.192 om at Regjeringen utreder en ordning med overpris - avskrivningsordninger på FoU-utgifter i bedriftene.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at utfordringen ligger i å få næringslivet til å bruke forskningsinstituttene mer til langsiktige prosjekter og å utvikle gode samarbeidsformer mellom instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren.

       Komiteen har merket seg at NFR har tatt initiativ til en satsing på aktiviteter for nyskaping og vil støtte et slikt initiativ. Komiteen vil vise til at Regjeringen ønsker å styrke verdiskapingen basert på skogbruk, og vil understreke viktigheten av utviklingstiltak på dette feltet. Komiteen har merket seg at NFR arbeider med et nasjonalt forskningsprogram innen treteknologi. Komiteen vil også vektlegge « Nærforsk », et FoU-program for næringsmiddelindustrien. Komiteen vil understreke at landbruksforskningen må bidra til å utvikle en bærekraftig landbruksproduksjon der miljøhensyn legges til grunn for kravene til økonomi og effektivitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av humanistisk forskning i en tid med store strukturelle endringer i samfunns- og næringsliv. Flertallet viser til at kultur og humaniora har en egenverdi og skaper forankring og identitet.

       Flertallet vil understreke kor viktig det er å ha ei grundig innsikt i det historiske, språklege og kulturelle grunnlaget som ligg under for denne utviklinga og vil be departementet fylgje opp det samarbeidsprosjekt Kulturdepartemenet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har etablert med sikte på å realisere eit nasjonalt senter for nynorsk skriftspråk, Ivar Aasen-senteret i Volda/Ørsta.

       Flertallet viser til at departementet ber NFR styrke den humanistiske forskningen og at satsingen for 1994 bør øke i forhold til 1993 som det første steget i en opptrapping. Flertallet viser også til at departementet mener programmet Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) under innsatsområdet Kultur- og tradisjonsformidlende forskning inntil videre bør fortsette på samme nivå som i 1993. Flertallet slutter seg til departementets forutsetninger og vil understreke dette.

       Flertallet vil understreke den økende internasjonaliseringen av forskning. Et internasjonalt forskningssamarbeid må utvikles både med EF og med andre land.

       Flertallet vil videre understreke hvor viktig både forskningsbistand til u-land og utviklingsforskning er for å få til en bærekraftig utvikling i den tredje verden.

       Et flertall, alle unntatt Senterpartiet, vil vise til at problemet for Norge som forskningsnasjon ikke er lav offentlig forskningsinnsats, men at bedriftene satser for lite penger på forskning og produktutvikling.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener videre at økologiske, sosiale og kulturelle perspektiver har for lav prioritet i norsk forskningspolitikk. En mer fremtidsrettet forskningspolitikk må i større grad bygge på utvikling av kunnskap og teknologi som vektlegger økologisk forvaltning av naturressursene. Det er derfor lite framtidsrettet når miljøforskningen er det området som blir utsatt for størst reduksjon i Regjeringens budsjett.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp innsatsen overfor norsk forskning fra de senere år. Disse medlemmer vil minne om nødvendigheten av at forskningen får stabile rammebetingelser som sikrer muligheten for langsiktig planlegging og kompetanseoppbygging. Disse medlemmer mener derfor overføringene til forskning bør komme opp på 1993-nivå i neste års budsjett.

       Disse medlemmer understreker forskningens sentrale rolle for den enkeltes livkvalitet og muligheter, og for samfunnets evne til å øke verdiskaping og sikre sysselsettingen. Grunnlaget for å sikre langsiktighet i forskningspolitikken er at det offentlige har hovedansvaret for finansieringen. Disse medlemmer mener at omfanget av oppdragsforskning er i ferd med å blir for stort.

       Disse medlemmer mener kontakt med utenlandske forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig. Disse medlemmer vil særlig vektlegge utveksling og samarbeid på felter som humanistiske fag og samfunnsfag.

       Disse medlemmer understreker forskningens betydning for næringsutvikling og sysselsetting, både gjennom den mer grunnleggende forskningsinnsats, men også den forskning som pågår i bedriftene. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen øker innsatsen for forsknings- og utviklingskontrakter.

       Disse medlemmer viser til forslag om å øke miljø- og energiforskningen med 50 mill. kroner under kap. 920.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at miljøforskning i St.meld. nr. 36 (1992-1993) ble pekt ut som et prioritert område. Utviklingsforskning er også viktig i arbeidet med global fordeling.

       Flertallet ser forskning om alternativ økonomi som et viktig satsingsområde for å oppnå en bærekraftig utvikling med hensyn til jordens økologiske balanse.

       Flertallet ser det derfor som viktig at prosjektet Alternativ Framtid ikke får redusert sin bevilgning og vil be NFR øremerke ytterligere 2 mill. kroner til prosjektet.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag senest i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) om prosjektet Alternativ Framtid. Dette prosjektet har vært svært omstridt og har ved flere anledninger vært utsatt for kritiske evalueringer. Disse medlemmer vil legge frem følgende forslag:

       « Alternativ Framtid-prosjektet avvikles. »

SÆRSKILTE FORSKNINGSFORMÅL

       Av de samlede offentlige forskningsbevilgninger går 40 % over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Hoveddelen av disse gjelder universiteter og høgskoler. Programkategorien Særskilte forskningsformål utgjør omtrent 1/4 av forskningsbevilgningene over dette departement og gjelder vesentlig grunnforskning.

       Departementet har et særlig ansvar for den frie grunnforskningen og det administrative ansvaret for Norges forskningsråd. Blant de hovedutfordringer departementet peker på, er å sikre grunnforskningen og rekrutteringen til forskning.

Kap. 285 Tilskudd til forskningsformål

       Kapitlet gjelder, foruten administrasjonskostnader, tilskudd til forskning gjennom Norges forskningsråd, dvs. til områdene naturvitenskap, teknologi, medisin, humaniora og samfunnsforskning, samt følgeforskning i tilknytning til deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner. Kapitlet dekker videre private forskningsinstitusjoner. Når det gjelder den samfunnsfaglige instituttsektoren, vil departementet arbeide videre med struktur og rammevilkår.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene ovenfor om Norges forskningsråd under avsnittet Forskning allment, og går inn for å redusere kap. 285 post 52 med 23 mill. kroner.

       Flertallet viser i den forbindelse til merknadene om studiefinansiering under kap. 2410, jf. også kap. 920 som reduseres med 33 mill. kroner og kap. 1137 som reduseres med 10 mill. kroner.

       Høyre går inn for å redusere kap. 285 post 52 med 13 mill. kroner i forhold til departementets forslag.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets bevilgningsforslag.

Regionale forskningsstiftelser

       Komiteen viser til departementet sin omtale av Forsking i regionane og til evalueringsrapport frå Noregs råd for anvend samfunnsforsking og rapport frå Noregs forskingsråd. Komiteen deler ikkje departementet si framstilling og den konklusjon ein trekk ut frå desse rapportane.

       Komiteen vil peike på at ein del av dei regionale forskingsinstitusjonane har dårlege rammevilkår.

       Komiteen meiner at den prosessen som starta med opptrapping av grunnløyvinga i 1992 bør førast vidare, og ser det som viktig at forholda institusjonane imellom blir likeverdige.

       Komiteen viser til merknad i Innst.S.nr.192 (1992-1993) der det heiter:

       Komiteen sluttar seg til det som er uttalt, og ber Forskingsrådet fylgje opp dette i 1994 og spesielt merke seg at NFR er tildelt ansvaret for å utvikle dei regionale institutta mellom anna gjennom grunnfinansiering.

       Komiteen mener kontakt med utenlandske forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig. Komiteen vil særlig vektlegge utveksling og samarbeid på felter som humanistiske fag og samfunnsfag.

       Komiteen understreker forskningens betydning for næringsutvikling og sysselsetting, både gjennom den mer grunnleggende forskningsinnsats, men også den forskning som pågår i bedriftene. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen øker innsatsen for forsknings- og utviklingskontrakter.

       Fremskrittspartiet mener i prinsippet at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den, i første rekke næringslivet. Likevel er det en kjensgjerning at det å skape et høyverdig forskningstilbud er en svært kostbar oppgave som vanskelig kan ivaretas av næringslivet og private alene.

       Dette medlem finner det derfor naturlig at offentlig og privat sektor samarbeider for å høyne nivået på forskningen i Norge. Dette medlem ser forskermiljøer ved høyskoler og universiteter som nyttige for faglig stimulans og oppdatering av lærerkreftene, samt nyttige for å få gitt impulser til undervisningen. Dette medlem vil imidlertid reservere seg mot at et godt forskermiljø nødvendigvis er en forutsetning for å kunne gi et godt undervisningstilbud. En like viktig forutsetning kan være at lærerpersonale og studenter har en nær dialog med representanter for det praktiske liv. Dette medlem vil ut fra den økonomiske situasjonen foreslå en reduksjon på post 52 med 100 mill. kroner og på post 55 med 20 mill. kroner.

Private forskningsinstitusjoner (post 70)

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der det heter:

       Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå å øke post 70 med kr 300.000.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at post 70.7 Institutt for Fredsforskning er redusert med ca 1 mill. kroner.

       Dette flertallet vil vise til behovet for internasjonal fredsforskning med den utviklingen vi nå har, særlig i Europa, og vil foreslå at post 70.7 økes med 1 mill. kroner.

       Høyre viser til sine merknader og forslag senest i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) og foreslår å stryke bevilgningen over post 70.9 til FAFO med 2,274 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti viser til den reorganiseringa som departementet har tatt initiativet til når det gjelder større effektivitet i de private samfunnsfaglige forskningsinstitusjonene. Dette arbeidet ventes sluttført sommeren 1994. Dette medlemmet mener at det vil være uheldig å redusere overføringene til disse institusjonene før konklusjonene fra denne arbeidsgruppen er lagt frem. På denne bakgrunn foreslås post 70 økt med 2 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet vil hevde at flere av de private forskningsinstitusjonene som mottar støtte over statsbudsjettet driver forskning på områder som er lite matnyttig, og delvis totalt unyttig. Det gjelder eksempelvis Institutt for Fredsforskning. Dette medlem mener generelt at man i større grad må se bevilgningene til private forskningsinstitusjoner i sammenheng med hvor mye av institusjonenes budsjett som er finansiert utenom de statlige bevilgningene og hvor mye som bevilges fra andre kilder. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon på post 70 med 8 mill. kroner.

Senter for internasjonal klimapolitikk (post 72)

       Sosialistisk Venstreparti går imot den foreslåtte reduksjonen på post 72, og vil på den bakgrunn fremme forslag om å øke posten med 0,5 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet mener at klima- og energipolitisk forskning ivaretas godt nok gjennom den forskning som skjer i andre land enn Norge. Vi er et lite land og det er naturlig at vi ikke driver forskning på alle mulige områder, men at vi i større grad konsentrerer oss om noen få områder vi kan satse skikkelig på. Dette medlem foreslår at bevilgningen på post 72 på 5,2 mill kroner utgår i sin helhet og vil fremme følgende forslag:

Kap. 287 Statlige forskningsinstitutt

       Kapitlet omfatter de tre statlige instituttene NUPI, INAS og ISAF for hhv. utenrikspolitikk, sosialforskning og samfunnsforskning.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som det eneste i sitt slag, er opprettet av Stortinget og har en ledende stilling som forskningsmiljø for internasjonale spørsmål i Norge. I sin virksomhet har NUPI nær kontakt med relevante universitetsmiljøer og har en stor kontaktflate til næringslivet.

       Flertallet mener den foreslåtte reduksjonen til instituttet vanskeliggjør forskningsarbeidet og foreslår at kap. 287 post 01 økes med 1,4 mill. kroner, som øremerkes NUPI.

       Høyre støtter departementets forslag.

       Fremskrittspartiet går inn for å avvikle finansieringen av Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Institutt for sosialforsking og Instituttgruppa for samfunnsforsking. Dersom virksomheten ved disse forskningsinstituttene skal fortsette må det være med midler fremskaffet gjennom privat støtte og/eller oppdragsforskning.

       Dette medlem mener videre at det burde være unødvendig for et institutt som NUPI å basere sin drift på offentlige bevilgninger. NUPI burde være i stand til å stå på egne ben, basert på oppdragsforskning av offentlige, private eller halvprivate organer. Den anvendte aktiviteten som bibliotektjenester, skoleaktiviteter og kontakter og publiseringer, synes å gå rimelig bra. Det instituttet trenger i tillegg er et forretningsmessig tilsnitt for resten av aktivitetene.

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 med 12,8 mill. kroner, post 11 med 7,9 mill. kroner og post 21 med 15,4 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en reduksjon på kap. 3287 post 01 med 1 mill. kroner, og post 02 med 15,4 mill. kroner.

Kap. 288 Internasjonale vitenskapelige samarbeidstiltak

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) og vil uttrykke tilfredshet med den informasjon departementet gir i budsjettforslaget om kostnader og prioriteringer av det internasjonale forskningssamarbeid som Norge deltar i. Komiteen regner med at dette kan fortsette, og at det også etter hvert kan informeres om resultater av denne innsatsen.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til påplusninger under kap. 2410 og reduserer kap. 288 post 70 med 6 mill. kroner.

       Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil opprettholde departementets bevilgningsforslag og fremmer forslag i samsvar med dette.

STIPEND OG SOSIALE FORMÅL

       Departementet foreslår i alt 6,2 mrd. kroner til studiefinansiering og studentvelferd, hvorav 5,8 mrd. kroner til Statens lånekasse for utdanning. Prinsippet om lik rett til utdanning skal fortsatt være et bærende element i studiefinansieringen.

       Komiteen vil understreke behovet for å gjennomføre forbedringer i utdanningsfinansieringen og heve stipendandelen. Slik kan flere fullføre høyere utdanning på normert tid og arbeidstakere og arbeidssøkere gis bedre muligheter til videreutdanning og omskolering.

       Komiteen vil også understreke utdanningsfinansieringens betydning for å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomisk situasjon. En god utdanningsfinansiering bidrar også til å sikre samfunnet tilgang på utdannet og tilpasningsdyktig arbeidskraft, noe som bedrer konkurranseevnen og bidrar til full sysselsetning.

       Komiteen er samd med departementet i sitt mål om at at støtteordningane skal sikre lik rett til utdanning, sikre samfunnet utdanna arbeidskraft og virke til effektiv studiegjennomføring.

       Komiteen vil understreke at departementet sitt budsjettframlegg på fleire punkt er for svakt til at målet og intensjonane i denne hovedutfordringa kan bli realisert.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det må takast større løft både når det gjeld rentenedsetting og auka stipendandel enn det departementet gjer framlegg om.

Kap. 290 Studier i utlandet

       Kapitlet omfatter ulike tiltak for norske studenter i utlandet. Forslaget om redusert bevilgning til tilrettelegging for studier i utlandet, har bl.a. sammenheng med at ordningen med tilleggsstipend er overført til Lånekassen.

       Komiteen vil understreke at studier i utlandet er et verdifullt bidrag i den norske utdanningspolitikken. Språk og kjennskap til andre kulturer er viktig for den enkelte student som benytter seg av dette tilbudet så vel som for det norske arbeidsmarkedet. I en tid hvor internasjonalt samarbeid og samhandel blir stadig mer omfattende på alle nivå, blir det å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet stadig mer aktuelt. Komiteen vil derfor legge forholdene til rette for at det skal være mulig å studere i utlandet. Dette må gjøres både ved at Norge deltar i utvekslingsprogrammer og annet internasjonalt samarbeid som gjør dette mulig, og ved å sørge for at det eksisterer gode stipend- og støtteordninger. Det siste er viktig, særlig for at det skal være mulig for alle å delta, uansett sosial og økonomisk bakgrunn.

       Komiteen konstaterer at departementet ikke har funnet plass til tiltak ut over de som ble iverksatt høsten 1993. Komiteen vil komme nærmere tilbake til spørsmålet om å ta inn nye fagområder på lavere nivå under ordningen med gebyrstipend i forbindelse med behandlingen av meldingen om studiefinansiering.

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår å fjerne gebyrstipend for økonomisk-administrative studier fra 1994-95 med unntak av de to siste årene av et bachelor-program. Komiteen vil for sin del understreke at et masterstudium ikke bør erstatte, men supplere et heltidsstudium i utlandet. Komiteen vil på denne bakgrunn opprettholde ordningen med gebyrstipend for hele studiet og foreslår å øke bevilgningene med 2 mill. kroner til dette formål, jf. kap. 2410 post 71.

       Komiteen ber derfor om at det øremerkes 150.000 kroner i to år under posten til rådvelde for departementet, slik at organisasjonen kan videreføre arbeidet sitt.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, går inn for at noverande omfang av ordninga med gebyrstipend til studentar ved økonomisk-administrative studier på bachelornivå blir vidareført.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til flertallets begrensning av ordningen med gebyrstipend til studenter ved økonomisk-administrative studier ved å forutsette at ordningen skal være innenfor nåværende omfang.

       Disse medlemmer stiller seg undrende til hvordan en slik forutsetning kan gjennomføres uten at departementet eller lånekassen skal godkjenne den enkelte students opptak til studiet ved et utenlandsk lærested. Disse medlemmer vil for sin del gå imot å innføre en slik godkjenningsordning, og mener at en student som blir tatt inn ved et utenlandsk lærested, må kunne påregne å motta den utdanningsstøtte til sitt studium som gis fra lånekassen ut fra vedtatte ordninger.

       Komiteen er kjent med at AISEC ønsker økonomisk støtte fra staten for to år, for å motvirke nedgangen i støtten fra næringslivet. Etter den tid forutsettes de å være selvfinansierende.

Kap. 291 Sosiale og kulturelle tiltak for studenter

       Departementet foreslår å fjerne ordningen med 50 % moderasjon for reiser over 150 km med NSB, Hurtigruta og Nord-Norge-Bussen fra 1. juli 1994.

       Departementet foreslår videre driftsstøtte til ca 530 nye studentbarnehageplasser fra høsten 1994.

       I tillegg til bevilgningen til bygging av studentboliger, foreslås en tilsagnsfullmakt på 72 mill. kroner. Tilsagnsrammen for 1994 gir rom for ca 450 nye studentboliger.

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet for lengre reiser fra 1. juli 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er av den mening at dette forslaget ikke er i samsvar med ønsket om lik rett til utdanning uavhengig av geografiske forhold. Et bortfall av mulighetene til rimelige reiser kan føre til at skjevheten mellom sentrale strøk og distrikter når det gjelder høyere utdanning kan bli ytterligere forverret.

       Flertallet foreslår på denne bakgrunn at post 70 økes med 33 mill. kroner.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, går samtidig inn for at post 75 Tilskott til bygging av studentbosteder reduseres med 20 mill. kroner.

       Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets bevilgningsforslag til studentboliger under post 75 og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) når det gjelder oppføring av nytt idrettsbygg i Gaustadbekkdalen. Det eksisterende idrettsbygget som ble oppført da universitetet hadde 11.000 studenter er fullstendig sprengt. I dag har universitetet ca 36.000 studenter, og flertallet vil peke på et nytt idrettsbygg som et viktig velferdstiltak. Bygget er i hovedsak tenkt finansiert av studentene selv ved økt semester- og treningsavgift og ved låneopptak. Universitetet vil dekke driftskostnadene for det ferdige bygget. Flertallet er kjent med at det er gitt tilsagn om tippemidler under forutsetning av bevilgning over departementets budsjett.

       Flertallet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til nytt idrettsbygg over kap. 291, post 74. Flertallet forutsetter at staten dekker tilknytningskostnader for vei, vann og kloakk og vederlagsfritt stiller tomt til disposisjon.

       Høyre viser til departementets forslag om driftsstøtte til ca 530 nye studentbarnehageplasser fra høsten 1994. Disse medlemmer har grunn til å anta at en del studentbarnehageplasser vil kunne settes i drift fra årsskiftet 1993/94, men at det med det arbeid som er i gang for utbygging av nye studentbarnehager, neppe vil kunne settes i drift så mange som 530 nye plasser fra høsten 1994. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere tidspunkt for drift av nye plasser på nytt, slik at det innenfor rammen av de bevilgede midler blir satt i drift nye studentbarnehageplasser allerede for våren 1994.

       Fremskrittspartiet er prinsipielt imot tvungen medlemskap i elev- og studentsamskipnader, og vil omgjøre disse til selveiende stiftelser basert på frivillig medlemskap og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring av lov som studentsamskipnader slik at disse kan omgjøres til selveiende stiftelser med frivillig medlemskap. »

       Dette medlem mener en slik endring bør være mulig fra og med høsten 1994.

       Dette medlem mener de offentlige midler som i dag går til å subsidiere velferdstiltak heller bør overføres studentene i form av økt stipend, slik at studentene selv kan bestemme hvilke former for velferdstiltak de ønsker gjennom direkte finansiering. Dette medlem går derfor inn for en reduksjon av post 74 på 15 mill. kroner.

       Dette medlem viser til partiets merknader vedrørende barnehager generelt i B.innst.S.nr.2 (1993-1994). Det samme resonnementet legges til grunn når det gjelder barnehagetjenester til særskilte grupper så som studentbarnehager. Dette medlem går derfor inn for å redusere post 73 med 40 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til departementets forslag om å bygge studentboliger. Dette medlem mener man i dagens vanskelige situasjon ikke skal gå i gang med denne typen prosjekter i en slik størrelsesorden. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 75 med 200 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

       Departementet foreslår å sette ned renten på studielån fra 9 % til 8,5 % fra 1. januar 1994 for lån som har løpt 11 år eller mindre.

       Den generelle stipendandelen for borteboende studenter som holder seg innenfor normert studietid, foreslås økt fra ca 14 % til 18 %. De som er faglig forsinket, vil få støtten tildelt som lån. Det vil bli gjort unntak for sykdom og fødsler.

       Fra høsten 1994 foreslås studielånet utdelt månedlig i stedet for to ganger i året.

       Komiteen har merket seg de endringer som Regjeringen har foreslått i studiefinansieringsordningene.

       Komiteen viser til sine merknader under kap. 290 og foreslår å øke kap. 2410 post 71 med 2 mill. kroner til gebyrstipend.

       Komiteen konstaterer at meldingen om studiefinansiering og studentvelferd nå er fremlagt, 1 ½ år forsinket. Komiteen vil i forbindelse med behandlingen av meldingen drøfte ulike tiltak og forbedringer av studentenes økonomiske vilkår og velferdsordninger i studietiden hvor utgangspunktet for drøftingene vil være at studentene skal få bedre mulighet til å studere på heltid og at studieprogresjonen kan forbedres.

       Komiteen vil ikke foregripe behandlingen av meldingen, men vil for å ha størst mulig frihet til å drøfte disse spørsmål i en prinsipiell og samlet sammenheng, avvise de forslag til innstramninger i studiefinansieringen som Regjeringen har foreslått i budsjettet for 1994.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener en god studiefinansieringsordning i studietiden er en viktig del av utdanningspolitikken og vil prioritere forbedringer og heving av stipendiet i studietiden fremfor tiltak i en tilbakebetalingsfase som disse medlemmer mener må vurderes som en del av den generelle økonomiske politikken.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, slutter seg foreløpig til departementets forslag om at studenter og elever som er faglig forsinket fra 1994/95, vil få all støtte tildelt som lån. Dette flertallet vil i tilknytning til dette forslaget påpeke at det må gjøres unntak fra dette i de tilfeller hvor forsinkelsen er grunnet i fødsel, eller årsaker som vedkommende ikke selv er ansvarlig for, så som sykdom, funksjonshemminger, ordblindhet eller at situasjonen på lærestedet er slik at det vil være ventetid for å komme videre. Dette flertallet vil videre understreke at det bare er for den tiden som overstiger normert studietid at all støtte blir omgjort til lån. Det skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Dette flertallet ønsker å komme tilbake til dette spørsmålet når St.meld. nr. 14 om studiefinansiering og studentvelferd skal behandles, for å kunne se virkemidler for raskere studieprogresjon i sammenheng.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker å øke det generelle utdanningsstipendet. Dette er viktig for å unngå at støttemottakere skal få en for stor lånebyrde, noe som kan bidra til at flere velger å studere på heltid, framfor å ha inntektsbringende arbeid i tillegg.

       Et tredje flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår derfor å øke stipendandelen til 22 %. Dette flertallet vil videre gå imot forslaget om å samordne engangsstøtte under folketrygden med fødselsstipendet i lånekassa. Dette flertallet går inn for å utbetale utdanningsstøtte i to terminer pr. år, slik praksis er i dag.

       Senterpartiet ber om at forslaget om å gjøre stipend til lån for studenter som er faglig forsinket blir utsatt og vurdert i sammenheng med stortingsmeldingen om studiefinansiering. Disse medlemmer foreslår å redusere lånerenta med 1 % utover departementets forslag, noe som vil gi en rentesats på 7,5 %.

       Høyre vil med utgangspunkt i komiteens merknader fremme følgende endringer i budsjettforslaget:

       Utdaninngsstipendet økes til 24 prosent ved at 3 prosent av lånebeløpet omgjøres til stipend og at 1 prosent stipendøkning skjer samtidig ved en heving av kostnadsnormen fra 2,5 prosent til 3,5 prosent fra studieåret 1994/95. Budsjettvirkning i 1994:

       5 prosent økning av stipendet: + 200 mill. kroner.

       1 prosent økning av stipendet ved samtidig heving av kostnadsnormen: + 50,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at post 70 økes med 250,5 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer vil avvise Regjeringens forslag om å samordne fødselsstipendet med folketrygdens ytelser og foreslår at post 70 økes med 20 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer vil videre avvise regjeringens forslag om månedlig utbetaling av studielånet og foreslår at post 72 økes med 42 mill. kroner til dette formål. Når det gjelder regjeringens forslag om at studenter og elever som er faglig forsinket vil få all støtte tildelt som lån fra 1994/95, vil disse medlemmer drøfte dette nærmere i forbindelse med behandlingen av meldingen. Disse medlemmer er i utgangspunktet enig med regjeringen i at støtte for den tid studentene bruker ut over normert studietid bør gis som lån. Disse medlemmer mener imidlertid at dette spørsmål vil måtte drøftes mer omfattende og grundig i forhold til avgrensninger og omfang og vil på bakgrunn av denne drøftingen og de konklusjoner som vil bli trukket i forbindelse med behandlingen av meldingen, komme tilbake til behov for eventuelle tilleggsbevilgninger i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 1994.

       Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader, senest i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) når det gjelder ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån (INTB-ordningen) og foreslår ordningen opphevet fra 1. januar 1994. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn bevilgningen under post 70 redusert med 3,2 mill. kroner til dette formål. Samlet vil disse medlemmer etter dette øke bevilgningene under postene 70 og 72 med i alt 309,3 mill. kroner.

       Sosialistisk Ventreparti mener at studiefinansieringen må forbedres radikalt for å sikre en bredere og mer rettferdig rekruttering til høyere utdanning, for å bedre gjennomstrømningen i studiene og bedret studiekvalitet. Et sentralt mål i utdanningspolitikken er å gjenreise heltidsstudenten. I de siste årene er det blitt økende etterslep mellom kostnadsnormen og referansegruppen som er enslige mannlige industriarbeidere. I opplegget for 1994 øker kostnadsnormen med 2,5 %, mens referansegruppen har en inntektsøkning på 3,5 %. Dette medlem vil derfor øke kostnadsnormen i tråd med referansegruppen. (Dette medlem vil også foreslå at stipendandelen økes til 24 % og trappes opp til 30 % i løpet av fireårsperioden.)

       Studielånsrenta er etter Regjeringens forslag en av de dyreste rentene i statsbankene. Dette medlem vil foreslå ytterligere 1 % nedgang til 7,5 % rente. Dette medlem går mot de kutt og innstramminger som regjeringen fremmet i sitt budsjettforslag; studiemoderasjon, samordning for gravide studenter og månedlige betalingsterminer.

       Dette medlem vil også gå imot at stipend omgjøres til lån ved faglig forsinkelse. Dette medlem viser til at hovedtyngden av forsinkelsene er på de såkalt frie fag, som har hatt størst tilstrømming de senere år. Studentene forklarer i stor grad forsinkelser med faglig ensomhet, mangel på faglig veiledning og oppfølging. Dette medlem mener derfor at omgjøring fra stipend til lån vil fungere som en uheldig straff, der studentene i større grad trenger oppfølging.

       Dette medlem mener at Stortinget i forbindelse med behandlingen av studiefinansieringsmeldinga bør vedta en opptrappingsplan for stipendandelen til 30 % innen 1997 og en tilsvarende plan for ytterligere 2 % rentenedgang i Statens lånekasse for utdanning.

       Dette medlem viser forøvrig til behandlingen av studiefinansieringsmeldingen, der de langsiktige linjene i Sosialistisk Venstrepartis politikk for en bedre studiefinansiering vil bli trukket opp.

       Dette medlem vil fremme forslag om å øke kap. 2410 post 70 med 390 mill. kroner og post 72 med 380 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av dagens studiefinansiering, og vil komme tilbake med helhetlige forslag i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen.

       Dette medlem legger vekt på at utformingen av studiefinansieringen er et utdanningspolitisk virkemiddel og mener det derfor må legges større vekt på den støtte studentene får mens de er under utdanning, enn på den støtte som ytes til ferdige kandidater i tilbakebetalingsfasen.

       Dette medlem ønsker å satse sterkt på å tilby norsk ungdom muligheten til å ta en høyere utdanning på et høyt faglig nivå, for å styrke den samlede kompetanse og det samlede kunnskapsnivå i befolkningen. Dette er absolutt nødvendig for å kunne øke både livsstandard og levestandard i fremtiden.

       For å oppnå dette er det nødvendig med en studiefinansiering og et skattesystem som gjør det mulig og attraktivt for norsk ungdom å investere i egen fremtid gjennom å ta høyere utdanning i Norge eller i utlandet.

       Dette medlem mener at en god studiefinansieringsordning vil kunne spare offentlige budsjetter for store beløp. I den forbindelse viser disse medlemmer til en utredning utført av Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning, tilknyttet NHH, under ledelse av professor Victor D Norman, om effektiviseringsmuligheter i offentlig virksomhet ( NOU 1991:28 ). Denne utredningen konkluderer med at det er mulig med effektivitetsbesparelse på 2,9 mrd. kroner pr. år innenfor høyere utdanning dersom man sikrer en god studiefinansieringsordning og tilfører utdanningsinstitusjonene noe mer ressurser til lærekrefter.

       Professor Norman viser til den meget høye frafallsprosenten ved enkelte læresteder. Slikt frafall er kostbart. Utredningen illustrerer problemet med følgende talleksempel: Dersom 20 % av de registrerte studentene ved universitetene ikke tar eksamen, og man antar at hver av disse i gjennomsnitt kaster bort 1 år før de avbryter studiene, representerer frafallet årlig nesten 5000 bortkastede årsverk. Et slikt frafall vil alene koste samfunnet rundt 1 mrd. kroner pr. år som kunne vært spart dersom universitetslektorene enten fikk luket bort frafallskandidatene tidligere, eller fikk økt gjennomføringsprosenten gjennom positive tiltak.

       Professor Norman viser til at det andre hovedproblemet er at de studentene som gjennomfører eksamen, bruker uforholdsmessig lang tid. Det har vært en kraftig økning av gjennomsnittsalderen på uteksaminerte studenter de siste årene. I tillegg starter ofte studentene på sine studier i høyere alder enn tidligere, fordi mange bruker tid på å samle opp ekstrapoeng for å komme inn på de ønskede studiene. Gjennomsnittsalderen for ferdige universitetskandidater var eksempelvis 35 år for studentene ved de humanistiske fag i 1987. For samfunnsvitenskap var gjennomsnittsalderen 30 år.

       Iflg. professor Norman skyldes den økte gjennomsnittsalderen hovedsakelig forsinkelser i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning på grunn av « tilleggspoengsanking », forsinkelser underveis på grunn av arbeid ved siden av studiene, og forsinkelser på grunn av svak støtte og oppfølging fra undervisningsinstitusjonenes side. Dette medlem trekker ut av dette den konklusjon at det er vesentlige effektiviseringsbesparelser å hente ved å heve standarden ved undervisningsintitusjonene gjennom å satse på økt konkurranse mellom både offentlige og private høyskoler, noe som kan gjøres gjennom å følge opp professor Normans forslag om stykkprisfinansiering, og ved å styrke studiefinansieringsordningen.

       Dette medlem mener en større andel av støtten til studentene bør gis som stipend. Stipendandelen bør gis uavhengig av om studenten tar opp lån eller ikke. Stipend bør videre tildeles også uavhengig av bosted. Økte stipender er det beste virkemiddelet dersom man ønsker å oppnå rask studiegjennomstrømning, og et langt mer målrettet tiltak enn eksempelvis en redusert rente. Redusert rente har kun betydning for studentenes økonomi når de kommer ut i arbeidslivet.

       Dette medlem er motstander av at stipend skal gis særskilte grupper. Dette medlem vil derfor gå inn for en samordning slik at de midlene som i dag går til spesielle grupper kanaliseres til alle studenter gjennom et økt utdanningsstipend. Dette medlem vil gå inn for å avvikle ordningene med flyktningestipend, fødselsstipend, tiltaksstipend og kunstfagstipend, og bruke disse midlene til økt utdanningsstipend. Dette vil med virkning fra høsten 1994 bety at 90 mill. kroner overføres til økt utdanningsstipend.

       Dette medlem foreslår å øke stipendandelen til 22 % og gå imot månedlig utbetaling av studielån.

       Dette medlem mener videre at økt stipend bør kunne brukes som en belønning til de studenter som gjør ferdig sine studier på mindre enn normert studietid. Dette dreier seg om 1.100 studenter ved universitetene og rundt 200 studenter ved Agder distriktshøgskole og Narvik ingeniørhøgskole. Dette medlem går inn for å gi disse et tilleggsstipend på 3.000 kroner. Dette medlem vil således fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge om stipendieordningen slik at studenter som følger prøveprosjektet med tre terminers studieordning eller som av andre grunner tar tre semestre på ett år, gis et økt stipend på 3.000 kroner. »

       Videre vil dette medlem peke på det urimelige i at ungdom som er 18 år gamle ikke vurderes på like linje med andre studenter, men får sine søknader om studielån vurdert i forhold til sine foreldres inntekter. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Søknad om studielån vurderes uavhengig av foreldrenes inntekt for alle søkere over 18 år. »

       Dette medlem foreslår å øke post 70 med 175,2 mill. kroner, redusere post 71 med 94,75 mill. kroner og øke post 72 med 42 mill. kroner i forhold til departementets forslag.

DEN NORSKE KYRKJA

       Departementet strekar under verdien av at den kristne kulturarven blir halden levande som eit felles referanse- og verdigrunnlag i samfunnet, og at Den norske kyrkja når breitt ut til folket.

       Departementet sitt framlegg til driftsløyving til dei kyrkjelege råda og til presteskapet er på same reelle nivå som i 1993. Reduksjonen i løyvinga til vedlikehald av prestegardar har samanhang med nedgangen i inntektene frå Opplysningsvesenets fond. Årsverknaden av dei 12 preste- og kateketstillingane og dei 12 soknediakonstillingane som kom inn ved handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett 1993, er innarbeidd i framlegget. Departementet gjer elles framlegg om ein fast stillingsheimel ved Det praktisk-teologiske seminaret, 7 nye tidsavgrensa stillingsheimlar i bispedømma og 3 for prestegardinspektørar.

       Komiteen ser den kristne kulturarven som eit fundament for felles identitet i folket vårt, for framveksten og eksistensen av felles etiske haldningar og verdisyn i samfunns-, familie- og arbeidsliv. Komiteen vil difor streke under verdien av at den kristne kulturarv blir halden levande som eit felles referanse- og verdigrunnlag idet den har prega folket sine livsnormer, forestillingsverd, språk og kunst. Den bind oss og saman med andre folkeslag, men lever over våre nasjonale særdrag i tru og omgrep, i byggeskikk og musikk, i omgangsform og identitet.

       Komiteen viser til at Den norske kyrkja har eit solid fotfeste i det norske samfunn, og at den er den fremste berar og formidlar av den kristne kulturarven.

       Komiteen vil peike på at vår tid er prega av store omskiftingar, både nasjonalt og internasjonalt, og meiner difor det ligg store utfordringar for kyrkja fram mot tusenårsskiftet som formidlar av kulturelle fellesverdiar, av livstolking og livshåp, av medansvar og omsorg for einskildmennesket.

       Komiteen meiner det er viktig at kyrkja sine nye styringsorgan maktar å kombinere truskap mot eige læregrunnlag med ønskje om at kyrkja framleis skal vere ei open og tolerant folkekyrkje.

       Komiteen seier seg nøgd med at den kyrkjelege reformprosessen som tok til i 1980-åra, skal halde fram både når det gjeld å leggje fullmakter og styringsansvar til valde kyrkjelege organ, så vel som ei klårgjering av dei rettslege og økonomiske vilkåra for kyrkjelydane. Komiteen har merka seg at det vil skje ei oppfølging av Kyrkjelovutvalet si utgreiing NOU 1989:7 .

       Sosialistisk Venstreparti og komiteen sine medlemar Ellen Christiansen, Tomas Norvoll og Oddbjørg A Starrfelt sluttar seg i hovudsak til det føregåande, men ser den norske kulturarven og felles etiske haldningar og verdisyn som i stor grad samanfallande i og utanfor den norske kyrkja.

       Desse medlemmer vil understreka at eit skilje mellom kyrkje og stat er ei ynskjeleg målsetjing.

       Fremskrittspartiet vil understreke at kirken for mange mennesker har en viktig betydning. Denne betydningen er og bør være uavhengig av velferdsstatens tro på kollektive løsninger.

       Dette medlem vil derfor arbeide for en langsiktig målsetting om et organisatorisk skille mellom Den norske kirke og staten. Det bør således innføres full teologisk og personellmessig selvstendighet for kirken og videre forhandles om en tilfredsstillende løsning for uavhengighet på det økonomiske området.

       Dette medlem er sterkt kritisk til at kirken selv bruker tid og ressurser på politiske spørsmål - ofte i strid med hva som er gjeldende norsk politikk - samtidig som kirken selv ønsker å være en statskirke med de fordeler dette innebærer. I den sammenheng vil dette medlem spesielt peke på den situasjonen som har oppstått knyttet til bruken av kirkeasyl.

       Dette medlem mener det bør vurderes om kirker som bevisst setter seg opp mot lovlig fattede vedtak - eksempelvis skjuler folk som er på flukt fra myndighetene - bør miste deler av sitt tilskudd.

Kap. 294 Kyrkjeleg administrasjon

       Komiteen har merka seg at departementet gjer framlegg om tilskott til nytt orgel i Oslo domkyrkje.

       Komiteen har og merka seg departementet sitt framlegg om fire tidsavgrensa stillingsheimlar som skal nyttast til spesialoppdrag av Kyrkjerådet eller bispedømmerådet.

       Komiteen vil peike på at Sjømannsmisjonen har fått ei aukande betydning som kulturelt og sosialt senter for nordmenn i utlandet etter at velferdstenesta for handelsflåten vart lagt ned. Komiteen vil kome attende til prinsipper for Sjømannsmisjonen når St.meld. nr. 49 (1992-1993) blir handsama av komiteen.

       Komiteen viser til at Sjømannsmisjonen i proposisjonen ikkje får ein auke som svarar til det meirarbeidet organisasjonen har fått, mellom anna ved å overta drifta av Den norske kyrkja i Stockholm og å tene nye grupper, slik som studentar, ungdom i au pair-jobb, trailersjåførar og turistar i utlandet, og går inn for å auke post 71.1 med 1 mill. kroner til Sjømannsmisjonen.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kyrkja har eit viktig og breitt internasjonalt engasjement. Framlegget til løyving er ikkje tilstrekkeleg til å oppfylle Den norske kyrkja sine internasjonale pliktar i høve til dei medlemskontingentar som er vedtekne i Kirkenes Verdensråd, Det Lutherske Verdensforbund med vidare. Fleirtalet gjer difor framlegg om ei auka løyving på kap. 294 post 71 Internasjonale medlemskontingentar med kr 250.000.

       Fleirtalet er kjend med dei førebuingane som er starta i tilknyting til kyrkja sitt 1000-års jubileum på Moster i 1995. Fleirtalet viser til at høstens bispemøte ga tilslutning til at jubileet er ein « rikskirkelig begivenhet ». Fleirtalet er kjend med at kommune og fylke har gitt tilsagn om støtte med om lag 6 mill. kroner, og at staten har gitt tilsagn om 1 mill. kroner. Fleirtalet meiner at statens tilskott bør aukast, og gjer framlegg om ei ekstra løyving på 1 mill. kroner over post 79.

       Eit fleirtal, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til departementets hovedmål om at kyrkja skal nå breitt ut i folket, være ei diakonal folkekyrkje for å nå menneske i alle aldrar og i ulike livssituasjonar.

       Eit anna fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner det er avgjerande for å nå eit slikt mål at kyrkja har personalmessige ressurser. Mellom anna vil dette fleirtalet peike på det auka behovet for diakonteneste. Dette fleirtalet gjer merksam på at investeringar i soknediakonstillingar utløyser fleire årsverk av friviljug arbeid, jf. Bærum-undersøkjinga, og vil difor at det vert oppretta 10 soknediakonstillingar frå 1. august 1994. 50 pst av løna skal etter lova dekkjast av kyrkjelyden eller kommunen. Videre foreslår dette fleirtalet at det vert oppretta 1 døvediakonstilling frå 1. august 1994, kor løna i sin heilskap skal dekkjast av staten, jf. forslag under kap. 295. Dette fleirtalet går inn for å auke post 71 med kr 500.000 til 10 soknediakonstillingar.

       Fremskrittspartiet vil videre vise til tidligere merknader som understreker at kirken i mindre grad bør bruke tid og penger på stor reisevirksomhet i forbindelse med deltakelse på konferanser o.a. som må sies å være både politisk og verdslig.

       Dette medlem foreslår en reduksjon på post 01 med 3,5 mill. kroner og på post 11 med 1,5 mill. kroner.

Kap. 295 Presteskapet

       Komiteen seier seg glad for at departementet ser det som ei hovudutfordring i åra framover å gå meir konkret inn på område der det framleis er trong for mellom anna å betre rammevilkåra for prestetenesta.

       Komiteen er samd i at det einskilde bispedøme vil få fullmakt til å omplassere ledige preste- og kateketstillingar innan bispedømet. Komiteen vil imidlertid peike på at prestedekninga varierer sterkt i dei ulike bispedøma, og at det talet på innbyggjarar den einskilde prest skal betjene, varierer sterkt. Komiteen er klar over at variasjon i busettinga i landet kan verka inn på dette, men meiner ein likevel bør streba etter ein meir jevn fordeling.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, meiner arbeidstilhøva for prestane kan betrast ved at ein styrker vikartenesta.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, går inn for å auke lønsløyvinga med 10 mill. kroner til dette.

       Høyre vil foreslå å øke post 01 med 5 mill. kroner til vikartjeneste.

       Med utgangspunkt i kyrkja si hovudsatsing på dåpsopplæringa går eit anna fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, inn for at det vert oppretta 7 nye kateketstillingar frå 1. august 1994, og gjer framlegg om ei løyving på kr 700.000 over post 01 til dette.

       Fleirtalet vil og auke post 01 med kr 100.000 til døvediakon, jf. kap. 294.

       Eit tredje fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil styrke presteskapet ved oppretting av 7 nye stillingar fra 1. august 1994, med den prioriteringa som dei kyrkjelege organa gjer, og der kapellanstillinga i Indre Finnmark prosti har fyrste prioritet.

       I tråd med dette går dette fleirtalet inn for ei løyving på 1,050 mill. kroner til dette.

       Sosialistisk Venstreparti er enig i forslaget om økte vikarmidler for prester, men støtter for øvrig departementets bevilgningsforslag, og vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Fremskrittspartiet mener det på bakgrunn av budsjettsituasjonen er nødvendig å stramme inn også på dette området. Dette medlem foreslår derfor å redusere post 01 med 16 mill. kroner og post 11 med 2,5 mill. kroner.

Kap. 296 Det praktisk-teologiske seminar

       Komiteen ser det som ein sentral oppgåve å leggje til rette for at prestane kan halde seg fagleg ajour og utvide og styrkje sitt kunnskapsfelt. Komiteen er samd i at ein tar sikte på å styrkje praksisdelen av utdanninga ved endringar i studieordninga.

Kap. 297 Nidaros domkyrkje m.m.

       Komiteen seier seg nøgd med at dei arkeologiske utgravingane ved Erkebispegarden vil bli sluttførde i 1994.

       Videre har komiteen merka seg at attreisinga av Erkebispegarden etter brannen i 1983 no blir starta opp, og at det er føresetnaden at arbeidet skal vere sluttført til 1000-årsjubileet i Trondheim 1997.

       Komiteen mener det må etableres en verdig utforming av Vestfrontplassen og foretas en opprydding i bygningsanlegget for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Denne delen av domkirkeområdet fremtrer i dag som et uryddig og lite tilfredsstillende naboskap til vår nasjonalhelligdom. Utformingen bør ta utgangspunkt i arkitektkonkurransen om Erkebispegården som også omfattet idéutkast for dette området. Komiteen forutsetter at planer og kostnadsrammer avklares i 1994.

       Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningen under post 11 økes med kr. 185.000 til oppstart av planlegging og prosjektering.

Kap. 298 Prestegardar

       Komiteen vil peike på den viktige del av vår kulturhistorie som prestegardane representerer, og er samd med departementet sine prioriteringar med omsyn til vøling og ombyggingar av prestegardane.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Fremskrittspartiet viser til at departementet i sitt fremlegg peker på de store utgiftene som påløper fordi Riksantikvaren pålegger restaurering av bygninger i samsvar med antikvariske retningslinjer. Dette medlem vil hevde at disse kravene ofte er for strenge, og at dette bør tas opp med Riksantikvaren. Dette medlem vil på basis av dette foreslå en reduksjon på post 11 med 4,5 mill. kroner.

B. NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

FORSKNING OG UTVIKLING

Kap. 920 Norges forskningsråd

       Næringsdepartementet tar sikte på en fortsatt sterk satsing på den teknisk-industrielle forskningen. Forslaget til redusert tilskudd til Norges forskningsråd i 1994 må bl.a. ses i sammenheng med at det foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 75 mill. kroner, fra 90 til 165 mill. kroner. Forskningsrådets disponible engasjementsramme i 1994 blir etter denne tekniske justeringen 980 mill. kroner.

       Komiteen viser til sine merknader foran under avsnittet Forskning allment og næringsforskning spesielt.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, går inn for å redusere kap. 920 post 70 med 33 mill. kroner.

       Høyre vil foreslå å redusere kap. 920 post 70 med 25 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å forsterke innsatsen i forhold til forskning og utvikling på alternative, fornybare energikilder og energieffektivisering. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på behovet for forskning omkring tradisjonell ENØK og energieffektiviserende produkter og prosesser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke post 70.4.1. med 50 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader vedrørende Norges forskningsråd. Dette medlem går på denne bakgrunn inn for å redusere kap. 920 post 70 med 50 mill. kroner.

C. FISKERIDEPARTEMENTET

FORSKING OG UTVIKLING

       Fiskeri- og havbruksforsking har som mål å skaffe fram god og tenleg kunnskap for forvaltning av det maritime miljø og dei marine ressursar, og leggje til rette for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringa.

       Hovedtyngda av forskingsinnsatsen går gjennom Noregs forskingsråd.

       Komiteen vil vise til Langtidsplan for fiskeriforsking 1990-94 og Strategiplan for fiskeri- og havbruksforsking fram mot år 2000 som grunnlag for Forskingsrådet si prioritering.

       NFFR har tidlegare hatt stor verdi for utvikling av eit godt forskarmiljø på kysten og særleg i Nord-Norge.

       Komiteen ber om at dette blir ført vidare innafor den nye organiseringa i Noregs forskingsråd.

Kap. 1020 Havforskingsinstituttet

       Kapitlet omfattar Havforskingsinstituttet med Forskingsstasjonen Flødevigen og havbruksstasjonen Austevoll og Matre.

       Komiteen har merka seg dei tre prioriterte områda Miljø, Ressurser og fangst, og Havbruk for forskningsaktivitet, og vil spesielt peike på behovet for forsking retta mot å førebyggje og hindre sjukdom i oppdrett og kulturbetinga fiske.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, er kjend med at departementet har uttalt at fangstkapasiteten i flåten framleis er stor i forhold til ressursgrunnlaget. Ein er og kjend med at det er gitt prognoser med ei betydeleg oppskriving av torskebestanden i Barentshavet. Dersom ein legg dette til grunn vil fangstkvotene være tredobla i forhold til fisket i 1990.

       Fleirtalet viser til at grunnlaget for fangst ligg i forskarane si tilråding av fangstkvoter.

       Fleirtalet vil understreke viktigheten av at grunnlaget for bestandsoverslag og kvotetilråding vert så godt som mogeleg.

       Fleirtalet vil difor be om at det blir lagt til rette for ein gjennomgang av forsking og forvaltning og dermed sikre eit betre bestandsoverslag og gjer framlegg om at det blir oppnevnt eit utval med personer frå forskingsmiljø, fiskerinæring og forvaltninga.

       Fleirtalet vil fremje følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne et eget utvalg som får i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av forskningen på fiskeressursene samt forvaltning og kontroll med fiske, med sikte på å komme fram til en bedre forvaltning og sikrere bestandsanslag. Utvalget bør få en bred sammensetning fra forskningsmiljøer, forvaltningen og fra næringen. »

       Et flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti reduserer kap. 1020 post 01 med 5 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 25 mill. kroner.

Kap. 1021 Drift av forskingsfartøy

       Kapitlet omfattar drift av 5 forskingsfartøy med nødvendig utstyr.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknad til departementet sitt framlegg.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene.

       Høyre foreslår at bevilgningene reduseres med 2 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningene reduseres med 5 mill. kroner.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbeiteforsking

       Kapitlet gjeld Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt, tilskott til Noregs forskningsråd og til havbeiteprogrammet PUSH, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforsking AS og utviklingstiltak.

       Komiteen har merka seg at departementet har redusert PUSH-programmet både i omfang og tidsramme, og at det vidare arbeidet blir organisert under Noregs forskingsråd sitt styre.

       Komiteen har merka seg reduksjon i post 50 til Noregs forskingsråd og minner om den uttalte planen for forskingsinnsatsen i Langtidsplanen for fiskeriforsking 1990-94. Komiteen er samd i departementet si prioritering.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, går i tillegg inn for å redusere post 21 med 10 mill. kroner.

       Senterpartiet foreslår å redusere post 21 med 4 mill. kroner i forhold til departementets forslag.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at det er føresett at Fiskeriforsking i Tromsø skal ta i bruk nytt instituttbygg i 1993. Desse medlemer er kjend med at det manglar 2 mill. kroner til fullføring av bygget og 2 mill. kroner til inventar og utstyr. Desse medlemer går inn for å auke post 30 med 4 mill. kroner, jf. også post 21.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene.

       Høyre foreslår at kap. 1023 reduseres med 15 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet foreslår at kap. 1023 reduseres med 20 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti viser til hva en samla sjøfarts- og fiskerikomité sa i B.innst.S.nr.10 (1992-1993):

       Dette medlem viser til at Fiskeriforskning har fått sin bevilgning redusert fra 16 til 15 mill. kroner. Dette medlem har merket seg at 1 mill. kroner av bevilgningen over denne posten skal gå til Finnmarksforskning.

       Dette medlem er enig i denne prioriteringen av Finnmarksforskning.

       Dette medlem vil understreke at konsekvensene av den manglende oppfølging i budsjettforslaget for 1994 for Fiskeriforskning vil bli manglende midler til toktvirksomhet og fartøyleie. Det vil videre kunne oppstå manglende oppfølging av det pågående arbeidet med innsamling av informasjon mht. bestandsestimat og utvikling av egnet modellverktøy.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke post 70 med 5 mill. kroner.

D. LANDBRUKSDEPARTEMENTET

UTDANNING OG FORSKING M.M.

       Departementet vil videreføre studentopptaket ved Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (NLH) og i tillegg finansiere 202 nye studieplasser over kap. 2310. Over 90 % av studentene ved NVH og NLH gjennomfører studiet på ordinær tid, karakternivået er høyt og etterspørselen etter de ferdige kandidatene god.

       Departementet foreslår bevilgninger til landsbruksforskning på til sammen 666 mill. kroner, hvorav 135 mill. til forskningsprogrammer m.m. under Norges forskningsråd.

       Viktige satsingsområder innenfor høyere utdanning og forskning er bedret produktivitet og økt innsats for bygdeutvikling/næringsutvikling, miljøforskning og bioteknologi. For å øke verdiskapning og sysselsetting legger departementet større vekt på videreforedling av råvarer fra landbruket, for bl.a. skog- og næringsmiddelindustri. Særlig vekt legges på økt forskningsinnsats for skogindustrien og skogbasert virksomhet.

Kap. 1120 Praktikantordninga i landbruket

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at praktikantordninga er eit viktig ledd i utdanning og opplæring til arbeid i landbruket og eit godt middel for rekruttering til jordbruks- og skogbruksyrket. Eit viktig mål med ordninga er å gi kvinner høve til egna praksis for utdanning og arbeid i landbruket.

       I budsjettframlegget er tilskot til praktikantar redusert med 12 mill. kroner. Dette fører til ein sterk reduksjon i omfanget og at resterande løyving på 5 mill. kroner i 1994 går med til å finansiere tidlegare avtaler. Ordninga vil ut frå dette i realiteten bli avvikla.

       Fleirtalet har merka seg at i 1992 fekk halvparten av 900 søkjarar innvilga sin søknad med tilnærma lik fordeling på jenter og gutar, noko som tyder på at ordninga fungerer godt og at behovet er stort.

       Fleirtalet vil elles understreke at praktikantordninga ikkje kan erstattast av tiltakspakken for ungdom finansiert over LUF i Jordbruksavtalen. Tiltakspakken er rette mot eit heilt annna føremål og ei anna målgruppe.

       Fleirtalet viser til merknad i B.innst.S.nr.9 (1992-1993) der komiteen samrøystes uttaler:

       Fleirtalet ber om at denne vurderinga blir gjennomført i god tid før budsjettframlegget for 1995.

       Fleirtalet vil gjere framlegg om å auke kap. 1120 post 70 med 5 mill. kroner.

       Fleirtalet ber om at det i salderingsproposisjonen blir vurdert å nytte sysselsettingsmidler til ei ytterlegare auke av løyvinga til praktikantar.

       Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen over kap. 1120 post 70 reduseres med 5 mill. kroner, i forhold til departementets forslag.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene.

       Fremskrittspartiet viser til at praktikantordningen har som et av sine mål å rekruttere til jordbruks- og skogbruksyrker. Dette medlem vil vise til utviklingen i landbrukspolitikken og understreke at det vil være nødvendig med vesentlige reformer innen landbrukssektoren i Norge i årene fremover, uansett Norges forhold til EF. I den sammenheng vil det heller ikke være hensiktsmessig å legge opp til en for stor rekruttering til denne typen yrker.

Kap. 1124 Noregs landbrukshøgskole

       Noregs landbrukshøgskule (NLH) har eit nasjonalt ansvar for forsking, forskingsformidling, kandidatutdanning, forskarutdanning og etter- og vidareutdanning innanfor landbruk og naturforvaltning.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, seier seg samd i målet om at NLH skal vere ein utdannings- og forskingsinstitusjon på internasjonalt universitetsnivå, med både nasjonalt og globalt engasjement.

       Fleirtalet har merka seg at det vil bli oppretta ny studieretning for naturvitskaplege fag, og at det er auka opptak til næringsmiddelfag, havbruk, bygde- og næringsutvikling, miljø- og naturforvaltning, planleggings- og samfunnsfag.

       Fleirtalet har merka seg eit veksande studenttal og at over 90 % av studentane fullfører studiet. Det auka talet på studieplassar er føresett finansiert over kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak.

       Fleirtalet har elles merka seg at Statens fagteneste for landbruket (SFFL) og NLH skal samordnast, og leggjast til NLH.

       Fleirtalet er samd i at forskingsformidlinga bør styrkast, og at dette må fylgjast opp både når det gjeld ressurstildeling og organisering.

       Fleirtalet ber om at ein ikkje splitter opp noværande SFFL i så små einingar at ein ikkje fremjar forskingsformidlinga totalt sett på ein tenleg måte.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, reduserar kap. 1124 post 01 med 4 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 15 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet vil peke på at nasjonens utdanningsressurser må kanaliseres etter en sterk prioritering og baseres på de behov som fremtidens næringsliv og offentlig virksomhet vil ha for fagkunnskaper og ekspertise. Det store omfanget og virksomhet som er knyttet opp mot NLH, må og kan reduseres. Dette medlem har merket seg at departementet legger opp til å øke tallet på studieplasser ved NLH med 180 finansiert over sysselsettingsmidlene. Dette medlem ønsker i stedet å bruke disse studieplassene til utdanning innen eksempelvis helse- og omsorgsfag.

       Dette medlem vil foreslå at post 01 reduseres med 50 mill. kroner, post 11 med 20 mill. kroner og post 33 med 10 mill. kroner.

Kap. 1126 Noregs veterinærhøgskole

       Noregs veterinærhøgskole (NVH) har eit tilsvarande nasjonalt ansvar for forsking og utdanning som NLH innanfor sitt område. NVH arbeider for å fremme eit etisk forsvarleg dyrehald, ein sunn dyrebestand og kvalitativt og hygenisk gode næringsmiddel.

       Komiteen har merka seg målet om å drive forsking på høgt internasjonalt nivå og arbeidet med å utveksle kunnskap og samarbeid med fagmiljø i tråd med Norgesnettet.

       Komiteen er samd i måla for utdanning, servicetenester, informasjon og den skjerpa effektiviteten i praktisk og teknisk gjennomføring av husdyrforsøk.

       Komiteen vil understreke behovet for samarbeid med NLH både når det gjeld forsking og husdyrforsøksanlegg.

       Komiteen har merka seg at ein legg opp til å auke talet på studieplassar med 8 og opprette ei ny ett-årig studieretning for dyrepleiarar. Dette skal finansierast over kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingtiltak.

       Komiteens sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget til løyving under dette kapitlet.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 3 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet vil vise til tidligere merknader og vil foreslå en reduksjon av post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

Kap. 1130 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking

       Forsknings- og utredningsinstituttet NILF har som sin fremste oppgave å framskaffe vurderingsgrunnlag for bl.a. næringsøkonomiske beslutninger. Budsjettforslaget for 1994 er på vel 27 mill. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil understreke behovet for å skaffe fram vurderingsgrunnlag for næringsøkonomiske beslutningar.

       I ei tid prega av utfordringar om å gjere landbruket meir robust, er det viktig å få fram rett kunnskap om dei økonomiske tilhøva i landbruket og hjå utøvarane i næringa.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til merknader under Forsking allment foran og går inn for å redusere bevilgningen under kap. 1130 post 11 med 3 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil støtte opp om departementet sitt framlegg til budsjett.

       Fremskrittspartiet støtter viktige oppgaver og mål for NILF, men mener at omfanget av virksomheten må reduseres og tilpasses den økonomiske situasjonen. Dette medlem vil foreslå å redusere post 01 med 3 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og post 21 med 1 mill. kroner.

Kap. 1132 Statens plantevern

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner at rådgiving, utvikling og undervisning i plantevern er avgjerande for å nå måla om god kvalitet på våre planteprodukt, miljøvenleg handtering av skadegjerarar og økonomisk forsvarleg planteproduksjon.

       Desse medlemene ser behovet for eit slagkraftig organ for bruksretta planteforsking og støttar departementet sitt arbeid med å samordne SPV og SFL.

       Et flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under Forsking allment foran og går inn for å redusere kap. 1132 post 01 med 2 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementet sitt framlegg til budsjett.

       Høyre og Fremskrittspartiet viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 7 mill. kroner.

Kap. 1134 Statens forskingsstasjonar i landbruket

       Statens forskingsstasjonar i landbruket (SFL) driv bruksretta forsking og arbeider nært opp til landbruksnæringa. Tyngdepunktet er innanfor planteproduksjon i jord- og hagebruk.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet og Høgre, ser på dette som eit viktig område i næringsretta forsking, og legg vekt på at ein i denne forskinga legg vekt på materiale og teknikk som er tilpassa norske forhold og at omsynet til vern av naturressursar og miljø vert integrert.

       Fleirtalet støttar departementet sitt forslag om at SFL Fureneset vert avdeling under SFL Særheim og SFL Landvik vert avdeling under SFL Apelsvoll.

       Fleirtalet har merka seg at det serleg ved SFL Fureneset er motstand mot dette ut frå at dei ser det som vanskeleg for ein utkantstasjon å skaffa naudsynleg eksterne oppdrag for å halda fram. Fleirtalet meiner det er teke rimeleg omsyn til dei tilsette i omstillinga, og ser det som ei utfordring for dei tilsette å skaffa eksterne oppdrag. Dette vil vera ei likestilling i høve til anna forsking.

       Over tid skal ledige heimlar flyttast til hovudstasjonen, noko som tykkjest viktig for å få eit sterkare fagleg miljø. Dette står heller ikkje i motsetnad til at einskilde forskingsprosjekt kan gå føre seg lokalt, og tilknytting til dei omtalte avdelingane vil vera naturleg.

       Eit fleirtal, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, finn på bakgrunn av den stramme økonomien å måtta redusera løyvingane over kap. 1134 post 01 med 1 mill. kroner i 1994, men vil oppmoda forskingsstasjonane til å prøva å skjerma forskingsaktiviteten mest mogleg.

       Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets bevilgningsforslag.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg departementet sitt framlegg om ein sterkare konsentrasjon av SFL sine stasjonar og at SFL Furuneset og SFL Landvik blir gjort om til avdelingar under SFL Særheim og SFL Apelsvoll.

       SFL og Statens plantevern er no inne i ein samordningsprosess, der målet er å danne ein slagkraftig organisasjon for bruksretta planteforsking i Norge innan 1. januar 1995.

       Desse medlemene meiner at omfattande administrative og organisatoriske endringar i SFL bør vente til denne organiseringa er operativ.

       Desse medlemene meinar at lokale forskingsstasjonar er ein viktig lekk i arbeidet for næringsutvikling i distrikta. Lokal fagkompetanse er viktig for å lukkast i dette arbeidet.

       Desse medlemene ser verdien av at alle avdelingar har ein forskingskompetanse og går imot departementet sitt framlegg om å legge ned SFL Furuneset og SFL Landvik som stasjonar med forskarkompetanse.

       Fremskrittspartiet vil peke på at SFL i tiden fremover må tilpasse seg en mer konkurranseutsatt tid for landbruksnæringen. Dette betyr at det vil være nødvendig å tilpasse seg en endret virkelighet og å gjennomgå en vesentlig effektivisering og rasjonalisering. Dette medlem vil foreslå en reduksjon på post 01 med 25 mill. kroner og på post 11 med 12 mill. kroner.

Kap. 1136 Norsk institutt for skogforsking m.m.

       NISK er en vitenskapelig institusjon på høyt internasjonalt nivå som skal arbeide for å bedre grunnlaget for et bærekraftig skogbruk. Budsjettforslaget er på 66,9 mill. kroner.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet om mål og strategi for vår skogforsking og vil spesielt understreke behovet om forsking retta mot utvikling av skånsam driftsteknikk og virkekvalitet.

       Flertallet vil vidare peike på behovet for kriterium for bærekraftig skogbruk og arbeidet med å utvikle eit verktøy som kan nyttast i skogsektoren for å fremje ei slik utvikling.

       Flertallet vil ut frå dette støtte departementet sitt framlegg til budsjett.

       Et flertall, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under Forsking allment foran og går inn for å redusere kap. 1136 post 01 med 2 mill. kroner.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter departementets bevilgningsforslag.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 10 mill. kroner.

       Fremskrittspartiet vil peke på at selv om NISK åpenbart utfører nyttig arbeid, er det nødvendig å redusere omfanget av offentlig støtte og i større grad også hente inn inntekter fra privat sektor. Dette medlem går inn for en reduksjon på post 01 med 15 mill. kroner, på post 11 med 5 mill. kroner og på post 50 med 1 mill. kroner.

Kap. 1137 Norges forskningsråd

       Over Landbruksdepartementets budsjett foreslås 135 mill. kroner til Norges forskningsråd for 1994. De viktigste satsningene er forskerrekruttering, internasjonalisering, miljøforskning, forskning for bedre næringsgrunnlag og velferd i distriktene, forskning for skogbruk og industri, næringsmiddelforskning, bioteknologi, havbruk og satsing på nyskapning.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ser departementet sitt framlegg som eit middel til å føre vidare innsatsen på viktige område som miljø, næringsgrunnlag og velferd i distrikta, næringsmiddelforsking og bioteknologi. I lag med forsking for skogbruk, fiskeri, havbruk og industri vil denne innsatsen være avgjerande for vår evne til nyskaping.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader vedrørende Norges forskningsråd under Forskning allment foran. Flertallet går inn for å redusere tilskuddet over kap. 1137 post 50 med 10 mill. kroner.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den bioteknologiske forskning som finansieres over Norges forskningsråd. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sette all bio- og genteknologisk virksomhet inn i en helhetlig bilogisk, etisk og økologisk sammenheng.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ut frå dette støtte departementet sitt framlegg til budsjett.

       Fremskrittspartiet vil peke på det enorme omfanget virksomheten under dette kapittel har, og foreslår sterke kutt. Dette medlem fremmer forslag om at post 50 reduseres med 60 mill. kroner.