| |
Avgiften ble innført i 1981 og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer er fritatt for avgift.
Sukkeravgiften er i 1993 på 3,70
kroner pr. kg.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker
m.v. med kr 3,70 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
| 1. | Sukker (roe- og rørsukker). |
| 2. | Sirup
og sukkeroppløsning av nevnte varer. |
Varer som inneholder sukker m.v. nevnt
under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som
erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal
avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:
| a) | Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. |
| b) | Fra tilvirkers eller importørs lager |
| 1. | utføres til utlandet, |
| 2. | leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, |
| 3. | legges inn på transitt-/frilager. |
| c) | Nyttes
til ervervsmessig fremstilling av varer. |
Departementet fastsetter i forskrift
bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn
under § 4 punkt c.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.