B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

23.  Andre forslag

23.1  Miljødiesel

       Komiteen støtter en differensiering av avgiftene på bensin og diesel i miljøvennlig retning. Komiteen viser til at Regjeringen nå arbeider med en utvidet miljødifferensiering på bensin og diesel. Dette arbeidet inkluderer spørsmålet om å ta inn nye komponenter, differensieringskriteriene og satsene i dagens system (bly- og svovelavgiften). Komiteen mener at eventuelle avgiftsomlegginger må ses i sammenheng med en generell gjennomgang av bilavgifter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innføringen av såkalt miljødiesel og til de gode erfaringene med gradert avgift mellom blyholdig og blyfri bensin. Disse medlemmer viser til at det er gode miljømessige argumenter til å vri forbruket fra vanlig diesel til miljømessig diesel.

       Disse medlemmer viser videre til at miljødiesel, dvs. diesel med lavere svovelinnhold enn 0,05 %, ikke pålegges tilleggsavgift på 7 øre/liter, knyttet til svovelkomponenten. Denne avgiftsforskjellen på 7 øre/liter må antas å være for liten til å kompensere for større kostnader som skyldes lavere salgsvolum. Selv om avgiftsforskjellen slo fullt ut i pris, ville forskjellen trolig være for liten til i vesentlig grad å påvirke etterspørselsforholdet mellom miljødiesel og vanlig diesel.

       Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at det innføres en avgiftsforskjell mellom vanlig diesel og miljødiesel som er stor nok til å kunne påvirke forbrukssammensetningen vesentlig. Disse medlemmer viser i den forbindelse til avgiftssystemet i Sverige, hvor man i sterkere grad differensierer mellom vanlig diesel og miljødiesel.

23.2  Lystbåtavgift

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i en årrekke har vært arbeidet med en lystbåtavgift, men uten at det så langt har gitt noe konkret resultat. Disse medlemmer viser til at et mindretall i fjor ba Regjeringen fremme et forslag om et avgiftssystem for fritidsbåter, men uten at noe er skjedd.

       Disse medlemmer foreslår at det med virkning fra 1. juli 1994 innføres en slik avgift, og vil anta at det er hensiktsmessig med 3 avgiftsklasser etter båtens størrelse eller innkjøpspris. Årsavgifter på f.eks. 500, 1.000 og 2.000 kroner synes rimelig sammenliknet med årsavgiften på motorvogner.

       Det er selvsagt ikke hensikten at enhver småbåt skal avgiftsbelegges. Båter under en viss størrelse og/eller prisklasse må fritas for lystbåtavgift. Vanlige bruksbåter bør fritas, mens mer luksuspregede båter bør belegges med en årsavgift.

       Disse medlemmer mener lystbåtavgiften må knyttes til et sentralt båtregister, men et slikt båtregister vil ha stor betydning også i mange andre sammenhenger, ikke minst når det gjelder sikkerheten til sjøs. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til en gradert årsavgift på lystbåter. Forslaget forelegges Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994 og slik at avgiften gjøres gjeldende fra 1. juli 1994. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 (1993-1994) hvor Regjeringen foreslår å komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om opprettelse av et sentralt båtregister. Disse medlemmer er av den oppfatning at spørsmålet om en eventuell avgift på lystbåter må treffes på bakgrunn av behandlingen av dette spørsmålet, og ønsker derfor å avvente denne behandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre går imot innføring av en ny avgift på fritidsbåter og går derfor også imot å innføre et nytt landsomfattende register som vil legge grunnlaget for en slik avgift.

Sentralt båtregister

       Departementet tar sikte på at spørsmålet om opprettelse av et sentralt båtregister blir lagt frem for Stortinget som egen sak.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen vil legge frem sak for Stortinget om et sentralt båtregister og ber om at dette skjer så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er imot en egen avgift på fritidsbåter og vil på denne bakgrunn gå imot at det opprettes et sentralt båtregister.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vurdere en avgift på lystbåter når et landsomfattende register over lystbåter er etablert.

23.3  Reklameavgift

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker å begrense kjøpepresset og omfanget av reklame ved å innføre en reklameavgift. Disse medlemmer viser til at reklameomsetningen i 1991 var på over 10 mrd. kroner. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til avgiftsordning for all omsetning av reklame. Avgiftssatsen skal være 2 % av omsetningen. »

23.4  Flyreiser i Sør-Norge

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flydrivstoff er fritatt for CO₂-avgift, og at dette er uheldig på bakgrunn av den sterke miljøforurensning flyreiser innebærer, spesielt med NO_x-utslipp i høyere luftlag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til felles merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) side 93 og tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om en avgift på flyreiser i Sør-Norge, der jernbane kan erstatte fly, og at denne avgiften settes til 60 kroner pr. reise. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer på flyreiser i Sør-Norge der jernbane kan erstatte fly. Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

       Avgiften betales med kr 100 pr. passasjer.

       På vilkår departementet kan fastsettes, fritas eller refunderes avgift på:

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. »

---

Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon