B.innst.S.nr.16 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for 1994.

7.  REGELENDRINGER, HERUNDER TARIFFSAKENE

       I dette avsnittet gis det først en kort omtale av tollrevisjonen i Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) og de forskriftsendringer som vil måtte følge av lovrevisjonen. I avsnitt 7.2 gis det en nærmere redegjørelse for endringer som er foretatt i reisegodsforskriften og videreføring av reisegodstariffen. Departementet har i avsnitt 7.3 foreslått endringer i tolltariffens innledende bestemmelser § 2, § 4 og § 12. Avslutningsvis fremlegges fem søknader om tollnedsettelser. Etter eventuelt vedtak vil de aktuelle varer bli innrømmet fritak eller tollnedsettelse inntil videre og maksimalt 20 år, jf. omtalen i avsnitt 5.1.

7.1  Revisjon av tolloven, forskrifter m.m.

Status for revisjon av tolloven

       Lov om endring i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) ble fremmet 18. juni 1993. Forslaget er hovedsakelig en revisjon av gjeldende regler slik at de tilpasses annen lovgivning og nyere praksis, teknologi og den internasjonale utvikling. På visse områder er det foreslått realitetsendringer. Det gjelder bl.a. nye regler om taushetsplikt, tilleggstoll og endring av foreldelsesreglene. Det er også foreslått lovhjemmel for opprettelse av frihavner og frisoner. Det er videre foreslått at Riksrevisjonen i tolloven får hjemmel til hos den oppgavepliktige å kreve fremlagt dokumenter som legitimerer dataoverføring ved hjelp av elektronisk databehandling.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for endring av forskrifter m.m.

       Komiteen har ingen merknader.

7.2  Reisegodsforskriften og reisegods- tariffen

       I St.prp. nr. 1 (1992-1993) Om tollavgifter vises det til at det er behov for en innstramming av reisegodsforskriften etter finsk mønster for å bidra til å hindre ulovlig omsetning av alkohol og sigaretter fra bl.a. østeuropeiske turister.

       Departementet sendte på denne bakgrunn forslag til endring av reisegodsforskriften på høring våren 1993. Forskriften forutsettes å tre i kraft 1. november 1993. Et hovedelement i forslaget er at det innføres en såkalt « tre døgns regel ». Dette innebærer at reisende fra land utenfor EF og EFTA, som kommer land- eller sjøveien, må godtgjøre at oppholdet i Norge skal vare i minst tre døgn for å få anledning til å ta med seg alkohol og tobakk toll- og avgiftsfritt.

       Finland har innført en slik regel og de finske erfaringene er gode. De fleste høringsinstanser var positive til « tre døgns regelen. »

       Forskriften fastslår videre at passasjerer på turistfartøyer ikke har anledning til å medbringe varer toll- og avgiftsfritt.

       Reisegodsforskriften hadde tidligere en aldersgrense for innførsel av vin og øl på 20 år, mens alkoholloven fastslår at aldersgrensen er 18 år ved innenlandsk omsetning av øl og vin. I forbindelse med revisjonen av reisegodsforskriften har departementet endret aldersgrensen for innførsel av øl og vin til 18 år slik at denne harmoniseres med den aldersgrense som gjelder ved innenlandsk omsetning av de samme produkter. Aldersgrensen for innførsel av brennevin (sprit) vil fortsatt være 20 år.

       Det er også foretatt enkelte andre endringer i reisegodsforskriften. Bl.a. blir det presisert at personer som hyppig ferdes over grensen og personer i tjeneste på transportmiddel ikke har anledning til å medbringe varer toll- og avgiftsfritt.

       Reisegodstariffen ble siste gang endret 15. august 1990, det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1990-1991) Om tollavgifter avsnitt 6. Departementet foreslår at de bestemmelser om fortolling av reisegods som gjelder fra 31. desember 1993, fremdeles skal være gjeldende fra 1. januar 1994, jf. utkast til vedtak II.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II vedrørende reisegodstariffen. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

7.3  Tolltariffens innledende bestemmelser

Endring i § 2 nr. 3 om preferansetollbehandling

       Hjemmel for preferansetollbehandling av varer iht. Norges frihandelsavtaler er inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3. En redaksjonell og innholdsmessig endring av denne bestemmelse som følge av de mange nye frihandelsavtaler er omtalt i St.prp. nr. 1 (1992-1993) Om tollavgifter, avsnitt 8.2. I dag fremstår paragrafens første ledd som en generell hjemmel for preferansetollbehandling for varer som er omfattet av inngåtte frihandelsavtaler. I annet ledd listes det opp hvilke handelsavtaler som er i kraft. Tredje ledd omfatter bilaterale og unilaterale erklæringer i tilknytning til frihandelsavtalene. Systemet med generelle tollpreferanser for varer importert fra u-land, GSP-systemet, er tatt inn i fjerde ledd. Hjemmel for preferansetollbehandling av varer fra Grønland er gjengitt i siste ledd. Preferansetollbehandling for produkter med opprinnelsesstatus fra de okkuperte områder på Vestbredden og i Gaza er omtalt i herværende proposisjon, avsnitt 3.2. Det foreslås at denne spesielle ordning inntas i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 tredje ledd.

       For budsjettåret 1993 fikk Finansdepartementet hjemmel til å iverksette helt eller midlertidig tollsatser og tolladministrative tiltak i de frihandelsavtalene som Stortinget ratifiserte i 1993. Som følge av at frihandelsavtaler med Romania og Ungarn er iverksatt og den midlertidige iverksettelse for avtalene med de baltiske stater og Færøyene er blitt endelig i 1993, foreslår departementet at tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 annet og tredje ledd endres.

       I utkast til vedtak IV ber Finansdepartementet om hjemmel for iverksettelse i budsjettåret. Frihandelsavtalene med Bulgaria og Polen er midlertidig iverksatt i 1993. Finansdepartementet ber i utkast til vedtak IV om hjemmel for den endelige iverksettelse i budsjettåret 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til utkast til vedtak IV, jf. pkt. 2.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går mot vedtak IV, jf. pkt. 2.1 foran.

Endring i § 4 om tollbar vekt og volum

       Bestemmelsen i tollovens § 41 om kontroll av importerte varers vekt og mål er lite tilpasset dagens praksis og rutiner og forholdet er delvis regulert gjennom tolltariffens innledende bestemmelser § 4.

       For å unngå tvil om retten til å foreta volummåling, finner departementet det hensiktsmessig at gjeldende praksis kommer til uttrykk i tolltariffens innledende bestemmelser § 4. Etter tolltariffen er det i dag kun øl og vann som svarer toll etter volum. Temperatursvingningene er så små at det er unødvendig å angi temperaturen ved målingen. Uttrykket « varens faktiske volum » synes derfor dekkende.

       Departementet foreslår at tolltariffens innledende bestemmelser § 4 endres.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte endringen av tolltariffens innledende bestemmelser § 4.

Endring av § 12 om fullmakt til iverksettelse av endring i opprinnelsesregler

       I tolltariffens innledende bestemmelser § 12 har departementet i dag en fullmakt til å samtykke i tollettelser som Norge ved internasjonal avtale har forpliktet seg til. Under arbeidet med revisjon av våre nåværende frihandelsavtaler har det oppstått behov for en hjemmel til å iverksette endringer av frihandelsavtalenes opprinnelsesregler. Departementet vil foreslå at det i tilknytning til den eksisterende fullmakt i § 12 også gis en fullmakt i bestemmelsens annet legg for iverksettelse av endringer i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen samt i de ensidige preferanseordninger bl.a. i GSP- ordningen.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte bestemmelse § 12 annet ledd i tolltariffens innledende bestemmelser.

7.4  Søknader og forslag om endringer av tollsatsene i tolltariffen

       Dette avsnittet omhandler fem søknader om tollnedsettelser. Det er i to tilfeller foreslått at tollsatsen settes ned til EFs ytre tollsats. I de tre andre sakene er det foreslått tollfrihet. Søknadene er vurdert i henhold til de retningslinjer som har vært forelagt Stortinget i de siste år proposisjoner om tollavgifter, jf. omtalen i avsnitt 5.2 i St.prp. nr. 1 (1992-1993) Om tollavgifter.

       I henhold til etablert praksis på dette området legges saker frem for Stortinget med henblikk på vedtak. Det vil etter eventuelt vedtak bli innrømmet tollfritak eller tollnedsettelse for aktuelle produkter inntil videre og maksimalt 20 år fremover.

       Norges Rederiforbund har i brev av 3. juli 1992 bedt om at ordningen med tollrefusjon for radarapparater og satellittnavigasjonsmottakere blir revurdert, med bakgrunn i at ordningen om tollrefusjon har resultert i at enkelte typer skip falt utenfor ordningen.

       Departementet har med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 og kgl.res. av 16. desember 1966 innvilget tollfrihet for året 1993 for radarapparater og radio-/satellittnavigasjonsmottakere samt deler til slike varer. Da høringsinstansene ikke har hatt innvendinger mot å videreføre ordningen tilrår departementet at Stortinget gir sin tilslutning til at det ved administrativ forføyning inntil videre innrømmes tollfrihet for radarapparater og radio-/satellittnavigasjonsmottakere under tolltariffens posisjon 85.26 samt deler dertil under posisjon 85.29.

       Komiteen er enig i dette.

       A/S Møre Tekstilfabrikk, Gåseid, søker i brev datert 20. oktober 1992 og 27. januar 1993 om tollfrihet/tollnedsettelse for vatt av polyester til bruk i fremstilling av luftfilterkassetter til industrien. Norsk tollsats er 10 % av verdien. Omhandlede vatt innføres fra Tyskland, men får ikke EF-status da det tyske firmaet selv må innføre råvaren fra land utenfor EF-området.

       Departementet skal bemerke at nevnte vare, vatt av polyesterfibrer, hører under tolltariffens varenummer 56.01.2290 (ordinær tollsats 10 % av verdien). Ut fra de foreliggende opplysninger om at det her dreier seg om en innsatsvare til bruk i norsk bedrift, vil departementet tilrå at Stortinget gir sin tilslutning til at det på administrativt basis inntil videre innrømmes tollnedsettelse til 5,3 % tilsvarende EFs ytre tollsats, ved innførsel av vatt av polyester til bruk i fremstilling av luftfilterkassetter.

       Komiteen er enig i dette.

       Skjortefabrikken Selje A/S, Selje, og Storås Skjorte-fabrikk A/S, Eidsdal, søker i brev datert henholdsvis 8. og 22. august 1991, om tollnedsettelse for:

til bruk som innsatsvarer i bedriftens produksjon av skjorter og bluser.

       Departementet har med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 og kgl. res. av 16. desember 1966 innvilget tollfrihet for 1992. Med hjemmel i departementets delegeringsbrev av 28. desember 1966 har Toll- og avgiftsdirektoratet forlenget gyldighet av tollfritaket inntil utgangen av 1993. Departementet finner på bakgrunn av de foreliggende opplysninger og høringsinstansenes uttalelser å kunne tilrå at Stortinget gir sin tilslutning til at det inntil videre på administrativ basis blir innrømmet tollfrihet for de nevnte varer til bruk i egen bedrift her i landet til fremstilling av skjorter og bluser.

       Komiteen er enig i dette.

       Sto-Nor industri A/S, Berg, søker i brev datert 3. juli og 25. september 1992 om tollfrihet/tollnedsettelse for lysreflekterende produkter hørende under varenummer 39.21.9020 og 59.07.0090. Ordinære tollsatser for varene er henholdsvis 13 % og 20 % av verdien. Søknaden begrunnes bl.a. med at de norske tollsatsene for angjeldende varer er betydelig høyere enn tollsatsene til andre nordiske og europeiske land, og hevder videre at dette medfører at flere norske konfeksjonsbedrifter velger å sy sine plagg i utlandet.

       Departementet har, med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 og kgl. res. av 16. desember 1966, for året 1993 innrømmet tollnedsettelse til 4,9 % og 12,5 % av verdien for lysreflekterende produkter under henholdsvis varenummer 59.07.0090 og 39.21.9020. Dette tilsvarer EFs tollsatser for samme varer. Departementet finner på bakgrunn av de foreliggende opplysninger og høringsinstansenes uttalelser å kunne tilrå at Stortinget gir sin tilslutning til at det på administrativ basis blir innrømmet tollfrihet inntil videre for nevnte varer. Departementet har i sin vurdering lagt vekt på at alle høringsinstansene går inn for full tollfrihet og at det her dreier seg om innsatsvarer som ikke konkurrerer med norsk produksjon.

       Komiteen er enig i dette.

       Profil-Glass A/S, 1364 Hvalstad, søker i brev av 19. og 29. april 1993 om tollfrihet ved innførsel av glass av tsjekkisk opprinnelse som etter bearbeiding i form av påføring av dekor i Tyskland innføres til Norge. Norsk tollsats er 18 % av verdien. Firmaet fremholder at til tross for EFTA-landenes frihandelsavtaler inngått med henholdsvis Den tsjekkiske republikk, Den slovakiske republikk og Tyrkia, må det likevel betales toll dersom udekorert glass fra disse land sendes via EF (Tyskland) for bearbeidelse der, f.eks. for å få påsatt en innbrent dekor, tekst eller illustrasjon. Firmaet ber om at tollsatsen på 18 % av verdien for dekorert glass under varenummer 70.13.2910 oppheves eller reduseres.

       Departementet skal bemerke at nevnte vare hører under tolltariffens varenummer 70.13.2910 med ordinær tollsats på 18 % av verdien. Dekorert glass vil kunne innføres tollfritt som opprinnelsesprodukter fra EF og EFTA-land, fra Færøyene, de tre baltiske stater og fra utviklingsland under GSP-ordningen. Videre kan omhandlede glass innføres tollfritt som opprinnelsesprodukter iht. alle de nye frihandelsavtaler Norge (EFTA) har inngått i 1992/93 (Den tsjekkiske republikk, Den slovakiske republikk, Tyrkia, Israel, Bulgaria, Romania, Polen og Ungarn).

       Selv om EF på sin side har inngått tilsvarende avtaler med de nevnte land er det ingen rettslig forbindelse mellom disse avtaleverk. Bearbeiding av tsjekkiske produkter i EF, i dette tilfellet Tyskland, vil etter gjeldende bestemmelser frata varen status som opprinnelsesprodukt i henhold til Norges (EFTA') avtale med dette land. EFTA-landenes opprinnelseseksperter søker å få en omforent løsning med EF på den manglende forbindelse mellom reglene. Det arbeides fra EFTAs side for en ordning med såkalt « paneuropeisk kumulasjon », dvs. adgang til å la bearbeidelsen av varer foregå i flere frihandelsavtaleland uten at varen dermed mister sin adgang til preferansetollbehandling. Se avsnitt 2.4 i proposisjonen.

       Ved innførsel av tilsvarende glass til EF er ordinær tollsats 12 % av verdien. Det bemerkes imidlertid at glass kan innføres tollfritt til EF fra bl.a. en rekke øst-europeiske land dersom varene er opprinnelsesprodukter i samsvar med bestemmelsene i EFs frihandelsavtaler med de samme land.

       Departementet vil ut fra dette og på bakgrunn av de foreliggende uttalelser i saken tilrå at Stortinget gir sin tilslutning til at det inntil videre på administrativ basis gis tollnedsettelse til 12 % tilsvarende EFs ytre tollsats, ved innførsel av dekorert glass under varenummer 70.13.2910.

       Komiteen er enig i dette.