B.innst.S.nr.I (1993-1994)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1994 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1994.

20. Fraksjonsmerknader

20.1 ARBEIDERPARTIET OG KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti uttaler:

20.2 ARBEIDERPARTIET

20.2.1 Innledning

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Berit Brørby Larsen, Reidar Sandal, Hill-Marta Solberg, Laila Kaland, Tore Nordtun og Erik Dalheim, uttaler at:

       Disse medlemmer vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Utviklingen mot dette må skje gjennom en forening av individuell frihet og fellesskapsløsninger. Når det enkelte menneske har frihet til å utvikle sin individualitet innenfor fellesskapets rammer, blir fellesskapet sterkere.

       Disse medlemmer understreker at dagens økonomiske utfordringer krever fellesskapsløsninger og en aktiv politisk styring. Dette tillater verken liberalistiske eller proteksjonistiske eksperimenter. Erfaringene fra 1980-årenes høyrebølge viste oss hvor viktig det er å ikke ha en ensidig tro på markedet alene. Det er derimot avgjørende å videreutvikle en sterk offentlig sektor og en rettferdig fordelingspolitikk som kan utfylle markedsøkonomien. Vi må heller ikke glemme at vår velstand er avhengig av internasjonale forhold. Norge hører naturlig hjemme i et forpliktende samarbeid med andre demokratiske land i vår egen verdensdel. Dette stiller krav til vår evne til tilpasning etter stadig skiftende internasjonale forhold.

       Politiske beslutninger kan ikke alene sikre et godt liv. Velferdssamfunnet skal gi den enkelte muligheter og rettigheter, men skal også stimulere til deltagelse og ansvar. Dette fordrer livskraftige sosiale nettverk i nærmiljø og arbeidsliv. Skal velferdssamfunnet overleve er det avgjørende at alle gis reelle muligheter og rettigheter. I dag er disse rettighetene i fare ved at ledigheten har økt kraftig. Arbeidsledigheten rammer både den enkelte og familien og innebærer en meningsløs sløsing med ressurser.

       Disse medlemmer viser til at undersøkelsen « Levekår i Norge » slo fast at arbeidsledighet er den viktigste årsaken til sosiale forskjeller. Den økonomiske politikken må derfor ha hensynet til full sysselsetting som sin viktigste rettesnor for å nå målet om en rettferdig fordeling.

       I de siste årene er statsbudsjettet brukt aktivt for å bekjempe ledigheten og for å løse andre viktige samfunnsoppgaver. Dette er gjort ved at den offentlige innsatsen er økt og ved at rammevilkårene for næringslivet er kraftig forbedret. En betydelig del av underskuddet på statsbudsjettet skyldes aktive tiltak for å sikre større sysselsetting. Hovedutfordringen nå er å gradvis redusere underskuddet og samtidig holde tiltakene på et høyt nivå. Dette legger Regjeringen opp til gjennom solidaritetsalternativet.

20.2.2 Et budsjett for solidaritet med de arbeidsledige

       Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettforslag peker ut en målrettet kurs for arbeid, velferd og rettferdig fordeling. Politikken vil styrke grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping uten at produksjon og forbruk overbeskatter de grenser naturen setter. Det er viktig at velferdssamfunnet ikke baseres på en videre vekst i usikre oljeinntekter, noe det tas hensyn til i budsjettforslaget. Disse medlemmer støtter Regjeringens forutsetning om at de offentlige utgifter ikke skal vokse mer enn den samlede verdiskapningen for Fastlands-Norge. Dette er med på å sikre fortsatt økonomisk handlefrihet og en mulig aktiv bruk av statsbudsjettet også i fremtiden.

       Disse medlemmer viser til at det ikke ventes noen økonomisk oppgang hos våre handelspartnere i 1994, og i mange europeiske land vil produksjonen falle. Ifølge OECDs siste anslag ligger det an til en økning i arbeidsledigheten i OECD området, opp til 36 mill. ledige i 1994. Uten drahjelp fra utlandet må vi i enda større grad enn før ta ansvar for vår egen situasjon. Grunnlaget for vår evne og muligheter til å skape de verdier som skal sikre velferden i lang tid fremover, legges i dag. Disse medlemmer legger til grunn at hensynet til livskvalitet og bærekraftig utvikling må være en integrert del av den økonomiske politikken. Mål som full sysselsetting, rettferdig fordeling, like muligheter og bosetting i alle deler av landet er hovedelementer i en slik politikk.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens økonomiske opplegg for 1994 tar ansvar både for å skape verdier og å fordele disse mer rettferdig. Dette må skje gjennom et samspill mellom offentlig og privat virksomhet. Budsjettet bærer preg av vilje til å ta fatt på de utfordringer vi står ovenfor. Regjeringen viderefører sin klare strategi for å øke sysselsettingen blant annet gjennom:

       Disse medlemmer vil understreke at det for å løse problemene i norsk økonomi er nødvendig med en bred mobilisering av innsats fra alle grupper. Dette må skje som et samspill mellom det offentlige, næringslivet, organisasjonene og den personlige medvirkning. For å få dette til er det nødvendig at myndighetene viderefører det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet, men også at de næringsdrivende bidrar.

       Disse medlemmer vil peke på at rammevilkårene for næringslivet er bedret ved innføringen av skattereformen, ved nedgang i det generelle rentenivået, ved offentlige strukturtiltak, ved moderate lønnsoppgjør og ved tilslutning til Avtalen om det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS). Dette bør etter disse medlemmers oppfatning kunne bidra til økt økonomisk aktivitet i næringslivet.

20.2.3 Den økonomiske politikken i 1994

       Disse medlemmer mener at den økonomiske politikken må ta hensyn til sentrale forhold som har medvirket til lavere produksjon og økt arbeidsledighet i de siste årene:

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at flere grunnleggende forutsetninger for en oppgang i norsk økonomi er tilstede.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettopplegg for 1994 bruker den økonomiske politikken som ledd i en langsiktig strategi for å øke verdiskapingen og sysselsettingen. Disse medlemmer vil understreke at hovedelementene i en slik økonomisk politikk ligger fast ved at:

20.2.4 Sysselsetting og solidaritets- alternativet

       Disse medlemmer legger vekt på at hovedoppgaven i den økonomiske politikken er å legge til rette for økt sysselsetting både på kort og lang sikt.

       Disse medlemmer mener at arbeidsledigheten er uakseptabelt høy i Norge, selv om vi har en lavere ledighet enn andre europeiske land.

       Disse medlemmer understreker at vi må holde fast ved målet om full sysselsetting i Norge.

       Disse medlemmer viser til 3-årsprogrammet for omprioriteringer på statsbudsjettet som ble presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 1991. Målet var en sterkere bruk av statsbudsjettet til tiltak for økt sysselsetting. Denne politikken har gitt en høyere sysselsetting og en lavere ledighet sammenlignet med hva som hadde vært tilfelle uten en slik omfordeling på budsjettet. Den kraftige satsingen spesielt innenfor utdanning, infrastruktur, eldreomsorg og barnehageplasser er langt på vei finansiert ved hjelp av reduksjoner i overføringene. Denne kursen videreføres i 1994, og i tillegg øker arbeidsmarkedstiltakene som særlig er rettet mot ungdom og langtidsledige. Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser til 65.000 i 1994, en økning på 4.000 fra 1993. I tillegg foreslås 5.000 nye studieplasser høsten 1994 finansiert over beredskapsbevilgningen. Til sammen foreslås det en økt bevilgning til ekstraordinære sysselsettingstiltak fra 5.883 mill. kroner i 1993 til 6.544 mill. kroner i 1994. I tillegg kommer 936,9 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer viser til at de ulike tiltakene vil innebære en garanti om jobb, lærlingplass eller utdanning til all ungdom under 20 år, til helt ledige som har mistet arbeidsledighetstrygden etter 80 ukers ledighet og til lærlinger som har mistet lærlingeplasser ved permittering eller nedleggelser.

       Disse medlemmer viser til at investeringene i veg og jernbane videreføres på et høyt nivå også i 1994. Samlede bevilgninger til veg- og jernbaneformål er foreslått til 16.591,3 mill. kroner som innebærer en økning på 11,1 % i forhold til 1993. En stor del av økningen skyldes gjeldssanering i NSB, noe som vil sette bedriften bedre i stand til selv å møte sine utfordringer i framtiden. Av bevilgningene til vegformål er en større andel avsatt til gang- og sykkelveger, spesielle trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak.

       Disse medlemmer viser også til satsingen på høyere utdanning. I perioden 1991 til 1993 er det opprettet 31.000 nye studieplasser, og det foreslås en ytterligere økning på 5.000 plasser i 1994. Dette vil til sammen gi en opptakskapasitet på 35.000 studenter i 1994. Bevilgningene til forskningsformål foreslås videreført på et høyt nivå. Sammenlignet med 1989 har det vært en realvekst til dette formålet på 1.450 mill. kroner til 1993.

       Disse medlemmer støtter at Regjeringen følger opp hovedtrekkene i Sysselsettingsutvalgets tilrådinger ( NOU 1992:26 ). Dette utvalget har fått sin oppfølging blant annet gjennom Overføringsutvalget ( NOU 1993:11 ) som foreslo reduserte statlige overføringer med 5 mrd. kroner, og gjennom Orskaug-utvalget ( NOU 1993:6 ) som foreslo en omorganisering og en opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettforslag har tatt hensyn til disse utvalgenes anbefalinger.

       Disse medlemmer viser til at Sysselsettingsutvalgets tilrådinger i hovedtrekk er skissert i det såkalte « solidaritetsalternativet ».

       Sysselsettingsutvalget skisserer følgende hovedelementer i dette solidaritetsalternativet:

       Disse medlemmer viser til at solidaritetsalternativet må sees samlet. Hvis de tilsiktede mål skal nås, må tiltakene ikke komme enkeltvis. En hovedpilar i solidaritetsalternativet er at moderate lønnsoppgjør skal kombineres med økt offentlig innsats. Moderate oppgjør forutsetter en gunstig prisutvikling i Norge og ikke minst at alle grupper bidrar.

       Disse medlemmer viser her til skattereformen fra 1992 som bidrar til en mer rettferdig fordeling. Disse medlemmer understreker likevel at skattesystemet alene ikke kan regulere alle misforhold, og at det derfor er opp til alle parter å vise moderasjon.

       Disse medlemmer viser her til Regjeringens forslag om en « solidaritetsmilliard » som er foreslått finansiert ved en økt arbeidsgiveravgift for de høytlønte (over 16 G) og ved en økning i formuesskatten for de høyeste formuene. Disse medlemmer mener at dette tiltaket vil bidra til en bedre fordeling, og at det samtidig vil bidra til å skape større oppslutning om solidaritetsalternativet.

       Disse medlemmer viser videre til oppfølgingen av Overføringsutvalget (Kleppe II utvalget) i Regjeringens budsjettforslag. Det foreslås en ekstra innsats bl.a. i eldreomsorgen, helsevesenet og barneomsorgen ved å omfordele 3.100 mill. kroner fra passive overføringer til slike oppgaver. Disse tiltakene er foreslått finansiert blant annet gjennom en reduksjon i utbetalinger av sykepenger, en reduksjon i utbetalinger av legerefusjon og ved en mer effektiv innkreving av barnebidrag og bedre kontroll med dagpengeutbetalingene.

       Disse medlemmer viser også til oppfølgingen av Orskaug-utvalgets forslag ved at næringslivet og offentlig sektor styrkes i budsjettet blant annet ved at

       Disse medlemmer har videre merket seg at budsjettopplegget tar sikte på en bred oppfølging ved at:

       Disse medlemmer legger vekt på at statsbudsjettet brukes aktivt til å bekjempe ledigheten. Den ekspansive finanspolitikken videreføres fra 1993. Isolert sett bidrar budsjettforslaget til en reduksjon i etterspørselen på ½ %, men dette må sees på bakgrunn av den store etterspørselsstimulansen som er gitt fram til 1993 og som har bidratt til en vekst på 40 mrd. kroner fra 1988.

       Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget omdisponerer midler på budsjettet slik at sammensetningen av utgiftene gir økt sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer peker på at kommunenes reelle inntekter er økt de siste årene og at det foreslås ytterligere forbedringer i 1994.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at Regjeringen anvender statsbankene aktivt, både for å stimulere boligmarkedet og næringsinvesteringer, og for å løse ulike enkeltproblemer. Det foreslås rentereduksjoner i statsbankene, noe som vil sikre disse bankene mulighet til å ivareta sine fordelingsoppgaver også i framtiden.

20.2.5 Skatte- og avgiftspolitikken

       Disse medlemmer konstaterer at skatte- og avgiftsopplegget i all hovedsak videreføres slik skattereformen fra 1992 er skissert. Inntektsskattesatsene holdes uendret, og klassefradrag, minstefradrag og inntektsgrenser justeres med 2 %, som tilsvarer den lønnsveksten som beregningsmessig er lagt til grunn.

       Disse medlemmer støtter forslaget om en økning i formuesskatten for de høyeste formuene slik avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet legger opp til. Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning i formuesskatten har gode fordelingsvirkninger og at en økning også kan bidra til en mer effektiv plassering av formuesobjekter. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en tilnærming til det nivå på formuesskatten som Regjeringen foreslo i forbindelse med skattereformen i 1992.

       Disse medlemmer viser også til Aarbakke-gruppens innstilling om reformer i bedrifts- og kapitalbeskatningen som konkluderer med at formuesskatten kan gi incitamenter til en mer samfunnsøkonomisk riktig plassering av formuesobjekter. Dette blant annet på grunn av at ulike formuesobjekter i større grad blir likestilt ved beskatning. Det er også viktig å beholde formuesskatten for å avlaste andre skatter og avgifter.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om trygde- og skattemessig likebehandling av pensjonistektepar og samboende pensjonistpar. Forslaget innebærer blant annet at særtilleggssatsene for ektepar dobles slik at minstepensjonistektepar får dobbelt så høy inntekt som enslige minstepensjonistektepar.

       Disse medlemmer støtter at samboende pensjonister som har vært gift med hverandre eller som har/har hatt felles barn likestilles med gifte pensjonistpar når det gjelder grunnpensjon, forsørgingstillegg til folketrygdpensjoner, rett til etterlattepensjon og arvet tilleggspensjon, rett til gravferdshjelp, medisinsk stønad, samboers adgang til å bli trygdet når bare partneren er trygdet i folketrygden, samt rett til ytelser for hjemmeboende når partneren er innlagt på institusjon.

       Disse medlemmer støtter videre likebehandlingen når det gjelder sats på trygdeavgift, ektefelletillegg, skattereduksjonsregelen og særfradraget for alder m.v.

       Disse medlemmer er enige i forslaget om reduksjon i ulike normerte renter. I tråd med retningslinjene for fastsettelse av kapitalavkastningsraten i delingsmodellen foreslås denne justert fra 16 til 13,5 % for 1994. Disse medlemmer viser til stortingsbehandlingen av skattereformen som forutsetter en slik justering.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til avgifter er utformet med tanke på å få til en mer hensiktsmessig avgiftsstruktur. Et bredest mulig avgiftsgrunnlag med færrest mulig unntak og særordninger er ønskelig både ut fra hensynet til kostnadseffektivitet og til kontroll.

       Disse medlemmer støtter en fjerning av investeringsavgiften på lastebiler, noe som samsvarer med regler i andre land, og en omlegging av vektårsavgiften som medfører en omfordeling fra lettere til tyngre lastebiler.

       Disse medlemmer støtter at inntektstapet til staten som følge av redusert investeringsavgift dekkes inn ved en økning i autodieselavgiften på 20 øre per liter.

       Regjeringens foreslåtte næringslivspakke inkluderer lettelser i el-avgiften for industrien. Lettelsene er foreslått for å bedre industriens konkurransevilkår og inntektstapet dekkes gjennom en økning av el-avgiften for husholdninger med 0,5 øre per kWh.

       Disse medlemmer ser nødvendigheten av å gjennomføre tiltak for å begrense ulovlig import og produksjon av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til avgiftsreduksjoner på alkohol. Dette er et virkemiddel for å opprettholde Vinmonopolet som et sosialpolitisk instrument. Inntektstapet er foreslått dekket inn ved en avgiftsøkning på øl og mineralvann. Videre støtter disse medlemmer en øking av tobakksavgiften som et bidrag til å endre røykevaner i befolkningen.

       På grunn av definisjonsproblemer med hensyn til hvilke reiser som skal pålegges charteravgift foreslår Regjeringen å erstatte denne med en mer generell flyseteavgift. Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med regelverket i Danmark og Sverige.

20.2.6 Nærings- og strukturpolitikken

       Disse medlemmer understreker behovet for gode rammebetingelser for verdiskaping i næringslivet. Uten god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som kreves for å opprettholde vårt velstands- og velferdsnivå. Regjeringen har de siste årene lagt avgjørende vekt på å bedre økonomiens virkemåte slik at ressursene investeres i de virksomheter som skaper størst verdiskaping. Regjeringen har også ført en aktiv økonomisk politikk for å holde prisveksten og rentene nede og dermed bidratt til å skape gode vilkår for investeringer, sysselsetting og vekst.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet for 1994 fremmer forslag med en ramme på i underkant av 600 mill. kroner til tiltak som vil øke konkurranseevnen, styrke eksportmulighetene, heve kompetansen og bidra til økt produktutvikling i norsk næringsliv.

       Disse medlemmer vil også peke på de tiltak som er foreslått for å bedre økonomiens virkemåte. Dette er tiltak som vil bidra til at lov- og regelverket bidrar til konkurranse i markedene, at skatte- og avgiftssystemet gir et best mulig samsvar mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, at styringssystemene i offentlig sektor er effektive og at det offentlige bidrar til en best mulig utdanning og infrastruktur. Disse medlemmer vil peke på noen viktige tiltak:

20.2.7 Behandlingen av budsjettet i Stortinget

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ved behandlingen av statsbudsjettet vil stemme for Regjeringens framlegg med de endringer som fremgår av avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet gjengitt under pkt. 19.1.

       Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet med finansinnstillingen har gitt avklaring i forhold til rammene for budsjettets inntekter og utgifter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i hovedsak vil legge Regjeringens budsjettforslag til grunn i sitt videre arbeid, slik at resultatene ikke i vesentlig grad vil avvike fra dette. Disse medlemmer viser videre til at alle partier i denne innstilling har redegjort for sine forslag til endringer i forhold til Regjeringens framlegg til Stats- og Nasjonalbudsjett for 1994.

       Disse medlemmer viser til at det ut fra dette synes å kunne bli flertall for alle hovedelementene i Regjeringens opplegg når det gjelder budsjettets rammer og skatte- og avgiftsopplegg.

       Disse medlemmer viser til at de forslag Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står sammen om i denne innstillingen isolert sett vil gi uendret budsjettbalanse og om lag samme nivå på statsbudsjettets samlede utgifter som Regjeringens framlegg. Partiene vil ved salderingen av budsjettet vurdere i hvilken utstrekning den foreløpige behandling av statsbudsjettet endrer budsjettbalansen i forhold til Regjeringens framlegg, og herunder vurdere ytterligere tiltak for å redusere utgiftene på statsbudsjettet.

20.3 SENTERPARTIET

20.3.1 Mål og prioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per OLaf Lundteigen og Gudmund Restad viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og peker på at budsjettalternativet er en konkretisering og en videreføring av den politikk som er trukket opp i Senterpartiets program for perioden 1993-97 og Senterpartiets merknader til Regjeringens Langtidsprogram for perioden 1994-97, jf. Innst.S.nr.140 (1992-1993).

       Senterpartiet vil sette følgende politiske hovedmål for utviklingen på 1990-tallet:

       I Senterpartiets program trekkes det opp følgende linjer for partiets økonomiske politikk for perioden 1993-97:

       I innstillingen til Langtidsprogrammet for 1994-97 er følgende forutsetninger for gjennomføringen av Senterpartiets økonomiske politikk trukket opp:

       En økonomisk politikk som skal bidra til å oppfylle de samfunnsmål Senterpartiet går inn for, krever vilje til styring og samfunnssolidaritet. EØS-avtalen og den generelle EF-tilpasning har svekket viktige økonomiske styringsmekanismer. Denne utvikling vil bli ytterligere forsterket ved et eventuelt norsk medlemskap i EF, slik det nå forhandles om.

       Avviklingen av viktige økonomiske styringsredskaper begrenser muligheten til å nå viktige samfunnsmål gjennom budsjettpolitikken. For Senterpartiet blir det derfor en viktig del av den økonomiske politikk å gjenvinne styringsrett og styringsredskaper.

20.3.1.1 Den økonomiske utvikling

       Gjennom 1993 har det vært en viss bedring i norsk økonomi og tegn til ny vekst i fastlandsøkonomien. Lav prisstigning, et synkende rentenivå og en bedring i næringslivets rammevilkår har gitt bedret konkurransekraft og ført til økt produksjon og eksport i deler av norsk næringsliv.

       Det norske rentenivået er av de laveste i Europa og gir håp om økte investeringer i fastlands-Norge. Den positive utviklingen i deler av norsk økonomi motvirkes imidlertid av den svake utviklingen i internasjonal økonomi. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til Regjeringens forutsetninger om et moderat omslag i internasjonal økonomi og i privat innenlandsk etterspørsel.

       Veksten i fastlands-økonomien er anslått til 1 ¾ prosent i 1994 mens veksten i BNP i alt er anslått til 3 prosent. Nye anslag for petroleumsproduksjonen innebærer en vekst i 1994 på hele 11 prosent. Disse tall viser den betydning oljevirksomheten har for norsk økonomi og norsk økonomis økende avhengighet av oljeutvinningen på sokkelen.

       Investeringene i oljevirksomheten har økt sterkt de siste par år. Fra 1991-1994 viser disse investeringene en reell økning på ca 25 prosent. Selv om bedriftsinvesteringene i fastlands-økonomien er anslått å øke med 2 ¾ prosent i 1994, bør det nå etter Senterpartiets mening skje en mer markert tyngdeoverføring fra sokkelinvesteringene til fastlands-Norge som ledd i en langsiktig politikk som kan gjøre norsk økonomi mer uavhengig av oljevirksomheten. Senterpartiet er imot at en utvider leteaktiviteten i Barentshavet, slik Regjeringen legger opp til.

       Den moderate bedring i norsk økonomi har ikke forhindret at arbeidsledigheten har økt gjennom 1993. I oktober 1993 står ca 174.000 personer utenfor det ordinære arbeidsmarked et. Regjeringens økonomiske opplegg for 1994 legger ikke til grunn at arbeidsledigheten skal gå ned neste år. Regjeringen forutsetter at ca 6 prosent av arbeidsstokken vil være helt uten arbeid også i 1994.

20.3.1.2 Bedre samfunnsstyring

       Også i den økonomiske politikken ligger hovedutfordringen i de mange spørsmål som er knyttet til de økonomiske styrings mekanismer som kreves for å nå viktige samfunnsmål. At vi i Norge har maktet å holde landet i hevd, trygge bosettingen og skape likeverdige levekår i hele landet, skyldes først og fremst at det har vært politisk vilje til å ta nødvendige styringsredskaper i bruk for å nå slike mål.

       Den viktigste politiske kampen på 1990-tallet vil stå om de lange linjers politikk, den politikk som setter rammene for folkestyret, som gir forutsetningene for ressursforvaltningen, bosetting og levekår og som avgjør verdiskapingens og vekstens innhold. Denne kampen vil først og fremst være en kamp om styringsretten og viljen til samfunnsstyring og samfunnssolidaritet.

       Viktige deler av styringsretten har gått tapt fordi EØS-avtalen og et eventuelt norsk EF-medlemskap fordrer at vårt lovverk tilpasses EF-retten og EF's felles politikk på sentrale samfunnsområder. Parallelt med EØS og EF-forhandlingene har det dessuten vært ført en politikk som har svekket mulighetene for samfunnsstyring. Dette gjelder ikke minst i spørsmål som angår distriktspolitikken.

       Til tross for at Regjeringen i Langtidsprogrammet har understreket betydningen av å sikre norsk eierskap i næringslivet og bevare viktige industrielle miljøer på norske hender, har Regjeringen ført en politikk som har svekket våre muligheter til å sikre nasjonalt eierskap. De bestemmelser i konsesjonslovene som gir Norge rett til å gi fortrinn til norsk industri og norske eiere vil måtte fjernes som en konsekvens av EØS-avtalen.

       I et brev til Regjeringen av 18. januar 1993 gjorde NHO det klart

       Mot denne bakgrunn er det viktig at det nå legges opp til en strategi som bedre kan sikre norsk eierskap i næringslivet.

       Regjeringen har varslet at den vil komme til Stortinget med forslag om nye bestemmelser som skal bidra til å sikre norsk eierskap. Nærmere to år etter at et statssekretærutvalg avga innstilling om slike virkemidler, kan ikke Regjeringen si når forslag om nye tiltak vil bli presentert for Stortinget.

       I forbindelse med en interpellasjonsdebatt den 2. februar 1993 ble følgende forslag fra Senterpartiet oversendt Regjeringen:

       En økonomisk politikk som kan skape grunnlag for vekst og økt sysselsetting forutsetter bl.a. stabile og forutsigbare forhold på valutamarkedet. De siste års uro på det internasjonale valutamarkedet har aktualisert spørsmålet om en bedre kontroll med kapitalbevegelsene over landegrensene. Den internasjonale spekulasjonsøkonomien har de senere år presset fram omfattende kursendringer og destabilisert økonomien i flere land.

       De spekulative valutatransaksjonene utgjør i dag hovedtyngden av omsetningen på valutamarkedet. Behovet for å få en bedre kontroll med disse kapitalstrømmene er påtrengende. Derfor pågår det nå i mange land en omfattende debatt om hvordan en kan få bukt med den ødeleggende spekulasjonsøkonomien som truer den økonomiske stabiliteten som er en forutsetning for en positiv utvikling også for norsk økonomi.

       Det er viktig at Norge i internasjonale fora har en høg profil og opptrer som pådriver i arbeidet for å få en bedre kontroll med de internasjonale kapitalbevegelsene. Det er også behov for å få klarlagt hvilke begrensninger EØS-avtalen representerer når det gjelder eventuelle nasjonale tiltak som kan bidra til å kontrollere kapitalstrømmene over landegrensene.

       Senterpartiet vil derfor ta disse spørsmål opp i en egen interpellasjon som er reist av partiets parlamentariske leder, Johan J Jakobsen den 1. november 1993:

20.3.1.3 Styrket hjemmemarked

       Siden begynnelsen av 1980-tallet har Norge tapt markedsandeler både på hjemmemarkedet og eksportmarkedene. Endel av eksportnæringene kan nå vise til økt produksjon og økt eksport. Men produksjonsøkningen har så langt ikke gitt økt sysselsetting for disse eksportbedriftene. En fersk rundspørring til landets 20 største industribedrifter viser at det ikke er grunnlag for økt sysselsetting i disse bedriftene på kort sikt. Snarere er det grunn til å forvent at mange bedrifter vil gjennomføre en rasjonalisering og effektivisering som vil redusere behovet for arbeidskraft.

       Den økonomiske lavkonjunkturen på våre viktigste eksportmarkeder viser også at Norge ikke kan regne med særlig internasjonal drahjelp når det gjelder å få ned arbeidsledigheten og skape økt sysselsetting i vareproduserende næringer.

       Nøkkelen til økt industrisysselsetting ligger først og fremst i å gjenvinne markedsandeler i hjemmemarkedet. Ifølge NHO har Norge siden tidlig på 1980-tallet tapt markedsandeler på hjemmemarkedet tilsvarende en verdiskaping på ca 30 mrd. kroner og ca 100.000 arbeidsplasser. Det blir derfor en viktig del av den totale sysselsettingspolitikk å stimulere til produksjon og kjøp av norske varer.

       Selv når vi holder offshore-sektoren utenfor, er den norske importandelen for offentlig sektor på ca 24 %, mens tilsvarende tall for Sverige er 7 % og for EF-landet Italia bare 2 %. Det ligger et betydelig vekstpotensiale i å øke egenproduksjon og kjøp av norske varer.

       Senterpartiet vil foreslå at det opprettes et eget « hjemmemarkedsråd » som skal stimulere til økt produksjon og kjøp av norske varer.

20.3.1.4 Pengepolitikken

       Fra den 10. desember 1992 har kursen på norske kroner blitt bestemt av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Rentefallet i Norge har siden den 10. desember 1992 vært sterkere enn i de fleste andre europeiske land. Rentenivået i Norge er i dag et av de laveste i Europa.

       Stabile og forutsigbare forhold på valutamarkedet er en forutsetning for en verdiskaping som kan gi grunnlag for økt sysselsetting. I dag er det lite som tyder på at en fastkurspolitikk er bedre egnet enn dagens valutapolitikk til å holde det norske rentenivået på et lavt og stabilt nivå. Det er derfor etter Senterpartiets mening ingen grunn for Norge til å binde seg til prinsippet om en framtidig fastkurspolitikk, slik Regjeringen legger opp til i Nasjonalbudsjettet for 1994.

       Senterpartiet mener det er viktig å beholde handlefriheten i vår valutapolitikk, slik at en til enhver tid står fritt til å føre den valutapolitikk som tjener målet om en stabil krone som grunnlag for et fortsatt lavt rentenivå. Senterpartiet har derfor også gått imot Regjeringens og stortingsflertallets ønske om å slutte Norge til den Europeiske Union (EU), som forutsetter en valutaunion med felles mynt og en felles sentralbank frikoblet fra politisk innflytelse. En valutaunion forutsetter at den økonomiske politikken i medlemslandene harmoniseres, noe som igjen vil føre til at nasjonalstatene innflytelse på den økonomiske politikken blir ytterligere svekket.

20.3.1.5 Bankvesenet

       Senterpartiet viser til at særlig renteutviklingen det siste året har bedret bankenes driftsresultater meget betydelig. Det synes som om bankkrisen nå på det nærmeste er over. Dermed oppstår spørsmålet om statens eierskap i våre største forretningsbanker.

       Det er intet i Senterpartiets program som tilsier at staten bør være eier av norske forretningsbanker. Imidlertid ser Senterpartiet det som viktig med norsk eierskap i norske bedrifter og særlig at norske finansinstitusjoner er i norsk eie og under norsk styring.

       Stortingsflertallet har mot bl.a. Senterpartiets stemmer vedtatt en EØS-avtale som fratar oss muligheten til å beholde et lovverk som sikrer norsk aksjemajoritet i norske banker. For å sikre at bankene kan styres av norske eierinteresser, ser Senterpartiet det derfor nødvendig at staten også på på lengre sikt beholder en betydelig eierandel i våre forretningsbanker.

20.3.2 Hovedelementer i Senterpartiets budsjettalternativ

20.3.2.1 Budsjettbalansen

       Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1994 viser et underskudd på 46,4 milliarder kroner, som er 5,1 milliarder kroner lavere enn i 1993. En stor del av det samlede underskudd skyldes investeringer i oljevirksomheten og annen statlig forretningsdrift samt utgifter til bekjempelse av den høge arbeidsledigheten. Men underskuddet i statsbudsjettet er fortsatt urovekkende høyt. Underskuddet bidrar til å øke oljeavhengigheten i norsk økonomi og svekke vår økonomiske handlefrihet. Senterpartiet er derfor enig med Regjeringen i at en nå må søke å redusere det store underskuddet og legge til rette for at oljeavhengigheten over tid kan reduseres. Senterpartiets alternative budsjett har derfor som utgangspunkt at budsjettbalansen ikke skal svekkes utover Regjeringens opplegg.

       Senterpartiet vil imidlertid understreke at kampen mot den høge arbeidsledigheten fordrer en betydelig offentlig innsats. I statsbudsjettet er ca 20 milliarder kroner avsatt til ulike tiltak og støtte til de arbeidsledige. En vellykket kamp mot den høge arbeidsledigheten vil derfor i sterk grad bidra til å redusere det store underskuddet på statsbudsjettet.

20.3.2.2 Underliggende utgiftsvekst

       Nasjonalbudsjettet viser at Staten er i en forholdsvis god finansiell situasjon. Store deler av budsjettet er imidlertid bundet opp i overføringer/tilbakeføringer til private og næringer. I mange tilfelle er det også en underliggende utgiftsvekst som på lengre sikt kan true handlefriheten i budsjettpolitikken.

       Det er viktig å være klar over - som et utgangspunkt - at de forskjellige såkalte « overføringsordninger » er et resultat av vedtatte politiske mål og prioriteringer. Senterpartiet mener det derfor må skilles klart mellom forslag som tar sikte på en effektivisering og forbedring av ordningene, og forslag som griper direkte inn i de politiske valg og prioriteringer som ligger til grunn for at ordningene er blitt innført.

       En gjennomgang og vurdering av overførings- og støtteordninger må etter Senterpartiets mening særlig sees i lys av de fordelings- og sysselsettingsmessige effekter det vil ha.

       Videre vil det også være naturlig å konsentrere seg om ordninger der det er innebygd en sterk vekstdynamikk. Folketrygden og tilleggspensjonene peker seg her særlig ut. I år 2020 regner en med overføringer på ca 80 milliarder kroner til folketrygden.

       Senterpartiet vil arbeide for en ordning med mer rettferdig og lik pensjon. Det vil si at en må redusere de høyeste pensjonene og øke minstepensjonene slik at en får en pensjon som er stor nok til at alle kan ha en trygg alderdom.

       Fra 1. januar 1992 er det tatt et lite skritt i denne retning. Den fulle opptjening er redusert til 6 G og 1/3 godskrevet av inntekt mellom 6 og 12 G. Videre reduseres tilleggspensjonen fra 45 % til 42 %.

       Senterpartiet vil be departementet utrede en ordning hvor tilleggspensjonene reduseres ytterligere, slik at en kan øke minstepensjonene.

20.3.2.3 Tiltak for økt sysselsetting

       Senterpartiet ser den høye arbeidsledigheten som det største problemet i dagens norske samfunn.

       Levekårsundersøkelsen, « NOU 1993:17 Levekår i Norge, er graset grønt for alle? » viste at hovedskillet i levekår går mellom de som er innenfor og utenfor arbeidsmarkedet.

       I undersøkelsen heter det at:

       Levekårsundersøkelsen slår også fast at det særlig er ungdom og eldre som er rammet av lavkonjunkturen på arbeidsmarkedet. Ungdom i alderen 16-24 år utgjorde noe over en tredjedel av de arbeidsledige i 1991. 12,8 prosent av 16-24-åringene som inngikk i arbeidsstyrken var arbeidsledige, mot 5,5 prosent i hele den yrkesaktive befolkningen. Ungdom rammes også ofte av langtidsledighet.

       Levekårsundersøkelsen viser også at arbeidsmarkedet for de eldre er blitt vanskeligere. I årene rett før pensjonsalderen (65-66 år) gikk yrkesfrekvensen ned fra 63 til 42 prosent det siste ti-året. De eldre ledige rammes også ofte av langtidsledighet. Om lag halvparten av de arbeidsledige over 50 år var langtidsledige i 1991, viser Levekårsundersøkelsen.

       Resultatene fra Levekårsundersøkelsen bekreftes også i en fersk rapport fra Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR). Rapporten viser at for perioden 1980-1993 er det ungdom og de eldste som først og fremst skvises ut av arbeidsmarkedet. NIBR-rapporten viser at den yrkesaktive alderen nå i realiteten er begrenset til en gruppe mellom 25 og 54 år.

       Funnene fra Levekårsundersøkelsen og NIBR-rapporten om at ungdommen er svært utsatt når det gjelder arbeidsledighet. bekreftes også i en tredje rapport, Sosial Puls, foretatt av Fagbevegelsens senter for forskning og dokumentasjon (FAFO) for Norges Røde Kors. Ifølge FAFO-rapporten er halvparten av alle arbeidsledige under 30 år.

       Senterpartiet vil derfor i sitt alternative budsjettopplegg prioritere tiltak som kan gi økt sysselsetting. Blant de tiltak Senterpartiet foreslår i denne sammenheng er:

20.3.2.4 Et bedre miljø

       Naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt. Et samfunn i økologisk balanse er en forutsetning for å overleve. Det er en grunnleggende menneskerett å ha mulighet til helse og trivsel i en ren natur og et sunt miljø. All virksomhet må foregå innenfor de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter. Dette må være et hovedutgangspunkt for politiske beslutninger.

       Senterpartiet mener at den økonomiske politikken er et viktig virkemiddel for å sikre mer miljøhensyn. Senterpartiet mener at miljøhensyn må prioriteres langt sterkere i neste års statsbudsjett enn det Regjeringen foreslår. Dette gjelder både de forebyggende tiltak og reparasjonstiltak. Offentlige virksomheter, næringslivet og den enkelte må alle ta sin del av ansvaret for å sikre en ansvarlig ressursforvaltning og for å sikre et forbruksmønster som ivaretar miljøet.

       Viktige forslag i Senterpartiets opplegg til statsbudsjett for 1994, som er begrunnet ut fra miljøhensyn, er:

       Senterpartiet mener det er viktig at vi har en skatte- og avgiftspolitikk som legger opp til et mest mulig miljøvennlig forbruksmønster. I vårt forslag til statsbudsjett for 1994 foreslår vi å øke momsen fra 22 % til 23 %. Senterpartiet vil kombinere dette med å utvide merverdiavgiftskompensasjonen til også å gjelde fisk og mel. Senterpartiet foreslår å øke avgiften på alkohol, tobakksvarer, kullsyreholdige drikkevarer og på flyreiser.

20.3.2.5 Rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt

       Senterpartiet vil motarbeide en utvikling der 2/3 av innbyggerne blir rikere og der 1/3 får det verre.

       Senterpartiets alternative budsjett vektlegger en mer rettferdig fordeling mellom generasjoner, grupper og områder enn Regjeringens opplegg.

       Gjennom en bedre studiefinansiering, økt satsing på praksisplasser og rekrutteringsstillinger og dessuten redusert arbeidsgiveravgift for ungdom, gir vi de unge større muligheter til utdanning og arbeid.

       Senterpartiet sikrer en bedre utvikling i barnefamilienes disponible inntekt gjennom økt barnetrygd og utvidet momskompensasjon og ved at renten i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken reduseres.

       Regjeringen åpner for at kommunene kan ta større egenandeler på omsorgstjenester. Senterpartiet mener kommunene må sikres muligheter til å ivareta viktige fellesoppgaver og er uenig i at Regjeringen inndrar midler fra kommunesektoren på et område som rammer funksjonshemmede, enslige og eldre.

       Senterpartiet vil arbeide for likeverdige levekår, uavhengig av kjønn, bosted og sosial bakgrunn. Senterpartiet vil derfor delta med premisser for en bedre fordeling enn i dag av fellesutgifter når skattereformen skal evalueres høsten 1994. Det er nødvendig med en gjennomgang av fordelingsprofilen både på inntekts- og formuesskatt, pensjonsutbetalinger og folketrygdavgiften. Skjevheter i forhold til minstepensjonister, funksjonshemmede og reelt enslige må vurderes.

       Senterpartiet mener Norge som et av verdens rikeste land har et ansvar for å opprettholde en bistandsinnsats på et høyt nivå. Senterpartiet vil således ikke bidra til at innsatsen overfor fattige land skjæres ned, eller at midler fra bistandsbudsjettet overføres til tiltak i Norge.

20.3.2.6 Skatter og avgifter

       Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken bevisst for å styre forbruket og samfunnsutviklingen i en økologisk forsvarlig retning.

20.3.2.6.1 Inntektsskatten

       Senterpartiet mener det er avslørt endel svakheter ved skattereformen. Disse svakhetene bør rettes opp. Når Senterpartiet ikke allerede nå foreslår endringer i skattesystemet, skyldes det at man er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om at skattereformen skal evalueres etter to års virketid, det vil si i 1994. Regjeringen har bebudet en sak om dette høsten 1994, på grunnlag av omfattende undersøkelser av de faktiske utslag av skattereformen.

       Senterpartiet mener at evalueringen bør omfatte mer enn selve delingsmodellen, slik at også mulige uheldige virkninger på andre områder innen skatteystemet kan fjernes.

20.3.2.6.2 Formuesskatten

       Senterpartiet kan ikke støtte Regjeringens opplegg til en generell økning av formuesskatten ved at høyeste skattetrinn økes fra 1,3 % til 1,8 %.

       For det første ville dette være i strid med en forståelse mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet av 10. juni 1991 om at det i forbindelse med skattereformen skulle skje en reduksjon i provenyet fra formuesskatten på 800 millioner kroner. Dessuten ville en økning av formuesskatten på næringsformuer virke i stikk motsatt retning i forhold til Senterpartiets forslag om å frita såkalt arbeidende kapital for formuesskatt.

       Senterpartiet mener fortsatt det er viktig å stimulere til økt egenkapitaloppbygging i næringslivet - særlig i små og mellomstore bedrifter. Dette vil bedre bedriftenes muligheter til å opprette flere arbeidsplasser. Senterpartiet vil derfor gjenta sitt forslag om å frita arbeidende kapital for formuesskatt mot en tilsvarende økning i den øvrige formuesskatten.

       For å lette avgrensningen vil det bli lagt til grunn en definisjon av begrepet arbeidende kapital som avskrivbare aktiva. Dette medfører at f.eks. finansformue og aksjer ikke blir fritatt. Men her må bemerkes at aksjer allerede er delvis fritatt for formuesskatt, idet aksjene verdsettes til kun 70 % og 30 % for henholdsvis børsnoterte og ikke børsnoterte aksjer. Heller ikke i Sverige inngår aksjer i den formuen som er fritatt for formuesskatt.

       Senterpartiets forslag til formuesskatteoplegg vil etter dette være at satsen for formuesskatt på næringsformue (avskrivbare aktiva) settes til 0 pst, mens høyeste sats for annen formue økes med 0,3 prosentpoeng til 1,6 %. Fribeløpet økes med 30.000 kroner fra 120.000 kroner til 150.000 kroner i klasse I og fra 150.000 kroner til 180.000 kroner i klasse II. Innslagspunktene for laveste og høyeste formuesskattesats settes slik Regjeringen har foreslått i sitt opplegg. Senterpartiet forutsetter at et slikt opplegg kan gjennomføres innenfor en uendret provenyramme.

       Senterpartiet har merket seg begrunnelsen for Regjeringens forslag om generell økning av formuesskatten, nemlig at mange med store formuer i kombinasjon med relativt lav nettoinntekt betaler urimelig lite skatt til fellesskapet. Senterpartiet påpeker at en økning av formuesskattesatsen fra 1,3 % til 1,8 % ikke vil avhjelpe dette problemet som først og fremst er knyttet til skattebegrensningsregelen (65-%-regelen). Svarbrev fra Finansdepartementet på spørsmål fra partier i Stortinget, viser at en økning av 65 %-grensen til 70, 75 eller 80 % heller ikke vil være til særlig hjelp.

       Senterpartiet mener at hele formuesskattesystemet bør forandres. Særlig må det store misforholdet mellom verdsettelsen av forskjelige formuestyper elimineres. Senterpartiet går derfor inn for at markedsverdier på forskjellige formuer i større grad bør legges til grunn og kombineres med langt høyere bunnfradrag enn idag. Dermed blir det de reelle og høyeste formuene som kommer til beskatning.

20.3.2.7 Avgifter

       Senterpartiet mener at omleggingen til mer indirekte beskatning med fordel kan videreføres. Større vekt bør etter hvert legges på f.eks. miljø- og helseavgifter.

       Merverdiavgiften økes i Senterpartiets opplegg med 1 prosentpoeng fra 22 % til 23 %. Til sammenlikning er høyeste merverdiavgiftssats i Sverige 25 %, Danmark 25 %, Finland 22 % og Island 24,5 %.

       For å begrense utgiftsøkningen som følge av momsøkningen for vanlige husholdninger, foreslår Senterpartiet å utvide ordningen med momskompensasjon på basismatvarer til også å omfatte fisk og mel. Barnefamiler vil dessuten nyte godt av Senterpartiets forslag om økning av barnetrygden og småbarnstillegget. Senterpartiets forslag har dermed en god sosial profil.

       Senterpartiet har vurdert merverdiavgift på aviser. Finansdepartementet har opplyst at provenyet av å legge moms på aviser vil være 720 millioner kroner. Det er ikke rimelig at f.eks. mat er momsbelagt, mens aviser er fritatt for moms. Senterpartiet er imidlertid innforstått med at endel aviser ville kunne få økonomiske problemer ved en eventuell avismoms. Ordningen måtte derfor kombineres med en betydlig økt pressestøtte. Innenfor den tidsramme som har stått til rådighet for utarbeidelsen av et alternativt budsjettforslag, har Senterpartiet ikke funnet å ville fremme konkret forslag om moms på aviser nå. Senterpartiet ønsker imidlertid at dette spørsmålet utredes.

       Helseavgiftene er i Senterpartiets opplegg økt noe i forhold til Regjeringens forslag. Tobakksavgiften økes med 5 % og alkoholavgiftene forutsettes prisjustert. Senterpartiet mener at f.eks. brennevinsmugling ikke vil påvirkes i nevneverdig grad av avgiftsreduksjoner innen moderate rammer. Det vil være utenkelig at Vinmonopolet skal kunne konkurrere på pris med smuglervarer. Det er svært viktig å redusere smuglingens omfang. Det kan best oppnås ved økt oppdagelsesrisiko og eventuelt skjerpede straffereaksjoner. Senterpartiet foreslår derfor en styrkning av Tolletaten med 10 millioner kroner slik at kontrollvirksomheten kan intensiveres.

       Senterpartet ønsker å øke mineralvannavgiften med 50 øre for av ernæringsmessige grunner å bidra til å redusere konsumet av særlig sukkerholdig mineralvann. Senterpartiet følger videre opp stortingsflertallets ønske om en grunnavgift på engangsemballasje.

       Senterpartiet støtter forslaget om en avgift på flyreiser til utlandet og en avgift på flyreiser i Sør-Norge hvor jernbane er et alternativ. Det er et paradoks at man ikke har CO₂ -avgift på flydrivstoff, idet fly er det framkomstmiddel som forårsaker den farligste forurensningen. Dette bør det arbeides videre med - også i internasjonal sammenheng.

       Senterpartiet viser til at det i en årrekke har vært arbeidet med en lystbåtavgift, men uten at det så langt har gitt noe konkret resultat. Senterpartiet ba i fjor Regjeringen fremme et forslag om et avgiftssystem for fritidsbåter, men uten at noe er skjedd. Partiet går derfor inn for at det nå, med virkning fra 1. juli 1994, innføres en slik avgift, og vil anta at det er hensiktmessig med 3 avgiftsklasser etter båtens størrelse eller innkjøpspris. Årsavgifter på f.eks. 500, 1.000 og 2.000 kroner synes rimelig sammenliknet med årsavgiften på motorvogner.

20.3.2.8 En bedre studiefinansiering

       Et stadig mer kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv krever at det i årene som kommer utdannes flere med høyskole - og universitetsutdannelser. Dette krever at vi har et godt fungerende utdanningssystem, og en studiefinansieringsordning som stimulerer til å ta høyere utdanning.

       Dagens utdanningssystem står overfor store utfordringer. Det vises bl.a. ved at et stort antall søkere til høyere utdanning ble avvist ved høstens opptak og at karaktergrensen for å få studieplass heves.

       Dessuten har studentenes økonomiske rammevilkår sakket etter i forhold til andre grupper. Dette fører til at studenter tar deltidsarbeid ved siden av studiet for å kunne klare seg økonomisk, noe som samtidig fører til forlenget studietid og lavere gjennomstrømming.

       Ifølge undersøkelser blant studenter går det fram at de viktigste årsakene til deltidsarbeid ved siden av studiene er gjeldsfrykt og for lav kostnadsnorm. Etter dagens ordning skal kostnadsnormen utvikle seg i samme takt som realinntekten for enslig mannlig industriarbeider. Dette er ikke blitt fulgt opp. Det går frem av NOU 1992:33 Leve og lære - om utdanningsfinansiering og studentvelferd, at kostnadsnormen befinner seg ca 7 % under det nivå den skulle ha vært i forhold til en industriarbeiderinntekt.

       Bedre vilkår for elever og studenter er et av Senterpartiets hovedsatsingsområder i budsjettforslaget. Regjeringens forslag til studiefinansiering vil ikke bidra til å bedre heltidsstudentenes økonomiske situasjon. Senterpartiet vil derfor foreslå økte bevilgninger for å bedre studiefinansieringen med tilsammen 589 millioner kroner. Senterpartiet vil at studiestøtten i langt større grad enn i dag skal basere seg på stipend og ikke på lån, og foreslår at stipendandelen økes til 22 %.

       Senterpartiet foreslår at renten på studielån reduseres ytterligere 1 % utover Regjeringens forslag, dvs. til 7,5 %.

       Senterpartiet går også imot Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med reisemoderasjon og forslaget om månedlige utbetalinger av lån og stipend.

       En studiefinansieringsordning med gunstige studie- og lånebetingelser, vil stimulere til å ta utdanning, gi bedre gjennomføring av studier, frigjøre deltidsarbeidsplasser og føre til økt kompetanse i samfunnet.

20.3.2.9 Aktiv bruk av statsbankene

       Senterpartiet går inn for å bruke statsbankene aktivt i fordelingspolitikken og for å sikre kapital til å prioritere områder.

       Selv om rentenivået i forretnings- og sparebankene er blitt markert lavere i 1993, er det fortsatt nødvendig å bruke statsbankene for å sikre nødvendig kapital.

       Retningslinjer for Senterpartiets alternative budsjettforslag når det gjelder statsbankene er en redusert rente på 0,5 % utover Regjeringens forslag når det gjelder boligformål og en redusert rente på 1-1,5 prosent når det gjelder lån til næringsformål. Etter Senterpartiets opplegg blir utlånsrenta til næringsformål 8,5 % i alle statsbanker.

Husbanken

       Renta i Husbank I reduseres med 0,5 % utover Regjeringens forslag.

       Renta i Husbank II reduseres med 0,5 % utover Regjeringens forslag.

Landbruksbanken

       Renta til driftsformål reduseres med 1 % utover Regjeringens forslag. Renta til boligformål reduseres med 0,5 % utover Regjeringens forslag.

Statens Fiskarbank

       Renta reduseres med 1 % utover Regjeringens forslag.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

       Renta på risikolån reduseres med 1.5 % utover Regjeringens forslag.

Statens lånekasse for utdanning

       Renta for nye lån (rentebærende i 11 år eller mindre) reduseres med 1 % utover Regjeringens forslag.

20.3.2.10 Tiltak for rekruttering av norske sjøfolk

       Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder ikke konkrete forslag til hvordan vi kan få flere norske sjøfolk på norske skip eller til å forbedre konkurranseevnen.

       Norge har lange tradisjoner som sjøfartsnasjon. Senterpartiet mener det er viktig å legge til rette for at det skal være norske sjøfolk ombord på norske båter. I dag blir norske sjøfolk utkonkurrerte av sjøfolk fra andre land med bedre arbeidsbetingelser. Senterpartiet mener det er særlig viktig å møte en situasjon der andre nordeuropiske land har innført særordninger for egne sjøfolk. Senterpartiet ønsker derfor å innføre kostnadsreduksjoner for norske sjøfolk på NIS-registrerte skip og på den konkurranseutsatte delen av NOR-flåten og foreslår at det bevilges 250 mill. kroner utover Regjeringens opplegg til dette.

       Kostnadsreduksjonen forutsetter at det betales inn avgifter til folketrygden, etter vanlige satser. Det må forhandles fram forpliktende avtaler mellom partene.

       Senterpartiet mener det er viktig å knytte konkrete krav til næringen i forbindelse med denne reformen. Næringen må opprette minst 5.000 praksisplasser for ungdom over en tre-årsperiode. Det skal også avtales et økende antall norske sjøfolk ombord på hver båt.

       En slik satsing vil sikre eksisterende arbeidsplasser, og åpne for flere nye arbeidsplasser ombord på norske skip. En trygg situasjon for norske sjøfolk og Norge sin status som sjøfartsnasjon, vil også ha store ringvirkninger for arbeidsplasser på land og for stabil bosetting.

20.3.2.11 Sykelønnsordningen

       LO og NHO inngikk i 1990 en avtale om å bygge opp et landsomfattende organisasjonsapparat for å redusere sykefraværet. « Sykefraværsprosjektet » skulle gjelde for årene 1991, 1992 og 1993 og prosjektet har også tjent som mønster for tilsvarende avtaler i stats- og kommunesektoren, samt organisasjoner utenfor LO/NHO-området. En forutsetning for avtalen var at det ikke skulle foretas innstramninger i sykelønnsordningen i avtaleperioden.

       Målet var en innsparing i sykepengeutbetalinger på i alt 500 millioner kroner i 1990. Videre ble det satt som mål en reduksjon i sykefraværet på 10 prosent innen utgangen av 1991, og for de to påfølgende år skulle målsettingen fastsettes ved en årlig tilleggsavtale.

       Selv om partene i arbeidslivet ikke har maktet å nå de fastsatte mål fullt ut, er sykefraværet og dermed sykelønnsutbetalingene blitt klart redusert.

       Ifølge opplysninger fra Finansdepartementet viser regnskapstall pr. 31. august 1993 at utgiftene på kap. 2650 Sykepenger post 70 Sykepenger for arbeidstakere, ligger om lag 4,4 prosent lavere enn på samme tidspunkt i 1992. For arbeidstakere i arbeidsforhold ligger utgiftene også om lag 4,4 prosent lavere enn på samme tidspunkt i 1992.

       Ifølge statistikk fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er fraværet i 1. halvår 1993 redusert med 4,5 prosent for arbeidere. For prosjektårene 1991 og 1992 er reduksjonen på tilsammen 13 prosent sammenlignet med 1990. Målet for tre-årsperioden 1990-1993 er 20 prosent redusert fravær.

       Senterpartiet vil understreke behovet for å få redusert utgiftene til sykelønn, og vil forbeholde seg til retten til å komme tilbake til spørsmålet når prøveprosjektet mellom LO og NHO er avsluttet og en kan vurdere resultatet i forhold til de mål som ble satt.

       Senterpartiet går ut fra at Regjeringen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 1994, eller i et eget dokument, kommer tilbake til Stortinget med en bredere vurdering av sykelønnsordningen.

20.3.3 De enkelte fagdepartementer

20.3.3.1 Administrasjonsdepartementet

       Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon for melk, ost og kjøtt ble opprettet fra 1. juli 1993. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett at den generelle momssatsen økes til 23 pst fra 1. januar 1994, og kombinerer dette med at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon utvides til også å omfatte fisk og mel. Dette vil bidra til å lette den økonomiske situasjonen for bl.a. barnefamilier, ved at prisen på flere sentrale matvarer blir lavere.

       Senterpartiet reduserer bevilgningen til Statsbygg med 100 mill. kroner ved at deler av byggeaktiviteten i forbindelse med oppføringen av Regjeringskvartalet 5. byggetrinn (Dittenkvartalet) skyves fram i tid.

20.3.3.2 Barne- og familiedepartementet

       Regjeringen foreslår at barnetrygdsatsene videreføres med samme kronebeløp som for 1993. Videre foreslås å fjerne ordningen med småbarnstillegg i barnets første leveår. Imidlertid økes engangsstønaden ved fødsel for kvinner som ikke har rett til lønnet permisjon med vel 30 % til 23.275 kroner.

       Senterpartiet mener at Regjeringens budsjettforslag innebærer en økt belastning for barnefamiliene, bl.a. på grunn av at barnetrygden ikke prisjusteres. Senterpartiet ser barnetrygden som et viktig virkemiddel i familiepolitikken, og vil for å bedre barnefamilienes økonomi foreslå at barnetrygdsatsene økes med 400 kroner i året, og at småbarnstillegget økes. Barnefamilienes økonomi forbedres ytterligere ved at momskompensasjonsordningen utvides til også å omfatte fisk og mel.

       Regjeringen legger opp til at det skal skaffes plasser til 11.000 barnehagebarn i 1994. Senterpartiet mener at skal målet om full barnehagedekning nås må private løsninger i større grad inngå som et supplement til de offentlige tilbud. Senterpartiet ser derfor Regjeringens forslag om å redusere stimuleringstilskuddet til familiebarnehager som uheldig for utviklingen i barnehageutbyggingen. Stimuleringstilskudd til familiebarnehager har vist seg å ha god effekt. Antallet plasser i familiebarnehager økte med 2.230 i 1992 til i alt 6.833 ved årskiftet 1992-93, i følge budsjettproposisjonen.

       For å videreføre den positive utviklingen i opprettelse av barnehageplasser som stimuleringstilskuddet har bidratt til, vil Senterpartiet foreslå økte bevilgninger til stimuleringstilskudd med 12 mill. kroner.

       Senterpartiet gikk imot Regjeringens forslag om å senke skolestarten til 6 år fra skoleåret 1997. Senterpartiet går inn for at det etableres et obligatorisk pedagogisk tilbud til alle seksåringer, der lek er et viktig element. Den enkelte kommune skal selv avgjøre om tilbudet skal lokaliseres til skole eller barnehage. Senterpartiet vil ta opp igjen dette forslaget når forslaget til endring av Grunnskoleloven kommer opp til behandling i Stortinget.

20.3.3.3 Fiskeridepartementet

       Senterpartiet mener det er avgjørende å beholde nasjonal styring med fiskeressursene. Å sikre forvaltningen av ressursene vil fremdeles være den viktigste delen av fiskeripolitikken. Råfiskloven, tilvirkerloven og fiskerigrenseloven må opprettholdes som styringsredskap i norsk fiskeripolitikk. Det må vernes om de rettighetene vi ifølge Havrettstraktaten har til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner. Det må føres streng kontroll med at fisket skjer i samsvar med inngåtte avtaler.

       Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 1994 en styrking av bevilgningene til Kontrollverket, for bl.a. å bedre kontrollen med ressursuttaket. Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Kontrollverket. I tillegg mener Senterpartiet at Kystvaktens budsjett må styrkes med 10 millioner kroner slik at Kystvakten gis flere seilingsdøgn.

       Senterpartiet vil ta opp forslag om at det ansettes norske kontrollører på utenlandske trålere.

       Regjeringen foreslår å redusere utlånsrenten i Statens Fiskarbank fra 10,5 % til 9,5 %. Senterpartiet mener at renten bør settes ytterligere ned med 1 %, til 8,5 %. Dette vil koste ca 23 millioner kroner.

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre en forsvarlig fornying av fiskeflåten, og vil øke budsjettposten for investeringstilskudd ved fornying av fiskeflåten med 40 millioner kroner.

       Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til sosiale tiltak for fiskere. Disse tilskuddene har gått til velferdsarbeid som drives av Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og Den indre Sjømannsmisjon. Senterpartiet ønsker å opprettholde ordningen, og foreslår at det settes av 3 millioner kroner.

20.3.3.4 Forsvarsdepartementet

       Forsvarsdepartementets budsjett for 1994 innebærer en reell reduksjon i forhold til 1993-budsjettet på 201 mill. kroner eller 0,9 prosent. Dette er i strid med det flertallet i Stortinget gikk inn for i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for Forsvaret, våren 1993. I Innst.S.nr.150 (1992-1993) uttalte flertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet):

       Budsjettforslaget viser at øvelsesnivået er redusert i forhold til 1993. Forsvarsdepartementet har opplyst at det vil kreve ca 112 millioner kroner for å opprettholde øvelsesnivået fra 1993. På forespørsel svarer imidlertid de ulike våpengrenene at effekten av en økning av repetisjonsøvelsene vil være liten eller direkte uheldig, bl.a. fordi planleggingstiden vil bli for kort.

       Senterpartiet vil mot denne bakgrunn ikke foreslå noen økning i bevilgningene til repetisjonsøvelser. For å rette opp svikten i nødvendige materiellanskaffelser vil Senterpartiet i sitt budsjett for 1994 gå inn for å øke bevilgningene til materiellanskaffelser med 90 millioner kroner.

       Kystvaktens oppgaver mht. miljø- og ressursovervåkning har økt de senere år. Skal Kystvakten makte å ivareta de viktige kontroll- og overvåkningsoppgavene i det norske forvaltningsområdet til havs, er det etter Senterpartiets mening nødvendig å trappe opp antall seilingsdøgn. Senterpartiet vil foreslå en økning i bevilgningene til Kystvakten på 10 millioner kroner, noe som vil innebære at antall seilingsdøgn for ett av kystvaktskipene kan økes fra 230 til 290 døgn.

20.3.3.5 Justisdepartementet

       Regjeringen legger i Justisdepartementets budsjett opp til en økning av bevilgningene på justissektoren med 8,8 prosent i forhold til budsjettet for inneværende år.

       Senterpartiet mener at de økte ressurser i første rekke må settes inn i kampen mot hverdagskriminalitet. Stadig flere, særlig eldre, føler den uprovoserte volden som en trussel mot sin hverdag, noe som skaper stor utrygghet. Ressurser må derfor settes inn på dette området, gjennom et mer synlig politi og gjennom en hurtigere pådømming av slike saker.

       Den største politimessige oppgaven i 1994 blir avvikling av Lillehammer-OL. Det vil kreve mye mannskap og bruk av mye overtid. Det er foreløpig uklart hvor stor del av den økte bevilgningen som vil gå med for å opprettholde den nødvendige beredskap under OL.

       En del av den økte bevilgningen skyldes også at statens bygg er blitt pålagt å betale eiendomsskatt til kommunene.

       Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 10 millioner kroner for å tilføre etatene flere kontorstillinger.

       Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag å redusere inntaket ved Politihøgskolen fra 250 til 150 studenter i 1994. Senterpartiet vil gå inn for at det også i 1994 tas opp 250 studenter ved Politihøgskolen. Dette har ikke budsjettmessige konsekvenser.

20.3.3.6 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Regjeringen går i sitt budsjettforslag inn for å sette ned renten på studielån fra 9 % til 8,5 % fra 1. januar 1994 for lån som har vært rentebærende i 11 år eller mindre. Videre foreslår Regjeringen at den generelle stipendandelen for borteboende studenter blir økt fra ca 14 % til 18 %. Studenter som ikke følger normert studietid vil etter Regjeringens forslag få sitt stipend omgjort til lån. Reisemoderasjonsordningen er foreslått avviklet og lån skal utbetales månedlig i stedet for ved semesterstart. Regjeringen foreslår også at fødselsstipend fra Lånekassen og engangsstønad fra Folketrygden samordnes. Kostnadsnormen foreslås økt med 2,5 % fra høsten 1994.

       Senterpartiet mener en satsing på utdannelse og forskning er en av de mest framtidsrettede investeringer et samfunn kan gjøre. Kunnskap og kompetanseoppbygging er avgjørende for å kunne løse framtidige samfunnsoppgaver og for å sikre Norge en sterk posisjon internasjonalt.

       For å kunne utvikle en nødvendig kunnskaps- og kompetanseoppbygging forutsetter det en tilfredstillende studiefinansiering som kan sikre studentene rimelige vilkår både i og etter studietiden. Studiefinansieringen må utformes slik at prinsippet om lik rett til utdanning for alle uansett økonomisk evne, bosted eller sosial bakgrunn, blir ivaretatt.

       Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å sette inn tiltak for å bedre ungdoms muligheter til utdanning og arbeid, bl.a. er det nødvendig å bedre elevers og studenters økonomiske situasjon.

       Levekårsundersøkelsen « Sosial puls », utført av FAFO for Norges Røde Kors fra 1993, viser at ungdom er vår tids mest utsatte gruppe. Halvparten av alle arbeidsledige er under 30 år, og mange av dem har lang utdanning bak seg, med tilsvarende stor studiegjeld.

       Styret i Statens lånekasse for utdanning har i en rapport konstatert at det i forslaget til statsbudsjett ikke tilføres nye midler til utdanningsfinansieringen og at foreslåtte forbedringer går ut over eksisterende velferdstilbud.

       Senterpartiet prioriterer høyere stipendandel, opprettholdt reisemoderasjon ved hjemreiser og lavere rente på studielån. Senterpartiet går også imot forslaget om månedlige utbetalinger av studiestøtte, forslaget om å samordne fødselsstipend fra Lånekassen og engangsstønad fra Folketrygden.

       Et problem ved dagens universitet- og høyskolesystem er at gjennomstrømningshastigheten er for lav. Studentene bruker for lang tid på studiene, bl.a. fordi mange må ta seg arbeid ved siden av studiene for å klare seg økonomisk. En undersøkelse fra NAVF har vist at bare et fåtall av studentene fullførte studiet på normert tid. Den lave gjennomstrømmingen fører til blokkering av studieplasser for nye studenter. Skal dette bedres må studiefinansieringen endres, slik at studentene kan konsentrere seg om studiene.

       Senterpartiet foreslår å øke stipendandelen. I Senterpartiets program for inneværende stortingsperiode heter det at stipendandelen bør økes til 30 prosent av studiestøtten i gjennomsnittet og trappes opp for hvert studietrinn. Senterpartiet vil i sitt alternative budsjett for 1994 foreslå en stipendandel på 22 %.

       Etter Senterpartiets mening er Regjeringens forslag til reduksjon i studielånrenta på 0,5 % på nye studielån, for lavt i forhold til rentenivået ellers i samfunnet. Senterpartiet vil derfor foreslå at renta reduseres ytterligere 1 % i forhold til Regjeringens forslag, til 7,5 %.

Reform-94

       Reform-94 vil sikre all ungdom en lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring. For å sikre at intensjonene med reformen blir fulgt opp er det avgjørende at det blir satt inn de ressurser som må til for at fylkeskommunene kan innfri de krav reformen stiller.

       For bl.a. å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til gjennomføringen av reformen, foreslår Senterpartiet å styrke overføringene til fylkeskommunene med 500 millioner kroner.

       Reformen medfører også økt behov for etterutdanning for lærere i den videregående skolen. Senterpartiet foreslår å øremerke 50 millioner kroner til utviklingsarbeid og etterutdanning i den videregående skole.

Folkehøyskoler

       I forhold til bevilgningen i 1993 legger Regjeringen opp til en reduksjon til folkehøyskolene på 42 millioner kroner.

       Folkehøyskolen er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Folkehøyskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler. Folkehøyskolene er nå inne i en positiv utvikling både med hensyn til elevtilgang og pedagogisk utvikling.

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre at den positive utviklingen i skoleslaget fortsetter og vil derfor foreslå å øke bevilgningene med 42 millioner kroner utover departementets forslag.

Etterutdanning av lærere i grunnskolen

       I budsjettforslaget om etterutdanning av lærere i grunnskolen reduseres bevilgningene med ca 14 millioner kroner. Departementet kommenterer reduksjonen med at midler til gjennomføring av Reform-94, etterhvert kan omdisponeres til utviklingsarbeid og etterutdanning i forbindelse med grunnskolereformene.

       Samfunnsutviklingen krever økt kompetanse på alle områder, for å bedre kvaliteten på opplæringen og å øke læringsutbytte for elever. I forbindelse med reformarbeidet i skoleverket er det et stort behov for, og interesse blant lærere, for etterutdanning.

       Senterpartiet mener det vil være uheldig å redusere mulighetene for etterutdanning i en fase med stort reformarbeid, og vil foreslå at bevilgningen til utvikling og etterutdanning i grunnskolen økes med 14 millioner kroner.

Private skoler

       Også i årets budsjettforslag foreslår Regjeringen reduksjoner i bevilgningene i private høyskoler, ved at statstilskuddssatsene reduseres.

       Senterpartiet mener at private høyskoler som representerer et faglig og pedagogisk alternativ eller er basert på livvsyn, representerer et alternativ og et nyttig supplement til offentlig høyere utdannelse. Senterpartiet vil derfor foreslå at tilskuddet til private høyskoleutdannelser opprettholdes på dagens nivå.

       Senterpartiet foreslår at bevilgningene til private høyskoler økes med 19 millioner kroner. Senterpartiet foreslår videre å øke bevilgningene til private videregående skoler med 27 millioner kroner.

Forskning

       I Regjeringens forslag er de samlede bevilgningene til forskning på ca 8,5 milliarder kroner. Ca 40 % av de offentlige bevilgningene til forskning går over KUFs budsjett.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en sterk satsning på forskning og høyere utdanning for å møte de utfordringer en stadig sterkere internasjonal konkurranse innebærer. Senterpartiet mener det må bli sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet om forskning og kompetanseutvikling.

       Fagfeltet miljøvernforskning er av Regjeringen nedprioritert både gjennom basisbevilgningene og bevilgninger til forskningsprogrammene. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til miljøforskning med 22 millioner kroner.

Kirken

       Senterpartiet mener at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten.

       I et samfunn som stadig preges av normoppløsning og økende kriminalitet, er det viktig at kirken gis gode arbeidsvilkår i sitt viktige samfunnsbyggende arbeid.

       Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningene til øremerkede stillinger i preste/katekettjenesten med 10 millioner kroner.

20.3.3.7 Kommunal- og arbeids- departementet

       Med bakgrunn i den senere tids rentenedgang og Regjeringens forventede økning i skatteinntekter på 4,5 %, legges det i forslag til statsbudsjett for 1994 opp til en økning i kommunenes totale inntekter på 0,7 %. Med denne begrunnelse reduserer Regjeringen kommunesektorens generelle rammeoverføringer.

       Regjeringen følger således ikke opp den forespeilte økning i kommunenes frie inntekter fra kommuneøkonomiproposisjonen på 0,5 %.

       Det er for tiden en offentlig debatt omkring de økonomiske rammer Regjeringen stiller til kommunesektorens disposisjon og de oppgaver, reformer og avtaler som staten pålegger.

       Forslaget til statsbudsjettet for 1994 forsterker de senere års utvikling der en stadig større del av realveksten i inntektene er forhåndsdisponert gjennom øremerkede tilskudd. Regjeringen foreslår øremerkede tilskudd på 16 milliarder kroner. Mange reformer er tatt inn under rammetilskuddet.

       Bevilgningene til distriktspolitiske virkemidler er redusert med ca 15 % i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

       Regjeringen foreslår 4.000 nye tiltaksplasser og 520 nye stillinger i Arbeidsmarkedsetaten.

       Regjeringen foreslår store reduksjoner til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

       Senterpartiet mener at stabile nærmiljø er viktig for vår velferdsstat. Senterpartiet ønsker at mest mulig ansvar og forvaltning av oppgaver skal legges direkte til lokalsamfunnet. Det er i stor grad kommuner og fylker som har ansvaret for de tjenester og goder som kjennetegner vår velferdsstat.

       Kommunesektoren har stor betydning for vårt folkestyre, bosettingsmønster og for ressursutnyttelse i hele landet. Kommunene må sikre innbyggerne likeverdige tjenester og levevilkår uansett hvor folk bor.

       Senterpartiet mener at kommunesektorens viktige roller tilsier at kommuner og fylkeskommuner må sikres en trygg økonomi slik at sentrale oppgaver kan ivaretas. En stabil økonomi i kommunesektoren vil være med på å demme opp mot kommunesammenslåinger.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å overføre 1,5 milliarder kroner fra ekstraordinære sysselsettingstiltak til kommunesektoren (1 milliard til primærkommunene og 0,5 til fylkeskommunene). En slik omdisponering er nødvendig for å hindre at kommunene må si opp ansatte. Senterpartiet går på denne bakgrunn også imot at Arbeidsmarkedsetaten blir tilført 295 nye stillinger.

       Senterpartiet mener at kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle for sysselsettingen. Vi ønsker derfor å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet. Det er i dag mange uløste oppgaver innen bl.a. helse, omsorg, miljø og kultur. Kommunesektoren er nær brukerne og vet derfor best « hvor skoen trykker ».

       Senterpartiet ønsker å prioritere varige arbeidsplasser framfor kortsiktig ekstraordinære tiltak og støtter Regjeringens arbeid med å hindre misbruk av dagpenger for arbeidsledige.

       Ved å styrke kommunenes frie disponible inntekter, vil sektoren kunne nyttiggjøre seg flere av de nye tiltakene som er foreslått av Regjeringen, da disse forutsetter egenandeler. Med Regjeringens budsjett vil mange kommuners økonomi bli så stram at de vanskelig kan finne penger til egenandelen. Forskjellene mellom kommunene kan da øke.

       Senterpartiet mener at Regjeringen har undervurdert kostnadene ved flere av reformene som er innført, f.eks. PU-reformen, Reform-94 og ny arbeidstidsavtale for lærerne. Som et resultat av dette svekkes tilliten til de folkevalgte. Når sentrale myndigheter vedtar reformer og pålegger nye oppgaver, uten å gi lokale myndigheter økonomiske midler til å oppfylle disse oppgavene, svekkes tiltroen til vår velferdsstat og vårt lokale folkestyre.

       Senterpartiet mener det er svært viktig at det blir utarbeidet klare konsekvensanalyser av kostnader ved foreslåtte reformer. Disse må være et av grunnlagene som blir forelagt politikerne før reformene vedtas.

       Senterpartiet vil påpeke usikkerheten rundt Regjeringens skatteanslag. Det er foreslått en økning i kommunesektorens skatteinntekter på 4,5 %. Dette baseres på en nedsetting av det kommunale skatteøre på 0,5 % og det fylkeskommunale skatteøret på 0,25 %. Senterpartiet går inn for at det kommunale skatteøre reduseres med ytterligere 0,25 %. Fellesskatten økes tilsvarende, noe som fører til at ca 530 mill. kroner kan omfordeles for å minske ulikheter mellom kommuner med gode skattetrekk og små, næringssvake kommuner.

       Det er også usikkerhet omkring renteutviklingen og virkningen for de ulike kommuner. Senterpartiet vil be Regjeringen om å følge disse forhold nøye framover, og om nødvendig foreslå endringer i Revidert Statsbudsjett våren 1994.

       Senterpartiets alternative budsjett inneholder en økning i de distriktspolitiske virkemidler både ved å øke midlene til lokal næringsutvikling (100 millioner kroner) og ved en styrking av SND (608 millioner kroner).

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

       Senterpartiet ønsker, som en del av satsingen på næringslivet i fastlands-Norge, å styrke Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Senterpartiet vil styrke flere budsjettposter i SND. Vi vil øke budsjettpostene for etablererstipend med 50 millioner kroner, investeringstilskuddet med 200 millioner kroner og bedriftsutviklingstilskudd med 150 millioner kroner. Vi foreslår også at tapsprosenten for risikolån, distriktsrettede, blir økt fra 30 til 40 %, og at tapsprosenten for garantier blir økt fra 30 til 40 prosent.

       Senterpartiet foreslår at renten på risikolån i SND settes ned fra 10 til 8,5 %.

       Senterpartiet foreslår at deler av regelverket i SND blir endret. Siste året har vi sett at en del av SND-midlene ikke er blitt brukt. På samme tid vet vi at det er stort behov for offentlig støtte og offentlige midler, både for å skape nye arbeidsplasser og for å sikre eksisterende virksomheter.

       Senterpartiet mener at kravet til egenkapital i SND sin egenkapitaldivisjon må endres. I dag er det krav om at en må ha 1 million kroner i egenkapital for å få støtte. Dette vil i praksis si at det er få bedrifter som kan nytte ordningen. Senterpartiet mener at kravet må være lavere.

       Senterpartiet mener dessuten at fylkeskommunene bør tildele alle SND-midlene som gjelder næringsliv i sine fylker. På denne måten vil en få en mer helhetlig næringslivspolitikk. I dag er det en todeling mellom SND sentralt og næringsetatene i fylkeskommunene. Næringsavdelingene i fylkeskommunene og evt. i regionene kjenner eget næringsliv best, og vil best kunne lage vurderinger som tjener hver enkelt bedrift. De har dessuten også beste forutsetningen for å følge opp med videre veiledning.

       Senterpartiet vil også prioritere arbeidet med byfornyelse i Oslo indre øst. Regjeringen har på statsbudsjettet foreslått bevilget 64 millioner kroner til byfornyelse i hele landet. Senterpartiet finner det naturlig å drøfte omfanget av den statlige medvirkning til byfornyelsen i Oslo i forbindelse med behandlingen av et stortingsdokument om levekår og boforhold i storbyene, herunder de spesielle forhold i Oslo indre øst, som Regjeringen varslet i Trontalen.

20.3.3.8 Kulturdepartementet

       I Regjeringens forslag til kulturbudsjett er barn og unge prioritert. Det er også lagt opp til bedre satsing på miljø, arkitektur og design. Budsjettet økes med 5,4 %

       Siktemålet med kulturpolitikken er å gi alle et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Senterpartiet ser det derfor som svært viktig at barn og unge skal ha et godt kulturtilbud på lik linje med voksne. Det er derfor nødvendig å legge forholdene til rette for gode kulturtilbud for denne gruppen, bl.a. innen musikk, idrett og medier/film, slik at barn stimuleres til egenaktivitet og til å være med å skape og utøve kulturaktiviteter sammen med andre.

       Det er viktig at flest mulig får tilgang til et variert kulturtilbud i sitt eget nærmiljø. Senterpartiet ser derfor positivt på Regjeringens forslag om at 60 millioner kroner avsettes til øremerkede tiltak i kommuner og distrikt hvor kulturtilbudene er svakt utbygd.

       Det er viktig at kulturelle hensyn integreres i samfunnspolitikken generelt. Dette ble også vektlagt ved behandlingen av St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden. I den fysiske planleggingen og den videre utformingen av omgivelsene er det av stor verdi at kulturaspektet får en sektorovergripende rolle. Det er viktig at utbygging og endring i store så vel som små samfunn blir utformet mest mulig i tråd med lokale tradisjoner og lokale særpreg.

       Senterpartiet mener det for enkelte kulturtiltak er nødvendig med en sterkere satsing enn det Regjeringen legger opp til og foreslår derfor å øke bevilgningen til Norsk Folkemuseum med 10 millioner kroner.

20.3.3.9 Landbruksdepartementet

       80 % av Landbruksdepartementets budsjett er bundet opp i næringsavtaler.

       Regjeringen satser i sitt forslag til statsbudsjett for 1994 på « Godt norsk »-kampanjen, og foreslår en bevilgning på vel 50 millioner kroner (omlag halvparten over jordbruksavtalen). Kampanjen er ikke ferdig organisert enda. Målet er å fokusere på matkvalitet og produktutvikling.

       Landbruksforvaltningen skal overføres til kommunene. Bevilgningene som er foreslått i statsbudsjettet er knappe sett i forhold til kravene som Stortinget satte for overføringene.

       Regjeringen foreslår å avvikle praktikantordningen i landbruket.

       Senterpartiets politikk for landbruket har en annen hovedretning enn Regjeringens. Dette kom bl.a. til uttrykk ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) « Landbruket i utvikling ». Dette gjelder bl.a. i korn- og kraftforpolitikken og i spørsmålene om matvaresikkerhet, distriktshensyn, arealmål, sysselsettingsmål, produksjonsmål og inntektsmål. Senterpartiet viser forøvrig til merknader til proposisjonen om « Landbruk i utvikling ». Disse klargjør hovedsynspunktene for partiets landbrukspolitiske holdning, og danner grunnlag for behandlingen av jordbruksoppgjøret, som i praksis legger fast landbrukspolitikken.

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1994 ønsker Senterpartiet å styrke ordningen for praktikanter i landbruket, og foreslår 30 millioner kroner mer til dette formålet. Vi ønsker også å få inn igjen ordningen med tilskudd til gardsveger, og foreslår 15 millioner kroner til dette.

       Senterpartiet mener at renten i Landbruksbanken må senkes, og foreslår at det blir satt av 54 millioner kroner til dette på statsbudsjettet. Dette vil utgjøre en rentenedsettelse på 1 % på lån til driftsformål og på 0,5 % på lån til boligformål.

       Senterpartiet ber Regjeringen om å sikre organiseringen av « Godt norsk »-kampanjen så raskt som mulig.

       Senterpartiet ønsker å styrke posten for miljø- og næringstiltak i skogbruket, tilskudd til langsiktige tiltak, med 50 millioner kroner. Dette skal særlig brukes til ungskogpleie og vil bidra til økt sysselsetting i skogbruket. Skogbruket er inne i en svært vanskelig tid økonomisk. Skogbruket må gis økonomiske rammer slik at industrien blir sikret virke fra norske skoger.

20.3.3.10 Miljøverndepartementet

       Regjeringen foreslår store reduksjoner på flere av budsjettområdene for miljøspørsmål. Miljøverndepartementets budsjett er samlet redusert med 4,7 prosent. Eksempel på områder som er sterkt redusert er miljøforskning, kalking av vassdrag, restaurering av fredede og bevaringsverdige bygg og fartøy, oppryddingstiltak og tilskudd til kommunale vann- og kloakkanlegg. Tilskudd til ENØK-tiltak opphører fra 1994.

       Det er fra Regjeringen lagt spesiell vekt på å øke innsatsen til vern og forvaltning av naturområder. Gjennomføringen av nasjonalparker og andre større vernesaker er prioritert. Det legges opp til en omfattende omorganisering av kulturminnevernet fra 1. september 1994.

       Senterpartiet mener vi alle har et stort ansvar for å verne vårt miljø og forvalte våre naturressurser forsvarlig. Miljøhensyn må bli retningsgivende for den økonomiske politikken. All virksomhet må foregå innenfor de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter. Senterpartiet mener at dette krever en klart mer aktiv miljøpolitikk enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett.

       Senterpartiet mener at regjeringen må legge til rette for at det kan utarbeides ressursoversikter på alle nivåer i offentlig forvaltning. Gjennom slike oversikter kan en få fram hvilke belastninger ressursuttak påfører naturen, og en vil kunne planlegge bruk av ressurser på lengre sikt. Forbruk av ikke-fornybare ressurser må framkomme som en reduksjon av vår nasjonalformue.

       For å få redusert vannforurensningen er det nødvendig med en kraftig opprustning av kommunale avløpsanlegg. Senterpartiet mener staten må ta et større ansvar ved at statstilskuddet økes, og foreslår derfor å øke bevilgningen med 250 mill. kroner.

       Miljøsituasjonen i nord-områdene er svært alvorlig. Senterpartiet har tidligere oppfordret regjeringen om å få i stand en internasjonal konferanse på parlamentarisk nivå om miljøproblemene på Kola. Dette har ikke skjedd. Da Stortinget åpnet for leteboring i Barentshavet Syd i 1989, ble det bestemt at det skulle settes i gang et miljøovervåkningsprogram i området. Dette har heller ikke skjedd. På bakgrunn av de meget alvorlige miljøproblemene som stadig avdekkes i våre nordområder, må Norge ha et sterkt engasjement i disse spørsmål. Senterpartiet vil øke bevilgningene til miljøtiltak i nord-områdene med 10 millioner kroner.

       Lang-transportert forurensing og sur nedbør fører til at naturens tålegrense i dag er overskredet i store deler av Sør-Norge. Redusert utslipp som følge av en eventuell ny internasjonal svovelprotokoll vil ikke være tilstrekkelig til å hindre store skader på fisken i våre vassdrag. Mange fiskestammer på Øst- og Vestlandet står i fare for å forsvinne. 2000 ørretbestander og 25 laksestammer er allerede gått tapt. Skadearealet på Østlandet kan reduseres vesentlig hvis en raskt kommer i gang med kalking. Verst utsatt er Sør- og Vestlandet som uansett må betraktes som permanent skadeareal. Dersom Norge skal opprettholde sine internasjonale forpliktelser om biologisk mangfold, må kalkingen økes betydelig. På kort sikt er kalking det eneste virkemiddel for å beskytte truede dyre-og plantearter. Senterpartiet vil derfor øke tilskuddet til kalking med 42 millioner kroner.

       Senterpartiet mener at bevilgningene til miljøforskningen bør opprettholdes på dagens nivå, og foreslår en økning på 22 millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett.

       Riksantikvarens budsjett foreslås økt med 50 millioner kroner. Det er et særlig nasjonalt ansvar å sørge for tilstrekkelige bevilgninger til restaurering og vedlikehold av fredede og bevaringsverdige hus, anlegg og fartøy. Dessuten er det viktig at Norge følger opp UNESCO's konvensjon for vern av kultur-og naturarven ved registrering av objekter og områder.

       Den enkelte må ta ansvar for sine handlinger og innse sammenheng mellom livsform, ressursforvaltning og miljøkvalitet. De frivillige organisasjonene er viktige for å skape engasjemet og holdningsendringer. De er også viktige deltakere i samfunnsdebatten, og viktige element i folkestyret. Senterpartiet ønsker å øke tilskuddet til miljøvernorganisasjonene med 5 millioner kroner.

20.3.3.11 Nærings- og energidepartementet

       Regjeringen satser flere titalls millioner på ulike eksportrettede tiltak for næringslivet. Det blir også foreslått mer midler til å markedsføre reiselivet utenlands.

       Statsbudsjettet inneholder ikke noe signal om satsing på å utnytte hjemmemarkedet bedre. Regjeringen foreslår kutt i bevilgningene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Bevilgningene til utkantbutikker er kuttet helt ut.

       Regjeringen foreslår at el-avgiften blir fjernet for all industri og bergverk.

       Regjeringen foreslår investeringer i oljesektoren for 1994 på 24,8 milliarder kroner.

       Senterpartiet mener det må etableres en sektorovergripende nasjonal næringspolitikk med full sysselsetting som mål. Senterpartiet ønsker å stimulere til utbygging av en allsidig næringsstruktur. Næringsgrunnlaget på fastlandet må styrkes. Dette er nødvendig for å sikre både stabil sysselsetting og en stabil økonomi, som igjen er grunnlaget for velferden vår.

       Det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i alle deler av landet. Dette kan best skje gjennom et samspill mellom privat tiltakslyst og offentlig innsats. Ny teknologi og miljøkunnskap gir muligheter. Verdiskapningen i norsk næringsliv vil særlig være basert på naturressursene vi har. Foredlingen av egne råvarer og ressurser må økes. Det er viktig at Norge har en langsiktig strategi for bruken av disse ressursene og for råderetten over de. Vi må levere ferdige produkt, og minst mulig råvarer. Næringslivssatsingen må skje på et bærekraftig grunnlag, innenfor naturens tålegrense.

       Satsing på utdanning, forskning og utviklingsarbeid er et viktig grunnlag for næringslivet.

       Senterpartiet mener at det er størst muligheter for å skape nye arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Det må utarbeides nasjonale program og strategier for denne typen satsinger. Det er viktig å skape lokale nettverk og et godt veiledningsapparat for næringslivet i lokalsamfunnene og nasjonalt. Delingsmodellen må gjennomgås slik at den tar bedre hensyn til små og mellomstore bedrifter.

       En må vurdere om en del pålegg og regelverk kan endres, slik at det blir enklere å være arbeidsgiver. Dette må ikke gå på bekostning av sikkerheten til den enkelte arbeider.

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre dagligvarebutikkene i utkantstrøk, og ønsker at det blir bevilget 15 millioner til disse over statsbudsjettet.

Satsing på hjemmemarkedet

       Senterpartiet ønsker en næringspolitikk som har klare mål om at norsk næringsliv skal produsere en langt større del av de varene som vi bruker her i landet. En større del av investeringene må flyttes fra oljesektoren til næringslivet på fastlandet. Undersøkelser viser at Norges import utgjør 40 prosent av BNP, noe som er svært høyt sammenlignet med andre land. Det er store muligheter for å skape arbeidsplasser med en bevisst satsing på å produsere varer for hjemmemarkedet.

       Senterpartiet mener at det må satses bevisst på informasjon og motivasjon om å produsere og bruke norsk. Dette må rettes både mot private, mot næringslivet og mot det offentlige. Det er viktig å få fram analyser og statistikk, for å få fram hvor de største mulighetene for satsing er. I den såkalte Habberstad-rapporten (Administrasjonsdepartementet 1993) ble det satt i gang slike analyser og det ble pekt på klare mugligheter. Senterpartiet etterlyser engasjement fra Regjeringen for å følge opp denne rapporten og denne satsingen. Det må også legges til rette for aktivitet i fylkeskommunene, bl.a. bør det være aktuelt å peke ut prøvefylker.

       Senterpartiet mener det må opprettes et eget Hjemmemarkedsråd, på lik linje med Eksportrådet. Vi ber Regjeringen om å sette i gang utredningsarbeid for å klarlegge bl.a. arbeidsoppgaver og arbeidsformer, organisering og økonomiske forhold for et Hjemmemarkedsråd. Senterpartiet ønsker at det blir satt av midler på statsbudsjettet for denne oppstartingen og foreslår en bevilgning på 15 millioner kroner.

       Senterpartiet ønsker å styrke bevilgningene til kommunale næringsfond med 100 millioner og til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) med vel 600 millioner kroner. En slik satsing er viktig for å ta vare på eksisterende næringsliv, for å videreutvikle det, og for å skape nye virksomheter. Senterpartiet mener at deler av SNDs regelverk bør endres.

       Se også eget avsnitt om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

Energi

       Senterpartiet vil sikre nasjonal råderett over naturressursene. Dette vil sikre arbeidsplasser, miljø og lokal verdiskapning.

       Senterpartiet mener at oljeutvinningstempoet må flates ut og reduseres på noe lengre sikt. Dette er viktig både for å hindre for raskt uttak av ikke-fornybare ressurser, og for å unngå stor oljeavhengighet i norsk økonomi. En del av oljeinvesteringene må omfordeles til fastlands-Norge. Senterpartiet foreslår derfor at investeringene i oljesektoren reduseres med 1.2 milliarder kroner ut over Regjeringens forslag. Senterpartiet er imot at en utvider leteaktiviteten i Barentshavet, slik Regjeringen legger opp til.

       Senterpartiet ønsker å styrke tiltak for energiøkonomisering med 225 millioner kroner. Energiøkonomisering demper veksten i energiforbruket, bidrar til å utnytte ressursene bedre, frigjør energi der det trengs og er i mange tilfelle mer lønnsomt en ny kraftutbygging.

       Senterpartiet mener det må settes av 40 millioner til forskning og utvikling av alternative energikilder. Det er viktig å videreføre forskning, utvikling og introduksjon av denne typen energi. Etter hvert som det oppnås gode forskningsresultater, må disse settes ut i livet. Det er viktig at alternative energiformer i større grad kan nyttes av den vanlige forbruker.

       Senterpartiet mener at det ikke er ønskelig å fortsette atomforskning i Norge, og foreslår derfor at bevilgningene til Haldenreaktoren utgår.

20.3.3.12 Samferdselsdepartementet

       Utbygging av samferdsel, post- og teletjenester er viktige virkemiddel i Senterpartiets strategi for å ta hele Norge i bruk. Investeringene i samferdselssektoren må ha som klart siktemål å gi et bedre miljø, trivsel og redusere tallet på ulykker.

       Senterpartiet vil omdisponere 270 millioner kroner på sitt alternative samferdselsbudsjett. Senterpartiet mener det er nødvendig å bedre samferdselsbudsjettets distrikts- og miljøprofil, og å hindre nedleggelse og sentralisering av postkontor.

       En nedleggelse av mer enn 50 postkontor, slik departementet legger opp til, vil etter Senterpartiets mening medføre en sterk reduksjon i servicenivået overfor publikum både i by- og landkommuner. Senterpartiet vil derfor foreslå å omdisponere midler, for å opprettholde postnettet både i by og distrikt.

       Senterpartiet mener det i alt for stor grad legges vekt på den s.k. kost/nytte-faktoren i fordelingen av vegbevilgningene. Dette vil etter Senterpartiets mening føre til en nedprioritering av vegutbygging i distriktene. Dessuten har svak økonomi i fylkeskommunene ført til at fylkesvegnettet i dag har dårlig bæreevne.

       Senterpartiet gikk i forbindelse med behandlingen av Norsk veg - og vegtrafikkplan 1994-97 inn for å omdisponere midler av den ordinære rammen fra de sentrale strøk av landet til Nord-Norge og Vestlandet.

       I budsjettforslaget for 1994 vil Senterpartiet foreslå at 250 millioner kroner av riksvegsbevilgningene til de sentrale strøk av landet omdisponeres til fylkesveger i distriktene, jernbaneformål og gang og sykkelveger, spesielt i byene.

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til investeringer i jernbaneveg med 100 millioner kroner, og 50 millioner kroner til investeringer i togmateriell. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til gang- og sykkelveger, spesielt i byene, og Aksjon skoleveg med tilsammen 50 millioner kroner. I tillegg foreslås økte investeringer i fylkesveg med 50 millioner kroner.

       Senterpartiet vil komme tilbake til innsparinger ved Gardermoprosjektet ved behandlingen av fagdepartementets budsjett.

20.3.3.13 Sosial- og helsedepartementet

       Senterpartiet vil sikre velferdsstaten. Målet er et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud til alle, uavhengig av personlig økonomi, kjønn og bosted.

       Kommuner og fylkeskommuner blir stadig pålagt nye oppgaver. Senterpartiet mener ulike tilbud skal utarbeides lokalt og vil sikre kommunene midler til å ivareta viktige fellesoppgaver. Senterpartiet vil overføre 1,5 milliarder kroner fra ekstraordinære sysselsettingstiltak til kommunesektoren. Dette vil gi anledning til sterkere satsing på helse og omsorg, og vil også skape nye arbeidsplasser.

       Senterpartiet mener at ansvarsreformen for de psykisk utviklingshemmede må følges opp med tiltak også overfor de hjemmeboende, og foreslår 50 millioner i tillegg til Regjeringens forslag. Senterpartiet ønsker å styrke helsestasjoner og jordmortjeneste.

       Senterpartiet mener det er behov for en evaluering av PU-reformen, der en ser på fordelingen av midler mellom fylker, kommuner og vertskommuner, og forholdet mellom tidligere institusjonsboere og de hjemmeboende.

       Senterpartiet ønsker i sitt alternative budsjett for 1994 å styrke psykiatrien, med 20 millioner til statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern. Senterpartiet ber om en klargjøring av ansvarsforholdet for langtidspasienter. Psykiatriske pasienter omfattes av ventelistegarantien. Institusjonsomsorgen er bygget ned, og kommunene har fått større ansvar uten at tilsvarende midler er stilt til rådighet.

       Regjeringen åpner for at kommunene selv skal kunne bestemme egenandeler for hjemmebaserte tjenester. Senterpartiet er likevel sterkt uenig i måten dette nå gjøres på. Regjeringen trekker tilbake 100 millioner av rammen, noe som får følger for funksjonshemmede og eldre. Dette skal brukes til å satse sterkere på de eldste eldre. Regjeringen oppfordrer kommunene til å å ta høyere egenandeler. Senterpartiet mener en skal være forsiktig med dette, da det kan komme i konflikt med den solidariske målsettingen som er en viktig del av velferdsstaten. Senterpartiet vil styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ta hånd om alle sine hjelpetrengende på en god måte.

       Senterpartiet mener det må arbeides aktivt med reguleringen av legemarkedet og for å øke utdanningskapasiten av leger og andre nødvendige helseprofesjoner. Senterpartiet støtter ikke Regjeringens opplegg til endringer i denne omgang, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av meldingen om finansieringen av helsetjenestene som er varslet til Stortinget våren 1994.

20.3.3.14 Utenriksdepartementet

       Senterpartiet ser miljøkrisen og fattigdomsproblemene i utviklingslandene som de største internasjonale utfordringene som må løses for å sikre vår felles framtid. En global satsing på miljø og utvikling er i dag mer nødvendig enn noensinne.

       Senterpartiet mener derfor at midlene til norsk utviklingshjelp skal opprettholdes, og vil ikke bidra til at innsatsen overfor de fattigste landene skjæres ned eller at midler fra bistandsbudsjettet overføres til tiltak i Norge. Som et av verdens rikeste land har Norge et ansvar for å opprettholde vår bistandsinnsats på et høyt nivå.

       Regjeringens forslag til statsbudsjett bryter med den brede allianse det har vært omkring flere prinsipp i norsk bistandspolitikk. Forslaget medfører at nivået på bistanden reelt sett kommer under det mål vi har satt oss som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI).

       Forslaget bryter dessuten med de prinsipper som blant annet ble drøftet i nord-sør-meldingen om bruk av bistandsmidler til tiltak i Norge, jf. Innst.S.nr.195 (1992-1993). I forbindelse med behandlingen av meldingen uttalte både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet at midler til støtte til flyktningers opphold i Norge ikke skal finansieres via bistandsbudsjettet. Ved behandlingen av et tilsvarende forslag fra sentrum/Høyre-regjeringen våren 1990 uttalte Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at man « vil av prinsipielle grunner ikke støtte forslaget til omdisponering av midler som Regjeringen foreslår, ved at 150 mill. kroner av ubrukte midler av bistandsbudsjettet skal overføres til finansiering av mottak av flyktninger og asylsøkere i Norge. (...) dette åpner for en disponering av budsjettet for utviklingshjelp som er beregnet på å løse fattigdomsproblemene i den tredje verden til å dekke ulike sosiale problemer i vårt eget land. » (Innst.S.nr.255 (1992-1993).)

       Senterpartiet mener det er nødvendig å endre den uheldige profil Regjeringen har lagt opp til i bistandsbudsjettet. I Senterpartiets budsjettforslag foreslås det derfor at 554 millioner kroner tilbakeføres fra Kommunaldepartementets budsjett til bistandsbudsjettet. Disse midler vil bli fordelt bl.a. til tiltak overfor Afrika, Mellom-Amerika, befolkningsspørsmål, miljøspørsmål, flyktningehjelp, humanitær bistand, nødhjelp og gjeldslettetiltak.

Senterpartiets opplegg for 1994

Senterpartiets alternative statsbudsjett 1994

(alle tall er endringer i forhold til Regjeringens forslag)

20.4 HØYRE

20.4.1 Hovedlinjene i Høyres alternative budsjett

Mer ansvar og valgfrihet til enkeltmennesket

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt alternative budsjett lagt vekt på å tilbakeføre mer ansvar til enkeltmennesket ved at både husholdninger og bedrifter får beholde mer av sine egne inntekter og verdiskapning. For å oppnå dette er årets budsjettalternativ innrettet på å redusere de totale offentlige utgifter. For å løse hovedproblemet i norsk økonomi - manglende verdiskapning - er det nødvendig at det skapes rom for vekst i næringslivet og at husholdningene får en lettere hverdag gjennom reduserte skatter og avgifter. Økt økonomisk verdiskapning vil danne grunnlaget for nye og varige arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår i årets budsjett netto utgiftsreduksjoner i de offentlige budsjetter på ca 11 mrd., og totale skatte- og avgiftslettelser på rundt 5 mrd. Disse medlemmer vil bemerke at det høye offentlige utgiftsnivået i vesentlig grad bidrar til å fortrenge verdiskapningen og sysselsettingen i privat sektor.

Mindre byrder skyves over på fremtidige generasjoner

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen for første gang legger frem et budsjett med lavere utgiftsvekst enn forventet vekst i Fastlands-Norge, og at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet ikke lenger øker. Dette er en utvikling i riktig retning, men situasjonen i norsk økonomi krever en sterkere nedbygging av budsjettunderskuddet, og en bedre kontroll med den offentlige utgiftsvekst enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har også merket seg at budsjettunderskuddet målt etter konvergenskravene i Maastrichtavtalen, som Regjeringen selv fremhevet ved fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet 1993, har økt fra 2,9 % fra budsjettfremleggelsen i 1993 til 3,4 % for 1994. Disse medlemmer vil påpeke at Høyres budsjettalternativ innebærer et budsjettunderskudd etter disse kriteriene på 2,1 %. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Regjeringens egen påpekning av at det er dette underskuddet som i alminnelighet brukes ved internasjonale sammenligninger. Disse medlemmer vil fremheve at målet om å redusere den offentlige andelen av økonomien og legge de offentlige utgiftene på et lavere nivå betinger at budsjettbalansen forbedres ytterligere, men på et vesentlig lavere utgiftsnivå. Disse medlemmer vil foreslå en balanseforbedring på ca 6 mrd. kroner, noe som tilsier at budsjettunderskuddet vil ligge på ca 40 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Dersom en tar inn engangseffekter fra salg av statlige eierandeler i en rekke selskaper, samt tilbakeføring av egenkapital fra Norges Postbank vil underskuddet reduseres ytterligere til rundt 36 mrd. kroner.

Politikk er mer enn en konkurranse om å bevilge mest

       Disse medlemmer har som utgangspunkt at individets og familiens ansvar og kontroll over egne midler skal økes, og for å få dette til må staten omfatte en mindre del av økonomien enn i dag. På denne bakgrunn inneholder disse medlemmers budsjettalternativ en rekke forslag for å skape rom for lavere skatter og avgifter både for nåværende og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer mener at en viktig side av en politikk for å sikre velferdssamfunnet er å prioritere mellom en rekke velmente formål. De partier som ikke gjør dette, men som sier ja til alle ønsker bidrar til å svekke vårt velferdssamfunn. Disse medlemmer mener at en rekke av de oppgaver staten i dag tar vare på kunne vært gjort like bra eller bedre av private. Fordi politikk dreier seg om noe mer enn en konkurranse om å bevilge mest er disse medlemmers budsjettalternativ et uttrykk for en streng prioritering av noen få utvalgte områder der økt satsing kommer på bekostning av andre områder.

       Disse medlemmer viser til at hovedprioriteringene i årets budsjett er:

Tabell 1

20.4.2 Den økonomiske utviklingen

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi i løpet av 1993 har nytt godt av en betydelig reduksjon av det nominelle rentenivået. Dette har slått ut i reduserte gjeldsrentebelastninger som følge av en generelt høy gjeldsgrad i norsk næringsliv. Tilsvarende har en sett i husholdningene en relativt høy spare-rate og stor gjeldsnedbygging. Norsk økonomi har vært igjennom noen turbulente år der det konkurranseutsatte næringsliv har vært igjennom krevende omstillingsprosesser. Dette har vært et resultat av sviktende etterspørsel på våre eksportmarkeder, men også av uro i valutamarkedene med devalueringer hos flere av våre viktigste handelspartnere. Dette var også bakgrunnen for at Høyre støttet en reduksjon i arbeidsgiveravgiften som ledd i en krisepakke for næringslivet i desember 1993, men dekket dette inn ved forslag om utgiftskutt og gikk imot flertallets forslag om inndekning gjennom å øke momsen.

       Parallellt med denne utviklingen har disse medlemmer merket seg at den offentlige delen av økonomien har vokst betydelig fra 1990. Til tross for at utgiftsveksten i år er noe lavere enn tidligere år er nivået på de offentlige utgifter fremdeles alt for høyt til å være mulig å opprettholde over tid.

En fremtid preget av usikkerhet

       Disse medlemmer viser til at dette kan tyde på at norsk økonomi er inne i en konsolideringsfase der nedbygging av gjeld prioriteres fremfor nye investeringer. Dette kan forklare en nølende investeringsvilje i norsk næringsliv til tross for en bedret handlefrihet grunnet lavere rentenivå. Til tross for at skattereformen var en forbedring av rammevilkårene for næringslivet fører gjennomføringen av en så omfattende reform med det mange oppfatter som en « prøvetid » på to år, også til usikkerhet om fremtidige rammebetingelser. Forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som bl.a. innebærer økt formuesskatt med tilbakevirkende kraft for 1993, bidrar til å øke denne sammenhengen ytterligere. Usikkerhet på den internasjonale arena når det gjelder politisk stabilitet og økonomisk vekst i Europa er også med på å svekke investeringstakten. For norsk næringsliv er det også betydelig usikkerhet i forbindelse med tidspunkt for ikrafttredelse av EØS-avtalen og hvorvidt medlemskapsforhandlingene fører til et norsk medlemskap i Det Europeiske Fellesskap. I en slik situasjon er det enda viktigere enn før at politikere bidrar med forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til vekst i privat sektor. Dersom Stortingets flertall bidrar til en stadig endring av skatte- og avgiftsnivå, handelsbegrensninger eller stadig nye byråkratiske pålegg til bedriftene blir også investeringsklimaet svekket, og Norge et lite interessant land å drive næringsvirksomhet i. I en verden som blir stadig mer internasjonal fordi både informasjon, ideer, mennesker og kapital beveger seg hurtigere enn før er dette en utvikling som må unngås. Disse medlemmer vil understreke den meget uheldige signaleffekten i forhold til investeringer og verdiskapning som ligger i de forslagene om forverring av bedriftenes rammevilkår, bl.a. ved økt formuesskatt og økte avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Høyres politikk basert på de konservative grunnverdier består i å skape trygghet og forutsigbarhet i rammebetingelsene for næringslivet, ikke bare for næringslivets skyld, men også fordi vår fremtid er avhengig av verdiskapningen i den ikke-offentlige delen av økonomien.

Arbeidsledigheten - høy og vedvarende

       Disse medlemmer bemerker at til tross for at Arbeiderpartiet har hevdet at kampen mot arbeidsledigheten har vært Regjeringens fremste mål, viser resultatet at Arbeiderpartiets politikk ikke på noe vis lykkes med dette. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten nå, inkludert de på tiltak og attføring, er på over 185.000 mennesker, noe som tilsvarer nesten 9 % av arbeidsstyrken. Disse medlemmer har videre merket seg at heller ikke Arbeiderpartiet forventer at Regjeringens politikk vil redusere arbeidsledigheten i 1994. Disse medlemmer registrerer at dette står i klar kontrast til kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berges uttalelser i valgkampen, hvor han anslo at ledigheten ville synke i 1994. Disse medlemmer viser til at tiden nå er overmoden for å løse opp på en del av de begrensninger i arbeidsmarkedet som fremdeles finnes med hensyn til arbeidsformidling og arbeidsutleie. Disse medlemmer merker seg at en mistro til private løsninger og alternativer hos Arbeiderpartiet rammer de som ikke har arbeid. Disse medlemmer konstaterer at den sterke, skadelige veksten i offentlige utgifter og stadig større underskudd således heller ikke har klart å oppnå hovedhensikten, nemlig å få ned arbeidsledigheten på kort sikt.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt opplegg planlegger en ytterligere økning av antall personer på arbeidsmarkedstiltak, slik at nivået i 1994 skal nå opp i 65.000 plasser. Disse medlemmer viser til at det store antall personer som ved et slikt nivå deltar i arbeidsmarkedstiltak utgjør en betydelig trussel for og svekkelse av det ordinære arbeidsmarked, og vil advare mot en utvikling der arbeidsmarkedspolitikken bidrar til ytterligere å svekke det ordinære arbeidsmarkedets virkemåte. Disse medlemmer vil også vise til erfaringer fra Sverige der de såkalte overveltningsproblemene i arbeidsmarkedet grunnet for mange på tiltak er betydelige.

       De samme tendensene ser vi nå i det norske arbeidsmarkedet. Ulike studier påpeker klare fortrengningseffekter bl.a. av SKAP-tiltakene i kommunene. Fortrengningen skjer både på bekostning av arbeidsplasser i næringslivet og i forhold til ordinær sysselsetting i kommunene. Disse medlemmer har derfor foreslått å redusere arbeidsmarkedstiltakene med 1,2 mrd. kroner. I tillegg vil satsingen på ekstra studieplasser gir dette rom for en tiltaksmengde i overkant av 50.000 pr. måned - noe som tilsvarer tiltaksmengden i 1990.

       Disse medlemmer finner grunn til å uttrykke bekymring for innrettingen av Regjeringens sysselsettingspolitikk som i stor grad synes å inneholde et mål om å ansette stadig flere i offentlig sektor. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til den betydelige veksten i statlig og kommunal sektor de siste årene. Disse medlemmer vil understreke at en slik politikk er svært uheldig av mange grunner, og at den i sin konsekvens svekker muligheten for å få flere sysselsatt i trygge arbeidsplasser i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke at et stadig større utgiftsnivå fører til et økt skatte- og avgiftspress og økende budsjettunderskudd som fører til økte byrder for konkurranseutsatt sektor, som igjen fører til svekket mulighet for å ansette flere.

       Disse medlemmer viser til at veien ut av arbeidsledigheten går gjennom å øke verdiskapningen og lønnsomheten i Bedrifts-Norge, og at dette fordrer et økt kompetansenivå i arbeidsstyrken. Disse medlemmers budsjettalternativ innebærer 10.000 nye studieplasser i tråd med dette målet. Andre tiltak for å skape flere arbeidsplasser vil bl.a. være å se på om det er elementer ved dagens politikk og holdninger som begrenser økt bruk av profesjonell tjenesteyting i hjemmet. Disse medlemmer vil understreke at veien til flere hender i arbeid går gjennom å stimulere til vekst i privat sektor, og å fjerne formelle hindere snarere enn å innføre nye begrensninger.

En sårbar økonomi

       Disse medlemmer viser til at Norge har en liten åpen økonomi som er svært avhengig av utviklingen hos våre handelspartnere. Dette er også et element som gjør at Norge i større grad enn større land vil ha fordeler av økt frihandel landene imellom, da begrensninger i handel rammer små land mer enn de store. Særlig gjelder dette i forhold til forskjellige former for handels- eller konkurransehindringer. Disse medlemmer konstaterer at Norge opplagt er et av de land som har mest å tape på proteksjonisme og handelshindere. På denne bakgrunn viser disse medlemmer både til de pågående forhandlinger om medlemskap i Det Europeiske Fellesskap og multilaterale forhandlinger i GATT som svært viktige for norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at nivået på utvinning og eksport av petroleum gjør at både norsk økonomi og særlig statens finanser er særdeles avhengig av både oljepris og dollarkurs. Offentlige finansers avhengighet av petroleumssektoren for Norge ukontrollerbare størrelser som dollarkurs og oljepris forsterkes ytterligere av at budsjettunderskuddene holdes på et svært høyt nivå. Disse medlemmer finner grunn til å uttrykke uro over den betydelige risiko en slik politikk innebærer for statens evne til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener at det er en viktig oppgave i årene fremover å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av olje- og gassressursene, og i særdeleshet å gjøre statens finanser mindre sårbare. Disse medlemmer viser til at et fall i oljepris på 10 kroner utgjør en reduksjon i statens inntekter på ca 5 mrd. kroner, og et fall i Norges eksportinntekter på nesten 9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag om å redusere statens eierandeler i Nordsjøen.

En svulmende offentlig sektor

       Disse medlemmer viser til at både i forhold til situasjonen i Norge for bare få år siden og i forhold til andre land er den offentlige andel av økonomien nå svært høy. Dette eksemplifiseres ved at ca 7 av 10 kroner av verdiskapningen i Fastlands-Norge nå går gjennom offentlige budsjetter. Særlig siden 1990 har denne andelen vokst sterkt, og dette er en utvikling som er bekymringsfull av flere grunner. For det første er det disse medlemmers grunnholdning at staten må omfatte en mindre del av samfunnslivet, også den økonomiske delen. Videre ligger det et ikke ubetydelig effektivitetstap i at så store summer først hentes inn av det offentlige gjennom skatter og avgifter for deretter å bli delt ut som overføringer. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor de samme grupper kan tilgodeses gjennom lavere skatter og avgifter. Det er også en betenkelig utvikling at det offentlige utgiftsnivå, særlig i form av flere ansatte, gjør at stat og kommune tar på seg langsiktige forpliktelser som ikke lar seg opprettholde over tid uten et sterkt taktomslag i den økonomiske veksten. Når en ser den offentlige sysselsetting som andel av total sysselsetting er denne vesentlig høyere i Norge enn gjennomsnittet både for EF og hele OECD. I Norge ligger denne andelen i dag over 30 % av den totale sysselsettingen. Det er også verdt å merke seg at mens denne andelen har ligget relativt konstant i løpet av åttiårene i andre land, har veksten i Norge siden midten av 80-tallet vært betydelig. Disse medlemmer understreker at overnevnte momenter viser hvor nødvendig det er å redusere de offentlige utgifter.

Reduksjon i overføringer for økt sysselsetting

       Disse medlemmer vil understreke at Høyres budsjettalternativ overoppfyller Overføringsutvalgets mandat og innstilling om reduksjon i de statlige overføringene på 5 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til Overføringsutvalgets mandat om å redusere de statlige overføringene med 5 mrd. kroner på budsjettet for 1994, forutsatt uendret regelverk. Disse medlemmer viser også til at premissene for Overføringsutvalget ble lagt i Sysselsettingsutvalget, som en del av sistnevnte utvalgs « solidaritetsalternativ », og at Regjeringen ved gjentatte anledninger våren 1993, bl.a. i Langtidsprogrammet for 1994-97, henviste til Overføringsutvalget og mandatet om å foreslå reduksjoner på 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett varslet kutt i overføringene på ca 1,8 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til hva et flertall i finanskomiteen uttalte i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 1993:

       Andre overføringsreduksjoner Regjeringen foreslår er bare i begrenset omfang innenfor Overføringsutvalgets mandat og forutsetninger, og disse medlemmer har på denne bakgrunn merket seg at Regjeringen i budsjettet for 1994 foreslår langt under 2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens eget mandat om å redusere overføringene med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen nok en gang viker tilbake for å ta upopulære men nødvendige beslutninger for å sikre det norske velferdssamfunns langsiktige bærekraft.

       Disse medlemmer vil også påpeke at Senterpartiets opplegg ikke innebærer noen reduksjon av de statlige overføringene, noe som bla. må vurderes opp mot at Senterpartiets medlem av Overføringsutvalget foreslo mer enn 3 mrd. kroner i kutt. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke, om enn ikke overraskende, at det på dette punkt ikke er noen forskjell mellom Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Blant de mest sentrale kuttene i disse medlemmers forslag kan nevnes fjerning av lovfestet momskompensasjon (960 mill. kroner), en reduksjon av jordbruksstøtten (830 mill kroner) samt omlegging av sykelønnsordningen (2,3 mrd. kroner).

20.3.3 Enkeltelementer i Høyres alternative budsjett

Høyre vil skape en ny giv i undervisningssektoren

       Disse medlemmer vil øke muligheten for å ta høyere utdanning både gjennom å øke antall studieplasser og ved en solid økning av stipendandelen. I en tid med høy arbeidsledighet er økt satsing på utdanning et av de viktigste tiltakene for å styrke det fremtidige grunnlaget for verdiskapning og dermed økt sysselsetting. Høyre har gått inn for niårig grunnskole, under den forutsetning at antall undervisningstimer pr. uke blir økt. Høyre foreslår å øke med to uketimer i småskolen som et skritt videre i retning av målet om 30 timer pr. uke. I tillegg foreslås 10.000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler ved omdisponeringer i arbeidsmarkedstiltakene.

Høyre vil skape en ny giv i næringslivet

       Disse medlemmer vil bedre norske bedrifters rammebetingelser for å øke verdiskapningen og bidra til et lønnsomt næringsliv. For næringslivet betyr Høyres budsjettalternativ totalt skatte- og avgiftslettelser på ca 2,9 mrd. kroner på årsbasis. Investeringsavgiften er i realiteten en avgift som demper på vekst og verdiskapning, og dermed sysselsettingen. Dette er ikke det landet trenger nå. Høyre foreslår derfor å trappe denne ned, i første omgang med 1,5 prosentpoeng til 5,5 %. Økt formuesskatt betyr dyrere kapital til norske bedrifter, og en svekkelse og diskriminering av norsk eierskap. Høyre foreslår å senke øverste sats med 0,6 % i forhold til Regjeringen forslag fra 1,8 % til 1,2 %. Mange bedrifter sliter i dag med delingsmodellen og Høyre foreslår endringer i denne slik at skattereformen skal bli en reform til det bedre for hele bedrifts-Norge. På avgiftssiden vil Høyre foreslå å redusere alkohol-, øl- og mineralvannavgiftene med tilsammen 210 mill. kroner. Særlig når det gjelder brennevin er det nødvendig med avgiftslettelser for å redusere smugling og handelslekkasje. Høyre vil gå imot både forslaget om å øke årsavgiften for biler, samt forslaget om å øke avgiftene for varebiler, minibusser m.m. Høyre ser ingen grunn til å ødelegge ethvert grunnlag for at flere kan gå over til bruk av gass i transportsektoren, og går imot forslaget om å innføre en ny autogassavgift.

Høyre vil skape en ny giv for barnefamilier

       Disse medlemmer vil styrke barnefamilienes situasjon og legger i alt frem en « barnepakke » på 450 mill. kroner. Dette innebærer at småbarnstillegget nå kommer opp i 6.040 kr i året, og at både barnetrygden og forsørgerfradraget justeres for prisstigningen. For å bedre situasjonen for småbarnsfamiliene foreslår disse medlemmer også å øke fradraget for stell og pass av barn med 5.000 kroner. Disse medlemmer vil støtte målet om 11.000 nye barnehageplasser, men ønsker ikke å øke tilskuddsatsen til plasser for de minste barna. Disse medlemmer vil vurdere ordninger der tjenester utført i hjemmet kan omfattes av et enklere regelverk enn i dag, evt. også som en del av skattesystemet. Disse medlemmer foreslår å heve grensen for forenklet innrapportering i forbindelse med pass av barn i andres hjem fra 60.000 kroner til 100.000 kroner.

Høyre står fast ved Forsvarskommisjonens anbefaling

       Disse medlemmer står fast ved Forsvarskommisjonens anbefaling om fremtidig struktur i Forsvaret i samsvar med Langtidsmeldingen for Forsvaret som ble behandlet våren 1993. Dette innebærerer en kraftig rasjonalisering kombinert med inflasjonsjustert vekst med utgangspunkt i budsjettet for 1992, samt at utgifter til kystvakt, redningstjeneste og andre ikke-forsvarsorienterte oppgaver utover 1992-nivå kompenseres. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens nedskjæring i forhold til Forsvarskommisjonens anbefalinger innebærer en reell reduksjon på 1.127 mill. kroner. Disse medlemmer vil gå imot en slik nedbygging av Forsvaret og opprettholder bevilgningene med 1.127 mill. kroner, og der Forsvarsdepartementets øvrige budsjetter reduseres med ca 240 mill. kroner til ikke-militære poster og nye bygg. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å opprettholde ambisjonene om et invasjonsforsvar.

Høyre vil skape en ny giv i kampen mot kriminalitet og vold

       Disse medlemmer prioriterer økt innsats i kriminalitetsbekjempelsen. Gjennom omprioriteringer og økte rammer vil disse medlemmer øke bevilgningen til politi og lensmenn med nær 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også midler til styrket arbeid for å redusere soningskøene og til bedre tilsyn med sikringsdømte og prøveløslatte.

Høyre vil prioritere økte veginvesteringer

       Disse medlemmer foreslår en ekstraordinær satsing på investeringer i vegsektoren ut over Regjeringens forslag med tilsammen 500 mill. kroner. Dette vil føre til at mange viktige og lønnsomme vegprosjekter kan settes i gang, og vil i tillegg innebære økt sysselsetting. Samtidig ønsker disse medlemmer en mer aktiv bruk av anbudsprinsippet og økt privat entreprise innen samferdselssektoren, også innen vedlikehold i vegsektoren. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens manglende evne og vilje til å redusere de statlige overføringene gir seg utslag i lavere bevilgninger til lønnsomme veginvesteringer, noe som også svekker rammebetingelsene for næringslivet.

Høyre vil skape en ny giv i kommunesektoren

       Kommunesektoren har i løpet av perioden 1988-1993 hatt en reell utgiftsvekst på 14 %. Dette har delvis vært som resultat av en overføring av tidligere statlige oppgaver. Utgiftsnivået i statsforvaltningen har også vokst i samme periode, og veksten i kommunesektoren har således vært med på ytterligere å akselerere veksten i de totale offentlige utgiftene. Ved årets budsjett har Regjeringen ønsket å gjøre kommunene enda mer avhengig av overføringer og mindre avhengig av egne skatteinntekter. For disse medlemmer er det et mål at kommunene i større grad skal basere seg på egne inntekter, kombinert med inflasjonsjustert vekst for kommunesektoren. Således vil disse medlemmer gå imot forslaget om å redusere det kommunale og fylkeskommunale skatteøre, og redusere de statlige overføringene tilsvarende. Regjeringens opplegg innebærer en regulær mistillit til den enkelte kommunes evne til å ta ansvar for egen fremtid og gjør det mindre meningsfylt å delta i lokalt politisk arbeid. Disse medlemmer vil også understreke den ytterst uheldige signaleffekt det gir å redusere kommunens egne inntekter samtidig som de statlige overføringer økes. Arbeiderpartiet signaliserer med dette at kommuner som er politisk veldrevne og fører en nøktern utgiftspolitikk skal straffes til fordel for de kommuner som har ført en mindre nøktern utgiftspolitikk. Disse medlemmer synes dette eksemplifiserer et grunnleggende skille i norsk politikk mellom de partier som tror på sentralstyring og formynderi, og de partier som tror på den enkeltes, også den enkelte kommunes, egen evne til å ta ansvar for egen utvikling.

       Disse medlemmer finner grunn til å bemerke at Senterpartiet går enda lenger enn Arbeiderpartiet i å ville gjøre de enkelte kommuner mer avhengig av staten gjennom å vurdere ytterligere reduksjoner i det kommunale og fylkeskommunale skatteøre. Disse medlemmer finner at dette står i direkte kontrast til forutsetningene for et reelt folkestyre og et levende lokaldemokrati, som er en klar premiss i disse medlemmers politikk overfor kommunesektoren.

       Disse medlemmer har i årets budsjett valgt å fravike sitt mål om inflasjonsjustert inntektsvekst for å øke rammene reelt med 0,25 %, noe som tilsvarer 350 mill. kroner. Denne økte bevilgningen er grunnet i at kommunene skal få økt mulighet til å styrke innstatsen for de eldste eldre. Disse medlemmer understreker at dette skjer gjennom en økning i de frie rammene, og ikke gjennom øremerkede tilskudd.

Høyre vil reformere Husbanken

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i at det i dag finnes god tilgjengelighet, konkurranse og kompetanse på det private kredittmarked for boliger, og tatt i betraktning det svært lave rentenivået, anbefale å redusere rammene for Husbank II-lån til 1,7 mrd. med sikte på avvikling av denne låneordningen i løpet av 1994.

       Disse medlemmer vil videre anbefale at rentetrappen for Husbank I -lån halveres, slik at den nå blir på ett prosentpoeng. Dette må ses i forhold til behovet for å redusere rentesubsidiene, men må også vurderes i forhold til at den relative rentesubsidien som andel av rentekostnadene har steget, fordi rentenivået har falt og rentetrappen har vært konstant. Subsidieandelen blir således om lag uendret i forhold til da rentenivået var rundt 11-12 %. En slik endring har svært begrenset provenyvirkning for 1994. Totalt vil rammene for Husbank I-lån reduseres til 6 mrd. kroner.

       Disse medlemmer vil utvide dagens BSU-ordning og ber samtidig Regjeringen utrede en omlegging og ytterligere utvidelse av BSU-modellen, med tanke på å stimulere folk i etableringsfasen til kjøp av egen bolig, gjennom stimulanser i skattesystemet. Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag om å vurdere å innføre en liten margin på Husbank II-lån ut over statsobligasjonsrenten. Disse medlemmer vil støtte forslaget om å innføre en margin på 1,5 prosentpoeng på Husbank I-lån fra før 1993.

       I forhold til lån til kommunene, til eldreinstitusjoner, barnehager m.m. vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere et opplegg der dagens subsidieelement skilles fra kredittgivningen. Dagens rentesubsidier legges om til et direkte støttesystem, som er både mer forutsigbart og lettere å håndtere enn systemet i dag. Dette forutsettes å gå provenymessig i null. Det vil også gi lokale kredittinstitusjoner og/eller Kommunalbanken anledning til å yte økt kreditt til kommunene.

20.4.5 Høyres skatte- og avgiftsopplegg

       Høyres skatteopplegg for 1994 kjennetegnes ved at:

       Denne profilen er i tråd med disse medlemmers mål om at enkeltmennesket skal få beholde mer av sin inntekt. Blant annet med bakgrunn i den realinntektsøkningen som har funnet sted i husholdningene særlig grunnet det kraftige rentefallet har disse medlemmer i år valgt å redusere det totale omfanget av personskattelettelser noe i år i forhold til i fjor.

Tabell 2: Høyres skatte- og avgiftsopplegg 1994

Personskattelettelser

       Disse medlemmer har i sitt opplegg for toppskatt økt innslagspunktet for laveste sats med 10.000 kroner og redusert øverste sats med et prosentpoeng. Dette reduserer marginalskatten med et prosentpoeng til 48,5 % fjerner toppskatten for store grupper, samtidig som dette minsker gapet og progressiviteten i toppskatten. Disse medlemmer foreslår videre at klassefradraget skal økes med henholdsvis 2.000 og 4.000 kr i klasse I og II.

Tabell 3: Satser m.v. i Høyres skatteopplegg for 1994 sammenlignet med Regjeringens forslag og gjeldende regler for 1993.

Finnmark og Nord-Troms

       Disse medlemmer har på bakgrunn av de positive erfaringene med lavere skattenivå i Finnmark og Nord-Troms satt som mål å fjerne fellesskatten i tiltakssonen. Disse medlemmer vil fjerne fellesskatten i tre trinn, der det første skrittet tas i år med en reduksjon på et prosentpoeng.

Tabell 4: Beregnede endringer i skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger som følge av Høyres forslag i forhold til Regjeringens forslag.

(Positive tall; Økt skatt. Negative tall; redusert skatt)

Skattelette for sjøfolk

       Disse medlemmer har satt av inntil 250 mill. kroner på Ymseposten i påvente av forhandlingene mellom Regjeringen og organisasjonene med tanke på en skatterefusjonsordning for sjøfolk ombord i NOR- og NIS-flåten. Disse medlemmer vil understreke at en økt bevilgning fordrer at organisasjonene går tilsvarende lenger i å redusere kostnadene på egen hånd. Disse medlemmer vil åpne for at en slik refusjonsordning av personskatt også inkluderer NIS-flåten i tillegg til den delen av NOR-flåten som omfattes av dagens støtteordning.

Bedriftsskattelettelser

Diverse skattelettelser for bedriftene

       Disse medlemmer vil i løpet av høstens budsjettbehandling gjenoppta en del forslag for å stimulere til økt egenkapitaltilgang, særlig i små og mellomstore bedrifter. Dette inkluderer forbedring av aksjonærbidragsordningen, skattemessig fradrag til utvidelse av aksjekapitalen, samt flere forslag til endringer i delingsmodellen. De viktigste av disse vil innebære:

Formuesskatt

       Skatt på formuer under 300.000 kroner finnes nesten ikke i noen annet europeisk land, og satsene er jevnt over vesentlig lavere enn i Norge. En slik særskatt bidrar til at bl.a. pensjonister med nedbetalte hus og andre med relativt beskjedne formuer beskattes urimelig hardt. Disse medlemmer har som mål å fjerne formuesskatten, og har som et første skritt valgt å heve fribeløpet med 80.000 kroner til 200.000 kroner, og å senke øverste sats til 0,2 %. Dette innebærer at alle med netto formuer under 200.000 kroner fritas for formuesskatt både til stat og kommune. Dette vil bety at mer enn 150.000 mennesker helt fritas for denne skatten.

       For næringslivet gjør formuesskatten det dyrere å skaffe kapital, og gjør det dessuten vanskeligere å beholde norsk eierskap i norske bedrifter. Et av problemene i dag er manglende egenkapital i norske bedrifter. Samtidig er det et faktum at en styrket kapitalbase i norsk næringsliv er en forutsetning for økt verdiskapning og derigjennom økt sysselsetting. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til hva finansminister Sigbjørn Johnsen sa i finanstalen 13. oktober:

       Det er derfor på det rene at økt formuesskatt svekker arbeidet med å redusere arbeidsledigheten. Arbeiderpartiets politikk bidrar således også til å svekke mulighetene for norsk eierskap i norske bedrifter, ved at utenlandske eiere slipper denne skatten. Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiet ved sin politikk i praksis ikke tar de beslutninger som er nødvendig for igjen å få flere i arbeid i Bedrifts-Norge. Disse medlemmer vil gå inn for å redusere den øverste satsen for formuesskatt til staten fra 0,3 % til 0,2 % til forskjell fra Regjeringens forslag om 0,8 %. Dette utgjør en lettelse som styrker norsk eierkapital med ca 1,1 mrd. kroner.

Investeringsavgiften

       Investeringsavgiften ble i sin tid etablert for å dempe presset i økonomien, da veksten ble særlig stimulert av investeringer. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke lenger er et politisk mål å dempe investeringene i norsk næringsliv, og ser det som et mål å fjerne denne avgiften. Provenyinntektene fra denne avgiften er i dag 4,1 mrd. kroner, og avgiftssatsen er på 7 %. Som et første steg i retning av å fjerne investeringsavgiften vil disse medlemmer redusere satsen med 1,5 % til 5,5 %.

« Misunnelsesskatten »

       Disse medlemmer vil som ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1993 gå imot økt arbeidsgiveravgift for de bedriftene som har ansatte med høy lønnsinntekt.

Avgiftslettelser

       I prioriteringene på avgiftssiden har disse medlemmer valgt å konsentrere innsatsen om noen få utvalgte områder, som i hovedsak innebærer:

Tabell 5: Høyres avgiftsopplegg for 1994 i forhold til Regjeringens forslag og vedtatte regler for 1993.

Merk: Der ikke annet er nevnt følger Høyre Regjeringens opplegg.

El-avgift

       Her følger Regjeringen etter disse medlemmer ved å foreslå at all industri skal fritas for el-avgift. Det er urimelig at dette fritaket skal veltes over på husholdningene og annet næringsliv, og disse medlemmer vil gå imot en økning av el-avgiften for disse gruppene.

Alkoholavgifter

       Alkoholavgiftene i Norge er svært høye, også i forhold til vårt naboland Sverige. For å redusere både legal og illegal grensehandel, ønsker disse medlemmer å redusere alkoholavgiftene ytterligere i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer vil redusere både den generelle verdiavgiften og grunnavgiften på sterkvin og brennevin. Vurdert opp mot økt proveny som følge av at en større andel av brennevinssalget vil gå gjennom Vinmonopolet er nettoeffekten av en slik endring ca 140 mill. kroner.

Øl og brus

       Regjeringen har lagt frem forslag om en reell økning på avgifter på øl og mineralvann på 2,5 %. Selv om faren for handelslekkasje ikke er like overhengende ved en økning av øl-avgiften mener disse medlemmer det gir et galt alkoholpolitisk signal å øke avgiftene på alkoholfrie og alkoholsvake produkter. Disse medlemmer vil derfor gå imot den reelle økningen av avgiftene på øl og alkoholfrie drikker.

Bilavgifter

       Disse medlemmer er av den oppfatning at kostnadene ved bilhold i dag er for høye, særlig gjelder dette anskaffelses- og faste kostnader. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot å øke årsavgiften for personbiler. På grunn av den uheldige virkningen av å øke avgiftene på varebiler og minibusser med 5 %, særlig for småbedrifter, vil disse medlemmer også gå imot dette forslaget. Disse medlemmer ser på Regjeringens forslag om å fryse engangsavgiften som positivt, men ønsker å redusere denne ytterligere. Disse medlemmer vil foreslå endringer i verdiavgiften som innebærer at engangsavgiften reduseres med ytterligere 1.600 kroner pr. bil. Ved ikke å endre på avgifter for bruk av bil vil disse medlemmer med dette bidra til å vri avgiften fra det å holde bil til det å bruke den, samtidig som det totale avgiftsnivået reduseres.

20.4.6 De enkelte departementene

Utenriksdepartementet

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av målet om å redusere de totale offentlige utgifter også foreta reduksjoner i bistandsbudsjettet. Disse medlemmers budsjettopplegg vil likevel innebære at Norge fortsatt ligger i verdenstoppen når det gjelder bistand.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Disse medlemmene viser til avsnittet om økt satsing på undervisningssektoren.

Kulturdepartementet

       Disse medlemmer legger opp til et kulturbudsjett som gjør det mulig å videreføre bevilgningene til kulturformål omlag på 1993-nivå. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere Regjeringens forslag med ca 95 mill. kroner. I tillegg blir pressestøtten foreslått redusert med vel 210 mill. kroner.

Justisdepartementet

       Disse medlemmene viser til at Høyre øker bevilgningene til kriminalitetsbekjempelse, særlig til politi- og lensmannsetaten der bevilgningen økes med ca 100 mill. kroner.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Disse medlemmer viser til at Høyres generelle skatte- og avgiftspolitikk vil ha sterke positive effekter for næringslivet i distriktene. På denne bakgrunn går disse medlemmer lenger enn Regjeringen i å stramme inn på statlige overføringer, låne- og garantiordninger til næringsutvikling i distriktene. Som et ledd i å redusere de offentlige utgiftene har flere poster knyttet til næringsutvikling i distriktene blitt redusert, til sammen 429 mill. kroner. Videre er arbeidsmarkedsmidler og andre sysselsettingstiltak redusert med 1.460 mill. kroner., samt 100 mill. kroner i redusert bevilgning til Arbeidsmarkedsetaten. Overføringene til integreringstilskudd i kommunene for flyktninger er redusert med vel 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til avsnittet om en ny giv i kommunesektoren.

Sosialdepartementet

       Disse medlemmer viser til at Høyres opplegg for et nytt finansieringssystem for helsevesenet innebærer at flere vil få et bedre helsetilbud enn i dag. Av totale reduksjoner på Sosialdepartementets budsjettet på 2,8 mrd. kroner utgjør en omlegging av sykelønnsordningen 2,3 mrd. kroner. Resten fordeler seg på en rekke poster, herunder trygdeetaten, avtalefestet pensjon. Disse medlemmer foretar videre en økt bevilgning til luftambulansetransport i indre Sør-Norge på 9 mill. kroner.

Barne- og familiedepartementet

       Disse medlemmer viser til avsnittet om en ny giv for barnefamilier.

Næringsdepartementet

       Disse medlemmer viser til at Næringslovutvalget bør gjøres permanent, og vil påpeke at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet 1993 hevdet å ha omorganisert arbeidet med sikte på raskere behandling av de forslag utvalget kom med. Disse medlemmene har merket seg at kun tre av 12 tiltak har latt seg gjennomføre det siste året, og vil påpeke at arbeidet med å forenkle og forbedre lover og regler med et slikt tempo tar for lang tid i forhold til alle de små og mellomstore bedriftene som i dag sliter med skjemavelde og byråkrati.

       Disse medlemmer finner det rimelig å stille de samme utbyttekrav til Statoil som i fjor, og går derfor inn for å øke utbyttekravet til 1.400 mill. kroner. Dette vil stille ytterligere krav til Statoil om å opptre som et selskap på forretningsmessige vilkår i konkurranse med andre selskaper på norsk sokkel.

Fiskeridepartementet

       Disse medlemmer har merket seg den positive utviklingen i fiskerinæringen, og den kraftige nedbyggingen av statsstøtte som har foregått i løpet av de siste år. Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med bedre utnyttelse av fangstressursene, bl.a. gjennom innføring av et system av omsettelige kvoter vil bidra til dette. Fiskeridepartementets budsjett er redusert med tilsammen 86 mill. kroner fordelt på ulike områder.

Landbruksdepartementet

       Disse medlemmer viser til at reduksjonene på Landbruksdepartementets budsjett i hovedsak relaterer seg til en vesentlig reduksjon i omfanget av jordbruksavtalen og en reduksjon av landbruksbyråkratiet.

Samferdselsbudsjettet

       Disse medlemmer har i årets budsjett foretatt vesentlige omprioriteringer fra drift til investeringer i vegsektoren. Dette betyr en netto økt satsing på infrastruktur i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer finner det urimelig at tidligere ansatte i statlige forvaltningsbedrifter skal ha andre omskoleringsmuligheter enn andre som mister arbeidet og går derfor imot bevilgninger til NSB og Televerket til disse formål.

       Disse medlemmer vil gå inn for å opprettholde et velfungerende tjenestenivå for posttjenester over hele landet, og stiller seg skeptisk til omfanget av forslag om å redusere antall postkontor i distriktene. Disse medlemmer ønsker en rasjonalisering i Postverket, men da først og fremst i de sentrale organisasjoner og på en måte som ikke forringer postens servicenivå for forbrukerene. Disse medlemmer vil også stille krav om at Postgiro skal gå med et overskudd på 40 mill. i 1994. Dette innebærer at den reelle subsidieringen av Postgiro reduseres med 200 mill. kroner. Samtidig stilles det krav om kostnadsreduksjoner på samme nivå i Postverket.

Miljøverndepartementet

       Disse medlemmer har i en budsjettmessig vanskelig situasjon valgt å prioritere særlig to områder innen Miljøverndepartementets budsjett. Dette er økte midler til kalking av vassdrag, samt en ytterligere opptrapping av brannvernarbeidet i norske stavkirker.

Administrasjonsdepartementet

       Disse medlemmer vil særlig vise til at forbrukersubsidiene gjennom lovfestet merverdiavgiftskompensasjon fremdeles belaster statsbudsjettet med nesten én mrd. kroner, til tross for at et stort flertall i Overføringsutvalget, inkludert nåværende administrasjonsminister Nils Totland, gikk inn for å fjerne disse.

Finansdepartementet

       Disse medlemmer viser til et effektivisseringspotensiale i flere av de underliggende etatene, samt en vesentlig reduksjon i netto renteutgifter som følge av lavere underskudd som bakgrunn for reduksjon på Finansdepartementets budsjett med 534 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet

       Disse medlemmer viser til at Høyre står fast ved Forsvarskommisjonens anbefaling.

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift:

Tabell 6. Hovedtall for Høyres omprioriteringer

20.5 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil uttale:

1. Politisk sammenfatning

       Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1994 betyr at « jobb nr. 1 » er utsatt på ubestemt tid. Arbeidsløsheten vil være på 6 % - like høy neste år som i 1993 - dersom ikke politikken legges om. Regjeringen demper sitt eget ambisjonsnivå i miljøpolitikken, strammer inn på Miljøverndepartementets budsjett og oppfyller ikke engang sine egne planer når det gjelder jernbanesatsing. Kommunene som utfører de viktigste oppgavene i et velferdssamfunn - nemlig de tjenestene som er viktigst for velferd og trygghet - får ikke bevilgninger i tråd med de oppgavene de er pålagt. Regjeringen foretar et kunstgrep i bistandsbudsjettet som Arbeiderpartiet tidligere har avvist - for å kamuflere et direkte kutt i innsatsen overfor de fattigste i verden.

       Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1994 betyr « stø kurs » i forhold til de usolidariske omprioriteringene som er foretatt de siste tre årene - og som har fått bred tilslutning i Stortinget. Skattereformen ga 5,6 mrd. kroner i skattelette - mest til dem med høye inntekter og lav gjeld. Samtidig er det foretatt betydelige innstramminger i folketrygden - uten at man har en oversikt over hvem og hvordan disse innstrammingene rammer.

       Overføringene fra husholdningene gjennom momsøkning og til næringslivet gjennom avgiftslettelser var på nærmere 7 mrd. kroner i den « næringslivspakka » som stortingsflertallet vedtok for 1993. Dette kommer i tillegg til den moderasjonen som arbeidstakerorganisasjonene har vist i de siste års lønnsoppgjør. Disse utgiftslettelsene for næringslivet har ikke betydd lavere arbeidsløshet. Aksjonærene har imidlertid fått utbetalt over 10 mrd. kroner i utbytte så langt i år.

       De omfordelingene i det norske samfunnet som har skjedd de siste årene - og som « stø kurs » er en videreføring av - kan kort oppsummeres:

       Det er derfor behov for å gjenreise solidariteten - og en alternativ solidarisk politikk.

2. Sosialistisk Venstrepartis hovedprofil - stikkord

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994 følger den konsekvente politiske linje som Sosialistisk Venstreparti har stått for i Stortinget fram til idag.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett omfordeler fra høyinntektsgrupper og store formuer til de områdene i samfunnet der behovene for flere arbeidsplasser er størst; miljø og omsorg. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett vil skape 30.000 flere arbeidsplasser enn Regjeringen legger opp til.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett øker utgiftene i statsbudsjettet med 13,8 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 7,7 mrd. kroner og det omdisponeres innenfor budsjettet for 6,1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett følger Regjeringens forslag til budsjettbalanse.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994 vil gjenreise:

3. Generasjon - fordeling

       Sosialistisk Venstreparti mener at fordelingsspørsmål nasjonalt og globalt står sentralt i utformingen av en politikk for det 21. århundre. Forskjellene mellom arbeidsledige og sysselsatte, gjeldstyngede og formuende, middagsgenerasjonen og ungdom, syke og friske og mellom u-land og i-land er store og økende. En politikk for full sysselsetting, bærekraftig miljøutvikling og internasjonal utjevning er en politikk for rettferdig fordeling.

       Forskjellen har økt mellom de etablerte og de som skal etablere seg i Norge. Ungdomsledigheten i Norge er i Europa-toppen, studiekøene vokser og miljøproblemene er lenger unna en løsning enn for noen tidligere generasjon. Dette kommer i tillegg til høye etableringskostnader i form av høye realrenter etter skatt. Først midt på 80-tallet ble realrenten etter skatt positiv, etter at inflasjon, større skattefradrag og lavrentepolitikken hadde gjort det mer lønnsomt å låne enn å spare for to hele generasjoner etter annen verdenskrig. De generasjonene som fikk drahjelp av positive konjunkturer, billige lån og full sysselsetting har senere fått bedre vilkår for sparing enn noen annen periode etter krigen. Inflasjonen er svært lav og skatten både på renteinntekter og formue ble senket kraftig ved skattereformen.

       Dette er noe av bakgrunnen for den økende generasjonsforskjellen mellom de som er veletablert og de som nå skal etablere seg.

       Sosialistisk Venstreparti er derfor svært uenig i den fordelingspolitikk Regjeringen har foreslått for 1994. Regjeringen fremmer et budsjettforslag som ikke vil senke arbeidsledigheten. Studielånsrenten vil med Regjeringens forslag bli den høyeste av de personrettede statsbankrentene og høyere enn renten på boliglån i private banker. Den offentlige miljøvernsatsingen ble foreslått redusert og Miljøverndepartementet ble budsjettets store taper. Regjeringen foreslo å ta fra bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningetiltak i Norge og å overføre ytterligere midler fra bistandsbudsjettet til eksportstøtte for norske bedrifter. Helhetsbildet er derfor at Regjeringen har fremmet et budsjettforslag for økte forskjeller nasjonalt og internasjonalt.

       Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett lagt vekt på rettferdig fordeling. Derfor fremmer Sosialistisk Venstreparti et budsjettalternativ som skaper anslagsvis 30.000 flere arbeidsplasser enn Regjeringens forslag. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett gir også en klart bedre miljøkvalitet, gjennom økte miljøavgifter og en kraftig satsing på enøk, vannmiljø- og avfallstiltak, jernbane og annen miljøvennlig kollektivtrafikk. I det alternative budsjettet legger Sosialistisk Venstreparti opp til en langt mer rettferdig fordeling, både gjennom økt inntekts- og formuesskatt for høytlønte og formuende, økt sysselsetting og lavere statsbankrenter.

       Den vestlige verdens ansvar for de store internasjonale ulikhetene krever en økt innsats for utjevning. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bistandsbudsjettet med ca 750 mill. kroner utenom de 554 mill. kronene Regjeringen foreslår overført til flyktninger i Norge.

4. Styring av økonomien

       Sosialistisk Venstreparti mener at i et verdenssamfunn der eiendomsretten over kapital og naturressurser er den viktigste forutsetningen for makt og dominans over vårt felles miljø og over enkeltmenneskers levekår, blir hovedutfordringen hvordan, og etter hvilke mål, kapital skal styres og eiendom fordeles. Dersom premissene for en global handel skal legges av dem som idag har makt over kapital og eiendom, betyr det økt frihet for at de sterkeste kapitalinteressene skal få enda større makt. Dersom kapital uhindret og på sekunder kan bevege seg over hele verden etter hvor avkastningen er størst, betyr det at det enkelte lands muligheter til å styre økonomien etter viktige samfunnsmål er svært begrenset. Det er derfor ikke mulig å ha ideelle mål for en rettferdig fordeling, full sysselsetting og en ansvarlig miljøpolitikk, uten å ha en strategi for hvordan kapitalen skal styres.

       Internasjonalisering av økonomien har betydd at den styrbare enheten som den enkelte nasjonal utgjorde, har mistet vesentlig kontroll og makt. I Norge ble de viktigste sosialdemokratiske økonomiske styringsredskapene fjernet i 80-årene og begynnelsen av 90-årene. Disse ble innført etter krigen og har vært en viktig forutsetning for å kunne utvikle den norske velferdsstaten og en viktig grunn til at arbeidsløsheten i Norge har vært lav sammenlignet med mange andre land. Stortingsflertallet har valgt å flytte viktige politiske og økonomiske beslutninger fra folkevalgte organer til markedet. Dette har vært en del av en aktiv tilpasning til EFs indre marked, og en villet politikk fra stortingsflertallets side for økt internasjonalisering av norsk økonomi. En mer liberalistisk økonomisk politikk er en viktig årsak til den omfattende bankkrisen, det høye rentenivået og til ny etterkrigsrekord i arbeidsløshet.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at EFs målsettinger står i direkte motsetning til de målsettinger og virkemidler Sosialistisk Venstreparti ønsker å bruke for å skape et bedre samfunn. Et norsk medlemskap i EF vil frata Norge handlefrihet og valgmuligheter på en rekke viktige områder.

       Distriktene vil være spesielt utsatt dersom Norge blir medlem av EF fordi en politikk for spredt bosetting settes under et langt hardere press. En rekke ulike støttetiltak er forbudt i EF og kontroll over naturressurser vil med et EF-medlemsskap i stadig større grad overlates til markedskreftene.

       Norge har en økonomi som i stor grad er basert på konjunkturutsatt eksport. EFs regler legger begrensninger på muligheten for å brukes statsbudsjettet aktivt til å motvirke at et kortsiktig fall i f.eks. oljeprisene, slår direkte inn i norsk økonomi, fordelingspolitikk og sysselsetting. Den norske velferdsstaten vil skvises fordi de offentlige inntektene begrenses av regler for skatter og avgifter.

       De senere årene har stortingsflertallet - alle unntatt Sosialistisk Venstreparti - systematisk flyttet makt fra folkevalgte organer til markedet. Dette har vært en bevisst EF-tilpasning. Deregulering av bank- og finansmarkedet og boligmarkedet og fjerning av valultakontroll har ført til økt spekulasjon og påført samfunnet store tap. Dereguleringen har også ført til økte forskjeller, økt ledighet og en svekket miljøpolitikk.

       EØS-avtalen vil ytterligere fjerne styringsmuligheter for å nå viktige samfunnsmål. Et medlemskap i EF-unionen vil sterkt begrense mulighetene for å føre sosialdemokratisk politikk.

       Sosialistisk Venstreparti mener at strukturpolitikken er minst like viktig for hvordan samfunnet utvikles som finanspolitikken. Full sysselsetting, en rettferdig fordeling og et bedre miljø kan ikke oppnås når det offentlige må bruke store ressurser for å rette opp skadevirkningene av private aktørers handlinger. Sosialistisk Venstreparti vil derfor føre en politikk for økt samfunnsmessig styring av ressursene, slik at flere valg blir i overenstemmelse med samfunnets behov og til fellesskapets beste.

       En politikk for økt styring krever at Norge ikke går inn i EF-unionen. EØS-avtalen, den norske tilknytningen til ecu og andre vesentlige nedbygginger av norske styringsmuligheter har ført til økt spekulasjon, større konsentrasjon av kapital og eiendom, høy arbeidsløshet og større forskjeller.

Eierstruktur i bankene

       Styring av økonomien for å løse de viktigste oppgavene i samfunnet krever økt kontroll med kapital- og valutabevegelsene. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å beholde de statlige aksjene i krisebankene og aktivt utnytte det statlige eierskapet. I en deregulert økonomi er eiendomsretten til bankene og andre viktige samfunnsinstitusjoner avgjørende for muligheten til å føre en nasjonal politikk. Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag som sikrer staten majoriteten av aksjene i de forretningsbankene som staten overtok etter bankkrisa. Det skal ikke selges aksjer fra disse til private før det er sikret at framtidig eierstruktur er endelig avklart. »

Statsbankene

       Også de tradisjonelle statsbankene må utnyttes aktivt for å oppnå overordnede samfunnsmål, først og fremst knyttet til fordeling, distriktspolitikk og verdiskapning. Rentene i statsbankene må derfor senkes, slik at statsbankene kan tilby lån som er billigere enn private banker. De synkende rentene i private banker har ført til kundeflukt fra statsbankene, noe som bidrar til å svekke statsbankenes stilling. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om å senke rentene i statsbankene med 1 - 1,5 %.

Pengepolitikken

       Det norske rentenivået falt kraftig da den norske krone ble frikoblet fra EF-valutaen ecu. Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet på Stortinget som var imot å knytte den norske krona til ecu. Figur 1 under, realrente etter skatt, viser hvor kraftig renten har steget for husholdningene frem til frikoblingen i desember 1992.

Figur 1: Utviklingen i realrente etter skatt

(Figur utelatt.)

       For å sikre et lavt rentenivå og handlefrihet i den økonomiske politikken er det avgjørende at krona ikke igjen kobles til ecu. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjøre det klart at den norske krona ikke på nytt skal knyttes til EF-valutaen ecu. »

Valutaspekulasjon

       Den store valutauroen i forbindelse med spekulasjonen omkring fremtiden til EFs valutasystem, ecu, viste hvor sårbart et lands økonomi er for spekulasjon og destabiliserende valutabevegelser når alle valutareguleringer er fjernet. Kortsiktige og spekulative valutatransaksjoner er en trussel mot det enkelte lands mulighet til å drive en aktiv politikk for full sysselsetting og rettferdig fordeling. Sosialistisk Venstreparti har en rekke ganger i Stortinget fremmet forslag om å begrense valutaspekulasjon. Sosialistisk Venstreparti vil på nytt sette saken på dagsorden og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å vurdere positive og negative virkninger av å innføre en avgift på valutatransaksjoner over landegrensene, både som ensidig norsk tiltak og som et internasjonalt virkemiddel mot spekulasjon. »

Avgift på annenhånds aksjeomsetning

       Utover høsten 1993 har Oslo Børs satt nye omsetningsrekorder. I den samme perioden har tilførselen av ny kapital fortsatt på det samme lave nivået og investeringene i norsk næringsliv har sunket, som i foregående år. Det er ingen sammenheng mellom omfanget av annenhånds aksjeomsetning og verdiskapning og økt sysselsetting. Tvert imot vil et høyt nivå på aksjeomsetningen virke destabiliserende, ved at det gjør det lettere å kjøpe opp bedrifter for å « ribbe » dem for verdier eller for å spekulere i kursgevinster. Til og med oktober har aksjeutvidelsene utgjort 5 % av den samlede omsetningen på Oslo Børs, og utenom den ekstraordinære utvidelsen i UNI Storebrand, har aksjeutvidelsene bare stått for drøyt 2 % av omsetningen.

       Sosialistisk Venstreparti vil fremme det langsiktige eierskap og fremmer derfor forslag om å innføre en avgift på annenhånds omsetning av aksjer i alle norske selskaper. Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en avgift på 1 % for annenhånds omsetning av aksjer i alle norske selskaper og at denne avgiften knyttes til registreringer av eierskifte i Verdipapirsentralen. »

Begrensning i utbytte til eiere i norsk næringsliv

       Økt styring med økonomien innebærer at verdier som skapes i fellesskap blir brukt til felles beste. I 1993 har utbetalingene av utbytte til eierne i næringslivet steget kraftig. Bladet Kapitals oversikt over 150 selskaper viser at disse har økt utbyttet med 39 % fra regnskapsåret 1991 til 1992. Dette er resultatet av en skatteomlegging som har gjort utbetalt utbytte skattefritt på eierens hånd og av omfattende avgiftslettelser uten noen form for krav om gjenytelser.

       Selskapene som betaler ut store deler av overskuddet i utbytte svekker egen evne til å tåle motgangsperioder.

       Sosialistisk Venstreparti mener dessuten det er usolidarisk og galt at samfunnets avgiftsinntekter skal reduseres for å sikre norsk næringsliv når det ikke fører til at norske arbeidsplasser sikres, men til at eierne får større inntekter utbetalt. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag som begrenser aksjeselskapenes muligheter til å dele ut utbytte og som begrenser topplederlønningene i næringslivet. »

5. Arbeidsløshet

       Den kraftig stigende arbeidsledigheten fra midten av 80-årene har betydd økte forskjeller. Arbeidsledigheten utgjør også sløsing med samfunnets viktigste ressurs, mennesker. I tillegg utgjør arbeidsledigheten den kraftigste økningen i de offentlige utgiftene. I 1993 koster dagpenger og tiltaksplasser vel 20 mrd. kroner. Figur 2 under, utviklingen i overføringer, viser at dagpengeutbetalingene har hatt den klart høyeste veksten av overføringene til private. Dette viser både hvilken belastning arbeidsledigheten er for hele Norge og at man ikke kan unngå økte overføringer uten å fjerne årsaken til økningen, den høye arbeidsledigheten.

Figur 2: Utviklingen i overføringer 1980-92.

(Figur utelatt.)

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994 følger hovedlinjene i Sosialistisk Venstrepartis alternativ for 1993. Statistisk sentralbyrå beregnet virkningene av Sosialistisk Venstrepartis alternativ for 1993 til 30.000 nye sysselsatte. Sosialistisk Venstreparti vil også i år få beregnet makro-effekter av budsjettalternative i Statistisk sentralbyrå.

       Den viktigste grunnen til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ skaper flere arbeidsplasser enn Regjeringens budsjettforslag er at Sosialistisk Venstreparti styrker kommuneøkonomien med over 6 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Dette skaper arbeidsplasser innenfor omsorg, utdanning og miljø og ringvirkninger og oppdrag som har betydning for private bedrifter lokalt.

       Utover den direkte effekten av Sosialistisk Venstrepartis bevilgningsforslag, har næringspolitikken og strukturpolitikken betydning for å få ned arbeidsledigheten. Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere rente i næringsbankene og endrede retningslinjer for SND, slik at det åpnes muligheter for å ta økt risiko. Sosialistisk Venstreparti foreslår også økte bevilgninger til kommunale næringsfond, tilskudd til NOR-flåten og tiltak for økt produksjon for hjemmemarkedet.

Deling av arbeid

       Sosialistisk Venstreparti foreslår tiltak som setter diskusjonen om deling av arbeid på den politiske dagsorden. Dette gjelder både tiltak for redusert overtidsarbeid og forsøk med kortere arbeidstid.

       Samtidig som ledigheten er i ferd med å bite seg fast på et høyt nivå, har bruken av overtid tiltatt i Norge. Det arbeides rundt 70.000 årsverk i overtid i Norge. Dette er i stor grad ekstraarbeid som kunne vært utført av ordinært ansatte. For å hindre at arbeidsgivere spekulerer i systematisk underbemanning og utnytter arbeidstakernes svake stilling i en situasjon med svært høy arbeidsledighet, foreslår Sosialistisk Venstreparti at overtidsarbeid pålegges en ekstra arbeidsgiveravgift. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti styrke Arbeidstilsynets muligheter til å overholde arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtidsarbeid.

       Sosialistisk Venstreparti vil oppmuntre til forsøk med 6-timers arbeidsdag i kommuner, fylker og private bedrifter. Disse forsøkene må både vurderes ut fra ønsket om deling av arbeid som en langsiktig strategi for full sysselsetting og ut fra ønsket om å redusere sykefravær og uføretrygd. Lavere utgifter til sykelønn og uføretrygd betyr lavere utgifter for Folketrygden. Det er derfor rimelig at staten bidrar til forsøk på dette området. Sosialistisk Venstreparti foreslår en egen bevilgning til forsøk med 6-timers arbeidsdag på 8 mill. kroner og en egen bevilgning på 1 mill. kroner til en sentral oppsummering av erfaringer med ulike forsøk med 6-timers dag.

Ungdomsledigheten

       Ungdomsledigheten i Norge ligger i Europa-toppen. Figur 3, ledigheten for ulike aldersklasser, viser at det er like mange arbeidsledige under som over 30 år i Norge.

Figur 3: Antall arbeidsledige etter alder og kjønn

(Figur utelatt.)

       For å bedre ungdoms muligheter på arbeidsmarkedet foreslår Sosialistisk Venstreparti at ungdom under 25 år får lavere arbeidsgiveravgift, gradert etter alder.

       Sosialistisk Venstreparti omfordeler også fra de økende statlige bevilgningene til kortsiktige arbeidsmarkedstiltak til ordinære arbeidsplasser i kommunene og bedret kvalitet på Reform 94. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti øke antallet studieplasser og bedre studiefinansieringen for å øke gjennomstrømmingen på universiteter og høgskoler.

6. Miljø

       FNs store miljø- og utviklingskonferanse i Rio i juni 1992 trakk opp enkelte linjer for det videre internasjonale miljø- og utviklingsarbeidet. Vedtakene fra konferansen er bare i liten grad forpliktende for de landene som deltok. Derfor er det svært skuffende for Sosialistisk Venstreparti å oppleve at det for andre år på rad legges opp til en reduksjon i bevilgningene til miljø- og utviklingstiltak i statsbudsjettet.

       Det grunnleggende miljø- og utviklingsproblemet er den forbruksveksten vi opplever i nord som, kombinert med en kraftig befolkningsvekst i sør, forsterker den skeive fordeling av ressurser som vi allerede i dag finner mellom nord og sør.

       Det er ikke mulig utfra statsbudsjettet å kunne si noe klart om hvordan dette bidrar til endringer i de globale miljø- og utviklingsforhold. Budsjettet bygger imidlertid i all hovedsak på regjeringens langtidsprogram, der det legges opp til et økende uttak av ressurser bl.a gjennom en dobling av det private forbruk i Norge fram mot 2030, og en vekst i CO₂ -utslippene langt ut over det målet som er satt. Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at partiet tidligere har tatt opp spørsmålet om å få vurdert den totale effekt statsbudsjettet har på miljø- og utviklingsforhold.

       Miljøforhold må etter Sosialistisk Venstrepartis syn være en grunnleggende premiss i arbeidet for økt sysselsetting. Snarere enn å legge til rette for økt forbruk av varer i framtida, bør en satse på økt sysselsetting innenfor omsorg og annen tjenesteyting, slik det bl.a er påpekt av Trygve Haavelmo, norsk nobelprisvinner i økonomi. En slik satsing vil bidra til å løse store oppgaver innen f.eks helsevern, eldreomsorg og barnevern - satsingsområder for Sosialistisk Venstreparti - samtidig som vi ikke belaster jordas økosystemer med ytterligere forbruk av begrensete ressurser og gjennom økte forurensnings- og avfallsproblemer. I tillegg kommer de mulighetene som ligger i å ta i bruk mer miljøvennlige teknologier og rutiner, f.eks gjennom energiøkonomisering og inneklimatiltak, opprydning i avfalls- og avløpssystemet, restaurering og ivaretaking av kulturminner og kulturmiljøer m.v.

Internasjonale forpliktelser

       Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 1994 tar våre internasjonale miljøforpliktelser på alvor. Sentralt står våre målsettinger om å stabilisere CO₂ -utslippene, og redusere NO_x -utslippene. Dette vil særlig kreve innsats på samferdselsområdet.

       Sosialistisk Venstrepartis budsjett viderefører en kraftig dreining av investeringer fra veg til jernbane. Etter Sosialistisk Venstrepartis syn er den satsing som ligger i Norsk Jernbaneplan for 1994-97 nødvendig for å kunne skape en moderne og - i forhold til andre og mer miljøskadelige transportformer - mer konkurransedyktig jernbanetransport i Norge. Samtidig må investeringene i en del av de større vegprosjekter reduseres, også fordi disse investeringene står i direkte motsetning til investeringer i jernbanenettet.

       Sosialistisk Venstreparti øker CO₂ -avgiftene med 40 øre/l. Dette er en nødvendig opptrapping dersom vi skal ta på alvor våre miljøforpliktelser, jf. ulike utredninger som har vært gjort vedrørende nivå på norske miljøavgifter; snarere er det grunn til å tro at det må atskillig høyere avgift til, avhengig av hvilke andre virkemidler som brukes.

       Sosialistisk Venstreparti gikk ved behandlingen av hovedflyplasspørsmålet inn for en redusert utbygging av Gardermoen, utfra en målsetting om å redusere og stoppe veksten i flytrafikken til og fra Østlands-området. Sosialistisk Venstrepartis alternativ innebar bl.a at det ikke bygges ny rullebane. Sosialistisk Venstreparti følger opp dette alternativet ved å foreslå reduserte bevilgninger til flyplassutbyggingen. Sosialistisk Venstreparti foreslår også en avgift på flyreiser i Sør-Norge der tog er et alternativ - 100 kroner pr. reise - for å stimulere til overgang til mer miljøvennlig persontransport.

       Sosialistisk Venstreparti tar også Norges forpliktelser gjennom Nordsjøavtalen, og det som ble sagt av Stortinget i den forbindelse (jf. Innst.S.nr.162 (1992-1993)), på alvor, ved å øke bevilgningene til avløpstiltak. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke det statlige bidraget ved bygging av renseanlegg, for ikke å pålegge de aktuelle kommuner og deres innbyggere urimelige belastninger i forhold til våre internasjonale forpliktelser.

Kamp mot miljøkutt

       Sosialistisk Venstreparti foreslår at ordningene med ENØK-tilskudd og tilskudd til introduksjon av nye energikilder videreføres. Etter Sosialistisk Venstrepartis syn kan ikke behovet for en reduksjon i det totale energiforbruket i Norge « trylles bort » ved hjelp av et mer deregulert energimarked. Nettopp i en situasjon der ENØK-tiltak og innføringen av mer miljøvennlige alternativer går merkbart ned, må bevilgningen til slike tiltak økes.

       Sosialistisk Venstreparti står fast ved stortingsflertallets ønske om å innføre en grunnavgift på engangsemballasje for å understreke den kvalitative forskjell mellom ombruk og gjenvinning. Sosialistisk Venstreparti vil samtidig legge forholdene til rette for å sikre Norges eneste gjenvinningsanlegg for glass.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke midlene til kalking av vassdrag fra de foreslåtte 28 millioner kroner til 70 millioner kroner. Beregninger foretatt av Landbrukshøyskolen viser at de øknomiske tapene på grunn av forsuring i Norge kommer opp i milliardbeløp, kanskje så høgt som 3 milliarder kroner. I en slik situasjon er det ikke riktig å legge opp til en reduksjon i bevilgningen til kalking. Sosialistisk Venstreparti viser i den sammenheng til at tall fra Norsk Institutt for Vannforskning antyder at det er behov for bevilgninger i størrelsesorden 400 millioner kroner årlig for å motvirke konsekvensene av sur nedbør i Norge.

7. Kommuneøkonomien

       Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens budsjettopplegg for kommunesektoren innebærer reelle innskrenkinger i den kommunale driften. Viktige oppgaver for tilsammen ca 1,4 mrd. kroner er lagt inn i et rammetilskudd som er redusert med ca 1,1 mrd. kroner. Regjeringen legger derfor til grunn at kommunenes skatteinntekter vil stige kraftig. Regjeringen legger også opp til at kommunene må basere en større del av inntektene på gebyrer og egenandeler. Sosialistisk Venstreparti går imot slike urettferdige avgifter, som i stor grad virker som en ekstraskatt på de med lave inntekter og dårlig helse.

       Sosialistisk Venstreparti mener at kommunesektoren har en avgjørende rolle i det norske velferdssamfunnet. Kommunene utfører de viktigste oppgavene innen bl.a. helse- og omsorgsarbeid, utdanning og miljøarbeid. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ økes derfor rammetilskuddene og de øremerkede tilskuddene til primærkommunene og fylkeskommunene med tilsammen h.h.v. 9 % og 7,6 % utover Regjeringens forslag. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til en rekke vesentlige kommunale oppgaver utenom rammetilskuddene, ikke minst innen samferdsel og miljøarbeid.

       På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti har Finansdepartementet i brev av 28. oktober opplyst at kommunale næringsfond har ført til at det er etablert virksomheter tilsvarende 8-9 årsverk pr. mill. kroner i støtte siden 1987. Departementet opplyser også at det særlig er næringssvake kommuner som har benyttet ordningene. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke de kommunale næringsfondene med 250 mill. kroner.

       Stortingets vedtak om lovfestet rett til videregående opplæring, Reform 94, er ikke fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger i Regjeringens budsjettforslag. Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke opplæringen og etterutdanningen i forbindelse med reformen.

8. Statsbankene

       Statsbankene utgjør en viktig del av de politiske virkemidlene i Norge. Gjennom lavere rente og sosiale tildelingskriterier har statsbankene bidratt til bl.a. sosial boligbygging. I distrikts- og næringspolitikken har statsbankene bidratt til å gi kreditt til virksomheter og arbeidsplasser der folk bor, og på den måten bidratt til å opprettholde Norges bosetningsmønster.

       Etter Norges frikobling fra ecu har rentene i Norge sunket markert, og var i oktober 1993 ca 4,5 % lavere enn i oktober 1992. Sosialistisk Venstreparti mener dette ikke er fulgt opp tilstrekkelig i Regjeringens forslag til rentesatser i statsbankene. Gjennom 1993 har stadig flere lånekunder i Husbanken flyttet sine lån til private banker. Dermed mister også Husbanken inntekter på sikt. Dersom statsbankene skal beholde sin viktige rolle i den økonomiske politikken må rentesatsene være billigere enn renten på private lån. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om å senke renten i alle statsbankene med 1 eller 1,5 prosentpoeng. Sosialistisk Venstrepartis forslag innebærer følgende statsbankrenter:

9. De enkelte departementene

Utenriksdepartementet

       Et flertall av menneskene i verden lever i fattigdom og nød, et lite mindretall lever i materiell overflod. Norge er ett av verdens rikeste land. Derfor har Norge et helt spesielt ansvar for å yte bistand. Dette er et ansvar en ikke har tatt innover seg i tilstrekkelig grad. Det viser regjeringens forslag til bistandsbudsjett sørgelig klart. Sosialistisk Venstreparti tar sterk avstand fra de betydlige kutt som er foreslått i bistandsbudsjettet. For Sosialistisk Venstreparti er det et hovedmål å øke innsatsen mot global fattigdom og globale miljøproblemer, og ikke å redusere den.

       Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke bevilgningene til bistand til Afrika og Mellom-Amerika med 255 mill. kroner. Samtidig økes bevilgningene til miljøtiltak og støtten til Øst- Europa med 205 mill. kroner. Innskudd til de internasjonale finansinstitusjoner og støtte til næringslivet vil få reduserte bevilgninger med Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker forøvrig å øke bevilgningene til KSSE. Å satse på et all-europeisk sikkerhetssystem, der alle Europas land deltar på like fot, vil være en hovedsak for Sosialistisk Venstreparti i årene som kommer. På samme måte ønsker Sosialistisk Venstreparti å kutte all støtte til Vestunionen.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti legger også i år opp til en sterk vekst i kommunesektoren. Til tross for en synkende renter noe som skulle tilsi en styrket økonomi, er investeringene i sektoren bekymringsfullt lave. Kommuner og fylkeskommuner har både direkte og indirekte stor betydning for sysselsettingsutviklingen. En god økonomi i kommunesektoren er også en forutsetning for et godt og effektivt tjenestetilbud i hele landet.

       Dårlig økonomi i mange kommuner hindrer kommunal innsats for økt sysselsetting og et godt tjenestetilbud i hele landet. Det er dårlig sammenheng mellom de oppgaver kommunesektoren blir tillagt og de midlene som stilles til disposisjon for å løse disse oppgavene. Dette gjelder bl.a. Reform -94 som hvis den skal bli vellykket er avhengig av økte rammer. Sosialistisk Venstreparti øker derfor det utgiftsutjamnende tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med tilsammen 1.400 mill. kroner. Dette utgjør for kommunenes vedkommende en økning på 4 % og for fylkeskommunene en økning på 5 %.

       I vår vedtok Stortinget å slå sammen sektortilskuddene til ett felles utgiftsutjamnende tilskudd. Denne omleggingen gikk Sosialistisk Venstreparti mot, bl.a. fordi dette innebærer mindre muligheter til å legge føringer på de midlene som bevilges til kommunesektoren. Sosialistisk Venstreparti har derfor økt de øremerkede tilskuddene innefor helse, kultur, skole og samferdsel med omlag 1,3 mrd. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti øker kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett med omlag 3 mrd. kroner. En vesentlig del av disse midlene går til styrking av kommuneøkonomien. Et annet satsingsområde innenfor departementets budsjettområde er næringspolitiske tiltak. Det foreslås bevilget omlag 375 mill. kroner til kommunale næringsfond og tilrettelegging for næringsvirksomhet. Innenfor SND - distriktsutvikling foreslår Sosialistisk Venstreparti 250 mill. kroner.

       Bostøtten over kommunaldepartementet er kuttet med omlag ¼ siden 1992. Bostøtten har forutsetning for å være målrettet og effektiv støtte til de som har lave inntekter og høye boutgifter. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke støttet til omlag samme nivå som i 1992.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår reduserte renter i Husbanken. Husbank I får en startrente på 5,5 % og topprenten settes til 7,5 %. Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag til markedsretting av husbankrenten.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Utdanning og kompetanseheving er et satsingsområde i Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ for 1994. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økes med nærmere 1,7 mrd. De prioriterte områdene innenfor grunnskolen er etterutdanning, utvidelse av rammetimetallet i barneskolen og bedring av læreboksituasjonen. Den nye arbeidstidavtalen for lærere gjennomføres uten at kommunene får kompensert fullt ut for merkostnadene. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det settes av en pott som kommuner kan søke for å unngå nedleggelser av skoler i utkantene.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning av overføringene til skolefritidsordningene for å sikre at egenandelen for foreldre blir mer lik uavhengig av hvor en bor.

       En viktig forutsetning for at Reform -94 skal bli vellykket er at det tilføres friske penger til reformen. Sosialistisk Venstreparti foreslår tilsammen 250 mill. kroner til styrking av etterutdanning, maskiner og ustyr, samt lærlingeordninga.

       Mange utdanningsmotiverte unge blir stående uten studieplass ved høgskoler og universiteter. Regjeringens budsjettforslag innebærer en reduksjon i antallet studieplasser. Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på 4000 studieplasser i høyere utdanning.

       Regjeringens forslag til studiefinansiering har med rette provosert studentene. Sosialistisk Venstreparti går imot forslag om å fjerne studiemoderasjon på reiser, bortfall av stipend ved forsinkelser, månedlige utbetalinger av lån og fjerning av fødselsstipend. Sosialistisk Venstreparti foreslår en stipendandel på 24 % med en opptrappingsplan til 30 % i løpet av perioden. Sosialistisk Venstreparti reduserer renten i lånekassen med 1 % til 7,5 %.

Miljøverndepartementet

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at Miljøverndepartementets budsjett gis en vekst på vel 30 % i forhold til 1993-budsjettet. Dette gir en total ramme på 3.600 mill. kroner, eller en økning i forhold til forslaget på 1 mrd. kroner. Rammen for Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er dermed noe høyere enn den var for 1993.

       Den vesentligste økningen i budsjettet er på tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak. Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning i aktiviteten på dette området, i tillegg til at tilskuddsdelen økes fra ordinært 25 % til 40 %. I tillegg til å øke utbyggingen av kloakkrenseanlegg slik at vi kan nå forpliktelsene i Nordsjøavtalen, forutsettes det at arbeidet med å sanere og utbedre kloakknettet forsterkes. Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dette er tiltak med god sysselsettingseffekt og svært stor samfunnsøkonomisk nytte, ikke minst fordi det vil redusere sjukdommer på grunn av lekkasjer mellom kloakk- og drikkevannsledninger.

       Selv om nedfallet av SO₂ over Norge og utslippene av NO_x har gått noe ned de siste år, er det stadig flere fiskevatn som blir fisketomme eller er alvorlig truet på grunn av forsuring. Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å ta et krafttak for å få reddet denne sentrale delen av vårt biologiske mangfold. Til tross for dette er det i forslaget til statsbudsjett lagt opp til redusert innsats. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en kraftig økning i tilskuddet til kalking, til 70 mill. kroner for 1994. I årene som kommer vil det være behov for en betydelig innsats på dette området.

       Forøvrig inneholder Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett for Miljøverndepartementet en satsing på lokale miljøtiltak med god sysselsettingseffekt. Dette gjelder ikke minst i det viktige arbeidet for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer.

Samferdselsdepartementet

       Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett for samferdselsdepartementet innebærer en vridning fra veginvesteringer til satsing på kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger. Økningen i budsjettet finansieres gjennom økte miljøavgifter både på biltrafikk og lufttransport, for å få til en ytterligere satsing på de mest miljøvennlige og energieffektive transportmidler.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere vegbevilgninger i sentrale strøk. I stedet økes bevilgningene til kollektivtransport og gang- og sykkelveger over riksvegbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke overføringen til fylkeskommunen med 250 mill. kroner, forutsatt brukt til kollektivtrafikk.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi NSB de investeringsrammer som er forutsatt i Norsk Jernbaneplan for 1994-97. Sosialistisk Venstreparti har med forundring registrert at regjeringen ikke har fulgt opp forutsetningene fra et klart flertall i Stortinget om en satsing på NSB, og i stedet foreslår en reduksjon i investeringene fra 1993 til 1994. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til investeringer i linja med 725 mill. kroner ut over regjeringens forslag, noe som er i tråd med den opptrappingsplan styret i NSB har lagt opp til i sin oppfølging av jernbaneplanen. Sosialistisk Venstreparti foreslår videre å øke bevilgningene til NSB med ytterligere 200 mill kroner, og forutsetter bl.a at takstene på tog ikke økes slik regjeringen har lagt opp til.

       Sosialistisk Venstreparti vil styrke kollektivtrafikken i storbyene med ytterligere 100 mill. kroner - og ikke øremerke dette kun til investeringer.

Utenriksdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti foreslår en kraftig økning av tilskudd til NOR-flåten. Situasjonen i den konkurranseutsatte delen av NOR-flåten er alvorlig, og dersom en ønsker å opprettholde de arbeidsplasser som fortsatt er igjen må tilskuddet økes betraktelig. Regjeringens forslag til tilskudd for 1994 vil ikke være tilstrekkelig til å bedre den alvorlige situasjonen for næringen. Samtidig må det legges til grunn klare forpliktelser for rederiene om sysselsetting av norske sjøfolk og krav om tilfredsstillende miljø- og sikkerhetsmessige tiltak.

       Sosialistisk Venstreparti har konsekvent arbeidet for nedbygging av NIS, og viderefører forslaget om en kraftig økning av gebyrsatsen. Videre foreslås det en styrking av skipskontrollen, sett i sammenheng med opprettelsen av kontrollstasjonen i Narvik. De mange forlis langs kysten vår forsterker behovet for en satsing på dette området.

Nærings- og energidepartementet

       Sosialistisk Venstreparti foreslår økt satsing på offentlige forsknings- og utviklingskontrakter. Det kan vises til gode erfaringer på dette området. Utviklingskontraktene avlaster mye av risikoen fra den enkelte bedrift, enten ved etablering eller ved utvikling av nye produkter eller teknologier. Her ligger det mange muligheter innenfor energieffektiviserings- og øvrig miljøteknologi, og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å prioritere forsknings- og utviklingskontrakter innenfor de nye vekstområdene.

       Videre ønsker Sosialistisk Venstreparti en økt vektlegging på industriell verdiskaping rettet inn mot hjemmemarkedet, og foreslår opprettelsen av et hjemmemarkedsråd. Sosialistisk Venstreparti ønsker at staten skal delta mer aktivt i verdiskaping og næringsvirksomhet gjennom statsbankene og et sett av virkemidler, som eksempelvis å stille lavere egenkapitalkrav og akseptere høyere risikovillighet. I denne sammenheng går Sosialistisk Venstreparti inn for en omorganisering av SND, med små- og mellomstore bedrifter som hovedsatsingsområde. Dette vil innebære en desentralisering av midler og ansvar. Konkret foreslås igangsetting av et prøveprosjekt, hvor prinsippene fra Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om oppbygging av Regionale Utviklingsselskaper RUS legges til grunn. Videre går Sosialistisk Venstreparti imot Regjeringens forslag om å ta vekk støtten til dagligvarebutikker i utkantstrøk.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere investeringene i olje- og gassvirksomhet gjennom SDØE med 1,5 mrd. kroner, og i stedet investere dette beløpet i næringslivet på fastlandet. Dette er en framtidsrettet profil på investeringene, både fordi det reduserer avhengigheten av inntekter fra denne virksomheten, og fordi miljøproblemene knyttet til petroleumsvirksomheten vil bli redusert.

       Budsjettforslaget innebærer en nedprioritering av bevilgninger til forskning på og introduksjon av nye fornybare energikilder. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke forskningsinnnsatsen på dette feltet gjennom Norges Forskningsråd. Sosialistisk Venstreparti foreslår også at det i 1994 bevilges 50 mill. kroner til introduksjon av nye, fornybare energikilder.

       Budsjettforslaget om å sanere tilskuddsordningene til energiøkonomisering vil føre til ytterligere redusert ENØK-innsats. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at ordningene fra 1993 videreføres, og også at det etableres en ordning med tilskudd til kommunale ENØK-tiltak. Tilsammen foreslås en økning på 225 mill. kroner i tillegg til det regjeringen bevilger for å avslutte ordningene.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår også å avslutte atomkraft-forskningen knyttet til Halden-reaktoren, og å redusere bevilgningen til IFE med 25 mill. kroner.

Fiskeridepartementet

       En moderne og effektiv kystflåte er det bærende element i Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitikk, og i stortingsperioden vil Sosialistisk Venstreparti arbeide for at kystfiskefartøy skal utgjøre ryggraden i den norske fiskeflåten. På sikt må fabrikktrålerflåten bygges helt ned og ferskfisktrålerflåten reduseres sterkt. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for en omlegging fra havfiske til kystfiske i tråd med tilrådingene i Agenda 21 fra Rio-konferansen 1992. Sosialistisk Venstreparti foreslå økte midler til oppsyn, kontroll og rettledningstjenester, og opprettholdelse av velferdstiltak som Regjeringen foreslår helt fjernet. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti avsatt midler for gjeldslettetiltak overfor de kystfiskere som er hardest rammet.

       Bevilgningen til fiskerihavner økes med 38 mill. kroner.

Landbruksdepartementet

       Regjeringens budsjettforslag er en videreføring av den omlegging og nedbygging av landbruket som de 3 siste års jordbruksoppgjør har lagt opp til. Regjeringens uttalte målsetting om et bærekraftig landbruk og bevaring av distriktsbosetting lar seg vanskelig gjennomføre innenfor rammen av et sterkere markedsorientert og kostnadseffektivt landbruk, som det her legges opp til. Dette er en klar EF- tilpasning, tuftet på EFs landbrukspolitikk; CAP.

       Sosialistisk Venstreparti legger i sitt forslag til budsjett vekt på økt støtte til områder som er arbeidskraftkrevende, og som bidrar til å opprettholde nivået for opplæring og nyrekruttering. Det overordnede målet for landbruket er å utnytte våre naturlige ressurser av arealer og arbeidskraft slik at vi under skiftende omstendigheter kan dekke vårt behov for egenproduksjon av de viktigste basismatvarer av god kvalitet. Det innebærer at natur-og ressursgrunnlaget må utnyttes fullt ut, og forvaltes slik at det økologiske mangfold opprettholdes, og den naturgitte produksjonskapasitet ikke blir ødelagt for kommende generasjoner. Et mer kapitalintensivt jordbruk står i kontrast til hensynet til naturens tåleevne. Sosialistisk Venstreparti vil at arbeid og areal må vektlegges sterkere enn kapital som innsatsfaktorer i produksjonen. Den høye arbeidsledigheten understreker behovet for en slik omlegging. Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde en variert bruksstruktur, høy sysselsetting i næringen og en geografisk fordeling av produksjonen som gjør det mulig å utnytte grovforressursene som Norge har. Som en følge av EØS-avtalen blir det viktig å holde en høy profil når det gjelder næringsmiddel- og veterinærkontroll, for å hindre innpass av farlige skadegjørere til landet.

       Sosialistisk Venstreparti vil øke avgifter på sprøytemidler og kunstgjødsel som viktige virkemidler for å nå målsettingen om et mer miljøvennlig landbruk.

       Sosialistisk Venstreparti vil igjen understreke at Norge i GATT-forhandlingene holder fast på § 9 i konsensusvedtaket fra 1989 og stemmeforklaringen til dette vedtaket. Disse forhold legger grunnlaget for vår mulighet til å føre en nasjonal landbrukspolitikk også i framtiden.

Forsvarsdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet for 1993 med totalt 10 %. Dette er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis syn om at det nå er viktigere å forsvare oss mot de truslene miljøproblemer og sosiale og etniske konflikter kan utgjøre mot vår sikkerhet enn mot militære trusler som ikke lenger kan påvises. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell er et territorialforsvar for hele landet. Ifølge budsjettproposisjonen fra Forsvarsdepartementet er Norge et av de få NATO-land som har hatt en økning i forsvarsutgiftenes andel av BNP i perioden 1986-92, og også klart høyest investeringsandel av forsvarsbudsjettet. Norge bør heller følge andre vestlige land i deres til dels kraftige nedrustning.

       Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere forsvarsbudsjettet på to hovedområder:

       Sosialistisk Venstreparti går også inn for endel reduksjoner i forsvarsorganene for å tilpasse bevilgningene et lavere aktivitetsnivå.

       Sosialistisk Venstreparti går også i årets budsjett inn for å styrke Kystvakten, både gjennom bevilgninger til økt aktivitet og en fullmakt til å investere i nye fartøy. Hensikten er å styrke fiskerioppsynet og miljøovervåkningen langs kysten.

       Sosialistisk Venstreparti er positive til at Regjeringen foreslår å bevilge totalt 60 mill. kroner på Forsvarsdepartementets og Kommunaldepartementets budsjett til omstilling til sivile arbeidsplasser i sterkt militæravhengige kommuner. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke denne bevilgningen med 30 mill. kroner.

Justisdepartementet

       Adgang til rettshjelp er en sentral del av samfunnets velferdstilbud. I dag hindres personer på grunn av lav inntekt - men med høyere inntekt enn grensen for fri rettshjelp - grunnleggende juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Sosialistisk Venstreparti fremmet derfor forslag om å øke inntektsgrensen fra 65.000 til 105.000 kroner.

       Foruten å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp styrker Sosialistisk Venstreparti Datatilsynet og avsetter midler til hele 25 nye stillinger innen kriminalomsorg i frihet.

Barne- og familiedepartementet

       I forbindelse med Stortingets behandling av likestillings- meldinga vektla Sosialistisk Venstreparti sterkt behovet for forsøksvirksomhet med 6 timers normalarbeidsdag etter modell fra Kiruna. I budsjettet for 1994 følger vi dette opp med å fremme forslag om 8 mill. kroner til forsøksvirksomhet i kommune sektoren. Videre fremmer vi forslag om å bevilge 1 mill. kroner til evaluering av disse prosjektene.

       Sosialistisk Venstreparti er skuffet over Regjeringens forslag til barnehagesatsing. Budsjettforslaget innebærer en reduksjon fra 18.800 i 1992 til bare 11.000 nye barnehageplasser i 1994. Sosialistisk Venstreparti vil videreføre de siste års offensive satsing og avsetter ca 320 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

       Som forventet fremmet Regjeringen forslag om å integrere utviklingsprogrammet for barnevernet inn i rammeoverføringene. Mange kommuner er nå bekymret over muligheten til å opprettholde et høyt og nøvendig aktivitetsnivået innen barne- og ungdomsvernet. Sosialistisk Venstreparti har tidligere signalisert motstand mot en slik integrering og fremmet derfor forslag om å videreføre det øremerkede tilskuddet på 460 mill. kroner.

Finans- og tolldepartementet

       Ut fra et alkoholpolitisk standpunkt gikk Sosialistisk Venstreparti imot Regjeringens forslag om å senke avgiften på brennevin for å dempe interessen for smugling for denne type alkohol. Sosialistisk Venstreparti ønsker isteden å øke innsatsen innen Tolletaten ved å styrke ressurssituasjonen ved grenseovergangene. Det var videre nøvendig å styrke etaten som følge av store og voksende utfordringer knyttet til ikrafttredelsen av EØS-avtalen.

Sosialdepartementet

De eldre

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjenninnføre bostøtten for pensjonister på samme nivå som i 1992. Videre øker vi det øremekede tilskuddet til eldre med 100 millioner kroner - pengene som i sin helhet skal gå til å bedre omsorgstjenesten for eldre i komunene. Videre gikk Sosialistisk Venstreparti imot Regjeringens forslag om å øke egenandelene for hjemmetjenester for eldre pleie- og omsorgstrengende med 100 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti styrker også kommuneøkonomien betydelig gjennom å øke rammetilskuddene. Dette bedrer kommunenes muligheter til å øke innsatsen overfor de eldre.

Funksjonshemmede

       Stadig flere kommuner og brukerorganisasjoner har påpekt gapet mellom intensjonene i HVPU-reformen (reformen for psykisk utviklingshemmede) og de overføringene staten sålangt har bevilget til kommunene. Dårligst tilbud har de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Sosialistisk Venstreparti øker derfor det øremerkede tilskuddet til denne reformen med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Enslige forsørgere

       Regjeringens forslag om bortfall av ekstra barnetrygd for enslige forsørgere i samboerforhold fikk ikke Sosialistisk Venstrepartis støtte. Sosialistisk Venstreparti har de siste årene gått imot en rekke av Regjeringens usosiale kuttforslag ovenfor denne gruppa.

       Sosialistisk Venstreparti har tidligere bedt om - og har gjentatt dette kravet i årets budsjettbehandling - at vi ønsker en egen stortingsmelding om enslige forsørgeres levekår og de ulike velferdsordningene som omfatter denne gruppa.

Samboende og gifte pensjonister

       For å nå målet om full likestilling av minstepensjonister har Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å øke særtilleggsatsen til 85,5 G. Dette er kostnadsberegnet til 575 millioner kroner og vil berøre over 38.000 ektepar. Reformen skal gå over to år og innebærer at minstepensjonistektepar vil få utbetalt ca 20.0000 kroner mer i året enn det Regjeringen la opp til.

Sykehus

       Ved utgangen av september var det 5026 pasienter som ikke hadde fått behandling innenfor fristen på seks måneder. Det totale antallet pasienter som venter på behandling ved sykehus er nå 217.000. Ut fra denne situasjonen fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke de øremerkede overføringene til sykehusene med ialt 125 mill. kroner.

Forsøk i trygdesektoren

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å avsette 10 mill. kroner til forsøk i trygdesektoren. Forsøket innebærer at personer som går sykemeldt og har krav på sykepenger skal kunne kjøpe behandlingsplass foran i helsekøen. Et slikt « helsevesenets apartheid », der personer innenfor arbeidsmarkedet skal prioriteres for arbeidsledige og trygdede, mener Sosialistisk Venstreparti er uakseptabelt.

Kulturdepartementet

       De kulturpolitiske oppgavene vi står overfor lokalt, nasjonalt og internasjonalt kan ikke oppfylles innenfor de økonomiske rammer Regjeringens kulturbudsjett legger opp til. Sosialistisk Venstreparti vil særlig øke bevilgningene til kommunale kulturformål, kulturbygg og tiltak innenfor musikk, dans, billedkunst, kunshåndverk og estetikk/arkitektur. Ialt fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke kultur- budsjettet med 140 mill. kroner.

10. Andre viktige forslag

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag som sikrer staten majoriteten i aksjene i de forretningsbankene som staten overtok etter bankkrisa. Det skal ikke selges aksjer i fra disse til private før framtidig eierstruktur er endelig avklart. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjør klart at den norske krona ikke på nytt skal knyttes til EF-valutaen ecu. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å vurdere positive og negative virkninger av å innføre en avgift på valutatransaksjoner over landegrensene, både som ensidig norsk tiltak og som et internasjonalt virkemiddel mot spekulasjon. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag som begrenser aksjeselskapenes muligheter til å dele ut utbytte og som begrenser topplederlønningene i næringslivet. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding for Stortinget om stønadsordninger for enslige forsørgere og alle sider ved ensliges levekår. »

Sosialistisk Venstrepartis skatteforslag for 1994

Inntektsskatt

       Sosialistisk Venstreparti mener inntekts- og formuesskatt er en mer rettferdig måte å finansiere fellesoppgaver i Norge enn økt merverdiavgift, økte gebyrer og egenandeler og kutt i overføringene.

       Sosialistisk Venstreparti mener evneprinsippet må tillegges større vekt i skattesystemet. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag som vil bety lavere skatt for de med lave eller middels inntekter, og høyere skatt for de med inntekter over 175.000 - 200.000 kroner, avhengig av rentefradragene. Den lave inflasjonen gjør at realrenten etter skatt med dagens skattesystem fremdeles er vesentlig høyere enn i hele etterkrigstiden frem til slutten av 80-tallet. Dette påvirker i sterk grad fordelingen mellom generasjonene. I Sosialistisk Venstrepartis skattemodell øker derfor fradragsverdien for gjeldsrenter fra dagens 28 % til 32 %.

       Sosialistisk Venstrepartis forslag til inntektsskatt består av følgende endringer i forhold til Regjeringens opplegg:

       For et ektepar med en inntekt og uten barn, gir dette følgende endringer i forhold til Regjeringens opplegg:

Formuesskatt

       Sosialistisk Venstreparti følger Regjeringens oppjustering av satsgrensen for det laveste trinnet i formuesskatten. Sosialistisk Venstreparti foreslår en sterkere progresjon i satsene for formuesskatten:

11. Balansen i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett

ØKTE UTGIFTER

REDUSERTE UTGIFTER

ØKTE INNTEKTER

REDUSERTE INNTEKTER

Uendret balanse i forhold til Regjeringens forslag.

20.6 KRISTELIG FOLKEPARTI

20.6.1 Innledning og hovedmål

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til nasjonalbudsjettets framstilling, der det bl.a. framgår at de internasjonale vekstimpulsene er svakere enn forutsatt da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet. Det er særlig merkbart for Norge fordi det er svakere utvikling hos våre samhandelspartnere enn for OECD-gjennomsnittet. I Sverige og Tyskland er det forventet en negativ utvikling for BNP både i 1993 og 1994.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det i 1994 er behov for innenlandsk stimulans og at det er rom for en viss ekspansivitet i budsjettet for 1994, i og med at vi har en styrket handelsbalanse med utlandet (25 mrd. kroner i 1993). Kronen er stabil til tross for at vi har ett av de laveste rentenivå i Europa, og prisstigningen viser fortsatt nedadgående tendens.

       Disse medlemmer legger vekt på at rentenedgangen gir grunnlag for en økt etterspørsel fra kommunesektoren med 2 %, men vil understreke at endringene i inntektsgrunnlaget samt underliggende forhold gjør situajsonen svært ulik i forskjellige kommuner og fylker. Kristelig Folkeparti ser det derfor nødvendig å styrke kommunesektoren både ved økte rammer og ved mer øremerkede midler til reformer Regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for i budsjettforslaget.

       Disse medlemmer er tilfreds med at det oljekorrigerte underskuddet er vesentlig redusert i Regjeringens forslag og vil støtte en slik innstramming som en del av en langsiktig politikk for å ivareta hensynet til kommende generasjoner.

       Disse medlemmer viser til at underskuddet er redusert bl.a. på grunn av ekstraordinært stort overskudd i deler av statsforvaltningen. Dette skaper grunnlag for å stimulere innenlandsk aktivitet i 1994, og Kristelig Folkeparti utvider volumet for driftsbudsjettet noe uten å øke budsjettunderskuddet. I tillegg er det foretatt større kutt i oljeinvesteringene, og Kristelig Folkeparti vil gå inn for salg av en andel statsbankaksjer. Forslaget gir samlet sett grunnlag for en mer rettferdig fordeling enn Regjeringens forslag gjør. Disse medlemmer vil understreke at Kristelig Folkepartis opplegg er en sterkere satsing på fastlands-Norge og peker mot en mindre oljeavhengighet i fremtiden.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkepartis forslag spesielt vil kunne danne grunnlag for flere varige arbeidsplasser og høyere sysselsetting på kort og lang sikt ved at mer midler kanaliseres til lokale sysselsettingsprosjekter og distriktsrettede tiltak.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti bl.a. har følgende målsettinger for sitt budsjettopplegg:

       Kristelig Folkepartis medlemmer viser til den avtale som er inngått mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Avtalen bidrar til en avklaret behandling av budsjettet for 1994 og sikrer flertall for en del viktige saker av felles interesse for partiene og av særlig viktighet for hver av avtalepartene.

       Kristelig Folkeparti fremmer imidlertid på de fleste av de ovenfor omtalte områder sine primære forslag som er presentert i det alternative budsjett partiet la fram 1. november. Det vises til avtalen som er gjengitt i denne innstilling der det også fremgår at partene står fritt til å fremme andre forslag.

20.6.2 Sysselsetting

Sysselsetting skapes lokalt

       Disse medlemmer viser til at det skjer en vesentlig styrking av arbeidsmarkedsetaten i budsjettet for 1994 med 495 nye stillinger. 225 av disse stillingene er et resultat av at den yrkesrettede attføring skal integreres i arbeidsmarkedsetaten. Den øvrige del av den foreslåtte styrking av stillinger ønsker Kristelig Folkeparti å overføre til lokale/kommunale tiltak. Arbeidsmarkedsetaten, inklusiv AMO-ordningen, har hatt en rask vekst og det er en betydelig fare for at etaten utvikler seg til « en stat i staten » med for lite tverrsektoriell kontakt og et ressursforbruk som er i strid med ressursknappheten i andre sektorer.

       Disse medlemmer foreslår i alt å omdisponere 800 mill. kroner av beredskaps- og tiltaksmidlene for å tilgodese en større frihet til lokale tiltak, bl.a. til egen kommunepakke på 300 mill. kroner og til styrking av kommunale næringsfond med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at AMO-ordningen bør integreres i videregående skole ved gjennomføringen av Reform-94. Det er i dag åpenbare urimeligheter mellom ressursbruken og avlønningen av dem som er under utdanning henholdsvis i videregående skole og i AMO-kurs. I sitt budsjettforslag la Kristelig Folkeparti også til grunn en omdisponering av 200 mill. kroner fra AMO- kurs til gjennomføring av Reform -94.

       Disse medlemmer viser for øvrig til avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet vedrørende budsjettet. Av denne fremgår det at Kristelig Folkeparti vil, dersom partiets forslag om omdisponering av arbeidsmarkedsbevilgningene til sysselsetting i kommunene ikke får flertall, subsidiært stemme sammen med Arbeiderpartiet for Regjeringens forslag til bevilgning til arbeidsmarkedstiltak. Det fremgår også av avtalen at partiene vil be Regjeringen så snart som mulig f.eks. i Salderingsproposisjonen legge fram en vurdering om forholdet mellom arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og videregående opplæring/Reform -94.

Aktiv distriktspolitikk

       Disse medlemmer støtter tiltak for å motvirke økt ledighet i byene, men er uenig i den nedtrapping av distriktspolitikken som budsjettforslaget legger opp til. Dette sammen med et uferdig nytt inntektssystem skaper stor usikkerhet i kommunenes planlegging og budsjettering.

       Disse medlemmer finner det uakseptabelt at det nye Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond ikke har gitt den forenklede adgang og effektivisering av støttemidler til næringsutvikling i distrikts-Norge. Det framgår av svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe at fondet knapt vil være i stand til å utnytte halvparten av de tildelte rammer for garantier og risikolån. Dette gjelder også risikolån som skulle være rettet mot distriktene. Dette kan nok i noen grad skyldes mangel på gode prosjekter, men det er et stort antall eksempler på at eksisterende bedrifter og nyetablerere har opplevd behandlingen av søknader som sentralisert og byråkratisk med unødvendig høye krav til egenkapital.

       Disse medlemmer går derfor inn for at SND raskest mulig organiseres med økt delegering av ansvar for beslutninger til et regionalt/fylkeskommunalt nivå. Et nivå som kan basere beslutninger på direkte kontakt og større lokalkunnskap i forhold til næringslivet i egen region. Informasjonen fra sentralt hold må også bedres. Det fremmes forslag om at Regjeringen vurderer SND's organisering med tanke på økt regionalisering. Dersom ikke fondet kan vise en bedre utvikling og effektiv bruk av tildelte midler, vil partiet vurdere om ikke en del av SND's midler bør omfordeles til kommunale næringsfond og andre øremerkede distriktsrettede tiltak.

       Disse medlemmer vil også gå mot enkelte reduksjonsforslag som bidrar til svekket tjenestetilbud i distriktene, det gjelder bl.a. fjerning av støtten til utkantbutikkene og nedlegging av postkontor. Praktikantordningen i landbruket opprettholdes på 1993-nivå, og renten i Landbruksbanken og Fiskarbanken settes ned 1 %

Ungdom ut i yrkeslivet

       Disse medlemmer vil understreke at ungdomsledigheten er omlag dobbelt så høy som den generelle ledigheten og den er i tillegg voksende. Dette er en alvorlig utfordring. Dersom den blir av langvarig karakter, viser erfaringer fra andre land at evnen til å søke arbeid avtar samtidig med at sosiale problemer har tendens til å øke. For å motvirke ungdomsledigheten må det satses på et variert sett av virkemidler, bl.a. vil Kristelig Folkeparti framheve:

       Disse medlemmer fremmer forslag om redusert arbeidsgiveravgift for ungdom under 25 år med 3 % fra 1. mai 1994. Dette har en kostnad på ca 500 mill. kroner samlet for offentlige budsjetter. Kristelig Folkeparti ønsker også å integrere AMO i videregående skole. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet forutsetter at Regjeringen vurderer forholdet mellom de to sektorer så snart som mulig.

Sykelønnsordningen

       Disse medlemmer vil peke på at sykefraværet generelt har hatt en gledelig utvikling de siste årene, i og med at det er blitt stadig lavere. Det er grunn til å tro at dette skyldes flere faktorer, bl.a. det positive samarbeid mellom partene i arbeidslivet, en sterkere kamp om arbeidsplassene pga økt ledighet og økt innsats i trygdeverket for å redusere fraværet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har forutsatt at denne utviklingen fortsetter i 1994 og har redusert anslaget for sykelønnsutbetalingene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke vurdere realismen i dette anslaget, men vil i samsvar med sitt program foreslå en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger andre industriland, også våre nordiske naboland, har.

       Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres en karensdag på arbeidstakernes regning (både time- og månedslønte) og deretter 90 % utbetaling. For å fordele gevinsten mellom bedriftene og staten, legges til grunn at arbeidsgiver dekker hele arbeidstakers lønn fra dag 2 til dag 14 og en mindre andel av lønnsutgiftene fra og med 3. uke.

       Disse medlemmer legger til grunn at endringene ikke skal ramme kronisk syke og fravær på grunn av barns sykdom. Dette i tillegg til svangerskapspermisjonen holdes derfor utenfor innstrammingen.

       Disse medlemmer forutsetter at det ved omlegging av sykelønnsordningen skal være en lovbestemmelse om at timelønte og månedslønte, dvs arbeidere og funksjonærer skal trekkes på samme måte ved eventuelt fravær av kortere eller lengre art.

Den ekstra feriedagen

       Disse medlemmer finner ikke grunn til å opprettholde den ekstra feriedagen (Gro-dagen) og vil derfor foreslå å fjerne denne. På grunn av beregningen av ferieåret, er det ikke anslått noen budsjettgevinst i 1994, men på årsbasis kan det innebære vel 500 mill. kroner.

Tiltakspakke for økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter

       Disse medlemmer legger vekt på at det må satses sterkere på små- og mellomstore bedrifter for å få økt sysselsettingen og vil bl.a. legge vekt på følgende:

       Disse medlemmer viser til at det i løpet av 1993 har skjedd en resultatforbedring i mange større industribedrifter og i privat tjenesteyting (bl.a. bank), men det er ikke å forvente at dette vil resultere i særlig stor grad av økt sysselsetting fordi presset for internasjonal tilpasning av kostnadene vil være sterkt med en fortsatt ledighetsvekst i Europa. Tilveksten av arbeidsplasser må derfor komme i mindre bedrifter og nyetablerte bedrifter. En økt sysselsetting vil derfor være spesielt avhengig av deres rammevilkår.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på et variert sett av virkemidler. Noen er hovedsakelig bevilgningsbetinget, andre et spørsmål om effektiv organisering av virkemiddelapparatet og sist, men ikke minst, forenklede offentlige krav og regelverk. I spørsmålet om organisering står desentraliserte organer og beslutninger i SND sentralt. Det vises til omtalen av dette. Videre vil mer fleksible og mer lokalt baserte tiltaksprosjekter innen og utenom dagens arbeidsmarkedsopplegg kunne gi mer effektiv bruk av midlene, større verdiskapning og flere varige arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil peke på at det store antall mindre bedrifter i Norge gir en spesiell mulighet til raske tilpasninger i dagens situasjon med så sterke krav til omstillinger, men det forutsettes at en har mer effektiv tilgang på teknologi og et utvidet kontaktnett mellom enkeltbedriter. Nettverkssamarbeidet (etter mønster av SBA fra USA) som Industrifondet arbeidet med, må prioriteres sterkt innen det nye SND's arbeidsområde.

       Disse medlemmer viser til at et særegent trekk ved norske bedrifter i dag er at egenforskningen er svært lav og at kontakter med instituttforskningen er lite utbygd og tungt tilgjengelig. For å rette på dette settes det av 10 mill. kroner til teknologiformidling til små- og mellomstore bedrifter (basert på folk fra næringslivet som kan gi det en mer tilgjengelig form for bedriftslederne) - et utvekslingsprogram basert på 2-3 års kontrakter der man kan rekruttere motiverte medarbeidere for prosjektarbeid i enkeltbedrifter eller samarbeidsprosjekter. For å stimulere egenforskningen i bedriftene mener disse medlemmer at overavskrivning av FOU bør vurderes som et alternativ til økte bevilgninger til instituttforskning.

       Disse medlemmer vil peke på at en stor del av bedriftene ligger i distriktene. I tillegg til et mer desentralisert SND vil økte bevilgninger til kommunale næringsfond og mer fleksibel bruk av tiltaksmidler kunne gi arbeidsplasser og nyrekruttering i slike bedrifter.

       Disse medlemmer legger stor vekt på at det i aksjeselskapslovgivningen eller i tilknytning til denne vedtas nye regler som i større grad bidrar til å sikre « utviklingsbedrifter » risikokapital som er langsiktige og som hindrer at de mest interessante teknologiprosjektene blir kjøpt opp når utviklignspotensialet er til stede. Aktuelt eksempel er AUTRONICA, Trondheim, som burde ha forblitt på norske hender. Det fremmes forslag i samsvar med dette ved behandlingen av næringskomiteens budsjettinnstilling.

20.6.3 Barne- og familiepolitikk

       Disse medlemmer vil understreke at har familiepolitikken som en av sine hovedsaker. Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap og sosialt liv. Den familiepolitikk som føres, er av avgjørende betydning for hvilke verdier og holdninger som skal få prege samfunnsutviklingen.

       Disse medlemmer vil peke på at et utgangspunkt for Kristelig Folkepartis familiepolitikk er valgfrihet for foreldrene. Det vil si at foreldrene skal ha mulighet til å kunne velge om begge skal være utearbeidende på hel- eller deltid mens barna er små, eller om den ene skal kunne arbeide i hjemmet og ta seg av barneomsorgen. For å oppnå reell valgfrihet, er det nødvendig både å legge forholdene til rette for bedre økonomiske betingelser for barnefamiliene og å bygge tilstrekkelig antall barnehageplasser.

       Disse medlemmer mener at den politikk Regjeringen ført de siste årene har først og fremst har vært til fordel for familier der begge foreldrene er utearbeidene. Kristelig Folkeparti mener det er viktig også å legge til rette for at det skal bli lettere for foreldre å velge å være hjemme på hel- eller deltid, dersom de ønsker det.

Kontantstøtte

       Disse medlemmer vil understreke at innføring av kontantstøtte til familier med barn under 3 år er en viktig del av Kristelig Folkepartis familiepolitiske opplegg, og fremmer forslag om dette. Som et første skritt foreslås 1.000 kroner pr måned med virkning fra 1. august 1994. På årsbasis vil dette utgjøre 12.000 kroner Kontantstøtten utbetales til foreldrene fra svangerskapspermisjonens slutt til barnet fyller 3 år. Bare familier som ikke har fulltids barnehageplass (31 timer eller mere) får utbetalt kontantstøtten.

       Disse medlemmer viser til at det er de barnefamilier som har barnehageplass som får mest støtte fra det offentlige. Kristelig Folkepartis mål er at kontantstøtten på sikt skal utgjøre samme beløp som statstilskuddet til barnehageplasser på samme alderstrinn. Med dagens satser vil det bety 30.200 kroner årlig.

       Disse medlemmer vil peke på at undersøkelser har vist at mange foreldre ønsker å kunne prioritere å være hjemme med barna sine de første årene. En kontantstøtte vil være et økonomisk bidrag, slik at dette vil kunne bli mulig for flere. Kontantstøtten vil også gjøre det lettere for foreldrene å velge den omsorgsform de selv foretrekker.

Fødselspenger

       Disse medlemmer viser til at den lønnede svangerskapspermisjonen har blitt sterkt økt de siste årene. Dette har betydd en stor forbedring av betingelsene for utearbeidende småbarnsforeldre. Fødselspengene til hjemmearbeidende og andre som ikke har rett på lønnet permisjon, har også blitt økt, men denne engangsstøtten er fortsatt altfor liten.

       Disse medlemmer støtter den økningen i fødselspengene som Regjeringen foreslår i budsjettet og den omlegging av småbarnstillegget i barnetrygden som denne vil innebære. Disse medlemmer vil i tillegg foreslå en økning av fødselspengene med 4.067 kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer at fødselspengene fra 1. januar 1994 vil utgjøre 27.342 kroner med Kristelig Folkepartis forslag. Målet er at fødselspengene skal knyttes til Folketrygdens grunnbeløp og utgjøre 1 ½ Grunnbeløp eller ca 56.000 kroner med dagens Grunnbeløp.

Barnetrygd

       Disse medlemmer vil understreke at selv om barnefamiliene har hatt en god inntektsutvikling de siste årene, er fortsatt småbarnsfamiliene en av de gruppene som har lavest disponibel inntekt pr forbruksenhet av alle husholdninger. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke godta at barnetrygden står helt stille. I sitt budsjettopplegg foreslår Kristelig Folkeparti en gjennomsnittlig prisjustering av barnetrygden med 204 kroner pr. barn. Avtalen med Arbeiderpartiet innebærer en økning av barnetrygden med ca halvparten.

Adopsjonstøtte

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti i flere år har arbeidet for at foreldre som adopterer barn fra utlandet skulle få dekket en viss del av utgiftene sine. Engangstøtten på 10.000 kroner pr. adopsjon har stått stille siden den ble innført i 1992. For mange familier er utgiftene ved adopsjon mellom 50.000 og 100.000 kroner. Kristelig Folkeparti går inn for at adopsjonstøtten settes til 30.000 kroner pr. adopsjon i 1994.

20.6.4 Livsstil og samfunnsøkonomi

       Disse medlemmer vil understreke at god helse er avhengig både av de forhold folk lever under og av den innsats en selv gjør for å bevare sin helse. Det er en klar sammenheng mellom livsstil, forbruksmønster, kosthold og helse. Bruk av tobakk og alkohol er av de viktigste faktorene i forbindelse med flere dødelige sykdommer. Alkohol er ofte også en viktig faktor når det gjelder ulykker.

       Disse medlemmer vil peke på at selv om det registrerte alkoholforbruket har gått ned de siste årene, er alkohol fortsatt et av våre største sosiale problemer. Informasjons- og opplysningstiltak som kan påvirke folks holdninger og drikkevaner er viktig for å redusere bruken av rusmidler. Dette er imidlertid langt fra nok. Restriktive tiltak for å begrense tilgang og etterspørsel etter alkohol vil være nødvendig for å nå målsettingen om 25 % reduksjon av forbruket og for å redusere skadene.

       Disse medlemmer mener at innsatsen for å redusere bruken av alkohol og tobakk er en viktig del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. En stor del av sykehussengene er belagt med pasienter som har skader og lidelser som har sammenheng med egen eller andres alkoholbruk. Bruk av rusmidler påfører også samfunnet store kostnader på andre områder. Kristelig Folkeparti vil føre en aktiv kamp for å redusere alkoholforbruket, både det lovlige og ulovlige. Regjeringens innsats mot hjemmebrenning og smugling støttes. Det foreslås i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner til økt grensekontroll og aksjoner fra tollvesenets side for å få redusert smuglingen.

       Disse medlemmer har ingen tro på at den foreslåtte avgiftsreduksjon vil redusere smuglingen og hjemmebrenningen. Reduserte alkoholavgifter gir et uheldig signal i det det kan føre til økt forbruk. Kristelig Folkeparti mener alkohol avgiftene i alle fall må prisjusteres og foreslår en slik økning av avgiftene. Prisene på tobakksvarer er også viktig for forbruksutviklingen og eventuelle helseskader. Det foreslås derfor en økning av tobakksavgiftene med 4 % utover det som er lagt til i avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet (2 % utover Regjeringens forslag).

       Disse medlemmer støtter antivoldprofilen i Regjeringens forslag. For Kristelig Folkeparti vil kampen mot vold og kriminalitet i stor grad være en satsing på det forebyggende arbeid, ikke minst gjennom styrkingen av verdiformidlingen i skolen og det felles moralgrunnlag i samfunnet. Det er i den aktuelle situasjon også nødvendig å ta aktive mottiltak mot en økende voldstendens, spesielt i storbyene.

20.6.5 Omsorgspolitikk

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti prioriterer trygghet og livskvalitet for dem som trenger spesiell omsorg. De som trenger hjelp, bør få hjelp. Mange eldre pleietrengende får ikke den hjelp de har behov for. Det trengs både flere sykehjems- og omsorgshjemsplasser og en bedre utbygget hjemmetjeneste i mange kommuner. Den dagen et gammelt menneske trenger en institusjonsplass, må vedkommende ha trygghet for at plassen er der. Det må også være en selvfølge at alle som ønsker det får bo på enerom.

       Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i statsbudsjettet har lagt inn ekstra midler til kommunene for hver ny sykehjems- og omsorgshjemsplass de bygger. Vi støtter også at ombygging av enerom i institusjon prioriteres innenfor bevilgningen til kommunale sysselsettingstiltak. Dette er imidlertid ikke nok. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt budsjettopplegg derfor i tillegg en ny post som direkte innrettes mot ombygging av flersengsrom på sykehjem til enerom. Ordningen er tenkt lagt opp slik at det gis et tilskudd på 50.000 kroner til kommunene for hvert enerom som fremkommer ved ombygging av flersengsrom. Avtalen med Arbeiderpartiet innebærer en bevilgning på 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer ønsker primært ikke å endre egenbetalingsreglene for hjemmetjenestene, slik at disse blir dyrere for brukerne. For Kristelig Folkeparti er det viktig at egenbetalingsordninger har en god sosial profil og at de skjermer storforbrukerne. Det fremmes derfor forslag i budsjettet om økte bevilgninger til kommunene med 100 mill. kroner slik at egenbetalingsøkninger av hjemmetjenester ikke blir aktuelt. Avtalen med Arbeiderpartiet innebærer 30 mill. kroner til kommunene.

       Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av at HVPU-reformen følges opp med økte bevilgninger. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å øke bevilgningen til reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. En del kommuner som tidligere var vertskap for HVPU-insitusjoner, har fått mange HVPU-beboere i sine kommuner. Det viser seg også at en del av de psykisk utviklingshemmede som flytter ut av institusjon er svært omsorgskrevende. Enkelte personer krever svært store ressurser som mange kommuner har vanskelig for å makte. Kristelig Folkeparti vil foreslå 100 mill. kroner i økning på den øremerkede bevilgningen til oppfølging av reformen på Sosialdepartementets budsjett. Avtalen med Arbeiderpartiet innebærer en økning på 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at mange pensjonister og funksjonshemmede fikk bostøtten sin redusert i 1993. Kristelig Folkeparti mener det fortsatt er nødvendig å målrette bevilgninger til boligstøtte. Avtalen med Arbeiderpartiet innebærer at bostøtten øker med 40 mill. kroner.

Slutt på forskjellsbehandling av gifte pensjonister

       Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for at gifte pensjonister skal få samme alderspensjon som samboende. De forslag Regjeringen fremmer i statsbudsjettet, vil ikke skape full rettferdighet for gifte pensjonister. Fortsatt vil de fleste samboende pensjonister ha rett på høyere alderspensjon enn de gifte. Det som oppnås med de endringer Regjeringen gjør, er at det ikke lenger vil være lønnsomt å skille seg for å få høyere pensjon. Samtidig vil minstepensjonistektepar få likt med samboere.

       Disse medlemmer mener det er viktig å få slutt på hele den negative forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboende. Den ordning som velges må føre til at ingen samboende pensjonister skal ha rett på høyere pensjonsytelser enn gifte. Den enkleste og minst kontrollkrevende måte å løse saken på, vil være ved å la alle få lik alderspensjon, og dette er Kristelig Folkepartis primære standpunkt. Kristelig Folkeparti er imidlertid villig til å drøfte mellomløsninger som vil innebære noe økt grunnpensjon for gifte og noe redusert for samboende, men som samtidig innebærer at samboende ikke lovmessig skal ha rett på høyere pensjonsytelser enn gifte.

       Disse medlemmer fremmer forslag om en opptrapping av grunnpensjonen for ektefeller til 80 % av Grunnbeløpet. Det foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner i 1994 til dette, slik at ordningen kan tre i kraft fra 1. mai 1994 samtidig med den årlige reguleringen av Grunnbeløpet. Dette er ment som et første skritt i en 5-årig opptrappingsplan mot samme grunnpensjon til gifte som det samboere får.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti vil komme nærmere tilbake til de skatte- og trygdelovsendringene som foreligger ved behandlingen av de lovproposisjoner Regjeringen har fremmet.

20.6.6 Offentlig utdanning og studentvelferd

Studiefinansiering

       Disse medlemmer mener studiefinansieringen vil utformes slik at den gir alle rett til høyere utdanning. Dagens problemer er særlig knyttet til lav stipendandel og akkumulering av gjeld. Kristelig Folkeparti vil derfor øke stipendandelen til 24 %, og samtidig understreke at renteutviklingen i statsbankene generelt følger markedet, men med et lavere rentenivå. Avtalen med Arbeiderpartiet betyr 22 % stipendandel.

       Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om månedlige utbetalinger av studielånet og å ta bort reisemoderasjonen. Det er også viktig å opprettholde fødselsstipendet. Kristelig Folkeparti er innstilt på å behandle den totale studiefinansiering i tilknytning til stortingsmeldingen på grunnlag av Magistadutvalgets innstilling.

Reform -94

       Disse medlemmer viser til at fylkene og Kommunenes Sentralforbund mener Reform -94 vil bli langt dyrere enn det Regjeringen har lagt til grunn når alle utgifter til etterutdanning, utstyr og nødvendige lokaler er tatt med. Det vises for øvrig til merknad under punkt 2.

20.6.7 Kirken, private skoler og frivillige organisasjoner

Kirken

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å opprette 2800 nye stillinger i statsbudsjettet for 1994, men at det ikke er funnet plass til verken nye preste-, kateket eller soknediakonstillinger. Heller ikke arbeidsgiveransvaret tas på alvor, ved at behovet for vikarer ikke er dekket inn ved tilstrekkelig bevilgninger.

       Disse medlemmer vil peke på de store utfordringer kirken nå er stilt overfor, bl.a. i forhold til økt satsing på dåpsopplæring, i arbeidet for unge og i sosial innsats som følge av økt arbeidsledighet. Personalsituasjonen i kirken må derfor bedres, og Kristelig Folkeparti vil foreslå økte bevilgninger til dette.

Private skoler og folkehøgskoler

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen forslår å redusere tilskottet til de private høgskoler fra 100 til 85 %. Dette bryter med Stortingets tidligere vedtak. Kristelig Folkeparti vil gå inn for å opprettholde den tidligere tilskottsprosent.

       Disse medlemmer vil videre peke på at studenttallet ved de private vitenskapelige livssynsbaserte høgskoler langt overstiger det de får tilskott etter. Disse høgskolene må få del i den rasjonaliseringsgevinst økt studenttall tilsier. Kristelig Folkeparti vil også følge opp situasjonen for de private skoler bevilgningsmessig.

       Disse medlemmer viser også til at det er foreslått en realnedgang i støtten til folkehøskolene. Dette vil Kristelig Folkeparti gå inn for å kompensere.

Frivillig innsats

       Disse medlemmer vil understreke den betydning den frivillige innsatsen har i forhold til skoler, organisasjoner, institusjoner og kirken, og som også gjenspeiler et godt sosialt tilbud til enkeltpersoner og familier i en tid hvor mange har økte kriser og problemer. Investeringer i slike tiltak utløser en stor grad av frivillig innsats som det er viktig å stimulere til.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti under forhandlingen av fagbudsjettene vil fremme forslag om bevilgninger til slikt arbeid, bl.a. Evangeliesentrene og andre private rusmiddeltiltak, Redningsselskapet, Elevator (alternativ soning) AAN, opptreningsinstitusjonene og sykehjem for spesielle grupper. Kristelig Folkeparti vil også foreslå en økning på 10 mill. kroner i tilskudd til private skole- og frikirkebygg (det tidligere arealtilskuddet).

20.6.8 Miljøvern og ressursforvaltning

       Disse medlemmer vil understreke at miljøvern er et satsingsområde for Kristelig Folkeparti. Det er gal prioritering når Regjeringen gjør miljøområdet til salderingspost. Kristelig Folkeparti vil prioritere anderledes. Det gjelder blant annet forsuring av vassdrag, et av Norges største miljøproblemer. Tilskuddet til kalking foreslås derfor økt. Kristelig Folkeparti vil også prioritere tilskudd til energiøkonomisering og en del tilskuddsordninger på miljøbudsjettet slik at innsatsen blir minst på samme nivå neste år som for 1993.

       Disse medlemmer vil ved behandlingen av budsjettet for energi- og miljøkomiteen fremme forslag der Regjeringen blir bedt om en vurdering av bevilgningene til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, både når det gjelder effekt i forhold til oppfylling av Nordsjøplanen og hvilke konsekvenser den har for ressursanvendelsen på andre områder, f.eks. tiltak for kloakkrensing i andre deler av landet.

       Disse medlemmer mener at miljøverninnsats ikke bare kan måles i bevilgninger til miljøformål. Miljøinnsats måles også i andre typer prioriteringer. En av dem er knyttet til samferdselssektoren og en sterkere prioritering av jernbane og kollektivtransport. Kristelig Folkeparti går inn for å redusere vegbevilgninger, og vil omprioritere noe veginvesteringsmidler til kollektivtiltak og bygging av gang- og sykkelveier. Det foreslås også at kollektivsatsene ikke skal økes neste år.

       Disse medlemmer vil peke på at jernbanen er det mest miljøvennlige transportmiddel. Det er et mål å få mer av langdistansetrafikken over fra fly til jernbane. Et tiltak vil være å gjøre det dyrere å fly på strekninger der jernbane er et alternativ. Det foreslås derfor en ekstra avgift på flyreiser i Sør-Norge der tog er et alternativ. Avgiften settes til 60 kroner pr. passasjer og ventes å innbringe ca 150 mill. kroner i 1994.

       Disse medlemmer mener miljøavgifter er viktige virkemidler. Kristelig Folkeparti vil be Regjeringen om å vurdere en avgift på nitrogenoksyder (NOx) tilsvarende den ordning en har i Sverige. Slik den praktiseres der medfører NOx-avgiften på 40 kroner pr kg NOx-utslipp ikke ekstrabelastninger på næringslivet på grunn av et meget vellykket tilbakeføringssystem. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med salderingen.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om å øke bensinavgiften med 50 øre for blyfri og 60 øre for vanlig bensin utover Regjeringens forslag. Dette kombineres med en nedsettelse av årsavgiften på bil med vel 30 % - til 1.050 kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at miljøsatsing har betydning for vår egen ressursforvaltning og hensynet til kommende generasjoner. I et langtidsperspektiv må vi være villig til å se kritisk på vårt forbruksmønster og ensidige målsettinger om økonomisk vekst. Et generasjonsregnskap dreier seg ikke bare om økonomi, det dreier seg like mye om økologi. Det handler ikke bare om å få kontroll med regnskapets utgiftsside, budsjettunderskuddet. Det handler like mye om inntektssiden, om de neste generasjoners mulighet til å høste av landets ressurser og om innholdet i verdiskapningen. En viktig ressurs i så måte er energi, olje og gass.

       Disse medlemmer vil rette et kritisk søkelys mot det stadig høyere oljeutvinningstempoet som Regjeringen legger opp til. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å redusere oljeinvesteringene i budsjettet for 1994 med 1,5 mrd. kroner. Våre naturressurser må forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte til beste også for kommende generasjoner. Dette inkluderer også en mer balansert vekst for fastlands-Norge og behov for landbaserte arbeidsplasser.

20.6.9 Kommuneøkonomien og reformer

       Disse medlemmer viser til at kommunesektoren ivaretar et bredt spekter av tjenestetilbud og velferdsordninger i landet vårt. Kommunene har bl.a. hovedansvaret for helsetjenestene og for omsorgen for eldre, funksjonshemmede og barn. Det er viktig at kommunene settes i stand til å løse de oppgavene de har og til å følge opp de store, kostnadskrevende reformene innen helse, omsorg og utdanning. Kristelig Folkeparti foreslår i budsjettet økte bevilgninger til kommuner og fylker på flere måter.

       Disse medlemmer mener kommunene selv i størst mulig grad bør få bestemme hvordan midlene skal anvendes for å sikre en optimal utnyttelse av ressursene. Bruken av øremerkede midler bør derfor begrenses til områder og oppgaver hvor det kan være et særskilt behov for sentral styring, f.eks. for å sikre nasjonale standarder.

       Disse medlemmer ønsker å bruke kommunene og fylkeskommunene mer aktivt i kampen mot arbeidsledigheten. 300 mill. kroner av beredskaps- og tiltaksmidlene foreslås omdisponert slik at kommunene mer fritt kan disponere dette til lokale tiltak. Dessuten foreslås 100 mill. kroner til styrking av kommunale næringsfond.

       Disse medlemmer mener utviklingsprogrammet for barnevernet må beholdes som øremerket bevilgning også i 1994. Beløpet tilbakeføres fra kommunerammen til øremerkede midler på Barne- og familiedepartementets budsjett.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener budsjettet vil gi en reell vekst på 0,7 % i kommunesektorens samlede inntekter. Samtidig legges det til grunn en vekst i skatteinntektene på 4,5 %. Det er en betydelig, begrunnet tvil med hensyn til inntektssystemets evne til å utjevne utgifts- og inntektsforskjeller kommunene imellom med utgangspunkt i en slik antatt vekst i kommunesektoren som helhet. Det vises bl.a. til uttalelse fra styret i Kommunenes Sentralforbund der det pekes på at Teknisk Beregningsutvalg bør nyttes mer aktivt for å skape større enighet om konsekvensberegningene. Kristelig Folkeparti støtter en slik tanke.

       Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt er behov for å tilpasse og korrigere beregningsgrunnlaget for inntektssystemet, slik at det bedre fanger opp inntekts- og utgiftsforskjellene i kommunesektoren. Dersom forutsetningene for rentenivå og skattevekst i kommunene endres, må Regjeringen komme tilbake til Stortinget, seinest i Revidert Nasjonalbudsjett, slik at ytterligere skjevheter kan unngås.

20.6.10 Internasjonal rettferdighet

       Disse medlemmer ser miljøkrisen og fattigdomsproblemet i utviklingslandene som de største globale utfordringer som må løses for å sikre menneskehetens framtid og retten til menneskeverdig liv. En global satsing på miljø og utvikling er mer nødvendig enn noensinne. Det er derfor ikke forsvarlig å skjære ned innsatsen overfor de fattigste og mest nødlidende mennesker slik Regjeringen legger opp til.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil øke rammen for bistandsbudsjettet med 255 mill. kroner til 1,09 % av brutto nasjonalinntekt (BNI). Regjeringens forslag om å bruke bistandsmidler til flyktninger i Norge er å ta fra de fattigste, stikk i strid med det Gro Harlem Brundtland tidligere har stått for. Dette er lite solidarisk, og Kristelig Folkeparti vil omprioritere disse midlene til bistandsformål i fattige land samtidig som innsatsen overfor flyktninger i Norge opprettholdes ved å utvide rammen med et tilsvarende beløp på Kommunaldepartementets budsjett.

       Disse medlemmer er uenig i den omprioritering innen bistandsrammen som har skjedd de siste år gjennom økte midler til subsidiering av kommersiell eksport samtidig som fattigdomsorientert utviklingsinnsats er redusert. Regjeringens budsjettforslag forsterker denne trenden, og Kristelig Folkeparti vil foreslå midler til næringslivssamarbeid omdisponert til mer fattigdomsorienterte prosjekter.

       Disse medlemmer går inn for en mer fattigdomsorientert strategi for miljø og utvikling enn det Regjeringen legger opp til. Den økte bistandsramme, og omdisponeringene, vil bli brukt til å styrke innsatsenen i Afrika sør for Sahara, økte midler til private organisasjoners utviklingstiltak, forsterket innsats for å løse de fattigste u-landenes gjeldsproblem, og økte ressurser til humanitær bistand inklusive nødhjelp, flyktningehjelp og innsats for menneskerettigheter.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for økte bevilgninger til utviklingshjelpen med 150 mill. kroner som en del av avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet.

20.6.11 Skatte- og avgiftspolitikken

       Disse medlemmer viser til avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet der bl.a. en del skatte- og avgiftsforslag er varslet. De har som konsekvens at det skjer en omfordeling fra bl.a. dem med høye formuer og inntekt til grupper med svakere økonomi, bl.a. studenter, barnefamilier og til utviklingshjelp.

Avtalen om skattereformen og evaluering av ordningen

       Disse medlemmer mener skattereformens hovedelementer stort sett har svart til forventningene og fører til en bedre ressursanvendelse. Partiet ser imidlertid også åpenbart svakheter fordi ordningen for enkelte grupper og bedrifter har virket urimelig og har ført til en uønsket skatteplanlegging.

       Disse medlemmer viser til det faktum at dagens begrensningsregler gjør at mange med meget store formuer og liten inntekt i praksis vil kunne unngå all form for skatt. Fordi det for enkelte vil være mulig å påvirke egen inntekt og formue slik at skatten reduseres til null eller et begrenset beløp, er det nødvendig å endre dagens 65 % begrensningsregel. Disse medlemmer vil derfor i finansinnstillingen slik det fremgår av avtalen med Arbeiderpartiet fremme forslag om at dagens begrensningsregel må økes med virkning for formuer over 1 mill. kroner sammen med andre bestemmelser som har betydning for « nullskatteyterproblematikken ». Det forutsettes i avtalen videre at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for neste år gir en bredere framstilling av virkningen av omleggingen av formuesskatten for årene 1992 og 1993. Andre spørsmål bl.a. revurdering av delingsmodellen og formuesskatt på arbeidende kapital vil i samsvar med den prøveperiode som er vedtatt først kunne skje ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet neste høst.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i forbindelse med vedtak av skattereformen fremmet forslag om et eget husholdningsfradrag for enslige aleneboende. Ved utløpet av prøveperioden og ved revurdering av reformen vil forslaget bli tatt opp igjen. Kristelig Folkeparti vil også da ta opp spørsmålet om en ordning med skattefradrag for gaver til ideelle formål/organisasjoner i likhet med den danske ordningen.

Formuesskatt

       Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag til økt formuesskatt i budsjettforslaget for 1994. Forslaget bryter med det skatteforlik Kristelig Folkeparti inngikk på dette punkt med partiene Høyre og Senterpartiet i forbindelse med skattereformen i 1992. Det var da forutsetningen at prinsippene ved skattereformen skulle ligge fast i to år. For formuesskatten betød det at nivået for formuesskatten skulle nedsettes med 800 mill. kroner fra 1991 til 1992.

       Disse medlemmer ønsker å unngå at mer passiv kapital, f.eks. bundet i gjeldfrie eneboliger skal rammes av økt skatt. I mange tilfeller eies boligene av pensjonister med lav inntekt. I den avtale som er inngått mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er det intensjonen å opprettholde nivået for formuesskatten som avtalt ved vedtak av skattereformen for 1992. I tillegg er det avtalt å drøfte ulike sider, og i særlig grad delingsmodellen i en helhetlig sammenheng senere ved utløpet av den første to-årsperioden av skattereformen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at den varslede endring av formuesskatten ikke berører vanlige formuer, f.eks. knyttet til egen bolig.

Økt merverdiavgift

       Disse medlemmer går inn for en gradvis økning av beskatningen på forbruk og å lette næringslivsbeskatningen, dette bl.a. for å øke sysselsettingen ved å omfordele ressurser. I denne forbindelse foreslås det en økning i merverdiavgiften med 1 %, og videreføring av momskompensasjonsordningen på enkelte matvarer for å dempe virkningen av momsøkningen på viktige matvarer.

       Omfanget av denne kompensasjonen vil ha en ramme på vel 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Sjømannsskatten

       Disse medlemmer viser til at det i løpet av de siste årene er det blitt en skjerpet konkurranse for norske sjøfolk, ikke bare på skip i utenriksfart, men også for NOR-flåten og nærtrafikken på kysten. Det har medført at sjøtransporten i stadig større grad utføres av skip fra andre nordiske land, og at norske sjøfolk blir erstattet av utlendinger på norske skip.

       Disse medlemmer støtter næringens og sjømannsorganisasjonenes krav om at noe må gjøres med skatte- og avgiftssystemet for å « matche » konkurransen fra andre nordiske land. Av de provenyberegninger som er foretatt viser det seg at det samlede skatte- og avgiftsproveny ved å innføre tilsvarende regler som i den danske DIS-ordning kan dreie seg om over 1 mrd. kroner. Om man ikke forbedrer ordningen, vil imidlertid en stor del av dette bortfalle i alle fall. Det vil da bli ansatt billigere utenlandsk arbeidskraft med arbeidsledige norske sjøfolk som resultat eller virksomheten opphører. En statisk beregning av provenyet for 1994 gir derfor ikke noe riktig inntrykk av det økonomiske valg man står overfor.

       Disse medlemmer viser til avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet der det går fram at Regjeringen vil innlede forhandlinger for å bedre rammebetingelsene for norske sjøfolk i NOR-flåten.

       Disse medlemmer legger vekt på at en slik avtale bør være basert på sikkerhet for en viss andel norsk bemanning for å få del i ordningen. Som norsk forstås i denne sammenheng en som bor i landet og er skattepliktig her.

Ny lystbåtavgift

       Disse medlemmer vil fremme forslag om en ny lystbåtavgift for å skape en større rettferdighet i forhold til dagens beskatning av biler, campingvogner o.l. Det er ment som en beskatning av et typisk luksusforbruk og det er forutsatt at båter med en innkjøpsverdi lavere enn kr 50.000 fritas for avgift. Med det store og økende antall kostbare båter vil en anslått inntekt på 200 mill. kroner basert på f.eks. tre avgiftssatser for lystbåter i ulike prisklasser være et rimelig anslag. Kristelig Folkeparti ser lystbåtavgiften nært knyttet til spørsmålet om etableringen av et lystbåtregister med den betydning det kan ha for sikkerheten til sjøs. Det er på bakgrunn av et stort antall nye båtførere og stadig større fart, behov for bedre kontroll med trafikken til sjøs.

Avgift for utenlandske artister som opptrer i Norge

       Disse medlemmer viser til at utenlandske artister i liten grad betaler avgift i Norge i forhold til det som er vanlig for norske artister i utlandet. Dette skaper en konkurransevridning som ikke er ønskelig. En avgift som motvirker dette vil anslagsvis kunne gi en inntekt til staten på minst 130 mill. kroner.

Andre avgifter

       Disse medlemmer foreslår for øvrig en prisjustering av alkoholavgiften og økte tobakksavgifter 3 % utover det som fremgår av avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Det vises til nærmere omtale i avsnittet om Livsstil og samfunnsøkonomi. Det går til sammen 320 mill. kroner utover det som var inntatt i avtalen med Arbeiderpartiet.

20.6.12 Bankstrukturen

Statsbankene

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.IV (1992-1993) der Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en revurdering av innlåns- og rentepolitikken i flere av statsbankene, og da særlig i Statens Husbank og Statens Lånekasse. I Nasjonalbudsjettet for 1994, har Regjeringen delvis fulgt opp dette ved å foreslå en omlegging av beregningsmåten for statsbankens innlånsrente. Isolert sett senker dette innlånsrenten med 1,7 %-poeng i forhold til gammel beregningsmåte.

       Disse medlemmer vil peke på at en ny beregningsmåte ikke i seg selv vil endre statens kostnader ved statsbankene, det er det først og fremst reduksjon i utlånsrentene som påvirker, i tillegg til tapene.

       Disse medlemmer vil understreke at hensikten med statsbankenes virksomhet, er både å sikre kreditt til prioriterte sektorer og målgrupper og å styre subsidiene i statsbankutlånene til de målgrupper som trenger dem mest. Det er de siste årene reist berettiget spørsmål om flere av statsbankene har unnlatt å tilpasse endringene i samfunnet til de nye behov. Med lavere rentenivå og et normalt fungerende privat kredittmarked, bør det være rom for å nå disse målsettingene i større utstrekning enn hittil.

       Disse medlemmer mener at det særlig er styringen av subsidie-elementet i statsbanklånene som er viktig framover. En bedre styring av subsidiene mot de mest prioriterte målgruppene, bør kunne oppnås, selv om utlånsvolumene går noe ned, og uten at det reelle subsidienivå øker. Ungdom under utdanning og folk som skaffer seg bolig for første gang, er særlig prioriterte målgrupper.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning i stipendieandelen fra Statens Lånekasse. Forslaget fra Sparebankforeningen om et engangsbeløp til ungdom til anskaffelse av førstegangshjem er også interessant. Kristelig Folkeparti vil konkret foreslå at en større del av privat boligbygging henvises til privat finansiering i 1994 og at subsidielementet økes for dem som har særlig behov for det. Det bør og gjelde spesielt utsatte gjeldsofre. Det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake med endret opplegg i salderingen.

Fiskarbanken og Landbruksbanken

       Disse medlemmer vil peke på at rentenivået i Landbruksbanken og Fiskarbanken har slept etter i forhold til andre næringsbanker som SND. Rentenivået foreslås derfor senket med 1 % med unntak for boligdelen av Landbruksbanken.

Statlige tiltak for å sikre bankvesenet

       Disse medlemmer viser til at det gjennom Statens Bankinvesteringsfond, Statens Banksikringsfond og ved spesielle tiltak som billige grunninnskudd, redusert sikringsfondsagift og lavere likviditetskrav, har myndighetene de senere år gitt betydelig støtte til bankvesenet.

       Disse medlemmer mener det nå er grunnlag for at disse særskilte tiltak faller bort. Kristelig Folkeparti er enig i Regjeringens forslag om at ordningen med grunninnskudd opphører og at sikringsfondsavgiften heves igjen. Disse medlemmer støtter hevingen denne avgiften til 1,5 promille av forvaltningskapitalen og mener det økte proveny bør tilbakeføres til statskassen. Med en rentemargin på 4,2 % er fortjenestepotensialet i bankene meget stort. Etter departementets beregninger vil det gi 306 mill. kroner i økt inntekt til staten.

       Disse medlemmer vil peke på at resultatene i de større sparebanker som har mottatt ulike former for støtte fra staten, gir grunnlag for at staten kan komme ut av disse engasjementene uten tap. Resultatutviklingen i de tre største forretningsbankene hvor staten har gått tungt inn på eiersiden, synes også å gi grunnlag for at staten kan bygge ned sine samlede eierinteresser uten tap. Midler bør kunne føres tilbake fra Statens Banksikringsfond til statskassen.

       Regjeringen har i Nasjonalbudsjettet uttalt at Den norske Bank og Kreditkassen bør søke å styrke kapitaldekningen ved emisjoner i aksjemarkedet. Det samme bør etter disse medlemmers mening gjelde for Fokus Bank.

Statlige eierskap

       Disse medlemmer viser til at både ved direkte eierengasjement og indirekte, ved investeringer fra Folketrygdfondet, er staten en dominerende eier i norske finansinstitusjoner idag. Dette har vært nødvendig i en periode, men en for stor maktkonsentrasjon på statens hånd over tid er uheldig. Kristelig Folkeparti ser det som viktig at en tilbakeføring av de tre største forretningsbankene til privat eier, iverksettes så raskt det er markedsmessig grunnlag for dette og med hensyntaken til egenkapitalkravene.

       Disse medlemmer stiller seg ikke avvisende til å drøfte om det er hensiktsmessig at staten beholder rollen som majoritetseier i enkelte forretningsbanker (Hydromodellen).

Bakgrunnen for dette er ønsket om å sikre betydelig nasjonalt eierskap i finansnæringen fremover.

Bankstruktur - konkurranse nødvendig

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet reiser spørsmålet om det trengs 2 landsdekkende banker, uten at det gjøres noe forsøk på å besvare spørsmålet. Regjeringen legger også opp til at Statens Banksikringsfond skal drøfte virksomheten i enkeltbanker med de respektive banker på bakgrunn av de vurderinger som er fremlagt fra det engelske konsulentfirmaet DIBC.

       Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen reiser spørsmålet om en nedbygging til bare en landsomfattende bank, uten at Regjeringen gir uttrykk for sitt eget standpunkt. På denne måten skapes en usikkerhet om bankstrukturen som bidrar til å skape problemer for de banker som nå forbereder emisjoner for å sikre seg egenkapital uten statens medvirkning. Med bare en landsomfattende bank kan den samlede kompetanse i bankvesenet bli redusert - ikke minst når det gjelder å kunne følge norske eksportbedrifter ut og å kunne tilby mer avanserte banktjenester til bedrifter og personkunder.

20.6.13 Hovedtall

A. I henhold til avtale med Arbeiderpartiet.

ØKTE UTGIFTER:

INNDEKNING

Familie/Kultur/Administrasjon

Fødselspenger 70

Kontantstøtte 540

Tollvesenet 10

620

Kommunal

Kommuneøkonomi 350

Sysselsetting i kommunene 300

Flyktninger -ikke u-hjelp finansiering 554

Kommunale næringsfond 100

Utviklingstilskudd storbyregioner 40

Etablererutdanning 19

1363

Utenriks

U-hjelp (1,09 % av BNI) 75

Kirke/utdanning/forskning

Kirkelige stillinger/vikarer 17

Reform 94 200

217

Næring

Redusert rente landbruks- og fiskerbank 55

Teknologiforskning og rekruttering 20

Praktikantordn. landbruk 12

87

Samferdsel

Jernbane 200

Postverket 18

Kollektivtakstene 50

268

Energi- og miljø

Diverse miljø

Bl.a. alternative energikilder og ENØK 170

Skatt/avgifter

Formuesskatten 880

Redusert arbeidsgiveravgift ungdom 500

SUM UTGIFTER 4.877

ØKTE INNTEKTER/REDUSERTE UTGIFTER

Grodagen 0

Sykepenger 800

Stimuleringstilskudd barnehager 40

Ekstraordinær sysselsetting (inkl. AMO) 800

Moms-økning 1 % - redusert momskompensasjon for matvarer 2.500

Tobakksavg. (3 % ekstra) 135

Mer gebyr banksikringsfondet 306

SUM INNTEKTER 5.141

Oljeinvesteringer 1.500

Statens Bankaksjer 1.500

SUM BEDRET BALANSE/REDUSERTE INVESTERINGER 3.000

20.7 FREMSKRITTSPARTIET

20.7.1 Innledning

       Fremskrittspartiet vil understreke alvoret i dagens økonomiske situasjon for Norge. Tilsynelatende er trenden med årvisse økninger i underskuddene på statsbudsjettet brutt, men det er et uomtvistelig faktum at korrigert for ekstraordinært store overføringer fra Norges Bank til statskassen, er det forsatt en nominell økning i underskuddet.

       Til tross for dette markedsføres Regjeringens statsbudsjett for 1994 som et vendepunkt - som et resultat av bevisste prioriteringer og reell vilje til å gjøre noe med de mest fundamentale problemer i norsk økonomi.

       De etter forholdene marginale reduksjoner som er foretatt i overføringsordningene endrer imidlertid ikke på hovedproblemet - de store og voksende overføringene til private. Målsettingen før rentefallet var i tråd med overføringsutvalgets anbefalinger 5 mrd. kroner i reduserte overføringer i 1994. Den betydelige rentenedgangen vi har fått i ettertid burde isolert tilsi betydelige reduksjoner i behovet for overføringer til såvel kommuner, husholdninger og næringer. Sett i et slikt lys er regjeringens reduksjoner snarere en konsekvens av rentefallet enn utslag av et bevisst ønske om faktisk å redusere overføringsnivået.

       Fremskrittspartiet mener hovedproblemet i norsk økonomi primært er av strukturell og i mindre grad konjunkturell karakter. Det er opplagt at den konjunkturbunnen våre handelspartnere nå opplever har innvirkning også for norsk økonomi, men det er et bedrag å fremstille dette som noe nær avgjørende for hvorvidt norsk økonomi er sunn eller usunn.

       Nasjonalbudsjettet anslår underskuddet i de offentlige finanser til omlag 3 ½ % av BNP - omlag en prosentenhet lavere enn gjennomsnittet for industrialiserte land. Tilsynelatende tilfredsstillende, men til gjengjeld er dette et underskudd etter salg fra den del av nasjonalformuen som ligger i petroleumsressursene. Budsjettunderskuddet representerer således et alvorligere problem for Norge enn for andre land. Dette budsjettunderskuddet blir ikke borte ved konjunkturoppgang, men kun ved målrettet innsats for å redusere norsk råvareavhengighet.

       Fremskrittspartiet erkjenner dette, og fremlegger et radikalt alternativ som tar sikte på store reduksjoner i overføringene, radikalt bedret budsjettbalanse og en betraktelig styrking av verdiskapning i fastlands-Norge. Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk kan på mange måter betegnes som en krisepakke. Det kreves ekstraordinære tiltak for å snu utviklingen, avverge at fremtidige generasjoner settes i gjeld og hindre at stadig større del av næringslivet blir avhengig av statlige subsidier.

       Fremskrittspartiet legger således opp til en systemomlegging av norsk økonomi og en kritisk gjennomgang av offentlige velferdsordninger. Målet er å bringe norsk økonomi i balanse. Hovedstrategien er:

20.7.2 Norsk økonomi i krise

       Fremskrittspartiet mener at norsk økonomi i dag befinner seg i en krise. I den private sektor gjenspeiler dette seg bl.a i bankkrisen og stor arbeidsledighet. I offentlig sektor gjenspeiler dette seg gjennom store underskudd på statsbudsjettet og sterk avhengighet av olje og gass.

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner: i mrd kroner. Negative tall er underskudd:

       Dette viser at underskuddet vokser samtidig som vi blir stadig mer avhengig av oljeinntektene. Vi har imidlertid lenge vært i en situasjon at selv ikke oljeinntekten har kunnet hindre store underskudd på budsjettet.

20.7.3 En økonomisk snuoperasjon er nødvendig

       Behovet for en radikal omlegging av norsk økonomisk politikk er sterkere enn noen gang. Like fullt er mangelen på kriseforståelse blant beslutningstakerne i Storting og regjering påtagelig, og utsiktene for vidtgående omlegging synes på kort sikt små. Norske politikeres tradisjonelt korte tidshorisont, samt frykten for å utfordre store velgergrupper, tilsier at det må ytre omstendigheter til for at en omlegging skal finne sted. Det må i tillegg være omstendigheter politikerne verken har makt til å endre eller mulighet til å se bort fra. EØS-avtalen, et senere EF-medlemskap og en god GATT-avtale for større global arbeidsdeling og frihandel, er de viktigste « omstendigheter » i så måte.

       Nettopp av denne grunn må ikke betydningen av internasjonaliseringsprosessen undervurderes i kampen for omlegging av den nasjonale økonomiske politikken. I realiteten er dette to sider av samme sak. Skal omstillingen komme raskt nok og i tilstrekkelige doser, er det bl.a. en forutsetning at Norge strekker seg lengst mulig for å få i stand en GATT-avtale og at vårt forhold til EF avklares raskt. Manglende avklaring om disse viktige områdene vil bidra til ytterligere usikkerhet og til å forlenge eller i verste fall forsterke den økonomiske krisen landet er inne i.

       Med mindre nasjonale forpliktelser som følge av internasjonale avtaler tvinger gjennom endringer i norsk økonomisk politikk, er det fare for at budsjettunderskuddene, overføringene og det høye skatte- og avgiftsnivået vedvarer og øker i styrke i årene som kommer. Det politiske systemet og demokratiets iboende krefter som beskrevet ovenfor, tilsier det. I takt med en slik utvikling vil oljeavhengigheten og dermed økonomiens sårbarhet for svingninger i oljeprisene tilta. Et vedvarende høyt statlig finansieringsbehov som følge av den ekspansive finanspolitikken vil kunne bidra til nytt press mot renten dersom den generelle kredittetterspørselen skulle ta seg opp. Sammen med frykt for endringer i rammevilkårene øker dette usikkerheten og hemmer dermed også nyinvesteringer og muligheter for vekst i produktiv virksomhet. Dermed vil også mulighetene for varig økt sysselsetting være små i overskuelig fremtid.

20.7.3.1 Offentlig sektor

       Fremskrittspartiet vil ha som sin viktigste målsetting å redusere den offentlige andel av BNP. En slik reduksjon av offentlig sektor er først og fremst et resultat av Fremskrittspartiets kamp for større personlig frihet. Reduserte skatter blir derfor et middel for å øke den enkeltes selvstendighet på bekostning av det offentliges makt. Tradisjonelle finanspolitiske indikatorer viser at det offentlige i 1993 la beslag på 59,1 % av verdiskapningen. Korrigert for utgifter ved statlig petroleumsvirksomhet legger det offentlige beslag på totalt 74,2 % av BNP (utenom sjøfart og olje), eller omlag ¾ av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Dette plasserer Norge på verdenstoppen.

       Først og fremst overføringene som ligger bak den sterke økningen av skattetrykket. Det offentlige tar inn penger fra private, for så å dele de ut igjen.

Når politikerne legger beslag på så stor andel av verdiskapningen, så betyr det at den enkeltes råderett over egen eiendom og arbeidsinntekt blir sterkt redusert. Fremskrittspartiet ser det som et mål å øke den enkeltes selvråderett og dermed personlige frihet.

       Selv om det offentlige bruker store deler av sine skatteinntekter på å kjøpe varer og tjenester til innbyggerne, så lider allikevel innbyggerne store tap gjennom den omfattende overføringspolitikken. Et tap som fordeler seg på tre områder:

       Fremskrittspartiet viser til at den offentlige andel av BNP har vokst særlig kraftig de siste årene.

Finanspolitiske indikatorer. Alle tall i % av BNP. Påløpte verdier

Kilde: Finansdepartementet.

       En slik enorm offentlig sektor betyr at makten i svært stor grad er tillagt politikere og byråkrater, fremfor at den er desentralisert ut til enkeltmennesker.

       Den store offentlige sektor er også en stor hemsko for effektiviteten i økonomien, og en belastning for den private sektor som skal finansiere alle offentlige utgifter.

       I Regjeringens budsjett for 1994 legges det opp til en vekst i de statlige utgifter på 2,1 % utenom oljevirksomheten. Denne veksten må ses i sammenheng med at veksten i statlige utgifter var meget høy, hele 5,0 %, fra 1992 til 1993. Det oljekorrigerte underskuddet har økt fra 2,7 mrd. kroner i 1988 til 72,5 mrd. kroner i 1994. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge er underskuddet på hele 7,5 %.

       Konklusjonen blir at det offentliges utgifter allerede ligger på et svært høyt nivå, og at de vokser meget sterkt. Fremskrittspartiet mener denne veksten må stoppes, og politikken legges om, slik at det offentliges andel av BNP kan reduseres.

       Hele den offentlige sektor bør derfor gjennomgås med sikte på å redusere størrelsen og effektivisere ressursbruken.

       Fremskrittspartiet mener at rapporten fra Norman-utvalget (SNF 4/91 / NOU 1991:28 ), « Mot bedre vitende? » bør legges til grunn for en systematisk gjennomgang av offentlig sektor. Norman-rapporten viser at det finnes et effektiviseringspotensiale på over 100 mrd kroner i offentlig sektor og en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 180 mrd kroner. Det er grunn til å understreke at mye av dette kan oppnås uten at de politiske målsettinger endres. Fremskrittspartiet vil understreke at en oppfølging av Norman-rapporten er nødvendig slik at kostnadene ved de politiske valg kommer klart frem.

       I tillegg mener Fremskrittspartiet at dagens økonomiske situasjon tilsier at også de politiske målsettinger for velferdsstaten diskuteres på nytt. Det er altså ikke nok med en systemomlegging, også behovet for selve systemet bør utsettes for debatt.

       Utgangspunktet for en slik gjennomgang bør være hvilke offentlige oppgaver og overføringer som er strengt tatt nødvendig i en situasjon med stort underskudd på statsbudsjettet og et vaklende næringsliv for Fastlands-Norge.

       Fremskrittspartiet mener bl.a at ambisjonsnivået i distriktspolitikken må reduseres. Videre bør hele sykelønnsordningen begrenses ved innføring av karensdager og redusert sykelønn. Statsbankene, og særlig Husbankordningen bør avvikles. Videre bør en rekke velferdsordninger til friske og arbeidsføre mennesker avvikles. Selv ved en rekke ordninger som i dag kan fortone seg som ønskelig, så bør spørsmålet allikevel være om nasjonen har råd til å opprettholde slike ordninger.

20.7.3.2 Sysselsettingen og arbeidsgiveravgift

Utviklingen i sysselsettingen viser at arbeidsledigheten skyldes nedgang i privat sektor. I offentlig sektor har sysselsettingen vokst med 100.000 personer siden 1987, mens den har sunket med nesten 200.000 i privat sektor. Det er også særlig bekymringsfullt at det er i konkurranseutsatt sektor den har sunket mest.

(Figur utelatt.)

² Ekskl. attføring og sysselsettingstiltak i off. virksomhet.

³ I Fastlands-Norge.

Kilde: Arbeidsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

       En slik utvikling må ses i sammenheng med den sterke veksten i offentlige utgifter og den sterke veksten i det offentliges andel av verdiskapningen. Når det offentlige legger beslag på en stadig større andel av verdiskapningen (BNP) er det ikke rart at sysselsettingen i privat sektor synker. Kostnadene av den økte offentlige sektor betales nemlig av privat sektor.

       Fremskrittspartiet mener at det nå må føres en politikk som øker sysselsettingen i privat sektor. Dette kan bare skje ved at det offentliges andel av verdiskapningen reduseres slik at byrdene på privat sektor reduseres. Fremskrittspartiet mener at det mest presise virkemiddel for å øke sysselsettingen i privat sektor er en reduksjon i arbeidsgiveravgiften som følges opp med reduksjoner i den offentlige sektors utgifter.

       Konkurransesituasjonen for norske bedrifter er vanskelig. En av årsakene er at det norske næringslivet stadig blir pålagt nye særnorske skatter og avgifter. En av de avgiftene som tynger næringslivet mest er arbeidsgiveravgiften. Fremskrittspartiet mener det er svært viktig for sysselsettingssituasjonen at avgiften på arbeidskraft blir sterkt redusert. Ikke minst gjelder dette i dagens situasjon med stor arbeidsledighet. I Fremskrittspartiets spørreundersøkelse « Aksjon arbeidsplass » kom det klart frem at en reduksjon av arbeidsgiveravgiften var et av de tiltak næringslivet henviste til som ville føre til økt sysselsetting.

       Fremskrittspartiet mener at partiets syn på arbeidsgiveravgiften etter hvert deles av flere fagøkonomer og av arbeidslivets organisasjoner. Dagens Næringsliv har den 13. desember 1991 en omfattende behandling av arbeidsledighetsproblematikken. Både NHO og LO er svært positive til å redusere arbeidsgiveravgiften for å øke sysselsettingen. Flere fagøkonomer uttaler seg positivt til å bruke en sterk reduksjon av arbeidsgiveravgiften som et virkemiddel i sysselsettingspolitikken, og Fremskrittspartiet viser til følgende sitater fra Dagens Næringsliv 13. desember:

       Førsteamanuensis Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole uttaler:

       Amanuensis Jan Morten Dyrstad ved Instituttet for Sosialøkonomi ved Universitetet i Trondheim har foretatt kalkyler som viser at:

Selvfinansierende

       Enkle beregninger Dyrstad har foretatt indikerer at avgiftsreduksjonen langt på vei vil være selvfinansierende for det offentlige:

       Neste år forventes arbeidsgiveravgiften å bringe inn ca 50 mrd. kroner. En reduksjon med fem prosentpoeng fra dagens nivå (et gjennomsnitt på ca 15 %) vil i første omgang svekke budsjettet med ca 16 mrd. kroner. Men det meste av pengene kommer igjen.

       Ca en tredjedel av arbeidsgiveravgiften betales inn fra offentlig sektor, hvor den bare er en papirflytting av penger fra et budsjett til et annet. Om kommuner, statlige etater og øvrige deler av offentlig sektor slipper med 5 mrd. kroner mindre i arbeidsgiveravgift, vil det være mulig å redusere offentlige budsjetter med ca 5 mrd. kroner. Den egentlige budsjettsvekkelsen vil således være på 11 mrd. kroner. Men en god del av også disse milliardene vil staten ifølge Dyrstads regnestykke få igjen.

       Førsteamanuensis Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen understreker at « timingen » for å trappe kraftig ned på arbeidsgiveravgiften nå skulle være den rette:

       Også Norges Bank har foretatt beregninger som viser at redusert arbeidsgiveravgift er et effektivt tiltak for å få ned ledigheten.

       Fremskrittspartiet kan heller ikke se at argumentene om at arbeidsgiveravgiften skal finansiere folketrygden og derfor ikke kan røres er noe vektig argument. Når den er lagt på bedriftenes lønnsutbetalinger, kommer det av at den opprinnelig skulle være med på å finansiere folketrygden. I stedet for at innbetalingene ble brukt til å bygge opp et folketrygdfond slik forutsetningen var, ble flere og flere oppgaver, som etter Fremskrittspartiets oppfatning hører hjemme på det ordinære statsbudsjettet, belastet folketrygden. Arbeidsgiveravgiften er dermed i praksis blitt en ordinær skatt. Redusert arbeidsgiveravgift bør derfor kunne benyttes i kampen mot ledigheten. Dette ville være en rask måte å bedre konkurranseevnen på.

20.7.3.3 Arbeidsmarkedet

       Tendensen de senere årene har vært at hoveddelen av lønnsøkningen har skjedd i den enkelte bedrift. Dette er en positiv utvikling, som innebærer at lønnsnivået tilpasses den enkelte bedrifts lønnsevne. Imidlertid har lønnstilleggene i sentrale og forbundsvise oppgjør i stor grad kommet på toppen av de lokale tilleggene, slik at den totale lønnsøkning i enkelte bedrifter har blitt for høy. Steigum-utvalget ( NOU 1988:21 s. 102) peker på at det ikke ser ut til at de lokale tillegg er særlig påvirket av de sentrale, og viser til en undersøkelse som tilsier at 1 % lavere tarifftillegg har hatt sitt motstykke i 0,1 % høyere lønnsglidning. Steigum-utvalget viser også til undersøkelser som tyder på at både sterkt sentraliserte og sterkt desentraliserte lønnsoppgjør gir lavere naturlig ledighetsrate enn oppgjørsformer mellom ytterpunktene.

       Det vises i denne forbindelse til brev av 24. oktober 1991 fra Norges Bank hvor det heter:

       I 1987 og 1988 var det en meget sterk sentraldirigering av lønnsfastsettelsen gjennom lønnsloven. Som følge av dette stoppet den nødvendige omstilling i norsk økonomi opp. Bedrifter med stor lønnsevne og økt behov for arbeidskraft fikk ikke anledning til å trekke til seg denne. Lønnsloven førte også til en tiltagende maktkonsentrasjon hos myndig hetene i samarbeid med de store organisasjonene, samtidig som den enkelte arbeider ble nektet å forhandle om sin egen lønn. Fremskrittspartiet er en sterk motstander av en slik utvikling i retning av et korporativt samfunn, og mener at det er bedre å frigjøre arbeidsmarkedet fullstendig fra offentlig inngripen. For å oppnå dette kan staten ikke lenger delta som part i lønnsoppgjørene. En avvikling av næringsstøtte vil også innebære at ansvaret for virkningene av de lønnsøkningene som tas ut ligger i den enkelte bedrift, og at det gjøres klart at for høye lønnskrav kan føre til at en bedrift går konkurs. Det er f.eks. åpenbart at det høye lønnsnivået i verftsindustrien og deler av pressen ikke ville vært mulig uten statlige støtteordninger. Et fleksibelt arbeidsmarked tilsier også at de sentrale organisasjonene i arbeidslivet får mindre makt over lønnsfastsettelsen.

       Fremskrittspartiet ønsker ikke å innskrenke organisasjonsfriheten, men det kan være nødvendig å endre lovverket som regulerer arbeidskonflikter, slik at særfordeler partene har fått og som ikke begrunnes av generelle rettsprinsipper og kontraktrett, fjernes. Det offentlige har stor innflytelse på arbeidsmarkedet gjennom det store antall ansatte som jobber i offentlig sektor. Offentlig sektor vil, dersom Fremskrittspartiets forslag om desentraliserte lønnsoppgjør gjennomføres, bli langt mer konkurranseutsatt enn i dag. Dette gjelder spesielt helse- og skolesektoren, der enhetene innen disse tjenester i praksis vil være fristilte bedrifter. Inntil konkurranse er innført, og for den delen av offentlig sektor som forblir skjermet, må det offentlige sørge for at de ikke er lønnsledende.

       Lønnsnivået må til enhver tid gjenspeile forholdene i arbeidsmarkedet. Det betyr ikke bare at arbeidskraft det er mangel på må prises opp, men at lønnsnivået også må reduseres når man er i en situasjon med høy arbeidsløshet, slik som i dag. Steigum-utvalget (s. 136) understreker behovet for at lønnsnivået i offentlig sektor tilpasses næringslivet. I dag er forholdet, ifølge utvalget, at gapet i lønningene mellom offentlig og privat sektor er stort for de med høy utdannelse, mens det for de med lav utdannelse ofte er slik at det offentlige betaler mer. Offentlig sektor bør ikke være en skjermet del av arbeidsmarkedet som ikke tilpasser seg svingninger i etterspørselen etter arbeidskraft. Lønnsforhandlingene i offentlig sektor må også desentraliseres, da markedslønn vil variere sterkt fra sted til sted, avhengig av arbeidsmarkedet og næringslivet på stedet. Større geografisk variasjon i lønningene er også et viktig distriktspolitisk virkemiddel, da lønnskostnadene er en viktig konkurransefaktor.

       Fremskrittspartiet vil også peke på at det er rimelig grunn til å anta at partiets skatteopplegg vil føre til lavere lønnskrav enn ellers. Det er naturlig at lønnskravene baserer seg på nettolønn, og ikke bruttolønn, og at hensynet til reallønnen hele tiden er sentralt i lønnsforhandlingene. Skattelettelser, spesielt i form av en radikal reduksjon av marginalskatten, vil redusere lønnspresset og derfor bedre konkurranseevnen og sikre arbeidsplassene.

       Fremskrittspartiet ønsker også en betydelig liberalisering i arbeidsmiljøloven herunder oppsigelsesvernet samt forbudet mot utleie av arbeidskraft, slik at forholdene på arbeidsplassene i langt større grad bestemmes av kontrakter og avtaler mellom partene. Lovverket skal fremdeles sikre visse standarder av hensyn til sikkerhet og helse, mens avtaler om arbeidstid bør overlates helt til partene.

       Fremskrittspartiet ønsker også å stramme inn på ordninger som virker negativt på arbeidsmotivasjonen.

       Fremskrittspartiet mener overskuddsdeling vil være et viktig virkemiddel for å skape en sammenheng mellom bedriftens lønnsomhet og de ansattes lønnsnivå. Overskuddsdeling vil knytte den ansattes naturlige ønske om et godt resultat for seg og sin familie til bedriftens økonomiske resultat. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at det utredes og fremmes forslag om skattestimulanser knyttet til overskuddsdeling.

20.7.3.4 Penge- og kredittpolitikk

       Penge- og kredittpolitikken henger sammen med finanspolitikken. Dersom målet om stabil valutakurs skal holdes medfører det at pengepolitikken blir strammere når finanspolitikken er mer ekspansiv. Det vil igjen gi en høyere rente. Det meget store underskuddet i budsjettforslaget for 1994 vil således kunne føre til at rentenivået i Norge blir høyere enn det kunne ha blitt med balansert budsjett.

       Kapitalmarkedet er i prinsippet likt alle andre markeder. Prismekanismen har som formål å spre informasjon slik at fordelingen av ressursene på markedet blir slik at de gjør størst mulig nytte for seg. Ressursene i dette tilfelle er kapital.

       I et kapitalmarked med effektiv konkurranse vil prisen, i tillegg til å gi informasjon om hvilke prosjekter som gir størst avkastning, også spre risiko og prissette risikoen.

       Fremskrittspartiet mener at kredittpolitikken i 80-årene etter avviklingen av utlånskvoter er et eksempel på hvordan en bare delvis liberalisering fungerer. Det ble ført en blandingsøkonomisk kredittpolitikk hvor mengdereguleringen ble avviklet samtidig som man opprettholdt en administrativt fastsatt lav rente. Prisen på lån (renten) ble ikke fastsatt fritt etter tilbud og etterspørsel, men ble holdt kunstig nede av politikerne. Dette er en av hovedårsakene til at kredittpolitikken kom i ulage og vi fikk en låneboom. Fremskrittspartiet foreslo en rekke ganger at renten burde bli markedsstyrt, men ble stående alene. I tillegg foreslo Fremskrittspartiet en reduksjon i nettoskattesatsen, noe som ville redusert verdien av rentefradrag og gitt en mer riktig pris til låntageren for kostnadene ved lån. En slik skatteomlegging og en markedsbestemt rente ville kunne hindre den kredittveksten vi opplevde i 80-årene, og som er årsaken til mye av problemene i dag.

       Da den nye loven for Norges Bank ble behandlet i Innst.O.nr.50 (1984-1985) gikk Fremskrittspartiet inn for en organisering av sentralbanken som var uavhengig av Regjeringen på linje med Høyesterett, og med en klart fastsatt hovedoppgave å verne pengeverdien. En slik adskillelse mellom den politiske ledelse og Norges Banks ledelse ville ha medført en helt annen rentepolitikk. Det ville da ikke vært mulig for politikerne å presse rentenivået kunstig lavt.

       Når det gjelder bankkrisen viser Fremskrittspartiet til sine merknader i forbindelse med bevilgninger til Statens Banksikringsfond og lovendringer som følge av bankkrisen.

       Den viktigste årsaken til at Norge får så lite igjen for sine investeringer er at markedet er satt ut av spill. Bare 35 % av investeringene i Norge er underlagt såkalte generelle rammebetingelser. 2/3 av investeringene er underlagt offentlig innflytelse.

       Fremskrittspartiets mål er at flere investeringer må bli underlagt markedet, slik at vi får et mer effektivt kapitalmarked og bedre avkastning på kapitalen. For å oppnå dette bør offentlige inngrep reduseres, og statlige forretningsvirksomhet selges til private.

20.7.4 Hovedinnhold i Fremskrittspartiets budsjettopplegg for 1994

       Hovedelementene i dette forslag til statsbudsjett bygger på følgende punkter:

20.7.4.1 Samlet budsjettvirkning

       Hovedvirkningene på statsbudsjettet for 1994 av Fremskrittspartiets endringsforslag fremgår av tabell 1. Tabellen viser at det blir et betydelig redusert underskudd både før og etter lånetransaksjoner. Det må videre legges vekt på at samtlige av enkeltforslagene i budsjettalternativet på skatte- og avgiftssiden vil virke dempende på pris- og kostnadsveksten.

       I Fremskrittspartiets opplegg for statsbudsjettet ligger det en radikal endring av den økonomiske politikken og den måten staten driver sin virksomhet på. Fremskrittspartiet står for et alternativ til den sosialistiske og blandingsøkonomiske politikk de øvrige partier fører. Fremskrittspartiets politikk bygger på en liberalistisk markedsøkonomi og endringene i et overgangsår vil derfor være relativt omfattende.

       Fremskrittspartiets budsjettopplegg medfører en reduksjon i de samlede inntekter (ekskl. salg) med ca 22,3 mrd. kroner. De reduserte utgifter/økte renteinntekter er netto ca 38,3 mrd. kroner, noe som medfører at den såkalte balansen i statsbudsjettet før lånetransaksjoner styrkes med ca 16,0 mrd. kroner. I tillegg reduseres investeringer i SDØE med 24,8 mrd. kroner. Da utlånsvirksomheten reduseres med ca 18 mrd. kroner og det selges aksjer for 3 mrd. kroner, styrkes total- budsjettet, og således reduseres posten statens finansieringsbehov med ca 61,8 mrd. kroner.

Tabell 1. Samlede tall for budsjettet 1994

20.7.5 Skatte- og avgiftsopplegget

20.7.5.1 Generelt

       Fremskrittspartiet vil påpeke at bakgrunnen for at det offentlige krever inn skatter og avgifter er at det skal skapes økonomisk rom for det offentlige til å løse de oppgaver det er helt nødvendig at det offentlige påtar seg. Fremskrittspartiet mener at skattesystemet ikke bør brukes til andre formål (f.eks. utjevningsformål), og mener at det er en del viktige prinsipper som må legges til grunn når man utformer skatte- og avgiftssystemer.

       For skattesystemets del er det viktig at dette skal:

       Fremskrittspartiet mener at et fornuftig organisert velferdssamfunn krever et langt lavere skattenivå enn det sosialdemokratiske velferdsstatssystemet som er bygget opp i Norge.

       I løpet av de senere år har sosialøkonomene fokusert mer på at skattenivået ikke kan sees adskilt fra spørsmålet om et effektivt skattesystem. Det har med rette blitt påpekt at skatt i seg selv gjør økonomien mindre effektiv, og at høyt skattenivå er særlig skadelig.

       Det er også relevant å vise til norsk tilknytning til det indre marked vil gjøre det vanskelig å opprettholde et særnorsk skattenivå. Høye skatter, det være seg på arbeid, kapital eller varer, vil medføre stor fare for at arbeidskraft, kapital og produksjon flytter til andre land. Dette tilsier at Norge vanskelig kan unngå å revurdere det totale skattetrykket.

       Fremskrittspartiet har lenge pekt på at progressiv inntektsskatt nedsetter den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag.

       Den høye marginalskattens negative virkninger på produksjonen i samfunnet har lenge vært påpekt av økonomene.

       Likevel har Stortingets flertall valgt å beholde toppskatten. Hovedgrunnen til dette synes å være at man fremdeles ønsker å bruke skattesystemet til vesentlig omfordeling av inntekt. Fremskrittspartiet mener inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordeling gjennom progressiv beskatning. Dette innebærer ikke at Fremskrittspartiet tar avstand fra evneprinsippet i beskatningen, men kun påpeke på at en flat inntektsskatt betyr at de som tjener mer, også betaler mer i skatt.

       Professor Steinar Strøm har sammenlignet ulike skatte modeller og funnet at en flat bruttoskatt på 25 % vil ha omtrent samme fordelingsvirkninger som dagens skattemodell med høye satser og mange fradrag. Ifølge Strøm er en grunn at flat beskatning vil gi en jevnere fordeling av inntekt før skatt. Dette siste elementet er det samme som Fremskrittspartiet i lang tid har hevdet, nemlig at fjerning av den progressive inntektsskatten vil føre til at høyinntektsgrupper vil kunne klare seg uten lønnstillegg eller endog akseptere lønns reduksjon. Dette vil også ha positive virkninger på vår konkurranseevne.

       Troen på at skattesystemet virker omfordelende har fått så mange skudd for baugen at ved fremleggelsen av « Sosialt Utsyn 1989 » uttalte forsker Arne Andersen ved SSB:

       Dette er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke ser noen grunn til å beholde toppskatten. En hovedgrunn til at toppskatten blir beholdt er at Stortingets flertall ikke er villig til å senke de offentlige utgiftene, og at man derfor ikke kan finne rom for en større senkning av det totale skattetrykket. Fremskrittspartiet vil peke på de betydelige dynamiske effekter man kan forvente ved en fjerning av toppskatten - effekter som gjør at inntektstapet til staten vil bli langt mindre enn man ellers skulle anta. Det er Fremskrittspartiets mening at i dagens krisesituasjon med stor arbeidsledighet på grunn av det høye særnorske skatte- og avgiftsnivå er det helt nødvendig med en sterk reduksjon av de offentlige utgiftene.

       En så kraftig senkning av marginalskatten på inntekt som Fremskrittspartiet legger opp til, vil med sikkerhet føre til positive endringer i befolkningens atferd. For det første vil det ikke bli noe særlig grunnlag for skattemotivert atferd. Motivasjonen for ekstra innsats vil også være klar. Det er derfor rimelig å anta at en større del av inntekten vil komme til beskatning og at man vil få en økt økonomisk vekst som også utvider skattefundamentet.

20.7.5.2 Bedriftsbeskatningen

       Fremskrittspartiet vil påpeke at skattereglene er av fundamental betydning for egenkapitaldannelsen i næringslivet. Således har utformingen av skattesystemet også vital betydning for utvikling, vekst og sysselsetting.

       Nettopp av denne grunn er det av uvurderlig betydning at skattleggingen av næringsvirksomhet i Norge ikke er høyere enn hos våre handelspartnere. Skattereformen 1992 var et riktig skritt i denne retningen, men fortsatt ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder samlet skattenivå. Skattereformen bidro først og fremst til å fjerne en rekke av de skattekreditt ordninger som var til hinder for en samfunnsøkonomisk riktig utnyttelse av ressursene, ikke til noen samlet reduksjon i skatteinntektene.

       De formelle skattesatsene - marginalskatten - ble redusert parallelt med at fradrags- og skattekredittordninger ble fjernet. De reelle skattesatsene derimot, er omlag de samme, alt etter hvilket omfang bedriftenes utnyttelse av de ulike skattereduksjonsordningene var før reformen. Det er et faktum at de fleste bedrifter også før reformen hadde lav reell skattebelastning sammenlignet med de marginale skattesatser. Rent generelt er det derfor riktig å si at skattereformen ga noen bedrifter lavere skatt og andre økt skatt. Bildet er ikke entydig slik mange vil ha det til.

       Fremskrittspartiet har ved en rekke anledninger påpekt at blant annet delingsmodellen i skattereformen har medført stor ekstra skattebelastning for mange personlig eide selskaper og aksjeselskaper med aktive eiere. Derfor har også Fremskrittspartiet kjempet mot den vedtatte delingsmodell, og ved en rekke anledninger foreslått denne opphevet. Det har ikke vært mulig å samle flertall om et slikt forslag i Stortinget, og Fremskrittspartiet tar derfor i sitt alternative budsjettforslag for 1994 opp en rekke forslag for å dempe skadevirkningene av delingsmodellen. Blant annet er det fremmet forslag om at:

       Fremskrittspartiet foreslår videre en betydelig reduksjon i formuesskatten i forhold til Regjeringens opplegg for 1994. Regjeringens opplegg for økt formuesskatt er etter Fremskrittspartiet mening både uheldig utfra behovet for norsk eierskap i norske bedrifter og fra et sysselsettingssynspunkt. Det er et sterkt behov for å styrke kapitalbasen i norsk næringsliv for å få økt verdiskapning og dermed øke sysselsettingen. Formuesskatten er pr. definisjon en særskilt skatt på kapital, og Fremskrittspartiet er seg bevisst hvilke konsekvenser det kan få for nyinvesteringer om denne skatten igjen økes.

       Fremskrittspartiets mål er å avvikle formuesskatten. I første omgang foreslås det at den statlige formuesskatten settes ned til 0,2 % og at fribeløpet heves med 80.000 kroner til 200.000. Det betyr at 150.000 mennesker fritas helt for formuesskatt. Det foreslås videre at formuesskatten til staten starter først ved 230.000 i skatteklasse 2.

       Foruten disse tiltakene på skattesiden foreslår Fremskrittspartiet en rekke bedriftsrettede avgiftslettelser. Det vises i denne forbindelse til tabellen nedenfor.

20.7.5.3 Personbeskatningen

       Fremskrittspartiets personskatteopplegg følger i store trekk våre forslag under behandlingen av skattereformen og utgjør på årsbasis, ekskl. barnetrygd, 9,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringen Harlem Brundtlands forslag.

       Hovedelementene i Fremskrittspartiets opplegg forutsettes gjennomført i 1994. Total fjerning av toppskatten og formues skatten samt reduksjon av skatt på alminnelig inntekt til 25 %, sluttføres derimot i 1995.

Skattesatser, beløpsgrenser mv. Alle grupper sikres betydelige skattelettelser

       Fremskrittspartiets personskatteopplegg har en profil som sikrer betydelige skattelettelser for alle lønnstakergrupper. En skatt på alminnelig inntekt på 26,5 %, en betydelig økning i klassefradraget, en radikal økning av barnetrygden samt innføring av et system med ektefelledelt beskatning, gir betydelige skattelettelser såvel for lave som midlere og høye inntekter.

       Inntektsgrupper som rammes av toppskatten, sikres dessuten betydelige lettelser som følge av at Fremskrittspartiet foreslår lavere et-trinns toppskatt med lavere sats samt høyere innslagstrinn enn det Regjeringen legger opp til.

       Fremskrittspartiets personskatteopplegg inneholder følgende elementer:

Skatt på alminnelig inntekt reduseres

       Fremskrittspartiets opplegg innebærer at nettoskattesatsen reduseres med 1,5 % utover Regjeringens forslag i 1994, til 23,0 % i Nord-Troms og Finnmark og 26,5 % i landet ellers. Nettoskattesatsen skal reduseres med ytterligere 1,5 % til 25 % i 1995. På lengre sikt er det et mål for Fremskrittspartiet at nettoskattesatsen kun skal omfatte fylkes- og kommuneskatt, dvs. en maksimalsats på 21 % for hele landet. Parallelt med dette vil det måtte gjennomføres ytterligere sanering av fradrags- og skattekredittordninger.

Toppskatten avvikles

       Fremskrittspartiets opplegg tar sikte på en full avvikling av toppskatten over tid. I 1994 foreslås toppskattesatsen satt til 10 % med innslagspunkt 218.000 i skatteklasse 1 og 262.000 i skatteklasse 2. Fremskrittspartiet avviser Regjeringens forslag om progressiv to-trinns toppskatt.

Klassefradraget økes

       Fremskrittspartiets opplegg innebærer at klassefradraget øker med 2.000 kroner i skatteklasse 1 og 4.000 kroner i skatteklasse 2, fra henholdsvis 22.600 og 45.200 til 26.600 og 49.200.

Ektefelledelt beskatning innføres

       Fremskrittspartiet legger opp til innføring av full ektefelledelt beskatning. Dette innebærer at ektefeller gis muligheten til å dele familieinntekten og bli lignet for hver sin halvpart. Dersom ektefellene ønsker det, skal inntekter og fradragsberettigede utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver. Begge lignes da i klasse 1 med fullt klasse- og minstefradrag, og begge opparbeider samme pensjonspoeng.

       Innføring av ektefelledelt beskatning besørger skattemessig likebehandling av en- og toinntektsfamilier. Selv om alle barnefamilier får skattelettelser, blir lettelsene størst for en-inntektsfamiliene med samme familieinntekt, idet de diskriminerende elementer som ligger i dagens skattesystem, fjernes.

Barnetrygden økes radikalt

       Fremskrittspartiet har i sitt personskatteopplegg innarbeidet økninger i barnetrygden. Barnetrygdopplegget tilsvarer de reduksjoner som er foretatt i barnehage-subsidiene og bevilgningene til lønnet svangerskapspermisjon.

       Fremskrittspartiets opplegg innebærer at småbarnstillegget økes kraftig, og videre at det innføres særskilt tillegg for aldersgruppen 3-6 år. I tillegg økes de generelle barnetrygd satsene med kr 300 pr. barn pr. år.

Prosentligning av boliger avvikles

       Fremskrittspartiet finner det urimelig at folk må betale skatt fordi de av egne midler skaffer seg husvære for seg og sin familie. Investeringer i bolig bør derfor skattemessig bli behandlet på samme måte som andre private investeringer som ikke gir direkte avkastning. Fremskrittspartiet foreslår derfor at den såkalte « skatt på fordel av å bo i egen bolig » reduseres fra 2,5 % til 1,25 %. Det tas sikte på full avvikling med virkning for skatteåret 1995.

Adgangen til fradrag for innbetalt fagforeningskontingent fjernes

       Fremskrittspartiet viser til at minstefradraget er vesentlig hevet og at fradrag for fagforeningskontingent med dette må ansees vel ivaretatt. En eksklusiv fradragsrett for fagforeningskontingent utover minstefradraget, anser Fremskrittspartiet for å være et brudd på de prinsipper Skattereformen av 1992 bygget på, og bør derfor fjernes.

AMS-ordningen utvides

       Fremskrittspartiet ønsker å stimulere egenkapitaltilførsel til norsk næringsliv, og foreslår at de beskjedne beløpsgrenser i dagens AMS-ordning dobles fra 5.000 og 10.000 i henholdsvis klasse 1 og 2 til 10.000 og 20.000. Med et fradrag på 15 % av sparebeløpet i skatt vil plassering i aksjer for mange være et godt alternativ til passiv finansplassering i bank.

Økte grenser for fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

       Fremskrittspartiet foreslår at de maksimale beløpsgrenser for fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, økes fra henholdsvis 18.300 for ett barn og 21.900 for to eller flere barn, til et felles maksimalbeløp på 30.000.

Økt fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted

       Fremskrittspartiet foreslår at kilometersatsen som legges til grunn for fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted økes med 15 øre pr. kilometer fra 1994.

Oversikt over personskatteopplegget

       Nedenfor vises oversikter over de samlede skattelettelser for personer som ligger inne i Fremskrittspartiets opplegg.

       Tabell 2 gir en samlet oversikt over skattesatser, beløpsgrenser mv. i Fremskrittspartiets opplegg sammenlignet med Regjeringens forslag for 1994. Fremskrittspartiets opplegg overfor barnefamiliene inngår ikke i oversikten, men barnepakken er behørig omtalt i B.innst.S.nr.2 (1993-1994):

Tabell 2 Skattesatser og beløpsgrenser mv. etter gjeldende regler for 1993, sammenlignet med Regjeringens og Fremskrittspartiets personskatteopplegg for 1994

       Virkningene av Fremskrittspartiets skatteopplegg overfor utvalgte skattytere og husholdninger, beskrives nærmere i skattedifferensieringstabellene nedenfor.

       Tabellene 2.1, 2.2 og 2.3 viser totale lettelser med Fremskrittspartiets opplegg sammenlignet med Regjeringens forslag for 1994.

Tabell 2.2 Enslig med to barn. De særlige tilleggene for barn i alderen 0-3 og 3-7 år er ikke inkludert, men kommer i tillegg. Økt barnetrygd med kr 300 pr. barn pr. år er inkludert.

Tabell 2.3 Ektepar med to barn¹ (skatteklasse 2). Tabellen omfatter en-inntektsfamilier hvor begge forutsettes lignet i skatteklasse 1 med fullt minste- og klassefradrag i hver del, samt deling ved beregning av toppskatt. De særlige tilleggene for barn i alderen 0-3.og 3-7.år er ikke inkludert, men kommer i tillegg. Økt barnetrygd med kr 300 pr. barn pr. år er inkludert.

Oversikt over skatte- og avgiftsopplegget

       Nedenfor vises oversikter over samlede skatte- og avgiftslettelser i Fremskrittspartiets opplegg for 1994.

       Tabell 3 viser budsjettvirkningen for 1994 av de personskattelettelser Fremskrittspartiet legger opp til i sitt budsjettforslag.

       Nettoskattesatsen foreslås satt til 23 % i Finnmark og Nord-Troms og 26,5 % i landet ellers for 1994, men forutsettes redusert ytterligere til 25,0 % i 1995. Se også nærmere omtale av dette ovenfor.

Tabell 4 gir en samlet oversikt over de avgiftslettelser som ligger inne i Fremskrittspartiets opplegg for 1994. Alle tall viser årsvirkningen for 1994, hvilket innebærer at budsjettvirkningen av forslagene ligger noe lavere.

       Det er med unntak for engangsavgiften på biler og kosmetikkavgiften, ikke innregnet dynamiske effekter som følge av avgiftsreduksjoner. Det er imidlertid grunn til å anta at en rekke av de øvrige avgiftslettelsene vil utløse dynamiske effekter og derigjennom økte avgiftsinntekter til staten.

Tabell 4 Avgiftslettelser i forhold til Regjeringens forslag for 1994 (Mill. kroner)

20.7.6 Statsbankenes innvilgningsrammer

       Som følge av Fremskrittspartiets holdning til subsidiert utlånsvirksomhet gjennom statsbanksystemet, foreslås det store reduksjoner i statsbankenes innvilgningsrammer for 1994.

       Det foreslås blant annet at Husbanken ikke gir nye lån i 1994, hvilket innebærer at det ikke innvilges utlånsrammer for neste år. Det vises for øvrig til Fremskrittspartiets merknader om statsbankene i denne innstilling.

       Landbruksbanken, Fiskarbanken, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond samt lånekassen for aviser foreslås avviklet, og Fremskrittspartiet vil som følge av dette foreslå at innvilgningsrammene for 1994 settes til 0.

       Videre forutsettes det at Kommunalbanken som selvstendige institusjon, selv skaffer til veie nødvendige innlån for sin drift. Det fastsettes således ingen innvilgningsramme for disse.

       Lånerammen for Statens lånekasse for utdanning er økt som følge av at Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) vil fremme forslag om å redusere aldersgrensen for behovsprøvede lån mot foreldrenes inntekt til 18 år, slik at myndige personer også i denne sammenheng blir behandlet som myndige personer.

       Oversikt over Fremskrittspartiets endringer i innvilgningsrammer for statsbankene er gjengitt i tabell 5 nedenfor. Alle tall er i forhold til Regjeringens forslag for 1994.

20.7.7 Nærmere om de enkelte fagbudsjetter

       Det vil i forbindelse med Stortingets behandling av de enkelte fagbudsjetter bli tatt opp en rekke endringsforslag som gir anslagsvis de totalvirkninger som er gjengitt innledningsvis.

       Noen av hovedelementene som inngår i de enkelte fagbudsjetter kan beskrives således:

20.7.7.1 Utenriksdepartementet

       Både av ideologiske grunner og av hensyn til det store budsjettunderskuddet vil Fremskrittspartiet foreslå store nedskjæringer på Utenriksdepartementets budsjett. Nedskjæringene omfatter blant annet administrasjon, presse- og kulturformål samt deltakelse i internasjonale organisasjoner. Hovedtyngden av nedskjæringene faller imidlertid på den del av utviklingshjelpen som ikke omfatter hjelp til flyktninger og humanitær hjelp. Partiet ønsker å styrke støtten til eksportfremmende tiltak for å bedre sysselsettingsmulighetene i Norge.

       Netto reduksjon 7.250 mill. kroner

20.7.7.1.1 Handelsdepartementet

       Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.10 (1991-1992) hvoretter Stortinget gjorde vedtak i medhold av innstillingens V. Situasjonen for NOR-flåtens konkurranseforhold er ikke bedret og det samme gjelder rammevilkårene for norske sjømenn i både NOR- og NIS-flåten. Fremskrittspartiet har i denne innstilling fremsatt forslag om å tilpasse næringens og de ansattes rammevilkår til rammevilkårene for de land Norge konkurrerer med.

20.7.7.2 Kulturdepartementet

       Fremskrittspartiet arbeider for et fritt og uavhengig kulturliv, basert på at den enkelte kunstner skal leve av sin egen inntekt, og ikke være avhengig av støtteordninger fra myndighetenes side. Kunstnerens egenproduksjon og folks frivillige etterspørsel skal være det avgjørende. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet å legge forholdene til rette for økte sponsorinntekter i kultursektoren. Pressestøtten reduseres som tidligere.

       Netto reduksjon 1.320 mill. kroner

20.7.7.3 Utdannings- og forskningsdepartementet

       Fremskrittspartiet er opptatt av at de ressursene som brukes på undervisningsformål skal brukes på basisoppgavene. Fremskrittspartiet vil derfor legge opp til å redusere bevilgningene til oppgaver innen skoleverket som partiet mener bør betales av foreldre så som skolefritidsordninger og kommunale musikkskoler.

       Fremskrittspartiet ønsker å redusere voksenopplæringen og kun gi støtte til opplæring som fører frem til en godkjent eksamen. Fremskrittspartiet vil fjerne tilskudd til morsmålsundervisning for innvandrere og flyktninger, og legge vekt på at disse heller skal ha en skikkelig norskopplæring.

       Fremskrittspartiet mener det er viktigere enn noen gang å sørge for at bedrifter tar inn lærlinger, og ber derfor Regjeringen legge frem forslag om å frita lærlingeplasser for arbeidsgiveravgift.

       Fremskrittspartiet vil opprettholde støtte til godkjente private skoler.

       Når det gjelder universitetene stiller Fremskrittspartiet spørsmålstegn ved en del av de studieplassene som er opprettet de siste årene innen områder som små afrikanske språk. Fremskrittspartiet ønsker derimot å øke antall studieplasser innen fag som medisin og sykepleie.

       Fremskrittspartiet ønsker generelt å redusere administrasjonskostnadene og tilskudd til fagforeningsarbeid for lærere. Videre vil partiet redusere bruken av penger innen områder som ikke er næringslivsrelaterte.

       Fremskrittspartiet ønsker å endre studiefinansieringsordningene slik at støtten til studentene i større grad kanaliseres som støtte til de studentene som har en reell fremdrift i studiene.

       Netto reduksjon 1.000 kroner

20.7.7.4 Justisdepartementet

       I tråd med Fremskrittspartiets grunnsyn om at det offentlige skal konsentrere seg om primæroppgavene, herunder trygghet, lov og orden, blir Justis- og politidepartementet et prioritert område i budsjettsammenheng.

       I en rettsstat skal folk ha frihet fra frykt, og krav på trygghet i hverdagen. Lov og orden er derfor fortsatt Fremskrittspartiets motto i kampen mot den stadig økende kriminaliteten i vårt samfunn.

       For å nå målsettingen har Fremskrittspartiet prioritert de som fysisk utøver politiarbeid. Bevilgningene økes derfor spesielt på kapitlene 440, 442 og 446, Politiet og lensmannsetaten, utover Regjeringens forslag.

       Fremskrittspartiet motsetter seg de stadig økende gebyrer innen vårt rettsvesen og i andre sammenhenger. Derfor legger Fremskrittspartiet opp til kraftig reduksjon i grunnsatsen for rettsgebyr, fra kr 475 slik Regjeringen foreslår for 1994, til kr 430 i Fremskrittspartiets alternative opplegg, jf. fraksjonsmerknader.

       Netto økning 320 mill. kroner

20.7.7.5 Kommunal- og arbeids- departementet

       Det foreslås en reduksjon i overføringene til innvandrerformål for å motvirke særbehandling og fremme likebehandling av innvandrere og nordmenn. Det foreslås også en kraftig økning i avsetningen til repatriering.

       Det legges opp til en betydelig reduksjon i kapitlene som gjelder næringsutvikling, regional kompetanseutvikling og kommunale sysselsettingstiltak. Dette fordi Fremskrittspartiet vil konsentrere all oppmerksomhet omkring å bedre rammevilkårene på generell basis, uten å preferere særskilte distrikter eller enkeltvirksomheter.

       Fremskrittspartiet tar til orde for en mer distriktsnøytral overføring, og vil avvikle de særskilte tilskudd til Finnmark og Nord-Troms over kommune- og fylkestilskuddet. Fremskrittspartiet går der imot Regjeringens forslag om redusert skatteevne for kommuner og fylkeskommuner i favør av økt statlig fellesskatt.

       For øvrig foreslår Fremskrittspartiet å avvikle sametinget ut fra prinsipielle årsaker.

       Netto reduksjon 3.900 mill. kroner

20.7.7.6 Sosialdepartementet inkl. folketrygden

       Fremskrittspartiet ser det som et overordnet ansvar for staten å gi tilfredsstillende helse- og omsorgstjenester til befolkningen, slik det er nedfelt i Nasjonal Helseplan. Fremskrittspartiet ser det videre slik at det også er et statlig ansvar å etablere et samfunnsmessig sikkerhetsnett for de mennesker som, av fysisk eller psykisk årsak, ikke er istand til å sørge for eget utkomme og egen omsorg.

       Fremskrittspartiet mener at det fremtidige velferds- og sikkerhetsnett må utbygges og praktiseres mere selektivt mot de virkelig hjelpetrengende av ulik art.

       Den enkelte friske arbeidsføre må etter Fremskrittspartiets mening, i større grad enn hittil, ta ansvaret for seg selv og sine nærmeste. Storfamiliens tidligere ansvar for sosiale og medmenneskelige relasjoner må gjenreises. Det offentlige må i større grad enn hittil bruke ressurser til de enkeltmennesker og grupper av mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser og behov.

       I tillegg til at den enkeltes ansvar blir mere synliggjort i samfunnet er det, etter Fremskrittspartiets syn, særdeles viktig for å trygge videreutbygging av velferdssamfunnet at næringslivet i Fastlands-Norge får tilrettelagt rammer som gjør det mulig å opprettholde og etablere nye arbeidsplasser, og på den måten få redusert landets store arbeidsledighet.

       Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på at den store arbeidsledigheten i dag påfører helse- og sosialvesenet betydelige utgifter og påfører den enkelte arbeidsledige, særlig ungdom, mentale uopprettelige skader.

       Fremskrittspartiet vil under behandlingen av helse- og sosialbudsjettet prioritere helsetjenesten, eldreomsorgen og omsorgen for de psykisk funksjonshemmede.

       Fremskrittspartiet har hatt som en primær oppgave å bedre minstepensjonistenes levevilkår. Partiet vil, i Trygdeoppgjøret 1994, på nytt fremme forslag om en betydelig økning av særtillegget for pensjonistene.

       Fremskrittspartiet vil, innen helse- og sosialsektoren, med sine prioriteringer foreta omfordelinger av ressurser med sikte på å komme de mest hjelpetrengende i møte, uten at dette vil føre til ytterligere svekkelse av budsjettbalansen.

       Fremskrittspartiet vil under budsjettbehandlingen fremme forslag om innføring av stykkprisfinansiering ved alle norske sykehus fra 1995. Partiet vil også fremme forslag om at staten overtar alle regionsykehus fra 1. juli 1994.

       Fremskrittspartiet sier seg glad for at Regjeringen har tatt opp tidligere forslag fra Fremskrittspartiet med å tilby kommunene investeringstilskudd for bygging av nye sykehjemsplasser og ombygging av flersengsrom til ensengsrom. Fremskrittspartiet finner imidlertid den gitte bevilgningen fra Regjeringen å være utilstrekkelig, da særlig med tanke på at det finnes 12.000 akutt pleie- og omsorgstrengende eldre syke i sykehjemskø. Partiet vil foreslå en tilleggsbevilgning til dette formål med 100 mill. kroner.

       Det synes åpenbart for Fremskrittspartiet at gjennomføringen av HVPU-reformen ikke er tilfredsstillende i mange kommuner. Fremskrittspartiets representanter i sosialkomiteen har foretatt en rekke besøk til ulike kommuner og byer for nettopp å få førstehånds kjennskap til hvordan reformen gjennomføres. Det er en gjennomgående tilbakemelding fra samtlige kommuner at staten ikke har lagt inn nok midler for gjennomføring av reformen slik forutsetningen var og i henhold til de aktivitetsplaner kommunene har fremlagt og som er godkjent av departementet. Fremskrittspartiet betrakter denne manglende ressurstilførselen til reformen som et løftebrudd fra Stortingets side.

       På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet funnet å måtte foreslå en tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 1994 med 200 mill. kroner som øremerkes til fylkesmennenes skjønnsmessige fordeling på henholdsvis vertskommuner og andre kommuner som er kommet spesielt uheldig ut. Det gjelder fortrinnsvis kommuner som har tatt tilbake relativt mange psykisk funksjonshemmede med multiple psykiske og fysiske funksjonshemminger fra sentrale institusjoner.

       Fremskrittspartiet vil, som i tidligere budsjettforslag, fremme forslag om å innføre 2 karensdager i sykelønnsordningen, med derpå følgende 80 % lønnsutbetaling. De betydelige midler som folketrygden med dette vil spare, har Fremskrittspartiet prioritert nettopp til helsevesenet, eldreomsorg og omsorgen for de funksjonshemmede samt bedrede levevilkår for minstepensjonistene.

       Norge har i dag en av verdens beste sykelønnsordninger, derfor er 2 karensdager og 80 % sykelønn fullt ut akseptabelt, særlig med tanke på at de innsparte midler kan brukes til behandling av kronikere og omsorgen for eldre, syke og funksjonshemmede.

       Fremskrittspartiet vil også under denne budsjettbehandlingen fremme forslag om likebehandling av pensjonister og således gå inn for en individuell pensjonsytelse for den enkelte, uavhengig av familie- og ekteskapsforhold. Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til partiets merknader i Innst.S.nr.239 (1989-1990) om trygdeoppgjøret for 1990, Innst.S.nr.157 (1990-1991) om trygdeoppgjøret for 1991 og Innst.O.nr.58 (1990-1991) om Dok.nr.8:46 (1990-1991) vedrørende forskjellen i ytelser fra folketrygden til gifte og samboende pensjonister.

       Fremskrittspartiet ønsker ikke å diskriminere pensjonister som har valgt ekteskapet som samlivsform gjennom å redusere folketrygdens ytelser overfor denne gruppen. Fremskrittspartiet vil avvise enhver diskusjon om samboerskap, samboerbegrep - såkalte ekteskapslignende forhold som deler boenhet osv. Den enkeltes valg av boform er helt og holdent hans/hennes personlige anliggende. Pensjonister eller andre som velger å bo sammen uten å gifte seg er etter Fremskrittspartiets mening å betrakte som enslige i henhold til lov om folketrygd. For å sikre de gifte pensjonister rettigheter og styrke ekteskapet som samlivsform ønsker Fremskrittspartiet å individbasere ytelser fra Folketrygden.

       På det nåværende tidspunkt er det noe problematisk å angi totalramme for helse- og sosialbudsjettet. Dette skyldes dels at vi ikke har fått tilbakemelding på et par vesentlige provenyer - det går spesielt på sykelønnsordningen og likestilling av ektepar og samboere når det gjelder pensjoner. Videre er det noe uklart i hvilken grad fraksjonen vil slutte seg til kutt eller påplussingsforslag under komitébehandlingen. Det jeg pr. i dag med noenlunde sikkerhet kan si, er at vi vil ha god margin for eventuelle påplusninger innenfor den innsparingen som fremkommer ved å endre sykelønnsordningen. I øyeblikket synes det også overveiende sannsynlig at fraksjonen vil ha et relativt stort pengebeløp til gode når vi har fått tallfestet våre endrede budsjettall.

       Netto endring i rammen er 0.

20.7.7.7 Næringsdepartementet

       Fremskrittspartiet viser til tidligere forslag om å bedre egenkapitaltilgangen til næringslivet samt tiltak for å redusere skjemaveldet for bedriftene. Partiets skatte- og avgiftsforslag vil i tillegg gi gode generelle, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som kan bidra til å gi mange virksomheter de nødvendige incitamenter til å foreta investeringer.

       Fremskrittspartiet vil avvise alle forslag om tilskudd til statsbedriftene.

       Videre ønsker partiet en utvikling hvor det private kapitalmarked og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om å avvikle statlige banker og næringsfond som i stor utstrekning bidrar til å videreføre et betydelig offentlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken.

       Fremskrittspartiet mener byråkratiet i fiskerinæringen er enormt og representerer en utviklingshindring for næringen. Derfor blir det fremmet forslag om reduksjon av bevilgninger til byråkratiet. Videre ønsker partiet at aktører i fiskerinæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet og vil i den forbindelse fremme forslag om nedleggelse av Fiskarbanken.

       Fremskrittspartiet går inn for at landbruket skal utvikles basert på generelle og markedsbaserte virkemidler. Det vil bli fremmet forslag om en nedbygging av landbruksbyråkratiet og en gradvis avvikling av støtte-, tilskudds- og subsidieordninger til næringen. Investeringstiltak og jordbruksavtale bygges radikalt ned i tråd med Fremskrittspartiets tidligere forslag samtidig som de generelle rammebetingelser bedres for å skape rom for dyktige og rasjonelle bønder.

       Netto reduksjon 9.400 mill. kroner

20.7.7.8 Energi- og miljødepartementet

       Fremskrittspartiet vil vise til at ENØK-prosjekter er av stor lønnsomhet, og ser derfor ikke nødvendigheten av at det bevilges tilskudd over offentlige budsjetter til dette formål. Det foreslås derfor reduksjoner i tilskudd til ENØK- prosjekter.

       Fremskrittspartiet mener videre at en rekke FoU-prosjekter som ligger innenfor departementets område i større grad bør privatfinansieres.

       Fremskrittspartiet foreslår en ytterligere økning i bevilgningene til Statens forurensningstilsyn. Dette skal gå til å øke antall stillinger innenfor den oppsøkende virksomheten. Hensikten er å styrke arbeidet med å avdekke miljøkriminalitet.

       Fremskrittspartiet foreslår videre en reduksjon i støtten til « politiske » miljøorganisasjoner, og forutsetter innsparinger i form av effektivisering når det gjelder lønnsmidler generelt.

       Netto reduksjon 140 mill. kroner

20.7.7.11 Samferdselsdepartementet

       Fremskrittspartiet foreslår en betydelig overgang til privat entreprise når det gjelder bygging og vedlikehold av veinettet, noe som vil medføre reduserte kostnader og økt effektivitet. Samtidig foreslås det vesentlige reduksjoner i veiadministrasjonen og maskinforvaltningen. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet at det benyttes mer penger til bygging og vedlikehold av riksveier. Subsidiering av forskjellige transportvirksomheter reduseres, som følge av vesentlige skatte- og avgiftslettelser og behov for større kostnadsbevissthet. Dessuten spares betydelige beløp ved overgang til anbudsprinsipp i kollektivsektoren. Fremskrittspartiet går imot tilskuddet til gjeldssanering i NSB. Fremskrittspartiet går også imot den nye seteavgiften på innenlandske flyruter.

       Netto reduksjon 3.715 mill. kroner

20.7.7.13 Barne- og familiedepartementet

       Fremskrittspartiets budsjettforslag innebærer en kraftig endring av støtteordningene for barnefamiliene, bort fra oversubsidiering av et mindretall småbarnsfamilier med barnehageplass, og over til en nøytral og rettferdig fordeling av støtten til barnefamiliene. Det er lagt stor vekt på at familiene selv skal kunne foreta sine valg av omsorgsalternativer for barn, ved at de økonomiske rammebetingelsene blir likere fordelt.

       Det foreslås derfor at barnehagene gjøres rimeligere gjennom en kraftig forenkling av barnehageloven. Samtidig subsidiene til barnehagene. Disse midlene overføres i sin helhet til barnetrygden som tillegg for barn mellom 0 og 3 år, og for barn mellom 3 og 6 år. Barnetrygden økes ytterligere, gjennom økt barnetrygd for alle med 300 kroner.

       Således følger budsjettforslaget opp Fremskrittspartiets program som tar til orde for at alle overføringer til barnefamilier samles i barnetrygden, slik at foreldrene stilles friere til å vurdere hvilke tilsynsformer man ønsker for sine barn. Det gjennomføres også likebehandling ved fødsel, ved at svangerskapspermisjonen og fødselspenger slås sammen til et likt fødselstilskudd på 60.000 kroner for alle.

       Budsjettforslaget innebærer ellers en kraftig rasjonalisering og effektivisering på en rekke områder under Barne- og familiedepartementet. Lønns- og tjenestepostene kuttes jevnt over, og forslaget tar også til orde for en mer selektiv forskning på forbruker- og familieområdet. Forbrukerrådet fristilles økonomisk, og foreslås finansiert gjennom brukerbetaling. Likestillingsrådet og -ombudet foreslås avviklet i offentlig regi. Overføringer til en rekke ungdomsorganisasjoner og spesielle tiltak for ungdom, foreslås kraftig redusert.

       Netto reduksjon 400 mill. kroner

20.7.7.14 Administrasjonsdepartementet

       Budsjettforslaget innebærer et kraftig oppgjør med svulmende byråkrati og offentlig forbruk. Både departementet, fylkesmannsembetene, forvaltningstjenestene, Statens bygg- og eiendomsdirektorat, Pristilsynet og Prisrådet, må tåle reduserte budsjetter som følge av effektivisering og rasjonalisering.

       Tilskuddet til de politiske partier foreslås redusert med 80 %. I tillegg går man imot ordningen med at staten yter boliglån til statsansatte, og at man subsidierer tjenestemannsorganisasjonenes opplæringstiltak. Det foreslås videre at Statens Eiendomsforvaltning selger eiendommer for 100 mill., og at det selges aksjer i Statens Datasentral for tilsvarende beløp.

       Fremskrittspartiet er motstander av kunstig sysselsetting som ikke bidrar til verdiskapning og vekst på sikt. Regjeringens kortsiktige arbeidsmarkedspolitikk bidrar til å svekke næringslivets konkurransemuligheter, fordi den er med på å presse opp skatte- og avgiftstrykket, og fordi arbeidskraften ikke kanaliseres dit den gjør størst nytte for seg. Arbeid for trygd prosjektet bidrar dessuten til å underminere deler av arbeidsmarkedet, fordi staten « dumper » gratis arbeidskraft ut i det samme markedet som ordinære arbeidstakere opererer. Det kuttes derfor i arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsmarkedsetatens kursvirksomhet for arbeidsledige ser Fremskrittspartiet positivt på. Dette kapitlet overføres til undervisningsbudsjettet for å sikre en samordning av undervisningstilbudet.

       Fremskrittspartiet foreslår videre at pristilskudd reduseres med 100 %, eller 600 mill. kroner. Markedsprisøkninger som følge av reduserte subsidier, vil bli mer enn kompensert av Fremskrittspartiets skatte- og avgifts- lettelser.

       Netto reduksjoner 1.390 mill. kroner

20.7.7.15 Finans- og tolldepartementet

       Fremskrittspartiets forslag vedrørende Finans- og tolldepartementet innebærer reduksjoner i verftstøtten på 176 mill. kroner.

       Også på dette området innebærer budsjettforslaget kraftige reduksjoner i bevilgninger til byråkrati og offentlig drift. Både Finansdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå får redusert sine bevilgninger. Det foreslås også reduksjoner i Stortingets eget budsjett. Den største innsparingen her ligger imidlertid på området for skatte- og avgiftsinnkreving. De siste årene har det vært en kraftig økning av budsjettet, og av antall stillinger i Skattedirektoratet, skatteetaten, ligningskontorene, skattefogdkontorene og Oljeskattekontoret. Under henvisning til Fremskrittspartiets forslag om et langt enklere skattesystem med lavere skattesatser, er det rimelig å anta at gevinsten av skatteunndragelser og muligheten for dette blir kraftig redusert. Skatteunndragelser ansees for å være en konsekvens av et innfløkt skattesystem kombinert med at gevinsten av slike unndragelser er svært høy grunnet skattenivået. Frem skrittspartiets budsjettforslag innebærer en reduksjon på 20 % på disse postene.

       Fremskrittspartiets budsjettalternativ reduserer statens finansieringsbehov ved at underskudd og statsbankrammer reduseres og renteinntektene av statens kontantbeholdning vil således øke med ca 800 mill. kroner.

       Netto reduksjon/økte inntekter 2.150 mill. kroner

20.7.7.16 Forsvarsdepartementet

       Fremskrittspartiet fremmer forslag om en økning av Forsvarsbudsjettet på i alt 886 mill. kroner. Fremskrittspartiet viser til at budsjettutviklingen over 1993 og det foreslåtte budsjett for 1994 fører til et gap mellom de økonomiske forutsetninger som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av den fremtidige forsvarsstruktur og de vedtatte og foreslåtte budsjetter. Fremskrittspartiet viser til at den støtte som har vært gitt til det norske forsvar gjennom NATO's infrastrukturprogram nå blir kraftig redusert, og at andre støttetiltak gjennom alliansen også reduseres. Dette sammen med et utvidet FN-engasjement og flere sivilpregede tiltak innenfor Forsvarets bevilgningsramme bidrar til å svekke stridsevne og forsvarsevne.

       Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn en styrking av budsjettet for å kunne holde øvingene på et høyere nivå, samt gi rom for økt materiellanskaffelse.

       Fremskrittspartiet vil derfor fordele den økte ramme på 886 mill. kroner på disse områder, noe som svarer til en realøkning på ca 1,5 %

       Netto økning 886 mill. kroner

20.7.7.17 Ymse

       Som følge av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg vil det ikke bli nødvendig med reserve til lønnsoppgjøret i 1993 da dette kan gjennomføres som et nulloppgjør. Jordbruksnæringen trenger ikke noe ekstraoppgjør og heller ikke andre næringer, og som følge av Fremskrittspartiets motstand mot en rekke tilleggsbevilgninger som vanligvis dukker opp, tas det opp forslag om en reduksjon på kapitlet for tilfeldige utgifter med 2 mrd. kroner. Kap. 2310. Ekstraordinære sysselsettingstiltak, reduseres med 2 mrd. kroner.

       Netto reduksjon 3.100 mill. kroner

20.7.7.18 Statsbankene

       Fremskrittspartiet ønsker en vridning fra statsbankfinansiering til privatbankfinansieringer. Videre bør statsbankene foreta sine egne låneopptak i markedet i stedet for at staten gjør dette på vegne av statsbankene. Det tas derfor opp forslag om store reduksjoner i innvilgningsrammene for statsbankene. Rentesubsidiene reduseres også betydelig for ytterligere å stimulere overgangen av kunder fra statsbanker til ordinære kredittinstitusjoner. Totalt reduseres statsbankenes utlånsrammer med ca 17,9 mrd. kroner. Totalreduksjonens fordeling på de forskjellige statsbankenes rammer vises i tabell 5.

20.7.7.19 Direkte deltakelse i oljevirksomheten

       Fremskrittspartiet går imot at staten skulle delta direkte i oljevirksomheten og vil gjenta forslaget om at staten ikke skal delta i oljeaktiviteten ved at andeler selges.

       Netto reduksjon 24.800 mill. kroner

20.7.8 Forslag fra Fremskrittspartiet

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en særskilt skattefordel for den del av inntekten som er overskuddsdeling. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at det innføres markedsstyrte desentraliserte og bedriftsvise lønnsoppgjør. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til skattelovendringer som medfører full ektefelledelt beskatning. »

       Stortinget ber Regjeringen fremme egen lov om innføring av to karensdager og 80 % sykelønn. »

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til innsparinger på lønnspostene og overføringer til kommunene tilsvarende den offentlige innsparingen av 4 % reduksjon i arbeidsgiveravgiften. »

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en endring av reglene for beregning av skatt og avgift for sjøfolk bosatt i Norge og som omfattes av ordningen med sjømannsfradrag, som følger:

20.8 VENSTRE

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, vil uttale:

20.8.1 Radikal kursendring for miljø og arbeidsplassar

       Statsbudsjettet slik det blei lagt fram av Regjeringa, og slik resultatet ser ut til å bli av stortingsbehandlinga, er prega av miljøpause og liten vilje til nytenkning i kampen mot arbeidsløysa. Venstre legg fram forslag om ei radikal kursendring for å sikre ei meir miljøvennleg utvikling. Venstre vil redusere skatten på arbeid og inntekt og auke skatten på energibruk og miljøskadeleg forbruk. Denne overgangen frå « rød » til « grønn » skatt vil i praksis seie ei vesentleg omprising av innsatsfaktorane gjennom betydeleg redusert arbeidsgivaravgift, lågare inntektsskatt for alle og auka miljøavgifter. Venstre vil gi tillit til dei som skaper arbeidsplassar, og tar i denne innstillinga opp forslag om å fjerne delingsmodellen for aktive aksjonærar og skattlegge sjølvstendig næringsdrivande etter den inntekt dei faktisk tar ut av bedriften. Venstre reduserer dei offentlege utgiftene i forhold til Regjeringas opplegg, og legg opp til senke budsjettunderskotet med over tre mrd. kroner.

       Venstre vil oppretthalde inntektene til det offentlege på dagens nivå for å sikre viktige velferdsgode. Fleirtalet av befolkninga får det stadig betre, mens levekåra for eit mindretal er blitt forverra. For å motvirke denne utviklinga, ønsker Venstre å målrette politikken meir. Slik kan fellesskapet garantere for at dei som verkeleg treng det, får den hjelp dei treng og har krav på.

       Ein forutsetning for å oppretthalde velferdstatens sikkerhetsnett, er at nokon kan skape verdiane. Ein situasjon med nesten 200.000 arbeidslause tvingar fram nytenking i næringssatsinga. Den viktigaste utfordringa blir da å legge til rette for eit meir allsidig næringsliv. Målet må vere at Noreg i den kommande fire-års perioden tar eit skritt bort frå den einsidige oljeøkonomien. Særleg viktig er tiltak for å betre rammevilkåra for småbedriftene. Nå er næringspolitikken i altfor stor grad retta mot den tradisjonelle storindustrien. Framover blir det viktig å satse ressursane på rimeleg kjernekraft framfor billig vannkraft.

20.8.2 Frå rød til grønn skatt

       For å sikre arbeid til fleire og samtidig dreie utviklinga i ein mer miljøvennleg retning, må dagens skatte- og avgiftsprofil endrast. Venstre ønsker ein overgang frå « rød » til « grønn » skatt, med auka vekt på miljøavgifter. Omlegginga forutsetter at skatte- og avgiftssystemet blir sett på under eitt, og at ein er villig til å redusere skatten på inntekt og arbeid.

       Ei slik omlegging av politikken er i samsvar med m.a. det rådet Worldwatch Institute gir, jf. Lester Brown i « Jordens tilstand 1993 », s. 40-41:

       For 1994 foreslår Venstre å redusere arbeidsgivaravgifta med 7 mrd. kroner, når verknaden i offentleg sektor er trekt inn. Personskatten blir redusert gjennom auka botnfrådrag og lågare satsar for toppskatten. Dette utgjer om lag 2,8 mrd. kroner. Venstre gjer dette for å rydde plass for miljøavgifter utan å ta knekken på bedrifter og husholdningar. Til sammen blir avgiftene på energi og miljø auka med 8,6 mrd. kroner i Venstres opplegg.

       Prinsippa i skattereforma 1992 om breiare skattegrunnlag og lågare skattesatsar var eit viktig skritt i retning av eit betre skattesystem. Reforma burde imidlertid gått enda lengre i same retning for å få ein samla lågare skatt på inntekt samtidig som statens inntekter blir oppretthaldne ved auka avgifter på miljøskadeleg forbruk og ressursbruk i produksjonslivet. Ein skatte- og avgiftsreform etter denne modellen, vil sterkt redusere skattemotiverte investeringar og føre til at investeringane blir gjort der dei både er samfunnsøkonomisk mest lønnsame og skader naturmiljøet minst. For Venstre er arbeidskraft ein ressurs som må brukast meir. Samla pris på arbeidskraft er viktig for bedriftenes vilje til å tilsette nye arbeidstakarar. Derfor går Venstre inn for ein kraftig reduksjon i arbeidsgivaravgifta, som utgjer ein viktig del av kostnadene ved ha folk i arbeid.

       Det skal lønne seg å forvalte naturressursane på ein miljømessig riktig måte. Derfor ønsker Venstre auka bruk av miljøavgifter for å prise bruken av innsatsfaktorar i produksjonslivet betre. Miljøavgifter eller auka « grønn » skatt, skaper inntekter til det offentlege til erstatning for inntekter frå skatt på inntekt og arbeid. I tillegg vil « grønn » skatt påvirke forbrukaranes atferd i ein meir miljøvennleg retning. Venstre ønsker konkret å auke CO₂ -avgifta med 1 krone literen på bensin og 1,50 kroner på mineralolje, kull og koks, flydrivstoff og bruk i petroleumssektoren. Dette gir eksempelvis ein pris på blyfri bensin på i underkant av ni kroner literen.

       Venstre vil oppretthalde el-avgifta for industrien og sette ein lik avgift på 4,6 øre på all bruk av elektrisitet. Venstre har lita forståing for at Regjeringa ønsker å gi avgiftsfritak til industrien og auker avgiftene for andre brukarar. Prinsippet må være lik avgift på all bruk av kraft, slik at elektrisiteten blir brukt der han gir størst nytte for samfunnet. Venstre stiller seg sterkt kritisk til at store deler av næringslivets organisasjonar einsidig konsentrerer seg om å oppnå selektive fritaksordningar for eit lite mindretal av bedriftene, i staden for avgiftsreduksjonar og tiltak som kjem alle til gode. Venstre er også svært kritisk til at Stortinget i forrige periode slutta seg til ei rekke slike kortsiktige tiltak, i staden for å samle seg om ein langsiktig strategi for eit meir variert næringsliv.

       Dagens låge prisar på elektrisitet fører til at nødvendige omstillingar i kraftkrevande industri og utnytting av potensialet for energiøkonomisering i all industri blir utsett. Venstre erkjenner at framlegget om å fjerne heile fritaket for el-avgift vil ha kraftige verknader for enkeltbedrifter. Derfor blir det sett av 500 mill. kroner til omstillingstiltak i den kraftkrevande industrien. Om lag 300 mill. kroner skal gå til ei sterk opptrapping av innsatsen for energiøkonomisering i slike bedrifter. Venstre vil komme tilbake til forslag om ytterlegare omstillingstiltak i seinare budsjettbehandling.

20.8.3 Kampen mot arbeidsløysa er kampen for småbedriftene

       I dag opplever i underkant av 200.000 menneske at det ikkje er lønna arbeid til dei. For dei er tryggleiken ved å ha ein arbeidsplass heilt fråverande. Eit fleirtal klarer etter ei tid igjen å komme i lønna arbeid - ofte etter harde periodar med omskolering. Eit mindretal har liten sjanse til å komme tilbake til yrkeslivet. Venstre er særleg bekymra for den veksande arbeidsløysa blant ungdom. Mange unge opplever arbeidsløyse som eit signal om at samfunnet ikkje har bruk for dei. Venstres alternative politikk handlar om å gi fleire ein sjanse.

       I Regjeringas framlegg til statsbudsjett er det dei store industribedriftene som blir favorisert. Løyvingane og avgifts- og skattereduksjonane til næringslivet dei siste årene, er i liten grad blitt retta inn mot småbedriftene. Venstre prioriterer verkemiddel for gi desse ein sjanse til å auke sysselsettinga. Frå 1991 til 1992 er den økonomiske situasjonen i små og mellomstore bedrifter blitt forverra. Nesten ein fjerdedel av bedriftene har negativ egenkapital. Samtidig veit vi at småbedriftene utgjer heile 62 % av alle norske bedrifter, og har ein stor del av arbeidsplassane.

       Auka satsning på småbedriftene er avhengig av at fastlands-Noreg blir prioritert framfor oljeindustrien. Dette er også den einaste rette vegen, dersom Noreg skal få meir enn eitt oljebein å stå på i framtida. For å gi rom for utvikling på fastlandet, og for å skape eit meir miljøvennleg samfunn, foreslår Venstre reduksjonar i oljeinvesteringane. Konkret blir oljeinvesteringane redusert med 1,5 millardar kroner i Venstres alternative budsjett.

       Stortingsfleirtalet, alle utanom Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har i skattereforma vedtatt ein delingsmodell som urettmessig rammar den som er aktiv eigar i eige aksjeselskap. Dei blir straffa skattemessig fordi dei tar lønn ut av eigen bedrift. Skadane av delingsmodellen er alt så store, og konsekvensane til dels absurde for fleire yrkesgrupper, at det er grunn til å gjere om vedtaket umiddelbart. Men Regjeringa og stortingsfleirtalet vil ikkje vurdere verknadene før om eit år. Konsekvensen av dette vil vere at delingsmodellen får virke i tre år, og kan hende endå lengre, før dei skeive utslaga blir retta opp. Venstre kan ikkje sjå at det er nokon grunn til å vente til neste år med å slå fast det som er synleg alt i dag, og gjer derfor framlegg om å fjerne delingsmodellen for aksjeselskap med aktive eigarar med verknad frå 1994, og at sjølvstendig næringsdrivande blir skattlagt etter kva dei faktisk tar ut av personinntekt. Finansdepartementet kan ikkje gi klare tal på kva dette vil koste. Venstre set derfor av anslagsvis 150 mill. kroner for å dekke eventuelle skattetap som følge av framlegget.

20.8.4 Skattelette gir rom for miljøavgifter

       For å rydde rom for miljøavgifter, vil Venstre lette personskatten. Det nyttar ikkje å lesse miljøavgifter på folk, dersom det kjem på toppen av andre skattar og avgifter. Venstre går derfor inn for å redusere personskatten med om lag 2,8 mrd. kroner for 1994. Konkret gjer Venstre framlegg om følgande endringar i forhold til Regjeringas opplegg:

       Venstre er sterkt kritisk til ei utvikling som gjer bustaden til eit tungt skatteobjekt. Framlegget om auka formuesskatt vil nettopp ramme vanlege folk med normal bustad og litt sparepengar.

       Venstres forslag vil i sum ikkje auke kostnadene for husholdningane. Reduksjonen av personskatten, el-avgifta og årsavgifta for bil veg for dei aller fleste opp for auka kostnader som følge av høgare bensinpris og fjerning av ordninga med momskompensasjon.

20.8.5 Ny sjanse for etablerings- generasjonen

       Mange opplever i dag eit enormt press på kvardagen sin. Samanlikna med for 20 år siden opplever etableringsgenerasjonen eit svært høgt kostnadsnivå på grunn av dårlegare frådragsordningar og ei dårlegare studiefinansiering. Venstre ønsker å gi enkeltmennesket kvardagen tilbake. Etableringsgenerasjonen må få reelle sjansar til å studere på full tid, til å skaffe seg ein jobb med ei lønn som er til å leve av, og til å skaffe seg ein heim.

       Konkret vil Venstre betre studiefinansieringa gjennom å auke stipendandelen til 22 % og senke renta til 8 %. Venstre går imot endringane i velferdstilbodet til studentane som Regjeringa har gjort framlegg om, så som fødselstipend, månadlege utbetalingar av studielån og stipend og bortfall av moderasjon ved reiser. Venstre meiner det må vere lov til å « feile » eit semester, og går derfor imot forslaget om bortfall av stipendandel for studentar som har forsinka progresjon. I løpet av perioden er det eit mål å auke stipendandelen til 30 %. Venstre meiner dei partia som vil auke innsatsen for studentane må samle seg om ei forpliktande opptrappingsplan.

       Rentefallet har gjort statsbankane mindre attraktive for låntakarane. Eit byråkratisk innlånssystem fører til at renta i statsbankane i dag ligg over renta i private bankar. Konsekvensen er at lånekundane innfrir sine lån i statsbankane og går ut på den private lånemarknaden i staden. Venstre meiner dette gir ein sjanse til å endre opplegget for m.a. Husbanken til eit meir målretta verkemiddel. Venstre vil gjere om Husbanken til primært å vere ein førsteheimsbank. Banken skal gi lån til førstegangsetablerande til ny eller brukt bolig. I tillegg skal Husbanken fungere som ein « ny start »-bank for dei som slit med gjeldsproblem. Venstre tenker seg at ordninga konkret bør fungere etter modell av Etableringslån II, men utan kommunalt garantiansvar. Husbanken skal kunne tilby seg å overta kundar frå private bankar i nærare samarbeid med desse. Venstre kjem seinare tilbake til ei nærmare utforming av dette framlegget. Ei « ny start »-ordning skaper meir tryggleik for både folk og bankar. Dei som sit i gjeldsklemma og har problem får eit tryggare og betre tilbod frå Husbanken, mens bankane sikrar sine inntekter og blir frigjort for risikokundar.

20.8.6 Eit nytt velferdssamfunn

       Det norske velferdsamfunnet står overfor store oppgåver, og har samtidig begrensa ressursar til disposisjon. Hovedutfordringa for dagens folkevalte er å tørre å sette grenser for kva det offentlege kan påta seg. Venstre etterlyser ein skikkeleg gjennomgang av velferdsstatens oppgåver. I dag når ikkje godene fram til dei som treng det mest. Venstre vil motvirke eit samfunn der eit fleirtall får det stadig betre mens eit mindretal får stadig dårlegare levestandard.

       Eit første skritt i retning av meir målretting er ei omfordeling via sjukelønnsordninga. I dag er det slik at dersom ein er litt sjuk, får ein 100 % lønnskompensasjon. Er ein sjuk i meir enn eitt år, fell støtta dramatisk. Venstres omlegging består i at dei som er sjuke av og til mister full kompensasjon, mot at den økonomiske støtten til langtidssjuke blir auka. Konkret foreslår Venstre innføring av ein karensdag, 75 % utbetaling dei neste to dagane, deretter 90 % utbetaling resten av perioden, under føresetnad av at lønnstapet ikkje stig over åtte prosent på årsbasis. Dette vil gi store innsparingar for private arbeidsgivarar. For å oppnå ei omfordeling må også staten få ein del av denne innsparinga. Venstre går derfor inn for at det skal vere 20 % arbeidsgivar-andel i tida etter dei første 14 dagane. For 1994 vil dette auke statens inntekter med om lag 1,6 mrd. kroner. Venstre vil i første omgang bruke 800 millionar av desse til å betre levekåra for uføre og dei som er på attføring.

       Venstre ønsker nytenkning i forhold til arbeidsmarkedstiltaka. I dag er det slik at vi har menneske som ønsker meir tid, men ikkje har økonomisk fridom, til å ta meir omsorg for eigne barn. Samtidig har vi rundt 200.000 arbeidslause. I denne situasjonen foreslår Venstre å innføre ei ordning med omsorgsvikariat. Konkret går ordninga ut på at far eller mor kan få avløysing frå arbeidslivet eitt år for å t.d. ta omsorg for eigne barn - utan at familien skal tape økonomisk på dette. Den som blir heime mottar tilnærma full lønn - fråtrekt pengar som elles ville gått til barnepass. Ein arbeidslaus får tilbod om jobben til den som tar eit år heime, og mottar midlar frå Arbeidsmarknadsetaten for dette. Venstre foreslår ei prøveordning med inntil 2000 omsorgsvikariat i 1994. Dette er berekna å koste om lag 200 mill. kroner. Ordning kan finansierast gjennom å omfordele midlar frå andre arbeidsmarknadstiltak.

20.8.7 Framleis kommunal fridom

       Kommunane er vår viktigaste berebjelke for å sikre folks velferd. Offentleg omsorg kan aldri erstatte sosiale nettverk, men tryggleiken i nærmiljøet kan lett bli borte dersom kommunen svikter sine omsorgsoppgåver. For Venstre er det viktig å gi kommunane fortsatt stor fridom til å prioritere eigne oppgåver. Venstre går derfor mot å redusere det kommunale skattøyret, slik Regjeringa legg opp til. Dette vil redusere dei frie inntektene, og i staden binde disposisjonane i fylkeskommunar og kommunar endå meir til statleg styring. I forhold til lokaldemokratiet er dette svært betenkeleg.

       I dag er kommunane pålagt ei rekke oppgåver, som er underfinansiert frå staten si side. Endringar i overføringsordningane bind kommunane i aukande grad. I statsbudsjettet blir det t.d. lagt opp til at kommunane må begynne å ta eigenbetaling for heimehjelp. Dette er Venstre imot, og vil auke løyvingane til kommunane med 500 mill. kroner ut over Regjeringas framlegg. Desse midlane får kommunane disponere fritt, men dei blir sett av særleg på bakgrunn av underfinansierte og pålagte oppgåver som: Oppfølging av HVPU-reforma, heimehjelptenester og Reform-94.

20.8.8 Heimen - tryggleiksbase nr. 1

       Enkeltmenneskets kvardag handlar om fridom til å foreta eigne val og om tryggleik. I ei omskifteleg tid, er tryggleiken truga for mange. Det er for å sikre tryggleiken at Venstre vil slå ring om heimen som verdi. Ein bustad er først og fremst ein heim og ikkje eit skatteobjekt. Det er på bakgrunn av dette at Venstre legg opp til å fjerne inntektsskatten på eigen bustad. Som eit første skritt vil Venstre halvere skatten for 1994.

       Dei spesielle levekårsproblema i Oslo indre by aust opptar Venstre spesielt. Den første og største utfordringa er å rydde opp etter byfornyelsesskandalen. Venstre set av 300 mill. kroner til tiltak overfor Oslo indre aust på budsjettet for 1994. Mesteparten, 200 mill. kroner, skal gå til å slette fellesgjeld etter byfornyelsen. Venstre meiner Husbanken må få adgang til å gå inn i gjeldsforhandlingar utanom skifteretten, og om nødvendig slette 100 % av all fellesgjeld. Venstre går også inn for å auke løyvingane til ny byfornyelse med 50 mill. kroner, og gi ekstra tilskot til nærmiljøtiltak, bydelspoliti og prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Å auke tryggleiken og trivselen i desse delane av hovedstaden er ei viktig nasjonal oppgåve.

20.8.9 Ikkje tid for miljøpause

       I Regjeringas framlegg til budsjett blir løyvingane til miljøtiltak redusert. Arbeidarpartiet viser liten vilje til å legge om kursen i ei meir miljøvennleg retning. I tillegg blir løyvingar til planlagte eller påbegynte miljøtiltak trappa kraftig ned - slik at desse vanskeleg kan gjennomførast. Venstre er ueinig i Regjeringas prioriteringar på dette området. Dersom det skal vere håp om å redusere forurensning og forsuring må miljøinnsatsen trappast opp. Det er også viktig å oppretthalde satsinga på enøk-tiltak, og ikkje bremse det viktige arbeid som blir gjort i forhold til biologisk mangfald, rovdyrvern og barskogvern. Naturressursane må forvaltast på ein fornuftig måte, slik at vi overlater ein verdig naturarv til kommande generasjonar.

       Konkret vil Venstre auke miljøvernbudsjettet med 300 mill. kroner. Av dette er 42 mill. kroner sett av for å sikre nødvendig kalking til sure vassdrag. I løpet av fire-års perioden ønsker Venstre å trappe løyvingane til kalking opp til 200 mill. kroner i året. I tillegg må det vere eit mål for Regjeringa å intensivere den internasjonale innsatsen for å komme fram til forpliktande avtalar om reduksjonar i svoveldioksidutslippa.

       Atomtrusselen i nord er kan hende det største miljøproblem vi står overfor. Venstre går inn for å auke innsatsen for sikring av anlegga på Kola og overføring av alternativ energi. Venstre vil komme tilbake med forslag i samband med behandlinga av budsjettinnstillinga frå Energi- og miljøkomiteen.

       Norsk transport og samferdsel har dei siste tiårene fått utvikle seg relativt uavhengig av dei nye krav som følger av omsynet til miljøet. Samtidig har Noreg, som eit langt og spredtbygd land, ein del transportmessige ulemper som det ikkje er mogleg å sjå bort frå. Mellom anna dreier det seg om bilen, som i mange utkantstrøk er eit heilt nødvendig gode, mens den i tettbygde strøk er eit betydeleg miljøproblem. Venstre ønsker ein samordna transport- og utbyggingsstrategi, der transportbehovet blir redusert. Transport, ikkje minst av gods, må over frå veg til jernbane. På denne bakgrunn går Venstre imot fritaket for investeringsavgift for lastebilar. Det er også eit mål å redusere flytrafikken i Sør-Noreg. Mellom våre største byar er tog eit godt alternativ. Derfor gjer Venstre saman med andre parti framlegg om ei eiga passasjeravgift. Venstre går også inn for CO₂ -avgift på flybensin. Venstre ønsker ei omprioritering frå vegutbygging til fordel for jernbane. Partiet vil i løpet av fireårs-perioden komme med alternative forslag til prioriteringar i Norsk Vegplan for å frigjere midlar til jernbanesatsing.

20.8.10 Ei tryggare og meir rettferdig verd

       I Regjeringas framlegg til statsbudsjett, blir det varsla kraftige omleggingar i forsvaret. Venstre vil framleis arbeide for eit mobiliseringsforsvar basert på alminneleg verneplikt for menn. Venstre støttar forsvarskommisjonens innstilling om nullvekst i forsvaret i ein tiårsperiode. Derfor aukar Venstre løyvingane til forsvaret med 200 mill. kroner for 1994, noko som om lag tilsvarar nullvekst i forhold til inneverande år. Midlane vil sette forsvaret i stand til å auke talet på øvingar og til å gi ei særleg trening til soldatar som skal ut i FN-teneste.

       Store utfordringar nasjonalt må aldri føre til at Noreg gløymer sine internasjonale forpliktingar. For det liberale Venstre vil kampen for menneskerettar, demokrati og ei berekraftig utvikling vere hovudpilarar i eit internasjonalt engasjement. Dette er kampen for å sikre ein viss grad av stabilitet i verdssamfunnet. Hovedutfordringa er å jamne ut kløfta mellom rike og fattige land. Berre slik kan vi ha håp om å få til ei berekraftig utvikling i eit globalt perspektiv. På denne bakgrunn har Venstre lita forståing for Regjeringas disposisjon av bistandsbudsjettet. Meir enn nokon gang er det nødvendig at dei rike land yter sitt for å bistå verdas fattigaste. Venstre går inn for 554 mill. kroner i auke til bistand, i staden for dei flyktningekostnadene som Regjeringa har lagt inn i sine tal. På noko lengre sikt ønsker Venstre å slette dei fattigaste landa si gjeld til Noreg.

20.8.11 Tid for nøkternhet

       Venstre ser det som viktig å få statsbudsjettet i balanse igjen. Vi kan ikkje tillate oss å bruke ressursar på forhånd og risikere å bygge opp ei statsgjeld det kan bli vanskeleg å betale tilbake. Både Regjering og Storting har dei siste år mana folket til nøysemd. Det er tid for å vere nøkterne også for statsforvaltninga. Venstre går inn for innsparingar m.a. ved å forutsette lågare lønnsvekst i offentleg sektor enn i privat sektor for 1994. Venstre går også inn for å redusere dei offentlege utgiftene meir enn Regjeringa gjer.

       På denne bakgrunn minskar Venstre underskotet med om lag 3,1 mrd. kroner i sitt framlegg. Det er viktig for å oppnå ein varig reduksjon av budsjettunderskotet. Årsaka til at budsjettbalansen blir betra frå 1993 til -94 er eit rekordhøgt oljetempo og ekstra gevinst ved valutahandel. For å redusere underskotet på varig basis trengst det vilje til å gå kritisk gjennom m.a. overføringsordningane. Venstre vil bidra til ei vidare nedbygging av underskotet kommande år.

20.8.12 Budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti

       Venstre er kritiske til den skatteauken som budsjettavtalen mellom Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti vil føre til. Auke i formuesskatten og ein ny toppsats for alle personlege skattytarar, kombinert med dei nye takseringsreglane som er på trappene, vil seie at skatten på bustad kan kome til å auke vesentleg. Det er eit klart steg i gal retning i forhold til å sikre tryggleiken for heim og familie. Høgare formuesskatt aukar også belastninga på småbedriftene. Kombinasjonen av eit høgt kapitalavkastningsgrunnlag gjennom delingsmodellen som grunnlag for å berekne formueskatt, og høgare satsar for formueskatten, vil gi auka skatt og redusere deira evne til å bygge opp eigenkapital. Forslaget om auka formueskatt har fått ei innretning som kan kome til å skremme arbeidsplassar ut av landet. Venstre er også mot ekstra arbeidsgivaravgift på høge inntekter. Det er eit galt signal å auke skatten på arbeidskraft, og i særleg grad på personell som har spisskompetanse.

       Venstre sluttar seg til dei fleste av omprioriteringane innanfor budsjettet som Ap og KrF går inn for. På nokre punkt har Venstre eigne forslag som går lengre.

       Venstre er ueinig i den skatteprofilen KrF har slutta seg til i og med budsjettforliket. Venstre har likevel forståing for at KrF viste vilje til å gå inn i forhandlingar om budsjettet når Ap hadde låst seg i ein vanskeleg forhandlingssituasjon. Men resultatet er samla sett ikkje tilfredsstillande.

20.8.13 Venstres framlegg til endringar i budsjettet

       Venstre har på same måte som andre parti sett av midlar under « Ymse » til ei betre ordning for norske sjøfolk. Venstre går inn for om lag 150 mill. kr til dette, og vil følge opp under salderinga.

Auka inntekter/reduserte utgifter:

       Venstre reknar i tillegg med verknader i form av auka aktivitet i økonomien, ikkje minst som følge av den sterke reduksjonen i arbeidsgivaravgift. Vi forutsetter at det vil gi minst 1 mrd. kroner i auka inntekter, som vil gå til å redusere underskotet.

20.8.14 Venstres framlegg i finans- innstillinga

       Venstre tar opp desse framlegga i denne innstillinga:

       « Stortinget ber Regjeringen for 1994 avskaffe delingsmodellen for aksjeselskap med aktive eiere. For selvstendig næringsdrivende innføres en ordning med skattlegging etter faktisk uttak av personinntekt. »

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til innsparing i statlig sektor og overføringene til kommunene tilsvarende virkningen av redusert arbeidsgiveravgift. »

       Dette står i samanheng med framlegget i B.innst.S.nr.1 (1993-1994) om reduserte arbeidsgivaravgiftssatsar.

       « Det henstilles til Regjeringen å legge fram forslag for Stortinget i salderingsproposisjonen for 1994, som sikrer borettslag som er omfattet av byfornyelsesvedtak en effektiv gjeldsordning og en sanering av fellesgjeld og opprinnelig innskudd som på varig basis sikrer overkommelige boutgifter. Som en del av et slikt opplegg gis Husbanken adgang til om nødvendig å slette 100 % av all fellesgjeld både innen rammen av skifteretten og i utenomrettslige forhandlinger. »

       Venstre står saman med andre parti om desse framlegga:

20.9 RØD VALGALLIANSE

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, vil uttale:

       Arbeidsløsheten er det aller viktigste problemet for folk i Norge i dag. Kampen mot norsk medlemskap i EØS og EF vil være avgjørende for hvilken retning vi skal gå. I begge disse spørsmåla er Rød Valgallianses og Regjeringens linje som ild og vann.

       Regjeringen forhandler om EF-medlemskap, og tilpasser alle lover og regler til EØS. Rød Valgallianse vil bruke budsjettbehandlinga og våre budsjettforslag til å gå kraftig mot dette og alt det fører med seg.

       Regjeringen opprettholder arbeidsløsheten i 1994 og videreutvikler « tiltaksøkonomien ». De unge arbeidsløse har ingen framtid og og ingen trygghet med denne politikken. Rød Valgallianse vil ha folk i jobb, ikke på tiltak. Vi foreslår å styrke økonomien til kommuner og fylker med 20 mrd. Det vil gi faste, trygge arbeidsplasser på tarifflønn til de arbeidsløse, og vil gi de unge muligheten til å planlegge framtida si, stifte familie og kjøpe leilighet. Det løser også en del problemer i eldreomsorgen, helsevesenet, kollektivtrafikken og andre viktige områder i krise. Det øker velferden både for dem som får et nyttig arbeid å leve av, og dem som får bedre offentlige tjenester.

       Rød Valgallianse foreslår forsøk med 6-timersdagen med full lønnskompensasjon i alle fylker. I løpet av 1994 vil vi utrede full gjennomføring av 6-timersdagen. Vi kommer tilbake med konsekvensene av det på 1995-budsjettet. Vi vil invitere kvinneorganisasjoner og fagbevegelsen til å være med i utforminga av dette.

       Rød Valgallianse setter av 3 mrd. til offentlig industrireising på steder som er hardt rammet av nedbygginga av industrien og av arbeidsløshet.

       Med sikte på å redusere utbyggingstempoet og utvinningstakta i Nordsjøen, reduserer vi statens oljeinvesteringer i 1994 med 7 mrd. kroner.

       Regjeringen har i de siste årene, og også i dette budsjettet, strammet inn på praktiseringa av uføretrygd, sjukelønn, bostøtte, overgangsstønad for enslige forsørgere, dagpengeutbetaling til arbeidsløse og en rekke andre sosiale rettigheter. Disse innstramningene fører mange mennesker over i fattigdom. Rød Valgallianse går mot denne politikken, og plusser på bevilgningene der hvor det har foregått slike skjerpinger av reglene og praktiseringa av dem.

       Vi senker renta på nye lån i Husbanken og Lånekassa til 4 %, setter av penger til sanering av gjeld for gjeldsofrene, særlig de gjeldsramte borettslagene i byfornyelsen, og arbeider med forslag som kan heve kvinnelønna og få i gang en kampanje for virkelig likelønn i staten.

       Vi er ikke ferdige med våre forslag, og kan ikke legge fram vår saldering nå. Både Norges og statens økonomi er svært god og viser langt bedre tall enn det som er vanlig blant våre handelspartnere. Overskuddet i forhold til utlandet på 4,7 % av bruttonasjonalproduktet er et usedvanlig høyt nivå både internasjonalt og historisk. Men ikke noe land bør over tid bruke mer enn de verdiene som skapes ved menneskelig arbeid og hentes fram av naturressursene. I salderinga tar Rød Valgallianse derfor sikte på et realistisk budsjett med lavt budsjettunderskudd.

       Med forslaget vårt vil vi vise at det er mulig å gjøre noe med de viktigste problemene som kapitalismen og Regjeringens politikk har skapt, hvis arbeiderklassen gjennom kamp tvinger fram en endring i politikken. Budsjettforslaget vårt er ikke en beskrivelse av sosialismen, og forutsetter ikke at kapitalismen styrtes eller går under. Men det beskriver den retninga vi mener vi må gå, og forutsetter at arbeiderklassen bruker all kraft for å kjempe fram en politisk endring i den retninga.

       Rød Valgallianse vil ha et rettferdig skattesystem for vanlige folk og skattlegge rikfolk og kapital. Det viktigste i vårt skatteforslag er et opplegg for en virkelig formuesbeskatning. Vårt forslag betyr bl.a. å skattelegge nærmere 190 mrd. i aksjeverdier som etter Arbeiderpartiets opplegg fortsatt kan unndras fra beskatning på helt lovlig vis.

       Delingsmodellen settes ut av kraft fra og med 1994. I stedet innføres toppskatt også på kapitalinntekter og på skattemessig overskudd av næringsvirksomhet, samt at det innføres en flat statsskatt på 20 % for upersonlige skattytere (aksjeselskaper m.v.). Regjeringen bes om å fremme forslag om den nødvendige lovendring for å kunne sette delingsmodellen ut av kraft. I den forbindelse må det også fremmes forslag om hvordan den nødvendige tilpasning av folketrygdeloven kan gjøres når det gjelder medlemsavgift og rettigheter til trygd for personlig næringsdrivende.

       Rød Valgallianse ønsker en ny skattereform, der hovedtyngden av beskatningen veltes over fra arbeidskraft til kapital, der eiere som arbeider aktivt i bedriftene beskattes lettere enn passive, snyltende kapitalister, der beskatningen av høye inntekter gjøres vesentlig sterkere enn i dag, og der personer med lav inntekt slipper all skatt og får sin inntekt supplert med overføringer opp til et anstendig minimumsnivå. Innretningen på en slik skattereform må være slik at den kan bidra til en gunstigere ressursbruk miljømessig sett.

       Skattesystemet i Norge bygger på at nesten all skatt er skatt på arbeidskraft. Beskatningen av kapital er svært beskjeden. Skattereformen gjorde dette trekket enda mer framtredende, og den ga betydelige lettelser i formues- og inntektsbeskatningen av de rikeste her i landet, bl.a. gjennom:

       De fleste av disse lettelsene ble gjort etter forslag fra Regjeringen. Når Regjeringen nå gjør et stort nummer av at den foreslår en meget moderat økning i formuesskatten, som dessuten vinkles slik at den rammer mange vanlige arbeidsfolk som har spart litt med sikte på alderdommen, framtrer det nærmest som en provokasjon. Gamle mennesker som har klart å legge seg opp 200.000 i banken med sikte på alderdommen, vil bli rammet av Regjeringens formuesskatteskjerping dersom de har et helt vanlig bolighus og ikke noe mer. Likeledes vil en del ganske alminnelige småbrukerfamilier bli rammet. En god del av landets aller rikeste vil derimot gå fri, fordi de kommer inn under skattebegrensningsregelen (om at ingen skal betale mer enn 65 % av alminnelig inntekt i samlet formues- og inntektsskatt).

       Rød Valgallianse vil derfor ha slutt på at formuesskatten skal være enda en metode for å flå vanlige folk. I stedet vil vi at formuesskatten skal ramme rikfolk i Norge - dvs. at vi går inn for å fjerne alle de spesialordningene som verner rikfolk mot beskatning.

       Dette betyr:

       Rød Valgallianse vil ha slutt på at børsnoterte aksjer bare verdsettes til 75 % av kursverdien. Nordmenn eier nå børsnoterte aksjer med en kursverdi på 130 - 140 mrd., dvs. at ca 35 mrd. unndras fra formuesbeskatning. Rød Valgallianse vil at hele kursverdien skal telle med.

       Rød Valgallianse vil ha slutt på at aksjer notert på SMB-lista ( små og mellomstore bedrifter) ved Oslo Børs bare skal verdsettes til 30 % av kursverdien. Denne bestemmelsen gjør at 2,4 mrd. av en samlet kursverdi på 3,4 mrd. unndras fra formuesbeskatning. Rød Valgallianse vil at hele kursverdien skal telle med.

       Rød Valgallianse vil ha slutt på at ikke-børsnoterte aksjer bare skal verdsettes til 30 % av sin andel av selskapets skattemessige formue. Antakeligvis blir omkring 150 mrd. unndratt fra formuesbeskatning gjennom denne regelen. Rød Valgallianse vil at hele den skattemessige formuesverdien skal telle med.

       Bare ved å gjøre formuesfastsettelsen på aksjer mer reell, økes grunnlaget for formuesskatten med ca 190 mrd. kroner (egentlig noe mindre fordi noen aksjer eies av andre aksjeselskaper). Og aksjene i Norge eies gjennomgående ikke av arbeidsfolk - det er selvsagt derfor disse enorme verdiene har vært trukket ut av formuesbeskatningen.

       Videre betyr disse vurderingene at:

       Rød Valgallianse vil fjerne skattebegrensningsregelen i statsskattevedtakets kap. 5. Folk med høy formue får finne seg i å bli vurdert i forhold til skattelovens generelle regel i § 78 om skattebegrensning ved liten skatteevne. Det er den bestemmelsen vanlige folk blir henvist til.

       Finansdepartementet opplyser at samlede nedsettelser etter 65-pst-regelen kan anslås til om lag 250 mill. kroner (på svært usikkert grunnlag), regnet i forhold til Regjeringens forslag for 1994.

       Rød Valgallianse har ikke data til å beregne inntektsvirkningen av en slik omlegging, men det antas at samlet formuesskatt til staten ville bli i størrelsesorden 8 - 10 mrd. kroner.

       Rød Valgallianse vil fremme forslag om at byfornyingsofrene skal få et rettferdig sluttoppgjør i 1994. Dette skal være en økonomisk engangsoperasjon for de som bor i gårder som er omfatta av den tvangsmessige byfornyelsen. Staten må slette fellesgjeld slik at summen av fellesgjeld og opprinnelig innskudd ikke blir mer enn 4.000 kroner pr. kvm. boligareal i gårder som er omfatta av politikernes byfornyelesesvedtak. I tillegg mener Rød Valgallianse at det skal ytes offentlig tilskudd til å rette opp følgene av forsømt vedlikehold og/eller dårlig utført rehabilitering. Dessuten mener Rød Valgallianse at de som er blitt kasta ut av byfornya leiligheter på grunn av gjeldstrøbbel og de borettslag som har fått dårligere gjeldsordninger enn det som er beskrevet her, de har krav på å komme like godt ut. Rød Valgallianse kommer til å fremme konkrete forslag om dette når budsjettet behandles i Stortinget. Rød Valgallianse venter med å fremme egne forslag for først å få se hva som kommer ut av det tverrpolitiske initiativet fra flere Oslo-representanter.

       Rød Valgallianse vil også foreslå generelle gjeldssaneringstiltak som er bedre enn det som følger av gjeldsordningslova. Dette vil bl.a. gjelde de som har havna i gjeldsuføre som 2. eller 3. gangskjøpere av byfornyingsleiligheter.

       Rød Valgallianse kommer til å utarbeide forslag innenfor hvert av særbudsjettene i tida fram til stortingsbehandling. Ett av de feltene vi vil legge stor vekt på er bistandsbudsjettet. Der vil Rød Valgallianse fremme en rekke forslag som kan sikre at bistandsmilliardene virkelig blir brukt på en måte som bidrar til frigjøring og økonomisk utvikling på våre samarbeidspartneres egne vilkår.

       I tida fram til Stortinget vedtar budsjettet regner Rød Valgallianse med å få flere innspill fra organisasjoner og personer. Slik hjelp fra folk som har mere erfaring og kunnskap enn de som har deltatt i stortingsgruppas budsjettarbeid så langt, vil trolig føre til at vi endrer enkeltforslag og noen standpunkter underveis.