| |
Skatteopplegget for 1994 som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet var i hovedsak basert på en videreføring av skatteopplegget for 1993, med uendrede inntektsskattesatser og lønnsjustering av standardfradrag og inntektsgrenser m.v. Høyeste sats i formuesskatten til staten ble foreslått økt fra 0,3 % til 0,8 %, og beløpsgrensene for høyeste sats ble foreslått økt med 50.000 kroner, hhv. 285.000 kroner i klasse 1 og 310.000 kroner i klasse 2.
Under stortingsbehandlingen av skatte- og avgiftsopplegget fikk Regjeringen tilslutning til hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget. Som følge av Stortingets behandling foreslås nå følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Nasjonalbudsjettet:
| - | De generelle barnetrygdsatsene lønnsjusteres med om lag 2 % fra 1993 til 1994. |
| - | Skattebegrensningsregelen (65-prosentregelen) endres slik at skatt for formue over 1 mill. kroner ikke kan nedsettes til mindre enn 0,6 % av det overskytende beløp. Denne endringen gjøres gjeldende fra og med inntektsåret 1993. |
| - | Satser og beløpsgrenser for formuesskatten til staten endres ikke nå, men en kommer tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 1994. |
I tråd med forliket mellom finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er det lagt til grunn at formuesskatten til staten for 1994 vil bli endret etter følgende retningslinjer:
| - | Det ble vedtatt lettelser i formuesverdsettelsen av aksjer fra 1991 til 1992 på om lag 175 mill. kroner. Hvis en bl.a. legger til grunn at verdien av både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer har utviklet seg om lag i takt med børsindeksen, kan lettelsen i formuesverdsettelsen av aksjer skjønnsmessig anslås til 260 mill. kroner. Satsene i formuesskatten for høye formuer i 1994 vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 bli foreslått økt tilsvarende denne lettelsen. |
| - | Lettelsene i formuesbeskatningen som følge av satsreduksjonen fra 1991 til 1992 ble i Salderingsproposisjonen for 1992 anslått til om lag 1.160 mill. kroner. Dette var (minst) 360 mill. kroner utover de 800 mill. kronene som inngikk i forliket om formuesskatten mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre. Tar en skjønnsmessig hensyn til økningen i formuesskattegrunnlaget fra 1992 til 1994, og bare prisjusterer det borgerlige forliket om lettelser på 800 mill. kroner, er det rom for å øke formuesskatten med om lag 440 mill. kroner regnet i forhold til 1993-reglene. Regjeringen vil gjennomgå bl.a. fordelingsvirkninger av endringer i formuesskatten fra 1991 til 1992, bl.a. på bakgrunn av ny statistikk for 1992. Formuesskatten for 1994 vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 bli foreslått økt tilsvarende denne lettelsen. Dersom økningen i formuesskatten fastsatt etter disse retningslinjene ikke innebærer en provenyøkning på 440 mill. kroner i forhold til 1993-reglene, vil det bli foreslått at det resterende provenyet skaffes til veie gjennom økte avgifter særlig rettet mot dem som har høye inntekter og luksusforbruk. Som omtalt i avsnitt 1.1 er det lagt til grunn en samlet virkning på budsjettet for 1994 av økt formuesskatt/økte avgifter på 700 mill. kroner. |
Etter gjeldende regler blir børsnoterte aksjer verdsatt til 75 % av omsetningsverdien ved formueslikningen, mens aksjer notert på SMB-listen verdsettes til 30 %. Videre blir ikke børsnoterte aksjer verdsatt til 30 % av den forholdsmessige andelen av selskapets formuesverdi. Slike ulikheter mht. verdsettelsen kan gi opphav til særskilte problemer.
Ifølge selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første punktum skal verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer skje på bakgrunn av selskapets skattemessige formuesverdier pr. 1. januar i inntektsåret.
Dette medfører at aksjonærenes formuesskatt for 1993 (pr. 1. januar 1994) skal ta utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdier 1. januar 1993. Dette baseres på de utgående verdier likningsmyndighetene kom fram til ved selskapslikningen for 1992. Denne likningen for 1992 er allerede gjennomført. Departementet antar at det ville bli svært arbeidskrevende, både for selskapene og likningsmyndighetene, dersom denne formuesansettelsen skal endres i overensstemmelse med et eventuelt forslag i tråd med intensjonen i anmodningen om endringsforslag. Generell ikrafttredelse for inntektsåret 1993 ville derfor neppe ha vært aktuelt.
Departementet vil derfor arbeide videre med problemstillingene knyttet til formuesbeskatningen og verdsettelsesreglene, og komme tilbake til disse spørsmål overfor Stortinget.
Departementet viser til at det er forutsatt at det i Revidert nasjonalbudsjett 1994 vil bli framlagt en gjennomgang av inntekter fra og fordelingsvirkningene av formuesskatten for 1992 og en foreløpig gjennomgang for 1993.
Departementet viser videre til B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ba om at Regjeringen kommer tilbake med en nærmere vurdering av null- og lavskattyterproblematikken.
I Nasjonalbudsjettet 1994 ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til en nærmere tidsplan for omlegging av beskatningen av kraftselskap i denne proposisjonen. Rødseth-utvalgets rapport med forslag til omlegging av beskatningen av kraftselskap ble avgitt i november 1992 ( NOU 1992:34 ). Rapporten ble sendt på høring, og departementet har nå mottatt de siste høringsuttalelsene. Departementet har gjennomgått høringsuttalelsene og langt på vei kartlagt databehovet som er nødvendig for å kunne analysere virkninger av en eventuell omlegging av beskatningen av kraftselskap i tråd med utvalgets forslag. Det gjenstår et betydelig utredningsarbeid før forslag til konkrete regelendringer kan foreligge. Blant annet i lys av høringsuttalelsene blir det nødvendig med en ny vurdering av de ulike elementene i forslaget til nye regler for beskatningen av kraftselskapene. I tillegg kreves innsamling og bearbeiding av et vesentlig datamateriale, bl.a. når det gjelder kapitalverdier og normpriser. Regjeringen legger vekt på at en med utgangspunkt i et slikt datamateriale kan vurdere ulike sider av eventuelle endringer i beskatningen av kraftselskap før det legges fram en konkret forslag. Det er videre viktig at det er tilstrekkelig tid til å utarbeide utfyllende forskrifter før endringene trer i kraft. Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på å legge fram en proposisjon om kraftselskapsbeskatningen i første del av 1995, med sikte på endringer fra 1996.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hvor det ble uttalt:
| « Partiene ber om at Regjeringen i Salderingsproposisjonen for 1994 legger fram forslag om en ordning hvor netto finansielle poster medregnes til full verdi ved formueslikningen av aksjer. » |
Flertallet har merket seg at Regjeringen vil arbeide videre med problemstillingene knyttet til formuesbeskatningen og verdsettingsreglene og at den vil komme tilbake til disse spørsmålene overfor Stortinget.
Flertallet viser videre til B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ba om at Regjeringen skulle komme tilbake med en nærmere vurdering av null- og lavskattyterproblematikken.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil legge fram en vurdering av inntektene fra og
fordelingsvirkningene av skatten på formue for 1992, samt en foreløpig
vurdering for inntektsåret 1993 ved fremleggelsen av Revidert
nasjonalbudsjett for 1994.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 1994 vil foreslå endringer i formuesskatten for 1994.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader i finansinnstillingen om forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti angående formuesskatten. Disse medlemmer viser til sine respektive skatteopplegg for 1994. Disse medlemmer ville i tillegg ha en evaluering av skattereformen som bl.a. innebar at man måtte få vurdert konsekvensene av reformen på egenkapitaldannelse, nasjonalt eierskap og nyetablering.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i B.innst.S.nr.II (1993-1994) varsler at den vil komme tilbake med en nærmere vurdering av forslaget i forliket om en ordning hvor netto finansielle poster medregnes til full verdi ved formuesligningen av aksjer. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen antyder at dette også kan gjelde denne typen poster i selskap som driver produksjonsvirksomhet.
Disse medlemmer vil vise til at en slik endring for en rekke bedrifter vil kunne utvide formuesgrunnlaget dramatisk, og spesielt ramme konjunkturutsatte og sesongbetonte bedrifter som har behov for reserver plassert i lett omsettelige former.
Disse medlemmer mener det er utilfredstillende for skattytere at det råder full usikkerhet om satsene for formuesskatten for neste år helt frem til Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at det er
grunn til å stille spørsmålstegn ved beregningene som ligger bak
formuesskatteforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Disse
medlemmer synes dette illustreres av at Finansdepartementet i brev av 9.
desember 1993 som svar til Høyres Stortingsgruppe uttaler at forutsetningen
om at ikke-børsnoterte selskaper har steget like mye i verdi som børsnoterte
selskaper som begrunnelse for ca 100 mill. kroner i økt formuesskatt, ikke
bygger på annet enn antagelser. Disse medlemmer vil også understreke at det
på bakgrunn av foreliggende data ikke er noen grunn til å hevde at
formuesskattelettelsen etter skattereformen er større enn forutsatt i
avtalen mellom Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fra juni 1991.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av dette spørsmålet under den foreløpige budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til at en av intensjonene med formuesskatten er at den skal være en særskatt på arbeidsfri inntekt. For at formuesskatten skal være i samsvar med dette, må altså formuen gi en arbeidsfri inntekt, og den arbeidsfrie inntekten må være av et visst omfang.
Disse medlemmer mener at det av den grunn bør foretas en gjennomgang av dagens formuesskattesystem med sikte på å legge de reelle formuesverdier til grunn for beskatningen, kombinert med en betydelig heving av bunnfradraget.
Disse medlemmer mener også det vil
være rett å foreta en gjennomgang av dagens formuesskattesystem med sikte på
å foreta et prinsipielt skille mellom næringsformue og privatformue. Disse
medlemmer vil peke på at denne gjennomgangen bør skje i forbindelse med
evalueringen av skattereformen i 1994.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1993-1994) fremmet forslag om økt formuesskatt for 1994.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti inneholder
et punkt om at netto finansielle poster skal verdsettes til full verdi ved
beregning av formuesskatt av aksjer. Forslag til lovendring for en slik
ordning skulle ifølge forliket legges fram i forbindelse med
salderingsproposisjonen. Disse medlemmer registerer at departementet ikke
har vært i stand til å utforme en modell for utskilling av
nettofinansaktiva. I forbindelse med behandlingen av skattereformer var det
bare disse medlemmer som som advarte mot innføring av ulikheter når ulike
aksjetyper skulle verdsettes. Den forskjellsbehandling mellom børsnoterte
og ikke-børsnoterte aksjer som ble vedtatt er ikke bare i strid med
nøytralitetsprinsippet, men gir dessuten incentiv for skattebetinget
tilpasning. Disse medlemmer vil ut fra dette anbefale at disse
verdsettingsregler revurderes med sikte på likebehandling av aksjeposter ved
formueslikningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sin merknad i
B.innst.S.nr.I
(1993-1994). Dette medlem har gått inn for å videreføre 1993-reglene for
formuesskatten. Dette medlem ser det som positivt at Regjeringen ikke har
fremmet forslaget om å medregne netto finansielle poster ved
formuesligningen av aksjer nå, og mener forslaget vil ha så uheldige
konsekvenser, bl.a. for varehandelen, at det klokeste ville være å
skrinlegge hele tanken.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til de merknader og forslag som dette medlem la fram i B.innst.S.nr.I (1993-1994), side 59-61, om skjerpet formuesbeskatning av store formuer og om kraftig utvidelse av beregningsgrunnlaget for aksjeformuer. Dette medlem konstaterer at Regjeringens sterkt oppreklamerte forslag om en (meget beskjeden) økning i formuesskatten, nå ser ut til å fordufte nesten i sin helhet. Det var det punktet i Regjeringens såkalte « solidaritets »-alternativ.
Komiteen er kjent med at det gjenstår betydelig utredningsarbeid før Regjeringen kan legge fram forslag og konkrete regelendringer for beskatning av kraftverk.
Komiteen har merket seg at det er behov for innsamling og bearbeiding av et betydelig datamateriale på områder som gjelder kapitalverdi og normpriser.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil legge fram en proposisjon om kraftverksbeskatning i første del av 1995
med sikte på endringer fra 1996.
Komiteens flertall, alle unntatt
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har ingen merknader til Regjeringens
fremdriftsplan og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag under dette
punkt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått imot de omfattende lettelser i og endringer av el-avgiftsopplegget som er vedtatt ved de siste budsjettbehandlingene. Disse medlemmer har ved disse anledningene gått inn for at disse endringene og lettelsene skulle utsettes inntil omleggingen av kraftverksbeskatningen kommer opp til behandling. Disse medlemmer viser til at el-avgiften inngår i den samlede kraftbeskatningen og at det derfor ikke er riktig å forskuttere Stortingets vurdering av den samlede kraftverksbeskatningen.
Disse medlemmer viser til at
proposisjonen om omleggingen av kraftverksbeskatningen nå er utsatt til
1995.
Komiteens medlem fra Venstre har ingen ting å merke til Regjeringens framdriftsplan for kraftverksbeskatningen. Dette medlem mener det er viktigere å ta god tid til å gjennomarbeide vanskelige skatteregler framfor rask avklaring. Dette medlem regner med at Regjeringens innstilling vil være å sikre grunnlaget for økt beskatning av kraftressurser og -produksjon, og sikre lokalsamfunn forutsigbare inntekter av lokal kraftproduksjon. Dette medlem viser til at Venstre under årets budsjettbehandling har stått alene om å gå inn for lik el-avgift til all kraftanvendelse. Dette medlem ser det som naturlig at det samlede skatte- og avgiftsopplegget for kraftverk blir vurdert i sammenheng med endringene i kraftverksbeskatningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til brev av 10. desember fra finansdepartementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om endring av oljeskatten. Disse medlemmer viser til at departementet i sitt brev anslår Norges petroleumsskattetap som følge av endrede skatteregler i forbindelse med skattereformen til 400 - 500 mill. kroner i 1992. Det heter bl.a. i brevet:
| « Finansdepartementet oppnevnte 29. januar 1993 en arbeidsgruppe med representanter fra Finansdepartementet og Nærings- og energidepartementet som skulle vurdere tiltak som kunne settes i verk for å motvirke tap av proveny fra petroleumssektoren, som følge av at særskattepliktige selskaper fører kapital ut av Norge. Arbeidsgruppen avga sin rapport primo september 1993. Arbeidsgruppen har anslått at ekstraordinære overføringer av kapital fra de utenlandske selskapene i løpet av 1992 som følge av endrede skatte- og regnskapsregler kan beløpe seg til minst 7 mrd. kroner, og at dette innebærer reduserte petroleumsskatteinntekter på 400 - 500 mill. kroner pr. år. » |
Departementet har foreløpig ikke oversikt over den ekstraordinære kapitalutstrømmingen i 1993. Disse medlemmer viser til at skattetapet utgjør halvparten av en såkalt « solidaritetsmilliard » og til at denne virkningen har vært kjent i snart et år. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til hvilke lovendringsforslag som eventuelt skal fremmes for Stortinget, og har sendt brev med mulige løsninger til oljeselskapene for høring.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foretatt flere innstramminger overfor svakstilte grupper uten at det på forhånd har vært utvist den samme grundighet i utrednings- og, ikke minst, høringsarbeidet. Dette gjelder bl.a. for omleggingen av bostøtteordningen, som ble vedtatt høsten 1992 med virkning fra 1. januar 1993, uten forutgående høring med de berørte parter. Regjeringen fant sommeren 1993, kort tid etter revidert nasjonalbudsjett, at omleggingen ikke var heldig, og fremmet forslag i tråd med dette i budsjettopplegget for 1994.
Disse medlemmer mener forskjellen i grundighet og tidsperspektiv for arbeidet med endring av sosiale rettigheter ikke harmonerer med grundigheten og tidsperspektivet for arbeidet med å inndrive utilsiktede skattelettelser.
Disse medlemmer tar de skisserte endringsmuligheter til etterretning.
I B.innst.S.nr.13 (1993-1994) foreslår finanskomiteen følgende endringer i avgiftsopplegget i forhold til Nasjonalbudsjettet:
| - | Tobakksavgiftene økes med 4 % utover Regjeringens forslag. |
| - | Det innføres en grunnavgift på 70 øre pr. enhet på engangsemballasje. |
| - | Den ordinære emballasjeavgiften på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer reduseres fra 70 øre til 30 øre pr. enhet. |
| - | Det innføres ikke avgift på autogass (LPG/LNG/CNG) i 1994. |
Utover de nevnte endringene støtter finanskomiteen Regjeringens forslag på merverdiavgift, investeringsavgift og de øvrige særavgiftene for 1994. Samlet vil særavgiftene innebære et merproveny på om lag 228 mill. kroner på årsbasis og om lag 210 mill. kroner for 1994-budsjettet i forhold til Regjeringens forslag.
Regjeringen har vurdert ulike ordninger som kan bidra til å sikre fortsatt gjenvinning av glass. De aktuelle tiltakene har vært vurdert bl.a. ut fra administrative og miljømessige hensyn. Følgende ordninger er vurdert:
| - | refusjon/fritak for grunnavgift på glass |
| - | statsstøtte |
| - | utvidelse av avgiftsgrunnlag, dvs. innføre emballasjeavgift på nye produkter. |
En refusjon eller et fritak for grunnavgift på glassemballasje er begge løsninger som medfører uheldige konkurransevridninger i forhold til annen type emballasje. En refusjon av grunnavgiften vil også gi store administrative problemer, spesielt knyttet til avgrensing. På bakgrunn av dette har Regjeringen ikke kunnet tilrå disse løsningene. I tillegg kan det påpekes at en eventuell indirekte støtte via avgiftssystemet vil kunne bli problematisk å praktisere i forhold til EØS-avtalen.
En statsstøtte er meldepliktig både innenfor gjeldende EFTA-system og innenfor EØS. I dag innmeldes en statsstøtte til EFTA, og det er opp til hvert enkelt EFTA-land å igangsette reaksjoner eller krav om omgjøring av støtten. I EØS vil en eventuell støtte bli vurdert av ESA (European Surveillance Authority).
Det er i utgangspunktet ikke entydig gitt at det vil innebære problemer å gi statsstøtte i forhold til EØS. Dette vil blant annet avhenge av hvilke konkurranseforhold som eksisterer i markedet internasjonalt og hvilke konkurransevridninger som eventuelt vil kunne oppstå, samt i hvilken grad støtten kan gis en miljømessig begrunnelse. Videre må det antas at det er mer problematisk å innføre en permanent støtte framfor en støtte med midlertidig varighet, jf. det framsatte forslaget for 1994 omtalt nedenfor.
I St.prp. nr. 78 (1992-1993) påpeker Regjeringen at en vil vurdere en utvidelse av det avgiftspliktige området for emballasjeavgiften. Bakgrunn for dette er at det fra et miljømessig synspunkt er ønskelig at en større andel av avfallet går til forsvarlig gjenvinning, og at dette også gjelder annen emballasje enn drikkevareemballasje.
En aktuell utvidelse av avgiftsgrunnlaget er å innbefatte produkter fra konservesindustrien. En stor andel av glassemballasjen fra konservesindustrien blir allerede i dag samlet inn for gjenvinning. En utvidelse av avgiftsgrunnlaget vil imidlertid kunne bidra til å øke innsamlingsgraden for glass, samt å stimulere til bruk av emballasjetyper hvor innsamling og gjenvinning er mulig.
Det gjenstår noen uavklarte spørsmål før det kan fremmes et konkret forslag for Stortinget om en utvidelse av avgiftsgrunnlaget. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med en nærmere omtale av saken, herunder en vurdering av tekniske, administrative og næringsmessige hensyn, i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 1994.
En utvidelse av avgiftsgrunnlaget som skissert over, vil kunne bidra til økt gjenvinning av glassemballasje i Norge. Med henvisning til finanskomiteens anmodning i B.innst.S.nr.13 (1993-1994) vil Regjeringen derfor foreslå at det for 1994 legges opp til en gjennomgang av avgiftsgrunnlaget. Dette tar Regjeringen som nevnt sikte på å komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett for 1994.
For å opprettholde muligheten for gjenvinning av glassavfall i Norge inntil spørsmålet om fremtidig avgiftsstruktur, spesielt knyttet til avgiftsomfanget, er avklart, vil Regjeringen foreslå at det gis en statlig støtte med midlertidig varighet. Det foreslås at det avsettes et beløp tilsvarende det beregnede provenyet fra grunnavgiften på engangsglass til å støtte gjenvinning av glassavfall. Det forutsettes at bevilgningen og tilhørende tilsagnsramme over statsbudsjettets kapittel 1442 post 70 øker tilsvarende.
Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens opplegg på dette punkt.
Flertallet viser til innføringen av grunnavgift på engangsemballasje.
Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett for 1994 legge opp til en videre gjennomgang av avgiftsgrunnlaget og komiteen vil i den sammenheng be Regjeringen legge spesiell vekt på prosedyren for innbetaling av grunnavgift på engangsemballasje.
Flertallet slutter seg til forslag om
å bevilge et beløp tilsvarende provenyet fra grunnavgiften på engangsglass
til å støtte gjenvinning av glassavfall.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et flertall i strid med Regjeringens forslag gikk inn for å innføre en ny grunnavgift i tillegg til eksisterende emballasjeavgifter. Disse medlemmer viser til at det samme flertallet for å unngå konsekvensene av sitt eget forslag ba Regjeringen om å innføre ordninger som sikrer fortsatt gjenvinning av glass i Norge. Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår å innføre en statsstøtte som er like stor som forventet inntekt fra grunnavgift for engangsemballasje av glass. Disse medlemmer har vanskelig for å se hvilken effekt det har å inndrive en avgift med det formål å dele ut en akkurat like stor sum til den samme gruppen. Disse medlemmer vil hevde at dette er et hårreisende eksempel på unødig byråkratisering som forbrukerne i siste instans må betale for.
Disse medlemmer viser til at flertallets beslutning om innføring av grunnavgift har ført til at stiftelsen RESIRK har besluttet å nedlegge sin aktivitet for å få i gang et resirkuleringssystem for emballasje. Disse medlemmer viser også til at Norsk Hydros initiativ for et resirkuleringsanlegg for aluminiumsemballasje også er stanset som en følge av vedtaket om grunnavgift.
Disse medlemmer mener Stortinget på bakgrunn av de ovennevnte nedleggelser av initiativ for et bedre resirkuleringssystem allerede nå bør revurdere beslutningen om innføring av en grunnavgift, en løsning som også er i tråd med Regjeringens forslag i statsbudsjettet til emballasjeavgifter.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
« Grunnavgiftelementet i
emballasjeavgiften for drikkevarer fjernes. »
Regjeringen har etter anmodning fra Stortinget foretatt en nærmere vurdering av kriteriene for hva som skal anses som industri i forhold til fritaket for elektrisitetsavgift.
I den forbindelse vises det spesielt til at finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ved behandlingen av budsjettet for 1994 og spørsmål knyttet til avgift på elektrisk kraft, har merket seg at:
| « ... bl.a. Fiskeoppdrettsnæringen etter Regjeringens forslag fortsatt vil bli omfattet av elavgift, til tross for at denne næringen anses som industri i forhold til reglene om investeringsavgift. Disse medlemmene ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av kriteriene for disse avgrensningsspørsmålene i salderingsproposisjonen for 1994. » |
De ulike næringene har i 1993 vært avgrenset etter Statistisk sentralbyrås (SSB) næringsgruppering. Avgrensningen ble foretatt av Finansdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet. Tilsvarende avgrensing er foreslått benyttet i 1994.
En viktig begrunnelse for å frita all industri for el-avgift i 1994 har bl.a. vært de avgrensningsproblemer som eksisterer ved dagens ordning med halvt og fullt fritak for forskjellige deler av industrien. Regjeringens forslag for 1994 innebærer at alle næringer som kommer inn under SSBs næringsgruppe 2 (Bergverksdrift) og 3 (Industri) gis fullt fritak. Bedrifter som faller inn under de øvrige kodene, vil ikke omfattes av fritaket. Dette gjelder bl.a. næringskode 1 (Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst), 5 (Bygge- og anleggsvirksomhet) samt tjenesteytende næringer. I tillegg har Stortinget fastsatt fritak for veksthusnæringen. Denne næringen avgrenses etter hvorvidt de har elektrisk varmeanlegg og fikk avgiftslettelser før dette mer generelt ble innført for industrien.
Fiskeoppdrettsnæringen faller inn under næringskode 1. Denne næringen vil således ikke omfattes av dagens avgrensing av industri.
Det har vært vurdert om en avgrensning kunne vært basert på andre kriterier eller om andre næringer bør anses som industri.
Regjeringen anser det hensiktsmessig å videreføre en avgrensing etter SSB's næringsgruppering. Det vises til at næringskodene er utarbeidet på grunnlag av FN's internasjonale grupperingsstandard ISIC. Erfaringene med avgrensningen har vist seg å fungere administrativt tilfredsstillende og ut fra administrative hensyn, ønsket om å få en praktikabel ordning med færrest mulige avgrensningsproblemer, knytter det seg fordeler til å benytte et eksisterende og internasjonalt etablert system.
Regjeringen finner det ikke hensiktsmessig å foreslå å innlemme ytterligere næringer i fritaksordningen. Det vises til at det vil være uheldig å tilgodese deler av en næring. Avgrensningsproblemene knyttet til inneværende års forskjeller i fritak mellom forskjellige deler av industrien er et godt eksempel på dette. Avgrensningsproblemer vil også kunne oppstå i forhold til andre næringer - eksempelvis tjenesteytende næringer. Det må også pekes på at ytterligere fritaksordninger vil ha provenymessige konsekvenser og dermed øke avgiftsbelastningen for husholdningene og næringer som ikke kommer inn under ordningene.
Ifølge Fiskeridirektoratets anslag over kraftforbruk i. settefiskanleggene, er et fritak for el-avgift i 1994 anslått å gi et provenytap på størrelsesorden 2,6 - 5,1 mill. kroner. Basert på forutsetninger om kraftkostnadenes gjennomsnittlige andel av omsetningen i matfiskanlegg, vil et avgiftsfritak på usikkert grunnlag kunne anslås å gi et provenytap på mellom 9 og 47 mill. kroner i 1994.
Det vises videre til at avgiftsopplegget for 1994 er utformet med sikte på en mer effektiv og hensiktsmessig avgiftsstruktur. Et bredest mulig avgiftsgrunnlag med færrest mulig unntak og særordninger er ønskelig både ut fra kostnadseffektivitet, administrasjon/kontroll, konkurransevridninger og likebehandling. I B.innst.S.nr.13 (1993-1994) sluttet finanskomiteens flertall seg til denne overordnede målsetningen.
Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at næringskodene er utarbeidet på bakgrunn av FNs internasjonale næringsstandard ISIC. Flertallet viser til at disse avgrensingene fungerer tilfredsstillende.
Flertallet anser det hensiktsmessig å videreføre en avgrensning etter SSBs næringsgruppering.
På denne bakgrunn finner flertallet
ikke å kunne foreslå ytterligere å innlemme flere næringer i
fritaksordninger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød
Valgallianse, slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg på dette punkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet viser til at et flertall bestående av Høyre,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i
B.innst.S.nr.13
(1993-1994) fremmet forslag om at Regjeringen skulle foreta en nærmere
vurdering av fritak av el-avgift for fiskeoppdrettsnæringen, all den tid
denne næringen omfattes av industribegrepet når det gjelder
investeringsavgift. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i
salderingsproposisjonen ikke fremmer et slikt forslag. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å frita
fiskeoppdrettsnæringen for elektrisitetsavgift fra 1. januar 1994.
Departementet gis fullmakt til å utforme forskrifter for hvilke selskaper
som omfattes av dette fritaket. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått imot de omfattende
lettelsene i el-avgift-opplegget. Disse medlemmer viser videre til
merknader fra disse medlemmer under punkt 1.2.2.1.
Komiteens medlem fra Venstre har som
en del av Venstres forslag om lavere skatt på arbeid og høyere skatt på
miljøskadelig forbruk og energibruk gått mot alle fritak for el-avgift.
Dette medlem går også mot å frita oppdrettsnæringen for el-avgift, og viser
bl.a. til at Venstre har foreslått en betydelig reduksjon av
arbeidsgiveravgiften.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader om elektrisitetsavgiften på side 91 i B.innst.S.nr.I (1993-1994).
Endringer i charter-avgiften har for tidligere år blitt gjennomført fra 1. april i det enkelte budsjettår. Bakgrunnen for det har vært hensynet til bransjen (bl.a. utarbeidelse av kataloger og prislister). Av den grunn la Regjeringen opp til at avviklingen av charter-avgiften skulle skje fra samme tidspunkt. I B.innst.S.nr.13 (1993-1994) ber finanskomiteens flertall Regjeringen i forbindelse med salderingsproposisjonen vurdere om avgiftsvedtaket om flyging av passasjerer til utlandet kan fattes med virkning fra 1. januar 1994, og at charter-avgiften kan avvikles på tilsvarende tidspunkt.
Finansdepartementet har i samråd med
Samferdselsdepartementet funnet at en iverksettelse fra 1. januar 1994 er
mulig å gjennomføre administrativt, samtidig som bransjen får tilstrekkelig
tid til å tilpasse seg endringen.
Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Som varslet i St.prp. nr. 1
(1993-1994) Skatter og avgifter til statskassen, vil Regjeringen legge fram
en stortingsmelding om merverdiavgift og konkurransevridning i løpet av
høstsesjonen.
Komiteen viser til at St.meld. nr. 21
(1993-1994) Om merverdiavgift og offentlig sektor. Konkurransevridning
mellom offentlig og privat virksomhet, ble lagt fram 10. desember 1993.
Komiteen viser til den kommende behandlingen av St.meld. nr. 21 (1993-1994).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre understreker behovet for en snarlig endring av reglene for beregning av merverdiavgift, for å motvirke den diskriminering private bedrifter utsettes for i konkurranse med offentlig egenregivirksomhet.
Komiteen viser til forslag og merknader under pkt. 16.