B.innst.S.nr.II (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1994 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1994.

13. Spørsmål om nedsettelse av et uavhengig teknisk beregningsutvalg for beregning av kostnader ved nye reformer

13.1 SAMMENDRAG

       Stortinget vedtok den 12.november 1993 bl.a. følgende:

       Regjeringen anser det svært viktig at økonomiske konsekvenser er best mulig utredet når en reform vurderes innført. I de retningslinjene som Regjeringen har vedtatt for forvaltningens arbeid med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak, den såkalte « regelverksinstruksen », er det bestemmelser om plikt for alle organer til å utrede administrative og økonomiske konsekvenser.

       Regjeringen er enig i at det er behov for at økonomiske konsekvenser blir utredet så godt som mulig. Dette kan skje ved flere tiltak:

       Den interne instruksen for utredningsarbeid er under revisjon. I den forbindelse vil Regjeringen se på formuleringen av de punktene som spesielt gjelder krav om kostnadsanalyser, både for utredningsutvalg og forvaltningens egne utredninger. En presisering synes naturlig og nødvendig bl.a. siden fagdepartementene nå har fått større ansvar for reell budsjettering innenfor grove rammer under utarbeidelse av budsjettproposisjonen, ved såkalt « rammebudsjettering ». Det er derfor grunn til å innskjerpe fagdepartementenes ansvar for at det foreligger grundige kostnadsvurderinger før Regjeringen blir forelagt forslag om innarbeiding av nye reformer på statsbudsjettet. Også for endringer i forskrifter o.l. som ikke er av den viktighet at de forelegges Regjeringen, er det viktig at de økonomiske kostnadene er vurdert.

       Det er videre et markert behov for å bedre det metodiske grunnlaget for nytte-kostnadsberegninger, både ved reformer og ved offentlige tiltak og prosjekter.

Det kan nå være behov for å utarbeide en oppdatert praktisk veiledning i hvordan nytte-kostnadsanalyser bør gjennomføres. Siktemålet kan være en ganske detaljert mal og sjekkliste som kan brukes av utvalg og organer som plikter å analysere økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag. Regjeringen tar sikte på å oppnevne et rådgivende utvalg eller en ekspertgruppe som kan bistå departementene i dette arbeidet.

       En må imidlertid ikke overvurdere muligheten for å beregne de økonomiske konsekvensene helt nøyaktig på forhånd. En særlig viktig side ved nytte-kostnadsberegninger og utformingen av forslag vil dermed være håndteringen av usikkerhet. Det er ofte fare for at usikkerhetsmomenter undervurderes.

       I dag fastslår « regelverksinstruksen » at det i utredninger alltid skal utarbeides ett alternativt forslag basert på uforandret eller redusert ressursbruk innen vedkommende område. I praksis blir ikke dette alltid fulgt, og et eventuelt alternativt forslag består i tilfelle bare av et alternativ basert på uendret ressursbruk. I mange utredningsmandat kan det være grunn til å få presisert at utredningen bør belyse hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre dersom de økonomiske rammene blir strammere enn i dag.

       Regjeringen vil drøfte med Kommunenes Sentralforbund kontaktformene i forbindelse med store reformer som særlig berører kommunesektoren.

13.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at for at prioriteringene av samfunnsoppgaver skal bli mest mulig reell er det nødvendig at det foreligger et tilfredsstillende kostnadsoverslag når nye reformer og prosjekter skal vurderes.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen mener det er grunn til å innskjerpe fagdepartementenes ansvar for at det foreligger grundige kostnadsvurderinger før Regjeringen blir forelagt forslag om innarbeiding av nye reformer på statsbudsjettet. Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på å oppnevne et rådgivende utvalg eller en ekspertgruppe som kan bistå departementene med å lage ganske detaljert mal og sjekkliste som kan brukes av utvalg og organer som plikter å analysere økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag.

       Flertallet har forståelse for at en ikke må overvurdere muligheten for å beregne de økonomiske konsekvensene helt nøyaktig på forhånd. Flertallet viser til at en viktig side ved nytte-/kostnadsberegninger og utformingen av forslag vil være håndteringen av usikkerhet. Flertallet er enig i at det i mange utredningsmandat kan være grunn til å få presisert at utredningen bør belyse hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre dersom de økonomiske rammene blir strammere enn i dag.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen vil drøfte med Kommunenes Sentralforbund kontaktformene i forbindelse med store reformer som særlig berører kommunesektoren.

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av B.innst.S.nr.I (1993-1994) ba Regjeringen i salderingsproposisjonen foreta en vurdering av hvorvidt det bør nedsettes et uavhengig teknisk beregningsutvalg for å vurdere de reelle kostnadene ved innføring av nye reformer. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I og S.nr.5 (1993-1994). Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av første halvår 1994 nedsette et uavhengig teknisk beregningsutvalg for å vurdere de reelle kostnadene ved innføring av reformer, særlig i kommunesektoren og ved større overføringer av oppgaver mellom ulike forvaltningsnivåer. »

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.