B.innst.S.nr.IV (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1994.

4. Fraksjonsmerknader

4.1 ARBEIDERPARTIET OG KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen samtidig med framlegget av Revidert nasjonalbudsjett for 1994 har lagt fram forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1994, jf. St.prp. nr. 46 (1993-1994).

       Disse medlemmer vil i hovedsak legge Regjeringens framlegg til grunn.

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) , og til Regjeringens forslag til tiltak i forbindelse med « solidaritetsmilliarden ». Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til økning av formuesskatten og i avgiften på biler i de høyere prisklasser. Det viser til særskilte merknader om formueskatten. Det vises for øvrig til særskilt merknad om en vurdering av bilavgiftene med sikte på å stimulere til økt bruk av sikkerhetsutstyr i biler.

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.II (1992-1993) om lovfestet merverdiavgiftskompensasjon på matvarer. Disse medlemmer vil gå mot Regjeringens framlegg til endringer i denne loven og i bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjon. Det vises for øvrig til egen merknad.

       Disse medlemmer viser til at partene ved de fleste av årets inntektsoppgjør har lagt til grunn en statlig medfinansiering av den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) også for 64-åringer, i samsvar med Statsministerens brev av 24. mars d.å. Disse medlemmer er enig i at ordningen utvides i tråd med Regjeringens framlegg.

       Disse medlemmer understreker at det ikke vil være aktuelt for staten å medfinansiere en ytterligere nedsettelse av aldersgrensen i AFP dersom partene avtaler dette. Det vil heller ikke være aktuelt å foreslå ytterligere endringer i skattereglene i en slik sammenheng.

       Disse medlemmer legger til grunn at kommunene gjennom det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 1995 skal tilføres en statlig medfinansiering av AFP-ordningen.

       Disse medlemmene ber partene vurdere rimeligheter i at enkelte grupper gjennom AFP-ordningen sikres pensjon som er høyere enn tidligere lønn.

       Disse medlemmene viser til at spørsmålet om uttakstidspunktet for privat pensjonsforsikring for selvstendig næringsdrivende vil inngå i vurderingene i tilknytning til gjennomgangen av Lund-utvalgets innstilling.

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) og slutter seg til Regjeringens framlegg til nivå på ekstraordinære sysselsettingstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om at det innenfor denne ramme disponeres 200 mill kr. til tiltak, opplæring m.v. i kommunal og privat regi utenom gjeldende ordninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer mener imidlertid det er viktig å stimulere busselskapene til å spare drivstoff og vurdere overgang til alternativt drivstoff i den daglige driften og ved innkjøp av materiell. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet i Nasjonalbudsjettet for 1995.

       Disse medlemmer vil ikke nå utvide avgiftsgrunnlaget for emballasjeavgiftene til å omfatte flere produkter fra konservesindustrien. Disse medlemmer mener at industrien må få rimelige muligheter til omstilling. Disse medlemmer mener derfor at utvidelsen bør skje tidligst fra 1. januar 1995 og at dette bør vurdere avgiftens størrelse i forhold til sluttpris.

       Disse medlemmer er enige om følgende endringer i Regjeringens bevilgningsforslag:

Økte utgifter/reduserte inntekter:

Reduserte utgifter/økte inntekter:

Disponering av bevilgning:

4.2 ARBEIDERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Det er en uløselig sammenheng mellom arbeid og velferd. Høy ledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. På sikt er ledigheten derfor den største trusselen mot velferdsstaten. Ledigheten er nå på vei ned, men fremdeles er nivået altfor høyt.

       Disse medlemmer innser at det ikke finnes enkle løsninger på ledighetsproblemet. Bare en samlet strategi som mobiliserer hele samfunnet kan skape grobunn for økt verdiskaping. En slik mobilisering krever solidaritet og rettferdig fordeling mellom ulike grupper. De ressurssterke må derfor være villige til å yte mest.

       Disse medlemmer understreker at dagens økonomiske utfordringer krever fellesskapsløsninger og en aktiv politisk styring. Dette tillater verken liberalistiske eller proteksjonistiske eksperimenter. Erfaringene fra 1980-årenes høyrebølge viste oss hvor viktig det er ikke å ha en ensidig tro på markedet alene.

       Vi har handlefrihet gjennom den økonomiske politikken, men vi må tilpasse oss skiftende internasjonale forhold. I en stadig mer internasjonal økonomi med raske vare- og betalingsstrømmer stiller dette krav til et solid økonomisk fundament.

       Den økonomiske politikken må ta hensyn til sentrale forhold som har medvirket til lavere produksjon og økt arbeidsledighet i de siste årene:

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at mange forhold i økonomien nå peker i riktig retning:

       Disse medlemmer er av den oppfatning at denne utviklingen ikke hadde vært mulig uten gjennom en langsiktig satsing basert på vilje til nytenking, omstilling og omfordeling. Det er derfor etter disse medlemmers syn avgjørende for den videre utvikling at Norge fortsetter den linje som Arbeiderpartiets regjering har fulgt. Denne politikken bygger på en strategi for økt sysselsetting og verdiskaping og er trukket opp i Langtidsprogrammet for 1994-97 og i Arbeiderpartiets program.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av de grunnleggende elementene i Regjeringens økonomiske politikk:

       Disse medlemmer legger vekt på at statsbudsjettet brukes aktivt. Dette har bidratt til å redusere ledigheten i forhold til hva den ellers ville ha vært. Når vi nå ser en oppgang i norsk økonomi er det viktig at statsbudsjettet ikke bidrar til en for sterk etterspørselsvekst. Regjeringen følger derfor opp statsbudsjettet som isolert sett bidro til å redusere innenlandsk etterspørsel målt ved det rente-, olje- og aktivitetskorrigerte underskuddet med 0,5 %. Konkrete forslag fra Overføringsutvalget og Sysselsettingsutvalget er langt på vei fulgt opp i budsjettet.

       For å bygge ned underskuddet på statsbudsjettet er det avgjørende at utgiftsveksten begrenses. Regjeringen legger derfor til grunn at den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter ikke skal overstige veksten i Fastlands-Norges BNP for perioden 1994-97. Dette vil styrke økonomiens bæreevne og trygge velferdsstaten.

       Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av statsbudsjettet innebærer følgende hovedtrekk:

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å bedre økonomiens virkemåte innenfor flere områder, noe som også ble lagt vekt på av Sysselsettingsutvalget. Legemiddelmarkedet har vært underlagt omfattende offentlig reguleringer som har hatt en helsepolitisk begrunnelse. Dette har imidlertid ført til liten konkurranse på markedet og dermed for høye priser. Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett en rekke tiltak på legemiddelområdet. Tiltakene vil bidra til økt konkurranse og dermed lavere priser på legemidler. Dette vil komme brukerne til gode og vil også bety reduserte kostnader for helseinstitusjonene og Folketrygden. Det foreslås videre tiltak som vil bidra til en rasjonalisering av apotekvesenet. Regjeringen foreslår å beskytte brukerne mot store prisvariasjoner gjennom opprettelse av et maksimalprissystem for legemidler.

       Konkurransesituasjonen for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien vil bli betydelig endret i tiden framover både ved at eksportmulighetene øker og ved økt importkonkurranse. GATT-avtalens ikrafttredelse vil svekke det kvantitative importvernet til fordel for tollsatser. EØS-avtalen innebærer at norske produsenter av varer med frihandelsstatus blir utsatt for økende konkurranse. Også et mulig svensk EU-medlemskap vil kunne innebære lavere priser i Sverige på landbruksbaserte næringsmidler. Dette vil endre rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri gjennom økt grensehandel. Økt konsentrasjon i detaljhandelen fører videre til at de store kjedene lettere kan konkurrere om gunstige innkjøpsavtaler med internasjonale leverandører. Dette reduserer avansen i næringsmiddelindustrien.

       SND har utarbeidet en rapport på oppdrag fra Nærings- og energidepartementet som peker på nødvendigheten av å gjennomføre strakstiltak for å lette omstillingen i industrien. Disse medlemmer har derfor funnet det nødvendig å be Regjeringen snarest iverksette nødvendige forberedelser før gjennomføringen av et omstillingsprogram samt at SND tilføres midler slik at omstillingstiltakene kan igangsettes snarlig. Det vises ellers til komiteens merknader på dette punktet.

       Disse medlemmer har under budsjettbehandlingen lagt vekt på å skaffe flertall for forslag som til sammen gir uendret budsjettbalanse. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til felles fraksjonsmerknader mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Partiene forplikter seg her til å stemme for ulike forslag som omdisponerer ialt 784 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og den tilliggende bevilgningsproposisjon i hovedsak vil stemme for Regjeringens framlegg med de endringer som fremgår av denne avtalen. Det har vært avgjørende for disse medlemmer å sikre bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og til statlig medfinansiering av AFP-ordningen, tiltak som var viktige element i årets inntektsoppgjør.

       Disse medlemmer er fornøyde med at budsjettforliket samler flertall i Stortinget for alle hovedpunktene i Regjeringens opplegg, noe som vil bidra til å sikre stabilitet i norsk økonomi. Budsjettbehandlingen i Stortinget vil etter dette ikke påvirke Regjeringens handlefrihet i den økonomiske politikken.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og tilliggende bevilgningsproposisjon har fremmet forslag som isolert sett ville bedret budsjettbalansen med 40,7 mill. kroner. Av disse forslag er det ikke oppnådd flertall for en bevilgningsredusjon på 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer legger i forståelse med departementet til grunn at Regjeringen vil foreslå inndekning av de 200 mill. kroner som nå bevilges til omstillingstiltak for næringsmiddelindustrien i tilknytning til den varslede proposisjon om Regjeringens samlede tiltak for omstilling i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

4.3 SENTERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad vil innledningsvis vise til Senterpartiets alternative budsjett for 1994, slik dette framgår av B.innst.S.nr.I (1993-1994). Videre vises det til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.II (1993-1994) salderingen av Statsbudsjettet for 1994.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har framhevet følgende politiske hovedmål for utviklingen på 1990-tallet:

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom sine forslag til Statsbudsjettet for 1994 har lagt opp til en økonomisk utvikling med sterkere vekt på sysselsetting, miljø og fordeling. Denne kursen følges opp ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Utviklingen i norsk økonomi

       Disse medlemmer vil peke på den største endringen siden salderingsinnstillingen ble lagt fram, er den kraftige økningen i det private forbruket. Dette er den største utfordringen som det nå må tas stilling til.

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en konjunkturoppgang som er stimulert gjennom økt innenlandsk etterspørsel. Bare 20 % av denne økningen kan føres tilbake til eksportrettet produksjon, mens 80 % kan knyttes til forbruksveksten.

       Disse medlemmer vil understreke at en klar svakhet i nasjonaløkonomien er at norsk økonomi holdes stadig oppe med et høyt utvinningstempo for petroleumssektoren. Til tross for klare advarsler er vår oljeavhengighet bare økende. Produksjonen ligger 20-30 % over anslagene som var gitt i forrige langtidsprogram og det settes stadig nye produksjonsrekorder.

       Disse medlemmer vil videre understreke at dette høye utvinningstempoet er basert på et raskt forbruk av viktige nasjonale ressurser på bekostning av framtidige generasjoner og er dårlig miljøpolitikk. Dessuten vil denne politikken snart føre landet opp i store omstillingsproblemer i økonomien når oljeutvinningen avtar om få år.

Privat forbruk

       Disse medlemmer viser til at det private forbruket ifølge anslag fra Norges Bank, ligger an til å få en vekst for 1994 på om lag 6 %. Dette er en dobling i forhold til Regjeringens anslag. I den siste konjunkturoversikten fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er det antydet en forbruksvekst i inneværende år på 8 %. En slik utvikling er ikke forsvarlig. Rask forbruksvekst på 1980-tallet førte til store vansker i nasjonaløkonomien.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.140 (1992-1993) Foreløpig innstilling om Langtidsprogrammet for 1994-97, der man understreker de klart uheldige miljøkonsekvensene som ville komme i kjølvannet av en forbruksvekst.

       Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.93 (1993-1994) Langtidsprogrammet 1994-97, der Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, bl.a. uttalte:

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, videre uttalte bl.a.:

       Disse medlemmer vil peke på at den private forbruksveksten som vi ser konturene av nå, hovedsakelig er basert på import og vil, dersom ikke tiltak blir satt i verk, kunne føre til en negativ handelsbalanse med utlandet. En slik utvikling vil svekke tilliten til norsk økonomi. Det er all grunn til å lære av tidligere feil og Senterpartiet mener det er viktig å hindre at landet kastes ut i en ny forbruksvekst slik som på 1980-tallet.

Utlånsvekst

       Disse medlemmer vil også peke på at det ligger an til en sterk økning i bankenes utlån. Hittil i år er denne økningen på 10 %. En del av dette skyldes refinansering av lån i ulike statsbanker som har høyere rente enn private banker. Likevel ligger det an til å bli en kraftig utlånsvekst, bl.a. på grunn av kjøp av utenlandske kapitalvarer, særlig biler.

Lønnsoppgjøret

       Disse medlemmer viser til at lønnsoppgjøret ser ut til å gi en lønnsvekst på nærmere 3 pst, noe som er 1 % mer enn forutsatt. Sammen med en rentereduksjon har dette gitt en stor forbedring i husholdningenes disponible realinntekt. Sammen med utlånsveksten legger denne utviklingen grunnlaget for den sterke økningen i det private forbruket.

Utvikling i privat forbruk - aktuelle virkemidler

       Disse medlemmer viser til at dersom denne utviklingen med sterk forbruksvekst bekreftes i månedene fram til framleggelsen av statsbudsjettet, vil det være nødvendig med en reduksjon av kjøpekraften. Senterpartiet vil da fremme forslag om inndragning av kjøpekraft. Det vil være aktuelt å ta i bruk bl.a. skatte- og avgiftssystemet, og en vil legge klar vekt på riktige fordelingsvirkninger ved valg av virkemidler.

Bedre samfunnsstyring

       Disse medlemmer viser til at en sentral del av den økonomiske politikken er de økonomiske styringsmekanismer som er nødvendige for å nå viktige samfunnsmål. At vi i Norge har maktet å holde landet i hevd, sikre bosettingen og skape likeverdige levekår i hele landet, skyldes i første rekke at det har vært politisk vilje til å ta nødvendige styringsredskaper i bruk for å nå slike mål.

       Etter disse medlemmers mening vil den viktigste politiske kampen på 1990-tallet stå om de lange linjers politikk - den politikk som setter rammene for folkestyret, som gir forutsetningene for ressursforvaltningen, bosetting og levekår og som avgjør verdiskapingens og vekstens innhold. Denne kampen vil først og fremst være en kamp om styringsretten og viljen til samfunnsstyring og samfunnssolidaritet.

       Disse medlemmer vil peke på at viktige deler av styringsretten har gått tapt fordi EØS-avtalen og et eventuelt norsk EU-medlemskap fordrer at vårt lovverk tilpasses EU- retten og EUs felles politikk på sentrale områder. Parallelt med EØS- og EU-forhandlingene har det også vært ført en politikk som har svekket mulighetene for samfunnsstyring. Dette gjelder ikke minst i spørsmål som angår distriktspolitikken, men også i spørsmål om folkevalgt styring over viktige deler av vår infrastruktur, som f.eks. Televerket.

       Disse medlemmer vil også peke på at en økonomisk politikk som kan skape grunnlag for vekst og økt sysselsetting forutsetter bl.a. stabile og forutsigbare forhold på valutamarkedet. De siste års uro på det internasjonale valutamarkedet har aktualisert spørsmålet om en bedre kontroll med kapitalbevegelsene over landegrensene. Den internasjonale spekulasjonsøkonomien har de senere år presset fram omfattende kursendringer og destabilisert økonomien i flere land.

       Disse medlemmer viser til at de spekulative valutatransaksjonene utgjør i dag hovedtyngden av omsetningen på valutamarkedet. Behovet for å få en bedre kontroll med disse kapitalstrømmene er påtrengende. Derfor pågår det nå i mange land en omfattende debatt om hvordan en kan få bukt med den ødeleggende spekulasjonsøkonomien som truer den økonomiske stabiliteten som er en forutsetning for en positiv utvikling også for norsk økonomi.

       Disse medlemmer mener det er viktig at Norge i internasjonale fora har en høy profil og opptrer som pådriver i arbeidet med å få kontroll med de internasjonale kapitalbevegelsene.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til følgende forslag fra Senterpartiet under en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 31. mai 1994:

       Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering.

       Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet i den samme interpellasjonsdebatten fremmet følgende forslag:

       Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble forkastet med 57 mot 41 stemmer.

Styrket hjemmemarked

       Disse medlemmer viser til at et urovekkende trekk ved den økonomiske utviklingen er den kraftige økningen i vareimporten.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng bl.a. til Statistisk Sentralbyrås oversikt over utenrikshandelen for mai 1994, der importen var 27 % høyere enn for mai 1993.

       Disse medlemmer vil peke på at nøkkelen til økt industrisysselsetting først og fremst ligger i å gjenvinne markedsandeler på hjemmemarkedet. Ifølge NHO har Norge siden tidlig på 1980-tallet tapt markedsandeler på hjemmemarkedet tilsvarende en verdiskaping på ca 30 milliarder kroner og ca 100.000 arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor det må være en viktig del av den totale sysselsettingspolitikk å stimulere til produksjon og kjøp av norske varer og tjenester.

Hovedretning i Senterpartiets opplegg

       Senterpartiets alternativ til Revidert nasjonalbudsjett bygger på de samme politiske hovedlinjer som partiets alternative statsbudsjett i fjor høst. De større konkrete endringsforslagene understøtter disse politiske hovedlinjer:

Økt sysselsetting

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går inn for en mer aktiv bruk av virkemiddelapparatet overfor næringslivet og økte overføringer til kommunesektoren. Dette vil gi en bedre sysselsettingseffekt enn å bruke så store midler til kortsiktige sysselsettingstiltak som det gjøres i dag. I dag er situasjonen for kommunene den at sysselsettingstiltak organiseres gjennom KAJA-ordninger som bare kan benyttes til perifere oppdrag, mens kommunene ikke greier å løse helt sentrale oppgaver på grunn av for små rammer.

       Disse medlemmer vil for å styrke sysselsettingen i fastlands-Norge foreslå å overføre 400 mill. kroner fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Disse midler føres i sin helhet over til ulike ordninger i SND og til investeringstilskudd til kommunene for å fortsette miljøtiltak i henhold til Nordsjøplanen.

Bedre miljøprofil

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i Revidert nasjonalbudsjett fremmer forslag om en rekke konkrete miljøtiltak:

Rettferdig fordeling

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å bruke statsbankene aktivt i fordelingspolitikken. Senterpartiet går derfor inn for å redusere renten i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og i Statens lånekasse for Utdanning. I Lånekassen foreslår Senterpartiet 1 % lavere rente for studielån som har løpt mindre enn 7 år. Dette vil særlig bedre vilkårene for lånekunder med høyest lånegjeld og som er i etableringsfasen.

Budsjettmessige konsekvenser av et eventuelt medlemskap i Den europeiske union

       Disse medlemmer viser til at medlemskap i Den europeiske union vil føre til store konsekvenser for statsbudsjettet. I tillegg til «medlemskontingenten» vil staten miste inntekter som følge av avvikling av investeringsavgiften og nødvendig harmonisering av enkelte andre avgifter. I St.meld. nr. 40 (1993-1994) om medlemskap i Den europeiske union heter det videre at budsjettstøtten til landbruket må økes noe, men at den skal reduseres over tid. Regjeringen har dessuten sagt at overføringene til regionalpolitikken skal komme i tillegg til de nåværende.

       Disse medlemmer viser videre til at tilbakeføringen av midler fra EU i svært liten grad vil inntektsføres i statsbudsjettet, men gå rett til landbruket og til ulike prosjekter innenfor blant annet regionalpolitikken. Det er derfor bruttobidraget og ikke nettobidraget til EU, som er av størst interesse for budsjettvirkningene.

       Disse medlemmer viser til at professorene Steinar Strøm og Atle Seierstad begge har gjort foreløpige beregninger for de budsjettmessige konsekvenser av et EU-medlemskap. I St.meld. nr. 40 (1993-1994) er det dessuten oppgitt en rekke tall, uten at disse er satt opp i system. Følgende anslag bygger hovedsakelig på tall fra St.meld. nr. 40 (1993-1994), og i noen grad på de nevnte beregninger.

Direkte konsekvenser for statsbudsjettet ved et eventuelt norsk medlemskap i EU:

       Disse medlemmer vil understreke at det er knyttet stor usikkerhet til flere av disse tallene, og på to av postene mangler det tall. Det kan likevel med stor sikkerhet slås fast at budsjettbalansen årlig vil bli kraftig svekket. Det er ikke urimelig å konkludere med at budsjettsvekkelsen ligger i størrelsesorden 15-25 mrd. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at det er grunn til å tro at reduserte bevilgninger til landbruket, i form av ordninger som forsvinner og ikke blir erstattet av andre ordninger, mer enn oppveier støtten over posten Nordlig landbruk.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen forutsetter at budsjettsvekkelsen mer enn kompenseres ved at medlemskap gir større inntekter/større vekst i BNP enn dersom Norge ikke blir medlem. Senterpartiet er uenig i denne antagelsen. Regjeringens forutsetninger baserer seg på svært usikre vurderinger og anslag. Det er mer snakk om hvor mye større BNP-veksten må være for at budsjettsvekkelsen skal dekkes inn. I St.meld. nr. 40 heter det blant annet at « (det) kreves at BNP ved et EU- medlemskap blir omlag 1 ½ % høyere enn utenfor EU for at den øking i skatte- og avgiftsinntektene som følger av høyere verdiskaping, skal finansiere nettobidraget ».

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen videre forutsetter at tapte inntekter som følge av harmonisering av avgifter, skal dekkes inn ved tilsvarende økninger i andre avgifter. Det heter at næringslivet vil få reduserte kostnader som følge av bortfallet av investeringsavgiften. Dette må bety at avgiftsøkningene skal belastes husholdningene/forbrukerne. Regjeringen gir ingen anvisning av hvem som skal rammes av avgiftsøkningene, eventuelt om budsjettsvekkelsen må dekkes inn ved nedskjæringer på andre områder.

       Disse medlemmer viser også til at det dessuten er all grunn til å vente sterkt press i retning av harmonisering av skatter og avgifter for øvrig, spesielt skatter og avgifter relatert til næringslivet og likvide formuesaktiva. Dette vil bidra til ytterligere svekking av budsjettbalansen.

       Disse medlemmer vil peke på at flere rapporter konkluderer med at EU-medlemskap vil medføre økt arbeidsledighet i mange sektorer. Dette innebærer redusert verdiskaping og dermed reduserte skatte- og avgiftsinntekter for staten. Flere personer på arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd vil bidra til økte kostnader.

       Disse medlemmer viser til at det samtidig er et uttrykt mål å redusere det eksisterende budsjettunderskuddet. De årlige innsparingene må av den grunn bli enda større. Det blir opp til ja-partiene å gjøre rede for hvor de ekstra budsjettutgiftene skal dekkes inn. Det er vanskelig å se at en kan skjerme de fordelingspolitiske virkemidlene, når en så stor inndekking skal finne sted. Uansett vil budsjettforverringen innebære innskrenkning av handlefriheten.

       Disse medlemmer vil peke på at det i skatte- og avgiftspolitikken fra de fleste partier er gitt uttrykk for at en vridning fra skatt på arbeid til skatt på kapital og forbruk, er ønskelig. Medlemskap i EU vil innebære en fjerning av investeringsavgiften, og dermed forverre arbeidskraftens konkurransedyktighet.

       Disse medlemmer viser til at medlemskap over tid vil føre til høyere priser på elektrisk kraft til næringsliv og husholdninger som følge av økt markedskonkurranse. Mulighetene til å pålegge høyere miljøavgifter på fossile energikilder blir derfor redusert når også alternative energikilder stiger i pris.

Endringer i budsjettopplegget i forhold til Regjeringens forslag

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag til endringer under behandlingen og andre forslag som Senterpartiet støtter har en ramme på omlag 2,2 mrd. kroner med en forbedret budsjettbalanse på vel 80 mill. kroner. Innholdet i disse forslagene går fram av følgende tabell:

KAP

KAP

Forbedret budsjettbalanse: 102 mill. kroner.

4.4 HØYRE

1. Innledning

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres økonomiske politikk og alternative budsjettforslag som presentert i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Disse medlemmer vil også vise til B.innst.S.nr.II (1993-1994) der det i Høyres fraksjonsmerknad bl.a. het:

2. Den økonomiske utviklingen

       Disse medlemmer viser til at det nå er flere tegn på oppgang i norsk økonomi, men at denne i stor grad er forbruksdrevet. Mer positive vekstsignaler fra våre viktigste handelspartnere og EØS-avtalen må antas å ha gitt et viktig bidrag til veksten i tradisjonell industri. Forbruksveksten antas av regjeringen å ligge på 3 % økning i privat konsum i Norge. Enkelte prognoser anslår også vesentlig høyere veksttall enn det regjeringen har lagt frem. Økningen i privat konsum må vurderes på bakgrunn av de siste årenes høye sparerate i husholdningene, og den konsolidering i form av gjeldsnedbetaling som har funnet sted. Det er på denne bakgrunn ikke unaturlig at det etter en konsolideringsperiode kommer en periode med forbruksvekst. Disse medlemmer vil derfor understreke at en høyere vekst i privat konsum enn det vi har opplevd de senere årene derfor i seg selv ikke er et symptom på ubalanse i norsk økonomi.

       Utenom en stor forventet vekst i boliginvesteringene er investeringsnivået i Norge fremdeles lavt. Fallende investeringer i oljesektoren bidrar til dette, men det er også grunn til å fremheve at investeringsnivået i konkurranseutsatt industri i Fastlands-Norge fortsatt forventes å falle også i 1994. Dette er et tegn på at norske bedrifter konsoliderer stillingen fremfor å legge grunnlaget for økt vekst i verdiskapning og arbeidsplasser. Disse medlemmer mener veksten i norsk økonomi bør utnyttes til en ikke ubetydelig innstramning i statens utgifter, og at en slik styrking av statens finansielle stilling også vil bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv. En slik økt handlefrihet vil skape et bedre investeringsklima, samt føre til en vridning fra offentlig ressursbruk til vekst i privat sektor. En slik vridning ville vært enda mer effektfull dersom regjeringen hadde lagt opp til konkrete lettelser rettet mot investeringer i næringslivet. Disse medlemmer legger til grunn at en slik innstramning vil kunne dempe et mulig prispress med påfølgende fare for økte renter.

       Disse medlemmer viser til at nivået på utvinning og eksport av petroleum gjør at både norsk økonomi og særlig statens finanser er særdeles avhengig av både oljepris og dollarkurs. De offentlige finanser er i Norge svært avhengig av petroleumssektoren og dermed meget sårbare for svingninger i dollarkurs og oljepris, noe som forsterkes ytterligere av at budsjettunderskuddene holdes på et svært høyt nivå. Disse medlemmer finner grunn til å uttrykke uro over den betydelige risiko en slik politikk innebærer for statens langsiktige evne til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener at det er en viktig oppgave i årene fremover å gjøre norsk økonomi mindre sårbar. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag om å dempe statens eiereksponering i petroleumssektoren.

       Utviklingen på det internasjonale oljemarkedet de første fem månedene i 1994 viser statens sårbarhet for endringer i oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris for første kvartal 1994 var 104 kroner, noe som er 16 kr under det regjeringen la til grunn i salderingsproposisjonen. På årsbasis utgjør en slik forskjell mer enn 8 mrd. i tapte inntekter for den norske stat. Andre kvartal har vært bedre med 112 kroner fatet i anslått gjennomsnitt. Dette er fremdeles vesentlig under anslagene for 1994 i Langtidsprogrammet 1994-97 og i Nasjonalbudsjettet 1994. Disse medlemmer viser til at Høyre i salderingsproposisjonen påpekte behovet for å redusere anslagene på oljeinntektene grunnet stor usikkerhet. Disse medlemmer viser til at økt usikkerhet i seg selv burde tilsi en mer nøktern vurdering av forventet oljepris.

       Disse medlemmer viser til at Norge har en liten åpen økonomi som er svært avhengig av utviklingen hos våre handelspartnere. Dette er også et element som gjør at Norge i større grad enn større land vil ha fordeler av økt frihandel landene imellom. Begrensninger i handel rammer små land mer enn de store. Særlig gjelder dette i forhold til forskjellige former for handels- eller konkurransehindringer. Disse medlemmer konstaterer at Norge åpenbart er et av de land som har mest å tape på proteksjonisme og handelshindre. På denne bakgrunn viser disse medlemmer både til at EØS-avtalen og avslutningen av Uruguay-runden i GATT som viktige for norsk økonomi. Disse medlemmer vil imidlertid vise til den dynamiske utviklingen i det europeiske økonomiske samarbeidet innenfor rammen av den Europeiske Union. Særlig viktig er fjerning av fiskale, tekniske og fysiske handelshindre. Disse medlemmer vil vise til at et norsk medlemskap i den Europeiske Union vil styrke norske økonomiske interesser gjennom arbeidet for en felles økonomisk og monetær union, påvirkning av felles regler og standarder, en aktiv europeisk konkurransepolitikk og samarbeid om infrastrukturprosjekter. Disse medlemmer vil også påpeke at et EU-medlemskap vil virke positivt i forhold til uenighet om avtalene i GATT, særlig vis-à-vis andre store handelsblokker som Japan og USA. Disse medlemmer vil vise til at EØS-avtalen er langt bedre for norsk økonomi enn den tidligere handelsavtalen med EF, men at et fullt medlemskap i den Europeiske Union vesentlig vil styrke Norges mulighet til å sikre norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor at det vil bety en svekkelse av mulighetene for vekst og velferd i Norge dersom det ikke blir et norsk medlemskap i EU. Disse medlemmer vil også understreke at dersom Sverige og Finland blir medlem av den Europeiske Union og Norge blir stående utenfor, så vil dette ytterligere svekke norsk økonomi.

3. Regjeringens økonomiske opplegg

       Disse medlemmer vil peke på at det viktigste budskap regjeringen gir med Revidert nasjonalbudsjett er at sviktende inntekter, i denne omgang som følge av lavere oljepris, ikke møtes med lavere utgifter, men med høyere skatter og avgifter. Dette viser at forutsetningen for hele regjeringens argumentasjon og forsvar for høye budsjettunderskudd er sviktende. Forutsetningen for en ekspansiv finanspolitikk er at det offentlige forbruket må reduseres ved oppgang i den private delen av økonomien. Regjeringen nå viser at vekstsignaler, på toppen av det hele kombinert med lavere offentlige inntekter, ikke resulterer i lavere utgifter på statsbudsjettet. Høye budsjettunderskudd og et rekordhøyt offentlig forbruk ser derfor ikke ut til å bli avgrenset til perioder med lav veksttakt ellers i økonomien.

       Disse medlemmer vil peke på at det nå er en rekke signaler om at privat konsum øker og en viss optimisme i norsk økonomi, til tross for at investeringene fremdeles er på et svært lavt nivå. I en situasjon med betydelig vekstpotensiale er det nødvendig med en klart strammere finanspolitikk. Bare slik kan fellesskapet stå rustet med den handlefrihet som er nødvendig i motsetning til en økende statsgjeld som vil svekke grunnlaget for velferdssamfunnet. En reduksjon i offentlige utgifter vil også være en egnet måte å balansere veksten i privat sektor. På en slik måte vil det også være mulig å unngå for stort press på økonomien i retning høy prisvekst. Veksten i offentlige sektor de senere årene har delvis vært begrunnet som et motkonjunktur-virkemiddel og delvis ved økte behov for offentlige tjenester og overføringer. Disse medlemmer vil vise til at erfaringene når det gjelder den politiske viljen i regjeringen og hos et flertall i Stortinget til å redusere utgiftene i offentlig sektor er at en tilstramming er svært vanskelig. Disse medlemmer vil også understreke at de beskjedne erfaringer en har fra innstramninger i offentlig sektor også viser at selv med politisk vilje er slike innstramninger en langsom prosess. Det er også viktig å se økningen i tjenestetilbudet i forhold til hva det er mulig å opprettholde på sikt.

       Disse medlemmer vil påpeke at det er et dårlig signal regjeringen gir i Revidert nasjonalbudsjett ved skatte- og avgiftsøkninger på to milliarder på årsbasis fremfor å stimulere til økt verdiskapning i den private delen av økonomien. Dette kommer på toppen av et skatte- og avgiftsnivå som allerede er svært høyt i Norge.

Rekordstor offentlig sektor

       Disse medlemmer viser til at både i forhold til situasjonen i Norge for bare få år siden og i forhold til andre land er den offentlige andel av økonomien nå svært høy. Dette eksemplifiseres ved at nesten 70 % av verdiskapningen i Fastlands-Norge vil gå gjennom offentlige budsjetter i 1994. Særlig siden 1990 har denne andelen vokst meget sterkt, og dette er en utvikling som er bekymringsfull av flere grunner. For det første er det disse medlemmers grunnholdning at staten må omfatte en mindre del av samfunnslivet. Videre ligger det et ikke ubetydelig effektivitetstap i at så store summer først hentes inn av det offentlige gjennom skatter og avgifter for deretter å bli bevilget som overføringer. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor de samme grupper kan tilgodeses gjennom lavere skatter og avgifter. Det er også en betenkelig utvikling at det høye offentlige utgiftsnivå gjør at stat og kommune tar på seg langsiktige forpliktelser som ikke er mulig å opprettholde uten et sterkt taktomslag i den økonomiske veksten. Når en ser den offentlige sysselsetting som andel av total sysselsetting er denne vesentlig høyere i Norge enn gjennomsnittet både for EF og hele OECD. I Norge ligger denne andelen i dag over 30 % av den totale sysselsettingen. Det er også verdt å merke seg at mens denne andelen har ligget relativt konstant i løpet av åttiårene i andre land, har veksten i Norge siden midten av 80-tallet vært betydelig. Disse medlemmer understreker at ovennevnte momenter viser hvor nødvendig det er å gjenskape en bedre balanse i offentlig økonomi ved å redusere de offentlige utgifter.

Fremdeles høy ledighet

       Disse medlemmer vil vise til enkelte positive trekk i utviklingen på arbeidsmarkedet, men at nivået på arbeidsledigheten i Norge fremdeles er på et uakseptabelt høyt nivå. Disse medlemmer vil peke på at det gjennomsnittlig har vært ca 193.000 uten arbeid så langt i 1994, inkludert de på tiltak og attføring. Dette tilsvarer ca 8,5 % av arbeidsstyrken. OECDs årlige rapport om norsk økonomi viste at den reelle ledigheten antagelig er mellom 10-11 % på grunn av en stor andel uføretrygdede på ikke-medisinsk grunnlag. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak som andel av total ledighet varierer innen OECD. I internasjonale sammenligninger er det vanlig ikke å inkludere de som er på tiltak, noe som gjør at land med en høy andel på tiltak, som Norge, kommer vesentlig bedre ut enn land med lav andel på tiltak. Gjennomsnittlig ledighet uten de på tiltak i OECD-landene er nå ca 8,5 %. Disse medlemmer vil vise til at OECDs rapport om norsk økonomi også understreket at det nå er tegn på en økende strukturell ledighet i Norge, og at en ekspansiv finanspolitkk som er ment å motvirke en konjunkturell ledighet, dermed ikke vil ha noen gunstig virkning. OECD understreker også behovet for en arbeidsmarkedsreform og en aktiv strukturpolitikk.

       Disse medlemmer vil vise til at det i en situasjon med vekst i økonomien er svært viktig å skape stimulans til flere ansatte i privat sektor. Dette må særlig ses i sammenheng med den fortrengningseffekt AMO-tiltak kan ha på arbeidsmarkedet. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige tiltak vesentlig.

       Disse medlemmer vil vise til Riksrevisjonens kontroll av Arbeidsdirektoratet kan tyde på at arbeidsmarkedsetaten ikke har den tilstrekkelige kontroll over utbetalinger av AMO-midler og bruken av disse. Disse medlemmer vil vise til at dette klart viser at utilstrekkelig effektivitet ved bruk av sysselsettingsmidler i offentlig regi.

       Disse medlemmer vil også vise til at OECD i juni la frem en rapport om sysselsetting og arbeidsledighet som tok til orde for en del av de forslagene Høyre har arbeidet for i mange år. Bl.a. mener OECD at det offentlige monopolet på arbeidsformidling må opphøre, og at mer fleksible lønns- og arbeidsavtaler må tillates. Det understrekes også at et betydelig problem er at veksten i sysselsettingen bør komme i privat sektor, men at denne sektoren er for liten. Disse medlemmer viser til at tiden nå er overmoden for å løse opp på en del av de begrensninger i arbeidsmarkedet som fremdeles finnes med hensyn til arbeidsformidling og arbeidsutleie. Disse medlemmer vil peke på at det i en periode med økende sysselsetting er nødvendig med mange og varierte opplegg for arbeidsformidling, og at private selskaper også må utgjøre et alternativ i denne sammenheng. Disse medlemmer merker seg at en mistro til private løsninger og alternativer som preger regjeringen rammer de som ikke har arbeid. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens vektlegging av vedvarende høye underskudd således heller ikke har oppnådd hovedhensikten, - nemlig å få ned arbeidsledigheten på kort sikt.

       Disse medlemmer er uenig i innrettingen av Regjeringens politikk som ensidig vektlegger sysselsettingsvekst i offentlig sektor. Disse medlemmer vil understreke at en slik politikk svekker muligheten for å få flere sysselsatt i trygge arbeidsplasser i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke at et stadig større utgiftsnivå fører til et økt skatte- og avgiftspress og økende budsjettunderskudd som fører til økte byrder for konkurranseutsatt sektor, som igjen fører til svekket mulighet for å ansette flere. Disse medlemmer vil også vise til forslaget om å vurdere sysselsettingspotensialet ved økt tjenesteproduksjon i private hjem, inkludert utarbeidelse av forenklede regler for ansettelse og yrkesutøverens sosiale rettigheter, som ble oversendt regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994.

Forlik som tapper statens formue

       Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti innebærer et enda høyere avgiftsnivå for bedrifter og forbrukere. Disse medlemmer vil også påpeke det uheldige i at statens formue trekkes inn midt i budsjettåret for å dekke inn kostnadene ved økte utgifter. Dette er en budsjettpolitikk som ikke er bærekraftig, og som i stor grad innebærer økte forpliktelser senere uten at disse motsvares i økte inntekter eller lavere utgifter.

       Disse medlemmer konstaterer at forliket mellom Arbeiderpartiet, SV og KrF om å øke skatten på kapital i norske bedrifter, og derved gjøre det dyrere å eie norske bedrifter for nordmenn enn for utlendinger, står ved lag gjennom en økning av formuesskatten. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen også får flertall for å øke formuesskattegrunnlaget for en rekke produksjonsmidler i næringslivet.

4. Høyres økonomiske opplegg

       Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett for 1994 innebar betydelige omprioriteringer i retning av et lavere offentlig utgiftsnivå, et vesentlig lavere budsjettunderskudd og mer penger og ansvar tilbakeført til den enkelte. Totalt innebar Høyres opplegg netto utgiftsreduksjoner på noe over 11 mrd. kroner. Av dette gikk ca 5 mrd. kroner til økt selvråderett over egne ressurser til personer og bedrifter i form av skatte- og avgiftslettelser. Videre ble budsjettunderskuddet redusert med ca 6 mrd. kroner. Dette viser at Høyre tar oppgaven med å redusere byrdene for de fremtidige generasjonene på alvor, til tross for at dette innebærer til dels upopulære men påkrevede reduksjoner i det offentlige forbruk og overføringer. Disse medlemmer vil understreke at Høyres budsjettalternativ overoppfylte Overføringsutvalgets mandat og innstilling om reduksjon i de statlige overføringene på 5 mrd. kroner. For detaljene i Høyres alternative budsjett viser disse medlemmer til Høyres fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) .

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett har gjentatt alle forslag fra behandlingen av statsbudsjettet for 1994, men valgt å prioritere noen få områder innenfor rammen av omdisponeringer. Dette betyr at Høyre særlig har arbeidet for:

       Av vesentlige endringer av Regjeringens opplegg ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett der Høyre har vært en pådriver vil disse medlemmer særlig fremheve:

       Ut over dette har Høyre bidratt for å redusere utgiftene på en rekke områder, men må konstatere at det ikke har latt seg gjøre å skape flertall for å stå imot de etterhvert omfattende reduksjoner som reelt sett har funnet sted på forsvarsbevilgningene, i strid med Forsvarskommisjonens innstilling.

Folkekapitalismen

       Disse medlemmer mener at det omfattende statlige eierskapet i norsk næringsliv er lite ønskelig ut fra et mål om maktspredning og uavhengighet. En slik utvikling er i strid med en konservativ ideologi som legger til grunn at statens makt skal være begrenset, og konsentrert om kjerneoppgavene. Disse medlemmer mener at den beste måten å sikre norske eiermiljøer og den kompetanse som følger med dette, er å gjøre det lettere å akkumulere kapital f.eks. gjennom investeringer i norsk industri. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag i Stortinget for å stimulere til økt norsk eierskap gjennom å stimulere folkekapitalismen. Disse medlemmer vil også vise til at en økning i formueskatten slik flertallet har gjennomført både ved denne og forrige budsjettbehandling, virker stikk i strid med målet om å sikre norsk eierskap. Debatten om eierstrukturen i norsk forretningsbankvesen, samt statsbankenes rolle, er også viktig å trekke inn i en slik sammenheng. Disse medlemmene vil påpeke at utviklingen i 1994 ytterligere har bekreftet ønskeligheten av å kanalisere mest mulig av kreditten gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Disse medlemmer finner det uheldig at Staten gjennom bl.a. Husbanken tiltrekker seg en meget stor andel av det særlig høyt pantesikrede boliglånsmarked og på den måten undergraver det ordinære kredittmarked, bl.a. ordinære spare- og forretningsbanker og kredittforetak. Disse medlemmer påpeker at dette også gir uheldige utslag for bedrifter og folk flest, som er avhengig av de ordinære kredittinstitusjonene. Disse vil få en skjevere sammensetning av sine utlån og et svakere økonomisk grunnlag for sin drift på grunn av statsbankenes omfang, som ikke har noen direkte sammenheng med spørsmålet om i hvilken grad Staten skal subsidiere lån.

Satsing på utdanning

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre prioriterer høyere utdanning og at studentene skal gis gode rammevilkår for sine studier, slik at høyere utdanning skal lønne seg. Høyre har valgt å prioritere en vesentlig høyere stipendandel og flere studieplasser fremfor å redusere lånerenten for dem som allerede har studert og er kommet i arbeid. Disse medlemmer har merket seg at budsjettforliket innebærer at vel 3.000 færre enn i fjor gis anledning til å påbegynne høyere utdanning. Disse medlemmer vil vise til at det er en vesentlig bedre sysselsettingspolitikk å gi ungdom anledning til regulære utdanningstilbud fremfor kortvarige arbeidsmarkedskurs av varierende omfang og kvalitet. For å slippe usikkerheten som stadig er knyttet til en politisk fastsettelse av studielånsrenten har disse medlemmer fremmet et forslag om å be regjeringen vurdere et system med automatisk fastsettelse av studielånsrenten etter en metode med større nærhet til utviklingen i rentemarkedet f.eks. etter prinsippene for fastsettelse av topprenten i Husbanken. Disse medlemmer har også gått inn for at utenlandsstudenter skal unngå den innskjerping Statens Lånekasse for utdanning legger opp til med tanke på hjemreiser.

Ventelistegarantien fortsatt ikke oppfylt

       Disse medlemmer viser til at til tross for omfattende rasjonalisering og omlegging til økt behandlingskapasitet ved sykehusene, fortsatt er pasienter med behandlingsgaranti som ikke får behandling etter seks måneder. Også for andre pasientgrupper er ventetiden uakseptabel lang. Disse medlemmer mener at arbeidet med fortsatt effektivisering og streng prioritering av behandlingskapasitet må fortsette, men at stadig nye og bedre behandlingstilbud krever at sykehusene stadig øker sin kapasitet. Disse medlemmer har derfor foreslått å øke bevilgningene til fylkene og regionsykehusene for å øke behandlingskapasiteten med sikte på å oppfylle ventelistegarantien.

Skatte- og avgiftsopplegget

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for sitt skatte- og avgiftsopplegg, og at forliket med Kristelig Folkeparti har nødvendiggjort ytterligere avgiftsøkninger i tillegg til økt formueskatt. Tilsammen øker skatter og avgifter med ca 2 mrd. på årsbasis som følge av Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringens forslag om økte engangsavgifter på biler vil nå reversere utviklingen i retning av en gradvis reduksjon i verdiavgiften ved bilkjøp, og derved øke beskatningen av sikkerhetsutstyr. Disse medlemmer har på denne bakgrunn fremmet forslag om helt å frita blokkeringsfrie bremser og høytsittende bremselys for avgift. Det vil stimulere til kjøp av mer trafikksikre biler, og samtidig forebygge noe av den negative effekt av den foreslåtte avgiftsøkningen.

       Disse medlemmer har lagt vekt på at den forestående evaluering av skattereformen også må omfatte formueskatten og særlig virkningen av å koble grunnlaget for beregning av formueskatt med grunnlaget for beregnet personinntekt i delingsmodellen.

Andre saker

       Med bakgrunn i den bekymring det er omkring brann i eldre kirkebygg og et åpenbart behov for å ta et krafttak på dette området har disse medlemmer sammen med et flertall i Stortinget økt bevilgningen på dette området med 30 millioner. Som en målrettet bevilgning for å bekjempe voldskriminalitet har disse medlemmer økt bevilgningene til politiet med 15 millioner.

Høyres endringer i forhold til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 1994

       (Positive tall: utgiftsøkninger/inntektsreduksjoner, negative tall: utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger)

       Endringer i forhold til Regjeringens bevilgningsforslag:

KAP

       Forslag til ytterligere innstramninger:

KAP

       Forslag til påplusninger og skatte- og avgiftsreduksjoner:

KAP

4.5 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil uttale:

1. Politisk sammenfatning

Slalåmkjøring

       I behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett har Arbeiderpartiet igjen basert seg på slalåmkjøring for å få gjennomslag for mest mulig av Regjeringens politikk. Regjeringen har lidd nederlag for flere omfattende forslag og det har vært flere og mer omfattende endringer i Regjeringens budsjettforslag enn vanlig i behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett, bl.a. nær det gjelder:

       Et viktig prinsipielt gjennomslag var også lik fordeling av EU-bevilgningene til ja- og nei-siden. Sosialistisk Venstreparti har også bidratt til nye inndekninger i statsbudsjettet for 1994, bl.a. økt produksjonsavgift for el-kraft og økt tobakksavgift.

Regjeringen har fremmet et EU-budsjett

       I innspurten av budsjettbehandlingen fremmet Arbeiderpartiet forslag om å bevilge 200 mill. kroner til omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Bakgrunnen for forslaget var en rapport utarbeidet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) på oppdrag fra Landbruksdepartementet og Nærings- og energidepartementet. Rapporten viser at næringsmiddelindustrien må omstruktureres kraftig for å klare den økte internasjonale konkurransen. I rapporten hevdes det at denne konkurransen vil øke som følge av EØS-avtalen og GATT-resultatet, men også som følge av et eventuelt EU-medlemskap.

       Forhandlingsresultatet med EU ble full pristilpasning til EU-priser fra første dag av et eventuelt medlemskap. SND har anslått kostnadene for å gjennomføre den omfattende strukturrasjonalisering som må til for å kunne møte EU-konkurransen til 4 mrd. kroner, hvorav staten må bidra med 1,45 mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til de 4 mrd. kroner Regjeringens egen EU-melding anslår at næringen taper på redusert verdi av lagerbeholdningen ved EU-priser fra 1. januar 1995.

       Arbeiderpartiets forslag, basert på SND-rapporten, er et omstillingsprogram for å kunne møte EU-priser fra 1. januar 1995. Dette programmet innebærer en strukturrasjonalisering med færre og større enheter og fare for betydelige oppsigelser.

       Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet fremmer et forslag for fullstendig omlegging av en næring basert på at folkeavstemningen i november vil gi « ja » til EU. Dette kan bare oppfattes som et forsøk på å dekke over noen av de mest synlige negative konsekvensene av et eventuelt norsk EU- medlemskap eller også et forsøk på å gjøre forskjellene mellom Norge og EU mindre, slik at et valg om å støtte norsk EU- medlemskap føles mindre dramatisk.

       Sosialistisk Venstreparti går derfor imot Arbeiderpartiets forslag og viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti under punktet om bevilgninger til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Sosialistisk Venstreparti reagerer også meget sterkt på fremgangsmåten Arbeiderpartiet har valgt i denne saken. Rapporten ble overlevert 1. juni og Nærings- og energidepartementet sendte ut en pressemelding 3. juni med hovedtrekkene fra rapporten. Først sent 10. juni fremmet Arbeiderpartiet forslaget for en samlet komite.

       Regjeringens budsjettforslag er i tillegg preget av Arbeiderpartiets EU-standpunkt på andre felter. Dette gjelder bl.a. Regjeringens forslag om å oppheve like priser på legemidler, et viktig prinsipp i norsk sosial- og helsepolitikk, samt åpning for fri parallellimport av legemidler og opphevelse av sykehusapotekenes innkjøpsmonopoler.

EUs valutapolitikk på nytt

       Regjeringen varsler i Revidert nasjonalbudsjett ny forskrift for valutapolitikken. Etter denne forskriften skal krona vende tilbake til samme kurs etter eventuelle svingninger. Dette innebærer i realiteten en ny fastkurs-forankring. Regjeringen argumenterer for denne nye kurspolitikken med at den vil virke dempende på prisstigningen, og avviser at lavere inflasjon kan medføre økt ledighet.

       Sosialistisk Venstreparti viser til at rentehevinger ofte må brukes for å forsvare en bestemt valutakurs eller for å dempe inflasjonspress. Økte renter gir lavere etterspørsel og mindre investeringer, som igjen vil gi økt ledighet.

       Renter, valutapolitikken, inflasjonsmålsettinger m.m. er virkemidler for å oppnå de overordnede målene i den økonomiske politikken, bl.a. full sysselsetting, rettferdig fordeling og bærekraftig miljø. Ved å oppheve en valutakurs og inflasjonsutviklingen til målsettinger, blir målene om bl.a. full sysselsetting underordnet og må komme i annen rekke.

       Regjeringens valutaforskrift er en gradvis gjeninnføring av fastkursforholdet til ecu. Dette kursforholdet brøt sammen 10. desember 1992 etter at Norge hadde opplevd renter på opp til 50 % og stor uro. Det nye fastkurs-regimet er derfor en ren tilpasning til EUs krav til medlemslandene for å bli med i unionens 3. fase.

Utbyttefest og uendret ledighet

       Regjeringens forslag er basert på at ledigheten vil være på 5,5 % og at dette er et tilfredsstillende ledighetsnivå. Derfor legger Regjeringen opp til at statsbudsjettets underskudd skal reduseres, slik at budsjettet vil virke innstrammende, samtidig som privat sektors forbruk øker kraftig. Det forventes en økning i sysselsettingen i 1994, men denne vil i liten grad slå ut i redusert ledighet.

       Til tross for en vesentlig forbedring i kjøpekraften siden 1988 og svært lav inflasjon, prioriterer Regjeringen å unngå prisvekst fremfor å redusere ledigheten. Dette vises bl.a. i den nye forskriften for valutakursen. Konkurranseutsatt sektor har langt lavere sysselsettingsintensitet enn skjermet aktivitet. Dersom oppgangen i næringslivet skal gi lavere ledighet, må den derfor kanaliseres til de deler av økonomien som gir størst sysselsettingsvekst og som dekker de viktigste udekkede behovene.

       Arbeidstakerne i Norge har gjennom flere år bidratt aktivt til lavere inflasjon gjennom moderate lønnsoppgjør. Dette har gitt en kraftig forskyvning i inntektsfordelingen mellom eiere og ansatte. Denne skjevheten er ytterligere forsterket gjennom skattereformens forskjellsbehandling mellom lønns- og kapitalinntekt. I tillegg til en økning i ledigheten fra 1988 til 1993 på 84 %, opplever nå arbeidstakere « utbyttefester » for næringslivets eiere. Etter 1992, som var antatt å være et unntaksår pga. engangstilpasning til skattereformen, har utbetalt utbytte økt med 38 % til 1993. Økningene i utbetalt utbytte svekker bedriftenes evne til å motstå motgang, til å gjennomføre omstillinger og til å sikre sysselsettingen.

2. Hovedtrekk fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett 1994

       I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994 fremmet Sosialistisk Venstreparti flere forslag for å endre fordelingen mellom privat oppgang og offentlig armod. Sosialistisk Venstreparti mener inntekts- og formuesskatt er en mer rettferdig måte å finansiere fellesoppgaver i Norge enn økt merverdiavgift, økte gebyrer og egenandeler og kutt i overføringene og fremmet derfor forslag om å øke inntektsskatten med 2,8 mrd. kroner og formuesskatten med 880 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Sosialistisk Venstrepartis forslag til inntektsskatt ville gitt lavere skatt for husholdninger med lave inntekter og økt skatt for inntekter godt over gjennomsnittet.

       Økt skatt for de høyest lønte og de med de største formuene betyr at privat luksusforbruk reduseres til fordel for offentlig forbruk. Dette ville ikke minst vært viktig med den forbruksutvikling Norge har hatt det siste året, med kraftig vekst i det private forbruket på de fleste områder, bl.a. når det gjelder bilsalg. Statistisk Sentralbyrås (SSBs) rapport « Naturressurser og miljø 1993 » sier klart at vi må forvente kraftige økninger i utslipp og forurensing når forbruket øker. Dette ble bl.a. synlig ved at utslippene av CO₂ aldri har vært høyere enn i 1993, det året det private forbruket begynte å stige.

       I den ordinære budsjettbehandlingen for 1994, økte Sosialistisk Venstreparti utgiftene i statsbudsjettet med 13,8 mrd. kroner. Samtidig økte inntektene med 7,7 mrd. kroner og det ble omdisponert innenfor budsjettet for 6,1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett fulgte Regjeringas forslag til budsjettbalanse.

       Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viste at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ville øke sysselsettingen med 26.000 - 27.000 arbeidsplasser.

       I tillegg til finans- og pengepolitiske forslag som ville økt sysselsettingen, fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om viktige strukturpolitiske endringer for å øke sysselsettingen og redusere arbeidsledigheten. Sosialistisk Venstreparti fremmet bl.a. forslag for å iverksette deling av arbeid, både ved økt kontroll med og tiltak mot overtidsarbeidet og forsøksordninger med 6-timers arbeidsdag.

       Sosialistisk Venstreparti fremmet flere forslag for bedre miljø. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ville gitt en klart bedre miljøkvalitet, gjennom økte miljøavgifter og en kraftig satsing på enøk, vannmiljø- og avfallstiltak, jernbane og annen miljøvennlig kollektivtrafikk.

       I sitt alternative statsbudsjett foreslo Sosialistisk Venstreparti 1-1,5 % lavere renter i statsbankene, både for studielån, lån i Husbanken og lån i næringsbankene. Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om endrede retningslinjer for SND, økte bevilgninger til kommunale næringsfond, tilskudd til NOR-flåten og andre viktige næringspolitiske tiltak.

       Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om betydelige økninger til kommunesektoren, med over 6 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Disse bevilgningene ville gitt viktige arbeidsplasser innenfor omsorg, utdanning og miljø og ringvirkninger og oppdrag med betydning for private bedrifter lokalt.

       Sosialistisk Venstreparti foreslo vesentlige økninger til kommunesektoren, med økninger i de øremerkede tilskuddene til primærkommunene og fylkeskommunene med henholdsvis 7,6 og 9 %.

       Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, tar ikke Sosialistisk Venstreparti opp sine helhetlige forslag fra sitt alternative statsbudsjett for 1994, men fremmer enkelte viktige endringsforslag i forhold til vedtatt budsjett og Regjeringens forslag.

3. Sosialistisk Venstrepartis profil ved Revidert nasjonalbudsjett

Miljø- og energipolitikk

       Ved Revidert nasjonalbudsjett og Revidert Statsbudsjett for 1994 har Sosialistisk Venstreparti lagt vekt på å sikre en bedre miljøprofil, en bedre fordelings- og velferdsprofil, redusert arbeidsledighet og bedre styrbarhet i økonomien.

       I 1993 steg utslippene av CO₂ med over en million tonn i Norge. Miljøpausen i den økonomiske politikken har dermed slått direkte ut i ny utslippsrekord i Norge. SSBs rapport « Naturressurser og miljø 1993 » viser at det først og fremst er økt tungtransport på vei som gir de økte utslippene. For å redusere utslippene er det derfor ikke tilstrekkelig med bare avgiftspolitikk. Også strukturpolitikken må innrettes slik at unødig transport unngås og slik at transport foretas med mest mulig miljøvennlig transport.

       EU og EUs indre marked er basert på å øke transporten mellom landene. Dette betyr i mange tilfelle at varer krysser samme grense mange ganger før de endelig når sluttbrukeren. EUs egen « Task Force »-rapport slo i 1990 fast at det indre marked vil øke veitransporten med 30-50 %. I EUs « Hvitbok » for « vekst, konkurranseevne og sysselsetting » er det mest konkrete forslaget å investere i økt motorveiutbygging og andre infrastrukturforslag for å ytterligere å øke den interne vareflyten. Et norsk EU-medlemskap er derfor ikke forenlig med bærekraftige strukturpolitiske valg, som må være basert på å redusere unødig transport og vareflytting.

       I budsjettet for 1994 foreslo Regjeringen en kraftig reduksjon i investeringene i jernbaneutbygging i forhold til Norsk jernbaneplan, som ble vedtatt bare måneder tidligere. Sosialistisk Venstreparti foreslo en økning i jernbaneinvesteringene med 725 mill. kroner utover Regjeringens forslag og foreslo videre å øke bevilgningene til NSB med 200 mill. kroner.

       SSBs rapport viser at CO₂-avgiftene er for lave til å oppfylle Stortingets stabiliseringsmålsetting. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår derfor Sosialistisk Venstreparti å øke CO₂-avgiften med 25 øre i stedet for bensinavgiften, slik Regjeringen foreslår. Ved å øke CO₂-avgiften får også olje- og gassproduksjonen og bruk av mineralolje sterkere incentiver til å dempe forurensingen. Sosialistisk Venstreparti har videre gått imot Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for autodieselavgift for busser, noe som ville ført til økte billettpriser eller et dårligere kollektivtilbud og økt privatbilisme. Sosialistisk Venstreparti har gått imot Regjeringens forslag om å redusere storbytilskuddet til investeringer i kollektivtrafikk.

       Sosialistisk Venstreparti har vurdert å fremme forslag om å øke vrakpanten for biler fra dagens 1.000 kroner til 4.000 kroner i ett år, slik at de eldste og dårligste bilene kunne bli fjernet fra trafikken. Det har vært en viktig premiss for Sosialistisk Venstreparti at økt bilsalg forverrer miljøet, både pga. ressursbruken for å produsere bilene og pga. flere biler i trafikken. Når bilsalget imidlertid først har økt, bedres miljøet av at de eldste og mest forurensende bilene kan vrakes. Sosialistisk Venstreparti har likevel valgt ikke å fremme et konkret bevilgningsforslag basert på disse premissene, men har i stedet oppnådd støtte fra et bredt flertall i komiteen om å be Regjeringen utrede muligheten for å iverksette en slik vrakpantaksjon.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innføres en såkalt miljøgradert landingsavgift for fly, etter mønster fra Sverige. En slik avgift vil gjøre det dyrere å basere flyrutene på gamle og støyende fly og fly som forbruker mer drivstoff enn de nyeste flyene.

       Sosialistisk Venstreparti har fått flertall for sitt forslag om å øke enøk-bevilgningene med 10 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti har foreslått å øke bevilgningen til kalking av vassdrag med 10 mill. kroner og bevilgningen til vannmiljø- og kloakktiltak med 120 mill. kroner.

       Som en del av inndekningen i Revidert nasjonalbudsjett går Sosialistisk Venstreparti inn for å øke produksjonsavgiften for el-kraft med 28 øre/kWh. Dette må sees i sammenheng med gjennomslaget for økte enøk-investeringer og forslag om å øke CO₂-avgiften.

       Sosialistisk Venstreparti har foreslått å redusere investeringene i olje- og gassutvinning med 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Den kraftige investeringstoppen i oljevirksomheten vil medføre meromkostnader pga. den store pågangen på verft og andre leverandører til oljevirksomheten. Etter Regjeringens investeringsplaner vil så aktiviteten i den landbaserte aktiviteten avta kraftig fra og med 1995, ved at investeringene skal synke betydelig. Regjeringens forslag om ytterligere å øke investeringene i 1994 forsterker disse problemene, og Sosialistisk Venstreparti mener det både vil være bedre nærings- og miljøpolitikk å vri investeringene til fastlands-Norge gjennom ulike forslag til å styrke SND.

       Miljøprofilen i Sosialistisk Venstrepartis forslag til Revidert nasjonalbudsjett innebærer at energibruken blir dyrere, at forurensende transport blir dyrere, at kollektivtrafikken blir billigere enn med Regjeringens forslag og at det satses på energisparing.

Studiefinansiering og studieplasser

       Sosialistisk Venstreparti følger opp forslag fra budsjettbehandlingen for 1994 ved å foreslå lavere studielånsrenter. Statens lånekasse for utdanning har gjennom 1993 og våren 1994 opplevd en tiltakende kundeflukt ved at lånekundene med best økonomi har innfridd lånene. Lånekassa har rentetap på de ekstraordinære innfrielsene, men mer alvorlig er det at fortsatt høye studielånsrenter ville kunne føre til at bare lånekundene med dårligst betalingsevne ble værende som lånekunder i Lånekassa, mens lånekundene med best økonomi flyttet lånene til private banker etter endt studietid. Dette er samme tendens som Husbanken har opplevd, ved den store kundeflukten gjennom 1993. Sosialistisk Venstreparti advarer mot en slik utvikling, og mener rentene må senkes, både for å gjøre det lettere for lavinntektsgruppene å betale studielånet og for å unngå at Lånekassa svekkes. Hvis Lånekassa mister mange av kundene kan også den politiske viljen til å sikre gode studiefinansieringsvilkår svekkes.

       I Norge er ungdomsledigheten høyere enn i de aller fleste OECD-land. Samtidig er karakterkravene for å komme inn på høyere utdanning rekordhøye. Ungdomsledigheten og studiekøene må sees i sammenheng. Sosialistisk Venstreparti foreslår en vesentlig styrking av kommunenes økonomi i Revidert nasjonalbudsjett, ikke minst innen helsetjenesten. Dette skaper arbeidsplasser som også kan komme ungdom til gode. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke antallet studieplasser med 5.000. Innsatsen overfor universitetene og høyskolene må samtidig vris, slik at kapasiteten på hovedfag og høyere avdeling blir styrket. Det er i dag klare tendenser til at studenter må stå i kø for å komme videre til hovedfag, og denne køen forskyver seg til opptak til lavere nivå.

       Sosialistisk Venstreparti har fått støtte fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse for forslaget om å fordoble Lånekassas kvoter for u-landsstudenter og studenter fra Øst-Europa.

Styringen bygges ned på nye områder

       Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å bygge ned styringen på enda et nytt samfunnsområde, medisinomsetningen. Delvis som en oppfølging av EØS-avtalen og delvis som et forvarsel om et eventuelt EU-medlemskap, foreslår Regjeringen at likepris-prinsippet på medisin fjernes, slik at medisin blir dyrere for folk i distriktene. Regjeringen foreslår videre at sykehusapotekenes stilling skal svekkes, ved at innkjøpsmonopolet for sykehusapotekene oppheves og åpner for fri etablering av parallellimport av legemidler.

       Sosialistisk Venstreparti går imot disse strukturendringene. Nedbygging av kontroll og kompetanseinstitusjoner, friere import, en flerdobling av antallet godkjente legemidler og opphevelse av likhetsprinsipper er gjennomgående konsekvenser av EØS-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap. Disse, og tilsvarende strukturendringer, medfører økt ulikhet og et mindre styrbart samfunn.

       Regjeringens nye valutakursforskrift er et annet eksempel på at styringsmuligheter bygges ned. Når en valutakurs blir målet, kan ikke ledigheten være annet enn et delmål eller virkemiddel. Med fast valutakurs og fri flyt av kapital, reduseres muligheten til å styre bruken av ressursene slik at de bidrar til å oppfylle samfunnets overordnede mål.

Omprioritering for økt sysselsetting

       Gjennom omprioritering til fordel for omsorgs- og velferdssektoren, både til kommunene og til fylkes- og regionsykehusene og til fordel for miljøet gir økt aktivitet i de mest arbeidsintensive delene av økonomien. Sosialistisk Venstreparti foreslår 180 mill. kroner til fylkeskommunene og 250 mill. kroner til primærkommunene til skjønnsmidler. Videre bidrar Sosialistisk Venstreparti til flertall for forslag om økte bevilgninger til fylkes- og regionsykehus, brannverntiltak under Riksantikvaren og enøk-tiltak. Sosialistisk Venstreparti foreslår også 120 mill. kroner til vannmiljø- og kloakk-tiltak. Disse bevilgningene gir både bedre miljøkvalitet og viktige arbeidsplasser. Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget fra forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å redusere bevilgningen til utviklingskontrakter.

4. Sosialistisk Venstrepartis forslag i Revidert nasjonalbudsjett

       I behandlingen i komiteen har Sosialistisk Venstreparti fått tilslutning til prinsipper og føringer ved at et flertall har sluttet seg til disse merknadene:

       Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres en landingsavgift som er gradert etter ulike miljørelevante kriterier for landinger i Norge. Stortinget ber Regjeringen videre vurdere hvorvidt en slik avgift bør være provenynøytral eller fungere som alternativ til ordinære avgifter på flydrivstoff. Vurderingen legges fram for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.

       Stortinget ber Regjeringen fremme en vurdering av en tidsbegrenset heving av vrakpanten for biler for Stortinget. I vurderingen bør det legges vekt på miljømessige konsekvenser og budsjettmessige virkninger av en slik ordning. Vurderingen legges fram for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 1995.

       I tillegg har Sosialistisk Venstreparti vært forslagsstiller eller med-forslagsstiller til følgende verbal-forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utarbeide en fullstendig oversikt over de budsjettmessige virkninger på statsbudsjettet for 1995 fordelt på ulike kapitler som blir påvirket av et eventuelt norsk vedtak om å bli medlem av Den europeiske union fra 1. januar 1995 ».

       « Stortinget ber Regjeringen øke Statens lånekasse for utdannings kvote for u-landsstudenter til 1.200 og kvoten for studenter fra Øst-Europa til 300 fra studieåret 1994/95. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en øking av pant for bilvrak fra 1.000 kroner til 4.000 kroner for en tidsperiode på ett år. Økningen igangsettes så snart som mulig, og senest 1. oktober 1994. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en oversikt over egenbetalingsnivået for de hjemmebaserte tjenestene med sikte på en helhetlig kartlegging av variasjonene kommunene imellom. Oversikten fremmes for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1995. »

       « Stortinget ber Regjeringa vurdera ordninga med farga diesel på bakgrunn av dei opplysningane om helseskader som er komne fram. »

       « Stortinget ber Regjeringa leggja til grunn prinsippet om like legemiddelprisar og likeverdige tilbud av medisinar uavhengig av kor i landet brukarane bur. »

       « Renta på studielån senkes med 2 % til 6,5 % for alle studielån. »

       « Ordningen med tak på egenandeler for hjemmebaserte tjenester gjeninnføres fra 1. juli 1994. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med tidskonto for eldre arbeidstakere. »

       « Regjeringen bes utforme mer presise krav til sikkerhetsbemanningen på norske skip i NIS-flåten. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide statistisk oversikt og regnskap over fordelingen av eiendom, formue, inntekt og lønnet og ulønnet arbeid mellom kvinner og menn i Norge. »

5. Balansen i Sosialistisk Venstrepartis forslag.

Økte utgifter/reduserte inntekter i forhold til Regjeringens forslag:

Økte inntekter/reduserte bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag:

4.6 KRISTELIG FOLKEPARTI

1. Innledning

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og B.innst.S.nr.II (1993-1994). Partiet la sist høst fram et eget alternativt budsjett som prioriterte arbeid og utdanning, familie, miljø og internasjonal rettferdighet.

       Hovedlinjene i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ i fjor høst var:

       For å bidra til en ryddig budsjettbehandling og en stabilitet i norsk økonomi, inngikk Kristelig Folkeparti et budsjettforlik med Arbeiderpartiet på en del områder. Dette bidro bl.a. til å styrke sysselsettingen, øke overføringene til familiene, en mer aktiv miljøpolitikk, bedre forhold for studenter og bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner. Samtidig ble det lagt høyere beskatning på høye inntekter og formuer. På grunn av et mangelfullt beregningsgrunnlag ble en del av den såkalte « solidaritetsmilliarden » utsatt til Revidert nasjonalbudsjett. Beregningsgrunnlaget for formuesskatt for 1993 er fremdeles ufullstendig så en del av oppfølgingen er utsatt til budsjettet for 1995 og skal behandles til høsten sammen med evalueringen av delingsmodellen og andre deler av skattereformen.

       Disse medlemmer vil ellers understreke at Kristelig Folkeparti har lagt opp til et saklig samarbeid med alle ansvarlige partier på Stortinget, og de vedtak som er fattet, er resultat av medvirkning fra flere ulike partier.

2. Norsk økonomi og den internasjonale utvikling

       Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at norsk økonomi er i positiv utvikling, at sysselsettingen i 1994 har økt med 22.000 samtidig med at renten og prisstigningen har holdt seg på et lavt nivå. Det er en vesentlig økning i både eksporten av olje/gass og i tradisjonell vareeksport fra Fastlands-Norge. Veksten i norsk økonomi kommer for størstedelen fra økt innenlandsk forbruk. Etter en periode med en betydelig sparing i husholdningene, synes det igjen som en større del av det private forbruk er lånefinansiert. Disse medlemmer mener det er viktig at dette holdes innen fornuftige rammer, slik at en unngår å heve renten for å bremse opp et for høyt forbruk.

       Disse medlemmer mener at årets lønnsoppgjør som er gjennomført som et forbundsoppgjør, så langt har skjedd innenfor en moderat ramme. Det bør derfor være mulig å holde prisstigningen nede på et lavt nivå og fortsatt oppnå en styrking av norske bedrifters konkurranseevne.

       Disse medlemmer har for øvrig merket seg at Regjeringen ikke har planer om å legge om den valutapolitikk som er ført etter at det ble besluttet å la kronen flyte fra 10. desember 1992. Disse medlemmer støtter dette.

       Disse medlemmer er videre tilfredse med at bankene og kredittinstitusjonenes drift begynner å bli normalisert ved en rimelig lønnsomhet og ved at det er tatt skritt til reprivatisering av de store forretningsbankene gjennom emisjoner. Finansinstitusjonenes situasjon er for tiden preget av den uventede utviklingen i « den lange renten ». Dette har, sammen med en fallende aksjekurs, redusert resultat for mange selskaper i første tertial. Renteuroen kan for en del tilskrives internasjonale forhold med utgangspunkt i USA og Tyskland, men når det gjelder utviklingen på den norske Børsen kan det også være at den er preget av en noe avventende holdning foran avgjørelsen i spørsmålet om EU-medlemskap. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at fordi EØS-avtalen har trådt i kraft er usikkerheten vesentlig mindre for norske bedrifter enn den ellers ville vært.

       Disse medlemmer har ellers merket seg at vekstimpulsene i de europeiske OECD-landene er svake og at ledigheten er fortsatt stigende i disse landene. Den økonomiske veksten i Norge er totalt, og også for Fastlands-Norges del, høyere enn hos våre samhandelspartnere. Det samme gjelder for utviklingen av sysselsettingen som er generelt bedre hos oss. Ledigheten ble sist registrert til 164.000 uten ordinært arbeid i Norge. Dette er et uakseptabelt høyt tall, spesielt er en ungdomsledighet på over 13 % urovekkende.

3. Omtale av Kristelig Folkepartis alternative opplegg

       Disse medlemmer viser til målene for Kristelig Folkepartis budsjettopplegg, og legger opp til en begrenset budsjettjustering nå ved Revidert nasjonalbudsjett. Kristelig Folkepartis forslag innebærer en prioritering av studenter, barnefamilier, eldre og syke og tiltak for å bedre miljøet.

       Disse medlemmer letter levekårene for familien ved å opprettholde matvarekompensasjonsordningen for basismatvarer uendret. Dette vil komme spesielt barnefamiliene til gode. Nyutdannede, som ofte har store utgifter knyttet til etablering av hjem og familie, vil få fordel av senket rente på 1 prosent for inntil 7 år gamle lån i Statens lånekasse for utdanning.

       Disse medlemmer prioriterer eldre og syke ved å øke tilskuddet til sykehusene og å øke bostøtten for eldre.

       Disse medlemmer vil opprettholde fritaket fra dieselavgift for busser og ikke redusere tilskuddet til kollektivtrafikken i byene, for å hindre økte priser på kolletivtilbudet for publikum.

       Disse medlemmer vil øke antall studieplasser innen utdanninger hvor det er behov for arbeidskraft. Dette gjelder spesielt innen omsorgs- og helsesektoren. Av denne grunn vil disse medlemmer foreslå nye studieplasser innen psykologi, fysioterapi og vernepleie. Disse medlemmer ønsker også å sette i gang nybygg ved høgskolen i Narvik og forprosjekt av nybygg ved høgskolen i Stord/Haugesund i Haugesund.

       Disse medlemmer viser til de problemer flere kommuner har fått som følge av det nye inntektssystemet med å opprettholde sin desentraliserte skolestruktur og grendeskoler. Disse medlemmer foreslår å øremerke midler (20 mill. kroner) til kommuner som har disse problemene.

       Disse medlemmer viser til den høye arbeidsledighet som Norge har, og at det synes å være behov for å utløse alle kreative krefter og å gi flere ansvar for å få redusert ledighetskøen. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere midler fra ekstraordinære sysselsettingstiltak til kommunale og lokale tiltak, bl.a. kommunale næringsfond. Dette vil etter disse medlemmers vurdering kunne gi en mer effektiv utnytting av midlene samlet sett.

       Disse medlemmer ønsker videre å utsette gjennomføringen av emballasjeavgift for å finne en ordning som næringslivet kan tilpasse seg og leve med. Disse medlemmer går imot fri prisfastsettelse av legemidler fordi det har usosiale virkninger. Disse medlemmer foreslår også økte bevilgninger til ulike sosiale og kirkelige formål og går imot å redusere innsatsen for flyktninger.

       Kristelig Folkepartis forslag til nye tiltak og økte utgifter har en totalramme på 1.164 mill. kroner. Dette foreslår disse medlemmer å dekke inn ved å redusere arbeidsmarkedstiltakene, og ved å innføre flyseteavgift og NO_x-avgift. Videre vil disse medlemmer øke alkoholavgiften og innføre gebyr på tjenester ved banksikringsfondet.

       Disse medlemmer mener også at det er behov for innstramning når det gjelder sykelønnsordningen, og ønsker å inndra en ekstra fridag. Dette vil imidlertid ikke få noen budsjettmessige konsekvenser for 1994.

       Kristelig Folkepartis prioriteringer i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett kommer til uttrykk på følgende måte:

Forslag til nye tiltak, utgiftsøkninger

Uendret dieselavgift busser 200 mill kr

Ikke kutt i kollektivtilskuddet 54 mill. kr

Utsatt gjennomføring emballasjeavgift 20 mill. kr

Utsettelse - fri prisfastsettelse legemidler 20 mill. kr

Utdanningspl. psykologi, fysioterapi, vernepl., div.bygg 50 mill. kr

Ikke kutt i matvaremomskompensasjon 265 mill. kr

Økte tilskudd til sykehusene 100 mill. kr

Økte rammer til kommunene (grendeskolene) 20 mill. kr

Omdisponering av tiltaksmidler til kommuner/lokale tiltak 200 mill. kr

Div. kirkelige og sosiale formål 10 mill. kr

Bostøtte for eldre 50 mill. kr

Studielånsrente -1 % på inntil 7 år gamle lån 125 mill. kr

Sum 1114 mill. kr

       I tillegg var det klart at Kristelig Folkeparti ville stemme mot en reduksjon på 50 mill. kroner i tiltak for flyktninger.

Forslag til inndekningsforslag, utgiftskutt

       De ovennevnte økte utgifter/reduserte inntekter foreslås kompensert ved:

Sykelønnsordning 0 mill. kr

Ekstra fridag inndras 0 mill. kr

Gebyr banksikringsfondet 150 mill. kr

Økte alkoholavgifter 90 mill. kr

Reduksjon tiltak 700 mill. kr

(kfr. økt ramme for kommunene)

Flyseteavgift (Sør-Norge) 100 mill. kr

NO_x-avgift 100 mill. kr

Sum 1.140 mill kr

       Den største delen av disse forslagene er det blitt flertall for i samarbeid med Arbeiderpartiet og andre partier.

4. Rammevilkår for næringslivet, og stimulans av privat sektor

       Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen er begynt å gjelde fra 1. januar d.å, og at det er en merkbar optimisme i norsk næringsliv med bakgrunn i en meget lav prisstigning og et rentenivå som er lavere enn noen gang siden begynnelsen av 70-årene. Det er også lavt sammenlignet med andre vestlige industriland. Den næringslivspakke som ble vedtatt høsten 1992 med Kristelig Folkepartis støtte, har sammen med en jevn forbedring av landets konkurranseevne gjennom flere år gjort at norske bedrifters konkurranseevne er ganske god. Det slår merkbart ut i 1993 og hittil i 1994 ved økt eksport fra fastlands-Norge.

       Disse medlemmer viser til sysselsettingskommisjonens rapport ( NOU 1992:26 ) og til langtidsprogrammet for inneværende periode, der det framgår at det vil ta tid å bringe ledigheten nedover og at det er nødvendig å balansere mellom hensynet til å redusere budsjettunderskuddet med behovet for stimulans til norsk økonomi for å unngå for sterk « oppbremsningseffekt » i norsk økonomi. Dette vil spesielt kunne gjelde deler av norsk industri, så som næringsmiddelindustrien.

       Kommisjonen peker på at det er en grense for hvor stort omfanget av offentlige tiltak bør være. På sikt kan sysselsettingen bare bedres ved at man skaper vekst i privat sektor, da i første rekke ved at det blir arbeidsplassvekst i mindre bedrifter. Det er dette som har skjedd i 1994 ved at 22.000 flere personer er sysselsatt. Denne veksten er likevel sårbar, og om det oppstår en usikkerhet om styringen av norsk økonomi, og dette f.eks. fører til ny renteøkning, vil det lett kunne gi tilbakeslag. Vekstimpulsene fra de europeiske OECD-land er fortsatt svake, og ledigheten der synes fortsatt å øke.

       Disse medlemmer vil peke på at de positive « løft » i norsk økonomi i betydelig grad er basert på økt innenlandsk etterspørsel, og at det kan ses som en naturlig reaksjon på en lang periode med høy sparing i husholdningene.

       Kristelig Folkeparti mener det fortsatt er viktig å ta vare på og å bedre små-bedriftenes rammevilkår fordi det bare er ved hjelp av disse vi kan oppnå vesentlige og langsiktige bedringer av ledigheten.

       Disse medlemmer viser også til at for norsk næringsliv bør det tidligere Sovjet og Øst-Europa på lang sikt representere et stort potensial. For å få resultater er det imidlertid viktig at norske bedrifter er nærværende også nå da disse landenes økonomi ligger nede. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti foreslår å bedre Øst-Europa-ordningene, slik at de kan utnyttes mer av næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at den vekst som har skjedd i sysselsettingen i 1994 (22.000), i all hovedsak er kommet i mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis merknader til langtidsprogrammet og til B.innst.S.nr.I (1993-1994), der behovet for enda sterkere satsing på mindre bedrifter blir understreket. Av de faktorer som nevnes, er bl.a.:

       Skatte- og avgiftspolitikken er selvsagt også en viktig del av rammebetingelsene. Disse medlemmer vil spesielt vise til at delingsmodellen har hatt uheldige virkninger for mange familiebedrifter og aksjeselskap med såkalt aktive eiere. Disse medlemmer viser til at det til høsten vil bli lagt fram en evaluering av delingsmodellen. Kristelig Folkeparti vil arbeide for å forbedre delingsmodellen slik at den på en bedre måte stimulerer eiere til å legge midler igjen i egen bedrift og virker mer rimelig enn dagens ordning gjør.

       Disse medlemmer vil videre vise til at aksjeloven er til behandling i Stortinget på bakgrunn av utredningen fra aksjeutvalget og fra Næringslovutvalget. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på den fare som nå eksisterer for at interessante teknologibedrifter kjøpes opp til utlandet. Disse medlemmer mener det også gjennom aksjeloven bør stimuleres til langsiktig eierskap i de mindre bedriftene.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av et tilstrekkelig omfang av nasjonale eierinteresser i bedriftene, ikke bare gjennom institusjonelle investeringer som Folketrygdfondet, men også gjennom en større andel private aksjeeiere. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti støttet forslag om AMS-ordning for enkeltaksjer.

       Disse medlemmer vil også understreke at det er viktig at prisen på innsatsfaktorene til industrien, så som el-kraft, holdes nede. Disse medlemmer forutsetter at den økning som foreslås i produksjonsavgiften i dagens driftssituasjon, kan bæres av produksjonsselskapene og ikke velter over på forbrukerne.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i finansinnstillingen for inneværende år der det går fram at en foreslår å stramme inn på sykelønnsordningen med 1 karensdag og 90 % utbetaling i perioden etter. Innsparingen på ca 2 mrd. kroner er ment fordelt noenlunde likt på næringsliv og det offentlige ved å forlenge arbeidsgiverperioden noe.

       Av finansinnstillingen fremgår det og at Kristelig Folkeparti foreslo å sløyfe den ekstra feriedagen og at det ville kunne gi en produktivitetsgevinst på 1,5-2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at forslagene ble nedstemt ved behandlingen av finansinnstillingen og blir ikke gjentatt her.

5. Arbeidsmarkedsetatens tiltak og organisering

       Disse medlemmer støtter en moderat innstramningspolitikk på bakgrunn av de omtalte positive konjunkturer og ut fra at reduserte oljepriser skaper behov for å styrke budsjettbalansen. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens kutt i tiltaksmidler og dagpenger og at ytterligere 70 mill kr omdisponeres til studieplasser og brannsikring av kirker.

       Disse medlemmer mener det bør vurderes spesielle tiltak for å få ned den spesielt høye ungdomsledigheten (for tiden 13,1 %). Kristelig Folkeparti går inn for at en større del av tiltaksmidlene kan brukes lokalt av kommunene og at også mer kan nyttes som lønnstilskudd for private bedrifter som gir arbeid og yrkeserfaring til unge arbeidssøkere.

       Disse medlemmer viser til merknader sammen med Arbeiderpartiet i B.innst.S.nr.II (1993-1994) der en varsler gjennomgang av deler av arbeidsmarkedsetatens opplegg, spesielt bør det vurderes om AMO organiseres fylkeskommunalt og knyttes opp til videregående skole og Reform -94 som er under utforming.

       Disse medlemmer har merket seg at både Statskonsult og Riksrevisjonen har hatt kritiske merknader til ressursbruk og arbeidsmåter innen arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer vil peke på at organisasjonen har vokst raskt og at det kan være behov for en viss konsolidering, men det er og viktig at det er åpenhet i organisasjonen for samarbeid med andre og å nytte andre ideer. Spesielt er det nødvendig at etaten forbedrer sitt statistikkmateriale mht. bevegelser i ledighetskøen.

6. Miljøpolitikk

       Kristelig Folkeparti ser behov for å intensivere arbeidet for et bedre miljø. I miljøpolitikken trenges det overordnede målsettinger og mange enkelte skritt i praktisk politikk. Disse medlemmer har ved denne budsjettrevisjonen lagt vekt på å hindre økte belastninger på miljøet. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om økt dieselavgift fordi det vil måtte føre til økte priser for kollektive transportmidler. Disse medlemmer vil heller ikke støtte en så stor reduksjon i tilskuddet til kollektivtransport i storbyene.

       Disse medlemmer vil også bruke avgiftene til å fremme en mer miljøvennlig produksjon og levemåte. Av denne grunn vil disse medlemmer fremme forslag om NO_x-avgift og flyseteavgift på strekninger med jernbanealternativ.

7. Kommunesektoren og helse- og sosiale formål

       Disse medlemmer vil peke på at vekst i kommunesektorens økonomi, ikke nødvendigvis gir uttrykk for utviklingen i enkeltkommuner og det enkelte fylke. Økt realvekst i kommunesektoren som sådan, vil for enkelte kommuner og fylker kunne bety nedgang i inntekter. Det er viktig at inntektssystemet også ivaretar disse kommuner og fylker, slik at tilbudet til befolkningen kan opprettholdes.

       Disse medlemmer viser til at de samlede inntekter enkelte kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon pr. innbygger kan ligge langt under gjennomsnittet for landet. Disse kan ikke gi sin befolkning et like godt tilbud av tjenester som andre. Dette er forhold det bør sees nærmere på ved justeringer i inntektssystemet.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kommunesektoren kan planlegge sin økonomi på lang sikt. Det må derfor ikke fra statens side legges opp til store endringer i inntektsopplegget fra år til år uten at kommunene får den nødvendige tid til å omstille seg.

       Disse medlemmer mener at skjønnsmidlene til kommunene skal brukes til å jevne ut ulikheter og skjevheter mellom de ulike kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer mener skjønnsmidlene fortsatt bør holdes på et høyt nivå og brukes aktivt for å fange opp utilsiktede virkninger av rammeoverføringene, og problemer som derved oppstår i enkelte kommuner og fylker. Kristelig Folkeparti går ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen derfor inn for at skjønnsmidlene føres opp med samme beløp som for inneværende år.

       Disse medlemmer viser til at selv om behandlingskapasiteten har økt i sykehusene er det fortsatt mange pasienter som har ventelistegaranti som ikke får behandling i løpet av 6 måneder. Pasienter med andre typer lidelser må ofte vente mye lenger før de får nødvendig behandling.

       Disse medlemmer legger vekt på at syke mennesker som trenger sykehusbehandling, kan få det innen rimelig tid. Flere sykehus bl.a. Regionsykehuset i Trondheim og Haukeland sykehus har meldt om store økonomiske problemer. Disse medlemmer er glad for at det nå blir flertall for å øke bevilgningen til sykehussektoren med 100 mill. kroner. Det forutsettes at de to nevnte sykehus får tilskudd fra denne bevilgningen.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til endringer i prisfastsettelse på legemidler. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Innst.O.nr.8 (1992-1993) vedrørende bla ny legemiddellov forutsatt at offentlig priskontroll ble benyttet for å sikre lik pris for legemidler til forbrukerne. Senest i B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttrykte hele sosialkomiteen følgende:

       Disse medlemmer kan heller ikke se at forslaget om anbudsinnkjøp av legemidler direkte fra produsent/grossist for sykehusene totalt sett vil være en tjenlig ordning. Forslaget kan få store økonomiske konsekvenser både for sykehusapotek og endel private apotek. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte den foreslåtte ordning.

       Disse medlemmer viser til at forskjellige organisasjoner tidligere har kunnet få støtte til ulike avlastningstiltak for funksjonshemmede bl.a. leirer og andre ferietiltak over sosialdepartementets budsjett. Siste året har bevilgningene til slike tiltak blitt omlagt. Dette har ført til at organisasjoner som tidligere har fått støtte til å arrangere slike tiltak, ikke lenger har fått bevilgning. Organisasjonene har derfor fått økonomiske problemer med å fortsette med sine spesielle tilbud til funksjonshemmede.

       Disse medlemmer har i budsjettforliket med Arbeiderpartiet fått gjennomslag for å bevilge 5 mill. kroner til slike tiltak for funksjonshemmede i regi av frivillige organisasjoner. Det forutsettes at tiltak som tidligere har fått støtte, fortsatt skal få dette. Departementet får ansvar for fordeling av midler etter søknad fra organisasjonene.

8. Kirke, skole og utdanning

       Kristelig Folkeparti ser bevisstgjøring om samfunnets verdi- og kulturgrunnlag som en viktig oppgave. Den kristne kulturarv er en sentral del av dette kulturgrunnlaget, og må formidles i skole og nærmiljø. Kirkens rolle er av stor betydning og må få rammevilkår for sine aktiviteter. Kirken er en veileder mht. åndelige behov, er til hjelp i vanskelige livssituasjoner, har et aktivt sosialt arbeid, driver dåpsopplæring og gir mange tilbud til barn og unge. På denne bakgrunn vil disse medlemmer tilføre kirken økte ressurser på personalsiden i form av nye prestestillinger, kateketer og diakoner. Av disse vil disse medlemmer styrke studentprestetjenesten, opprette en ny stilling som fengselsprest og en « idrettsprest » knyttet til Kristen Idrettskontakt (KRIK).

       Kristelig Folkeparti betrakter skolen som en viktig oppdrager og utdanner. Skolen har stor betydning for nærmiljø, bosetting og tilhørighet til sitt bosted. Av denne grunn ser disse medlemmer det som viktig å opprettholde grendeskolene i de kommuner som ønsker en desentralisert skolestruktur. Disse medlemmer vil foreslå å gi kommuner som kom uheldig ut ved innføringen av nytt inntektssystem for kommunene, en øremerket bevilgning til å beholde grendeskolene.

       Disse medlemmer mener det er viktig å få en utdanningskapasitet som er tilpasset samfunnets behov. Av denne grunn ønsker disse medlemmer å øke antall studieplasser innen helse- og omsorgsyrkene, spesielt psykologi, fysioterapi og vernepleie. Disse medlemmer ser distriktshøgskolene som et viktig utdanningstilbud, og ønsker å sette i gang nybygg ved DH i Narvik.

       Disse medlemmer viser til den vanskelig økonomiske situasjon mange unge i etableringsfasen er i. Flere nyutdannede har høye studielån samtidig som de kjøper bolig og etablere husholdning. Disse medlemmer mener det er god familiepolitikk å lette byrdene for de nyutdannede ved å redusere renten til Statens lånekasse for utdanning på inntil 7 år gamle lån med 1 prosent.

9. Rettferdighet og gode kår for eldre

       Disse medlemmer vil understreke at kommunene har et helhetlig ansvar for eldreomsorgen. Det er viktig at omsorgstjenestene i kommunene bygges ut slik at alle eldre får den hjelp de trenger når hjelpebehovet oppstår. Kommunene må kunne tilby strakstiltak i den utstrekning det er behov.

       Disse medlemmer mener det må gis tilbud om hjemmetjenester i den nødvendige utstrekning slik at de som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. Det må gis omsorgslønn og avlastningstiltak i større grad enn i dag.

       Disse medlemmer viser til de tilskuddsordningene som er innført til utbygging av nye sykehjemsplasser og omsorgshjemplasser, samt tilskuddsordningen til ombygging til enerom etter forslag fra Kristelig Folkeparti. Disse ordningene gir en stimulans til utbygging av institusjonstilbud, noe det fortsatt er mangel på i mange kommuner. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at det burde være en selvfølge at alle som ønsker å bo på enerom i institusjon får anledning til det.

       Disse medlemmer viser til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister er berettiget til bostøtte dersom boutgiftene overstiger en viss del av inntekt forutsatt at inntekten ikke er høyere enn en fastsatt grense.

       Disse medlemmer vil peke på at flere nå er berettiget til bostøtte enn tidligere. Det er ikke uten videre klart hvordan nivået på bostøtte vil bli i 1994. Nå da boligmarkedet er på vei oppover igjen vil også en del eldre oppleve økte boutgifter. For å gi en bedre dekningsgrad i 1994 fremmes det forslag om å øke bevilgningen til bostøtte med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at en rekke eldre arbeidstakere ønsker å trappe ned yrkesinnsatsen fram mot pensjonsalder. Fleksible ordninger på dette området vil også gjøre det mulig for de som av helsemessige grunner ikke klarer å være i full jobb å trappe gradvis ned.

       Disse medlemmer har merket seg forslaget fra Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå om å innføre en tidskontoordning for eldre arbeidstakere. En tidskontoordning kan f.eks. fungere slik at arbeidstakere over 60 år kan begynne å trappe ned sin arbeidstid samtidig som de er yrkesaktive noe lenger enn normal pensjonsalder.

       Disse medlemmer mener det ville være interessant å få en nærmere utredning av en slik tidskontoordning der alle sider ved ordningen blir grundig belyst. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å få utredet en slik ordning.

       Disse medlemmer vil også foreslå en tilskuddsordning til eldreinstitusjoner for eldre med spesielle behov. Det gjelder de to institusjonene som drives av henholdsvis jødene og adventistene. Det har vist seg vanskelig å få hjemkommunen til å betale oppholdsutgifter for eldre fra disse trossamfunn som ønsker å komme på disse institusjonene. Både jødene og adventistene har spesielle leveregler, kosthold og annen helligdag. Deres mulighet til å praktisere sin tro og sine leveregler vil være svært begrenset i vanlige offentlige sykehjem.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har tatt opp problemene for disse grupper flere ganger tidligere. Det ser ikke ut til at dette lar seg løse tilfredsstillende uten en lovendring eller en tilskuddsordning. Disse medlemmer fremmer nå forslag om å opprette en tilskuddsordning som ivaretar disse gruppers behov slik at de gjenværende to institusjoner kan bestå. Det foreslås 5 mill. kroner til formålet i 1994.

10. Momskompensasjon for matvarer og avgifter

       Disse medlemmer viser til at i forbindelse med innføring av 22 % merverdiavgift høsten 1992 krevde Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet lavere matvarepriser enten ved å innføre gradert moms eller ved at det ble innført en lovfestet momskompensasjon for basismatvarer. Av forskjellige grunner ble den siste løsning valgt slik det fremgår av B.innst.S.nr.IV (1992-1993).

       Disse medlemmer er tilfreds med at det på dette grunnlag er oppnådd enighet om at det ikke foreslås endringer i momskompensasjonen slik Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer har videre vektlagt å følge opp partiets avgiftspolitikk med vekt på å bedre helse og miljø. På denne bakgrunn foreslås full prisjustering av alkoholavgiftene og avgiftene på sigaretter økes som for rulletobakk. Videre viser disse medlemmer til flere forslag til nye miljøavgifter som er av betydning for å begrense luftforurensning.

       Det foreslås innført en « indirekte » CO_2/NOx-avgift på flyseter på hovedflyruter i Sør-Norge (kr 75).

       Det foreslås en generell NO_x-avgift for næringslivet og at midlene så langt mulig tilbakeføres til næringslivet for å bidra til deres miljøteknologiutvikling.

       Disse medlemmer foreslår også et forhøyet gebyr for bankenes lån i banksikringsfondene. Med den inntjening bankene nå har er det rimelig at de betaler noe mer for de rimelige statlige midler de har nytt godt av.

       Disse medlemmer viser videre til at en for å inndekke utgiftsforslag det er blitt enighet med Arbeiderpartiet eller andre partier om, foreslår å heve produksjonsavgiften for el-kraft med 0,27 øre til kr 1,50 pr. Kwh. Det vil innbringe 150 mill. kroner i økt proveny til staten. For de fleste kraftselskapene vil det bety en redusert avanse de i dagens situasjon lett kan bære uten å overvelte det i prisene.

11. Distriktspolitikk

       Disse medlemmer viser til at den økte sysselsetting på om lag 22.000 personer som er registrert hittil i år, i hovedsak er knyttet til arbeidsplassvekst i små bedrifter, hvorav en meget stor del er beliggende i de ulike deler av « distrikts-Norge ». Disse medlemmer vil derfor legge stor vekt på å føre videre en aktiv distriktspolitikk og vil understreke at dette er fullt mulig, også nå etter at EØS-avtalen er begynt å gjelde.

       Disse medlemmer vil understreke at dette vil bli annerledes dersom Norge skulle bli EU-medlem. Det vil da kunne bli vesentlig vanskeligere både for primærnæringene og for annen næringsvirksomhet, spesielt synes det å bli gjeldende syd for 62. breddegrad.

       Disse medlemmer vil peke på at enkelte bransjer så som næringsmiddelindustrien vil få meget vanskelige konkurransevilkår, dette er i stor grad å anse som en bransje med en hovedtyngde av sin virksomhet i distriktene.

       Disse medlemmer viser til den omlegging av det statlige virkemiddelapparat som skjedde ved etableringen av SND og de nye prinsipper for regionalpolitikken som Stortinget vedtok ved behandlingen av regionalmeldingen Innst.S.nr.237 (1992-1993). Kristelig Folkeparti gikk imot deler av denne, bl.a. den varslede nye inndeling av virkemiddelområder og nye soner for arbeidsgiveravgiften. Disse medlemmer mener det er behov for å se på dette på nytt fordi de endringer som ble foretatt av Regjeringen, har ført til en forskjellsbehandling av kommuner og distrikter som det ikke synes å være grunnlag for. Disse medlemmer ser en del av omlegningene som å foregripe en EU-tilpasning det med stor sannsynlighet ikke blir behov for.

       Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at turismen har hatt et sterkt oppsving i Norge den siste tiden. Det er viktig å legge til rette for fortsatt vekst i denne næringen som er særlig viktig for mange deler av distrikts-Norge. Den kan som tilleggsaktivitet for mange der være en vesentlig faktor for å bevare bosettingen. Samtidig er det viktig at de tradisjonelle næringer stimuleres og at de økologiske forhold i Norge utnyttes til produksjon av « sunn mat » som det antas å bli et økende marked for.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) om retningslinjer for landbrukspolitikken m.m. fremmet et helhetlig alternativ til den landbrukspolitikk Regjeringen og stortingsflertallet la opp til. De tre partier la hovedvekten på en langsiktig politikk som ville trygge matvaresikkerheten og sysselsettingen i næringen samt sikre en produksjon i bedre økologisk balanse.

       Disse medlemmer vil peke på at de nevnte partier også har fremmet et alternativt forslag til jordbruksoppgjør i 1994. Dette har en økt ramme på 985 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette fordeler seg med 534 mill. kr på avtalepriser og 451 mill. kroner på statsbudsjettet. Budsjettvirkningen på budsjettet for 1994 innebærer at det i Innstillingen til jordbruksoppgjøret fremmes forslag om økte bevilgninger på ca 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

12. Statsbankenes og de « private » bankers rolle

       Disse medlemmer viser til at det i lengre tid har vært en slags « unntakstilstand » både for statsbankene og de store private forretningsbankene som staten har måttet gå inn og overta kontrollen med. De store endringene i rentenivået har også skapt flukt fra mange av statsbankene fordi deres innlånsordninger og renteutvikling ikke har kunnet følge med i markedsutviklingen. Sterkest har dette slått ut for Husbanken og Statens Lånekasse for utdanning. En meget stor del av låntakerne som har mulighet til å stille god sikkerhet, har konvertert sine lån til langt rimeligere lån hos private kredittinstitusjoner. Statsbankene, og spesielt Husbanken og Lånekassen, kan derfor ikke lenger sies å fylle den sosiale funksjon de i utgangspunktet var forutsatt å fylle. Riktignok er det slik at de mindre ressurssterke kan få sine lån der, men « prisen » ligger over det man ellers kan oppnå. Disse medlemmer viser til at renten i Lånekassen settes ned med 1 % for lån som er inntil 7 år gamle, men dersom trenden for renteutviklingen fortsatt blir nedadgående, er dette ikke tilstrekkelig. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) , der man påpeker behovet for en bredere vurdering av statsbankenes innlåns- og renteberegningsopplegg.

       Disse medlemmer viser videre til den uro det har vært om SND og at bare en begrenset del av de tildelte rammer ble utnyttet i 1993. Det synes som en del av etableringsproblemene er overvunnet, men disse medlemmer reiser fortsatt spørsmål om tilgjengelighet for mindre bedrifter er god nok rundt om i vårt vidstrakte land. Kravet til lik behandling må ikke føre til sentralisert byråkratisk behandling fjernt fra lokal kunnskap og kontakt. Disse medlemmer har merket seg at det er foretatt kutt i rammene for distriktsrettede risikolån. Det kan ha bakgrunn i mangel på gode prosjekter, at flere nå finner det lettere å skaffe alternativ finansiering. Etter disse medlemmers vurdering kan det også skyldes at SND-ordningene ikke passer for alle. Disse medlemmer mener f.eks. at en ordning med ansvarlige lån, slik Industrifondet tidligere hadde det, kan være viktig å etablere. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at Regjeringen etablerer en slik ordning i tilknytning til SND.

       Disse medlemmer viser til at det ennå er uavklarte spørsmål med hensyn til bankstruktur og et rasjonelt opplegg for betalingsformidlingen. Etter Kristelig Folkepartis mening er det viktig at det er en forretningsbank med hovedvekt i Midt-Norge.

       Disse medlemmer viser ellers til Kristelig Folkepartis merknader i B.innst.S.nr.IV (1992-1993), der en går inn for at aksjene i de tidligere private forretningsbankene selges ut til private så raskt det er forsvarlig. På denne bakgrunn er disse medlemmer tilfreds med at en reprivatisering er påbegynt i de to største gjennom de aksjeemisjoner som er gjennomført.

13. Oppsummering og talloppstilling

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti sist høst hadde et samarbeid med Arbeiderpartiet om deler av statsbudsjett for 1994. Kristelig Folkeparti legger vekt på å bevare stabiliteten i norsk økonomi og sa seg beredt til drøftinger med andre partier for å skape grunnlag for flertallsvedtak også ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1994.

       Disse medlemmer konstaterer at det har lykkes å bidra til et flertall gjennom budsjettkompromiss med Arbeiderpartiet og andre samtidig med at stramheten i budsjettet bevares. Disse medlemmer mener tillit til norsk økonomi hjemme og ute, og at den positive utviklingen i vår økonomi med lav og stabil rente og prisstigning videreføres. Dette betyr mye for utviklingen av sysselsettingen på sikt.

       Budsjettforliket er i stor grad preget av de prioriteringer Kristelig Folkeparti la til grunn i sitt alternative opplegg. Det innebærer etter disse medlemmers mening bedringer bl.a. for miljø, barnefamilier, eldre og studenter.

       Disse medlemmer viser til at avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ga følgende endringer på statsbudsjettet for 1994 i forhold til Regjeringens forslag:

Økte utgifter/reduserte inntekter:

Opprettholde momskompensasjon 275 mill. kr

Utsatt endring av autodieselavgiften 130 mill. kr

Utsatt endring av emballasjeavgiften 20 mill. kr

Ekstraordinær engangsbevilgning til regional- og

Nytt bygg Narvik Ingeniørhøgskole 7 mill. kr

Prosjektering av Høgskolebygg i Haugesund 3 mill. kr

Tilskudd til kollektivtransport i storbyene 36 mill. kr

Kirkelige stillinger 5 mill. kr

Avlastningstiltak for funksjonshemmede 5 mill. kr

Kompetanesentre for spesialundervisning 6 mill. kr

Bostøtte for eldre 50 mill. kr

1 % lavere rente på studielån med inntil 7 års løpetid 125 mill. kr

Grunnbevilgning til FAFO 2 mill. kr

764 mill. kr

Reduserte utgifter/økte inntekter:

Økt produksjonsavgift på el-kraft med 150 mill. kr

0,28 øre pr. kWh 150 mill. kr

Økt tobakksavgift på sigaretter 70 mill. kr

Miljø- og næringstiltak i skogbruket 10 mill. kr

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter 10 mill. kr

Byggeprosjekter - forskyvning 50 mill. kr

Forsvaret - materiell 27 mill. kr

NSB's personalsenter 55 mill. kr

Bankens personalutvikling 5 mill. kr

Ekstra aksjeutbytte 17 mill. kr

Vinmonopolet - ekstraord. utbytte 10 mill. kr

Kommunalbanken - utbytte 70 mill. kr

Landbruksbankens fond 80 mill. kr

Televerket - nedbetaling av lån 100 mill. kr

Departementene - generelt kutt 90 mill. kr

744 mill. kr

Styrking av budsjettbalansen 20 mill. kr

Disponering av bevilgning:

Innenfor rammen til ekstraordinære sysselsettingstiltak disponeres til

Økt antall studieplasser 40 mill. kr

Kommunalt vedlikehold til sikring av kirkebygg 30 mill. kr

       I tillegg fremmer eller deltar disse medlemmer i følgende forslag:

Økte utgifter:

412.000.000 kr

Økte inntekter:

NO_x-avgift 100 mill. kr

Alkoholavgifter 75 mill. kr

Økte inntekter 20 mill. kr

Fra Statens Banksikringsfond - reduksjon av kapital 290 mill.

kr 465 mill.

4.7 VENSTRE

1. Tida er inne for redusert offentleg forbruk

       Komiteens medlem frå Venstre legg vekt på at den positive utviklinga norsk økonomi no er inne i må følgjast opp med tiltak som kan føre til ei vesentleg styrking av budsjettbalansen. Prognosar frå Norges Bank tyder på at veksten i det private forbruket vil bli på mellom fem og seks prosent for 1994. Dette vil seie at den økonomiske situasjonen er blitt vesentleg forbetra for mange husholdningar, noko som igjen gir grunnlag for at privat etterspurnad vil drive oppgangen i norsk økonomi vidare. For Venstre er det ei tosidig utfordring å vinne styring med denne økonomiske oppgangen. For det første gjeld det å legge til rette for at ein ikkje opplever ein ny forbruksfest i privat sektor som ikkje er fundert i auka verdiskaping og betra ressursutnytting. Men samtidig er det ei like viktig og minst like stor styringsutfordring å forhindre at oppgangen blir utnytta til ei form for « statsjapperi » med auka offentleg forbruk og uforsvarleg auke i den offentlege andelen av sysselsettinga. Vidareføring av ein situasjon med svært høge budsjettunderskot er etter Venstres syn « statsjapperi » og overforbruk. Også i samband med Revidert nasjonalbudsjett legg Regjeringa opp til ei vidare overføring av ressursar frå privat sektor til det offentlege gjennom skatte- og avgiftsforslaga. Dette går i feil retning i forhold til kva som no trengst.

       Med den sterke oppgangen som no er i økonomien er det forsvarleg å gjennomføre klare reduksjonar i det offentlege forbruket utan at det kjem til å motvirke den positive utviklinga. Vi har no ein historisk sjanse til å redusere underskotet på statsbudsjettet, noko som også blir understreka av desse uttalelsane frå sentralbanksjef Torstein Moland:

       Dersom den positive utviklinga i norsk økonomi held seg, vil skatte- og avgifts-inntektene til det offentlege bli vesentleg høgare enn budsjettert. Dette gir oss ein historisk sjanse til å redusere det alt for høge budsjettunderskotet. Inntektsveksten må ikkje nyttast som argument for ein runde med sterk offentleg forbruksvekst. Venstre set derfor fram følgjande forslag i denne innstillinga:

       « Alle inntekter utover gjeldande statsbudsjett skal nyttast til reduksjon av underskotet på inneverande års budsjett. »

2. Frå einsidig oljeøkonomi til bedrifter som står på eigne bein

       Den største utfordringa vi som nasjon står overfor er å erstatte den einsidige oljeøkonomien med eit meir mangfaldig næringsliv. Det er uråd å snu den utviklinga som har ført til at Noreg er blitt avhengig av eit rekordhøgt oljeutvinningstempo, men dei første stega for å førebu tida etter oljeepoken må bli tatt no. Venstre meiner nedbygginga av oljesektoren må skje gradvis og under stabile rammevilkår for operatørane på sokkelen. Dramatiske endringar som riv grunnen bort under det bedriftsøkonomiske lønnsame vil også vere eit trugsmål mot stabiliteten i norsk økonomi.

       I samband med budsjettbehandlinga sist haust sette Venstre enten aleine eller saman med andre parti fram forslag som ville ført til ei vesentleg sterkare stimulering av dei mindre bedriftene og ny-etableringar enn kva Regjeringas politikk fører til. Særleg har redusert arbeidsgjevaravgift mykje å seie for å få fleire i arbeid i desse bedriftene. Venstre gjekk også inn for å fjerne den urettferdige delingsmodellen i skattereglane, og kjem til å følge opp dette forslaget i samband med evalueringa av skattereforma til hausten. Venstre har også sett fram eit eige forslag om tiltak som kan redusere det offentlege skjemabyråkratiet overfor småbedriftene (jf. Dok.nr.8:35 og Innst.S.nr.168 (1993-1994)), som eit fleirtal i Stortinget ber Regjeringa følge opp.

       Det grunnleggande problemet for Noreg i dag er at dei alternative arbeidsplassane til oljeverksemda må skapast på nytt. Den underskogen som vi lenge hadde av mindre bedrifter, ein tradisjon av handverk, småindustri, kreativitet og evne og vilje til å satse, er gått tapt. Vi må på nytt ta til å utdanne arbeidsgjevarar som kan skape dei nye arbeidsplassane vi treng for å få fleire bein å stå på etter som oljesektoren vil få mindre å seie for økonomien. Politiske tiltak må gå i retning av å legge forholda til rette for folk som er villige til å satse framfor å gjere det vanskeleg gjennom ugjennomtrengelege skattemodellar og eit stivbeint regelverk. I dag er avstanden mellom det praktiske handverk og det teoretiske regelverk blitt alt for stor. Venstre arbeider for praktiske forbetringar for småbedriftene, men framfor alt etterlyser vi ei holdningsendring: Vi må no tenke stort om dei små og vise tillit til dei som skaper arbeidsplassane.

3. Frå rød til grønn skatt

       Ved budsjettbehandlinga hausten 1993 gjekk Venstre inn for ein kraftig reduksjon i arbeidsgjevaravgifta og skatten på arbeidsinntekt, og ein tilsvarande auke i skatten på energibruk og miljøforureinande forbruk. Dette er ein modell for overgang frå det gamle systemet med « rød » skatt på arbeid og inntekt til « grønn » skatt. Regjeringa går no i Revidert nasjonalbudsjett inn for å setje opp avgifta på bensin og diesel, og på den måten auke den « grønne » skatten. Venstre er svært misnøgd med at dette ikkje blir følgd opp av tilsvarande forslag om reduksjonar i skatten på arbeid. Auka skattlegging av energibruk må ikkje kome i tillegg til eksisterande inntektskjelder for staten, men til erstatning for gamle former for skattlegging som ikkje lenger har ei hensikt.

       På denne bakgrunn går Venstre inn for å redusere arbeidsgjevaravgifta med 1 % i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett. Reduksjon av arbeidsgjevaravgifta vil ha stor effekt i ein situasjon med oppgang i økonomien. Ei nedsetjing med 1 % er etter Venstres syn berre eit første steg på vegen mot ein kraftig reduksjon av arbeidsgjevaravgifta.

       Samtidig tar Venstre opp igjen forslaget om å oppheve industriens fritak for el-avgift, som i praksis vil seie ei sterk subsidiering av eigarane i nokre kraftintensive bedrifter utan at det blir skapt nye arbeidsplassar. Forslaga om redusert skatt på arbeid og arbeidsinntekt og auka skatt på energibruk blei avvist som urealistiske under budsjettbehandlinga. Seinare har ei rekke medlemmer av Arbeidarpartiregjeringa tatt til orde for slike endringar. Det kan visast til følgjande uttalelsar:

       Statsminister Gro Harlem Brundtland på NHOs årskonferanse 4. januar 1994.

       Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i redegjørelse for Stortinget 11. april 1994.

       Venstre etterlyser politisk oppfølging av denne uttalte viljen til å tenke nytt. Men dei forslaga som til no er blitt sett fram om ei samla vridning frå skatt på arbeid til skatt på energibruk har ikkje fått støtte frå Arbeidarpartiet - eller noko anna parti utanom Venstre.

4. Ny bilpolitikk for eit betre miljø

       Norsk bilpolitikk har til no vore avgrensa til eitt formål: Å få mest mogleg pengar ut av bileigaren. Forslaga til nye bilavgifter i Revidert nasjonalbudsjett berre underbygger dette. Venstre ønsker ein ny bilpolitikk tilpassa overordna miljø- og samferdsels-hensyn. Utgangspunktet må vere at bilen er nødvendig i store deler av landet. Bilen kan ikkje skattleggast på ein måte som gjer det uråd for vanlege folk å eige bil. Venstre meiner det er galt når avgift på det å kjøpe og eige bil er blitt ei av dei største inntektskjeldene for staten. Alle avgifter burde prinsipielt sett flyttast over på bruk. Venstre vil arbeide for å redusere årsavgifta vesentleg, samtidig som CO₂-avgifta på bruk aukar parallelt. Kjøpsavgiftene må reduserast kraftig for bilar med svært lågt drivstofforbruk, og sikkerhetsutstyr må kome til frådrag i eingangsavgifta. Det må lønne seg å bytte til ny bil t.d. gjennom høgare vrakpant og gradering av årsavgifta.

       Venstres forslag til vridning frå rød til grønn skatt vil seie at skattar og avgifter på energibruk må auke samtidig som skatten på arbeid og inntekt blir redusert tilsvarande. Ei slik omlegging skaper rom for høgare avgifter på energi og CO₂-utslepp spesielt, utan at den totale skattebøra for forbrukarane blir høgare. Så lenge auka CO₂-avgifter blir innført på toppen av eksisterande skattar og avgifter blir heile denne tenkinga sett i miskreditt.

       Venstre er på denne bakgrunn svært kritisk til dei forslaga frå Regjeringa om auka bilavgifter som er sett fram i Revidert nasjonalbudsjett. Dei held fram i gamle spor utan å signalisere vilje til å sjå på bilen som noko meir enn ei fiskal inntektskjelde for statskassa. Venstre går mot alle forslaga om høgare eingangsavgift, og avviser forsøket på å koble dette til spørsmålet om formueskatt og « luksusskattlegging ».

5. La kommunane få behalde meir av sine eigne inntekter

       Den gode utviklinga i norsk økonomi kjem til uttrykk gjennom aukande skatteinntekter til kommunesektoren. Venstre meiner det er positivt at presset på kommuneøkonomien på denne måten blir lettare, og vil åtvare sterkt mot at desse meirinntektene no skal innkasserast av staten samtidig som kommunane møter aukande kostnader dei komande åra på grunn av tidlegare reformvedtak i Stortinget.

       Regjeringa legg i kommuneøkonomiproposisjonen (St.prp. nr. 50 (1993-1994) ) opp til at det kommunale og fylkeskommunale skattøyre først skal bli vedtatt til hausten. Dette er stikk i strid med praksis og skaper uvisse ved planlegginga av dei kommunale budsjetta. Utsetjinga må tolkast som eit tydeleg signal om at skattøyret vil bli sett ytterlegare ned for 1995. Venstre gjekk mot reduksjonen av skattøyret for 1994, og stiller seg kritisk til at staten skal trekke inn ein endå større del av skatteinntektene. Venstre meiner kommunane må få behalde meir av sine eigne inntekter. Arbeidarpartiet og Senterpartiet nytter no situasjonen til å redusere dei frie inntektene, og binde disposisjonane i kommunesektoren endå meir til statleg styring og omfordeling. I forhold til lokaldemokratiet er dette svært betenkeleg.

6. Ny rolle for statsbankane

       Venstre har i samband med behandlinga av denne innstillinga gått inn for at det skal setjast ned eit utval som skal gå gjennom alle statsbankane med sikte på å få fram forslag til kva rolle og funksjon desse bankane skal ha i tida som kjem. Rapporten frå utvalet bør bli lagt til grunn for ei stortingsmelding om statsbankanes rolle i ei ny tid. Stortinget bør ta stilling til desse spørsmåla i løpet av 1995. Eit liknande forslag om gjenngang av det offentlege finansieringssystemet for bustader blei sett fram av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.II (1993-1994).

       Venstre meiner statsbankane framleis kan vere viktige verkemiddel for å oppnå ei betre fordeling mellom ulike alders- og inntektsgrupper. Statsbankane skal vere eit supplement til dei private bankane, og bør først og fremst vere eit alternativ for dei som ikkje får gunstige lånetilbod t.d. på grunn av manglande sikkerhet. Særleg gjeld dette nyetablerarar, både på bustadmarknaden og i næringslivet. I dag fungerer statsbankane dårleg som målretta verkemiddel og er svært lite tilpassa den nye situasjonen med låg rente og stor tilgang på kreditt.

       Venstre meiner det er grunn til å stille spørsmål ved om subsidiert rente er eit funksjonelt verkemiddel, og om ikkje statsstøtta bør konsentrerast til ulike former for stipend eller tilskot knytta saman med lånetilbod til vanlege vilkår? Regjeringas politikk for statsbankane er i realiteten ei gradvis nedbygging av tilbodet. Venstre meiner dette ikkje kan halde fram utan at det blir ei samlande politisk behandling av kva rolle desse bankane skal ha i tida framover.

7. Vår økonomiske handlefridom er sikra utanfor EU

       Venstre er motstandar av norsk EU-medlemskap og for tilknytning til den europeiske marknaden gjennom EØS-avtalen. Vår økonomiske handlefridom og høve til å velje ei anna utvikling blir sikra utanfor EU. Eit eventuelt medlemskap vil seie at Noreg bind seg opp til å delta i den økonomiske og monetære unionen, som legg opp til at det skal førast ein lik økonomisk politikk i samtlege medlemsland. Venstre meiner ein slik union er ei urealistisk og uønska trang ramme for den økonomiske politikken.

       Gjennom EØS-avtalen deltar norske verksemder på like vilkår på den europeiske marknaden. Venstre meiner EØS er ei varig tilknytningsform for Noreg, som gir ei nødvendig økonomisk sikring av våre interesser. Norsk næringsliv har i sum ikkje noko meir å hente ved eit eventuelt EU-medlemskap enn i dag. På einskilde viktige område som næringsmiddel og landbruk vil konsekvensane av forhandlingsresultatet med EU bli ei klar forverring av vilkåra samanlikna med EØS. Venstre legg stor vekt på at EØS-avtalen vil bli vidareført uansett utfallet av folkeavrøystingane om EU i dei fire EFTA-landa. I Regjeringas melding om EU blir dette klart slått fast:

       Venstre meiner dette underbygger at EØS er den realistiske tilknytningsforma for Noreg, og ønsker å arbeide for at avtalen fungerer best mogleg både når det gjeld informasjon og politisk deltaking i samarbeidet med dei andre landa i EØS-området. I tida framover bør Noreg arbeide for at element frå EØS-avtalen også blir omfatta til å gjelde statane i Aust-Europa.

       Venstres forslag til omprising av innsatsfaktorane arbeid, kapital og naturressursar gjennom ei radikal skatte- og avgiftsreform er eit døme på endringar som kan gjennomførast nasjonalt utan å vere avhengig av at andre land gjennomfører same endringar samtidig. Handlefridomen til å velje eigne nasjonale løysingar blir svekka dersom Noreg blir medlem i EU.

8. Behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett

       Venstre meiner det er oppsiktsvekkande at Arbeidarpartiet vel å kome med forslag heilt i sluttfasen av behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett som ikkje kan tolkast som anna enn ei kampanjeløyving for å få Noreg inn i EU. Venstre har saman med eit mindretal gått inn for å avvise forslaget om ekstraordinære tiltak til næringsmiddelindustrien, og krev at dette skal handsamast av Stortinget saman med den varsla proposisjonen om dei samla omstillingstiltaka som trengst ved eit eventuelt ja til EU-medlemskap ved folkeavrøystinga.

       Venstre legg til grunn at det ikkje skal gjerast vedtak i Stortinget som forskoterer utfallet av folkeavrøystinga. Innføring av tiltak no som skal dempe dei dramatiske konsekvensane for næringsmiddelindustrien dersom Noreg blir EU-medlem frå 1995 er i praksis eit forsøk på å kjøpe seg til ro på eit av dei områda som er kome aller dårlegast ut i forhandlingane mellom Noreg og EU. For Venstre er det eit minimumskrav at behandlinga av dei ekstraordinære tiltaka blir utsett slik at Stortinget kan sjå dette i samanheng med dei varsla omstillingstiltaka for denne industrien og det varsla tilskotet til nedskriving av varelager. All informasjon må på bordet før Stortinget tar stilling til spørsmåla.

       Utfallet av forhandlingane om andre sider av Revidert nasjonalbudsjett er negativt når det gjeld viktige element som høgare formueskatt og auke i produksjonsavgifta på elektrisitet, som kan virke miljømessig uheldig inn på bytteforholdet mellom olje og el-kraft. Venstre er glad for at det er fleirtal for å oppretthalde løyvingane til kollektivtrafikken, og slutter seg til forslaget om lågare rente på studielån. Det er grunn til å merke seg at dei fleste av løyvingane Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har samla seg om ville det uansett vere fleirtal for på Stortinget.

9. Venstres forslag til endringar av budsjettet

       Dei forslaga Venstre set fram eller støtter i samband med Revidert nasjonalbudsjett reduserer budsjettunderskotet med i overkant av 1,4 milliardar kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Budsjettverknad:

Mill. kr.

Auka utgifter/reduserte inntekter:

Redusert arbeidsgjevaravgift (1 %) 1.100

Mot forslaget om høgare formueskatt 330

Mot forslag om å oppheve fritak for autodieselavgift for

Mot forslag om redusert tilskot til kollektivtransport i storbyane 54

Mot forslag om høgare eingangsavgift på personbilar 25

Mot forslag om høgare eingangsavgift på kombibilar m.m. 25

Avgiftslette på sikkerhetsutstyr på bil 35

Mot forslaget om utviding av emballasjeavgift 20

Ekstra tiltak til regions- og fylkessjukehus 100

Mot reduksjon til flyktningar 50

Bustøtte for pensjonistar 50

Byfornying - Husbankens risikofond 260

Byfornying - støttefond 30

Miljøtiltak (Aust-Europa, Enøk, kalking og fartøyvern) 130

Brannvern - kyrkjer 30

Politi og lensmannsetaten 15

Forsvar 181

Etterutdanning av lærarar 29

Tiltak for grendeskular 20

Rentestøtte studielån 125

5.000 nye studieplassar 225

Ymse tiltak 60

Sum i forhold til Regjeringas forslag: 3.094

Auka inntekter/reduserte utgifter:

Oppheve gjeldande fritak for elektrisitetsavgift for industrien 1.100

Auka CO₂-avgift med 25 øre også på mineralolje, kull og koks og i petroleumsverksemda 757

Ny avgift på flyreiser i Sør-Noreg 95

Reduksjon arbeidsmarknadstiltak 700

Reduksjon sjukepengar 500

Reduksjon Statens Vegvesen - maskinforvaltning 175

Reduksjon veganlegg 51

Televerket - nedbetaling av lån 100

Landbruksbankens fond 80

Kommunalbanken - utbytte 70

Ekstra aksjeutbytte 17

Høgare ekstraord. andel av overskot i A/S Vinmonopolet 20

Auka tobakksavgift på sigarettar 70

Mot utviding av AFP-ordninga 20

Innsparing offentleg sektor som følge av redusert arbeidsgjevaravgift 360

Generell reduksjon i departementas drifts- og investeringsramme 200

Overføring frå Banksikringsfondet 260

Ymse tiltak 120

Sum i forhold til Regjeringas forslag: 4.513

4.8 RØD VALGALLIANSE

       Rød Valgallianse arbeider for et sjølstendig og sosialistisk Norge. På kort sikt er det viktigste målet å holde Norge utafor Den europeiske unionen. På lengre sikt er det nødvendig med en gjennomgripende omfordeling av makta og verdiene i samfunnet. Regjeringas politikk går i stikk motsatt retning. Tilpasning til unionen og avvikling av velferdsstaten synes å være Regjeringas hovedmål. Regjeringas politikk for de arbeidsløse har vært prega av store ord og lite handling. I forslaget til revidert budsjett sier Regjeringa for første gang rett ut at kampen mot arbeidsløsheten er gitt opp. Jobb nr. 1 er blitt jobb nr. ingenting.

Formuesskatten skal være en særskatt på rikfolk

       Under behandlinga av revidert budsjett har det vært strid om formuesskatten. Dette tilslører at det her dreier seg om reint symbolske beløp. Formuesskatten utgjør i dag 0,3 promille av den samlede skatte- og avgiftsbetalinga i Norge. Formuesskatten skal være en særskatt på rikfolk, men på det nåværende nivået er den nærmest en hån mot dem som betaler det aller meste av skatter og avgifter i Norge: de vanlige lønnsmottakerne og pensjonistene. Regjeringas forslag om en liten økning på 260 millioner kroner vil bringe formuesskatten opp mot 1/5 av hva den var i 1991 eller ca 1 promille av samlet skatte- og avgiftsbetaling. Rød Valgallianse foreslår at formuesskatten bringes opp til 1991-nivå. Det vil gi en merinntekt på ca 2 milliarder kroner.

       Rød Valgallianse foreslår også at børsnoterte aksjer skal skattlegges etter 100 % av kursverdien. Ikke-børsnoterte aksjer må skattlegges etter 100 % av andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Dagens regler gjør at anslagsvis omkring 200 milliarder kroner unndras fra formuesbeskatning.

600 millioner kroner til regionsjukehusene økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner

       Rød Valgallianse vil øremerke merinntektene fra økt formuesskatt med 600 millioner kroner til de kriserammede regionsjukehusene og går også inn for en kraftig generell økning av de statlige overføringene til fylkeskommunene. Rød Valgallianse vil inneværende år øke overføringene til kommunene med 5 milliarder kroner. Rød Valgallianse er motstander av at arbeidsløse settes på sysselsettingstiltak med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår, og vil i stedet bruke sysselsettingsmidler til å opprette nye faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner.

Mot innstramninger i trygdeordningene

       Innstramninger i trygdeordningene har ført til store innsparinger på budsjettet. Rød Valgallianse går mot rasering av velferdsordninger som skal være et sikkerhetsnett når jobben ryker, helsa svikter eller du blir enslig forsørger. I tillegg til å satse på nye jobber i offentlig sektor vil Rød Valgallianse arbeide for å utvide trygderettighetene og forbedre trygdeordningene. Det må bli slutt på den uverdige situasjonen at de trygdede skal leve på eksistensminimum og på offentlige kontorers nåde.

Gjeninnfør taket på egenandelene nå

       Opphevinga av taket for egenandeler på hjemmetjenester har ført til store ulikheter mellom kommunene og til at enkelte kommuner krever ublue summer for helt nødvendige tjenester. Rød Valgallianse foreslår i første omgang å gjeninnføre taket og vil under behandlinga av statsbudsjettet for 1995 komme tilbake med forslag om å fjerne egenandelene på hjemmehjelp og hjemmesjukepleie.

Reform 94

       Gjennomføringa av Reform 94 vil føre til krise for videregående skoleverk. Rød Valgallianse har i perioden to ganger fremmet forslag om å stanse gjennomføringa av Reform 94. Disse forslaga har bare fått Rød Valgallianses ene stemme. Rød Valgallianse mener at Regjeringa nå må ta konsekvensen av reformen og være villig til å betale hva den koster. Rød Valgallianse fremmer i denne omgang forslag om en kraftig økning av midlene til nødvendig etterutdanning og omskolering, spesielt for de lærerne som vil møte helt nye kompetansekrav i undervisninga på yrkesfaglige grunnkurs. Det er også nødvendig med en betydelig økning av tilskottet til fylkeskommunene for å kunne opprettholde plasser for voksne elever i videregående skole. Elevenes utgifter til lærebøker og læremidler vil bli mer enn doblet ved innføringa av Reform 94 fordi de som begynner i videregående skole høsten 1994 må kjøpe nye bøker i alle fag. Rød Valgallianse foreslår at staten fullt ut skal dekke disse merutgiftene. Utgifter til skolebøker er en tung belastning på mange familiebudsjetter, sjøl når en kan kjøpe brukte bøker.

Rød Valgallianse vil motta 5.000 kvoteflyktninger

       Regjeringas hardhendte innstramninger i asylpolitikken har ført til store innsparinger på budsjettet. Rød Valgallianse mener at Norge både har råd og plikt til å ta i mot langt flere flyktninger og asylsøkere. Et minimumskrav må være at alle asylsøkere som har oppholdt seg mer enn 15 måneder i landet, umiddelbart får oppholdstillatelse. Dette vil bl.a. løse den fortvilte og utrygge situasjonen for de kosovoalbanske asylsøkerne i Norge. Rød Valgallianse mener det er skammelig at et rikt land som Norge bare er villig til å ta i mot 200 kvoteflyktninger fra områdene utenfor det tidligere Jugoslavia. Denne symbolske kvoten gjør Norge til et nærmest lukket land for folk som lever i flyktningeleire under uverdige og håpløse forhold. Rød Valgallianse vil i første omgang øke kvoten opp til 5.000.

Det fins penger

       Summen av alle Rød Valgallianses budsjettforslag under behandlinga av statsbudsjettet for 1994 ga en budsjettbalanse som var omtrent 8 milliarder kroner bedre enn det budsjettet som ble vedtatt. Hovedårsaken til dette var at Rød Valgallianse foreslo:

       Under behandlinga av revidert budsjett vil Rød Valgallianse bare gjenta noen få av sine forslag fra budsjettbehandlinga og ellers stemme for forslag fra andre som peker i retning av Rød Valgallianses standpunkter.

Rød Valgallianse krever statsbudsjett for 1995 som viser hva EU-medlemskapet koster

       Rød Valgallianse vil stemme mot alle EU-forberedende tiltak som er lagt inn i revidert budsjett. Arbeiderpartiets hasteinnspill om behovet for omstillingsmidler til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er ett eksempel på hva prisen for EU-medlemskapet vil bli. Det viser at Regjeringa ikke har lagt alle korta på bordet, men vil presentere oss for regninga bit for bit. Rød Valgallianse tar skarp avstand fra en slik framgangsmåte og vil kreve at Regjeringas forslag til statsbudsjett for 1995 legges fram i to versjoner, en med Norge utafor EU, og en versjon med de fulle kostnadene ved medlemskapet i unionen innregnet.

4.9 KOMITEENS MEDLEM, REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHEN

1. Hovedmål

       Man ser i dag en gryende oppgang i norsk økonomi. Dette gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer, som vil sikre varig vekst og velstand i landet. Store strukturskjevheter er opparbeidet gjennom mange år med en nærsynt og naiv skatte-, nærings- og overføringspolitikk. Det trengs en kritisk gjennomgang av alle regler og satser på disse områdene og av offentlig konsum.

       Dette medlem har følgende hovedmål for den økonomiske politikken:

       For å nå disse målene, er det behov for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Under arbeid for å nå disse målene, bør det søkes å oppnå nøytralitet i skatter og avgifter, slik at tilpasningsvridninger unngås og at politiske føringer på aktørenes tilpasning fjernes. Videre er balanse i statshusholdningen, stabilt prisnivå og forutsigbarhet fra det offentlige nødvendige forutsetninger for å sikre en jevn og rask utvikling i økonomien og i samfunnet.

       Mange av de rådende politiske målsettinger i dag forfølges med lite treffsikre og svært kostnadskrevende virkemidler. Store besparelser kan innhentes ved en mer målrettet bruk av økonomisk-politiske instrumenter. Det er ønskelig med endringer som bedrer disse metoder, men det er også behov for en bredere debatt om målsetningene som sådan.

2. Den økonomiske politikken

2.1 Den offentlige sektor

       Den offentlige sektor har de siste tiår stadig økt i omfang. Som andel av verdiskapningen på fastlandet (BNP) forvalter det offentlige nå omlag tre fjerdedeler, eller to tredjedeler for økonomien som helhet, dvs. inkl. olje- og skipsfartssektoren. Av dette er to tredjedeler overføringer, og en tredjedel er offentlig konsum. Hele den offentlige sektor bør gjennomgås med sikte på å redusere størrelsen og effektivisere ressursbruken. Rapporten fra Norman-utvalget (SNF 4/91/NOU 1991:28) bør legges til grunn for gjennomgangen av offentlig sektor. Denne rapporten slår fast at det finnes et effektiviseringspotensiale på over 100 milliarder kroner i offentlig sektor og en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 180 milliarder kroner, og at dette kan oppnås uten at de politiske målsettinger endres.

2.2 Statens oppgaver

       Det offentliges hovedoppgaver i den økonomiske politikk bør være:

       Det bemerkes at Regjeringen har påtatt seg så mange målsettinger at innsatsen i disse kjerneoppgavene forsømmes.

2.3 Utenrikshandel

       For et lite land som Norge, er utenrikshandel av fundamental viktighet. Det bør derfor aktivt arbeides for å fjerne alle hindringer for slik virksomhet, og for å avvikle all toll og ikke-tariffære handelshindringer, om nødvendig på ensidig basis. Medlemskap i Den europeiske union oppfattes som et første skritt på veien for å oppnå dette, fordi samhandelen innenfor tollunionen underlettes. Man må likevel søke å avvikle EUs toll og importkvoter for på den måten å tilstrebe en mer fri verdenshandel med globalt varebytte, noe som alle er tjent med, og da særlig utviklingslandene.

2.4 Skatter

       Skatt betraktes først og fremst som en betaling for offentlig tjenesteyting, snarere enn som noe middel til å utjevne inntekter. Skattesystemet bør være nøytralt, oversiktlig og rettferdig. Med nøytralt menes at det ikke skal være gevinst ved skatteplanlegging. Med oversiktlig menes det enkelt og uten huller. Et rettferdig skattesystem betyr ikke å ta mest der det er mest å hente. Det er tyvens logikk, og ikke et sivilisert samfunns.

       Det bør arbeides for å fjerne statsskatten og dermed progresjonen i inntektsskatten. Dette er rettferdig, og har positive dynamiske bivirkninger som alle er tjent med. En progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Videre fremmer høy inntektsskatt stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Den høye marginalskattens negative virkninger på produksjonen i samfunnet har lenge vært påpekt av økonomene. Professor Steinar Strøm har sammenlignet ulike skattemodeller og funnet at en flat bruttoskatt på 25 % vil ha omtrent samme fordelingsvirkninger som en skattemodell med høye satser og mange fradrag. Strøms undersøkelse relaterte seg til det regime Norge hadde før skattereformen av 1992, men har samme relevans også til dagens regime. Ved fremleggelsen av « Sosialt Utsyn 1989 » uttalte forsker Arne Andersen ved SSB: « Skatteomlegginger forandrer ikke inntektsfordelingen, fordi folk bare tilpasser seg de nye reglene. Innteksfordelingen for samfunnet som helhet er utrolig stabil ».

2.4.1 Skattereformen 1992 - myter og realiteter

       Det hevdes med styrke fra flere hold at nivået på inntektsskatten ikke lenger er noe problem i Norge i og med at de formelle skattesatsene ble radikalt senket i forbindelse med den store skattereformen av 1992. Det virker med det som om enkelte lever i den villfarelse at de formelle skattesatser er lik den reelle skattebelastning. Slik er det ikke.

       Den reelle skattebelastning er lik formelle satser fratrukket eksisterende skattekredittordninger og fradrag. Er mulighetene for skattereduserende avsetninger og fradrag store, blir den reelle skattebelastningen desto lavere til tross for høye formelle skattesatser. Da skattesystemet ble lagt om var det avvikling av skattekreditt- og fradragsordninger som ga rom for lavere marginale skattesatser. Den reelle skattebelastning forble i gjennomsnitt omlag den samme som før for de fleste. Bare marginale utslag, alt avhengig av i hvilken grad den enkelte skattyter hadde nyttet seg av skattereduserende ordninger som ble fjernet som følge av skattereformen, var mulig å registrere. For flere, deriblant gjennomsnittet av industribedrifter, medførte reformen skatteskjerpelse. Fra tidligere å ha hatt en effektiv skatt på mellom 14 og 21 % fikk man etter reformen en effektiv skattebelastning på 28 %. Dette til tross for at den marginale skattesats for selskaper ble satt ned fra 50,8 % til 28 %.

       Dette sier alt om hvor lite formelle skattesatser egentlig sier om den reelle skattebelastningen for et selskap eller en personlig skattyter.

       Skattereformen av 1992 var ingen gavepakke til skattyterne. For effektiviteten i økonomien var den likevel til stort gavn, idet fjerning av fradrag og skattekredittordninger eliminerte en rekke skattemotiverte investeringer med lav eller negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hullene i det gamle systemet medførte ofte at investeringer som før skatt var direkte ulønnsomme, ble økonomisk lønnsomme etter skatt. Usunne vridninger ble således i stor grad avskaffet med reformen.

       Skattereformen skapte imidlertid på flere områder nye og større vridninger. Et eksempel er den store differansen det er mellom skatt på kapitalinntekt og marginalskatt på lønnsinntekt. Kapitalinntekt skattes med flat sats på 28 % mens maksimal marginalskatt på lønnsinntekt og næringsinntekt er satt til henholdsvis 49,5 og 52,4 %. Incentivene for skatteplanlegging ble med dette om mulig enda større enn før skatteomleggingen - stikk i strid med reformens hovedintensjon.

       Det er bruttoskattene, folketrygdavgiften og den progressive toppskatten til staten, som skaper disse forskjellene. Et tilnærmet ideelt system ville vært lik skattesats på kapitalinntekt på den ene siden og arbeids- og næringsinntekt på den annen. Man ville da oppnådd full nøytralitet i beskatningen, overflødiggjort all skatteplanlegging og avskaffet behovet for delingsmodellen og andre unødig kompliserte skatteregler. Effektivitetstapet i skatteinnkrevingen og -kontrollen ville blitt minimalisert.

2.4.2 Avgifter

       Det bør arbeides for at alle avgifter skal representere betaling for bruk av offentlige tjenester eller erstatning for skade påført andre. Regjeringen anmodes om å utarbeide et sett av skyggepriser som kan danne beregningsgrunnlag for avgiftene. Dette medlem påpeker at dagens avgifter ofte motiveres med skade påført samfunnet, men at skaden langt fra kommer opp mot provenyen fra slike avgifter. Dette kan skje da skadens omfang er obskur og vanskelig målbar. De fleste avgiftene i dagens system har i realiteten kun fiskale eller moralistiske formål. Dette oppfattes som særdeles uheldig.

2.5 Overføringer

       I tråd med den offentlige sektors vekst har overføringene økt, slik at det offentlige i dag for en stor del tar inn penger fra private, for så å dele de ut igjen, gjerne i form av ulike velferdsordninger for friske og arbeidsføre mennesker. Når politikerne legger beslag på så stor andel av verdiskapningen, så betyr det at den enkeltes råderett over egen eiendom og arbeidsinntekt er sterkt redusert. Det er et mål å øke den enkeltes selvråderett og dermed den personlige frihet. Det påpekes at det som konsekvens av dagens politikk er store økonomiske og velferdsmessige tap. Disse skriver seg i hovedsak fra tap fra fordelings- og innkrevingsapparatet, nedsatt effektivitet i økonomien som følge av høyt skattetrykk, og tap som skyldes at det for en rekke aktører blir mer lønnsomt å arbeide i pressgrupper for å få statlige overføringer enn å drive med verdiskapende virksomhet. I tillegg kommer et velferdstap som følge av at overføringer er bundet opp til visse handlinger eller visse konsummønstre som kan være annerledes enn det mottageren ville gjort hvis han kunne bestemme selv.

       Et overføringssystem av slike dimensjoner som dagens gir sterk sentralisering av makt til politikere og byråkrater, og en politikk hvor makten desentraliseres ut til enkeltmennesker etterlyses. I folkelig språk kan dagens ordning beskrives ved at staten tar alt du tjener, men gir deg tilbake noe om du gjør som politikerne vil.

2.5.1 Distriktene

       Store deler av overføringene fra staten gis utifra distriktspolitiske hensyn. Her anvendes midlene på en særdeles ineffektiv måte, hovedsakelig til å opprettholde ulønnsomme produksjonsstrukturer utviklingen er løpt fra. På denne måten utsettes en naturlig omstilling, med det til følge at når endringene først tvinger seg frem, er de desto mer smertelige. I mellomtiden er enorme ressurser, materiell og menneskelig slit, sløst bort til ingen nytte. Det er en viktig målsetting å gjøre distriktspolitiske tiltak næringsnøytrale og ikkevridende, for så å gradvis redusere dem. På lang sikt kan man dermed avvikle systemet med politisk overprøving av folks bostedsvalg.

       Det bør tas et oppgjør med myten om at distriktene står for så stor andel av verdiskapningen fordi det er stor eksport fra typiske distriktsområder. Det vesentlige av denne eksporten baserer seg på grunnrenter og naturressurser, som tilhører samfunnet som helhet. Det minnes om at utvinningen av naturressurser kan for mange sektorers vedkommende gjøres uten at arbeidskraften bor i umiddelbar geografisk nærhet. Det påpekes at verdien av naturressursene ofte sløses bort på ineffektive utvinningsmetoder i distriktene og at dette kan unngås ved mer rasjonell drift.

       Dagens distriktspolitikk går i hovedsak ut på å subsidiere ulønnsomme produksjonsstrukturer. Det advares mot at om dette ikke endres, kan endringene tvinge seg frem ved for eksempel en fremtidig krise, eller ved en endring i opinionen som ikke lenger vil betale for bosettingsmålene. Det presiseres at den beste måten å sikre bosettingen i distriktene på, er å få lønnsomhet i næringslivet, slik at man blir uavhengig av politikeres og andre innbyggeres velvillighet til å gi overføringer. Den beste løsning vil være en politikk hvor næringsstøtten gradvis opphører. Løsningen for distriktene vil formodentlig være en desentralisert sentralisering, som styrker de lokale befolkningssentra. Dette medlem er ikke av den oppfatning som synes å råde, at den eneste riktige bosetning er den som maksimerer avstanden mellom menneskene. Det varslede storinnrykket til byene ved en avvikling av næringsstøtten til blant andre jordbruket er illusorisk, fordi markedet i så fall vil gi så høye boligpriser i byene og så lave på landsbygden at en slik flyttestrøm raskt vil avta.

       Distriktenes eneste løsning er å få en lønnsom produksjonsstruktur, og den eneste måten å oppnå dette på er å utsette distriktsnæringene for konkurranse. De fleste andre politikere tviholder på det gamle støtte- og subsidiesystemet som raskt kan bli til ris til egen bak. Derfor er det i distriktenes egeninteresse at politikken på dette området legges om.

2.5.2 Syketrygd

       Utgiftene til helse veier tungt i de offentlige budsjetter. For å sikre borgerne et godt og verdig tilbud må man søke å prioritere slik at dyre, men mindre viktige utgifter reduseres til fordel for sentrale og viktige poster med virkning for folks trivsel og trygghet. Syketrygdsutbetalingene er i dag alt for omfattende med tanke på midlenes alternative avkastning andre steder i helsesektoren, og da spesielt i sykehusene. Det bør derfor innføres karensdager, og sykelønnsandelen bør reduseres.

2.6 Finanspolitikken

       Budsjettene salderes stadig med store underskudd, selv om « oppgangen synes å ha fått fotfeste ». Dette må betraktes som en forsømmelse, all den tid Regjeringen selv påpeker at vedvarende underskudd med sikkerhet vil svekke handlefriheten i fremtiden. Dette alternative opplegg gir en klar styrking av budsjettet, men på en slik måte at statens utgifter reduseres, i stedet for å legge enda flere tyngende skatter og avgifter på borgerne og næringslivet.

2.7 Penge- og valutapolitikken

       Pengevesenet bør avpolitiseres for å sikre en lav og stabil prisstigning som er nødvendig for å gi økonomien stabile rammevilkår. Sentralbanken bør derfor være en uavhengig institusjon der prisstabilitet er eneste mål. Indirekte vil dermed også kursene holde seg stabile, eventuelt med en svak stigende trend hvis våre handelspartnere fører en sosialdemokratisk inflasjonspolitikk. Valutaens nivå vil bestemmes av tilbud og etterspørsel, og dermed gjenspeile de realøkonomiske strømmer som ligger i bakgrunnen. Det er bekymringsfullt at så å si all eksport fra Norge enten er subsidiert, eller baserer seg på grunnrente. Med en riktig kronekurs forstås den kursen som vil oppstå i markedet når subsidiene er avskaffet og en riktig pris for utnyttelse av naturressurser betales.

2.8 Næringslivet, arbeidsmarkedet og de økonomiske strukturer

       Et sentralt strukturproblem i Norge er den store oljeavhengigheten. Det er uheldig at tapping av oljereservoarene bokføres som verdiskaping, slik at de inngår i BNP. Oljen er en del av nasjonalformuen, og kun kostnadene ved utvinning kan regnes som verdiskaping. Olje-« inntektene » har gitt myndighetene og samfunnet den illusjon å kunne styre økonomien i motsatt retning enn våre handelspartnere. Det er betenkelig at mesteparten av disse « inntektene » har gått til å sementere ulønnsom næringsvirksomhet, særlig i distriktene, og til det offentlige. På denne måten har man bundet opp enorme ressurser, først og fremst arbeidskraft og menneskelig kapital, i uproduktiv virksomhet. Dette har ikke bare tappet samfunnet for verdifulle midler, men hindret og bremset utviklingen i sunne, verdiskapende sektorer.

       Alle næringsoverføringer bør avvikles. Eventuelle politiske mål som det er flertall for, som for eksempel bosettingsmønsteret, søkes løst med generelle, næringsnøytrale politikkinstrumenter. Grunnen til at man i det hele tatt har et næringsliv, er for å skape verdier, og ikke fordi man vil ha en fritidsbeskjeftigelse som skal koste noe.

       Som det fremgår av hovedmålene ovenfor, bør ikke staten drive noen aktiv sysselsettingspolitikk, men arbeide for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Heri inngår et rasjonelt utbygget samferdselsnett hvor først og fremst samfunnsøkonomiske kriterier legges til grunn. Dette betyr at alle samferdselsprosjekter med avkastning over 1 (med klar positiv avkastning) skal iverksettes, men at i utgangspunktet ingen med avkastning under 1 (med svak avkastning) påbegynnes. Dagens samferdselspolitikk er sterkt politisert, og særinteressehensyn teller normalt mer enn samfunnsøkonomiske hensyn. På denne måten får offentlige grunnlagsinvesteringer meget lav avkastning, noe som i realiteten betyr at man sløser bort knappe ressurser med mange positive, alternative anvendelsesområder.

       I arbeidsmarkedet bør staten konsentrerer seg om områder som « bedrer økonomiens virkemåte », og da i særdeleshet om tiltak som bedrer mobiliteten av innsatsfaktorer mellom sektorene. Spesielt er arbeidskraften lite geografisk mobil.

2.9 Velferd

       Norge har en meget stor tilgang på ressurser sammenlignet med andre europeiske land, likevel er ikke vår velstand stor. Målt i kjøpekraft har for eksempel en gjennomsnittlig italiener langt mer til privat forbruk enn en nordmann. Utgiftene til helsevern per innbygger er ikke større enn i mange europeiske land. Det påpekes at mange av godene som fremskaffes av det offentlige ikke gir brukerne den velferdsgevinst det er å kunne velge. Man har et planøkonomisk system hvor kundene må ta til takke med hva de får.

       Hovedforklaringen på det manglende samsvar mellom ressurser og potensiale på den ene siden og velferd på den andre, skyldes hovedsakelig tre forhold. For det første forvaltes store deler av beslutningsmakten av det offentlige, som gjør ressursbruken politisert med til tider ekstremt lav avkastning på investeringene, sågar ofte negativ avkastning. For det andre har politikerne påtatt seg så urimelig mange ansvarsoppgaver og målsettinger. Disse kan hver for seg virke tilforlatelige, men når man har så mange av dem, og de må løses med tildels motvirkende tiltak, blir kostnadene så høye at man bør vurdere om det i det hele tatt er verdt det. Det tredje forholdet skyldes den paranoide jakten etter å utjevne forskjeller. Ikke bare skal man ha inntektsutjevning generelt, men også mellom kjønn, aldersgrupper, regioner, m.v. I debatten har det til og med blitt hevdet at man må ha utjevning innenfor disse gruppene, blant annet er det blitt beklaget at det er så store forskjeller mellom pensjonister! Det stilles et prinsipielt spørsmål om det er riktig å bruke statens maktapparat til å fjerne mangfoldet og den enkeltes tilpasningsfrihet, dessuten stilles det pragmatiske spørsmål om utjevning i det hele tatt er verd alle kostnadene forbundet med det.

2.10 Motkonjunkturpolitikk

       Regjeringen fører en « aktiv motkonjunkturpolitikk » for å redusere dagens arbeidsledighet, men mot strukturarbeidsledighet gjør en slik politikk bare vondt verre idet den sementerer svakhetene i næringslivet. Slike inngrep blir lett politisert, og utsetter politikerne for sterkt press fra særinteresser som de ofte gir etter for. Det bemerkes videre at det er en rekke automatiske elementer i budsjettet som gir ekspansivitet ved lavere aktivitetsnivå.

       Det beklages også at man gjennom skattesystemet har fjernet eller gjort det uattraktivt for borgerne å bygge seg opp privat finanskapital, som ville kunne gjort borgernes konsumbane mer stabil i forhold til inntektsbanen. Dette bremser opp de keynesianske multiplikatorvirkningene av svingninger i det øvrige av økonomien. For vanlige mennesker har de eneste spareformer med anstendig avkastning vært investering i egen bolig, gjennom særlig gunstige skatteordninger for slike objekter. Dette er kapitalformer som vanskelig lar seg realisere, og som øker den enkeltes risiko betraktelig, spesielt i strøk med ensidig og svak næringsstruktur. Dersom man hadde tillatt privat formuesbygging hadde man, ved siden av en rekke positive effekter som lettere egenkapitaltilgang ved oppstart av små foretak, oppnådd større personlig sikkerhet for borgerne og kostnadstunge offentlige stabiliseringstiltak ville vært overflødige.

3. Hovedelementene i representanten Stephen Bråthens alternative opplegg til Revidert nasjonalbudsjett for 1994

       Representanten Bråthen har i sitt alternative opplegg til Revidert nasjonalbudsjett vært seg bevisst at dette ikke er noen fornyet budsjettbehandling, men en korrigering av det vedtatte Nasjonalbudsjett for 1994. Målsettingen med dette forslag har vært å gjennomføre moderate innstramminger i offentlig konsum og overføringer, foreta omprioriteringer i den hensikt å kunne senke arbeidsgiveravgiften og avverge foreslåtte avgiftsøkninger, og sist men ikke minst å få en markert bedre budsjettbalanse enn det som ligger i Regjeringens forslag.

       Det foreslås dessuten betydelige økte bevilgninger til politi- og lensmannsetaten, samt at forsvaret tilføres 160 millioner kroner som kompensasjon for materiell tatt ut av nasjonale mobiliseringslagre for bruk til FN-formål.

       Det vises for øvrig til merknader under de enkelte kapitler foran i denne innstilling og i Innst.S.nr.200 (1993-1994).

       Hovedlinjene i budsjettforslaget er nærmere beskrevet nedenfor.

4. Avgifter

4.1 Formuesskatt

       Regjeringens forslag om økt formuesskatt avvises. Forslaget, som innebærer at høyeste sats i formuesskatten for personlige skattytere økes fra 1,3 til 1,5 %, ville sammen med forslaget om 10 % økning i ligningstaksten for forretningseiendommer, innebåret en skatteskjerpelse på 330 millioner kroner på årsbasis.

4.2 Arbeidsgiveravgiften

       Det foreslås at arbeidsgiveravgiften nedsettes med 2 prosentpoeng i alle arbeidsgiveravgiftssoner med unntak for Finnmark og Nord-Troms som allerede har 0-sats. Forslaget innebærer en lettelse for næringslivet på omlag 3 mrd. kroner på årsbasis.

4.3 Bensin- og autodieselavgiften

       Forslaget om å øke bensinavgiften og autodieselavgiften med 25 øre pr. liter, avvises. Forslaget innebærer en avgiftsskjerpelse overfor bilistene på omlag 800 mill. kroner pr. år inkludert merverdiavgift. Også forslaget om å fjerne dieselavgiftsfritaket for rutebusser avvises. Dette forslaget ville alene medført en avgiftsøkning på omlag 480 mill. kroner på årsbasis. Det tas til etterretning at forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fører til at avgiftsfritaket for busser ikke fjernes nå, men at man kommer tilbake til spørsmålet til høsten.

4.4 Engangsavgift for biler

       Regjeringens forslag om å innføre ekstra luksusavgift på personbiler i mellomklassen avvises. Forslaget innebærer en avgiftsskjerpelse på omlag 60 mill. kroner på årsbasis. Også forslaget om å øke avgiftsnivået for varebiler, busser og campingbiler avvises. Dette forslaget ville medført en avgiftsskjerpelse på omlag 65 mill. kroner på årsbasis.

4.5 Tobakksavgiften

       Regjeringens forslag om en dramatisk økning av avgiften på røyketobakk, avvises. Forslaget ville medført en avgiftsskjerpelse på årsbasis på omlag 240 mill. kroner. Også forslaget fra budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å øke sigarettavgiften med 140 mill. kroner på årsbasis, avvises.

4.6 Emballasjeavgift

       Regjeringens forslag om å utvide området for emballasje- avgifter, avvises. Forslaget vil i første rekke ramme norsk næringsmiddelindustri. Avgiften ville medført en avgiftsskjerpelse på omlag 50 mill. kroner på årsbasis. Det registreres med tilfredshet at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti medfører at det blir flertall for ikke å gjennomføre denne avgiftsskjerpelsen.

4.7 Totalisatoravgiften

       Representanten Stephen Bråthen foreslår sammen med Høyre at den urimelige totalisatoravgiften på hestesport, V6 og DD-spill, reduseres fra dagens sats på 3,5 % til 1 %. Forslaget får flertall, og innebærer en avgiftslettelse på 12 mill. kroner på årsbasis.

4.8 Avgiftsfritak for sikkerhetsutstyr i biler

       Representanten Stephen Bråthen foreslår sammen med Høyre at det innføres en ordning som gir fritak for verdiavgiftsberegning på dyr sikkerhetsteknologi som for eksempel ABS-bremser. Forslaget innebærer en avgiftslettelse på omlag 150 millioner kroner på årsbasis. Forslaget har oppnådd støtte fra et flertall i finanskomiteen.

4.9 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell

       Representanten Bråthen foreslår at den urimelige avgiften som legges på alt radio- og fjernsmatriell, den tidligere NRK-avgiften, avvikles. Forslaget innebærer en avgiftslette på omlag 160 millioner kroner på årsbasis.

Avgiftslettelser i representanten Stephen Bråthens alternativ:

Mill. kr

Arbeidsgiveravgiften reduseres med 2 prosentpoeng i alle soner med

Formuesskatten økes ikke 330

Autodieselavgifsfritaket for busser opprettholdes 150

Bensin- og autodieselavgiften økes ikke 335

Engangsavgiften på mellomklassebiler økes ikke 25

Avgift på røyketobakk økes ikke 140

Emballasjeavgiftens virkeområde utvides ikke 20

Totalisatoravgiften settes ned til 1 % 6

Avgiftsfritak for sikkerhetsutstyr i bil 75

Avgift på radio og fjernsynsmateriell avvikles 40

Sum avgiftslettelser¹ 2601

5. Endrede bevilgninger

Representanten Stephen Bråthens holdning til Regjeringens bevilgningsforslag:

       (Negative tall er reduserte utgifter/økte inntekter)

Representanten Stephen Bråthens egne endringsforslag til Revidert nasjonalbudsjett:

       (Negative tall er reduksjoner/økte inntekter)

Kapittelnavn Endring i RNB

Bistand til Afrika -285.000.000

Bistand til Asia -66.000.000

Multilateral bistand (FN) -190.000.000

Multilateral bistand (internasjonale

    finansieringsinstitusjoner) -171.000.000

Støtte til private bistandsorganisasjoner -120.000.000

Pressestøtte -53.000.000

Politi- og lensmannsetaten +40.000.000

Utlendingsdirektoratet -60.000.000

Lokal næringsutvikling -50.000.000

Kommunale sysselsettingstiltak -110.000.000

Arbeidsmarkedsetaten -75.000.000

Arbeidsmarkedstiltak -40.000.000

Energiøkonomisering -25.000.000

Omstillingstiltak -20.000.000

A/S Sydvaranger -15.000.000

Landbruksetatene -70.000.000

Jordbruksavtalen -1.480.000.000

Statens veger, maskinforvaltningen -175.000.000

Lovfestet momskompensasjon -225.000.000

Ekstraordinære sysselsettingstiltak -1.100.000.000

Sykelønnsordningen -500.000.000

Forsvaret, drifts- og investeringsbevilgning. +21.600.000

Forsvaret, erstatning av matriell +160.000.000

Studieplasser +225.000.000

Tilfeldige utgifter -200.000.000

SND, Utviklingstilskudd -200.000.000

Husbanken, risikofond -260.000.000

Tilbud gjeldssanering i borettslag -30.000.000

Helikopterlandingsplass Værøy -100.000.000

Realfagbygg universitetet i Trondheim -3.000.000

Sum egne endringsforslag -5.077.400.000

       Representanten Stephen Bråthens holdning til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Negative tall: Utgiftsreduksjoner/økte inntekter. Positive tall: Utgiftsøkninger/reduserte inntekter

Forslag til tiltak mill. kroner

Tilskudd til momskompensasjon -275

Tilskudd til regions- og fylkessykehus -100

Nytt bygg Narvik Ingeniørhøyskole -7

Prosjektering høyskolebygg i Haugesund -3

Tilskudd til kollektivtransport i storbyene -36

Kirkelige stillinger -5

Avlastningstiltak for funksjonshemmede +5

Bostøtte for eldre -50

Redusert studielånsrente (lån yngre enn 7 år) -125

Grunnbevilgning FAFO -2

Økt prod.avgift på el.kraft med 0,28 øre/kWh +150

Økt tobakksavgift på sigaretter +70

Miljø og næringstiltak i skogbruket -10

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter -10

Byggeprosjekter, forskyving -50

Forsvaret, matriell +27

NSB's personalsenter -55

Bankenes personalutvikling -5

Ekstra aksjeutbytte -17

Kommunalbanken - utbytte -70

Landbruksbankens fond -80

Televerket, nedbetaling av lån +100

Departementene - generelt kutt -90

Økt antall studieplasser -40

Kommunalt vedlikehold til sikring av kirker -30

Innstramminger i forhold til budsjettforliket -708

6. Samlet budsjettvirkning

       Endringene det er redegjort for ovenfor vil gi følgende samlede tall for representanten Stephen Bråthens alternative opplegg til Revidert nasjoalbudsjett for 1994:

mill. kr.

bokført

Arbeidsgiveravgiften, ekskl. offentlig virksomhet 1.480

Øvrige avgiftsreduksjoner 1.121

Sum skatte- og avgiftslettelser 2.601

Egne utgiftsøkninger 447

Sum reduserte inntekter/økte utgifter 3.048

Egne utgiftsreduksjoner 5.524

Motstand mot økte bevilgninger 484

Innstramming i forhold til budsjettforliket 708

Sum reduserte utgifter/økte inntekter 6.716

Netto utgiftsreduksjon 3.668

Reduserte renter på statsgjeld 95

Bedret budsjettbalanse 3.763