Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.IV (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1994.

oversikt første forrige neste

VEDLEGG 13: Brev til Senterpartiets stortingsgruppe fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 14. juni 1994.

       Viser til brev av 13.6.94 fra Senterpartiets stortingsgruppe Finansdepartementet oversendte spørsmålene til Nærings- og energiministeren for besvarelse. Vedlagt følger hans svar.

Svar:

       Brev til finansminister Sigbjørn Johnsen fra Nærings- og energidepartementet av 13. juni 1994.

Spørsmål fra Senterpartiet vedrørende næringsmiddelindustrien

       Det vises til brev av 13. juni 1994 angående spørsmål fra Senterpartiet vedrørende næringsmiddelindustrien. Når det gjelder spørsmålene 1, 2 og 3 i brev av 12. juni 1994, vises det til departementets svar av 13. juni 1994. Når det gjelder spørsmål 9 i brev av 12. juni, kan følgende tilføyes:

       SND har i sin rapport skissert visse prinsipper for tildeling av støtte. Viktig i denne sammenheng er at tiltakene først og fremst konsentreres om offensive tiltak. Dette omfatter både investeringer i realkapital og bedriftsutvikling. Ordningen bør utformes på linje med SNDs eksisterende ordninger, med vekt på tiltak som bidrar til en rask forbedring av effektiviteten i produksjonsapparatet eller fremskynder viktige bedriftsutviklingsprosesser. Tiltakene bør være forankret i bedriftenes strategi, og det bør stilles krav til egenfinansiering.

1+2.Sammenligning av priser på dette detaljeringsnivået er svært komplisert. Dette bl.a. på grunn av at prisene registreres på ulikt foredlingsnivå. Varene har ulik råvaresammensetning. Stykningsdelene har ulik definisjon (særlig kjøttvarer) og landenes merverdiavgiftssystem og satser varierer landene imellom. Det foreligger ikke tall som er egnet til detaljerte prissammenligninger landene imellom, men som en indikasjon på prisforskjellene kan en nytte vedlagte to tabeller. En som viser forskjeller i produsentpriser for enkelte utvalgte jordbruksvarer i Norge, Sverige og Danmark, og en som sammenligner konsumpriser i de nordiske land for enkelte varegrupper. Sistnevnte er hentet fra OECD rapporten « Purchasing Power Parities and Real Expenditures for Nordic Countires », 1992. Tallene er fra 1990.
3.Departementet er ikke kjent med svenske myndigheters syn på endringer i produsent- og forbrukerpriser på de produkter som nevnes i spørsmål 1 og 2.
4.Det materialet Nærings- og energidepartementet har stilt til disposisjon for SND, er et notat om næringsmiddelindustrien som er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe. Notatet følger vedlagt.*
5.Bedriftene i næringsmiddelindustrien vil til enhver tid måtte tilpasse sine produkter til krav fra myndighetenes side vedrørende næringsinnhold m.v., kundenes krav til produktene og til råvare- og produksjonskostnader. SND har pekt på at bl.a. et endret kostnadsbilde kan medføre behov for å endre råvaresammensetningen i produktene. Dette vil kreve en betydelig utviklingsinnsats i bedriftene. Slike endringer vil måtte skje innenfor de regler som foreligger om næringsinnhold, tilsetningsstoffer m.v. og innenfor markedets krav til produktenes kvaliteter og egenskaper.
6.SND-rapporten beskriver en del utfordringer som næringsmiddelindustrien står overfor. I rapporten heter det at næringsmiddelindustrien har et betydelig omstillingsbehov, uavhengig av tilknytningsform til EU. I rapporten heter det videre at bedriftene i næringsmiddelindustrien er ulike mht. hvor langt de er kommet i omstillingsprosessen og at det også er store forskjeller mht. bedriftenes forutsetninger for å håndtere omstillingsprosessen. Etter SNDs oppfatning er omstillingsbehovene størst innen meieri-, kjøtt- og kornsektoren. Etter SNDs vurdering er det nødvendig med offentlig støtte, slik at omstillingen i bedriftene kan komme raskt i gang. Arbeiderpartiets forslag om å bevilge 200 mill. kroner til tiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Revidert nasjonalbudsjett vil etter Regjeringens syn være et viktig bidrag for å komme i gang med en nødvendig omstilling.
       Som tidligere nevnt har Regjeringen foretatt en foreløpig gjennomgang av rapporten og deler SNDs vurdering om at det er behov for å sette i gang tiltak raskt. Regjeringen vil i løpet av sommeren foreta en grundigere vurdering av rapporten og komme til Stortinget med forslag om tiltak.

*Komiteens anmerkning: Notatet er offentlig tilgjengelig og følger som utrykt vedlegg til innstillingen.

       Produsentpriser i Norge, Sverige og Danmark i februar/mars 1994 (for melk og poteter er det tall for året 1993), NOK.

  Norge 1 Sverige 2 Danmark 3
Okse 38,21 27,82 24,45
Ku 35,95 25,83 20,03
Svin 25,03 14,37 9,74
Kylling   7,47 5,48
Melk 3,45 2,62 2,79
Egg   8,43 8,30
Poteter 1,90 0,64 0,99

Kilder:

Norske tall: Storfe og svin: Norsk Kjøtts avregningspris for 14. mars 1994. Melk og potet: « Totalkalkylen 1994 1994, BFJ.

Svenske tall: Land Lantbruk, nr. 11 18. mars 1994. Svin: Gjennomsnitt for Skanek og Farmek i uke 5 1994. Egg: Jordbruksverkets produsentpriser. Potet « Jordbruksekonomiske meddelanden nr. 2/94 ».

Danske tall: Landsbladet 25. mars 1994. Svin: Land Lantbruk 18. mars 1994, dansk landsnotering i uke 12 med basis pris for vektklasse 50-75,9 kg. Potet: Danmarksstatistikk 3/94 tabell 19.
1Okse, ku og svin er registrert for mars 1994. Kylling og egg. Melk og potet er registrert for året 1993.
2Valutakurs pr. 5/4-94 som er benyttet til omregning til norske kroner: Sv. kr: 0,9273. Okse, ku er registrert for mars 1994. Svin, kylling og egg er registrert i februar 1994. Melk og potet er registrert for året 1993.
3Valutakurser pr. 5/4-94 som er benyttet til omregning til norske kroner: D.kr: 1,1064. Okse, ku, svin, kylling og egg er registrert for mars 1994. Melk og Poteter er registrert for året 1993.

       NB: Det tas forbehold om noe forskjellig klassifisering og ulike system for etterbetaling. (Etterbetaling ligger ikke inne i de norske tallene for kjøtt og egg. System i Sverige og Danmark er ikke kjent.)



oversikt første neste

Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon