Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.1 (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om:


oversikt første" forrige

Tilråding fra komiteen

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 og til det som står framanfor og rår Stortinget til å gjere slike

vedtak:

A. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1995.

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1995. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

   Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,1 % av de første kr 115.000 kr 110.000
0,3 % av de neste kr 295.000 310.000
0,5 % av det overskytende beløp
§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den del av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 239.000 i klasse 0 og 1 og kr 268.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare skatt som nevnt i første ledd med 7 %, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktige som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-3. Skattefrie inntekter

       Inntekter under kr 1.000 er skattefrie. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktige som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 1 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1995 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter § 5 i petroleumsskatteloven, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensningsregelen

§ 5-1. Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 65 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2. Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

-Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,
-inntekts- og formuesskatt til kommunen,
-inntektsskatt til fylkeskommunen, og
-fellesskatt til Skattefordelingsfondet.

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

-Tillegg etter ligningsloven kap. 10,
-skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd,
-særskatt etter § 4-2,
-skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og
-inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 og skatt av slik inntekt.
§ 5-3. Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4. Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5. Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For personer som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd, eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av lov om betaling og innkreving av skatt §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktige etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Rederiselskapers inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskaper som driver salgsvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-2 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være 13,5 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6,5 %.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

B. Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1995.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

I inntektsåret 1995 skal

1.Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
-For personlige skattytere og dødsboer: 5,5, 6, 6,5 eller 7 %
-For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 6, 6,5, 7 eller 7,5 %
-For andre skattytere: 2,5, 3, 3,5 eller 4 %
2.Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være
-For personlige skattytere og dødsboer: 11,5, 12 eller 12,25 %
-For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 12, 12,5, 13 eller 13,5 %
-For andre skattytere: 5,5, 6, 6,5 eller 7 %
3.Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være
-For personlige skattytere og dødsboer: 17,5, 18, 18,5, 19 eller 19,25 %
-For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 18, 18,5, 19, 19,5, 20, 20,5 eller 21 %
-For andre skattytere: 8, 8,5, 9, 9,5, 10, 10,5 eller 11 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

C. Om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1995.

       Med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet § 6 fastsettes:

       For inntektsåret 1995 skal satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet være

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,25 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 8,75 %
-For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 7 %
-For andre skattytere: 17 %

D. Om avgifter o.a. til folketrygda for 1995.

       Med heimel i lov om folketrygd § 16-1 vert fastsett:

I.

       For året 1995 skal folketrygdavgiftene svarast etter følgjande satsar:

1. Trygdeavgift

a)Av pensjon, kår og livrente, og av lønsinntekt og anna personinntekt for skattytar under 17 år og over 69 år, som nemnd i folketrygdlova § 16-2 andre ledd bokstav a: 3,0 %
b)Av lønsinntekt og anna personinntekt som nemnd i folketrygdlova § 16-2 andre ledd bokstav b: 7,8 %
c)Av næringsinntekt og anna personinntekt som nemnd i folketrygdlova § 16-2 andre ledd bokstav c: 10,7 %

       Avgift av næringsinntekt (anna ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekta skal dekkast med tilskot knytt til jordbruksoppgjeret.

       Næringsinntekt er i denne samanhengen inntekt som nemnd i føresegner givne av Finansdepartementet 5. oktober 1970 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med attåtnæringar og skogbruk.

2. Arbeidsgivaravgift

a)Når arbeidstakaren i inntektsåret 1995 er skattepliktig etter skattelova § 24 til ein kommune i Finnmark fylke eller til kommunane Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke (sone V): 0,0 %
       Same satsen skal nyttast for arbeidsgivaravgift av inntekt som vert skattlagd etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.
b)Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune i Troms fylke som ikkje er blant dei nemnde i a første ledd, eller til ein kommune i Nordland fylke, eller til kommunane Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namdalseid, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna i Nord-Trøndelag fylke (sone IV): 5,3 %
c)Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som går inn under § 1 nr. 2 i forskrifter om avgrensing av det geografiske verkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla, fastsett ved kgl. res. av 23. oktober 1992, med unntak av kommune som nemnd under a og b ovanfor (sone III): 6,6 %
d)Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som er peika ut av Kommunaldepartementet i særskilt vedtak eller som går inn under § 1 nr. 3 i kgl. res. av 23. oktober 1992 (sone II): 10,8 %
e)Elles (sone I) skal satsen vera 14,3 %

       Denne satsen skal leggjast til grunn for arbeidsgivaravgift fastsett i kongeleg resolusjon med heimel nedanfor i II, og arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga etter reglane i folketrygdlova § 17-4 tredje ledd.

       Når arbeidstakar nemnd under bokstav a-e frå same arbeidsgivar mottek ytingar i 1995 på meir enn 16 gonger grunnbeløpet i folketrygda, skal det i tillegg til satsane nemnd ovanfor reknast ei særleg avgift etter ein sats på 10,0 % på det overskytande.

3. Tilskot frå kommunane og fylkeskommunane som nemnd i folketrygdlova § 16-4 første ledd

a)I kommunar: 0,0 %
b)I fylkeskommunar: 0,0 %

II.

       Kongen gir reglar om grunnlag og satsar for avgifta etter § 16-1 nr. 1 for visse grupper av trygdetakarar, og om avgifter og tilskot for trygdetakarar som går inn under folketrygdlova §§ 1-2 nr. 2, 1-3 andre ledd og 1-4.

E. Om produktavgift til folketrygda for fiskeri-, kval- og selfangstnæringa for 1995.

       Med heimel i folketrygdlova § 16-1 nr. 2 og 3 vert fastsett:

I.

       I 1995 skal følgjande avgifter til folketrygda dekkjast ved ei produktavgift på førstehandsomsetjinga av fisk, kval og sel, og produkt av desse:

1.Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivande inntekt frå fiske, kval- og selfangst i inntektsåret.
2.Arbeidsgivaravgift på hyre til mannskapen på fiske-, kval- og selfangstfarty.
3.Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskarar, kval- og selfangarar.
4.Avgift til dekkjing av dei utgiftene folketrygda har med stønad til arbeidslause fiskarar, kval- og selfangarar.
5.Avgift til dekkjing av dei utgiftene folketrygda har i samband med ordninga med frivillig tilleggstrygd for sjukepengar til manntalsførde fiskarar, kval- og selfangarar.

II.

       Produktavgifta skal vera 3,4 % for 1995.

       Avgift på omsetjing av råfisk, råfiskprodukt, kval- og kvalprodukt, vert krevd inn av godkjende salslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetjing av råfisk § 3 .

       Kongen gir reglar om innkreving av produktavgifta i selfangstnæringa, jf. lov om folketrygd § 16-1 nr. 2 andre punktum.

Oslo, i finanskomiteen, den 23. oktober 1994.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Reidar Sandal, Per-Kristian Foss,
leiar. ordførar. sekretær.


oversikt første" forrige


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon