B.innst.S.nr.14 (1994-1995)
Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Fiskeri- departementet og Samferdselsdepartementet.

II.  Utdrag fra de enkelte budsjettkapitlene, samt komiteens merknader til disse

Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon

       Forslag til bevilgning for kap. 1060 for 1995 er på 154,6 mill. kroner. Dette er en økning på 21,2 mill. kroner eller 15,9 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994.

       Økingen på kapitlet skyldes bl.a. post 21 Spesielle driftsutgifter der det er foreslått 3,1 mill. kroner i forbindelse med Kystdirektoratets inngåelse av avtale med Statoil om overvåking av havområdene rundt Troll-gassplattformen i Nordsjøen.

       Den vesentligste økningen skyldes post 45 (ny) Store anskaffelser som er foreslått til 20 mill. kroner for 1995. Posten gjelder forslag om opprettelse av en trafikksentral i Oslofjorden. Midlene foreslås nyttet til radarutbygging og instrumentering tilknyttet trafikksentralen, med en total kostnadsramme på ca 49 mill. kroner og med ferdigstillelse i 1996.

       Fiskeridepartementet foreslår at det i 1995 inngås et samarbeid med Miljøverndepartementet om etablering av et senter for marint miljø og sikkerhet i Oslofjorden. Senteret foreslås bygget i Horten, og er planlagt å romme en trafikksentral for Oslo-fjorden og Statens forurensningstilsyns oljevernavdeling.

       Arbeidet med en revurdering av Kystverkets organisasjon er nå gjenopptatt, og vil bli sluttført av Kystdirektoratet i tråd med Hovedavtalen og i samarbeid med Fiskeridepartementet.

       I tråd med Kystforvaltningsutvalgets tilråding arbeides det med utvikling av en meldings- og informasjonsfunksjon for norske farvann, som forutsettes lagt til Kystverket.

       Regjeringen har i arbeidet med statsbudsjettet for 1995 lagt til grunn en gjennomgang av overføringene til private organisasjoner. Fiskeridepartementet har vurdert overføringen til Redningsselskapet i lys av departementets totale budsjettramme, og foreslår med bakgrunn i dette at tilskuddet til Redningsselskapet, post 70, settes til 52,5 mill. kroner for 1995. Dette er en reduksjon på 2,0 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet Erik Fløystad, Johanne Gaup og Magnus Stangeland (lederen), fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil peke på at en effektiv fyr- og lostjeneste og videre oppmerking og utdyping av farleder, er viktige virkemidler i arbeidet for sikker og effektiv sjøtransport.

       Komiteen vil vise til at overgang til større og mer dyptgående fartøyer øker kravene til gode manøvreringsforhold i leder, innseilingsløp i havnebassenget og langs kaier.

       Komiteen ser at dette vil kreve betydelige investeringer framover.

       Komiteen legger vekt på behovet for økt sikkerhet om bord på skip, og spesielt om bord på passasjerferjer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil i denne forbindelse vise til det initiativ som Europaparlamentet tok den 11. oktober 1994 overfor Kommisjonen. Her tas det til orde for bindende regler med minimumskrav til sikkerhetsutstyr, nødprosedyrer, atskilte bildekk og andre sikkerhetsforanstaltninger som vil øke tryggheten til sjøs. Det forutsettes at disse kravene er oppfylt før et skip får adgang til fellesskapets havner. Parlamentet tar videre til orde for en omfattende opprustning av infrastrukturen ved de største havnene innenfor EU-området og økt overvåking og kontroll med skipstrafikken. Dette er etter flertallets mening viktige og nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten til sjøs.

       Komiteen vil understreke behovet for strenge sikkerhetsforanstaltninger til sjøs, og har merket seg at det arbeides med regelverk for dette både i nordisk sammenheng og i EU. Komiteen mener Norge må ha like bindende regler og krav på dette området som andre land uavhengig av tilknytningsform til EU.

       Komiteen mener at sjøtransporten av økonomiske og miljømessige grunner bør kunne øke sin andel av den samlede transportmengden framover.

       Komiteen vil i den sammenheng peke på at en slik utvikling mot økt sjøtransport forutsetter gode og effektive kommunikasjoner mellom havnene og andre framføringssystemer som veg og bane. Komiteen mener dette må tillegges betydelig vekt i årene framover.

       I en rapport utarbeidet med utgangspunkt i NOU 1991:15 Miljøsikkerhet i farledene, konkluderes det med et investeringsbehov på ca 250 mill. kroner, hvorav 180 mill. kroner til tiltak som ikke medfører framtidig vedlikehold. I NOU 1990:29 framkommer et investeringsbehov på 2,3 mrd. kroner for å oppruste de 94 mest næringsaktive havnene til en akseptabel standard.

       Komiteen vil be departementet med utgangspunkt i sikkerhets- og næringsmessige kriterier om å legge fram en totaloversikt og prioritert framdriftsplan for nødvendige tiltak og investeringer i farleder og de viktigste næringsaktive havner.

       Komiteen viser videre til Innst.S.nr.6 (1994-1995) hvor komiteen ber Samferdselsdepartementet i samarbeid med Fiskeridepartementet legge fram et overordnet strategidokument for norsk samferdselspolitikk hvor såvel veg, bane, luftfart og havner ses i en sammenheng.

       Komiteen vil be om at det blir foretatt en slik rullering av Norsk havneplan hvor også virkemiddelbruken blir tatt opp. Komiteen mener en slik vurdering bør komme i etterkant av Stortingets behandling av et overordnet strategidokument for norsk samferdselspolitikk.

       Komiteen vil vise til svar fra departementet i brev av 17. oktober 1994 på komiteens spørsmål angående dekningsgraden for Fedje-sentralen mot nord.

       Komiteen vil be departementet komme tilbake til denne saken - eventuelt i Revidert nasjonalbudsjett våren 1995 - dersom en kommer til at det er behov for en bedring av dekningen for dette området.

       Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om etablering av trafikksentral i Rogaland på et senere tidspunkt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at uttalelser fra faglige instanser, samt politiske vedtak i Kvitsøy kommune og Rogaland Fylkeskommune konkluderer med at trafikksentralen bør legges til Kvitsøy.

       Flertallet er enig i denne vurderingen og ser ikke behov for ytterligere vurderinger hva angår lokaliseringsspørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til nytte/kostanalysen vedrørende trafikksentral for Rogaland som er sendt komiteen.

       Disse medlemmene forutsetter at departementet tar stilling til etableringen av en trafikksentral i Rogaland og lokaliseringsspørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett våren 1995 eller seinest i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Komiteen viser til det verdifulle og nødvendige arbeid Redningsselskapet gjør ved å utføre rednings- og hjelpetjenester langs kysten.

       Komiteen mener bevilgningen til Redningsselskapet bør opprettholdes på samme nivå som i 1994 og går inn for å øke post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 2,0 mill. kroner.

       Komiteen fremmer etter dette følgende bevilgningsforslag på kap. 1060 post 70:

Kap. 1064  Havnetjenesten

       Forslag til bevilgning for 1995 er på 118,0 mill. kroner. Dette beløpet tilsvarer bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994.

       Det foreslås at bevilgningen på de enkelte poster under kap. 1064 Havnetjenesten kan overskrides mot tilsvarende innsparing på andre poster under samme kapittel.

       Det er satt som resultatmål for Havnetjenesten i 1995 at de forutsatte utbygginger og vedlikeholdsarbeider i fiskerihavner og farleder skal gjennomføres i planperioden slik disse er beskrevet i utrykt vedlegg til proposisjonen.

       Post 30 Fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 90 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III 1994 var 88 mill. kroner.

       Post 33 Farleder foreslås bevilget med 20 mill. kroner.

       Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 8 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III 1994 var 10 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med budsjettiltak i forhold til kommunesektoren.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at en i større grad enn tidligere stiller krav til utbygging av havner/fiskerihavner og at disse skal være dokumentert gjennom planarbeid på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Komiteen slutter seg derfor til en slik lokal forpliktende planprosess.

       Komiteen vil understreke at ressursene innen fiskerihavnesektoren må nyttes på de havner hvor det er fiskerirelatert virksomhet. Komiteen vil derfor understreke behovet for å overføre havner - hvor slik virksomhet ikke finnes - så snart som praktisk mulig til de aktuelle kommunene og andre brukere.

       Komiteen er kjent med at det foreligger planer for utbygging og utbedring av prosjekter som bedrer foredlingsgraden og derved også verdiskapningen innen fiskeri. Komiteen ser at dette mange steder kan ha en positiv virkning på sysselsettingen innen bransjen.

       Komiteen mener det vil være riktig å stimulere private og kommunale investeringer gjennom en øket statlig investeringsramme, og vil gå inn for å øke kap. 1064, post 60 Tilskudd til Fiskerihavneanlegg med 8,0 mill. kroner.

       Komiteen fremmer etter dette følgende bevilgningsforslag på kap. 1064 post 60:

       Kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg vil etter dette lyde på 16,0 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil peke på at både nytte/kost og aktiv finansiell medvirkning fra brukere og andre aktører bør tillegges stor vekt når staten skal prioritere medvirkning i prosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at fiskerinæringens betydning og kommunal medvirkning til finansiering av havneprosjekter, må legges stor vekt på ved prioritering av de enkelte prosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til havneanlegg og farleder for å påskynde utbygging av disse oppgavene for å styrke sjøtransporten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå inn for å øke post 30 med 7,0 mill. kroner og post 33 med 15 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til at Fiskeridepartementet har engasjert TØI til å utføre ein kost/nytteanalyse for Stad skipstunnel og at denne skal sluttførast i oktober 1994, og at saka etter dette vil bli lagd fram for Stortinget.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å komme i gang med geologiske undersøkingar og vidare planlegging av Stad skipstunnel.

       Desse medlemmene meiner at behovet og føremålet for denne tunnelen er nok dokumentert og vil alt no gå inn for at det vert løyvd planleggingsmidlar til dette prosjektet i 1995, men vil komme tilbake til den aktuelle sum i salderinga av budsjettet for 1995.

Kap. 1065 og kap. 4065 Fyrtjenesten

       Forslag til bevilgning for kap. 1065 for 1995 er på 192,45 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 7,65 mill. kroner eller 3,8 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994.

       I forbindelse med at moderniseringsplanen av 1990 (MP-90) sluttføres i 1994, er det besluttet at konsekvensene for miljø og sikkerhet skal evalueres. Evalueringen vil bli igangsatt i 1995. Det er ikke aktuelt å foreta ytterligere endringer med hensyn til bemanning o.a. på fyrene før resultatene av evalueringen foreligger.

       Av bevilgningen til post 30 Nyanlegg for 1995 på 9,95 mill. kroner, foreslås 2,5 mill. kroner avsatt til forbedring av seilingssikkerheten for hurtigbåtene, nybygging og utvikling av dGPS, mens den resterende del vil bli brukt til bunnfaste montasjer til erstatning for flytende merker i henhold til MOD-89.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1066 og kap. 4066 Lostjenesten

       Forslag til bevilgning for kap. 1066 for 1995 er på 216,6 mill. kroner. Dette er reduksjon på 0,1 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Forslag til bevilgning for kap. 4066 Inntekter er på 256,6 mill. kroner. Det blir foreslått at post 01 Spesielt kystgebyr skal dekke 100 % av utgiften på kap. 1066 Lostjenesten og at post 02 Alminnelig kystgebyr skal dekke 20 % av fyrtjenestens utgifter, jf. kap. 1065, samt alle statens utgifter til isbrytertjenesten.

       Kystverket har utviklet et nytt losformidlingssystem som vil bli satt i prøvedrift i oktober 1994. Målsettingen er at samtlige loskontorer skal være tilknyttet systemet i løpet av første halvår 1995.

       I brev av 27. oktober 1994 viser Fiskeridepartementet til at det i budsjettproposisjon for 1995, under omtalen av kap. 1066 Lostjenesten blir redegjort for ordningen med Pensjonstilleggsfondet, og at det er aktuelt å fremlegge forslag om en eventuell avvikling av ordningen etter en grundig gjennomgang av saken.

       Departementet opplyser i brevet om at det i denne saken har forekommet en uheldig sammenkopling av to adskilte ordninger vedrørende lospensjoner, og konkluderer med at det ikke var grunnlag for den omtalen som ble tatt inn i St.prp. nr. 1 (1994-1995).

Komiteens merknader

       Komiteen vil komme nærmere tilbake til lostjenesten i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 43 (1993-1994) og tilleggsmelding, St.meld. nr. 11 (1994-1995).

Kap. 1070  Elektroniske navigasjonshjelpemidler

       Forslag til bevilgning for 1995 er på 33,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 13,2 mill. kroner eller 28,2 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994.

       Endringer i bevilgninger skyldes bl.a. reduksjoner på post 30 Nyanlegg Loran-C og på post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C som følge av at de fire norske Loran-C stasjonene vil være klare til å starte drift 1. januar 1995. Fra denne dato forutsettes Decca og Loran-C drevet parallelt i en toårs periode, før Decca fases ut.

       Det foreslås økninger på post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester til dekning av driftsutgifter ved Decca og Loran-C, samt fellesfunksjonene ved Jan Mayen. Økningene skyldes bl.a. at de amerikanske myndighetene fra 1. januar 1995 avslutter sitt engasjement i Nordvest-Europa, og at finansieringen av totaldriften av stasjonen ved Jan Mayen fra dette tidspunktet blir et ansvar for norske myndigheter alene. Regjeringen foreslår at Fiskeridepartementet overtar budsjettansvaret for Jan Mayen fra og med 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det i forslaget til budsjett for 1995 ikke er foreslått bevilgninger til et kontroll- og treningssenter for Loran-C i Bø i Vesterålen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil be departementet komme tilbake til finansiering og framdrift av et eventuelt drifts- og vedlikeholdssenter ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen, og at bevilgninger ses i forhold til eventuelle investeringer som skal gjøres i forbindelse med det norsk-russiske samarbeidet i Barentshavet.

       Flertallet er kjent med at radiodekningen for fiskere i Barentshavet er svært dårlig, og flertallet vil be departementet orientere komiteen om hvordan radiodekningen kan bedres, og kostnaden forbundet med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.209 (1991-1992) hvor det står følgende:

       Disse medlemmene har merka seg at departementet ikke har fulgt opp flertallsinnstillingen og vil understreke at disse medlemmene fortsatt ser det er viktig at drifts- og kontrollfunksjon for det norske Loran-C systemet opprettholdes og videreutvikles ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen.

       Disse medlemmene mener det er svært viktig at utbygging av Decca-stajoner som skal betjene radiosendinger i nordområdene og Barentshavet forseres, da dette vil bedre sikkerheten for fiskeflåten i disse områdene.

       Disse medlemmene ber om at det igangsettes forskning vedr. bruk av Loran-C i et framtidig fangst- og posisjonssystem for fiskeflåten. Dette bør også vurderes i forhold til et framtidig samarbeid med det russiske Chayka- systemet.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om videre framdrift og finansiering til drifts- og vedlikeholdssenter ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen. »

Kap. 1300  Samferdselsdepartementet

       Budsjettforslag for 1995 er på 98,8 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III 1994 var 98,7 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 blir etter dette 0,1 mill. kroner 0,1 %.

       Ny lov om telekommunikasjoner forventes lagt fram høsten 1994. Det arbeides videre med oppfølging av EØS-avtalen, herunder EUs initiativ om videre utvikling av det globale informasjonssystemet.

       Odelstingsproposisjon om ny postlov er under utarbeidelse.

       Omdanningen av Televerket til statsaksjeselskap vil bli fulgt opp. Høsten 1995 vil det bli lagt fram en melding om virksomheten i Televerket AS med datterselskaper.

       Til post 71. Tilskudd til trafikksikkerhetsformål foreslås bevilget 13,3 mill. kroner som tilskudd til Trygg Trafikk. Post 71 er redusert med 1,0 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at de store samferdselsetatene har stor samfunnsmessig betydning, og at de fordelingspolitiske mål for virksomhetene ligger fast.

       Flertallet vil understreke at nødvendige omstillinger ikke må gå på bekostning av ønsket servicenivå, eller føre til økt overtidsbruk, eller innleie av arbeidskraft.

       Flertallet viser til omgjøringen av Televerket til aksjeselskap fra 1. november 1994. Flertallet vil minne om at komiteens flertall la helt klare forutsetninger til grunn for sitt standpunkt. Flertallet ber departementet være spesielt oppmerksomme på at disse forutsetninger forventes oppfylt.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene gikk mot omdanning av Televerket til AS, men ser det som viktig å følge opp de målsettinger som ble lagt bl.a. gjennom vedtak III.

       Disse medlemmene ser med stor uro på de arbeidsplaner som nå er under utarbeiding i Televerket og som legger opp til en klar sentralisering.

       Disse medlemmene viser til at samferdselsetatenes rammevilkår vil fortsatt bli vurdert med tanke på effektivisering og rasjonalisering og vil understreke at en nedgang i antall ansatte ikke må ramme distrikts-Norge eller enkelte deler av landet slik at tjenestene blir dårligere enn i dag.

       Etter disse medlemmenes mening er samferdselsetatene en viktig sysselsettingsfaktor, samtidig som de skal yte like tjenester og lik service til lik pris for alle deler av landet.

       Disse medlemmene vil også bemerke at samferdelsetatenes fullmakter bør være innenfor en slik ramme, at rasjonalisering ikke rammer distrikter eller ansatte uforholdsmessig hardt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil opprettholde fordelingen mellom offentlige tilskudd og egne inntekter i Trygg Trafikk, da organisasjonenes arbeid med å skape gode holdninger til trafikksikkerhet i ung alder er svært viktig. Innføring av ny skolereform vil også medføre nye oppgaver for Trygg Trafikk.

       Disse medlemmene legger stor vekt på det viktige trafikksikkerhetsarbeid som drives i regi av Trygg Trafikk, og vil gå inn for å øke post 71 med 1,2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå inn for å redusere post 70 med 1,2 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for effektivisering i samferdselsbedriftene som kan gi forbrukerne et bedre tilbud til lavere priser.

       Disse medlemmene viser til B.innst.S.nr.14 (1993-1994) og foreslår en fortsatt effektivisering i departementets virksomhet, og vil gå inn for å redusere post 01 med 4,0 mill. kroner og post 11 med 4,0 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at det har tatt uforholdsmessig lang tid med arbeidet med en handlingsplan for funksjonshemmede og ber om at dette arbeidet sluttføres snarest.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet tar sikte på å legge fram en handlingsplan for funksjonshemmede i løpet av året.

       Disse medlemmene forventer at planen vil gi grunnlag for å ta initiativ til mer likeverdige transporttilbud.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Norsk veg- og vegtrafikkplan og Norsk jernbaneplan for perioden 1994-97. Høyres medlemmer pekte på den store usikkerhet som var knyttet til Regjeringens planer om finansiering av ekstrasatsningene Regjeringen hadde til hensikt å gå til ved investeringer i veg- og jernbanesektorene.

       Disse medlemmene peker på at Regjeringen ikke har foreslått noen ekstrasatsning i tråd med Regjeringens løfter. Regjeringen har heller ikke maktet å etablere de forutsetninger den selv la til grunn for å finansiere ekstra investeringer i veger og jernbanens infrastruktur. Disse medlemmene viser til at slike forutsetninger ville vært til stede ved å følge Høyres alternative budsjettopplegg.

Kap. 1301  Forskning og utvikling m.v.

       Budsjettforslaget for 1995 er 67,2 ill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994 var 73,1 mill. kroner. Reduksjonen fra 1994 til 1995 blir etter dette på 5,9 mill. kroner eller 8,1 %.

       Til post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport foreslås bevilget 35,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til 1994 på 6,4 mill. kroner. På bakgrunn av det store antall prosjekter som har vært gjennomført innenfor ordningen over flere år, er det ikke behov for å igangsette like mange nye prosjekter i kommende budsjettermin. Av den totale rammen på 35,2 mill. kroner tas det sikte på å benytte om lag 10 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff m.v.

       Departementets bidrag til forskning og utvikling på samferdselsområdet vil bli videreført, spesielt innenfor feltene miljøteknologi, kollektivtransport og trafikksikkerhet.

       Transportsektoren står for 33,5 % av innenlandske utslipp av CO₂, hvorav luftfart står for 3,8 %, vegtrafikk 23,3 % og sjøtransport 6,1 %. Transportsektoren bidrar med 17,6 % av innenlandske utslipp av SO₂, men står for 58,7 % av NO_x-utslippene. Vegtrafikk og sjøtransport står for hhv. 36,3 % og 20,2 % av NO_<->x utslippene, mens luftfart står for 1,7 %.

       Transportøkonomisk institutt har foretatt framskrivinger av utslippene til luft fra transportsektoren. For vegsektoren viser disse en beskjeden vekst i CO₂-utslippene og sterkt reduserte utslipp av NO_x, kullos og hydrokarboner. Blyutslippene vil forsvinne. For flytrafikken ventes en viss vekst i CO₂-utslippene, mens NO_x-utslippene vil reduseres noe. For skipsfarten ventes en beskjeden vekst i CO₂- utslippene, mens NO_x-utslippene forventes redusert.

       Samferdselsdepartementet har i brev til komiteen orientert om at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for å redusere NO_x ved årsskiftet. Problemene forbundet med vegtrafikkstøy forventes redusert som følge av bl.a. riksveginvesteringene framover.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at komiteen har mottatt brev fra departementet av 19. oktober 1994 om resultatene av de senere års sterke innsats på forskning og utvikling.

       Disse medlemmene viser til at satsingen har gitt et bedre grunnlag for å utvikle en mer miljøvennlig transportplanlegging, at forsøk med å finne alternative drivstoff er i gang, og at det er startet et arbeid for alternative distribusjonsløsninger for bruk av naturgass.

       Disse medlemmene viser videre til at tilskudd til miljøvennlig transport - i noen forsøk - har gitt stor overgang fra personbil, også uten at dette har ført til økte utslipp fra kollektivtransporten. Disse medlemmene er tilfreds med at forsknings- og utviklingsinnsatsen nå ser ut til å gi konkrete bidrag til å utvikle en mer miljøvennlig transport.

       Disse medlemmene viser til at EØS-avtalen har medført at Norge nå innfører en ny miljø- og sikkerhetskontroll på biler. Disse medlemmene har merket seg at Statens vegvesen forventer at kontrollopplegget vil føre til en bilpark med mindre utslipp og økt sikkerhet. Disse medlemmene vil understreke behovet for fortsatt å redusere miljøforurensningen fra kjøretøy, parallelt med arbeidet med å styrke den kollektive andel av trafikken.

       Komiteen viser til de miljøproblemer som piggdekk og salting forårsaker.

       Komiteen vil be Regjeringen vurdere initiativ for å redusere bruken av piggdekk og salting. En omlegging forutsettes å ivareta trafikksikkerheten og hensyn til de ulike trafikale forhold i landet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på den betydelige nedgangen som er foreslått i tilskuddene til rasjonell og miljøvennlig transport. Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp, og transport er en hovedkilde til miljøskadelig utslipp. Disse medlemmene vil vise til at vi derfor må bestrebe oss på å skape et transportsystem som er miljøvennlig. For å få dette til må vi styrke forskning og utvikling av miljøvennlig transport.

       Disse medlemmene viser til de miljøproblemer som piggdekk forårsaker, spesielt i tettbefolkede områder. Disse medlemmene henstiller til Regjeringen om å ta initiativ til et forsøk med piggdekkforbud i Oslo og Akershus. Disse medlemmene støtter videre at det gis midler til forsøk med friksjonsdekk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå inn for å øke post 70 med 3,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en målrettet forskning og et tettere samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer og forskningsvirksomheter, for på denne måten bedre å utnytte tilgjengelig forskningskompetanse og kapasitet.

       Disse medlemmene vil gå inn for å redusere post 21 med 3,0 mill. kroner, post 51 med 2,0 mill. kroner, post 60 med 1,0 mill. kroner og post 70 med 4,0 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå inn for å øke post 70 med 8,0 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1310 og 4310  Flytransport

       Budsjettforslaget for 1995 er 430,0 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994 var 393,5 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 blir etter dette 36,5 mill. kroner eller 9,3 %.

       Til post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter foreslås avsatt 280,0 mill. kroner i direkte statstilskudd til innenlandske flyruter. Dette er en reduksjon på 3,5 mill. kroner eller 1,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Tilskuddsbeløpet til Widerøes Flyveselskap AS for 1995 er m.a. basert på de samme kortbaneflyplassene som i 1994.

       For 1995 foreslås 150 mill. kroner til post 71 Kjøp av flytransporttjenester. Beløpet tilsvarer B.innst.S.nr.III 1994 på helårsbasis. Finansieringsgrunnlaget vil sikres gjennom en seteavgift som vil bli innkrevet i samsvar med behovet for flyrutekjøp.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at tilskuddet til Widerøes Flyveselskap fastlegges i tilskuddsforhandlingene mellom selskapet og departementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, merker seg at departementet avsetter 150 mill. kroner for 1995 til kjøp av flytransporttjenester på ruter hvor selskapene ikke finner det lønnsomt å opprettholde et tilfredsstillende tilbud.

       Flertallet forutsetter at departementet følger nøye med selskapenes ruteplaner, slik at ikke tilbudene til distriktene forverres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har merket seg at når det gjelder prøvedrift på Leirin og eventuell statlig overtakelse av kortbaneflyplassene, vil departementet komme tilbake til dette i den bebudede stortingsmeldingen om regional luftfart.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at de i Innst.S.nr.205 (1992-1993) gikk mot å forlenge prøvedriften på Leirin. Disse medlemmene tar til etterretning at forlenging av prøvedriften vil bli evaluert i den bebudede stortingsmelding om regional luftfart, og at prøvedrift vil bli forlenget inntil denne melding er behandlet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at tilskuddsforhandlingene mellom staten og Widerøe er avsluttet og at tilskuddet er redusert i forhold til flåteplanen som er godkjent av departementet. Ifølge brev fra Widerøe til departementet av 4. oktober 1994 er konsekvensen av redusert tilskudd at vinterrutene for Widerøe kun gjelder fram til 1. januar og at det ligger an til reduksjon av ruteprogrammet for resten av vinteren.

       Disse medlemmene er av den oppfatning at dagens ruteprogram må opprettholdes og vil be departementet medvirke til dette, og evt. komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for et rasjonelt flyruteopplegg med gode tilbud til forbrukerne. Disse medlemmene viser til at det pr. oktober 1994 ikke ser ut til å være benyttet midler over kap. 1350 post 71.

       Disse medlemmene vil gå inn for å redusere post 70 med 5,0 mill. kroner og post 71 med 25,0 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene vil i samsvar med forslag om reduksjon på kap. 1310 post 71, gå inn for tilsvarende reduksjon under kap. 4310 post 70, og foreslår:

Kap. 1311  Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

       Budsjettforslaget for 1995 er på 120,3 mill. kroner. Dette er en økning på 0,5 mill. kroner eller 0,4 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Tilskuddet skal nyttes i henhold til eksisterende driftstilskuddsordning for kortbaneflyplassene. Tilskuddsbeløpet er basert på samme antall flyplasser som i 1994. I tillegg er det satt av midler til refusjon av utgifter som Værøy kommune vil få til helikopterlandingsplass, basert på at denne må behandles likt med det ikke-statlige kortbanenettet. Framtidig drift og investering vil bli nærmere omtalt i stortingsmelding om statens engasjement i regional luftfart.

9.1  Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

10.  Kap. 1312  Oslo Hovedflyplass AS

       Forslaget til lånebevilgning for 1995 er 1.100 mill. kroner.

       Det er for 1994 innvilget en låneramme på 805 mill. kroner.

       Det foreslås videre gitt tilsagn om lån fra staten på inntil 3.000 mill. kroner for 1996. Det samlede lånebehov for Oslo Hovedflyplass AS er anslått til totalt 9.100 mill. kroner.

       For 1993 og 1994 har Oslo Hovedflyplass AS og NSB Gardermobanen AS fått bevilget lån fra staten.

       Etter flertallsmerknad i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) har Samferdselsdepartementet i samråd med Finansdepartementet vurdert om selskapene skal gis anledning til å låne i det private finansmarkedet, helt eller delvis, i 1994 mot tilbakebetaling i 1995. I proposisjonen blir det vist til at finansmarkedet vil kunne oppfatte en slik ordning som en statsgaranti, noe som ville være brudd med de forutsetninger som er lagt til grunn fra Regjeringen og Stortinget når det gjelder lånefinansieringen.

       Det er både selskapenes og Samferdselsdepartementets oppfatning at det på lang sikt vil være gunstig for selskapene å ha staten som långiver.

       Den totale kostnadsrammen for flyplassen på 11.400 mill. 1992-kroner, nå prisomregnet til 11.900 mill. 1995-kroner, fastholdes. I tillegg kommer renter på lånet fra staten.

10.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til befaring 14. oktober 1994 på flyplassområdet, og til oppdatering på prosjektet.

       Komiteen ser det som viktig at informasjon til berørte vektlegges, og vil understreke at det så langt det er mulig søkes oppnådd samarbeidsløsninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er tilfreds med at utbyggingen av hovedflyplassen ser ut til å følge de forutsatte tidsplaner og kostnadsrammer.

       Trafikkutviklingen bekrefter behovet for en ny og moderne hovedflyplass for Oslo-området, og prosjektet har så langt gitt bidrag til arbeidsplasser og kompetanseutvikling for norsk næringsliv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser at et prosjekt av et så stort omfang vil måtte gi konflikter mellom utbygger på den ene siden og folk som blir berørt og lokale myndigheter på den andre. Ulike interesser og behov vil måtte stå mot hverandre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk inn for for en redusert utbygging av Gardermoen, som også ville ført til færre konflikter i lokalmiljøet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gikk imot å bygge ut Gardermoen til hovedflyplass for Oslo-området og gikk i stedet inn for delt løsning med Fornebu og Gardermoen i samtrafikk.

       Disse medlemmene har akseptert at flertallet hadde et annet standpunkt, og at arbeidet med utbyggingen på Gardermoen nå er startet opp. Det er derfor nå ikke aktuelt å gå imot den foreslåtte lånebevilgning.

       Disse medlemmene vil peke på nødvendigheten av å legge større vekt på berørte innbyggere og miljøet i den videre utbygging.

       Disse medlemmene mener det er viktig med god informasjon til innbyggerne i Gardermoen-området. Det bør være en selvfølge at folk som må flytte fra hjemmene sine på grunn av flyplassutbyggingen ikke skal lide økonomisk overlast. De må få dekket kostnadene ved gjenanskaffelse av bolig og eventuelle ekstra boutgifter i flytteperioden fullt ut.

       Disse medlemmene vil understreke at miljøkravene, herunder kildesortering, blir fulgt opp i det videre arbeidet.

       Komiteen er opptatt av at målet om 50 % kollektivandel til flyplassen nås. I denne sammenheng står utviklingen av Gardermobanen helt sentralt, og det er viktig at tilgjengeligheten til banen blir vektlagt av både lokale og sentrale myndigheter.

11.  Kap. 2450 og 5450 Luftfartsverket

       Luftfartsverkets budsjett for 1995 er ført opp med driftsinntekter på i alt 2.358,1 mill. kroner. Dette er en økning på 318,5 mill. kroner eller 15,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Flytrafikken over norske lufthavner økte i 1992 med 6,7 %. Det totale antall passasjerer (kommet og reist) var 18,6 millioner. Utviklingen så langt i 1994 viser fortsatt sterk vekst. I første halvår var økningen i antall passasjerer 11,3 % i forhold til samme periode i 1993.

       Forslaget for 1995 er basert på en volumvekst i luftfartsavgifter på 2,8 %. For gebyrene er regnet med uendret volum. Det legges opp til en gjennomsnittlig økning i satsene for luftfartsavgiftene på 1,5 %. For gebyrene legges det ikke opp til endring av satsene. Det legges nå opp til at de nye regulativene trer i kraft ved budsjetterminens begynnelse, dvs. 1. januar, mot hittil 1. november året før budsjetterminen.

       Driftsutgiftene øker med 11,1 % i forhold til St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       Imidlertid vil driftsutgiftene i 1994 bli ca 100 mill. kroner høyere enn budsjettproposisjonens tall, og forslaget for 1995 innebærer derfor i realiteten en nominell økning på 15 mill. kroner eller 1,3 %. Justert for lønns- og prisstigning innebærer dette en tilnærmet nullvekst.

       I forhold til dette er produktivitetsveksten i 1995 beregnet til 5,0 %.

       Som overskuddskrav for Luftfartsverket legges til grunn 21,0 mill. kroner.

       I budsjettforslaget er det foreslått 1.101,0 mill. kroner til investeringer, hvorav 522,0 mill. kroner er knyttet til hovedflyplassen. Av beløpet på 522,0 mill. kroner utgjør 350,0 mill. kroner erstatninger til Forsvaret, 117,0 mill. kroner er privat grunnerverv og 55,0 mill. kroner er tilbakebetaling av Oslo Hovedflyplass ASs forskuttering i 1994.

       I 1995 foreslås igangsatt nye terminalbygg i Tromsø og Evenes og nytt radaranlegg i Tolga og Åseral. Ellers går avsetningene på investeringsbudsjettet til igangværende prosjekter.

       Luftfartsverkets budsjett har vært behandlet av Luftfartsverkets styre i møte 29. juni 1994. Det er ikke prioritetsmessig avvik av betydning mellom styrets og departementets budsjettforslag.

11.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil be om at Stortinget gis en orientering på en egnet måte om evalueringer som er eller vil bli foretatt i forbindelse med Luftfartsverkets overgang til forvaltningsbedrift.

       Komiteen vil peke på at det ved utvidelser og nybygg av terminaler ved lufthavnene bør legges vekt på rimelig og nøktern standard.

       Komiteen ser positivt på at opptaket av flygerlederaspiranter i 1994 har økt med 50 % i forhold til tidligere.

       Komiteen har merka seg at arbeidet med å skille flykontrolltjenesten ut som eget eget selskap er innstilt.

       Komiteen er for sin del kritisk til den løsningsmodell som ble utredet vedrørende flykontrolltjenesten.

       Komiteen vil dessuten peke på at framtidige lønns- og arbeidsavtaler må inngås etter de allmenne retningslinjer som gjelder innen arbeidslivet og for andre yrkeskategorier i staten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tidligere pekt på at den nye organiseringa av Luftfartsverket som ble innført 1. januar 1993, burde være et tjenlig utgangspunkt for en effektiv drift av luftfartstjenestene. Disse medlemmene viser til at Luftfartsverket har anslått en effektivitetsgevinst over tid til mellom 5-10 % målt i antall årsverk. Disse medlemmene har imidlertid merka seg at nye oppgaver av forskjellig art innen Luftfartsverket medfører at netto årsverk endrer seg lite.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merka seg at tilbudet på det norske innenriksmarkedet økte betydelig etter dereguleringa 1. april 1994. Flertallet ser det som positivt at tilbudet på de mindre trafikkerte strekningene er opprettholdt på om lag samme nivå som tidligere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at dereguleringa har ført til et bedre flytilbud og flere seter med rabatt for trafikantene.

       Disse medlemmene viser til at passasjertallene for første halvår 1994 sammenlignet med første halvår 1993, ikke gir grunnlag for å hevde at dereguleringa i seg sjøl er årsak til økningen i passasjertrafikken. Disse medlemmene antar at andre forhold som f.eks. høyere økonomisk vekst og større aktivitet i næringslivet kan og medvirke til at trafikken øker.

       Disse medlemmene vil med henblikk på miljøsituasjonen be om at Regjeringa følger utviklinga nøye.

       Disse medlemmene viser til at departementet i brev av 20. oktober 1994 ikke kan si hvorledes avgiftsendringene vil slå ut for de ulike flytyper og luftfartsselskaper da strukturen på avgiftsregulativet for 1995 ikke er endelig fastlagt.

       Disse medlemmene er opptatt av at avgiftsendringer og eventuelle endringer på gebyrer ikke medfører uheldige konsekvenser for de mindre flyselskapene.

       Disse medlemmene har merka seg at Regjeringa i salderingsproposisjonen seinere i høst vil komme nærmere tilbake med vurdering av ulike spørsmål knytta til miljøavgifter på luftfart.

       Disse medlemmene vil avvente Regjeringas vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at det er økning i flytrafikken også på de strekningene som ikke har fått et bedre rutetilbud som følge av dereguleringen. Dette har ført til kapasitetsproblemer på enkelte ruter mellom Sør- og Nord-Norge og internt i den nordlige landsdelen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en seteavgift på flyruter i Sør-Norge som skal kompensere for fjerning av fritak for drivstoffavgift for fly og for å stimulere til økt bruk av alternativer for transport som er mer miljøvennlig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet i brev av 20. oktober 1994 ikke kan si hvorledes avgiftsendringene og eventuelle gebyrendringer vil slå ut for de ulike flytyper og luftselskaper. Flertallet er kjent med at den ikke-erhvervsmessige delen av luftfarten og skoler som driver utdanning til sertifikat og bevis, har fått betydelige og urimelige avgiftsøkninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at luftfartsavgiftene i Norge fortsatt er blant de høyeste i Europa. Dette fører til at avgiftskostnadene utgjør en større andel av flyselskapenes driftskostnader enn i andre land. Med åpningen av den frie konkurransen i luftfarten, er det helt nødvendig å gi norsk luftfart rammebetingelser som gjør denne konkurransedyktig.

       Disse medlemmene viser til effektiviseringen i Televerket som har medført reduserte og mer konkurransedyktige priser overfor brukerne. Det har vært en betydelig økning i lufttrafikken utover forutsetningene for avgiftshevningene foretatt for 1994. Disse medlemmene forventer at Luftfartsverket bestreber seg på å oppnå mer konkurransedyktige tjenester.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere Luftfartsverkets pris- og avgiftspolitikk, med hensyn til en bedre fordeling og til konkurransedyktighet for brukerne av Luftfartsverkets tjenester. »

       Disse medlemmene forventer at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1995.

       Disse medlemmene understreker betydningen av høyt kvalitetsnivå, god regularitet og konkurransedyktige kostnader i Luftfartsverkets tjenester. Disse medlemmene ber departementet organisere Luftfartsverket på en slik måte at regularitet blir et hovedmål for Luftfartsverkets tjenester.

       Disse medlemmene mener at Luftfartsverkets produktivitet er for lav og at det må settes større krav til effektivisering av virksomheten.

       Disse medlemmene vil gå inn for at driftsutgifter (post 24) bør reduseres med 90,0 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene foreslår videre:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en forsøksordning med regional styringsmodell for Bergen lufthavn, Flesland. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om de større norske lufthavnene kan gjøres om til aksjeselskap med privat medeierskap. I første omgang bør dette gjelde Bergen lufthavn, Flesland. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om Luftfartsverket kan omdannes til aksjeselskap. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke CO_2/NOx-avgift på 100 kroner pr. sete på rutene mellom Oslo og Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt på ruter mellom Stavanger og Kristiansand. Begrunnelsen for denne avgiften er at fly er den mest forurensende transportformen og at utslipp i høyere luftlag er mer skadelig enn på bakkenivå.

       Dette medlemmet viser til den målsetting komitéflertallet hadde i innstilling til Norsk luftfartsplan 1993-97 om å redusere etterspørselen etter og bruken av flytransport.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk mot dereguleringa av lufttrafikken på innenriksmarkedet. Dereguleringa har ført til økt antall avganger på strekninger mellom de større byene i Sør-Norge og mens jernbanen taper passasjerer, øker de på flyrutene på de samme strekninger. Dette er i klar konflikt med samferdselskomiteens målsetninger i norsk luftfartsplan.

       Det er også en tendens til svekket rutetilbud i distriktene hvor det ikke er alternativ til fly.

       Dette medlemmet mener derfor at dereguleringa har fått de uønskede virkninger som det var grunn til å frykte. For oppfølging av disse virkninger viser dette medlemmet til Dok.nr.8:40 (1993-1994) om tiltak mot økende forurensing fra flytrafikken som en følge av dereguleringa, som ligger i komiteen.

       Dette medlemmet ser med undring på at lønnsutgiftene i Luftfartsverket er sterkt stigende etter at den nye organisasjonsmodellen er satt ut i livet. Det er tydelig at etaten ikke evner å ta ut den effektiviseringsgevinst som var målsettinga. Mye tyder på at det har skjedd en stor vekst i toppen av organisasjonen, også regionalt med et sterkt økende sjefsnivå. Dette medlemmet ser det som nødvendig at det tas en gjennomgang av stillingsutviklinga på toppnivå sentralt og regionalt i Luftfartsverket.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot deregulering av flytrafikken allerede fra 1. april 1994.

       Disse medlemmene er klar over at omleggingen har ført til økt flytilbud på de mest trafikkerte strekningene. Samtidig opplever imidlertid en del passasjerer i distriktene at tilbudet deres er blitt dårligere.

Kap. 1320-23 Vegformål. Hovedlinjer

       For 1995 er det foreslått 9.729,2 mill. kroner til vegadministrasjon, drift av statens veger m.v., statens veganlegg og tilskudd til fylkesveganlegg (kap. 1320-1323).

       Bevilgning B.innst.S.nr.III 1994 var 9.648,7 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 er 80,5 mill. kroner eller 0,8 %.

       Forslaget til prioritering mellom administrasjon, drift, anlegg og fylkesveger følger i hovedsak prioriteringen i St.meld. nr. 34 (1992-1993) NVVP 1994-97. Summen av bevilgning i 1994 og foreslått totalramme for 1995 er ca 850 mill. kroner lavere enn det som tilsvarer halvparten av rammen i NVVP 1994-97. Den lavere rammen må særlig ses i sammenheng med at den generelle økonomiske utvikling og statens budsjettsituasjon gjør et noe strammere opplegg nødvendig i 1995.

       Innenfor foreslått ramme for 1995 er investeringene spesielt prioritert.

       Utviklingen i vegtransportforholdene i de senere årene må generelt ses i sammenheng med følgende forhold:

       På grunn av aksellastsituasjonens betydning for næringslivets transportkostnader legger Regjeringen vekt på å føre en ekspansiv politikk på dette området, til tross for at det medfører høyere vedlikeholdskostnader.

       Blant annet som et resultat av omfattende tiltak for å bedre trafikksikkerheten har det vært en klar nedgang i ulykkesrisikoen. Fra 1984 tom. 1993 gikk ulykkesrisikoen ned med ca 20 %. Antall personer drept eller skadd økte med ca 1 % fra 1992 til 1993. Det har imidlertid vært en markert nedgang i omfanget av de alvorligste trafikkulykkene, med en nedgang i antall drepte på 14 % fra 1992 til 1993.

       Ulike miljøtiltak har ført til at antallet personer plaget av vegtrafikkstøy og luftforurensning er vesentlig redusert de siste årene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.232 (1992-1993) ba en samlet komité departementet videreføre en utredning og vurdering med sikte på et eventuelt to-delt vegnett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i årets trontaledebatt ble det opplyst at Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av stortingsmeldingen om kommunestrukturen, også vil foreta en vurdering av funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåene.

       Flertallet ber departementet medvirke til at en slik to-deling blir vurdert i den sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak hvor to-deling av vegnettet vurderes. Saken bør sendes berørte parter til høring. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for et lavere tempo i investeringene til stamveger og riksveger og vil komme tilbake til dette under investeringene til de enkelte fylker.

       Disse medlemmene vil vise til at opptak av gang- og sykkelveger til riksveger vil føre til økt behov for midler til vedlikehold av disse.

       Disse medlemmene vil også peke på viktigheten av at det fortsatt arbeides aktivt med trafikksikkerhet og miljøproblemer innenfor vegtrafikken.

       Medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er et økende nybilsalg.

       Disse medlemmene vil se det som viktig at en del av den eldste bilparken blir kondemnert. Disse medlemmene vil derfor gå inn for en tidsavgrenset øking av vrakpanten.

       Disse medlemmene har merka seg at bevilgningene til fylkesveger under kap. 1323 foreslås redusert og vil foreslå å øke disse bevilgningene, da det fortsatt gjenstår store oppgaver på dette området.

Kap. 1320 og 4320 Vegadministrasjon

       Budsjettforslaget for kap. 1320 for 1995 er på 1.447,9 mill. kroner. Økningen er 2,6 mill. kroner eller 0,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Summen av bevilgning 1994 og forslaget for 1995 utgjør 51,1 % av rammen i NVVP 1994-97. Den høye oppfølgingsprosenten må ses i sammenheng med at vegplanrammen ikke er korrigert for ekstra utgifter som er kommet i de årlige budsjetter. Merutgiftene er delvis dekket av inntektsøkninger på kap. 4320.

       Samferdselsdepartementet foreslår at Statens vegvesen gis mulighet til å endre antall stillinger innenfor rammen av gitt bevilgning, i likhet med det som allerede gjelder for forvaltningsbedriftene under Samferdselsdepartementet. Videre foreslås at Statens vegvesen for en prøveperiode på 3 år fom. 1. januar 1995 gis fullmakt til å opprette stillinger i gruppe I innenfor rammen avgitt bevilgning.

       Budsjettforslaget for kap. 4320 for 1995 er på 166,9 mill. kroner. Økningen i forhold til B.innst.S.nr.III er 22,7 mill. kroner eller 14,2 %. Økningen gjelder i hovedsak at post 02 Diverse gebyrer er økt med 5,7 % eller 6,5 mill. kroner. Anslaget legger til grunn det nye opplegget for føreropplæring og førerkort klasse B.

       Videre er post 04 Kontrollgebyrer økt med 40,6 % eller 13,1 mill. kroner. Gebyrinntektene ved hallkontroll av tunge kjøretøyer er basert på at biltilsynet får 65 % av tungbilparken til kontroll.

       Vegadministrasjonen tilføres i årene framover nye oppgaver, bl.a. som en følge av EØS-avtalen. Det er viktig at disse oppgavene blir tilfredsstillende gjennomført uten at vesentlig nye ressurser blir tilført.

Komiteens merknader

       Komiteen vil gå inn for å redusere kap. 1320 post 01 med 40,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1.

       Komiteen fremmer etter dette følgende bevilgningsforslag på kap. 1320 post 01:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, går videre inn for å redusere kap. 1320 post 11 med 10,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1.

       Komiteens flertall fremmer etter dette følgende bevilgningsforslag på kap. 1320 post 11 (og som vil utgjøre innstillingen):

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå inn for å redusere post 11 med 40 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1, som utgjør en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til flertallsinnstillingen, og foreslår:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig at Statens vegvesen gis myndighet til å endre antall stillinger innenfor rammen av gitt bevilgning, men vil forutsette at dette ikke fører til store reduksjoner i antall sysselsatte i de enkelte fylker. Flertallet viser også til Innst.S.nr.184 (1993-1994) hvor komiteens flertall sier følgende:

       « Flertallet vil be om at det legges til rette for at det i enkelte fylker er en « grunnstamme » av mannskap og maskiner. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til vedtaket om omorganisering av Statens vegvesen. Disse medlemmene mener intensjonene med denne organisatoriske endringen var å effektivisere dagens virksomhet. Disse medlemmene mener derfor det i den videre prosessen må forventes en effektivisering innenfor vegadministrasjonens budsjett.

       Disse medlemmene ber departementet vurdere en lettelse i regelverket som muliggjør bruk av personlige skilt på privatbil. En eventuell slik endring må ikke få budsjettmessige konsekvenser.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å redusere bevilgningene til statens veganlegg under kap. 1322 post 30 med 200 mill. kroner, og til Sosialistisk Venstrepartis forslag ved behandling av Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97, der partiet gikk inn for å redusere bevilgningene til vegadministrasjon med 200 mill. kroner i perioden. Dette innebærer et kutt på 50 mill. kroner pr. år.

       Komiteen viser til tidligere komitémerknader vedr. trafikksenteret i Midt-Troms og den kommende evaluering av Våler og Kristiansand, og vil komme tilbake til eventuelle bevilgninger i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett våren 1995.

Kap. 1321 og 4321  Drift av statens veger m.v.

       Budsjettforslaget for 1995 for kap. 1321 til drift og vedlikehold av statens veganlegg er 3.624,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 95,1 mill. kroner eller 2,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Summen av bevilgningen for 1994 og forslaget for 1995 gir en oppfølgingsprosent i forhold til NVVP 1994-97 på 46,1 %.

       Innenfor rammen for 1995 vil det være nødvendig å prioritere enkelte tiltak noe sterkere enn det som opprinnelig var forutsatt i St.meld. nr. 34.

       Fra og med 1. januar 1995 overtar Statens vegvesen ansvaret også for drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegene langs riksvegnettet. Det er avsatt 70 mill. kroner til dette formålet i 1995, mot forutsatt 50 mill. kroner i St.meld. nr. 34. I tillegg foreslås det avsatt 16,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og 20 mill. kroner til tiltak innenfor turisme.

       Det legges opp til å opprettholde ferjetilbudet fra 1994. For ferjedriften er tilskuddsbehovet basert på at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 1,5 % fra 1. januar 1995. Vegdirektoratet tar sikte på å starte opp forsøk med anbud i ferjedriften i løpet av 1. halvår i 1995, og i første omgang i samband over Boknafjorden i Rogaland. Iverksetting vil imidlertid avhenge av at det kan oppnås avtale om disponering av ferjer til formålet.

       Vegdirektoratet tar sikte på at vurdering av generelle anbudsordninger vil foreligge innen utgangen av 1995.

       Det er nedsatt et utvalg for å vurdere sammenhengen mellom oppgradert redningsutstyr og bemanning på ferjene.

       Vegdirektoratet foreslås i 1995 å kunne gi tilsagn om statsgaranti inntil 55 mill. kroner for 2. prioritets lån til nybygging, anskaffelser av brukte ferjer og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift. Totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar skal ikke overstige 625 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet i NVVP 1994-97 mener vedlikeholdet er stramt prioritert og at denne prioriteringen kan føre til at det kan bli vanskelig å opprettholde vegkapitalen.

       Komiteen har videre merket seg at departementet i årets budsjett opplyser at vegvedlikeholdet er om lag tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen. Departementet uttaler videre at dekkestandarden ventes å være dårligere ved inngangen av 1995 enn den var ved inngangen til 1994, og at standarden på enkelte vedlikeholdstiltak kan bli redusert sammenlignet med de siste årene.

       Komiteen vil uttale sterk bekymring over muligheten for at vegkapitalen ikke opprettholdes og at vegstandarden senkes. Komiteen ber departementet om å få utarbeidet parametere for vegvedlikehold slik at vedlikeholdet av vegene blir mer målbart og kontrollerbart.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at departementet i et svar til komiteen opplyser at antall maskiner er redusert for de fleste maskingruppene i perioden 1983-93. For enkelte maskingrupper er reduksjonen omkring 40 %. Videre opplyses det at gjennomsnittsalderen har vært jevnt økende, og at det foreslåtte investeringsnivået vil gi en ytterligere økning i gjennomsnittsalderen.

       Flertallet vil understreke betydningen av at Vegvesenet fungerer som et korrektiv til private entreprenører, og at en derfor må opprettholde en tjenlig maskinkapasitet.

       Flertallet har merka seg at departementet i et svar til komiteen opplyser at Statens vegvesen overhodet ikke har benyttet seg av muligheten til å kjøpe anleggsmaskiner dekket over de enkelte veganlegg. Flertallet vil be departementet peke på overfor Statens vegvesen den mulighet til å forbedre maskinparken som ligger her.

       Komiteen viser til problemer med hensyn til effektiv disponering av riksvegferjemateriellet sist sommer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan få politisk styring med disponeringen av ferjemateriellet med sikte på å få optimal utnyttelse til fordel for trafikantene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre en disponering av ferjemateriellet som gir en optimal utnyttelse til fordel for trafikantene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at det fortsatt er stort behov for opprusting av ferjeflåten og vedlikehold av ferjeleier, samt å opprettholde rutetilbudet. Disse medlemmene vil vise til komiteens merknader om vedlikehold av statens veger, og vil gå inn for å øke post 23 med 45 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene vil understreke at bevilgningene til vegvedlikehold allerede er for lave, spesielt på fylkesveger.

       Disse medlemmene forutsetter at evt. liberalisering av håndtering av telerestriksjoner i framtida følges opp med betydelige økninger i bevilgninger til vegvedlikehold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flertallet på Stortinget valgte enn annen løsning for « det nye vegvesenet » enn det Høyre mente var den riktige. Høyres medlemmer viste den gangen til Econ-rapporten som konkluderte med at det var full konkurranse på alle områder innen vedlikehold - muligens med unntak for asfalt. Disse medlemmene mener at en ved å utnytte denne konkurransesituasjonen kunne spare betydelige beløp. Disse medlemmene mener at det kunne en best ha oppnådd ved å organisere Statens vegvesen på en annen måte enn det flertallet valgte. Disse medlemmene vil peke på at det også ble brukt argumentasjon om effektivisering for den modell flertallet valgte. Disse medlemmene mener valg av modell ikke bør redusere effektiviseringspotensialet.

       Disse medlemmene vil gå inn for å redusere post 23 med 300 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene vil peke på at redusert aksellast/totalvekt i forhold til maksimal tillatt vekt, fører til betydelig fordyrelse av transporten. Disse medlemmene viser til at Vegdirektoratet har beregnet at det sannsynligvis vil være lønnsomt å oppheve alle telerestriksjoner på riksvegene og at næringslivet ved det vil få betydelig reduserte transportkostnader.

       Disse medlemmene vil videre peke på at også for fylkesvegene representerer restriksjonene en betydelig merutgift for transporten.

       Disse medlemmene vil be departementet arbeide videre med disse spørsmålene, og komme tilbake i budsjettet for 1996 med saken.

       Disse medlemmene ber også om at det her blir vurdert utvidede forsøk i de deler av landet hvor dette betyr mest for næringslivets kostnader, under forutsetning av av dette ikke kommer i konflikt med andre inngåtte avtaler.

       Disse medlemmene ber om at det også blir foretatt en nærmere vurdering av kostnadene ved eventuelt økt vedlikehold i de områder hvor en kan tenke seg å gjennomføre utvidede forsøk.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som ønskelig å opprettholde solid bemanning og maskinkapasitet i Vegvesenet. Dette medlemmet viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke CO₂-avgiften. Dette vil føre til økte drivstoffutgifter på ferjene, noe som må kompenseres for å opprettholde tilbudet.

       Dette medlemmet og vil derfor gå inn for å øke post 23 med 50 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av å ha et godt vedlikehold på vegene, og vil gå inn for å øke post 23 med 40 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1322 og 4322  Statens veganlegg

       For 1995 er budsjettforslaget for kap. 1322 på 4.426,6 mill. kroner.

       Økningen er 165,3 mill. kroner eller 4,5 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1994.

       Bevilget 1994 og forslag 1995 utgjør 48,8 % av rammen i NVVP 1994-97.

       Ved fordeling av rammen er videreføring av igangsatte anlegg prioritert for å sikre rasjonell gjennomføring av prosjektene. Videre er refusjonsavtaler fulgt opp.

       Posten « andre tiltak » er høyt prioritert. Bevilgning 1994 og forslag 1995 utgjør til sammen 52 % av rammen i NVVP 1994-97. Som følge av at Statens vegvesen fra og med 1. januar 1995 overtar ansvaret for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger langs riksvegene, har Samferdselsdepartementet sett det nødvendig å foreslå 80 mill. kroner innen investeringsbudsjettet til rehabilitering av den dårligste delen av dette vegnettet. For gang- og sykkelveger gir dette en oppfølgingsgrad på 59 %.

       Det er satt av 40 mill. kroner i 1995 utover midler forutsatt i St.meld. nr. 34 til tiltak for å legge forholdene til rette for turistene langs vegnettet, fordelt med 20 mill. kroner hver på anlegg og vedlikehold.

       Andel annen finansiering utgjør 21,8 % av det beløp som totalt er foreslått/forutsatt stilt til disposisjon for bygging av riksveger i 1995.

       I 1995 er det foreslått refundert 200,6 mill. kroner. Statens gjeld ved utgangen av 1995 ventes å utgjøre 654,5 mill. kroner. Sammen med de avtaler som er inngått om framtidige forskudd (ennå ikke innbetalt), vil statens ordinære refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 1996 utgjøre 915,6 mill. kroner.

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 34, jf. Innst.S.nr.232 (1992-1993), viste komiteen til at spørsmålet om honnørrabattordning har vært reist når det gjelder praktiseringen i bompengeprosjekter. Samferdselsdepartementets samlede vurdering er at å innføre honnørrabatt på personbillett i ferjeavløsningsprosjekter, vil ha overveiende negative konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmeme fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, setter fram følgende romertallsforslag:

« IX

       Under kap. 1322 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg reduseres bevilgningen til følgende prosjekter med til sammen 150 mill. kroner:

Mill. kr

Østfold:

rv 109 Freskovv. - Råbakken 9,0

E6 Svinesund/Riksgr.- Akershus gr. 9,0

Akershus:

E6 Østfold gr. - Hedmark gr. 16,0

Oslo:

E6 Ryenkrysset 12,0

E6 Ekebergprosjektet 20,0

Buskerud:

rv 11 Torespæren - Hegstad 5,0

Vestfold:

E18 generelt 38,0

Hordaland:

rv 566 Kvisti bru med veg 4,0

rv 569 Mo - Romarheim 3,0

Sogn og Fjordane:

rv 5 Fjærland - Skei 11,0

rv 55 Ugulen - Solvorngalden 8,0

Ufordelte midler 15,0

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen varsler om at målsettingen om ekstrasatsingen på 3 mrd. kroner i NVVP 1994-97 kan bli vanskelig å gjennomføre, da den forutsatte reduksjonen i overføringer på andre områder så langt ikke har latt seg realisere.

       Disse medlemmene går inn for å redusere kap. 1322 post 30 med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 og fremmer følgende forslag, som vil utgjøre innstillingen under kap. 1322 post 30:

       Disse medlemmene foreslår at reduksjonen på 150 mill. kroner fordeles på prosjekter i samsvar med felles reduksjonsliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. romertallsforslag IX.

       Komiteen vil foreslår følgende omfordeling i Møre og Romsdal:

Mill. kr

Rv 1 Valle - Håhjem, reduseres med 5,0

Rv 1 omlegging v/Kile, økes med 3,0

Rv 60 bru/nedfart til Hellesylt, økes med 2,0

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.14 (1993-1994), der komiteens flertall understreket nødvendigheten av fortsatt å holde et høyt nivå på investeringene.

       Disse medlemmene vil likevel peke på det økende behovet for å opprettholde vegkapitalen, samt eksisterende problemer på det sekundære vegnettet. For i større grad å imøtekomme disse behovene innser disse medlemmene at det innenfor eksisterende ramme er nødvendig med noe omfordeling, på bekostning av anlegg. Dette innebærer både en kritisk holdning til oppstart av nye prosjekter, samt at eksisterende anleggsprosjekter kan hales noe ut i tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for å redusere post 30 med 240 mill. kroner og omfordeler 60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 og fremmer følgende forslag:

       Av reduksjonen fordeles 150 mill. kroner på prosjekter i samsvar med felles reduksjonsliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. romertallsforslag IX. Videre foreslås en ytterligere reduksjon på 100 mill. kroner fordelt slik:

Mill. kr

Østfold:

E6 Tyssil-Børstad reduseres med 20,0

Akershus:

E6 Østfold gr. - Vestby reduseres med 27,0

Oslo:

rv 150 Kryss ved Radiumhospitalet reduseres med 8,0

Buskerud:

rv 23 Oslofjordforbindelsen reduseres med 15,0

rv 11 Drammen - Mjøndalen reduseres med 30,0

Videre omfordeles 30,0 mill. kroner til følgende prosjekter:

Østfold:

E18 bevilges med 10,0

Aust-Agder:

E18 Telemark gr. - Østerholt økes med 7,7

Hordaland:

rv 541/542 Bømlo økes med 8,0

Finnmark:

rv 888 Nordkynvegen økes med 5,0

Videre foreslås følgende omfordeling i Vest-Agder:

Vest-Agder:

E18 Timeneskrysset reduseres med 7,5

E18 Generelt økes med 7,5

       Disse medlemmene foreslår videre:

       « Bevilgningen til rassikringtiltak i Hardanger økes med 15,0 mill. kroner og til rv 651 Austefjorden i Møre og Romsdal med 15,0 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97 og den signaliserte ekstrasatsing på vegsektoren. Disse medlemmene mener det er kritikkverdig at Regjeringen heller ikke i 1995-budsjettet foreslår å redusere overføringene tilstrekkelig til å kunne finansiere en økt satsing på vegbyggingen.

       Disse medlemmene viser og til den usikkerhet som Regjeringen har skapt rundt forutsetningene for ekstrasatsingen. Disse medlemmene ser at denne uklarheten gjør Regjeringens satsing enda mindre sannsynlig. Disse medlemmene vil peke på at Høyre ved behandlingen av NVVP 1994-97 ga uttrykk for skepsis til Regjeringens opplegg. Disse medlemmene vil peke på at Høyre i den forbindelse hadde andre løsninger for å realisere ekstrasatsingen. Disse medlemmene har fulgt opp sine forslag i NVVP 1994-97 i budsjettet for 1994 og vil også gjøre det for 1995.

       Disse medlemmene vil prioritere satsingen på gode transportkorridorer og utbedringen av flaskehalser, og vil i den forbindelse legge vekt på den samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

       Disse medlemmene ser videre at effektiviteten i våre transportkorridorer også er avhengig av gode vegforbindelser til våre viktige trafikkhavner. Disse medlemmene vil derfor i budsjettet avsette 30 mill. kroner til slike prosjekter.

       Disse medlemmene forutsetter at midlene fordeles på prosjekter etter søknad, og at en også her tar i bruk nytte/kost-beregninger ved prioritering.

       Disse medlemmene vil gå inn for å øke kap. 1322 med 390 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1, noe som utgjør en økning på 590 mill. kroner i forhold til innstillingen.

       Disse medlemmene vil gå inn for at økningen fordeles på post 30 med 360 mill. kroner og post 33 (ny) med 30 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Økningen på post 30 fordeles på følgende prosjekter:

Mill. kr

E6 Ryenkrysset/rv 150 Kryss

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at vegtrafikken er en del av de alvorligste kildene til miljøproblemene i dag. Spesielt gjelder dette utslipp av CO₂ og NO_x. Utslipp av CO₂ bidrar til den økende drivhuseffekten, og biltrafikken i Norge er en viktig årsak til at vi ikke oppfyller de mål Stortinget har satt på området. Utslipp av NO_x fører til forsuring og økt næringsvekst i vann og vassdrag. Dette medlemmet mener at et endret samferdselsmønster med mindre bilbruk er en forutsetning for å følge opp våre internasjonale forpliktelser på miljøområdet.

       Dette medlemmet legger også vekt på at biltrafikk er kilde til andre typer miljøproblemer som støyforurensning og uheldige naturinngrep i tillegg til luftforurensning.

       Dette medlemmet mener at et mer miljøvennlig transportmønster må stimuleres på flere måter, og viser i den forbindelse til virkemidler som:

       Dette medlemmet viser til at bevilgningene til riksveger er foreslått økt med 4,5 %, mens fylkesveier er foreslått redusert med nesten 10 %. Dette er en utvikling som dette medlem mener er uheldig. Spesielt er det kritikkverdig at mange av veiinvesteringene kommer på strekninger der det alternativt kunne vært bygd ut konkurransedyktige alternativer på jernbane. Dette bidrar til en enda mer miljøfiendtlig samferdselsstruktur.

       Dette medlemmet vil peke på nytte-kostnadsanalysenes, som ligger til grunn for mange av veiinvesteringene, utilstrekkelighet. Miljøforhold må integreres i langt sterkere grad enn hva som er tilfelle i dag, dersom de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene skal synliggjøres. Dersom miljøforhold ble tillagt den vekt som mange etterlyser, ville mange veiinvesteringer som i dag karakteriseres som lønnsomme blitt ulønnsomme.

       Dette medlemmet viser til at Sosialistisk Venstreparti i NVVP har gått inn for et lavere investeringsnivå på riksveger, i tillegg til omprioriteringer i retning av kollektivtrafikk, sikkerhets- og miljøtiltak. Denne profilen vil dette medlem følge opp her.

       Dette medlemmet stiller seg svært kritisk til den sentralisering av investeringene på infrastrukturområdet som pågår. Dette medlemmet viser til SVs merknad i fjorårets budsjettinnstilling vedrørende Nord-Norge-programmet som ble avsluttet før beslutning om Nord-Norge-banen ble foretatt. En videreføring av Nord-Norge-programmet er blitt aktualisert etter at stortingsflertallet vedtok å si nei til bygging av Nord-Norge-banen.

       Dette medlemmet går inn for å redusere post 30 med 250 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Av reduksjonen fordeles 150 mill. kroner på prosjekter i samsvar med felles reduksjonsliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. romertallsforslag IX.

       Videre fordeles ytterligere en reduksjon på 100 mill. kroner fordelt slik:

Mill. kr

Akershus:

E6 reduseres med 6,2

Buskerud:

Rv 11 Drammen - Telemark reduseres med 21,8

Rv 11 Lukka løsning Bragernes red. med 7,0

Oslofjordforbindelsen reduseres med 15,0

Vestfold:

E18 reduseres med 20,0

Hordaland:

Rv 1 reduseres med 30,0

Videre foreslås en omfordeling fordelt slik:

Østfold:

Fra E6 til gang/sykkelveger 10,0

Buskerud:

Fra rv. 11 til gang/sykkelveger 20,0

Vest-Agder:

Fra E18 Timenes - Strømsdalen

Hordaland:

Fra rv 1 til rassikring 30,0

Nord-Trøndelag:

Fra E6 Raudhyllbakken - Mediå

Nordland:

Fra E6 til rv 839 Igerøy 8,0

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil gå inn for å redusere post 30 med 76 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Reduksjonen på post 30 med 76 mill. kroner fordeles slik:

Mill. kr

Akershus:

E6 Østfold gr. - Hedmark gr. 16,0

Oslo:

E6 Ekebergprosjektet 20,0

Buskerud:

Oslofjordforbindelsen 15,0

Vestfold:

E18 generelt 25,0

       Dette medlemmet viser til at mange vegstrekninger i Norge er svært rasutsatte. Dette medlemmet vil peke på at det er viktig å styrke arbeidet med utbedring av rasstrekninger både for å forebygge at ras skjer og ved å legge om rasutsatte vegstrekninger.

       Dette medlemmet mener det er behov for å øremerke noen midler spesielt til rassikring, og vil gå inn for å opprette en egen post til formålet. Fylker må kunne søke tilskudd fra posten. Det forutsettes at midlene kan nyttes både til riks- og fylkesveger.

       Dette medlemmet vil gå inn for å sette av 50 mill. kroner til post 71 (ny) Tilskudd til rassikring. Av aktuelle prosjekt kan nevnes tiltak i Hardanger og Austefjorden og Stordal i Møre og Romsdal.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Merknader til forslagene for de enkelte fylkene

       Komiteen har noen merknader til forslaget til enkelte fylker. For øvrig viser komiteen til St.prp. nr. 1.

Østfold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322, post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E6 Svinesund/Riksgrensen - Akershus gr. med 9,0 mill. kroner og rv 109 Freskovn.-Råbakken med 9,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til NVVP 1994-97, og vil for øvrig komme tilbake til prioriteringer av vegbevilgningene for Østfold i forbindelse med behandlingen av neste års statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknad i B.innst.S.nr.14 (1993-1994), der komiteen mente at E18 gjennom Østfold snarest må få en standardheving.

       Disse medlemmene vil understreke dette, og ber igjen om at departementet må prioritere denne vegen ved utarbeidelsen av neste års budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til ytterligere reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E6 Tyssil - Børstad med 20,0 mill. kroner.

       Disse medlemmene vil videre vise til forslag til omfordelinger på kap. 1322 post 30 og vil øke bevilgningen til E18 i Østfold med 10, mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økninger under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for en bevilgning til E18 Ørje-Mellby på 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere kritiske merknader vedr. utbygging av E6 og ønsket om å forsere utretting og dobbeltspor på Østfoldbanen. Dette medlemmet ser behovet for en standardheving av E18 og en sikring av de myke trafikanter langs E18. Dette medlemmet ønsker å ta utgangspunkt i dagens trasé, og ikke i å bygge en ny E18, og stiller seg kritisk til det planarbeid som nå utføres for ny E18.

       Dette medlemmet viser til felles forslag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å redusere bevilgningene til E6 Svinesund/Riksgrensen - Akershus grense med 9 mill. kroner og rv 109 Freskovn. - Råbakken med 9 mill. kroner og vil gå inn for en ytterligere reduksjon av bevilgningene til E6 med 10 mill. kroner som overføres til gang/sykkelveger ved E18.

Akershus

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322, post 30, og vil gå inn for å redusere E6 Østfold gr. - Hedmark gr. med 16,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til ytterligere reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E6 Østfold gr. - Vestby med ytterligere 27,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til forslag til økning under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E6 Østfold gr. - Vestby med 20 mill. kroner og til E6 Tangerud - Hvam med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn inn for en ytterligere reduksjon av bevilgningen til E6 i forhold til det felles kutt mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med 6,2 mill. kroner.

Oslo

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E6 Ekebergprosjektet med 20,0 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322, post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E6 Ryenkrysset med 12,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til ytterligere reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere rv 150 Kryss ved Radiumhospitalet med 8,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til forslag til økning under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningene til E6 Ryenkrysset og rv 150 Kryss ved Radiumhospitalet med til sammen 40 mill. kroner.

Oppland

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E6 Omlegging v/Krekke i Oppland med 6 mill. kroner.

Buskerud

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322, post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til rv 11 Torespæren - Hegstad med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser også til forslag om reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå imot bevilgningen på 15,0 mill. kroner til Oslofjordforbindelsen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til ytterligere reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere rv 11 Drammen - Mjøndalen med 30,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

       Disse medlemmene vil videre gå inn for å øke bevilgningen til rv 11 Torespæren-Hegstad med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritisk til utbygginga av rv 11 Drammen - Mjøndalen og går inn for en ytterligere reduksjon av bevilgningene, i forhold til det felles kutt mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med rv 11 Drammen - Telemark gr. 41,8 mill. kroner samt og rv 11 lukket løsning Bragernes med 7,0 mill. kroner.

       Dette medlemmet vil gå inn for å øke bevilgningene til gang og sykkelveger med 20 mill. kroner.

Vestfold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E18 i Vestfold med 38,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den langvarige strid mot E18, kombinasjonslinja, og konstaterer at denne saken er tapt, og arbeidet er i gang.

       Dette medlem går inn inn for en ytterligere reduksjon av bevilgningen til E18 i forhold til det felles kutt mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med 20,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere bevilgningen til E18 i Vestfold med 25 mill. kroner.

Telemark

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Kjørholt-Frier med 10 mill. kroner og til rv 11 Haukelidgrend-Edland med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser ellers til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

Aust-Agder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Telemark gr.-Østerholt med 7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Telemark gr.-Østerholt med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser ellers til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

Vest-Agder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å omfordele 7,5 mill. kroner fra E18 Timeneskrysset til E18 (generelt) i Vest-Agder.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Timenes-Strømdalen med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser ellers til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å omfordele 7,1 mill. kroner fra E18 Timenes - Strømsdalen til E18 generelt med 5 mill. kroner og til trafikksikkerhetstiltak med 2,1 mill. kroner.

Rogaland

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser ellers til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 Buskerud/Rogaland med 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den positive utvikling på Jærbanen og det potensialet som ligger i nærtrafikken på Jæren for jernbanen.

       Dette medlemmet går mot utvidelse av E18 Forus - Hinna til firefelts motorveg, og vil derfor stemme imot romertall IV punkt 6.

Hordaland

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til de miljøkonflikter som er knytta til trasévalg for rv 11, parsellen Teigland - Håland som berører det verna Etnevassdraget. Flertallet viser til at såvel Vegdirektoratet, som Miljøverndepartementet og fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland har advart mot de alternativene som går gjennom Stordalen da det vil møte en rekke miljøkonflikter.

       Åkrafjordvegen har en dårlig standard og er svært trafikkfarlig. Flertallet anser det for særdeles viktig at arbeidet med å bygge en ny Åkrafjordveg kan videreføres uten å bli forsinket eller stanset av miljøkonflikter.

       Flertallet viser i denne forbindelse til uttalelser fra bl.a Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Nord-Rogaland regionråd.

       Flertallet viser til at såvel alt. 2 som alt. 7 ikke berører Stordalen og således ikke kommer i konflikt med det verna Etnevassdraget.

       Ut fra ønsket om en kontinuerlig anleggsdrift på Åkrafjordvegen for raskest mulig å ferdigstille en ny Åkrafjordveg, vil flertallet fremme følgende romertallsforslag:

« X

       Stortinget ber Regjeringen om at rv 11 - Åkrafjordvegen, parsellen Teigland - Håland, bygges etter alt. 2 eller 7. Arbeidet med reguleringsplan og prosjektering startes umiddelbart. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at planprosessen og ankebehandlingen for rv 11 Åkrafjorden parsellen Teigland - Håland har skjedd i samsvar med vegloven og utfyllende forskrifter. I samsvar med dette har Samferdselsdepartementet etter en samlet vurdering stadfestet hovedplanen etter alternativ 3b for angjeldende strekning.

       Disse medlemmene vil peke på at det er viktig å ha klare linjer mellom det som er Stortingets ansvarsområde og det ansvar som er tillagt Regjeringen. Disse medlemmene vil derfor på prinsipielt grunnlag avvise at Stortinget skal overprøve denne klageavgjørelsen.

       Disse medlemmene vil dessuten understreke at reguleringsplanen for alternativ 3b på det nærmeste er ferdig. En omgjøring av hovedplanvedtaket nå vil føre til en utsettelse av ferdigstillelsen på parsellen Teigland - Håland med 1 ½ år. Dersom det vil bli behov for fornyet lokal behandling av bompengesaken, kan dette føre til ytterligere utsettelse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til rv 566 Kvisti bru med veg med 4,0 mill. kroner og rv 569 Mo - Romarheim med 3,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 541/rv 542 med 10,0 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser også til sine merknader om midler til rassikring på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å bevilge 15,0 mill. kroner til rassikringstiltak på riksveger i Hardanger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E16 Oppheimsparsellen med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de forutsetninger som lå til grunn for bygging av Askøybrua og Salhusbrua vedr. utvidelse av seilingsleder. Det er kritikkverdig at Stortingets forutsetninger ikke er fulgt opp eller i tide ble framlagt til ny vurdering for Stortinget når det ble lagt til side.

       Dette medlemmet konstaterer at de miljømessige konsekvenser ved en utvidelse av seilingsleden over Herdlaflaket er så omfattende at dette prosjektet bør avvikles. Dette medlemmet er også i stor tvil om behovet for utviding av Bognøystraumen og anser at dette prosjekt bør utsettes.

       Dette medlemmet ser store miljøkonflikter på rv 1 parsellen Moberg-Ulven i Os kommune. Dette gjelder såvel det økologiske system - og understreker at Ulvenvatnet er en del av Osvassdraget som er varig verna, som for friluftsaktiviteter. Dette medlemmet vil derfor gå inn for at det utredes andre alternative traseer og at alternativ trase kommer inn i budsjettet for 1996.

       Dette medlemmet viser til sine reduksjonsforslag under kap. 1322 post 30 og går inn for at bevilgningen til rv 1 reduseres med 30 mill. kroner.

       Dette medlemmet viser til de mange rasutsatte veger i fylket, i særdeleshet i Hardanger, og går inn for at rv 1 reduseres med ytterligere 30 mill. kroner og til rassikring I Hardanger økes med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår opprettet en egen post til rassikringstiltak som fylker kan søke tilskudd fra til rassikringsprosjekter. Dette medlem vil dersom dette forslag ikke blir vedtatt, subsidiært stemme for forslag fra Senterpartiet vedrørende rassikring i Hardanger.

Sogn og Fjordane

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til reduksjoner på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til rv 5 Fjærland - Skei med 11,0 mill. kroner og rv 55 Ugulen - Solvorngalden med 8,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti understreker at miljøhensyn skal legges til grunn for tunnelpåhogg, trasévalg, dimensjonerende fart osv., slik at en forsøker å finne omforente løsninger som unngår konflikter lokalt.

       Disse medlemmene vektlegger at en generelt legger 80 km/t til grunn som dimensjonerende fart for å redusere inngrep i forhold til natur og beboere. Det må også vises en fleksibel holdning i forhold til spørsmål om avkjørsler.

       Disse medlemmene viser til de innvendinger som er kommet vedrørende massedeponi i Tynjadalen. Dersom det ikke lykkes med å finne salg av tunnelmassene, evt. midlertidig deponi med tanke på framtidig salg, må massedeponiet sikres ut fra det sett av tiltak som NIVA omtaler i sin rapport nr. 0-93267 samt at forurensningslovens krav om konsesjonsbehandling legges til grunn.

       Disse medlemmene er klar over at planarbeidet for Ringerikstunnelen kan bli forsinket, men understreker målsettinga om oppstart når planarbeidet er avslutta.

Møre og Romsdal

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.14 (1993-1994), der komiteen mente at rv 60 snarest må utbedres angående nedfartsvegen til Hellesylt.

       Komiteen vil understreke verdien av å få utbedret denne flaskehalsen midt i et nasjonalt satsingsområde for turisme.

       Komiteen viser til merknader til omdisponeringer på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere bevilgningen til rv 1 Valle - Håhjem med 5,0 mill. kroner og øke rv 1 omlegging v/Kile med 3,0 mill. kroner og rv 60 bru/nedfart til Hellesylt med 2,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser videre til sine merknader om forslag til midler til rassikring på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å bevilge 15,0 mill. kroner til rv 651 Austefjordvegen til rassikringstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 60/rv 63 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår opprettet en egen post til rassikringstiltak som fylker kan søke tilskudd fra til rassikringsprosjekter. Dette medlem vil dersom dette forslag ikke blir vedtatt, subsidiært stemme for forslaget fra Senterpartiet vedrørende rassikring i Austefjorden.

       Dette medlem meiner at rv 661 i Haram snarast må bli utbetra. Serleg den såkalla « Hofset-parsellen » er i svært dårleg forfatning etter dagens krav.

       Dette medlemmet meiner at ei opprusting her er heilt nødvendig for både framkomst og tryggleik.

Nord-Trøndelag

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for en bevilgning til forsering på E6 Nord-Trøndelag/Finnmark på 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for en overføring av 10 mill. kroner fra E6 Raudhyllbakken - Mediå til rv 765 Mebygda - Riksgrensen.

Nordland

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E6 Borkamo-Storalmenningen på 10 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser videre til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å en bevilgning til forsering på E6 Nord-Trøndelag/Finnmark på 80 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, foreslår en overføring av 8 mill. kroner fra E6 Nord-Trøndelag grense - Troms grense til rv 839 på Igerøy.

Troms

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å en bevilgning til forsering på E6 Nord-Trøndelag/Finnmark på 80 mill. kroner.

Finnmark

       Komiteen ber om at planarbeidet med rassikring ved Stallogargo-flågene på rv 94 mellom Kvalsund og Hammerfest forseres, med tanke på oppstart av arbeidet i 1996. Det forutsettes at prosjektet prioriteres av fylket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag under kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 888 Nordkynvegen med 5,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å en bevilgning til forsering på E6 Nord-Trøndelag/Finnmark på 80 mill. kroner.

Kap. 1323  Tilskudd til fylkesveganlegg

       For 1995 er budsjettforslaget på 230,6 mill. kroner som er en reduksjon på 24,9 mill. kroner, eller 9,7 %, i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Behovet for statlige tilskudd til Store fylkesvegprosjekter er vanskelig å tallfeste pga. usikkerhet om i hvilken grad fylkeskommunene vil kunne følge opp framdriftsplanene for de anlegg som inngår i programmet. Tilskuddene til Forsterkningsprogrammet og Store fylkesvegprosjekter er derfor ført opp samlet i 1995.

       Den dårlige standarden på fylkesvegnettet innebærer bl.a. at de investeringer som allerede er lagt ned i riksvegnettet, ikke blir fullt utnyttet.

       For 1995 er det foreslått bevilget 40,3 mill. kroner til Aksjon skoleveg. I 1994 er det bevilget 42,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at reduksjonen på dette kapitlet må ses i sammenheng med opplegget for å styrke kommunenes frie inntekter ved å overføre midler fra øremerkede ordninger.

       Disse medlemmene vil peke på det særlige ansvar som hviler på de fylkeskommunene som nedprioriterer innsatsen på fylkesvegene, og samtidig forlanger at stadig færre statlige overføringer skal være øremerket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det i budsjettforslaget er en reduksjon i bevilgningene til såvel fylkesveganlegg som Aksjon skoleveg. Disse medlemmene vil vise til merknadene fra B.innst.S.nr.14 (1993-1994) hvor komiteen sier:

       Disse medlemmene kan ikke støtte departementets forslag om å redusere post 60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg med 9,9 %. Disse medlemmene er kjent med at mange av fylkeskommunene har et stort behov for midler til utbygging av fylkesveger, men at den økonomiske situasjonen i fylkene fører til lav utnyttelse av disse midlene.

       Disse medlemmene vil gå inn for å øke post 60 med 120 mill. kroner og vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den usikkerheten som departementet gir til kjenne i St.prp. nr. 1 hva angår fylkeskommunenes oppfølging av framdriftsplanene for de anlegg som inngår i programmet.

       Disse medlemmene vil derfor gå inn for å redusere post 60 med 20 mill. kroner, og fremme følgende forslag:

       Disse medlemmene viser for øvrig til merknaden under kap. 1321 hva angår eventuelle utvidede forsøk med å oppheve telerestriksjonene. Disse medlemmene vil eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 1996.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å øke bevilgningen til Aksjon Skoleveg med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til departementets gjennomgang av fv 322 i Todalen i Møre og Romsdal. Komiteen tar til etterretning at departementet ikke finner å kunne omklassifisere fv 322 til riksveg ut fra at det ikke tilfredsstiller de krav som stilles til antall personer en riksveg skal betjene, samt at den blir liggende som en blindveg. Komiteen finner ikke å kunne ta standpunkt til det omfattende Todalsfjordprosjektet som evt. skal avløse ferjesambandet Kvanne-Røkkum før det framlegges for Stortinget, sannsynligvis i neste vegplanperiode.

       Komiteen viser til de 20 mill. kroner som Stortinget har foreslått å stille til rådighet til opprusting av vegen, og som departementet sier må medføre at fylkeskommunen yter sin andel som for tilsvarende fylkesveganlegg. Komiteen er enig i dette.

Kap. 1330  Hurtigruten

       Det foreslås bevilget 217 mill. kroner for 1995. Dette er en reduksjon på 5,0 mill. kroner eller 2,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       I 1991 ble det inngått en avtale med hurtigruteselskapene med sikte på å gjøre Hurtigruten subsidiefri fra år 2002, jf. St.prp. nr. 21 (1991-1992).

       I avtalen fastsettes de årlige, statlige tilskudd fram tom. år 2001 innenfor en ramme på 1.875 mill. 1990-kroner.

       Rederiene har i avtalen forpliktet seg til å investere 1.300 mill. 1990-kroner i flåtefornyelse.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Hurtigruten både i 1993 og 1994 har hatt en positiv utvikling i tråd med intensjonen i Stortingets vedtak av 15. juni 1990. I 1990/94 ble investeringsforpliktelsene i henhold til omstillingsavtalen med staten oppfylt ved at 3 nye skip ble levert. I tillegg merker komiteen seg at rederiene har planer om ytterligere 3 skip for levering i 1996/97. Det er særlig gledelig at kontrahering av de tre siste skip har skjedd ved norske verft. I tillegg merker komiteen seg at det vil bli foretatt en betydelig oppgradering av ytterligere 2 skip. Komiteen har også merket seg at nye og bedre skip kombinert med økt markedsinnsats synes å ha gitt betydelig økt trafikk med Hurtigruten.

       Komiteen ber om å bli orientert om hvordan trafikkforhold og nykontraheringer påvirker den økonomiske situasjon i selskapene dersom det finnes grunnlag for en slik vurdering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke CO₂-avgiften. Dette vil føre til økte drivstoffutgifter for Hurtigruten, noe dette medlem ønsker å kompensere ved å øke post 70 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1331  Særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene

       Det foreslås bevilget 187,3 mill. kroner for 1995. Forslaget er 25,2 mill. kroner eller 11,9 % lavere enn B.innst.S.nr.III 1994.

       Reduksjonen må ses på bakgrunn av at Regjeringen for 1995 legger opp til å styrke kommunesektorens frie inntekter ved å overføre midler fra øremerkede ordninger.

       Fra og med 1993 har tilskuddene blitt gitt til rene infrastrukturtiltak. Dette er for kort tid til at det kan foreligge en samlet vurdering av tiltakene - bl.a. fordi virkningen av infrastrukturtiltak må vurderes over noe tid. Departementet har ikke funnet grunn til å utvide ordningen til å gjelde flere byområder enn de fire største byene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at arbeidet med å styrke kollektivtrafikken i storbyene er en viktig miljøinvestering.

       Disse medlemmene vil derfor gå inn for å øke post 60 med 30 mill. kroner og vil fremme følgende forslag:

       Disse medlemmene viser til at komiteens flertall i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) ba om en vurdering av om andre større byer kunne komme inn under ordningen.

       Disse medlemmene tar til etterretning at departementet ikke har funnet å utvide ordningen med henvisning til en samlet evaluering av infrastrukturtiltak som er gitt tilskudd over kap. 1331.

       Disse medlemmene ser fram til denne evaluering og regner med at spesielt Kristiansand og Tromsø da vurderes inn under denne budsjettposten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil advare mot å behandle investeringer løsrevet fra de ordinære investeringskapitler og kan av den grunn ikke gi sin tilslutning til den bevilgning som er foreslått. Disse medlemmene vil og peke på at erfaringene hva angår de aktuelle byers prioritering av egne midler rettet mot kollektivtiltak er varierende. Disse medlemmene mener derfor ordningen kanskje totalt sett ikke fører til økt satsing på kollektivtrafikken.

       Disse medlemmene vil derfor stemme imot forslaget til bevilgning under kap. 1331 post 60.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser en satsing på kollektivtrafikk i storbyene som et av de viktigeste satsingsfelt for en miljøvennlig transport. Dette medlem ser det også som viktig aktivt å følge opp TP-10 arbeidet, slik at dette ikke ender som ren vegutbyggingsstrategi.

       Dette medlem vil gå inn for å øke post 60 med 100 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti ønskjer ein sterkare satsing på særskilte investeringar i kollektivtransporten i storbyane og går difor inn for å auke post 60 med 25 mill. kroner og vil fremje følgjande forslag:

Kap. 1350, 1351, 1352, 2451, 4350 og 5451  Jernbaneformål

Hovedlinjer

       Til jernbaneformål er det for 1995 foreslått bevilget 5.819,7 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994 var på 6.991,4 mill. kroner. Reduksjonen fra 1994 (B.innst.S.nr.III) til 1995 er på 1.171,7 mill. kroner eller 16,8 %.

       Korrigert for tilskudd til gjeldssanering i 1994 og bevilgningen til NSB Gardermobanen AS, utgjør budsjettforslaget for 1995 en samlet økning på 4,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Medregnet bevilget tilskudd til gjeldssanering på ca 2,2 mrd. kroner i 1994 er oppfølgingsgraden samlet for 1994 og 1995 noe i overkant av 2/4 av basisrammen i Norsk jernbaneplan 1994-97.

       Budsjettforslag fra NSBs styre ligger ca 2 mrd. kroner høyere enn Samferdselsdepartementets forslag, ekskl. lån til NSB Gardermobanen AS. Forskjellen skyldes ønske om høyere investerings- og vedlikeholdsbevilgninger til kjørevegen og trafikkdelen enn det Samferdselsdepartementet har funnet rom for innenfor Regjeringens økonomiske opplegg for 1995.

       NSB har i løpet av 1994 hatt betydelige driftsproblemer som skyldes fortsatt bruk av eldre materiell som er dårlig tilpasset dagens rutetilbud, samtidig som kjørevegen har hatt mange signal- og sporvekselfeil. Dette har gitt ekstraordinære kostnader til vedlikehold, reparasjon av materiell og innleie av kostbart erstatningsmateriell. Effektivitetstiltak som var forutsatt i 1994-budsjettet, har som følge av dette ikke vært mulig å gjennomføre.

       NSB har de siste årene fått utvidet sine fullmakter. Den økonomiske handlefriheten begrenses imidlertid av NSBs svake økonomi.

       Etter Samferdselsdepartementet vurdering vil en ytterligere gjeldssanering i 1995 ikke gi et korrekt bilde av hva det koster å drive NSB.

       Departementet mener at en nødvendig forbedring av den svake økonomien nå må gjennomføres på normal måte med kostnadseffektiviserende og inntektsforbedrende tiltak i selve driften av NSB.

       Den vanskelige driftssituasjonen i NSB tilsier at det nå er særdeles viktig å konsolidere alle sider av bedriften. Først og fremst er det viktig å få driften av trafikkdelen i balanse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det er stor politisk enighet om å satse på jernbanetransport. Dette forutsetter at NSB tilføres ressurser som gjør det mulig å stå fram som et reelt alternativ hva angår reisetid, punktlighet og publikumsservice.

       Flertallet er bekymret over at driften av NSB ikke er tilfredsstillende, og konstaterer at bedriften har problemer både økonomisk og i forhold til sine kunder.

       Flertallet vil imidlertid peke på at lave bevilgninger gjennom 80-årene til nødvendig modernisering og oppgradering av togmateriell og til terminaler og utbedring av kjørevegen, har ført til at NSB ikke har kunnet gi et tilbud som kan konkurrere på lik linje med andre transporttilbud.

       Flertallet vil likevel understreke at NSBs egne valg av investeringer, drift og strategier også kan være en medvirkende årsak til den vanskelige situasjon bedriften NSB nå befinner seg i.

       Flertallet finner det helt nødvendig at departementet legger opp til en gjennomgang av strategiene for drift og investeringer i hele bedriften.

       Flertallet regner med at departementet finner en hensiktsmessig måte å legge fram en gjennomgang for Stortinget snarest mulig og senest i budsjettet for 1996.

       Flertallet mener at en slik gjennomgang vil kunne hindre stadige signaler om ulike typer nedbyggingsforslag.

       Flertallet har merket seg at det om nødvendig vil bli benyttet ekstern kompetanse for å gjennomgå strategiene for drift og investeringer i NSB, men vil understreke at NSB også i egen bedrift har kompetanse som bør utnyttes og utvikles videre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen varsler om at målsettingen om ekstrasatsingen på 5 mrd. kroner i Norsk jernbaneplan for 1994-97 kan bli vanskelig å gjennomføre da det har vært svært vanskelig å oppnå innsparing av overføringer på andre områder.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk jernbaneplan 1994-97 og konstaterer at den ikke er fulgt opp på investeringssida. Disse medlemmene ser alvorlig på den begrunnelse som gis. Drøyt ett år etter Jernbaneplanens behandling legges det inn nye forutsetninger for ekstrasatsinga, noe som innebærer å skrive om historia.

       Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.212 (1992-1993) om Norsk jernbaneplan hvor komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker:

       Disse medlemmene viser til at den manglende oppfølging er alvorlig med tanke på NSBs framtid og for forutsigbarheten i arbeidet i bedriften, og viser til at komitéflertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet sier:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kan ikke akseptere at målsettingen i Norsk jernbaneplan for 1994-97 allerede er gitt opp av Regjeringen, og vil derfor gå inn for en økning på 500 mill. kroner til investeringer i forhold til Regjeringens opplegg til investeringer i kjøreveg i St.prp. nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå inn for dekke dette beløpet ved en omfordeling fra investeringer i veg til investeringer i jernbane på 250 mill. kroner og videre øke NSBs låneramme med 250 mill. kroner, jf. kap. 1350.

       Komiteens medlemmer fra Høyre holder fast ved investeringsrammene i Norsk jernbaneplan for 1994-97.

       Disse medlemmene konstaterer at intensjonene i jernbaneplanen for inneværende periode ikke er i overensstemmelse med dagens virkelighet. Disse medlemmene peker på at jernbanetrafikkens fordeler utnyttes best på strekninger med stor trafikk, og vil best komme til nytte i områdene rundt de største byene og i Østlandsområdet. Disse medlemmene legger vekt på å utnytte ulike transportformers fortrinn med hensyn til økonomi, tilgjengelighet, framkommelighet og komfort. Svakt trafikkerte jernbanestrekninger kan erstattes med buss- eller biltransport.

       For å redusere de store underskuddene og få til lønnsomhet i NSB må det gjennomføres betydelige tiltak på en rekke områder, dersom jernbanetrafikk skal være hensiktsmessig i fremtiden.

       NSBs kapitalsituasjon må bringes i orden, med en tilfredsstillende egenkapital. Selskapet kan betraktes å være teknisk konkurs sammenliknet med andre bedrifter, hvilket fører til svært begrenset handlingsfrihet.

       Selskapet må organiseres i et eget uavhengig trafikkselskap, der disse medlemmene foreslår aksjeselskapsformen, og i et forvaltningsselskap med ansvar for infrastruktur og eiendommer. Øvrige selskaper skilles ut i egne aksjeselskaper der eierforholdene vurderes for det enkelte selskap.

       Disse medlemmene mener at NSBs styrings- og økonomirutiner må etableres ut fra bedriftsmessige kriterier. Kostnads- og lønnssomhetsmålinger må relateres til de enkelte virksomheter, avdelinger, banestrekninger og øvrige trafikkområder.

       Disse medlemmene vil peke på at departementets løpende mangel på oversikt over jernbanevirksomheten ikke er tilfredsstillende. Departementet har ansvaret for å finne årsakene til de store avvikene fra planer og budsjetter, og å finne fram til korrigerende tiltak.

       Disse medlemmene ser at de tekniske og kvalitetsmessige tilstander i infrastruktur og rullende materiell er årsak til en andel av avvikene fra oppsatte planer for drift og økonomi.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forutsetning som komitéflertallet vektla i Innst.S.nr.212 (1992-1993) av at NSB sikres en forutsigbarhet og langsiktighet heller ikke er oppfylt fra Regjering og Storting. Med bevilgning for 1994 og forslag fra Regjeringa for 1995 er 20 % av investeringa virkeliggjort midt i planperioden. Etter forliket i årets budsjett når investeringene opp i 23 % av forslaget for planperioden.

       Dette medlemmet ser det som viktig å foreta en strategisk satsing i pakt med planen. Dette innebærer følgende prioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti for 1995:

Kap. 1350 og 4350  Statsbanenes kjøreveg

       Budsjettforslaget for 1995 for kap. 1350 er på 2.559,9 mill. kroner. Dette er en økning på 98,8 mill. kroner eller 4,0 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Sum bevilget for 1994 og foreslått for 1995 ligger i underkant av 2/4 av basisrammen i NJP 1994-97.

       Budsjettforslaget for 1995 fordeler seg slik:

       Til post 23 Drift og vedlikehold 1.679,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 0,4 % fra B.innst.S.nr.III 1994.

       For driften er det for 1995 lagt opp til en utgiftsreduksjon for ordinær drift på ca 2 % i forhold til 1994, målt i faste priser. Utbedring av eksisterende signal- og kontaktledningsanlegg som er en medvirkende årsak til dårlig punktlighet, gis høy prioritet.

       Til post 30 Investeringer i linjen 880,8 mill. kroner. Dette er en økning på 13,7 pst fra B.innst.S.nr.III 1994.

       Utbedring av kapasitetsflaskehalser i form av bygging av dobbelsporseksjoner og linjeomlegging for å bedre driftssikkerheten, øke kjørehastigheten og for å unngå rasfarlige partier, vil bli prioritert. Det vil dessuten bli gjennomført forlengelse av kryssingspor, forsterking av strømforsyning, videreføring av fjernstyring og automatisk togstopp, togradio, samt modernisering av viktige stasjoner og terminaler. Avsatte midler til investeringer vil i hovedsak bli brukt til videreføring av nyanlegg som er startet opp. Det vil bli avsatt 259,8 mill. kroner til utbedringstiltak på det eksisterende jernbanenettet som et ledd i arbeidet med å bedre punktligheten.

       Den muligheten som Gardermobanen vil gi i form av bedret tilbud og effektivitet for den ordinære jernbanetrafikken, vil bli ytterligere utnyttet ved at det i 1995 avsettes midler til oppstart av arbeidet med forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen ved Etterstad, ved Stalsberg, samt til standardheving av spor og plattformer ved Lillestrøm stasjon.

       Bestillingsfullmakter for materiellbestillinger foreslås satt til 550 mill. kroner i 1994. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til 1993.

       Kjørevegsavgiften, kap. 4350, post 01, er foreslått til 95,3 mill. kroner for 1995. Dette er en økning i avgiften med 1,9 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994. Satsen for 1995 foreslås uendret fra 1994 på 1,2 øre pr. brutto tonnkm.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at det er behov for å øke jernbaneinvesteringene i årene framover.

       Flertallet vil peke på at modernisering og utvikling av dagens kjøreveg bør prioriteres når det gjelder infrastrukturen. En utbygging av dobbeltspor på flere strekninger og forkortelser av banestrekninger kan gjøre NSB til en sterkere konkurrent i markedet om de reisende. Det er viktig at NSB settes bedre i stand til å konkurrere både tidsmessig og tilbudsmessig med andre transportmidler.

       Flertallet vil videre understreke betydningen av at en fjerner flaskehalser på linjestrekninger for dermed å redusere reisetid og øke punktligheten for togene.

       Flertallet mener det må være et mål å få flere reisende til å bruke jernbanen som er det mest miljøvennlige transportmiddel vi har.

       Flertallet vil be departementet overveie en hensiktsmessig balanse mellom langsiktig, overordnet planlegging og behovet for å få fram aktuelle utbyggingsplaner på kort og mellomlang sikt.

       Flertallet vil videre legge vekt på at planlegging av prosjekter i kjørevegen bør ha nødvendig forankring i vedtatte overordnede planer og realistiske bevilgningsrammer.

       Flertallet ser det som positivt at NSB i sin behandling av bl.a. « Høyhastighetsprosjektet Oslo - Trondheim » har utviklet begrepet høyhastighetstog i retning av en mer moderat moderniseringsstrategi.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.212 (1992-1993) som understreker at jernbanen skal styrkes i det norske transportsystem som en ledd i en helhetlig langsiktig strategi. Jernbanemeldingen trakk opp perspektiver som strakk seg langt ut over 4-årsperioden og komitéflertallet sluttet seg til et slikt utvidet perspektiv.

       Jernbanemeldingen og innstillinga la opp til en strategi hvor nyinvesteringer var basert på høghastighet i en modifisert norsk versjon med 200 km/t. Komitéflertallet ser på dette som en langsiktig strategi, og at innafor dette kan betydelige kjøretidsgevinster oppnås ved en kombinasjon av krengetog og langt mindre omfattende kjørevegsinngrep enn for konvensjonelle tog uten krenging.

       Flertallet er tilfreds med en slik utvikling av moderniseringsstrategien, og vil be om at departementet ved rulleringen av Norsk jernbaneplan bearbeider strategien videre og konkretiserer denne med hensyn til materiellvalg, gjennomføringsrekkefølge og konsekvenser for kjørevegsutbyggingen.

       Flertallet viser til at Sørlandsbanen på det nærmeste er elektrifisert, det gjenstår kun arbeid på Arendalslinjen. Flertallet vil legge vekt på at dette arbeidet fullføres snarest.

       Flertallet er kjent med at departementet har kjørevegsavgiften for kombinerte transporter til vurdering.

       Flertallet vil be om at dette arbeidet gis høy prioritet, slik at saken blir forelagt Stortinget seinest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) om å øke kap. 1350 med 200 mill. kroner, og fordelt på post 23 med 21 mill. kroner og post 30 med 179 mill. kroner.

       Flertallet vil sette fram følgende romertallsforslag når det gjelder fordelingen av beløpet 179 mill. kroner på prosjekter:

« XI

       Under kap. 1350 Statbanens kjøreveg, post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, økes bevilgningen til følgende prosjekter med til sammen 179 mill. kroner:

Mill. kroner

Bergensbanen:

Fullføring parsell Kongsnut/Gråskallen 4

Østfoldbanen:

Ferdigstillelse Ski-Sandbukta i 1996 95

Vestfold:

Skoger-Åshaugen 5

Åshaugen-Sande-Holm 75

       Flertallet vil med de nevnte påplussinger til NSBs investeringsbudsjett i hovedsak sikre at igangsatte investeringstiltak kan fullføres i samsvar med planene.

       Flertallet vil peke på at tiltakene er vesentlige i forhold til store grupper av faste reisende med NSB.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg med 200 mill. kroner, fordelt på post 23 med 21 mill. kroner og post 30 med 179 mill. kroner.

       Disse medlemmene vil fremme følgende forslag som vil utgjøre innstillingen under kap. 1350 post 23 og post 30:

       Økningen på 179 mill. kroner på post 30 fordeles i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå inn for å øke bevilgningen til kap. 1350 med 250 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1, og fordelt hhv. på post 23 med 71 mill. kroner og post 30 med 179 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Videre økes post 30 med ytterligere 250 mill.kroner i samsvar med forslag til Vedtak VI nytt nr. 18, og fremmer følgende forslag:

       Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI.

       Videre fordeles ytterligere 250 mill. kroner til prosjekter under post 30, jf. også forslag til Vedtak VI nytt nr. 18, og med følgende fordeling:

Mill. kroner

Bergensbanen:

Tunga-Finse/Gråskallen Planlegging

Rastalia 90

Sørlandsbanen:

Drangsdalen 65

Arendalslinjen 12

Østfoldbanen:

generelt) 57

Vestfoldbanen:

Kobbervikdalen-Skoger 21

Vestfoldbanen/Sørlandsbanen:

Planlegging Eidangertunnelen 5

       Disse medlemmene foreslår videre å utvide lånefullmakten til NSB med 250 mill. kroner til investeringer i kjøreveg, og vil fremme følgende forslag:

       « Vedtak VI nytt nr. 18 skal lyde:

       Samferdselsdepartementet v/Statsbanene får fullmakt i 1995 til å oppta innenlandske statslån på inntil 250 mill. kroner til kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg, postene 23 og 30. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle merknader under kap. 1300.

       Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.14 (1993-1994), der det ble vist til nødvendigheten av kortere kjøretid, bedre regularitet og konkurransedyktig prispolitikk.

       Disse medlemmene mener det er naturlig å legge til grunn en produksjonsforbedring på 5 % for NSB i 1995. Disse medlemmene vil videre peke på at NSBs ansatte nyter godt av særtariffavtaler som er vesentlig bedre enn hva som er vanlig i staten. Disse medlemmene mener det er nødvendig med en avvikling av disse. For en bedrift i NSBs situasjon er det ikke mulig å opprettholde et lønnssystem som er vesentlig mer kostnadskrevende enn hva som er normalt for sammenlignbart arbeid.

       Disse medlemmene vil gå inn for å redusere post 23 med 155 mill. kroner og øke post 30 med 69,2 mill. kroner og vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til romertallsforslag XI i dette kapittel om fordeling av 200 mill. kroner i samsvar med B.innst.S.nr.I som er integrert som en del av Sosialistisk Venstrepartis prioritering av økte investeringsrammer på 1,1 mrd. kroner.

       Dette medlemmet vil videre gå inn for å øke drift og vedlikehold med 200 mill. kroner, noe som styrker NSB på kort sikt.

       Dette medlemmet viser til samferdselskomiteens innstilling til jernbaneplanen hvor komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet sier:

       Med bakgrunn i dette vil dette medlemmet gå inn for øke post 23 med 200 mill. kroner, post 30 med 1,1 mrd. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI.

       Videre fordeles 921 mill. kroner på følgende prosjekter:

Nyanlegg (446 mill. kroner)

Mill. kroner

Østfoldbanen:

Dilling - Råde 100

Oslo - Ski 40

Drammensbanen:

Skøyen stasjon 20

Bergensbanen:

Tunga-Finse/Gråskallen 146

Rastalia, etappe I 5

Sørlandsbanen:

Egersund - Stavanger 20

Kongsvingerbanen: 20

Vestfoldbanen:

Skoger - Åshaugen 40

prosjektering Eidangertunnelen 10

Ringeriksbanen: 5

Nordlandsbanen:

plan/oppstart forkorting, elektrifisering 20

Div. prosjektering 20

       Til investeringer i eksisterende anlegg til sammen 475 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

       Dette medlemmet vil gå inn for å redusere kap. 4350, post 01 Kjørevegsavgift med 95,3 mill. kroner, og vil derfor stemme imot forslaget til bevilgning under post 01 Kjørevegsavgift.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningene til jernbanens kjøreveg med 500 mill. kroner, derav til post 23 med 71 mill. kroner og post 30 med 429 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Av økningen på post 30 fordeles 179 mill. kroner i samsvar med felles prosjektliste fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, jf. romertallsforslag XI.

       Videre fordeles ytterligere 250 mill. kroner til prosjekter under post 30, og med følgende fordeling:

Mill. kroner

Bergensbanen:

Tunga-Finse/Gråskallen

Planlegging Rastalia 90

Sørlandsbanen:

Drangsdalen 65

Arendalslinjen 12

Østfoldbanen:

(generelt) 57

Vestfoldbanen:

Kobbervikdalen-Skoger 21

Vestfoldbanen/Sørlandsbanen:

Planlegging Eidangertunnelen 5

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at i forbindelse med behandling av Norsk jernbaneplan 1994-97 og St.meld. nr. 28 om Nord-Norgebanen ba flertallet om at planarbeidet med oppgradering og elektrifisering av Nordlandsbanen ble prioritert.

       Flertallet forutsetter at dette planarbeidet er kommet så langt at det kan behandles i forbindelse med ny gjennomgang av investeringsprogrammet for 1994-97.

       Flertallet viser videre til Innst.S.nr.212 (1992-1993) hvor det heter:

       Flertallet forutsetter at denne planleggingen følger komitéflertallets henstilling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å tilrettelegge for en samfunnsmessig fornuftig bruk av overskuddskapasitet i NSBs fiberkabelnett.

       Disse medlemmene viser til departementets brev av 26. oktober 1994 om dette, og forventer at resultatene av det pågående utredningsarbeid forelegges Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå:

       « Stortinget finner det ikke riktig å selge NSBs fiberkabelnett til Televerket. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig at NSB selv har kontroll med hele sitt infrastrukturnett og vil gå imot at fiberkabelnettet blir solgt eller overdradd til andre.

       Disse medlemmene vil komme tilbake til spørsmål vedrørende ledig kapasitet i nettet, og forutsetter at Stortinget blir orientert i saken.

Kap. 1351  Overføringer til Statsbanenes trafikkdel

       Budsjettforslaget for 1995 er på 858,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 2.249,0 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994. Årsaken til den store nedgangen i bevilgningen fra 1994 til 1995 skyldes at for 1994 er gitt et ekstraordinært tilskudd til gjeldssanering i Statsbanenes trafikkdel på 2,2 mrd. kroner. Korrigert for dette blir det økning på 0,1 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Til kjøp av persontransporttjenester, post 70, foreslås bevilget 803,0 mill. kroner. Dette er en økning på 30,5 mill. kroner eller 3,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Bevilget 1994 og forslag 1995 utgjør 51,3 % av foreslått planramme for perioden 1994-97.

       Offentlige kjøp av persontrafikktjenester omfatter følgende toggrupper: Nærtrafikk, InterCity og lokale og regionale tog.

       Til grunn for foreslått bevilgning for 1995 er regnet med 3 % gjennomsnittlig takstøkning fra 1. januar 1995.

       NSBs Personalsenter videreføres i samsvar med tidligere planer, og for 1995 foreslås et tilskudd på 55,0 mill. kroner.

       Ved inngangen til 1995 vil ca 325 personer være tilknyttet personalsenteret. Ordningen forutsettes å være avviklet innen 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til forslagene i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at departementets forslag om å øke takstene med 3 % vil ytterligere vanskeliggjøre NSBs konkurransesituasjon. Disse medlemmene vil gå imot dette forslaget. Dette innebærer en økning av kap. 1351 post 70 med 60 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er umulig å opprettholde en spesialordning for overtallige i en bedrift som NSB - når bedriften i realiteten går med store underskudd. Disse medlemmene vil derfor gå inn for å avvikle Personalsenteret i NSB.

       For øvrig er det etter disse medlemmenes syn nødvendig også på dette område å avvikle særtariffavtaler som gir NSB-ansatte vesentlig bedre betingelser enn andre statsansatte. Disse medlemmene vil i denne sammenheng særlig peke på arbeidstidsreglementer og overtidsgodtgjørelser. Disse medlemmene mener også at NSB må vurdere å avvikle sine mest ulønnsomme transporttilbud. Disse medlemmene viser med forbauselse til departementets egne opplysninger om at Solørbanen har vært drevet med 4-5 passasjerer pr. tog. For disse medlemmene er det åpenbart at slike forhold ikke må finne sted, og viser til disse medlemmenes merknader under Jernbaneformål - Hovudlinjer.

       Disse medlemmene ønsker at publikum skal bli tilbudt et likeverdig tilbud, men vil peke på at dette kan skje til en vesentlig lavere pris. Om nødvendig må man innenfor dette budsjettområde vurdere bemanningsreduksjoner.

       Disse medlemmene vil på bakgrunn av ovenstående gå inn for at kap. 1351 post 70 reduseres med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene vil videre stemme imot forslaget til bevilgning på kap. 1351 post 71.

Kap. 1352  NSB Gardermobanen AS

       For 1995 foreslås bevilget 1.100 mill. kroner i lån. I tillegg foreslås avsatt 125 mill. kroner til refusjon av merverdiavgift i forbindelse med at det er klarlagt at baneutbyggingen skal merverdiavgiftsbelastes. Samtidig foreslås det gitt tilsagn om lån fra staten på inntil 1.390 mill. kroner i 1996.

       Lånebevilgning B.innst.S.nr.III for 1994 var 350 mill. kroner. 1994-kroner.

       I lånebeløpet for 1995 er regnet med forsering av byggestart for parsellen Gardermoen-Eidsvoll slik at denne kan ferdigstilles til flyplassen åpnes i 1989/99. Økt lånebehov i 1995 utgjør 270 mill. kroner.

       Investeringsrammen for Gardermobanen (Oslo-Eidsvoll) er 4.760 mill. 1995-kroner, ekskl. grunnerverv som finansieres over NSB-budsjettet. I tillegg kommer renter på lånet fra staten.

       Kostnaden for Gardermobanen (Oslo-Eidsvoll) vil øke med om lag 510 mill. kroner ved at det korrigeres for merverdiavgift. Økningen vil dekkes inn ved at tilsvarende beløp bevilges som tilskudd til NSB Gardermobanen AS. Refusjonen vil ikke påvirke statens totale budsjettbalanse.

       Fremskyndet utbygging av strekningen Gardermoen-Eidsvoll innebærer en reduksjon i kostnadene for NSB Gardermobanen AS på ca 70 mill. kroner ved at mobiliseringen og demobiliseringen av selskapet kan skje mer rasjonelt, samt kortere total funksjonstid for byggeadministrasjonen i selskapet.

       Samferdselsdepartementet vil peke på at utbyggingen av strekningen Gardermoen-Eidsvoll gir en marginal svekkelse av den bedriftsøkonomiske avkastningen. Totalt sett er avkastningen for strekningen Oslo-Eidsvoll svært god.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til befaring 14. oktober 1994 på anleggene på strekningen Oslo S - Gardermoen, og der komiteen ble informert om framdrift og utfordringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i at arbeidet med parsellen Gardermoen-Eidsvoll starter opp slik at strekningen vil stå ferdig til åpningen av flyplassen.

       Flertallet ser dette som et godt prosjekt med hensyn til miljømessig transport, næringsutvikling og økonomi. Dessuten vil prosjektet ha stor betydning for utnyttelsen av det bestående jernbanetilbud.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil i planleggingen av arbeidet med å forlenge Gardermobanen be om at de opprinnelig løsninger med kulverter som alternativ vurderes.

       Disse medlemmene viser til de mange miljøkonflikter som har oppstått under planarbeidet, bl.a. i Lillestrøm. Disse medlemmene viser til Gardermobanens lønnsomhet og at den ikke er regnet som følsom lønnsomhetsmessig, og mener derfor at lånerammen bør utvides for å kunne ta miljøhensyn.

       Disse medlemmene vil gå inn for å øke post 90 med 200 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.1 (1991-1992) vedrørende utbygging av Gardermobanen. Disse medlemmene legger vekt på usikkerheten vedrørende lønnsomheten ved å forsere utbygging av strekningen Gardermoen-Eidsvoll.

       Disse medlemmene viser videre til den lave bedriftsøkonomiske lønnsomhet for denne strekning og går på denne bakgrunn imot å forsere utbyggingen av strekningen Gardermoen-Eidsvoll.

       Disse medlemmene peker på nødvendigheten av at Gardermobanen etableres som en sterk forretningsmessig virksomhet, og i denne forbindelse tilføres kapital og kompetanse fra private virksomheter i tillegg til statens deltakelse i selskapet.

       Disse medlemmene peker på viktigheten av at Gardermobanens jernbaneterminal får de mest effektive løsninger for tilbringing på vei og jernbane til terminalen. Det pekes også på at en avgjørende forutsetning for å få tilfredsstillende andel av tilbringingen av passasjerer til Gardermoen er gode og tilstrekkelige parkeringsmuligheter. Disse medlemmene forventer at departementet informerer Stortinget om foreliggende planer og kostnader for jernbaneterminal med parkeringsplasser og tilknytningsformer, og også orienterer om kostnadene forbundet med dette.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å delprivatisere Gardermobanen for å styrke den forretningsmessige virksomheten og redusere Statens investeringsbehov med 630 millioner kroner i 1995. »

       Disse medlemmene vil dermed gå inn for å redusere den foreslåtte, statlige låneramma på 1,1 mrd. kroner med 630 mill. kroner, inkl. beløpet på 270 mill. kroner som er foreslått til forlengelsen Gardermoen-Eidsvoll, og fordelt på postene 90 og post 91, og vil fremme følgende forslag:

Kap. 2451 og 5451  Statsbanenes trafikkdel

       Driftsbudsjettet for 1995 er gjort opp med en underbalanse på 90,5 mill. kroner som foreslås dekket ved et rentebærende lån fra staten.

       Driftsresultatet i NSBs trafikkdel har utviklet seg negativt i løpet av 1994. Til tross for gjennomførte og planlagte tiltak i både 1994 og 1995, har det ikke vært mulig å gjøre forslaget til driftsbudsjett for 1995 opp med balanse.

       I den utstrekning NSB klarer å forbedre driftsresultatet, er en innstilt på at forbedringen skal kunne nyttes til økte investeringer i kjørevegen.

       Persontrafikken med jernbanen, målt i antall personkm., økte med 2,7 % i 1993, mens antall reiser økte med 4,7 %. For 1994 er det for persontrafikken totalt regnet med en økning på 2,8 % sammenlignet med 1993, vesentlig pga. OL-trafikken. Ekskl. OL-trafikken er det regnet med en økning på 0,5 %. For 1995 regnes det med at persontrafikken vil ligge på samme nivå som i 1994, ekskl. OL-trafikken.

       Jernbanens godstrafikk hadde i 1993 en økning på ca 9 %, målt i antall tonn. I samme periode ble imidlertid transportarbeidet, målt i tonnkm., redusert med 4,5 % som følge av at godset gjennomsnittlig transporteres over kortere avstander. Det ventes en marginal oppgang i 1994 i forhold til 1993, målt i tonnkm., mens malmtransporten på Ofotbanen ventes å bli uendret. For 1995 ventes en økning på 2 % i godstransportarbeidet.

       Driftsinntektene for 1995 er anslått å stige med 12,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Budsjettforslaget for 1995 til offentlig betaling m.m. er 803 mill. kroner. Jf. kap. 1351, post 70 Betaling for persontransporttjenester.

       NSB har gjennomført gradvis nedbemanning som ledd i arbeidet med å få en bedre tilpasning mellom bemanningen og effektiviseringen av jernbanedriften. Avgangen i 1993 og 1994 har imidlertid vært mindre enn planlagt.

       Til investeringer i trafikkdelen foreslås bevilget 1.023,3 mill. kroner som statslån til modernisering og nyanskaffelser av jernbanemateriell, til modernisering av person- og godstransport, terminaler og verkstedsdriften. Forslaget tilsvarer bevilgning B.innst.S.nr.III 1994.

       Vedtatt bevilgning for 1994 og forslag 1995 utgjør samlet ca 2/4 av planrammen i NJP 1994-97.

       Innkjøp av nye lokomotiver er høyt prioritert. Ca. 47 % av den foreslåtte bevilgningen er planlagt brukt til investeringer i nye og modernisering av eldre lokomotiver.

       Departementet foreslår at NSB for 1995 får fullmakt til å selge eiendommer, aksjer m.v. for et samlet beløp på inntil 100 mill. kroner.

       Målet for NSBs reisebyrådrift er at den som et minimum skal drives i økonomisk balanse. Det er budsjettert med et overskudd på 9 mill. kroner i 1995.

       For NSBs bildrift er det regnet med et årsresultat på 21,0 mill. kroner for 1995.

       Til investeringer i bildriften foreslås for 1995 en fullmakt til privatfinansiering på 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at NSB i 1994 ikke fullt ut har nådd de målene en må ha lov til å sette til effektiv jernbanetransport.

       Flertallet ser at mange av de problemene NSB sliter med, kommer av nedslitt materiell, særlig vil dette slå ut på trafikkdelen. Flertallet forutsetter at dette blir tillagt stor vekt ved gjennomgangen nevnt foran under Jernbaneformål - Hovedlinjer.

       Flertallet har merket seg at store kundegrupper har vært lite tilfreds med togtilbudet.

       Flertallet viser til at NSB må ha en strategi i arbeidet mellom å beholde dagens kunder og satsing på å erobre nye kundegrupper.

       Flertallet ber NSB vurdere konsekvensene som satsingsprofilen får med hensyn til stoppmønster, materiellutforming og imøtekommenhet overfor faste og stabile kunder. Flertallet vil derfor peke på at det ikke nødvendigvis vil være rette måten å spare penger på å redusere rutetilbudet og å nedlegge stasjoner i distriktene.

       Flertallet viser til at NSB ved flere anledninger har dokumentert at bedriften sliter med et for høyt kostnadsnivå i forhold til inntektene. Flertallet vil imidlertid peke på at dokumentasjonen for at kostnadsproblemer er knyttet til påviselig, identifiserbar overtallighet, ikke har vært like klar. Tvert imot kan betydelig bruk av eksterne konsulenter og høyt forbruk av overtid og ikke-benyttede midler til NSBs Personalsenter, tyde på at kostnadsproblemet er mer innfløkt.

       Flertallet vil be om at overtallighetsproblematikken blir nøye gjennomgått og analysert, og at det i den forbindelse også foretas en evaluering av NSBs Personalsenter.

       Flertallet har merket seg at Samferdselsdepartementet forutsetter at 259 mill. kroner som utgjør helårsvirkningen av innsparing i 1994, blir videreført i 1995, og at det dessuten er regnet med ytterligere 131 mill. kroner i innsparinger i 1995 som ikke er spesifisert. Hvis dette tenkes løst ved store innskrenkninger i tilbudet til kundene, vil flertallet be om at disse planene vurderes lagt fram for Stortinget.

       Flertallet er enig i at det må være en målsetting å få driften av trafikkdelen i balanse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader under jernbanekapitlene foran og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at NSBs Trafikkselskap omdannes til et aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å selge Reisebyrådivisjonen i NSB. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for salg av NSBs aksjer i Narvesen. »

Kap. 1340  Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål

       Forskriften om anbud i lokal rutetransport m.v. trådte i kraft 15. april 1994. Innsparingspotensialet for fylkeskommunene ved å innføre anbud i tilskuddsberettiget kollektivtrafikk er beregnet til 140 mill. kroner i 1995. Beløpet trekkes ut av det inntektsutjamnende tilskuddet til fylkeskommunene (Kap. 572, post 60) på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, og trekkes i basis for overgangsordningen i inntektssystemet proporsjonalt med fylkenes andel av brutto kostnader innenfor tilskuddsberettiget kollektivtrafikk.

       Det avsatte beløpet til midlertidig ruteløsning for Værøy er videreført til 1995, jf. kap. 1311, post 60.

       Fritak for autodieselavgift for buss foreslås opphevet fra 1. januar 1995. Det er avsatt et kompensasjonsbeløp på 200 mill. kroner til fylkeskommunene til dekning av merkostnader, jf. kap. 560, post 60 på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Regnskapstallene for fylkeskommunens utgifter til samferdselsformål sammenholdt med bevilgningene som inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunenes samferdselsformål, viste en nedgang i egenandelen på 14,9 % fra 1988 til 1992. De fleste fylkeskommuner har i denne perioden nedprioritert samferdsel i forhold til andre sektorer. Fra 1992 til 1993 var det en økning i den gjennomsnittlige egenandelen på 0,3 %

Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) når det gjelder fritak for autodieselavgift for busser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ellers ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til den begrensning Regjeringen har lagt på adgangen til å innføre anbud i samferdselssektoren.

       Disse medlemmene vil peke på at norske samferdselssubsidier årlig utgjør over 8 mrd. kroner og at en vesentlig del av dette bevilges som overføringer til fylkeskommunene. Når Regjeringen delvis har tatt Høyres kritikk til følge, ved å forutsette en innsparing på 140 mill. kroner som følge av besparelser ved fri konkurranse i 1995, er dette en altfor begrenset målsetting. Disse medlemmene anslår innsparingspotensialet til å være minst 10 % av det samlede subsidiebeløp. Disse medlemmene vil derfor gå inn for at anbudsforskriftene for samferdselsdrift endres slik at det blir en reell fri konkurranse innenfor alle samferdselsområder.

       Disse medlemmene mener på denne bakgrunn at fylkene vil spare minst 300 mill. kroner i 1995 uten at tilbudet til publikum forringes. Disse medlemmene mener for øvrig at det ikke er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger å bevirke at monopoler innen samferdselssektoren opprettholdes. Slike monopoler vil gjennomgående bety dyrere og dårligere tjenester til forbrukerne.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen endre anbudsforskriftene slik at det blir en størst mulig grad av fri konkurranse på alle offentlige transporttilbud, og at potensielle anbydere ikke pålegges forpliktelser som gjør konkurransen mindre reell. »

Kap. 1360  Samferdselsberedskap

       Budsjettforslag for 1995 er 9,690 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1994 var 8,710 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1370, 2452 og 5452  Post

       Over kap. 1370 Kjøp av posttjenester, post 70 Betaling for ulønnsomt postnett, foreslås bevilget 215 mill. kroner som betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett for 1994.

       Dette tilsvarer bevilget beløp B.innst.S.nr.III 1994.

       Forslaget bygger på samme modellforutsetninger som lagt til grunn i budsjettet for 1994. En modell for statlig betaling er utarbeidet i samarbeid mellom Samferdselsdepartementet og Postverket og blir utprøvd i 1994. Det legges opp til mer grunnleggende gjennomgang og analyse av modellen i løpet av første halvår 1995, med tanke på presentasjon i budsjettproposisjonen for 1996.

       Det er lagt til grunn at Postgiro skilles ut av Postverket og fusjoneres med Postbanken fra 1. januar 1995 i samsvar med forslagene i St.prp. nr. 38 og Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) .

       Postverket er konkurranseutsatt innenfor alle sine forretningsområder, også innenfor monopolområdet (lukkede brev og postkort). Den økte konkurransen innebærer press på prisene, og derav følgende press på kostnader og lavere marginer.

       Ca. 70 % av Postverkets samlede inntekter hentes i delmarkeder hvor det er fri konkurranse med flere aktører.

       Skjerpet konkurranse medfører behov for tilpasninger i postkontornettet. Strukturelle endringer som innebærer oppretting/nedlegging av postkontorer eller bortsetting av postkontorer på kontrakt vil skje i samsvar med de retningslinjer som er gitt ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 17, jf. Innst.S.nr.144 (1991-1992) og St.prp. nr. 49, jf. Innst.S.nr.185 (1993-1994).

       Postverkets budsjett for 1995 er ført opp med anslag for driftsinntekter på 9.715,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 71,2 mill. kroner eller 0,7 % fra B.innst.S.nr.III 1994.

       Det er for 1995 budsjettert med et økonomisk resultat på 659,2 mill. kroner før avsetning av overskudd til staten, til reguleringsfondet, til investeringer og til lønnsoppgjøret i 1995.

       Av finanspolitiske årsaker, sett i sammenheng med utviklingen på reguleringsfondet, foreslås en ekstraordinær avsetning til fordel for statskassen på 250 mill. kroner.

       Budsjettert driftsresultat for post 24 blir etter dette 251 mill. kroner.

       Budsjettforslaget er basert på en inntektsøkning i faste priser på 2,1 % for Posten Brev, 5,4 % for Posten Lettgods og 1,8 % for Internasjonal Post.

       I budsjettforslaget er det innarbeidet en produktivitets forbedring på 1,1 % fra foreløpig anslag 1994 til forslag 1995.

       De viktigste tiltakene som foreslås for 1995 er:

Komiteens merknader

       Komiteen vil streke under det ansvaret Postverket har for å yte tilgjengeleg postservice i heile landet, og vil i den samanheng peike på dei klare mål som er nedfelte i St.meld. nr. 17 (1991-1992) for posttenestene, m.a.:

       Komiteen viser til at som et ledd i Regjeringens plan for omstilling og effektivisering av statlig virksomhet i 90-årene, ble det våren 1994 satt i gang forsøksvirksomhet med offentlig servicekontor med Postverket som deltaker. I svar til komiteen viser departementet til at så langt ser det ut til at kundene er fornøyd med tjenestene ved disse kontorene.

       Komiteen peker på at for Postverket vil et slikt samarbeid med andre etater kunne ha en positiv innvirkning på etatens tjenesteutvikling, samt gi kommunene/andre offentlige etater en mulighet til å bidra til å styrke postkontor- og distribusjonsnettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til den ekstraordinære avsetning på 250 mill. kroner til fordel for statskassen. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at reguleringsfondet er av en slik størrelse at det sikrer Postverket en forsvarlig økonomisk handlingsfrihet og beredskap.

       Flertallet vil vise til at både samfunnets behov for et landsdekkende godt tilbud, ønsket om å motivere til en effektiv drift og det faktum at Postverket møter sterk konkurranse på alle sine områder, forutsetter størst mulig sikkerhet for rammevilkårene utover budsjettåret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil be om at det fremmes et opplegg som sikrer økonomisk handlefrihet og beredskap gjennom en eventuell utbyttepolitikk overfor Postverket som forvaltningsbedrift istedenfor årlig å vurdere ulike reduksjoner av reguleringsfondet.

       Komiteen viser til at Postverkets pengetjenester har økt sin tilgjengelighet betraktelig gjennom de siste årene, bl.a. gjennom mulighet for kontantuttak både i forretninger og på bensinstasjoner. Folk flest og næringslivet forventer at Postverket, på linje med konkurrentene, har god tilgjengelighet og tar ny teknologi i bruk.

       Komiteen vil peke på at den samme situasjonen står Postverket overfor når det gjelder hvordan man videre skal utvikle postkontornettet på en forsvarlig måte som dekker kundenes behov, og kunne tilby konkurransedyktige tjenester innenfor de øvrige forretningsområder, brev, pakker, frimerker m.v.

       Komiteen viser til at Postverket står overfor en sterkt økende konkurranse innenfor bedriftskundemarkedet. Følgende illustrasjon viser inntektsfordelingen av omsetningen innen brev- og lettgodsvirksomheten. Denne illustrasjonen understreker etter komiteens mening hvor avhengig Postverket er av å sikre sin posisjon innenfor dette markedet.

(Figur utelatt.)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil peke på at Postverket bør selv, innenfor de samfunnskrav det har fått seg pålagt om et landsdekkende høyt servicenivå i postnettet, kunne utvikle alternative betjeningsformer i takt med de krav bedriften til enhver tid må forholde seg til. Da kan det være at det stasjonære postkontoret likevel ikke vil være den beste løsning, noe som også bekreftes gjennom undersøkelser om publikums tilfredshet med bl.a. landpostbud som betjeningsform.

       Flertallet mener at utviklingen av postkontornettet bør tilpasses de brukerbehov som det til enhver tid skal betjene. I motsatt fall vil det være å sløse med de offentlige ressursene og en nedprioritering av mange andre viktige uløste offentlige oppgaver i samfunnet.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til dei nye retningslinene for planlegging og omlegging av posttenestene der det skal leggjast stor vekt på eit nært og konstruktivt samarbeid med lokale offentlege styresmakter og postmottakarar i samband med omlegging av servicen. Desse medlemene vil peike på at det framleis er viktig med politisk styring av Postverket då eit godt tilgjengeleg postnett i heile landet er ein føresetnad for eit levande næringsliv og busetnad i heile landet.

       Desse medlemene viser til at postkontora er ein sentral del i eit levande lokalsamfunn og vil vere viktig for å oppretthalde eit likeverdig servicetilbod i alle delar av landet. Desse medlemene ser difor med stor uro på den aukande tendensen vi i dag ser til omlegging av servicen både på landsbygda og ikkje minst i byane. Desse medlemene vil spesielt presisere at det må vere eit krav til alle postekspedisjonar, enten dei er store eller små, eller om dei er sett ut på kontrakt, må gje postservice i heile postnettet. Dette gjeld både brevpost, pakkepost og betalingsformidling.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistik Venstreparti viser til dei planane som føreligg for ein sterkare reduksjon av postkontornettet, med store innsparingsplanar. Desse medlemene fryktar ei nedbygging av servicegrad og vil styrke muligheiten for å oppretthalde nettet ved å auke kap. 1370 post 70 med 20 mill. kroner og vil fremje følgjande forslag:

       Desse medlemene meiner at Reguleringsfondet må ha ein storleik 700-800 mill. kroner som gjer at Postverket er i stand til å møte dei store utfordringane i ein meir konkurranseutsett marknad og hyppige strukturendringar i samfunnet. Desse medlemene kan difor ikkje gå inn for eit opplegg med utbyttepolitikk. Dette er eit nytt prinsipp for forvaltingsselskap og desse medlemene meiner at før ein kan gå inn på slike krav til avkasting, må dette drøftast meir prinsipielt, både når det gjeld modellar og konsekvensar.

       Desse medlemene meiner det er trong for ein nasjonal plan om korleis postnettet skal sjå ut i framtida. Her må det også trekkjast opp faste retningsliner for postservicen og distribusjonsnettet både på landsbygda og i byane.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslaget for 1995 er basert på en produktivitetsvekst på 1,1 % i forhold til anslaget for 1994. Disse medlemmene vil peke på at det er nødvendig med økt effektivisering ved å redusere utgiftene.

       Disse medlemmene vil og understreke at framtidig overtallighetsproblem i Postverket knyttet til anvendelse av teknologi og endringer i organisasjonen, bør kunne løses ved bemanningsreduksjon for gjennom det å oppnå en mer kostnadseffektiv organisasjon.

       Disse medlemmene foreslår:

Kap. 4302  Garantiavgift Norges Postsparebank

       Budsjettforslag for 1995 er på 99,3 mill. kroner.

       I samsvar med forslaget til overgangsregler i Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) legges det til grunn at den forvaltningskapital Postgiro overfører til banken pr. 1. januar 1995, sammen med forvaltningskapitalen til Postbanken pr. 31. desember 1993, danner utgangspunkt for beregningen av garantiavgiften den sammenslåtte enhet skal betale til staten.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1380 og 4380  Statens teleforvaltning

       Forslag til bevilgning for 1994 på kap. 1380 er 156,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 15,7 mill. kroner eller med 9,1 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1994.

       Utgifter til Statens teleforvaltningsråd er nå innarbeidet i kap. 1380 Statens teleforvaltning.

       Etatens utgifter (bortsett fra en øremerket refusjon på 10 mill. kroner til radiostøykontrollen) er forutsatt dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter, jf. kap. 4380 som er foreslått til 146,5 mill. kroner for 1994.

       De viktigste tiltakene som foreslås for 1995 er:

       Med stadig økende konkurranse på teleområdet, særlig innen teletjenester, står STF overfor utfordrende oppgaver som norsk teleforvaltningsmyndighet. Denne utviklingen innebærer større arbeidsbelastning og nye oppgaver for Statens teleforvaltning, særlig i forbindelse med tilsyn av markedet for teleutstyr og tjenester. Det er opprettet et godt, uformelt samarbeid med Konkurransetilsynet, som bl.a. omfatter drøftinger av klagesaker.

       Et viktig ansvarsområde for STF er frekvensadministrasjon. Radiofrekvenser er en begrenset ressurs, og ettersom behovet for frekvenser til forskjellige radiotjenester øker, er det et konstant behov for å bedre frekvensutnyttelsen. Det kreves økt innsats i forbindelse med utbyggingen av landsdekkende sendinger fra TV- og radiostasjoner, utviklingen innen nærradio og lokal-TV, videreformidling av utenlandske TV-programmer, utvikling av stadig flere mobile tjenester og sterk økning av satellittkommunikasjon og satellittkringkasting.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.4 (1994-1995), fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, Om enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK, hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, uttaler:

       Flertallet støtter denne vurdering, samt Stortingets vedtak i samme sak, hvor Regjeringen bes i forbindelse med fremleggelse av ny telelov, og i den bebudede stortingsmelding om virksomheten i Televerket A/S, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994), å foreta en vurdering av kontrollorganene og en gjennomgang av kontrolltiltakene overfor Televerket og datterselskapene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.4 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.14 (1993-1994):

Kap. 5610  Renter av lån til aksjeselskap

       Det foreslås bevilgning på 455 mill. kroner for 1995.

       Det oppførte rentebeløp er beregnet helårsvirkning av Televerkets gjeld til staten pr. 1. januar 1995 av det lån selskapet kan ha fra staten i inntil 2 år fra omdannelsen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 5640  Aksjer i Televerket AS

       Televerket omdannes til statsaksjeselskap 1. november 1994, jf. St.prp. nr. 43 og Innst.S.nr.163 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene.

       Stortinget vil heretter hovedsakelig behandle Televerkets virksomhet på grunnlag av stortingsmeldinger som vil bli framlagt annet hvert år, første gang høsten 1995.

       I statsbudsjettet vil det kun budsjetteres med utbytte fra Televerket, som for 1995 er anslått til 100 mill. kroner på grunnlag av forventet resultat for perioden 1. november - 31. desember 1994, samt med 455 mill. kroner i renter av det lån selskapet kan ha fra staten i inntil 2 år fra omdannelsen, jf. kap. 5610.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.