| |
Skattereformen i 1992 medførte et enklere og mer rettferdig skattesystem for såvel personlige skattytere som for selskaper. Skattereformens sanering av fradragsordninger, kombinert med lavere skattesatser, hadde som et viktig mål å bidra til at personer og bedrifter skulle legge mindre vekt på skattehensyn ved ulike disposisjoner. Skattesystemet er blitt mer rettferdig bl.a. ved at reelle inntekter i større grad kommer til beskatning og ved at rentefradraget har fått lik verdi for alle.
Regjeringen legger stor vekt på å ha et stabilt skattesystem og at hovedprinsippene i skattesystemet videreføres. Skattesystemet har med få unntak vært uendret siden innføringen i 1992.
Regjeringens forslag til skatteopplegg for personlige skattytere er, med noen unntak, i all hovedsak en videreføring av skatteoppleggene for 1995. Det foreslås ingen endringer i inntektsskattesatsene eller i satsen for minstefradrag.
I de årlige skatteoppleggene blir nominelle fradrag og grenser som omfatter alle skattytere i utgangspunktet justert i takt med den forutsatte lønnsveksten. Hvis den faktiske lønnsveksten viser seg å bli høyere enn lagt til grunn ved oppreguleringen, innebærer dette en reell skatteøkning. Både i 1993 og i 1994 ble lønnsveksten høyere enn lagt til grunn (samlet om lag 1,5 prosentpoeng). For 1995 ligger det an til at lønnsveksten blir om lag 1 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 1995.
Dette har ført til at flere må betale toppskatt. Som følge av for lav regulering av toppskattegrensene i 1993, 1994 og 1995 er det om lag 59.000 flere skattytere som betaler toppskatt i 1995 enn i 1992. Toppskatten skal etter Regjeringens oppfatning først og fremst være en ekstra skatt for de som har høye inntekter. Regjeringen forslår på denne bakgrunn å øke grensene i toppskatten i 1996 med 1 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3 %. For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil og redusere marginalskatten også for personer med lavere inntekter, foreslås det samtidig å oppjustere øvre grense for minstefradraget med 4 %.
Andre generelle fradrag og inntektsgrenser blir foreslått justert med den anslåtte lønnsveksten på 3 % fra 1995 til 1996. Regjeringen foreslår imidlertid en nominell videreføring av forsørgerfradraget og barnetrygden med den eksisterende søskengraderingen, småbarnstillegget og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms. Forslaget om nominell videreføring må bl.a. ses på bakgrunn av den betydelige satsingen som har skjedd de siste årene for å bedre vilkårene for barnefamiliene. For enkelte særskilte fradrag foreslås følgende:
| - | Standardbeløpet for foreldrefradrag økes med 100 kroner til 3.900 kroner for ett barn og til 4.900 for to eller flere barn. Fradrag for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn foreslås økt til 19.300 for ett barn og til 23.100 for to eller flere barn. |
| - | Særfradraget for alder m.v. holdes nominelt uendret fra 1995 til 1996. |
Det foreslås ingen endringer i formuesskattesatsene. Regjeringen legge opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms. Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget i alminnelig inntekt holdes nominelt uendret fra 1995 til 1996. Denne ordningen, sammen med den lave skattesatsen på alminnelig inntekt, fritak for det høyeste trinnet i toppskatten og den ekstra barnetrygden medfører at personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms betaler vesentlig lavere skatt enn skattytere ellers i landet.
Trygdeavgiften er en integrert del av det samlede skatteopplegget, og beregnes av personinntekt. Det er tre forskjellige satser på trygdeavgiften avhengig av inntektens art. På inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng, det vil i hovedsak si pensjoner, betales en trygdeavgift på 3 %. På lønnsinntekt og næringsinntekt i primærnæringene ilegges trygdeavgift på 7,8 %. Satsen for annen næringsinntekt er 10,7 % for næringsinntekt opp til 12 G og 7,8 % på det overskytende. Gjennom produktavgiften har fiskere som skattemessig klassifiseres som næringsdrivende opparbeidet seg rettigheter i folketrygden som er sammenlignbare med arbeidstakeres rettigheter.
Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, frå Venstre, Lars Sponheim, frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser, når det gjeld hovudtrekka ved skattepolitikken for 1996, til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996).