B.innst.S.nr.1 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om:

D. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996

D.1 Kapittel 1 - Generelt

Sammendrag

       Det foreslås ingen endringer under kapittel 1, dvs. §§ 1-1 - 1-4, i forhold til Stortingets skattevedtak for 1995.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

D.2 Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at beløpsgrenser og satser for formuesskatt til staten for 1995 videreføres i 1996.

       Tabellen nedenfor viser forslaget til formuesskatt i 1996 (uendret fra 1995).

       Forslag til formuesskatt til staten 1996

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo og § 2-2 Upersonlig skattepliktig.

       Fleirtalet sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til løyving under kap. 5501 Skatter på formue og inntekter, post 70 Ordinær statsskatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i B.innst.S.nr.I (1995-1996) foreslår lavere formuesskatt.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 2-1 og § 2-2 skal lyde:

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten på 0,2 % av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 235.000 i klasse 0 og 1 og kr 260.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,2 %. Formue under kr 10.000 er skattefri. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor disse medlemmer foreslår å øke formuesskatten.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo, skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

1,2 % av de overskytende beløp.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komitémedlemmen frå Raud Valallianse tek opp følgjande forslag:

« Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996 § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo, skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

       0,8 % av de første kr 1.000.000 (i begge klasser)

       2,0 % av den neste kr 2.000.000 (i begge klasser)

       5,0 % av det overskytende beløp. »

       Denne medlemmen tek opp følgjande forslag til løyving:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker å fjerne formuesskatt til staten og vil således stemme imot kap. 2, § 2-1 og § 2-2.

       Dette medlem vil stemme mot forslag til bevilgning under kapittel 5501 Skatter på formue og inntekt post 70 Ordinær statsskatt.

D.3 Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

Sammendrag

       Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen. I stedet ble utformingen av toppskatt på personinntekt et viktig element i fordelingspolitikken. Det er innført en totrinns toppskatt, som etter Regjeringens syn gjør det mulig å oppnå fordelingspolitiske siktemål. På samme måte som for inntektsåret 1995 foreslår Regjeringen for inntektsåret 1996 en videreføring av systemet med totrinns toppskatt på personinntekt.

       For første trinn settes toppskattesatsen lik satsen i dag, nemlig 9,5 %. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 220.500 kroner i klasse 0 og 1 og 267.500 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 248.500 kroner i klasse 0 og 1 og 278.500 kroner i klasse 2 foreslås satsen satt til 13,7 %. Også for inntektsåret 1995 er toppsatsen på 13,7 %. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 %. Det foreslås ingen systemendringer her.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om ein auke av grensene for toppskatten, jf. § 3-1 Toppskatt.

       Fleirtalet sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til løyving under kap. 5501 Skatter på formue og inntekter, post 71 Toppskatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor disse medlemmer foreslår følgende:

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       «Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt, skal lyde:Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.500 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 248.500 i klasse 0 og 1 og kr 278.500 i klasse 2 og med 17,2 % for den del av inntekten som overstiger kr 350.000 i klasse 0 og 1 og kr 379.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslagene fra flertallet i komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1995-1996) går inn for lavere sats og høyere innslagspunkt i toppskatten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 230.500 i klasse 0 og 1 og kr 277.500 i klasse 2, og med 12,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 258.500 i klasse 0 og 1 og kr 288.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 8,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 230.500 i klasse 0 og 1 og kr 277.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) om skatteopplegget for 1996 hvor disse medlemmer foreslo følgende:

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt, skal lyde:Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2, med 14,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 239.000 i klasse 0 og 1 og kr 268.000 i klasse 2 og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0 og 1 og kr 528.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 10,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komitémedlemmen frå Raud Valallianse tek opp følgjande forslag:

       « Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, samt av kapitalinntekt og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2, med 14,7 % for den delene av inntektene som overstiger kr 248.500 i klasse 0 og 1 og kr 278.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Dette medlem tek opp følgjande forslag til løyving:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker å fjerne toppskatt til staten og vil således stemme imot § 3-1.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteen viser til at § 3-2 Skatt til personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet, er uendra frå inntektsåret 1995. Komiteen sluttar seg til framlegget til § 3-2.

       Komiteen viser vidare til at Regjeringa sitt framlegg til § 3-3 Skattefrie inntekter, er uendra jamført med endeleg vedtak for 1995. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget til § 3-3.

       Komitémedlemmen frå Raud Valallianse tek opp følgjande forslag om ny § 3-4:

       « Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, ny § 3-4, skal lyde:

       Upersonlig skattepliktig skal svare skatt til staten med 20 % av alminnelig inntekt. »

D.4 Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Regjeringens forslag til vedtak under kapittel 4, Skatt etter petroleumsskatteloven er uendret fra inntektsåret 1995.

       For 1996 er det ført opp i alt 21.800 mill. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:

Mill. kroner

Ordinær skatt 6.800

Særskatt 8.000

Produksjonsavgift 6.000

Arealavgift 1.000

Sum 21.800

       Anslaget for ordinær skatt er sammensatt av den delen av beregnede påløpte skatter for 1995 som ikke innbetales i inneværende år og halvparten av den skatten som er anslått å påløpe i 1996. Særskatteanslaget er beregnet på samme måte. Det vises til reglene om terminskatt.

       Produksjonsavgiften som er anslått innbetalt i 1996 gjelder produksjon av olje i desember 1995 samt de 11 første månedene i 1996.

       Anslagene er basert på en oljepris på 108 kroner pr. fat i 1995 og 105 korner pr. fat i 1996. Ved utarbeidelsen av anslagene har en videre bl.a. kunnet bygge på vedtak om utskriving av terminskatt for 1995 og produksjons- og prisutviklingen hittil i 1995. På grunn av usikkerheten knyttet til oljeprisanslagene er anslagene på skatter og avgifter beheftet med betydelig usikkerhet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til at jamført med skattevedtaket for 1995 gjer ikkje Regjeringa framlegg om endringar under kapittel 4. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til § 4-1 Ordinære skatter, § 4-2 Særskatt, § 4-3 Terminskatt og § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til løyving under kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 1996 hvor det foreslås å redusere oljeutvinningstempoet. Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil innbære reduserte skatteinntekter for staten.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1995-1996) om redusert oljeutvinnning. Disse medlemmer foreslår også å øke avskrivningstiden for investeringer i petroleumssektoren.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til løyving under kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, postane 72 Særskatt på oljeinntekter, 73 Produksjonsavgift og 74 Arealavgift m.v.

D.5 Kapittel 5 - Skattebegrensningsregelen

Sammendrag

       Regjeringens forslag til statsskattevedtak for inntektsåret 1996 er under dette kapittelet uendret fra inntektsåret 1995.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 5-1 Skattebegrensning.

       Fleirtalet sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 5-2 Avgrensning av skatter og inntekter.

       Fleirtalet sluttar seg vidare til forslaget til § 5-3 Ektefeller.

       Fleirtalet sluttar seg òg til framlegget frå Regjeringa til § 5-4 Anvendelsesområde.

       Fleirtalet sluttar seg dessutan til forslaget til § 5-5 Fordeling mellom skattekreditorene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at kap. 5 - Skattebegrensningsregelen - bør oppheves og vil derfor stemme mot §§ 5-1 - 5-5.

D.6 Kapittel 6 - Skattested

Sammendrag

       Regjeringens forslag til statsskattevedtak for inntektsåret 1996 er under dette kapittelet uendret fra inntektsåret 1995.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 6-1 Skattested for forskuddsutskrivingen og § 6-2 Skattested for ligningen.

D.7 Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

D.7.1 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Sammendrag

       Kapitalavkastningsraten fastsettes som summen av risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med 5 års gjenstående løpetid benyttes som mål på risikofri rente for 1995. Regjeringen legger opp til å beholde dette grunnlaget også for 1996. Denne renten er for tiden 6,75 %. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) la flertallet i finanskomiteen til grunn at risikotillegget i kapitalavkastningsraten fortsatt skal være 6 prosentpoeng, og ikke 5 prosentpoeng som foreslått i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den maksimale kapitalavkastningsraten fastsettes til 12,75 % for inntektsåret 1996.

       Det vises til utkast til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling).

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dersom man skal kompensere for at kapitalinnsats beregnes etter skattemessige verdier, og ikke reelle verdier, må raten settes høyt nok til å favne det øvre nivå på normal avkastning av investert risikokapital. 25 % på skattemessig nedskrevne verdier tilsvarer i gjennomsnitt i størrelsesorden 12,5 % på investert kapital, og kunne således settes som et maksimalnivå. Det vises for øvrig til dette medlems merknad under pkt. 6.10.2 i Innst.O.nr.72 (1994-1995) sidene 110-111, samt merknader under pkt. 4.2.10 i B.innst.S.nr.I (1995-1996).

D.7.2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Sammendrag

       For inntektsåret 1995 fastsatte Stortinget normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold til 6,5 %. I Revidert Nasjonalbudsjett for 1995 foreslo Regjeringen at normalrentesatsen for 1995 skulle senkes til 6,0 %. Dette ble vedtatt av Stortinget ved endring av 19. juni 1995 i § 7-2 i Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 for inntektsåret 1995.

       Regjeringen foreslår at normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold fastsettes uendret til 6,0 % for inntektsåret 1996. Det vises til § 7-2 i utkastet til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 7-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold.

D.8 Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

Sammendrag

       Regjeringens forslag til statsskattevedtak for inntektsåret 1996 er under dette kapittelet uendret fra inntektsåret 1995.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til § 8-1 Avrundingsregler og utfyllende regler og § 8-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket.

D.9 Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet:

Forslag 1

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt, skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.500 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 248.500 i klasse 0 og 1 og kr 278.500 i klasse 2 og med 17,2 % for den del av inntekten som overstiger kr 350.000 i klasse 0 og 1 og kr 379.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 2

Forslag 3

Forslag frå Høgre:

Forslag 4

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 2-1 og § 2-2 skal lyde:

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten på 0,2 % av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 235.000 i klasse 0 og 1 og kr 260.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,2 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Forslag 5

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 230.500 i klasse 0 og 1 og kr 277.500 i klasse 2, og med 12,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 258.500 i klasse 0 og 1 og kr 288.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 8,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 230.500 i klasse 0 og 1 og kr 277.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 6

Forslag 7

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo, skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

1,2 % av de overskytende beløp

Forslag 9

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt, skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2, med 14,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 239.000 i klasse 0 og 1 og kr 268.000 i klasse 2 og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0 og 1 og kr 528.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 10,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 212.000 i klasse 0 og 1 og kr 257.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 10

Forslag 11

Forslag 12

Forslag frå Raud Valallianse:

Forslag 13

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996 § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo, skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formueskatten beregnes etter disse satsene:

       0,8 % av de første kr 1.000.000 (i begge klasser)

       2,0 % av den neste kr 2.000.000 (i begge klasser)

       5,0 % av det overskytende beløp.

Forslag 14

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, samt av kapitalinntekt og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2, med 14,7 % for den delen av inntektene som overstiger kr 248.500 i klasse 0 og 1 og kr 278.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 15

       Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996, ny § 3-4, skal lyde:

       Upersonlig skattepliktig skal svare skatt til staten med 20 % av alminnelig inntekt.

Forslag 16

Forslag 17

Forslag frå representanten Stephen Bråthen:

Forslag 18

D.10 Tilråding frå komiteen til skattevedtak

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står framanfor og rår Stortinget til å gjere slikt

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1 jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1996. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lovs § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

0,5 % av det overskytende beløp

§ 4-1. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 248.500 i klasse 0 og 1 og kr 278.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 220.500 i klasse 0 og 1 og kr 267.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare skatt til staten med en sats tilsvarende satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet for personlige skattytere ellers, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktige som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-3. Skattefrie inntekter

       Inntekter under kr 1.000 er skattefrie. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktige som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 1 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1996 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter § 5 i petroleumsskatteloven, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensningsregelen

§ 5-1. Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 65 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2. Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

§ 5-3. Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4. Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5. Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For personer som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd, eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av lov om betaling og innkreving av skatt §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktige etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Rederiselskapers inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskaper som driver salgsvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-2 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 12,75 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6,0 %.%

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

D.11 Tilråding frå komiteen til løyvingsvedtak

       Komiteen viser til tilråding frå komiteen til skattevedtak ovanfor. I samsvar med forslaget vert det ført opp 1.100 mill. kroner under kap. 5501 post 70, 9.300 mill. kroner under kap. 5501 post 71, 6.800 mill. kroner under kap. 5507 post 71, 8.000 mill. kroner under kap. 5507 post 72, 6.000 mill. kroner under kap. 5507 post 73 og 1.000 mill. kroner under kap. 5507 post 74 for 1996.

       Komiteen rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1996 bevilges under: