B.innst.S.nr.9 (1995-1996)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m.

VEDLEGG 1: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden, datert 27. oktober 1995, til energi- og miljøkomiteen.

Svar på spørsmål i forbindelse med St.prp. nr. 1 - Miljøverndepartementet

       Jeg viser til brev fra komiteen av 20. oktober og 24. oktober 1995, og gir i det etterfølgende svar på komiteens spørsmål:

Brev av 20. oktober 1995:

       Kap. 1442, post 63, er av departementet foreslått redusert fra kr 277.113.000 i 1995 til kr 238.613.000 i 1996.

       Denne posten skal benyttes til tilskudd til investeringer i ordinære renseanlegg til de kommuner som har de høyeste avløpskostnadene og tilskudd til de kommuner som blir pålagt å fjerne nitrogen ved sine avløpsrenseanlegg. Imidlertid er påbud om nitrogenrensning utsatt.

       Hvilke vurderinger ligger bak forslaget på post 63?

       Reduksjonene er et utslag av Regjeringens satsing mht. at en mindre andel av overføringene til kommunene skal gå som øremerkede tilskudd. Tilsagnsfullmakten er i tråd med dette justert i samsvar med bevilgningen for 1996. Reduksjonen vil medføre at innfrielse av gitte tilsagn vil ta lengre tid enn forutsatt. En slik utsettelse av arbeidet ville vi fått uansett som følge av de vitenskapelige vurderinger som er ventet innen utgangen av 1995.

Brev av 24. oktober 1995:

1. Kap. 1410, post 50 Basisbevilgninger og andre tilskudd til miljøinstituttene

       Kan komiteen få fordelingen av basisbevilgningene til det enkelte forskningsinstitutt for 1995 og 1996?

       Fordeling av bevilgningen til miljøvernforskningsinstituttene for 1995:

NIBR 12,470 mill. kr

NILU 12,240 mill. kr

NINA-NIKU

NIVA 18,620 mill. kr

JORDFORSK   5,190 mill. kr

Sum 93,761 mill. kr

       Miljøverndepartementets fordeling av basisbevilgninger til miljøvernforskningsinstituttene er basert på råd fra Norges Forskningsråd. For 1996-budsjettet vil Forskningsrådet først gi MD dette rådet 1. november 1995, og MD vil ikke kunne fordele denne bevilgningen før vi har mottatt Forskningsrådets vurdering. Forsinkelsen for 1996-budsjettet skyldes iverksettingen av de nye retningslinjene for finansiering av forskningsinstitutter fastsatt av KUF (retningslinjene er nærmere omtalt i KUFs budsjettproposisjon for 1994-95).

       Miljøverndepartementet regner med at problemene i forbindelse med overgangen til de nye retningslinjene for finansiering av forskningsinstitutter vil være løst for 1997-budsjettet, og at fordelingen mellom miljøvernforskningsinsituttene vil framgå av budsjettproposisjonen for 1997.

2. Kap. 1427, post 83 Statlig erverv, barskogvern

       Vil den foreslåtte bevilgning for 1996 medføre at barskogplanen fra 1990 blir fullfinansiert? Hvis ikke, hvor mye gjenstår?

       Verneplan for barskog ble opprinnelig gitt en ramme på 250 mill. kroner. I 1994 ble rammen økt med 25 mill. kr slik at den totale rammen blir på 275 mill. kr. Bevilgningene er gitt f.o.m. 1991 med følgende fordeling:

1991 18    mill. kr

1992 26    mill. kr

1993 32,7 mill. kr

1994 44,5 mill. kr

1994 25    mill. kr

1995 58,5 mill. kr

Forslag 1996 50    mill. kr

Tilsammen 254,7 mill. kr

       Av den totale rammen på 275 mill. kr gjenstår det da 20,3 mill. kr.

       Det legges opp til en sluttføring av landsdelsplanene for Vest-Norge og Nord-Norge i 1996/97.

3. Kap. 1429, post 72.4 Kystkultur og fartøyvern

       Hva må bevilges årlig for å følge opp strategisk plan for fartøyvern, utarbeidet av Riksantikvaren?

       Riksantikvarens strategiske plan - femårs handlingsplan for fartøyvernet for perioden 1996-2000, som ble oversendt komiteen den 24. oktober, inneholder en beregning av årlig budsjettbehov i to alternativer:

kr 20 mill

kr 13 mill

Vedrørende oppdrag ved fartøyvernsentrene:

       Alt. I på 20 mill. kroner innebærer full finansiering av de funksjoner sentrene skal fylle, mens alt. II på 13 mill. kroner representerer minimumsrammer for bemanning og økonomisk driftsgrunnlag.

Vedrørende D/S Hestmanden:

       Bevaringen av D/S Hestmanden representerer et spesialtilfelle pga. prosjektets omfang praktisk og økonomisk. Det lar seg ikke gjøre å istandsette fartøyet innenfor ordinære bevilgninger. Istandsettingskostnadene er anslått til ca 20 mill. kroner. Det foreslås at det i femårsperioden årlig bevilges 2 mill. kroner til istandsetting av D/S Hestmanden som maritimt krigsminnesmerke.

4. Kap. 1429, post 73 Brannsikring og beredskapstiltak

       Vil den foreslåtte bevilgning for 1996 medføre at alle middelalderbygg blir brannsikre? Hvis ikke, hvor mye gjenstår? Hva vil det koste å få ferdig restaurert alle 220 profane middelalderbygg som omfattes av middelalderprosjektet, i løpet av 1996? Vil en slik fremdriftsplan være praktisk gjennomførbar?

       Foreslått bevilgning vil medføre at alle stavkirker kan bli fullsikret i løpet av 1996. Alle øvrige middelalderkirker kan bli sikret med lynvern-, innbrudds- og brannalarmanlegg, samt brannslangeskap i 1996. Brannsikringsarbeid for andre middelalderbygninger - og anlegg vil fortsatt gjenstå.

       Antallet registrerte middelalderbygninger er pr. i dag 270. Kostnaden ved å restaurere disse vil beløpe seg til ca 30 mill. kr. Det vil ikke være mulig eller faglig forsvarlig å fullføre restaureringen av disse i løpet av 1996. Med det bevilgningsnivået som nå er foreslått, kan arbeidene avsluttes i løpet av 1998.